Indikatorrapporten

Norske vekstforetak

I dette kapittelet skal vi se nærmere på norske vekstforetak. Vekstforetak kan være en indikator på om foretakene klarer å utnytte teknologi og tilpasse seg endringer i etterspørselen gjennom innovasjoner. Vekstforetakene bidrar til den økonomiske veksten generelt, bl.a. i form av nye arbeidsplasser. I kapittelet skal vi se på hvor mange av foretakene i Norge som er vekstforetak, hvor stor andel de utgjør av det samlede antallet foretak med minst 10 ansatte, hvilke næringer og regioner som har en relativt stor andel vekstforetak, og hva som kjennetegner de ansatte i vekstforetak basert på individuelle kjennetegn som kjønn, alder og utdanningsnivå. Vi ser også på om vekstforetak i høyere grad enn øvrige foretak benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon.

Vekstforetak er definert ut fra følgende to kriterier:

  • Foretaket har hatt en gjennomsnittlig vekst i 1) omsetning eller 2) sysselsetting på minst 20 prosent per år i løpet av de tre siste årene. Dette innebærer en samlet vekst på minst 72,8 prosent i løpet av de tre årene.
  • Foretaket hadde minst 10 ansatte ved begynnelsen av treårsperioden.

Et foretak er definert som et vekstforetak hvis ett av de to vekstkriteriene er oppfylt. Hvis begge vekstkriterier er oppfylt, vil et foretak være definert som et vekstforetak basert på en streng definisjon.

Vi har utelukket foretak fra analysen hvor vi ikke har registrerte opplysninger om antall ansatte. Foretak som ikke har positiv omsetning  er også utelukket fra analysen. Hovednæringen offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (O) er utelukket ettersom vi i hovedtrekk har inkludert foretak som kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Når vi ser på alle foretak, har vi kun inkludert foretak med minst 10 ansatte.

Figur 7.2a viser at det var en økning i antall vekstforetak i Norge frem til finanskrisen i 2008, og deretter en nedgang de første årene etter denne krisen. Antall vekstforetak har derimot ligget relativt stabilt siden 2012. Man kan se en liten økning i fra 2015 og frem mot 2019 med påfølgende nedgang i 2020. Vekstforetak basert på den strenge definisjonen har i hovedsak fulgt den samme utviklingen. Antall foretak med minst 10 ansatte har stort sett økt gjennom perioden, fra noe over 23000 i 2003 til over 29000 i 2020.

Figur 7.2a Antall foretak totalt med minst 10 ansatte og vekstforetak, 2003–2020.

Kilde: Registerdata fra SSB


Figur 7.2b viser andelen av vekstforetak i prosent av foretak med minst 10 ansatte. Figuren viser en periode opp til og med 2008 som var preget av stor vekst og kraftig økende andel vekstforetak. Andelen vekstforetak av antall foretak med minst 10 ansatte økte fra 8 prosent i 2003 til 17 prosent i 2007 og knapt 16 prosent i 2008. Se figur 7.2b. Da rammet finanskrisen og andelen falt til 8 prosent i 2010. I årene etter fra 2011 til 2019 har andelen ligget relativt stabilt på 9-10 prosent.  Andelen reduseres bratt i året 2020, antakelig som følge av utbruddet av Covid-19 pandemien. Basert på den strenge definisjonen har antall vekstforetak i hovedsak fulgt samme utvikling, og utgjort mellom 2 prosent og 4 prosent av antall foretak med minst 10 ansatte.

Figur 7.2b Antall vekstforetak i prosent av antall foretak totalt med minst 10 ansatte, 2003–2020.

Kilde: Registerdata fra SSB

Andelen vekstforetak i perioden 2011-2020 fordelt på næringer vises i figur 7.2c. Det fremgår av figur 7.2c at de største andelene av vekstforetak finnes innen hovednæringer som bergverksdrift og utvinning (B), jordbruk, skogbruk og fiske (A), informasjon og kommunikasjon (J) og forretningsmessig tjenesteyting (N) samt bygge- og anleggsvirksomhet (F). Noe lignende ser vi hvis vi baserer oss på den strenge definisjonen av vekstforetak, og ser bort fra primærnæringene. Ved den strenge definisjonen peker informasjon og kommunikasjon (J) og forretningsmessig tjenesteyting (N) seg ut som de to næringene med de høyeste andelene av vekstforetak.

Figur 7.2c Vekstforetak etter næring, gjennomsnittlig andel i prosent, 2011–2020.  

Kilde: Registerdata fra SSB
Note: Figuren viser hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007).

I tabell 7.2a ser vi det gjennomsnittlige antallet vekstforetak over en tre- eller fireårig periode fordelt på hovednæringer. Tabellen viser at det for de fleste næringer har vært en oppgang fra perioden 2014-2017 til perioden 2018-2020. Bygge- og anleggsvirksomhet (F), informasjon og kommunikasjon (J) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M) er blant de hovednæringene hvor gjennomsnittlig antall vekstforetak øker mest. Omvendt er det interessant å se hvordan antallet vekstforetak innen overnattings- og serveringsvirksomhet (I) reduseres betydelig. Dette er etter all sannsynlighet en konsekvens av Covid-19 pandemien.

Tabell 7.2a

Antall vekstforetak etter næring, 2011–2013, 2014–2017 og 2018–2020.

Gjennomsnitt

2018–2020

2014–2017

2011–2013

Jordbruk, skogbruk og fiske (A)

65

87

63

Bergverksdrift og utvinning (B)

30

26

47

Industri (C)

310

295

282

Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (D)

19

17

23

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (E)

20

13

19

Bygge- og anleggsvirksomhet (F)

637

566

561

Varehandel, reparasjon av motorvogner (G)

408

394

443

Transport og lagring (H)

153

150

146

Overnattings- og serveringsvirksomhet (I)

128

189

163

Informasjon og kommunikasjon (J)

236

158

157

Omsetning og drift av fast eiendom (L)

39

33

38

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M)

253

192

220

Forretningsmessig tjenesteyting (N)

221

192

230

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (R)

83

99

99

Annen tjenesteyting (S)

7

10

16

Total

2612

2421

2507

Kilde: Registerdata fra SSB

Noter: 1) Figuren viser hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007). 2) Ettersom det er svært få vekstforetak i hovednæringene finansierings- og forsikringsvirksomhet (K), undervisning (P), helse- og sosialtjenester (Q) og lønnet arbeid i private husholdninger (T), er disse næringene ikke inkludert i tabellen.

Figur 7.2d viser fordeling av sysselsetting i vekstforetak i 2020 på fylkesnivå. Vi ser av figuren at Oslo, Viken og Rogaland stod for den største andelen av sysselsettingen i vekstforetakene dette året. Nærmere 60 prosent av de ansatte i vekstforetakene var sysselsatte i en av disse tre regionene. Det er også relativt mange sysselsatte i Vestland. Færrest sysselsatte finnes i Troms og Finnmark, Nordland og Innlandet. Videre viser figuren den generelle fordelingen av sysselsetting i næringsrettet virksomhet på fylkesnivå. Ved å sammenligne de to andelen for hvert fylke er det mulig å se i hvilke fylker det er mer eller mindre sysselsetting i vekstforetak enn den generelle fordelingen skulle tilsi. Eksempelvis at 14 prosent av sysselsetting i vekstforetakene i 2020 skjer i Rogaland, sammenholdt med 10 prosent av den generelle sysselsettingen i næringsrettet virksomhet. Dette indikerer at Rogaland har en høyere andel av vekstforetak. Mens det motsatte er tilfellet for Innlandet.

Figur 7.2d Fordeling av sysselsetting i vekstforetak og næringsrettet virksomhet etter region, andel i prosent, 2020.

Kilde: Registerdata fra SSB
Note: Region er basert på forretningsadresse  

Figur 7.2e viser at gjennomsnittsalderen blant de ansatte i vekstforetak i hovedsak har vært lavere sammenlignet med alle foretak med minst 10 ansatte, og lavere i alle år når vi baserer oss på den strenge definisjonen. Det var særlig i de første årene etter finanskrisen at forskjellen i gjennomsnittsalder var betydelig. Videre ser det ut til å være en vis konvergering frem mot 2019. Generelt så øker gjennomsnittsalderen for ansatte i foretak med mer enn 10 ansatte. Fra 2003 til 2020 har gjennomsnittsalderen økt fra 36,5 år til 39 år.  Det henger trolig sammen med at folk står lengre i jobb, både grunnet økt pensjonsalder og generelt mindre manuelle og fysisk krevende jobber. Figuren indikerer et interessant mønster, nemlig at gjennomsnittsalderen faller for vekstforetakene, i tider hvor økonomien ikke vokser eller i økonomiske kriser. Det kan muligens forklares med at eldre, og mer etablerte med familie, sysselsatte er mer risikoaverse og derfor søker tryggere posisjoner i tider med økonomisk usikkerhet. Det blir interessant å se om COVID-19 pandemien har bidratt til større, eller mindre avstand i gjennomsnittsalder mellom vekstforetak og øvrige foretak.

Figur 7.2e Gjennomsnittsalder blant sysselsatte i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte, 2003–2020.

Kilde: Registerdata fra SSB

Figur 7.2f viser kvinneandeler blant de sysselsatte i vekstforetak og øvrige foretak med mer enn 10 ansatte. Generelt er kvinneandelen lavere i vekstforetakene enn i alle foretak med minst 10 ansatte. Blant alle foretak med minst 10 ansatte har kvinneandelen sunket fra 38 prosent i 2005 til 33 prosent i 2018, men deretter økt til 36 prosent i 2020. Det har vært en nedadgående trend blant vekstforetak, fra 34 prosent i 2005 til 26 prosent i 2020, og fra 33 prosent i 2005 til 26 prosent i 2020 basert på den strenge definisjonen.

Det er vanskelig å forklare den bratte økning kvinneandelen for alle foretak med minst 10 ansatte. Vi ser at antallet av alle foretak øker betydelig fra 2018 til 2019 i registerdataene. I analysene ser vi på foretak med minst 10 ansatte og vi ser ikke en tilsvarende endring i populasjonen. I de øvrige analysene av vekstforetakene ser vi ikke store endringer i «ikke-vekstforetak» med minst 10 ansatte. Det kan ikke utelukkes at endringen i den generelle populasjonen spiller inn, men det er ikke noe vi kan bekrefte.  

Figur 7.2f Kvinneandel i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte, 2003–2020.

Kilde: Registerdata fra SSB

Utdanningsnivået i vekstforetakene er høyere enn i alle foretak med minst 10 ansatte. Dette fremgår av figur 7.2g. Figuren viser andelen høyt utdannede sysselsatte. Dette omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå det vil si med sysselsatte med en mastergrad, samt sysselsatte med forskerutdanning. For alle foretak med minst 10 ansatte har denne andelen ligget på mellom 5 prosent og 7 prosent de 10 siste årene, mens for vekstforetak har andelen ligget på mellom 7 prosent og 10 prosent. Om vi ser på den strenge definisjonen så har andelen økt til 12 prosent i 2020. Årsaken til det kan være at det er foretak i næringer med høy andel høyt utdannede som håndterer konsekvensene fra Covid-19 pandemien best. Det er eksempelvis foretak innen hovednæringene informasjon og kommunikasjon (J) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M). En mulig forklaring er at disse næringer i mindre grad er avhengige av fysiske produkter og mellomvarer i produksjonen. Pandemien kaltes også “the great lockdown” bl.a. fordi flyten av fysiske varer stoppet opp, globale verdikjeder ble brutt og det ble stor mangel på fysiske varer som før ble importert. Dette påvirket de næringene som er avhengige av fysiske produkter og mellomvarer i sin produksjon. Sysselsatte i de næringene som klarte seg best større mulighet for fleksibilitet når det kommer til å kunne jobbe fra andre steder enn kontoret, noe som igjen gjorde at disse næringene kunne opprettholde produksjonen. 

Figur 7.2g Andel høyt utdannede i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte, 2003–2020.  


Kilde: Registerdata fra SSB
Note: Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå, samt sysselsatte med forskerutdanning.

Figur 7.2h viser andelen foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon. Dette gjelder virkemidler fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, SIVA, EUs programmer samt SkatteFUNN. Figuren viser andelen foretak som inntil 3 år før målepunktet har benyttet seg av virkemidler minst en gang. Ser vi på, for eksempel, foretak i 2020 så viser figuren andelen av foretak som har benyttet seg av virkemidler minst en gang i perioden 2017-2020.

Figuren viser at andelen vekstforetak som benytter seg av virkemidler er betydelig høyere enn for øvrige foretak med minst 10 ansatte. Det er viktig å understreke at dette ikke er en kausal sammenheng mellom det å anvende et næringsrettet virkemiddel og å bli et vekstforetak. Men figuren viser ganske tydelig en sammenheng mellom virkemiddelbruk og det å være et vekstforetak.

Figur 7.2h Andel foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon mellom 0 og 3 år før målepunkt. Blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2020.


Kilde: Registerdata fra SSB

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. mars 2024, 08:36 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.