Indikatorrapporten

Vekstforetak som indikator er knyttet til næringslivets evne til å skape inntekts- og sysselsettingsvekst. OECD peker på vekstforetak som en viktig indikator for økt jobbskaping og verdiskaping. I 2018 foretok DEA en analyse av vekstforetak i Danmark som viste at vekstforetakene stod for 36 prosent av jobbskapingen, selv om vekstforetakene talte mindre enn 5 prosent av foretak med mer enn 10 ansatte.

Figur 7.2a viser at det var en økning i antall vekstforetak i Norge frem til finanskrisen, og deretter en nedgang de første årene etter denne krisen. Antallet vekstforetak økte igjen frem mot den siste oljekrisen for deretter igjen å falle i 2015 og 2016. Vekstforetak basert på den strenge definisjonen har i hovedsak fulgt den samme utviklingen. Antall foretak med minst 10 ansatte har stort sett økt gjennom perioden, fra noe over 23 000 i 2003 til over 26 000 i 2016.  

Figur 7.2a Antall vekstforetak og antall foretak med mer enn 10 ansatte. 2003-2016.  

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB 

Antallet foretak med mer enn 10 ansatte øker i perioden etter finanskrisen, mens antallet vekstforetak minker i samme periode. Det betyr en lavere andel vekstforetak som andel av foretak. Dette understrekes av figur 7.2b, som også tydelig viser konjunkturfølsomheten. Antall vekstforetak i prosent av antall foretak med minst 10 ansatte økte ifølge figur 7.2b fra 8 prosent i 2003 til 17 prosent i 2007. Deretter falt denne andelen ned til 8 prosent i 2010. De to siste årene har andelen ligget på 9 prosent. Basert på den strenge definisjonen har antall vekstforetak i hovedsak fulgt samme utvikling, og utgjort mellom 2 og 4 prosent av antall foretak med minst 10 ansatte.  

Figur 7.2b Andel vekstforetak i prosent av antall foretak totalt med minst 10 ansatte. 2003–2016. 

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB 

Vekstforetakene finnes i de fleste næringer  

Det finnes vekstforetak innen alle næringer. Noe også OECD bekrefter, siden de konkluderer med at «High-growth enterprises are found in all economic sectors, although the share of high-growth enterprises can vary substantially between sectors». Det fremgår av figur 7.2c at flest vekstforetak finnes innen hovednæringer som bergverksdrift og utvinning (B), jordbruk, skogbruk og fiske (A), forretningsmessig tjenesteyting (N) og informasjon og kommunikasjon (J). Det samme gjelder hvis vi baserer oss på den strenge definisjonen av vekstforetak, her er det særlig hovednæringene bergverksdrift og utvinning (B), forretningsmessig tjenesteyting (N) og informasjon og kommunikasjon (J), hvor det er en relativt høyere andel vekstforetak. 

 Figur 7.2c Vekstforetak etter næring, andel i prosent målt i perioden 2007–2016. 

Note: Figuren viser hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007). 

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB 

Figur 7.2a viste en nedgang i antallet av vekstforetak fra 2008 og frem til 2016. Tabell 7.2a viser det årlige gjennomsnittlige antallet av vekstforetak for tre ulike tidsperioder fordelt etter hovednæring. Tabellen viser at ingen næring øker antallet av vekstforetak fra perioden 2007–2009 til 2014–2016. Noen har et stabilt nivå, mens langt de fleste opplever fall. Både industrien (C), Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M) og Transport og lagring (H) opplever betydelig nedgang i antall vekstforetak. Med andre ord: de aller fleste næringer bidrar til nedgangen i antallet av vekstforetak, som vist i figur 7.2a.  

Tabell 7.2a Gjennomsnittlig årlig antall vekstforetak etter næring. I periodene 2007–2009, 2010–2013 og 2014–2016. 

Note: Figuren viser hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007). 

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB 

Det typiske vekstforetaket har yngre mannlige ansatte med høyt utdanningsnivå 

I det følgende ser vi på ulike karakteristikker ved vekstforetak i Norge og sammenligner med øvrige foretak. Figur 7.2d viser at gjennomsnittsalderen blant de ansatte i vekstforetak har i hovedsak vært lavere sammenlignet med alle foretak med minst 10 ansatte, og lavere i alle år når vi baserer oss på den strenge definisjonen. De siste årene har det vært en økning i gjennomsnittsalderen både når det gjelder vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. I gjennomsnitt har altså det norske vekstforetaket yngre sysselsatte sammenlignet med næringslivet for øvrig.  

Figur 7.2d Gjennomsnittsalder blant sysselsatte i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2016. 

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB 

Kvinneandelen i vekstforetakene er lavere sammenlignet med alle foretak med minst 10 ansatte, viser figur 7.2e. Denne andelen har avtatt gjennom perioden, som betyr at i vekstforetak med mer enn 10 ansatte har andelen menn økt de senere årene. Blant alle foretak med minst 10 ansatte har kvinneandelen avtatt fra 38 prosent i 2005 til 33 prosent i 2016. Det har også vært en nedadgående trend blant vekstforetak, fra 34 prosent i 2005 til 28 prosent i 2016, og fra 33 prosent i 2005 til 25 prosent i 2016 basert på den strenge definisjonen. Figur 7.2d viste en forskjell i gjennomsnittsalder mellom vekstforetak, henholdsvis bredt og strengt definert. Den forskjellen ser vi ikke når vi ser på kjønnsfordelingen, hvor de to gruppene av vekstforetak er omtrent like år for år i perioden.   

Figur 7.2e Kvinneandel i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2016.  

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Utdanningsnivået i vekstforetakene er høyere enn i alle foretak med minst 10 ansatte. Dette fremgår av figur 7.2f. Figuren viser andelen høyt utdannede sysselsatte, dette omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå, samt sysselsatte med forskerutdanning. For alle foretak med minst 10 ansatte har denne andelen ligget på mellom 6 og 7 prosent gjennom perioden, mens for vekstforetak har andelen ligget på mellom 7 og 10 prosent. Overraskende viser figuren en svakt faldende andel med høyere utdanningen innen foretak med minst 10 ansatte i perioden fra 2005 til 2016. Videre viser figuren at vekstforetak i den brede definisjon også en svak nedgang fra toppen i perioden 2010–2012 og frem til 2016. Figuren viser videre at i periodene 2006–2009 og igjen fra 2013–2016 så er andelen av høyt utdannede sysselsatte i vekstforetak etter den strenge definisjon høyere enn vekstforetakene ellers.  

Figur 7.2f Andel høyt utdannede i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2016.  

Note: Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå, samt sysselsatte med forskerutdanning.  

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB