Indikatorrapporten

Norske vekstforetak

I dette kapittelet skal vi se nærmere på norske vekstforetak. Vekstforetak utgjør en liten, men viktig del av det norske næringslivet, og kan ha betydelig bidrag til sysselsetting og verdiskaping (Fjærli et al. 2025). I kapittelet skal vi se på hvor mange av foretakene i Norge som er vekstforetak, hvor stor andel de utgjør av det samlede antallet foretak med minst 10 ansatte, hvilke næringer og regioner som har en relativt stor andel vekstforetak, og hva som kjennetegner de ansatte i vekstforetak basert på individuelle kjennetegn som kjønn, alder og utdanningsnivå. Vi ser også på om hvorvidt vekstforetak benytter seg av flere næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon enn alle foretak med minst 10 ansatte.

Vekstforetak er definert ut fra følgende to vekstkriterier og ett størrelseskriterium:[1]

  • Foretaket har hatt en gjennomsnittlig vekst i 1) omsetning eller 2) sysselsetting på minst 20 prosent per år i løpet av de tre siste årene. Dette innebærer en samlet vekst på minst 72,8 prosent i løpet av de tre årene.
  • Foretaket hadde minst 10 ansatte ved begynnelsen av treårsperioden.

Et foretak er definert som et vekstforetak hvis ett av de to vekstkriteriene er oppfylt, samt at foretaket tilfredsstiller størrelseskriteriet. Hvis begge vekstkriteriene er oppfylt (og størrelseskriteriet er tilfredsstilt), vil et foretak være definert som et vekstforetak basert på en streng definisjon. Omsetning refererer til driftsinntekter.

Vekstforetak etter streng definisjon utgjør dermed en undergruppe av vekstforetak. Disse foretakene oppfyller både omsetningsvekstkravet og sysselsettingsvekstkravet, i tillegg til størrelseskriteriet.

Utviklingen i antall vekstforetak har vært følsom for konjunkturendringer

Figur 6.2a viser at det stort sett har vært en økning i antall foretak med minst 10 ansatte gjennom observasjonsperioden, med unntak fra 2019 til 2020 hvor det var en markert nedgang i antall foretak. Dette kan ha sammenheng med koronapandemien, men også med tidsforskyvninger i registreringene som følge av pandemien. Antall foretak i 2021 var på samme nivå som i 2019. Deretter var det i gjennomsnitt en økning i antall foretak frem til 2023, mens antallet avtok noe fra 2023 til 2024.

Ifølge figuren var det en økning i antall vekstforetak i Norge frem til 2007, en liten nedgang i antallet fra 2007 til 2008, og en betydelig nedgang fra 2008 til 2009 som trolig skyldes finanskrisen. Nedgangen har fortsatt frem til 2011. I 2012 og 2013 var det en oppgang i antall vekstforetak, men en nedgang igjen under oljekrisen (2014–2016). Etter oljekrisen var det en økning frem til koronapandemien. De siste årene har det stort sett vært en økning i antall vekstforetak. Vekstforetak basert på den strenge definisjonen har i hovedsak fulgt den samme utviklingen.

Figur 6.2a Antall foretak totalt med minst 10 ansatte og vekstforetak. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Figur 6.2b viser andelen vekstforetak i prosent av foretak med minst 10 ansatte. Figuren viser at andelen vekstforetak økte frem til finanskrisen, men falt markant fra 2008 til 2009 og at det var en ytterligere nedgang i 2010. I 2012 økte andelen vekstforetak noe og har deretter ligget mellom 8 og 10 prosent frem til 2021. Bare i noen grad har utviklingen i andelen vekstforetak vært påvirket av oljekrisen og koronapandemien. Etter koronapandemien var det en økning i andelen vekstforetak. Så sett over perioden 2011 til 2024 var det en økning i andelen vekstforetak fra 7 til 12 prosent dog med utsving i noen år. Basert på den strenge definisjonen har andelen vekstforetak i hovedsak fulgt samme utvikling, og ligget mellom 2 og 4 prosent.

Figur 6.2b Andel vekstforetak av foretak totalt med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Flest vekstforetak innen bergverksdrift og utvinning

Andelen vekstforetak i perioden 2011–2024 fordelt på næringer vises i figur 6.2c. Vi ser av figuren at flest vekstforetak finnes innen næringen bergverksdrift og utvinning (B) (alfabetiske næringskoder i parentes). 18 prosent av vekstforetakene er i denne næringen. Det er også relativt mange vekstforetak i næringene jordbruk, skogbruk og fiske (A), informasjon og kommunikasjon (J), forretningsmessig tjenesteyting (N) og elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (D). Basert på den strenge definisjonen er det flest vekstforetak innen næringene forretningsmessig tjenesteyting (N), informasjon og kommunikasjon (J) og bergverksdrift og utvinning (B). De næringene som har færrest vekstforetak er annen tjenesteyting (S), varehandel, reparasjon av motorvogner (G) og overnattings- og serveringsvirksomhet (I).

Figur 6.2c Vekstforetak etter næring1, gjennomsnittlig andel i prosent. 2011–2024.

1 Figuren viser næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007) med alfabetiske næringskoder i parentes.

Kilde: Registerdata fra SSB

Økning i antall vekstforetak for de fleste næringer over tid

I tabell 6.2a ser vi på det gjennomsnittlige antallet vekstforetak over en fire- eller femårig periode fordelt på næringer. Tabellen viser at for nesten alle næringer var det en økning fra perioden 2016–2020 til perioden 2021–2024. Det var kun en nedgang for helse- og sosialtjenester (Q). For bergverksdrift og utvinning (B) var det nær en dobling av det gjennomsnittlige antallet vekstforetak, men det er dog en liten næring målt i antall foretak. Dette kan sees i lys av oljekrisen tidlig i perioden og for perioden 2021–2024 en kraftig økning i energipriser og oljeskattepakken som ga næringen en massiv investeringssubsidie. Også overnattings- og serveringsvirksomhet (I) har hatt en sterk økning i det gjennomsnittlige antallet vekstforetak fra perioden 2016–2020 til perioden 2021–2024. Her kan forklaringen være at mange foretak har gått konkurs som følge av koronapandemien og at foretak som har overlevd har kjøpt opp konkursbo og dermed fått økt omsetning og sysselsetting som følge av oppkjøp.

For de fleste næringer var det også en økning fra perioden 2011–2015 til perioden 2016–2020. Næringer som har opplevd nedgang er bergverksdrift og utvinning (B), omsetning og drift av fast eiendom (L) og annen tjenesteyting (S). For vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (E) var gjennomsnittlig antall vekstforetak på samme nivå i periodene 2011–2015 og 2016–2020.

Tabell 6.2a Årlig gjennomsnittlige antall vekstforetak etter næring1. 2011–2015, 2016–2020 og 2021–2024.

Gjennomsnitt

2011–2015

2016–2020

2021–2024

Jordbruk, skogbruk og fiske (A)

34

51

69

Bergverksdrift og utvinning (B)

37

27

46

Industri (C)

245

272

341

Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning (D)

17

20

41

Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (E)

15

15

21

Bygge- og anleggsvirksomhet (F)

441

525

536

Varehandel, reparasjon av motorvogner (G)

303

322

387

Transport og lagring (H)

112

118

156

Overnattings- og serveringsvirksomhet (I)

87

109

257

Informasjon og kommunikasjon (J)

131

179

271

Omsetning og drift av fast eiendom (L)

31

28

31

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (M)

164

180

259

Forretningsmessig tjenesteyting (N)

168

178

202

Undervisning (P)

16

17

32

Helse- og sosialtjenester (Q)

94

105

81

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter (R)

19

28

42

Annen tjenesteyting (S)

12

8

12

Total

1 926

2 181

2 783

1 Tabellen viser næringer i henhold til Standard for næringsgruppering (SN2007) med alfabetiske næringskoder i parentes.

Kilde: Registerdata fra SSB

Store forskjeller i antall sysselsatte i vekstforetak etter region

Figur 6.2d viser fordeling av sysselsetting totalt og for vekstforetak i 2024 på regionnivå. Vi ser av figuren at Oslo, Akershus og Rogaland stod for den største andelen av sysselsettingen totalt og for vekstforetakene dette året. For Oslo var andelen av sysselsettingen totalt hele 30 prosent, mens den tilsvarende andelen for vekstforetak var 27 prosent. Østfold og de nordlige regionene har lavest andel sysselsatte totalt og for vekstforetak. Figuren viser at for noen regioner er andelen sysselsatte i vekstforetak større enn andelen sysselsatte totalt. Det indikerer at vekstforetakene har en relativt større økonomisk betydning i disse regionene enn øvrige regioner. Det gjelder eksempelvis Akershus, Rogaland og Møre og Romsdal.

Figur 6.2d Fordeling av sysselsetting i vekstforetak og næringsrettet virksomhet etter region1, andel i prosent. 2024.

1 Region er basert på forretningsadresse. SSB definerer forretningsadresse som «hovedkontorets beliggenhetsadresse for næringsdrivende enheter, og besøksadresse for andre enheter».

Kilde: Registerdata fra SSB

Gjennomsnittsalderen har stort sett vært lavere i vekstforetak enn alle foretak

Figur 6.2e viser at gjennomsnittsalderen blant de ansatte i vekstforetak har vært lavere sammenlignet med alle foretak med minst 10 ansatte, med unntak av årene 2006–2008. Gjennomsnittsalderen har vært lavest for alle år for vekstforetak når vi baserer oss på den strenge definisjonen. Stort sett har gjennomsnittsalderen for ansatte i foretak med minst 10 ansatte økt gjennom observasjonsperioden. Det henger trolig sammen med at personer er yrkesaktive lenger, både grunnet økt pensjonsalder og generelt mindre manuelle og fysisk krevende jobber. Figuren indikerer et interessant mønster, nemlig at gjennomsnittsalderen faller for vekstforetakene i kriseår. Det kan muligens forklares med at eldre og mer etablerte ansatte med familie er mer risikoaverse og derfor søker tryggere posisjoner i tider med økonomisk usikkerhet eller at de pensjoneres. Økningen i gjennomsnittsalderen blant de ansatte i vekstforetak etter pandemien kan gi støtte til denne forklaringen.

Figur 6.2e Gjennomsnittsalder blant sysselsatte i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Høyere kvinneandel i vekstforetak de siste årene

Figur 6.2f viser kvinneandelen blant de sysselsatte i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. For alle årene i observasjonsperioden er kvinneandelen lavere i vekstforetakene enn i alle foretak med minst 10 ansatte. Blant alle foretak med minst 10 ansatte sank kvinneandelen fra 36 prosent i 2003 til 33 prosent i 2020, men har deretter økt til 35 prosent i 2024. Vi ser at kvinneandelen i vekstforetak har endret seg ganske mye over perioden. For vekstforetak var kvinneandelen høyest i 2010, dvs. under finanskrisen. Da var andelen 34 prosent. Deretter falt den betydelig til 26 prosent i 2019. Etter dette har andelen økt til 32 prosent i 2024. Kvinneandelen i vekstforetak basert på den strenge definisjonen har i de fleste årene ligget mellom andelen for alle foretak med minst 10 ansatte og andelen for alle vekstforetak.

Figur 6.2f Kvinneandel i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Høyere utdanningsnivå i vekstforetak de siste årene

Figur 6.2g viser andelen høyt utdannede sysselsatte i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. Høyt utdannede sysselsatte omfatter de med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå eller forskerutdanning, dvs. sysselsatte med en mastergrad eller doktorgrad. Vi ser av figuren at andelen høyt utdannede har økt gjennom observasjonsperioden for alle foretak med minst 10 ansatte. Dette må sees i sammenheng med at utdanningsnivået i arbeidsstyrken generelt har økt over tid (Vigtel 2024). I gjennomsnitt har andelen høyt utdannede i vekstforetak vist en tilsvarende utvikling. Figuren viser også at andelen høyt utdannede i vekstforetakene har vært høyere i alle årene sammenlignet med alle foretak med minst 10 ansatte.[5] For vekstforetak basert på den strenge definisjonen, har andelen høyt utdannede økt fra 11 prosent i 2019 til 13 prosent i 2022. Denne økningen kan forklares med at foretak med en høy andel høyt utdannede kan ha håndtert konsekvensene av koronapandemien best, eller at foretak med ansatte med høy utdanning i liten grad nedbemannet slike ansatte under pandemien. Mens andelen høyt utdannede har økt i vekstforetak de siste årene, har andelen falt i de senere årene for vekstforetak basert på den strenge definisjonen.

Figur 6.2g Andel høyt utdannede1 i vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

1 Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå, samt sysselsatte med forskerutdanning. Dette innebærer at høyt utdannede omfatter personer med mastergrad eller doktorgrad.

Kilde: Registerdata fra SSB

Vekstforetak har ofte benyttet næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon

Vi skal her se på i hvilken grad vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte har benyttet seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon. Dette gjelder virkemidler fra følgende virkemiddelaktører: EUs programmer, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og SkatteFUNN. EUs programmer består igjen av det syvende rammeprogrammet (EUs FP7) som løp fra 2007 til 2013, EUs H2020 som løp fra 2014 til 2020, og Horisont Europa som skal løpe fra 2021 til 2027. Det er disse tre rammeprogrammene som inngår i VMDB. Et foretak kan benytte seg av flere næringsrettede virkemidler fra samme virkemiddelaktør eller ulike virkemiddelaktører i samme år. Det er imidlertid få foretak som mottar støtte fra mange ulike virkemiddelaktører i løpet av samme år. De fleste foretak benytter ett eller flere virkemidler, men fra et begrenset antall virkemiddelaktører.

I figurene 6.2h og 6.2i har vi tatt utgangspunkt i foretak som mottar støtte fra en eller flere av virkemiddelaktørene, dvs. EUs programmer, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og SkatteFUNN. Antall ulike virkemiddelaktører i et bestemt år vil derfor variere fra 1 til 5. Hvis et foretak kun mottar støtte fra en av disse virkemiddelaktørene, vil antallet være lik 1. Og hvis man mottar støtte fra alle aktørene, vil antallet være lik 5. Ettersom SIVA som virkemiddelaktør kun inngår i VMDB f.o.m. 2012, så har vi begrenset observasjonsperioden i begge figurer til perioden 2012–2024. Den samme begrensningen er gjort i figur 6.2m.

Figur 6.2h viser at for vekstforetak har gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører ligget på mellom 1,4 og 1,6 i observasjonsperioden. For vekstforetak basert på streng definisjon har gjennomsnittet ligger på mellom 1,3 og 1,6 i perioden, og for alle foretak med minst 10 ansatte har gjennomsnittet ligget på mellom 1,4 og 1,5 i perioden. I gjennomsnitt har det vært en liten økning i gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører gjennom perioden for både vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. For mange av årene er det små forskjeller når det gjelder gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører mellom vekstforetak og alle foretak.

Figur 6.2h Foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon fra ulike virkemiddelaktører1. Gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører i et bestemt år blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2012–2024.

1 Figuren omfatter følgende virkemiddelaktører: EUs programmer, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og SkatteFUNN.

Kilde: Registerdata fra SSB

I figur 6.2i har vi beregnet det gjennomsnittlige antall ulike virkemiddelaktører i perioden 2012–2024, sett under ett, for foretak som mottar støtte fra hver av de fem virkemiddelaktørene. Figuren viser at foretak som mottar støtte fra EUs programmer, i gjennomsnitt benytter flere virkemiddelaktører enn foretak som mottar støtte fra en av de andre virkemiddelaktørene. Motsatt finner vi at foretak som mottar støtte fra SkatteFUNN, sjeldnere kombinerer støtte fra flere virkemiddelaktører.

Figur 6.2i Foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon fra ulike virkemiddelaktører1. Gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører i perioden 2012–2024 blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte, etter virkemiddelaktør.

1 Figuren omfatter følgende virkemiddelaktører: EUs programmer, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og SkatteFUNN.

Kilde: Registerdata fra SSB

Figur 6.2j viser andelen foretak som inntil 3 år før målepunktet har benyttet seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon minst én gang. Ser vi, for eksempel, på foretak i 2020 så viser figuren andelen av foretak som har benyttet seg av virkemidler minst én gang i perioden 2017–2020. Figuren viser at andelen vekstforetak som har benyttet seg av virkemidler er høyere enn for alle foretak med minst 10 ansatte. For flere av årene er det små forskjeller i andelen mellom vekstforetak og streng definisjon.

Figur 6.2j Andel foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon mellom 0 og 3 år før målepunkt. Blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

I figur 6.2k ser vi på andelen foretak som har benyttet seg av to eller flere næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon minst én gang opptil 3 år før målepunktet. For eksempel, et foretak med to virkemidler har enten benyttet seg av to virkemidler innen det samme året eller mellom to ulike år. Figuren viser at andelen vekstforetak som har benyttet seg av to eller flere virkemidler er høyere enn for alle foretak med minst 10 ansatte. Som forventet er det i alle kategorier færre foretak som har benyttet seg av to eller flere virkemidler enn som har benyttet seg av kun ett.

Figur 6.2k Andel foretak som benytter seg av to eller flere næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon mellom 0 og 3 år før målepunkt. Blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Figurene 6.2h, 6.2j og 6.2k indikerer at bruk av næringsrettede virkemidler har ulik betydning for vekstforetak. I figur 6.2h ser vi at det ikke er store forskjeller når det gjelder gjennomsnittlig antall ulike virkemiddelaktører mellom vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte i det året foretakene defineres som vekst/ikke-vekst foretak. Ser vi derimot på figurene 6.2j og 6.2k, så er det forskjeller mellom vekstforetak og alle foretak når det gjelder bruk av næringsrettede virkemidler i årene forut for det året foretakene defineres som vekst/ikke-vekst foretak. Og her er det forskjeller både når analysen ser på de som bruker ett næringsrettet virkemiddel og flere virkemidler.

Foretak som benytter seg av næringsrettede virkemidler innen forskning og innovasjon kan enten være hovedsøker eller samarbeidspartner. Ettersom et foretak kan motta midler fra flere virkemidler i det samme året, kan foretaket både være hovedsøker for ett virkemiddel og samarbeidspartner for et annet virkemiddel i samme år. I figur 6.2l ser vi på andelen foretak som benytter seg av ett eller flere næringsrettede virkemidler i et bestemt år og hvor foretaket er hovedsøker for minst ett av virkemidlene. Figuren viser at det i gjennomsnitt har vært en økning i andelen vekstforetak som er hovedsøker over tid. Det samme gjelder for alle foretak med minst 10 ansatte, men for disse foretakene har veksten vært mindre enn for vekstforetak. For alle årene har andelen foretak som er hovedsøker vært høyere blant vekstforetak enn blant alle foretak, og forskjellen har vært særlig stor i årene 2019–2024. Utviklingen for vekstforetak etter streng definisjon har i hovedsak fulgt utviklingen for vekstforetak, men utslagene har vært noe sterkere for vekstforetak etter streng definisjon enn for vekforetak.

Figur 6.2l Andel foretak som benytter seg av minst ett næringsrettet virkemiddel innen forskning og innovasjon og hvor foretaket er hovedsøker. Blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

I figur 6.2m har vi tatt utgangspunkt i foretak som benytter seg av ett eller flere næringsrettede virkemidler i perioden 2012–2024, og ser på andelen foretak som er hovedsøker for minst ett av virkemidlene, sett under ett for hele perioden. Figuren viser at det er små forskjeller i denne andelen mellom vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte når vi sammenligner foretak som mottar støtte fra ulike virkemiddelaktører. Dette indikerer at forskjellen i andelen hovedsøkere mellom vekstforetak og alle foretak i liten grad kan forklares av hvilke virkemiddelaktører foretakene mottar støtte fra.

Figur 6.2m Andel foretak som er hovedsøker blant de som benytter seg av minst ett næringsrettet virkemiddel innen forskning og innovasjon i perioden 2012–2024, etter virkemiddelaktør1. Vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte.

1 Figuren omfatter følgende virkemiddelaktører: EUs programmer, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva og SkatteFUNN.

Kilde: Registerdata fra SSB

Høyere andel eksportører blant vekstforetak enn blant alle foretak

Foretak kan både være eksportører og importører i det samme året. Informasjon om dette er hentet fra data for utenrikshandel (se punkt f) i «Om dataene»). Eksport er definert som utførsel, dvs. salg av norskproduserte varer (variabelen IMPEKS har verdi lik 2). Import har definert som innførsel, dvs. kjøp av utenlandskproduserte varer (IMPEKS har verdi lik 1).

I figur 6.2n ser vi på andelen foretak som er eksportører i et bestemt år (og de kan også være importører det samme året). Figuren viser at for alle årene har andelen eksportører vært høyere blant vekstforetak enn blant alle foretak med minst 10 ansatte. Utviklingen for vekstforetak etter streng definisjon har for flere av årene fulgt utviklingen for vekstforetak.

Næringsmessige forskjeller kan forklare noe av nivåforskjellen i eksportandel, ettersom vekstforetak er noe mer representert i eksportintensive næringer som bergverksdrift og industri (se figur 6.2c). Samtidig er vekstforetak også overrepresentert i næringer som bare delvis er eksportorienterte, som informasjon og kommunikasjon og transport og lagring, samt i flere næringer med lav eksportandel. Næringsstruktur kan derfor bare delvis forklare forskjellen i andelen eksportører mellom vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte.

Figur 6.2n Andel foretak som er eksportører blant vekstforetak og alle foretak med minst 10 ansatte. 2003–2024.

Kilde: Registerdata fra SSB

Noter:

[1] Definisjonen av vekstforetak følger av den internasjonale definisjonen av vekstforetak, se OECD/Eurostat (2008).

[2] Vi har ikke informasjon om hvordan utdanningsnivå til utenlandske ansatte er håndtert.

[3] Se Statistisk sentralbyrås statistikk over næringspolitiske virkemidler: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/statistikk/naeringspolitiske-virkemidler.

[4] IMPEKS er definert i Statistisk sentralbyrås kodeliste: https://www.ssb.no/a/metadata/codelist/datadok/1755649/no.

[5] En mulig forklaring på den høyere andelen høyt utdannede i vekstforetakene er næringssammensetningen. Ifølge tabell 6.2a finnes imidlertid vekstforetak både i næringer med relativt høyt utdanningsnivå og i næringer med gjennomgående lavere utdanningsnivå. Næringssammensetningen alene synes derfor ikke å være en tilstrekkelig forklaring på den høyere andelen høyt utdannede i vekstforetakene.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. november 2026, kl. 21.49 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.