Indikatorrapporten

Norske vekstforetak

Dette kapitlet ser nærmere på vekstforetak. Vekstforetak kan være en indikator på om foretakene klarer å utnytte teknologi og gjennom innovasjoner tilpasse seg endringer i etterspørselen. Vekstforetak er også en indikator i European Innovation Scoreboard. Veksten fra vekstforetakene bidrar direkte til den økonomiske veksten generelt, eksempelvis i form av nye arbeidsplasser.

I det følgende ser vi på hvor stor andel av foretakene i Norge som er vekstforetak. Vi ser også på hva som kjennetegner det gjennomsnittlige vekstforetaket samt vekstforetakenes bidrag til økonomien. Til sist ser vi på vekstforetakenes utvikling etter at de har hatt vekst: Fortsetter de å vokse, stabiliserer de seg på et høyere aktivitetsnivå eller forsvinner de igjen, som en slags «super nova»?

Hva er et vekstforetak?

Vi har i hovedtrekk inkludert enheter som kan karakteriseres som næringsvirksomhet. Det vil si at vi utelukker offentlig administrasjon. I tillegg er kun foretak med mer enn 10 ansatte inkludert. Ingen næringer er utelukket. Likevel er ikke næring 84, offentlig administrasjon, med, da vi her finner svært få enheter med næringsvirksomhet. Finansnæringer inkludert i næringene 64, 65 og 66 oppgir ikke omsetning, og er derfor utelatt fra de delene av analysene som ser på vekst basert på omsetning.

Stabilt antall vekstforetak i Norge etter finanskrisen, men lavere enn opp til finanskrisen

Antallet vekstforetak har ligget relativt stabilt i Norge siden 2012. Figur 7.2a viser at antallet vekstforetak opplevde en markant nedgang fra slutten av høykonjunkturen frem til etter finanskrisen. Om vi ser på den strenge definisjonen, ser vi også nedgang fra høykonjunkturen frem til etter finanskrisen. Samtidig viser figuren at antallet foretak med minst 10 ansatte øker år for år stort sett gjennom hele perioden. I sum på tvers av de tre kategoriene er antallet foretak rundt 17 000 i år 2007. For året 2016 er antallet foretak 22 400, med et nominelt fall i vekstforetak og økning i foretak med mer enn 10 ansatte uten høy vekst.   

Flere foretak er ikke ensbetydende med flere vekstforetak. Om vi ser på vekstforetak som andelen av foretak med mer enn 10 ansatte, så observeres en kraftig nedgang fra 2007 og 2008, hvor andelen ligger på 16–17 prosent. I 2010 faller andelen til rundt 7 prosent, øker frem til 2013, da andelen er omkring 10,5 prosent. For årene 2014–2016 ligger andelen stabilt på omkring 9 prosent, hvilket er langt under andelen på 16–17 prosent i perioden før finanskrisen. Bildet er identisk når vi ser på den strenge definisjon av vekstforetakene, fra et nivå på rundt 4 prosent fra før finanskrisen til rundt 2 prosent etter.

Figur 7.2a Antall og andel vekstforetak. 2007–2016.

image879td.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Høy andel vekstforetak i kunnskapsintensive næringer

Vekstforetak knyttes tradisjonelt opp mot næringer med høy grad av teknologi og nyskaping. Derfor er det en viss forventning om at andelen vekstforetak er høy i næringer som tradisjonelt har mye investering i FoU, innovasjon og benytter teknologi. Figur 7.2b viser gjennomsnittlig andel vekstforetak som andel av alle foretak med mer enn 10 ansatte fordelt på næringer. For å undersøke tesen om at vekstforetak oftere finnes i næringer med høy grad av teknologi og innovasjon, er industrien delt inn i fire grupper basert på teknologinivå. De fire gruppene dekker høyteknologisk industri, for eksempel kjemisk industri og legemiddelindustri, middels høyteknologisk industri som blant annet dekker produksjon av maskiner og biler, middels lavteknologisk industri som blant annet dekker produksjon av gummi og metaller, samt lavteknologisk industri, som blant annet dekker produksjon av fødevare og tobakk. 

Figuren viser at det er innen bergverksdrift og utvinning samt innen næringen forsknings- og utviklingsarbeid at de høyeste andelene vekstforetak i perioden 2007–2016 befinner seg. For begge disse næringene er mer enn 20 prosent av foretakene i perioden å regne som vekstforetak. I tillegg er dette næringer som tradisjonelt har høy investering i FoU. De samme næringene har også den høyeste andelen, om vi legger en streng definisjon til grunn. Her er det verd å bemerke at høyteknologisk industri har en likeså høy andel vekstforetak som bergverksdrift og utvinning med en gjennomsnittlig andel på 6 prosent. Også Ikt-næringen har en relativt høy andel vekstforetak gitt den strenge definisjonen og ender på et gjennomsnitt på 5 prosent i perioden. Om vi sammenligner de fire gruppene som industrien er inndelt i, ser vi en tydelig synkende tendens som følge av synkende teknologinivå.

Om vi ser på næringene med den laveste andelen vekstforetak, ser vi at varehandel samt overnattings- og serveringsvirksomhet kommer lavt ut. Her er andelen vekstforetak i gjennomsnitt i årene 2007–2016 på vel 6 prosent for varehandel og knapt 8 prosent for overnattings- og serveringsvirksomhet. Ser vi på den strenge definisjonen, faller andelen for varehandel til 1,5 prosent. I den strenge definisjonen ligger også lavteknologisk industri lavt med en gjennomsnittlig andel på 1,7 prosent.

Figur 7.2b Vekstforetak etter næring, gjennomsnittlig andel i prosent. 2007–2016.

image4g52o.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Bygg og anlegg samt vikarbyråer har flest vekstforetak

Figur 7.2b bekrefter vår antakelse om at næringer med høy grad av FoU, innovasjon eller teknologi har en høyere andel vekstforetak. Ser vi derimot på en mer detaljert næringsinndeling og ønsker å se på de 11 næringene med flest vekstforetak, blir bildet noe annerledes. Tabell 7.2a viser det gjennomsnittlige antallet vekstforetak i 3 perioder. Tabellen er sortert etter næringer med flest vekstforetak i årlig gjennomsnitt for perioden 2014–2016. Som vi ser, er det ikke næringer som vi forbinder med høy grad av FoU, innovasjon og teknologi, som har flest vekstforetak. Her er det andre dynamikker som driver antallet vekstforetak.

Tabellen viser at 3 av næringene i topp 5 er innen bygg og anlegg. Næringene oppføring av bygninger, elektrisk arbeid og grunnarbeid (som omfatter eksempelvis klargjøring av byggeplasser, utgraving, sprenging og graving av grøfter) er innen bygg og anlegg og i topp 5. Om vi ser bakover i tid, ligger disse 3 næringer stabilt i toppen. Nummer 2 på listen er utleie av arbeidskraft, som har ligget høyt på listen i både 2014–2016 og 2010–2013, men noe lenger nede i perioden 2007–2009. Først på plass 9 og 10 i perioden 2014–2016 finner vi næringer som vi tradisjonelt sett antar har en høyere grad av FoU, innovasjon og teknologi. Til slutt ser vi at barnehager er en næring med mange vekstforetak; den har sjette flest vekstforetak i perioden 2010–2013 og syvende flest vekstforetak i perioden 2007–2009. 

Tabell 7.2a Antall vekstforetak etter detaljert næring. 2007–2009, 2010–2013 og 2014–2016.

Næring  Gjennomsnittlig antall vekstforetak
(plassering i perioden)
2014–2016 2010–2013 2007–2009
Oppføring av bygninger  160 (1) 138 (1) 186 (1)
Utleie av arbeidskraft  69 (2) 66 (2) 55 (8)
Drift av restauranter og kafeer  65 (3) 63(3) 65 (5)
Elektrisk installasjonsarbeid  59 (4) 40 (8) 73 (4)
Grunnarbeid 57 (5) 63 (3) 62 (6)
Godstransport på vei  47 (6) 37 (10) 76 (3)
Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler  43 (7) 59 (5) 92 (2)
Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet  42 (8) 41 (7) 54 (9)
Annen teknisk konsulentvirksomhet  41 (9) 39 (9) 54 (9)
Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonstekn. 37 (10) 36 (11) 52 (11)
Barnehager 31 (11) 56 (6) 55 (7)

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Vekstforetak har hovedkontor i Oslo, mens veksten skjer mer spredt ut over hele landet

Selskaper er som hovedregel juridisk organisert ut ifra et hovedkontor, der foretaket er registrert. I tillegg kan selskapet ha en rekke virksomheter plassert rundt om i Norge. Ved å se på sysselsettingen i vekstforetak på både foretaks- og virksomhetsnivå er det mulig å se mer detaljert på hvor veksten finner sted. Figur 7.2c viser fordeling av sysselsetting i vekstforetak på foretaks- og virksomhetsnivå. Det er foretak som er definert som vekstforetak i 2016, det vil si at vekstperioden er 2013–2015. 

Figuren viser at dersom analysen kun var utført på foretaksnivå, ville konklusjonen være at Oslo og Akershus sto for mer enn 50 prosent av sysselsettingen i vekstforetakene. Med andre ord vil Oslo og Akershus bli utpekt som regionene med klart mest vekst. Dersom vi anvender virksomhetsnivå, faller andelen for Oslo og Akershus til rundt 35 prosent, samtidig som andelen i stort sett alle andre fylker øker. De tre nordligste fylkene går fra 3,6 prosent til 6,1 prosent. De vestlige fylkene (Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal) går fra 22 prosent til 29 prosent. Om vi kun ser på vekst i sysselsetting blant vekstforetakene fordelt på virksomhetsnivå, står de vestlige fylkene for 31 prosent av veksten, mens Oslo og Akershus til sammen står for 33 prosent. Selv om Oslo stadig er fylket med den høyeste andelen sysselsatte i vekstforetak, blir bildet noe mer nyansert ved å se på virksomhetsnivå.

Figur 7.2c Sysselsetting i vekstforetak etter foretaks- og virksomhetsnivå og fylke. 2016.

imageiqc7.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Den gjennomsnittlige medarbeideren i vekstforetakene er ofte en yngre høyutdannet mann

Den gjennomsnittlige medarbeideren i et vekstforetak skiller seg fra den gjennomsnittlige medarbeideren i andre foretak med mer enn 10 ansatte. Først ser vi at den gjennomsnittlige medarbeideren er 1 til 2 år yngre i høyvekstforetak sammenlignet med andre foretak med mer enn 10 ansatte. Om vi ser på den strenge definisjonen, er medarbeideren omkring 2 år yngre enn i andre foretak med mer enn 10 ansatte, mens med den mindre strenge definisjonen av vekstforetak er forskjellen omkring 1 år.

Figur 7.2d Gjennomsnittsalder for medarbeidere i vekstforetak i 2007 og øvrige foretak med mer enn 10 ansatte. 2007–2016.

imagew4oui.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Mindre kjønnsbalanse i vekstforetak

Kvinneandelen i vekstforetakene er lavere sammenlignet med andre foretak med mer enn 10 ansatte. Eksempelvis er kvinneandelen i vekstforetak omkring 30 prosent i 2007 og 38 prosent i andre foretak med mer enn 10 ansatte. I slutten av perioden, i 2016, er bildet omtrent det samme. Det er interessant å se hvordan finanskrisen endret dette bildet i midten av perioden vi ser på: I 2009 og 2010 økte kvinneandelen i vekstforetakene slik at den kom på nivå med de øvrige foretakene. Våre tall og analyser gir ikke et umiddelbart svar på hvorfor det ble slik, men en mulig forklaring er at mannsdominerte næringer ble særlig hardt rammet av finanskrisen.

Figur 7.2e Kvinneandel i vekstforetak år 2007 og øvrige foretak med mer enn 10 ansatte, utvikling 2007 til 2016.

imageg5o1b.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Høyt utdanningsnivå blant ansatte i vekstforetak

Utdanningsnivået i vekstforetakene er høyere enn i øvrige foretak. I store trekk er andelen dobbelt så høy i vekstforetakene. Dette kan være en speiling av at vi tidligere så en høyere andel vekstforetak i mer kunnskapsintensive næringer. Mot slutten av perioden så vi dog at andelen med en mastergrad i vekstforetakene faller, mens andelen fortsetter å øke i øvrige foretak. En årsak til denne korreksjonen kan være oljekrisen som satte inn i 2014, og som påvirker offshore- og leverandørindustrien kraftig. Dette gjorde at mange, også høyutdannede, ble permittert. 

Figur 7.2f Gjennomsnittlig andel høyutdannede (minst nivå 7) i vekstforetak 2007 og øvrige foretak med mer enn 10 ansatte. Utvikling fra 2007 til 2016.

imageqs0ne.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Vekstforetak bidrar positivt til økonomien etter vekstperioden

Vekstforetak defineres ut fra veksten over en treårig periode. Men hva skjer etter endt vekst, er veksten kun et midlertidig fenomen, eller klarer foretakene å bidra til økonomien også etter vekstperioden? I figurene nedenfor sammenlignes foretak som har høy nok vekst i perioden 2004–2006, og som dermed blir vekstforetak i 2007, med øvrige foretak som eksisterer i perioden 2004–2006. Vekstforetakene sammenlignes med følgende grupper av foretak:

  • Små foretak, som er foretak med mindre enn 10 sysselsatte i perioden 2004 til 2006.
  • Nye foretak, som er foretak som har blitt etablert i 2004, 2005 eller 2006.
  • Normale foretak som er alle øvrige foretak som ikke faller inn i gruppene: Små foretak, Nye foretak eller Vekstforetak. Det vil si foretak med mer enn 10 sysselsatte, etablert før år 2004 og med en årlig vekst på mindre enn 20 prosent.

Det stilles ikke krav om at foretakene skal overleve i perioden fra 2007 til 2016.

Figur 7.2.g viser at vekstforetakene bidrar relativt mer til sysselsettingen enn de øvrige gruppene. Det er snakk om en nedadgående trend etter vekstperioden, som dog er mindre negativ enn for de andre foretaksgruppene. I 2016 har vekstforetakene rundt 86 prosent av den sysselsettingen de hadde i 2007. For de nye foretakene er tallet rundt 70 prosent, for små foretak er tallet rundt 62 prosent, mens det for de øvrige foretakene er rundt 80 prosent. Vi ser altså at vekstforetakene i større grad klarer å holde aktivitetsnivået og bidraget til økonomien oppe sammenlignet med de øvrige gruppene.

Figur 7.2g Utvikling i sysselsetting for «vekstforetak 2007», «vekstforetak 2010» og øvrige foretak i perioden 2007–2016 samt 2010–2016.

imagedrv8p.png

Kilde: NIFU, basert på registerdata fra SSB

Figur 7.2g viser også sysselsettingen for årene 2010–2016. Det vil si at vekstperioden for vekstforetakene er årene 2007–2009, altså ved slutten av høykonjunkturen og inn i finanskrisen. Her ser vi faktisk at vekstforetakene er i stand til å øke sysselsettingen etter den perioden da de ble definert som vekstforetak. Frem til 2015 ligger sysselsettingen på rundt 105 prosent av nivået i 2010. Igjen ser vi at vekstforetakene i høyere grad bidrar til økonomien enn de andre gruppene.

For omsetningen er bildet omtrent det samme som for sysselsettingen, altså at vekstforetakene i større grad bidrar til økonomien sammenlignet med de øvrige gruppene. Som grafene viser, er omsetningen noe mer volatil enn sysselsettingen. Likevel ser vi at vekstforetakene klarer å holde et omsetningsnivå som over tid er det samme som i året de ble kvalifisert til å være vekstforetak. Det gjelder både når vi ser på vekstforetak i 2007 (vekstperioden 2004–2006) og vekstforetak 2010 (vekstperioden 2007–2009).

«Stall Warning»: hvor mye vekst kan ditt selskap bære?