Indikatorrapporten

I dette delkapittelet presenterer vi regional fordeling av FoU-aktiviteten i Norge. Vi ser nærmere på hvilke fylker det er størst og minst FoU-aktivitet samlet og for de FoU-utførende sektorene. Grunnlagstallene finner du i tabellsett A.13.

Fylkestilhørigheten for institusjoner og foretak med virksomhet i flere fylker bestemmes på ulik måte i de forskningsutførende sektorene. For næringslivet brukes bedrifter for å fordele FoU-ressursene på fylker. Et foretak kan ha bedrifter flere steder i landet, og dette gir en mer detaljert fordeling av foretakets FoU-ressurser. I datainnsamlingen til FoU-statistikk i næringslivet bes foretakene om å fordele kostnader til egenutført FoU og FoU-personale på sine bedrifter. Dette gir en fordelingsnøkkel som brukes på alle variablene. Det vil si at dersom halvparten av FoU-utgiftene plasseres i et fylke, så vil også halvparten av alle utgiftsarter plasseres der. Det samme gjelder f.eks. innkjøpt FoU.

FoU-ressursene i instituttsektoren blir også fordelt etter hvilket fylke en avdeling har adresse i. Dette er basert på selvrapportering. Instituttene fordeler FoU-utgiftene på fylker og FoU-personalet fordeles etter avdelingens beliggenhet. I universitets- og høgskolesektoren derimot er det hovedsakelig sentraladministrasjonens fysiske plassering som avgjør fylkestilhørighet. For læresteder med campuser spredt over flere fylker er det den enkelte enhets fysiske plassering som avgjør fylkestilhørigheten.

Stabil FoU-aktivitet i fylkene

Det ble brukt om lag like store ressurser til FoU-aktivitet i 2024 som i 2023 i Norge. Totalt ble det brukt om lag 94,4 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2024. Oslo, Trøndelag, Akershus og Vestland er fylkene hvor det ble utført mest FoU i 2024. FoU-aktiviteten i disse fire fylkene utgjorde nær tre fjerdedeler av all FoU-aktivitet i Norge i 2024. Fylkenes andel av FoU-aktiviteten i Norge har vært stabil over lengre tid, med mindre endringer fra år til år.

Figur 1.6a FoU-utgifter etter fylke som andel av totale FoU-utgifter¹. 2024.

¹ FoU-aktiviteten på Svalbard er lagt til Finnmark.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Størst FoU-aktivitet i og rundt de store byene

Fylkenes andeler av FoU-aktiviteten har sammenheng med konsentrasjonen av forskningsutførende aktører. Lokalisering av universiteter, høgskoler, helseforetak, både universitetssykehus og øvrige helseforetak og sykehus, forskningskonserner og -institutter og FoU-intensivt næringsliv har stor innvirkning på fylkenes andeler av FoU-aktiviteten i Norge.

Oslo er fortsatt det største fylket målt i FoU-aktivitet, og står for nær en tredjedel av FoU-utgiftene i Norge. I Oslo er det et FoU-intensivt næringsliv, særlig innenfor tjenesteytende næringer. Næringslivet står for nær halvparten av FoU-aktiviteten i Oslo. Universitets- og høgskolesektoren, som også inkluderer Oslo universitetssykehus HF, står for mer enn en tredjedel av FoU-aktiviteten i Oslo. Universitetet i Oslo og andre store utdanningsinstitusjoner som OsloMet og Handelshøyskolen BI, bidrar til den høye andelen. I alt 16 universiteter, universitetssykehus, vitenskapelige høgskoler og andre høgskoler er lokalisert i Oslo. I instituttsektoren er det særlig SINTEF, Norges geotekniske institutt, Folkehelseinstituttet og Norsk institutt for vannforskning som bidrar til den høye FoU-aktiviteten i hovedstaden.

Etter oppløsningen av Viken er Trøndelag fylket med nest høyest FoU-aktivitet, med nær 17 prosent av de totale FoU-utgiftene. Deretter følger Akershus med 12 prosent og Vestland med 10 prosent.

Det er i disse fire fylkene, Oslo, Trøndelag, Akershus og Vestland, vi finner de fleste av de store utdanningsinstitusjonene og de største universitetssykehusene, flere store forskningskonsern og forskningsinstitutter og det største omfanget av FoU-intensivt næringsliv.

Fylkene med minst FoU-aktivitet er Østfold og Nordland, med nær 2 prosent av total FoU-aktivitet hver. Helt på bunn finner vi Finnmark med kun 0,5 prosent av den totale FoU-aktiviteten i Norge.

FoU-aktivitet per innbygger

Målt som utgifter til FoU per innbygger er det også Oslo som har den største FoU-aktiviteten, med om lag 41 400 kroner per innbygger, se figur 1.6b. Trøndelag er fylket med nest størst FoU-aktivitet målt per innbygger, med om lag 33 000 kroner. Vi ser i figur 1.6b at det er stort sprang i FoU-utgifter per innbygger mellom Oslo og Trøndelag og de øvrige fylkene. Det er ingen store forskjeller i de FoU-utførende sektorenes FoU-utgifter per innbygger.

I Troms ble det brukt om lag 20 400 kroner per innbygger på FoU, i Akershus om lag 16 000 kroner per innbygger, og i Vestland om lag 15 000 kroner. Lavest FoU-aktivitet per innbygger var det i Finnmark, med om lag 2 700 kroner.

Selv om Troms har en betydelig lavere andel av de totale FoU-utgiftene i 2024 enn fylkene med høyest andel målt i totale FoU-utgifter ser vi i figur 1.6b at Troms har den tredje høyeste andelen FoU-utgifter per innbygger. Her har lokaliseringen av UiT – Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset i Nord-Norge stor betydning for den høye andelen. Selv om UiT har campuser i både Nordland, Troms og Finnmark har universitetet mye av sin FoU-aktivitet i Troms.

I FoU-statistikken kartlegger vi også FoU-aktiviteten på Svalbard som utføres av enheter i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. I 2024 utgjorde FoU-utgiftene på Svalbard nær 190 millioner kroner. I den målte FoU-innsatsen på Svalbard, som altså kun dekker instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren, har det vært mindre svingninger de siste årene, men fra 2023 til 2024 økte FoU-aktiviteten på Svalbard med om lag 40 millioner kroner.

I dette kapittelet regnes tallene for Svalbard inn som en del av Finnmark. I internasjonal rapportering inkluderes Svalbard som en del av Nord-Norge.

Figur 1.6b Totale FoU-utgifter (boblestørrelse), FoU-utgifter per innbygger (x-aksen) og andel FoU-utgifter i næringslivet (y-aksen) etter fylke. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Næringslivets andel av FoU-utgifter høyest i Vestfold og Buskerud

Vestfold og Buskerud er fylkene hvor næringslivet har den høyeste andelen av den totale FoU-aktiviteten. I begge disse fylkene står næringslivet for over 80 prosent av FoU-aktiviteten. Vi ser i figur 1.6b at i fylker med forholdsvis lave FoU-utgifter per innbygger står næringslivet for den største andelen av de totale FoU-utgiftene.

Troms er fylket hvor næringslivet andel av total FoU-aktivitet er klart lavest, med kun 16 prosent. I Trøndelag og Vestland er næringslivet andel mellom 30 og 40 prosent, mens i Oslo er andelen litt under 50 prosent.

Realvekst i utgifter til FoU fra 2013 til 2024

I perioden fra 2013 til 2024 har det vært en realvekst i FoU-utgiftene i Norge på nær 32 prosent, se figur 1.6c. Realveksten i FoU-utgiftene ser ut til å flate litt ut, i perioden 2013–2023 var det en realvekst på litt over 35 prosent.

Det er som før store variasjoner fra fylke til fylke. Vi ser i figur 1.6c at 7 av Norges 15 fylker har hatt en høyere realvekst enn landsgjennomsnittet i perioden 2013–2024. Nordland og Møre og Romsdal er fylkene med den høyeste realveksten i perioden, med henholdsvis 88 og 70 prosent. Fylkene med lavest realvekst er Troms, Finnmark og Buskerud. Troms har hatt en realvekst på 12 prosent, Finnmark 10 prosent, mens Buskerud ikke har hatt mer enn 3 prosent realvekst i perioden 2013–2024.

Hvis vi ser på realveksten fra 2013 til 2024 i faste 2015-priser er det fylkene med høyest FoU-aktivitet som naturlig nok også har den største veksten i kroner. I figur 1.6c ser vi at i Oslo, som også er fylket med de høyeste FoU-utgiftene, har om lag 5,9 milliarder kroner mer i FoU-utgifter i 2024 enn i 2013. Lavest vekst i FoU-utgiftene i faste 2015-priser finner vi i Buskerud, med 52 millioner kroner mer i 2024 enn i 2013, og i Finnmark, med 27 millioner kroner mer i FoU-utgifter i 2024 enn i 2013. Det har vært flere store sammenslåinger i perioden, særlig i universitets- og høgskolesektoren, f.eks. ved NTNU, UiT og det som senere ble Universitetet i Sørøst-Norge.

Figur 1.6c FoU-utgifter etter fylke. 2013 og 2024. Faste 2015-priser. Realvekst 2013–2024 etter fylke og for Norge samlet i prosent.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Næringslivet største FoU-utførende sektor

Næringslivet står for om lag halvparten av all FoU i Norge i 2024. Figur 1.6d viser hvordan FoU-utgiftene i 2024 er fordelt på de tre FoU-utførende sektorene i Norge per fylke. Næringslivets andel av FoU-utgiftene utgjør i de fleste fylker over halvparten av all FoU-aktivitet, men som figur 1.6b viser er det særlig i fylker med lav FoU-aktivitet samlet at næringslivets andel er høy.

Vestfold og Buskerud er fylkene hvor vi finner den høyeste andelen FoU-aktivitet i næringslivet. Troms er fylket hvor næringslivet har den laveste andelen. I Oslo er fortsatt næringslivets andel av FoU-aktiviteten høyest, men her har også universitets- og høgskolesektoren en høy andel av FoU-aktiviteten i fylket. I både Troms, Vestland og Trøndelag er universitets- og høgskolesektoren den største bidragsyteren til fylkenes FoU-aktivitet. Dette er også fylker med store breddeuniversiteter. Troms er det eneste fylket hvor universitets- og høgskolesektoren har over 50 prosent andel av den samlede FoU-aktiviteten i fylket.

FoU i instituttsektoren utgjør en mye mindre andel av fylkenes FoU-aktivitet samlet enn de to andre sektorene. Finnmark er det eneste fylket hvor instituttsektoren har den høyeste andelen FoU-aktivitet i 2024. I Akershus, Troms og Trøndelag utfører instituttsektoren om lag en fjerdedel av fylkets FoU-aktivitet. Lavest fylkesandel for instituttsektoren finner vi i Buskerud, Rogaland og Telemark.

Figur 1.6d FoU-utgifter etter fylke og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet og landsgjennomsnitt for andel i næringslivet. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Hvem finansierer FoU-aktiviteten i fylkene?

FoU-aktiviteten i Norge finansieres for det meste av enten offentlige kilder, som Norges forskningsråd og departementene, eller av næringslivet. Disse hovedfinansieringskildene står hver for om lag 42 prosent av all FoU-aktivitet i Norge. Finansering fra utlandet, hovedsakelig EU-midler, og fra andre nasjonale kilder står for henholdsvis 11 og 5 prosent av finansieringen av FoU i Norge.

Figur 1.6e viser at det er variasjon fra fylke til fylke i hvilken finansieringskilde som finansierer størst del av FoU-aktiviteten. I figur 1.6d så vi at næringslivet sto for den klart høyeste andelen av FoU-aktiviteten i fylkene Vestfold, Buskerud, Telemark og Møre og Romsdal. I de samme fylkene bidrar næringslivet selv med den høyeste andelen finansiering av FoU-aktiviteten i 2024. I disse fylkene finansierte næringslivet selv om lag to tredjedeler av FoU-aktiviteten. Også i Østfold, Rogaland og Agder finansierte næringslivet over halvparten av FoU-aktiviteten.

I Troms, Finnmark og Vestland står offentlige finansieringskilder for over halvparten av FoU-aktiviteten i 2024. I Troms er andelen finansiert av offentlige kilder hele 73 prosent, i Finnmark og Vestland ligger andelen fra offentlige kilder på henholdsvis 66 og 59 prosent.

I Innlandet, Trøndelag, Nordland og Oslo er også offentlige kilder den største finansiøren av FoU-aktiviteten. Lavest andel fra offentlige finansieringskilder har Buskerud (21 prosent) og Vestfold (17 prosent).

Hva som er hovedfinansieringskilder for fylkenes FoU-utgifter har i stor grad sin forklaring i FoU-utgifter per sektor i fylkene. I fylker hvor næringslivet har den største andelen av FoU-utgiftene er også næringslivet selv den største finansiøren. I fylker hvor universitets- og høgskolesektoren er størst er det gjerne offentlige kilder som finansierer mest FoU.

Når det gjelder finansiering fra utenlandske kilder er det Buskerud og Akershus som har høyest andel. Dette betyr ikke nødvendigvis at utenlandske kilder finansierer mye FoU i kroner og øre. For eksempel vil et stort EU-prosjekt ha stor innvirkning på andelen fra utenlandske kilder i fylker med lav FoU-aktivitet.

Figur 1.6e FoU-utgifter etter fylke og hovedfinansieringskilde.¹ 2024.

¹ Utenlandske kilder er EU-midler og midler fra øvrige utenlandske organisasjoner og institusjoner. Andre innenlandske kilder er bl.a. midler fra SkatteFUNN, private fond og gaver.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Fylkenes FoU-aktivitet gjenspeiles i fordelingen av FoU-personalet i fylkene

Den fylkesvise fordelingen av FoU-personalet henger i stor grad sammen med FoU-utgiftene. Fylker med høy FoU-aktivitet har også den største andelen av FoU-personalet. Dette kan forklares med at driftsutgifter til lønn og sosiale utgifter utgjør den klart størst andelen av de totale FoU-utgiftene. Om lag 63 prosent av FoU-utgiftene totalt for alle sektorer i Norge ble brukt til lønn og sosiale utgifter i 2024. Sektorvis er det ikke veldig store variasjoner. I næringslivet går om lag 67 prosent av FoU-utgiftene til lønn og sosiale utgifter, i instituttsektoren om lag 64 prosent og i universitets- og høgskolesektoren om lag 56 prosent.

I figur 1.6f ser vi at Oslo er fylket med klart størst antall FoU-personale. Oslo har mer enn dobbelt så mange personer involvert i FoU som Trøndelag, som er fylket med nest flest personer involvert i FoU. Fylket med færrest antall FoU-personale er Finnmark.

Figur 1.6f Totalt FoU-personale (forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale) etter fylke. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Lavest doktorgradstetthet der næringslivet har mye FoU

I Oslo var om lag 29 000 personer involvert i FoU-aktivitet i 2024. Om lag 21 200 av dem var forskere/faglig personale. Av disse hadde 39 prosent en doktorgrad. Figur 1.6f viser at selv om Vestland, Trøndelag og særlig Troms har klart færre forskere/fagligpersonale enn Oslo er andelen med doktorgrad høyere i alle disse tre fylkene enn i Oslo. Høyest andel med doktorgrad har Troms, med over 50 prosent. I Vestland har 47 prosent av alle forskere/faglig personale en doktorgrad, mens i Trøndelag er andelen med doktorgrad 42 prosent. Lavest andel forskere/faglig personale med doktorgrad finner vi i Buskerud, Vestfold og Møre og Romsdal, med en andel på litt over 21 prosent.

Figur 1.6g viser fordelingen av forskere/faglig personale per sektor i fylkene. Vi ser i figuren at det er stor variasjon mellom fylkene. I fylker med de største universitetene og universitetssykehusene er andelen forskere/faglig personale høyest i universitets- og høgskolesektoren. I Troms finner vi om lag 74 prosent av alle forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren, hvor Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge inngår.

I Vestfold er det i næringslivet vi finner den største andelen forskere/faglig personale, med om lag 72 prosent. I Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Møre og Romsdal jobber over halvparten av alle forskere/faglig personale i næringslivet.

Figur 1.6g viser også andelen forskere/faglig personale med doktorgrad per sektor. I nær alle fylker er det i universitets- og høgskolesektoren at andelen med doktorgrad er størst. Det er kun i Akershus hvor andelen med doktorgrader er størst i Instituttsektoren. I næringslivet er det ganske lav andel av forskere/faglig personale som har en doktorgrad i de fleste fylker. Det er kun i Vestfold at andelen med doktorgrad er høyest i næringslivet. Her har om lag 40 prosent av forskere/faglig personale en doktorgrad.

Noe av forskjellene i forholdet mellom FoU-utgifter og FoU-personale kan forklares med at tid til FoU varierer med type FoU-personale. Forskere/faglig personale bruker naturlig nok mer tid til FoU enn teknisk/administrativt personale. Forskere i instituttsektoren og næringslivet bruker mesteparten av tiden sin til FoU. I universitets- og høgskolesektoren har forskere/faglig personale gjerne andre oppgaver i tillegg til FoU, som undervisning eller pasientbehandling ved helseforetakene.

Figur 1.6g Totalt FoU-personale (forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale) etter fylke og sektor. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Færre kvinner enn menn blant forskere/faglig personale i fylkene

Kvinner er fortsatt i mindretall blant forskere/faglig personale i Norge, selv om andelen kvinner har økt fra 39 til 40 prosent fra 2023 til 2024. Andel kvinner henger i stor grad sammen med sektor og fag. På sektornivå, og særlig i instituttsektoren, har flere fylker svært få forskere. For fylker med svært få forskere vil mindre variasjoner i antall ha stor innvirkning på kjønnsbalansen.

Figur 1.6h viser at kvinneandelen for alle sektorer samlet er på 40 prosent. Vi ser også at andelen kvinner blant forskere/faglig personale i næringslivet er svært lav i forhold til landsgjennomsnittet i samtlige fylker. Kvinneandelen blant forskere/faglig personale i næringslivet samlet er på 23 prosent. Høyest kvinneandel i næringslivet er det i Troms med 29 prosent kvinner, Oslo med 27 prosent og Nordland med 26 prosent. Lavest kvinneandel i næringslivet er det i Buskerud, med en kvinneandel på kun 16 prosent.

I både instituttsektoren og i universitets- og høgskolesektoren er kvinneandelen blant forskere/faglig personale likt eller over landsgjennomsnittet for alle sektorer samlet. På landsbasis er kvinneandelen på 47 prosent i instituttsektoren og hele 53 prosent i universitets- og høgskolesektoren.

Det er variasjoner på fylkesnivå også i disse to sektorene. I instituttsektoren har Finnmark og Innlandet de høyeste kvinneandelene for forskere/faglig personale, med henholdsvis 61 og 60 prosent. Lavest kvinneandel blant forskere/faglig personale i instituttsektoren har Trøndelag, med 40 prosent. Selv fylket med lavest kvinneandel i instituttsektoren ligger altså likt med landsgjennomsnittet for andelen kvinnelige forskere/faglig personale.

I universitets- og høgskolesektoren er forskjellen mellom fylkene mye mindre. 12 av 15 fylker har en kvinneandel blant forskere/faglig personale på 50 prosent eller høyere. Høyest kvinneandel finner vi i Finnmark, med hele 67 prosent, og Østfold og Buskerud som begge har en kvinneandel på 61 prosent. Det er i Trøndelag vi finner den laveste kvinneandelen også i universitets- og høgskolesektoren, med 47 prosent.

I Trøndelag er en av årsakene til den lave kvinneandelen i universitets- og høgskolesektoren at NTNU har mange forskere/faglig personale innenfor MNT-fagene, som tradisjonelt har en lav kvinneandel.

Figur 1.6h Andel kvinnelige forskere/faglig personale etter sektor og fylke. Landsgjennomsnitt andel kvinnelige forskere/faglig personale. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Utforsk flere indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene

I de interaktive figurene 1.6i og 1.6j kan du se nærmere på hvordan FoU-aktiviteten har utviklet seg, med FoU-årsverk og FoU-utgifter i hvert fylke samlet, per sektor og per innbygger. I figur 1.6k kan du se spindelvevfigurer med fylkesprofiler hvor du kan sammenligne hvert fylke med nasjonalt nivå på utvalgte indikatorer for FoU. Tall for Svalbard er inkludert i Finnmark.

Figur 1.6i FoU-årsverk etter fylke¹. 2009–2024.

¹ Bruddene i tidsserien i 2024 skyldes ny fylkesinndeling fra 01.01.2024. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.6j FoU-utgifter etter fylke¹. 2009–2024.

¹ Bruddene i tidsserien i 2024 skyldes ny fylkesinndeling fra 01.01.2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.6k FoU-profiler etter fylke. 2024.

*Sysselsatte etter bosted 4. kvartal 2025, 15-74 år.

Kilde: SSB, FoU-statistikk