Indikatorrapporten

Dette delkapitlet viser den regionale fordelingen av FoU i Norge, etter fylkesinndelingen fra 1.1.2020. Det legges særlig vekt på de viktigste FoU-utførende sektorene i hvert fylke, ettersom dette påvirker nivået på FoU-ressursene. Grunnlagstallene finnes i tabellsett A.1

I Norge ble det brukt totalt 77,7 milliarder kroner på FoU i 2020. Oslo og Viken sto for om lag halvparten av de totale FoU-utgiftene i 2020. De fire fylkene Oslo, Viken, Vestland og Trøndelag sto til sammen for 77 prosent av FoU-utgiftene i 2020. Omfanget av FoU-aktivitet i fylkene henger tett sammen med forekomsten av universiteter, høgskoler, institutter, FoU-intensivt næringsliv og universitetssykehus og andre helseforetak. 

Figur 1.6a FoU-utgifter etter fylke. 2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Oslo er Norges største FoU-fylke 

I Oslo hadde de høyeste FoU-utgiftene av fylkene, totalt nær 23 milliarder kroner, eller 29 prosent av total FoU i Norge i 2020, se figur 1.6a. Universitetet i Oslo og landets klart største universitetssykehus, Oslo universitetssykehus HF, bidrar mye til den store andelen FoU i Oslo. Andre store utdanningsinstitusjoner i regionen er Universitetet i Oslo, OsloMet, Handelshøyskolen BI og Norges idrettshøgskole. Store enheter i instituttsektoren som Folkehelseinstituttet, NIBIO, NIVA, FFI, IFE, NGI og SINTEF Oslo bidrar også til at Oslo troner på toppen. FoU-utgiftene i næringslivet utgjør 43 prosent og er dermed den største FoU-sektoren i fylket. 

Stor konsentrasjon av FoU-utgiftene 

Fylket med nest høyest FoU-utgifter er Viken med 19 prosent av FoU-utgiftene, deretter følger Trøndelag med 16 prosent og Vestland med 13 prosent. Det er her vi finner vi de største lærestedene og de største universitetssykehusene, flere store forskningsinstitutter og det største omfanget av FoU-intensivt næringsliv.  

Også målt per innbygger er det Oslo som har de høyeste FoU-utgiftene med nær 33 700 kroner per innbygger, se figuren 1.6b. Deretter følger Trøndelag med nær 26 000 kroner, Vestland (16 600 kroner), Troms og Finnmark (13 800 kroner) og Viken (12 000 kroner). I den andre enden av skalaen finner vi tre fylker der det blir brukt under 2 000 kroner per innbygger: Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark og Nordland.  

FoU-statistikken kartlegger også aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren på Svalbard. I 2020 utgjorde FoU-utgiftene på Svalbard rundt 110 millioner kroner, dette gir en realnedgang i FoU-utgiftene fra både 2007 og 2013. I det følgende holdes Svalbard utenfor figurene med fylkesvis presentasjon.  

Figur 1.6b Totale FoU-utgifter (boblestørrelse), FoU-utgifter per innbygger (x-aksen) og andel FoU-utgifter i næringslivet (y-aksen) etter fylke. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Minst FoU i Nordland, Innlandet og Agder 

Fylkene med minst FoU er Nordland, Innlandet og Agder som alle hadde under 2 milliarder kroner i totale FoU-utgifter i 2020. Målt mot folketallet er nivået på FoU-utgiftene lavest for Innlandet med 4 200 kroner per innbygger. I Innlandet er det Høgskolen i Innlandet, NTNU Gjøvik, SINTEF Manufacturing AS på Raufoss og Sykehuset Innlandet HF som er de største FoU-aktørene. Nordland hadde under 5 000 kroner i FoU-utgifter per innbygger. I Nordland er Nord universitet, Nordlandsforskning og Helse Nord store FoU-aktører. Agder hadde FoU-utgifter per innbygger på 6 000 kroner. For Agder er Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus store FoU-aktører. Næringslivets andel av FoU-utgiftene i Innlandet, Agder og Nordland var henholdsvis 51, 53, og 46 prosent. 

Nordland og Vestfold og Telemark med høyest prosentvis vekst siden 2007 

I dette avsnittet benytter vi nåværende fylkesinndelingen i sammenligningene bakover i tid. For Norge totalt var det en gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2007 til 2020 på 2,6 prosent. Veksten var noe høyere i starten av perioden, deretter fulgte en nedgang i forbindelse med finanskrisen. Rundt 2015 og 2017 var det en sterk vekst i FoU-utgiftene og så fulgte en liten realnedgang for 2020. Hvis vi ser på veksten i perioden 2007–2020 i absolutte beløp er det naturlig nok de største fylkene som har hatt den største veksten; i Oslo økte FoU-utgiftene med nærmere 12 milliarder kroner, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,4 prosent. Deretter følger Viken med en vekst på 8 milliarder kroner, eller 2,9 prosent i årlig realvekst.  

Det er imidlertid andre fylker som har større prosentvis vekst. Aller sterkest var veksten i Nordland og Vestfold og Telemark med en gjennomsnittlig årlig realvekst på henholdsvis 5,0 prosent og 4,3 prosent i perioden fra 2007 til 2020. Også Møre og Romsdal hadde en sterk vekst på 3,5 prosent. Blant øvrige fylker er det kun Viken som med en årlig realvekst på 2,9 prosent også ligger over veksten for Norge totalt. For de øvrige fylkene varierte veksten mellom 2,0 og 2,6 prosent.  

Figur 1.6c FoU-utgifter etter region. 2007, 2013 og 2020. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Vestfold og Telemark har høyest andel av FoU i næringslivet 

For Norge totalt sto næringslivet for 47 prosent av FoU-utgiftene i 2020. I Oslo var næringslivets litt lavere med 43 prosent, se figur 1.6d. I fylker med lav FoU-intensitet utgjør næringslivet ofte en større andel av total FoU. I Vestfold og Telemark var næringslivets andel av fylkets FoU hele 81 prosent eller 7,3 milliarder kroner, deretter følger RogaIand (72 %), Møre og Romsdal (71 %), Viken (61 %), Agder (53%) og Innlandet (51 %). Minst FoU har næringslivet i Troms og Finnmark med 15 prosent, eller knapt 0,5 milliarder kroner.   

Universitets- og høgskolesektoren stod 33 prosent av norsk FoU-aktivitet totalt. I Troms utgjorde sektoren hele 63 prosent av FoU-aktiviteten. Når vi ser på de fire fylkene med høyest FoU-aktivitet, står universitets- og høgskolesektoren for om lag 40 prosent av FoU-aktiviteten i både Oslo, Trøndelag og Vestland. Hordaland. I Viken sto universitets- og høgskolesektoren bare for 17 prosent av FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren, mens næringslivet her sto for den største FoU-aktiviteten med 63 prosent.  

Instituttsektorens andel utgjorde 19 prosent av total FoU i 2020. Blant fylkene sto sektoren for den høyeste andelen i Trøndelag med 26 prosent. Ytterligere tre fylker hadde en andel over landsgjennomsnittet: Vestland (24 %), Troms og Finnmark (22 %) og Viken (20 %). 

Figur 1.6d FoU-utgifter etter fylke (samt Svalbard) og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet. 2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

I fylker hvor næringslivet har en høy andel av FoU-aktiviteten, er også næringslivet den viktigste finansieringskilden. Fylker med store institusjoner i institutt- og universitets- og høgskolesektoren vil av den grunn ha en stor andel offentlig finansiering. Se fjorårets Indikatorrapport for en oversikt over finansieringskilder for FoU-aktiviteten i fylkene for 2019. 2020 er et såkalt mellomår i FoU-statistikken uten spørreundersøkelse om FoU for universitets- og høgskolesektoren, eller helseforetakene, og det er derfor færre detaljer i statistikken.  

FoU-utgjør mest av fylkesfordelt bruttoprodukt på Svalbard og i Trøndelag 

Figur 1.6e FoU-utgifter som andel av nasjonalregnskap (bruttoprodukt) etter fylke og sektor.¹ 2020.² 

¹Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er registrert i universitets- og høgskolesektoren, øvrige helseforetak i instituttsektoren. For de helseforetakene som har virksomhet i flere fylker er FoU-aktiviteten registrert i fylket hvor hovedkontoret ligger. 

²Bruttoprodukt for 2019. Oppdateres november 2022. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-utgifter som andel av fylkesfordelt nasjonalregnskap (bruttoprodukt – BP), eller verdiskaping indikerer hvor stor betydning FoU-aktiviteten har i fylkene. Landsgjennomsnittet ligger her høyere enn den FoU-andel av BNP vi er vant med å se, det skyldes at det regionale bruttoproduktet er for 2019, det vil oppdateres i november 2022. I tillegg til Trøndelag og Svalbard der FoU utgjør en sentral andel av det fylkesvise bruttoproduktet med henholdsvis nesten 7 prosent og 5,5 prosent, er det Oslo og Vestland som har en FoU-andel av bruttoprodukt som ligger over gjennomsnittet for Norge. Den laveste andelen av bruttoproduktet finner vi i Innlandet, Nordland, samt Agder og Møre og Romsdal.  

Lignende fordeling av FoU-personalet og FoU-utgiftene 

Figur 1.6e viser antall FoU-personale i de enkelte fylkene. Det er høyt samsvar mellom fylkets andel av FoU-utgiftene og FoU-personalet. Som for FoU-utgiftene er det Oslo, Trøndelag, Viken og Vestland som er størst og har flest personer som jobber med FoU. Viken skiller seg ut med en høyere andel av FoU-utgiftene (19 %) enn FoU-personalet (14 %).    

Det teknisk/administrative personalet utgjør en høyere andel i næringslivet og instituttsektoren (35 %), enn i universitets- og høgskolesektoren (23 %). På landsbasis utgjør teknisk/administrativt personale 30 prosent av FoU-personalet totalt. De fleste fylker har om lag denne fordelingen, men i Oslo og Trøndelag er andelen det teknisk/administrativt personale utgjør litt lavere med henholdsvis 26 prosent og 27 prosent. 

Figur 1.6f Totalt FoU-personale, forskere/faglig personale og andel forskere/faglig personale med doktorgrad etter fylke og sektor for utførelse i 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Høyest doktorgradsandel blant forskerpersonalet i Troms og Finnmark 

I 2020 hadde nær 37 prosent av forskerpersonalet en doktorgrad i Norge. Denne andelen varierer en del mellom fylkene og er høyere der institutt- og universitets- og høgskolesektoren utgjør en større andel av den totale FoU-aktiviteten. Aller høyest er andelen med doktorgrad i Troms og Finnmark med over 50 prosent og i Vestland og Trøndelag med henholdsvis 44 prosent og 42 prosent. De laveste doktorgradsandelene blant forskerpersonalet finner vi i Viken og Vestfold og Telemark, begge på 26 prosent. Vestfold og Telemark har samtidig den høyeste andelen forskere i næringslivet med doktorgrad med over 15 prosent. I instituttsektoren har tre fylker særlig høy doktorgradsandel: Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark ligger alle omkring 64 prosent. For universitets- og høgskolesektoren er det i Oslo med 57 prosent som har den høyeste andelen av forskerpersonalet med doktorgrad. 

Utforsk flere indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene 

I de interaktive figurene 1.6f og 1.6g kan du se nærmere på FoU-aktiviteten i hvert fylke samlet, per sektor og per innbygger. I fylkesprofilene under kan du sammenligne hvert fylke med nasjonalt nivå på utvalgte indikatorer for FoU. Tall for Svalbard blir ikke presentert her. 

Figur 1.6g FoU-årsverk og FoU-utgifter etter fylke. 2009–2020. 

Figuren er interaktiv. Klikk på det oransje feltet øverst for å bytte mellom grafikk for utgifter og årsverk. Velg fylker og år i nedtrekksmenyene.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-profiler etter fylke, 2020