Indikatorrapporten

Regional fordeling av FoU

I dette delkapitlet presenterer vi regional fordeling av FoU-aktiviteten i Norge, både etter fylke og region. Vi ser nærmere på de største FoU-utførende sektorene i hvert fylke, ettersom dette påvirker nivået på FoU-ressursene. Grunnlagstallene finner du i tabellsett A.13.

Fylkestilhørigheten for institusjoner og foretak med virksomhet i flere fylker bestemmes på ulik måte i de forskjellige sektorer. For næringslivet brukes virksomheter for å fordele FoU-ressursene på fylker. Et foretak kan ha virksomheter på flere steder i landet, dette gir en mer finfordelt fordeling av foretakets FoU-ressurser. I datainnsamling til FoU-statistikk i næringslivet bes foretakene om å fordele kostnader til egenutført FoU og FoU-personale på sine virksomheter. Dette gir en fordelingsnøkkel som brukes på alle variablene. Det vil si at dersom halvparten av FoU-kostnadene plasseres i et fylke, så vil også halvparten av alle kostnadsarter plasseres der, samme med f.eks. kostnader til innkjøpt FoU.

FoU-ressursene i instituttsektoren blir også fordelt etter hvilket fylke en avdeling har adresse i. I universitets- og høgskolesektoren derimot er det sentraladministrasjonens adresse som avgjør hvilket fylke institusjonen tilhører.

Sterk konsentrasjon av FoU-aktiviteten

Totalt ble det i Norge utført FoU for nesten 89 milliarder kroner i 2022. De fire største FoU-fylkene Oslo, Viken, Trøndelag og Vestland sto for over tre fjerdedeler av FoU-utgiftene. Konsentrasjonen av FoU-aktiviteten i de fire fylkene har vært stabil over lengre tid, og har sammenheng med lokalisering av universiteter, høgskoler, institutter, FoU-intensivt næringsliv og helseforetak, både universitetssykehus og andre helseforetak.

Figur 1.6a FoU-utgifter etter andel av total FoU per fylke.1 2022.

1FoU-aktiviteten i Svalbard er lagt til Troms og Finnmark.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Oslo er fortsatt fylket med størst andel av FoU-aktiviteten i 2022 og sto for 30 prosent av all FoU-aktivitet i Norge dette året. Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus HF er store bidragsytere til at Oslo ligger på topp når det gjelder FoU-aktivitet. Et FoU-intensivt næringsliv, særlig innenfor tjenestenæringer, bidrar også mye til at Oslo troner på toppen.

Sett i forhold til FoU-aktiviteten i fylkene i 2021 er det mindre endringer. Oslo og Vestland har en nedgang på ett prosentpoeng, mens blant annet Trøndelag har en økning i FoU-aktiviteten på ett prosentpoeng. Disse små endringene i andelen FoU-aktivitet i fylkene kan skyldes naturlig variasjon i prosjekttilgang og bidrag og tilskudd fra år til år.

Totale FoU-utgifter per innbygger er som foregående år størst i Oslo. Figur 1.6b viser at i Oslo forskes det for nær 38 500 kroner for hver eneste Oslo-borger. Nærmeste fylke målt i FoU-aktivitet per innbygger er Trøndelag, hvor det forskes for litt over 30 300 kroner per innbygger. Spranget er stort ned til Vestland og Troms og Finnmark hvor det forskes for litt over henholdsvis 16 600 kroner og 15 500 kroner per innbygger. Fylkene med minst FoU-aktivitet per innbygger er Innlandet og Agder, med litt over henholdsvis 5 300 kroner og 6 600 kroner per innbygger.

Figur 1.6b Totale FoU-utgifter (boblestørrelse), FoU-utgifter per innbygger (x-aksen) og næringslivets andel av totale FoU-utgifter (y-aksen) etter fylke. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

I Vestfold og Telemark øker næringslivets andel av FoU-utgiftene

Figur 1.6b viser også næringslivets andel av den totale FoU-aktiviteten per fylke. Næringslivet bidro med 48 prosent av FoU-utgiftene i Norge totalt i 2022. Høyest andel FoU i næringslivet er det i Vestfold og Telemark, med 78 prosent. Dette er en økning på 2 prosentpoeng fra 2021. I Rogaland og Møre og Romsdal har også næringslivet en høy andel av FoU-utgiftene, med henholdsvis 73 og 72 prosent. Troms og Finnmark har den laveste andelen av FoU utført i næringslivet, med kun 17 prosent.

I figur 1.6c ser vi at næringslivet dominerer stort i fylker med lite FoU. Men næringslivet er også en viktig bidragsyter blant de FoU-utførende sektoren i de aller fleste fylkene. Det er kun i Troms og Finnmark, Trøndelag og Vestland at universitets- og høgskolesektoren er større enn næringslivet. I tillegg er universitets- og høgskolesektoren en stor bidragsyter i Oslo. I disse fire fylkene ligger næringslivets andel av FoU-utgiftene under landsgjennomsnittet for sektoren.

I de samme fire fylkene er også instituttsektoren er betydelig bidragsyter, i tillegg til Viken. Trøndelag med 26 prosent er fylket der institutt­sektorens andel av FoU-utgiftene er størst. I Vestland, Troms og Finnmark og Viken står instituttsektoren for over 20 prosent av FoU-utgiftene. Oslo står for det høyeste beløpet i instituttsektoren med nær 4,7 milliarder kroner i FoU-utgifter, en andel på 17 prosent av FoU-utgiftene i Oslo

Figur 1.6c FoU-utgifter etter fylke og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet og landsgjennomsnitt for andel i næringslivet. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Nordland hadde sterkest prosentvis vekst i FoU-utgiftene fra 2007–2022

I perioden 2007 til 2022 var det en gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-utgiftene på 3,3 prosent for Norge totalt. På grunn av konjunktursvingninger har realveksten i FoU-utgiftene variert en del i denne perioden. I 2009 og 2010 var det realnedgang i FoU-utgiftene, mens det i 2015 var en realvekst på nesten 9 prosent fra året før.

Ser vi på fylkene etter inndelingen gjeldende fra og med 1.1.2020 er det også stor variasjon i den gjennomsnittlige årlig realveksten i perioden 2007–2022. Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark og Innlandet har alle en årlig gjennomsnittlig realvekst på over 4 prosent, mens Nordland har hatt sterkest realvekst i FoU-utgiftene på over 15 prosent fra 2007 til 2022. Agder har hatt den laveste realveksten i perioden, med 2,3 prosent. Vestland, Trøndelag, Troms og Finnmark og Viken har også hatt en lavere realvekst enn gjennomsnittet for Norge i perioden. Oslo har samme realvekst i perioden som landsgjennomsnittet.

Figur 1.6d viser veksten i FoU-utgiftene i fylkene i perioden 2007–2022 i faste 2015-priser. I absolutte beløp er det de største fylkene med de største andelene av FoU-utgiftene som har hatt størst vekst i perioden. FoU-utgiftene i Oslo har økt med nær 7,4 milliarder kroner. I Viken, Trøndelag og Vestland har FoU-utgiftene økt med omtrent 10 milliarder kroner i perioden.

Figur 1.6d FoU-utgifter etter region. 2007, 2013 og 2022. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-utførende enheter i Trøndelag bidrar mest i forhold til verdiskapingen

Nasjonalregnskapets bruttoprodukt forteller oss noe om verdiskapingen i Norge. I figur 1.6e ser vi på FoU-utgiftenes andel av bruttoproduktet (BP) fordelt på fylke og sektor.

Landsgjennomsnittet for FoU-utgiftenes andel av nasjonalregnskapets bruttoprodukt er 3 prosent. Bruttoproduktet beregnes for Fastlands-Norge. Denne andelen er betydelig høyere enn FoU-andelen av BNP[1], som også inkluderer inntekter fra norsk sokkel, altså fra olje- og gassproduksjonen.

Trøndelag og Oslo er de eneste fylkene som ligger godt over landsgjennomsnittet for FoU-utgiftenes andel av bruttoproduktet, med henholdsvis 6,0 og 4,1 prosent. Vestland og Troms og Finnmark ligger så vidt over landsgjennomsnittet, mens Viken ligger ganske tett opptil, med 2,8 prosent. Lavest andel av bruttoproduktet har Innlandet (1,2 prosent) og Agder (1,5 prosent), som er langt under landsgjennomsnittet.

Figur 1.6e FoU-utgifter som andel av nasjonalregnskapets bruttoprodukt etter fylke og sektor.1 2021.2

1Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner inngår i universitets- og høgskolesektoren, mens øvrige helseforetak inngår i instituttsektoren. For helseforetak med virksomhet i flere fylker vil all FoU-aktivitet være registrert i fylket hvor hovedkontoret ligger.
²Bruttoprodukt for 2021. Fylkesfordelt nasjonalregnskap oppdateres høsten 2024.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Flest FoU-personale i Oslo

Figur 1.6f viser at det er samsvar mellom den fylkesvise fordelingen av FoU-utgiftene (figur 1.6a) og antall personer som er involvert i FoU i hvert fylke.

Totalt er nesten 97 000 personer i Norge involvert i FoU. Nesten en tredjedel av FoU-personalet i Norge arbeider i Oslo. I overkant av 21 500 personer av FoU-personalet i Oslo er forskere/faglig personale, hvorav 37 prosent av disse har doktorgrad.

Oslo, sammen med Viken, Trøndelag og Vestland står for nær tre fjerdedeler av det totale FoU-personalet i Norge.

Andelen forskere/faglig personale med doktorgrad er høyest i Troms og Finnmark, der nesten halvparten av forskere/faglig personale i fylket har en doktorgrad. Vestland og Trøndelag har også en andel forskere/faglig personale med doktorgrad på over 40 prosent.

Lavest andel forskere/faglig personale med doktorgrad finner vi i Møre og Romsdal, med litt over 20 prosent. Vestfold og Telemark, Rogaland, Innlandet og Viken har også under 30 prosent forskere/faglig personale med doktorgrad.

Figur 1.6f FoU-personale etter fylke, stillingstype og andel med doktorgrad. 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Høyest andel kvinnelige forskere i Troms og Finnmark

Kvinneandelen blant forskere/faglig personale øker sakte, men sikkert. Landsgjennomsnittet for kvinneandelen blant forskere i Norge er 39 prosent, en liten økning på 0,3 prosentpoeng fra 2021. Det er store forskjeller fra fagområde til fagområde. Dette kan du lese mer om i kapittel 3 Mennesker i FoU.

Figur 1.6g viser andel kvinnelige forskere per fylke, uavhengig av fagområde. Troms og Finnmark er fylket med høyest kvinneandel. Her er nesten halvparten av forskerne kvinner. Oslo, Vestland, Nordland og Innlandet har også over 40 prosent kvinnelige forskere/faglig personale. Satt på spissen er det da kjønnsbalanse blant forskere/faglig personale i bare 5 av 11 fylker. Lavest kvinneandel blant forskere/faglig personale er det i Rogaland og Viken, med henholdsvis 31 og 32 prosent kvinner.

Figur 1.6g Forskere/faglig personale etter fylke, kjønn og andel kvinner i 2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Utforsk flere indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene

I den interaktive figuren 1.6h kan du se nærmere på FoU-aktiviteten i hvert fylke samlet, per sektor og per innbygger. I fylkesprofilene under kan du sammenligne hvert fylke med nasjonalt nivå på utvalgte indikatorer for FoU. Tall for Svalbard er ikke inkludert.

Figur 1.6h FoU-årsverk og FoU-utgifter etter fylke. 2009–2022.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.6i FoU-profiler etter fylke. 2021.

 

[1] Regjeringen har satt et mål for norsk forskningspolitikk, FoU-utgiftene skal utgjøre 3 prosent av BNP. (Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, Meld. St. 5 (2022–2023)). FoU-utgiftenes andel av BNP for 2022 ligger nå på 1,56 prosent.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 13. juli 2024, kl. 01.21 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.