Indikatorrapporten

Dette delkapitlet viser den regionale fordelingen av FoU i Norge, etter inndeling på de nye fylkene. Det legges særlig vekt på de største FoU-utførende sektorene i hvert fylke, ettersom dette påvirker nivået på FoU-ressursene. Grunnlagstallene finnes i tabellsett A.13.

Oslos andel av norsk FoU øker

Det ble brukt totalt 82,5 milliarder kroner på FoU i Norge i 2021. De fire fylkene Oslo, Viken, Trøndelag og Vestland sto for over 75 prosent av all FoU i Norge i 2021. Det er små endringer i fylkesfordelingen av FoU-utgiftene fra 2019 og 2020, ettersom omfanget av FoU-aktivitet i fylkene henger tett sammen med forekomsten av store forskningsutførende aktører som universiteter, høgskoler, institutter, FoU-intensivt næringsliv, universitetssykehus og andre helseforetak. Det ble brukt over 25 milliarder kroner på FoU i Oslo i 2021. Dette tilsvarer nesten en tredjedel av total FoU i Norge, se figur 1.6a. Oslo hadde de klart høyeste FoU-utgiftene av fylkene. Oslos andel av FoU-utgiftene har økt gradvis fra 2019 og 2020 hvor Oslo hadde en andel på henholdsvis 28 og 29 prosent. Det er særlig i næringslivet økningen i utgifter til FoU er markant, men også Universitetet i Oslo og landets klart største universitetssykehus, Oslo universitetssykehus HF, bidrar mye til økningen i Oslos store andel av FoU i Norge. Andre store utdanningsinstitusjoner i regionen er OsloMet og Handelshøyskolen BI. Store enheter i instituttsektoren som Folkehelseinstituttet, Norges geotekniske institutt, Norsk institutt for vannforskning og SINTEF Oslo bidrar også til at Oslo troner på toppen. I tillegg er det mye FoU-intensivt næringsliv i hovedstaden. I Oslos næringsliv foregår det mye FoU innen tjenestenæringer. Blant tema- og teknologiområder peker IKT og helse seg ut med mye FoU.

 Figur 1.6a FoU-utgifter etter fylke. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stor konsentrasjon av FoU-utgiftene

Viken er fylket med de nest høyeste FoU-utgiftene, med 18 prosent av de totale FoU-utgiftene. Deretter følger Trøndelag med 15 prosent og Vestland med 13 prosent. Andelen har gått ned med ett prosentpoeng i både Viken og Trøndelag siden 2020, samtidig som vi tidligere har sett at andelen har gått opp med to prosentpoeng i Oslo. I Vestland fylke er andelen lik som i 2020. Det er i disse fire fylkene vi finner de største lærestedene og de største universitetssykehusene, flere store forskningsinstitutter og det største omfanget av FoU-intensivt næringsliv.

Fylkene med minst FoU er Nordland, Innlandet og Møre og Romsdal som alle hadde en andel av de totale FoU-utgiftene i 2021 på om lag 2 prosent hver, mens Agder hadde en andel på om lag 3 prosent.

Oslo har også de høyeste FoU-utgiftene målt per innbygger, med nær 36 200 kroner per innbygger. Figur 1.6b viser at Trøndelag følger deretter med nær 27 000 kroner per innbygger, Vestland (16 200 kroner), Troms og Finnmark (14 600 kroner) og Viken (12 000 kroner). I den andre enden av skalaen finner vi tre fylker som bruker under 7 000 kroner per innbygger: Innlandet (4 600 kroner), Nordland (6 100 kroner) og Agder (6 600 kroner).

FoU-statistikken kartlegger også aktiviteten på Svalbard i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.  I 2021 utgjorde FoU-utgiftene på Svalbard rundt 160 millioner kroner, hvorav UoH-sektoren står for omlag 2/3-deler. I det følgende holdes Svalbard utenfor figurene med fylkesvis presentasjon.

Figur 1.6b Totale FoU-utgifter (boblestørrelse), FoU-utgifter per innbygger (x-aksen) og andel FoU-utgifter i næringslivet (y-aksen) etter fylke. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Vestfold og Telemark med størst andel av FoU-utgiftene i næringslivet

Figur 1.6b viser også andel FoU-utgifter i næringslivet per fylke. Fylkenes andel av FoU-utgiftene i næringslivet varierer. Vestfold og Telemark ligger øverst, med 76 prosent av fylkenes FoU-utgifter utført i næringslivet. Også Rogaland og Møre og Romsdal har en høy andel av FoU-utgiftene i næringslivet, med 73 prosent for Rogaland og 71 prosent for Møre og Romsdal. Lavest andel FoU-utgifter i næringslivet har Troms og Finnmark, med kun 17 prosent.

Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark med høyest prosentvis vekst

I dette avsnittet benytter vi fylkesinndelingen fra 01.01.2020 i sammenligningene bakover i tid. For Norge totalt var det en gjennomsnittlig årlig realvekst fra 2007 til 2021 på 2,4 prosent. Veksten har variert en del i løpet av perioden, både for Norge totalt og for fylkene. Veksten lå noe høyere i starten av perioden, deretter fulgte en nedgang i forbindelse med finanskrisen. Rundt 2015 og 2017 var det en sterk vekst i FoU-utgiftene og så en liten realnedgang igjen for 2020, etterfulgt av vekst igjen i 2021. For flere av fylkene var FoU-utgiftene i 2013 på samme nivå eller lavere enn i 2007, altså før finanskrisen.

Hvis vi ser på veksten i perioden 2007–2021 i absolutte beløp er det naturlig nok de største fylkene som har hatt den største veksten; i Oslo økte FoU-utgiftene med over 14 milliarder kroner, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,6 prosent. Deretter følger Viken med en vekst på 8,3 milliarder kroner, eller 2,5 prosent årlig realvekst.

Det er imidlertid andre fylker som har større prosentvis vekst. Aller sterkest var veksten i Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold og Telemark med en gjennomsnittlig årlig realvekst på henholdsvis 5,8 prosent, 3,5 prosent og 3,0 prosent. Blant øvrige fylker er det kun Agder, Trøndelag og Troms og Finnmark som ligger under veksten for Norge totalt, med henholdsvis 2,2 prosent, 1,8 prosent og 2,3 prosent årlig realvekst. For de øvrige fylkene varierte veksten mellom 2,4 og 2,9 prosent.

Figur 1.6c FoU-utgifter etter region. 2007, 2013 og 2021. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Næringslivet dominerer i fylker med lite FoU

For Norge totalt sto næringslivet for 47 prosent av FoU-utgiftene i 2021, se figur 1.6d. I fylker med lav FoU-intensitet har næringslivet ofte en mer dominerende rolle. I Vestfold og Telemark var næringslivets andel av fylkets FoU, som nevnt, hele 76 prosent, etterfulgt av Rogaland (73 %) og Møre og Romsdal (71 %).

I fylkene med høy FoU-intensitet ligger næringslivets andel under landsgjennomsnittet på 47 prosent. I Oslo er næringslivets andel 45 prosent, mens Trøndelag og Vestland begge har en næringslivsandel på 33 prosent. I disse tre fylkene er landets 3 største universiteter lokalisert.

Universitets- og høgskolesektoren stod for 33 prosent av norsk FoU-aktivitet totalt, og for hele 60 prosent av FoU-aktiviteten i Troms og Finnmark. Når vi ser på de fire fylkene med høyest FoU-aktivitet, står universitets- og høgskolesektoren for om lag 40 prosent av FoU-aktiviteten i både Oslo, Trøndelag og Vestland, mens i Viken sto universitets- og høgskolesektoren bare for 16 prosent av FoU-aktiviteten. I Viken har næringslivet den største andel av FoU-aktiviteten med 63 prosent.

Instituttsektorens andel utgjorde 20 prosent av total FoU i 2021. Av fylkene sto Trøndelag for den høyeste andelen i instituttsektoren 27 prosent. Ytterligere tre fylker hadde en andel over instituttsektorens landsgjennomsnitt: Vestland (25 prosent), Troms og Finnmark (24 prosent) og Viken (22 prosent).

Figur 1.6d FoU-utgifter etter fylke og sektor, samt andel FoU-utgifter i næringslivet. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Næringslivet finansierer mest FoU i fylkene med høyest andel FoU-intensivt næringsliv

I fylkene der næringslivet har høyest andel av FoU-aktiviteten, er også næringslivet viktigste finansieringskilde. I Vestfold og Telemark, der næringslivets andel av FoU-aktiviteten var over 75 prosent, er næringslivet selv den største finansiøren av FoU. 64 prosent av FoU-aktiviteten i Vestfold og Telemark ble finansiert av næringslivet. I Møre og Romsdal og i Rogaland finansierte næringslivet henholdsvis 61 og 58 prosent av all FoU-aktivitet. Fylker med en stor andel FoU i universitets- og høgskolesektoren vil typisk ha en høyere andel offentlig finansiering. I Troms og Finnmark, der universitets- og høgskolesektoren har den høyeste andelen av FoU-utgiftene, blir nesten ¾-deler av FoU-utgiftene finansiert av det offentlige. I Vestland og Trøndelag utgjør universitets- og høgskolesektorens andel av FoU-utgiftene omkring 40 prosent og offentlige kilder står for henholdsvis 61 prosent og 51 prosent av finansieringen av FoU-utgiftene i fylkene.

FoU-utgjør mest av fylkesfordelt bruttoprodukt i Trøndelag og i Oslo

Figur 1.6e FoU-utgifter som andel av nasjonalregnskap (bruttoprodukt) etter fylke og sektor.¹ 2021.²

¹ Helseforetak med universitetssykehusfunksjoner er inkludert i universitets- og høgskolesektoren, øvrige helseforetak i instituttsektoren. For de helseforetakene som har virksomhet i flere fylker er FoU-aktiviteten registrert i fylket hvor hovedkontoret ligger.

² Bruttoprodukt for 2020. Fylkesvise bruttoprodukt-tall for 2021 oppdateres november 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-utgifter som andel av fylkesfordelt nasjonalregnskap (bruttoprodukt – BP), eller verdiskaping indikerer hvor stor betydning FoU-aktiviteten har i fylkene. Landsgjennomsnittet for bruttoproduktet ligger her høyere enn FoU-andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) for Norge totalt, det skyldes at det regionale bruttoproduktet er for 2020. Fylkesvise tall for bruttoprodukt blir oppdatert i november 2023.

I tillegg til Trøndelag der FoU utgjør en sentral andel av det fylkesvise bruttoproduktet med 5,7 prosent, er det Oslo, Vestland og Troms og Finnmark som har en FoU-andel av bruttoprodukt som ligger over gjennomsnittet for Norge. Den laveste andelen av bruttoproduktet finner vi i Innlandet, Nordland, Møre og Romsdal, Agder og Rogaland, som alle har en andel under 2 prosent.

Lignende fordeling av FoU-personalet og FoU-utgiftene

Figur 1.6f viser antall FoU-personale i de enkelte fylkene. Hvis vi sammenligner figur 1.6d (FoU-utgifter) og figur 1.6f (FoU-personale) ser vi at det er samsvar mellom fylkenes andel av FoU-utgiftene og FoU-personalet. Som for FoU-utgiftene er det Oslo, Trøndelag, Viken og Vestland som er størst og har flest personer som jobber med FoU. Viken peker seg litt ut med en høyere andel av FoU-utgiftene (18 prosent) enn fylkets andel av FoU-personalet (14 prosent).

Forsker/faglig personale utgjør den største gruppen av det totale FoU-personalet og deres andel utgjør et sted mellom 65 prosent og 75 prosent. Fylket med høyest andel forskere/faglig personale er Vestfold og Telemark med 75 prosent, fulgt av Trøndelag med 74 prosent. Lavest andel forskere/faglig personale har fylkene Rogaland og Møre og Romsdal med 65 prosent. For Norge samlet er andelen forskere/faglig personale 71 prosent.

Det teknisk/administrative personalet utgjør en høyere andel instituttsektoren (35 prosent) og i næringslivet (31 prosent), enn i universitets- og høgskolesektoren (24 prosent). På landsbasis utgjør teknisk/administrativt personale 29 prosent av FoU-personalet.

Figur 1.6f Totalt FoU-personale, forskere/faglig personale og andel forskere/faglig personale med doktorgrad etter fylke i 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Høyest andel forsker/faglig personale med doktorgrad i Troms og Finnmark

I 2021 hadde 35 prosent av forskere/faglig personale en doktorgrad i Norge, men det er store variasjoner mellom sektorene. Blant forskere/faglig personale i næringslivet er det kun 10 prosent som har doktorgrad. I universitets- og høgskolesektoren er det 50 prosent av forskere/faglig personale som har doktorgrad, og i instituttsektoren er andelen med doktorgrad hele 59 prosent.

Andelen forskere/faglig personale med doktorgrad varierer også en del mellom fylkene og er høyere der næringslivet utgjør en mindre andel av FoU-aktiviteten. Aller høyest er andelen med doktorgrad i Troms og Finnmark med 47 prosent, fulgt av Vestland (39 prosent), Trøndelag (39 prosent) og Oslo (37 prosent). Fylkene med laveste andel doktorgrad blant forskere/faglig personale er Møre og Romsdal med 18 prosent og Vestfold og Telemark med en doktorgradsandel på 23 prosent. Vestfold og Telemark har samtidig den høyeste andelen forskere i næringslivet med doktorgrad med over 13 prosent. Lavest doktorgradsandel i næringslivet har Innlandet, med kun 5 prosent, og Møre og Romsdal med 6 prosent.

I instituttsektoren har tre fylker særlig høy doktorgradsandel blant forskere/faglig personale: Vestland med 70 prosent, Troms og Finnmark med 65 prosent og Trøndelag med 64 prosent. Lavest andel med doktorgrad i instituttsektoren er det Innlandet som har, med 38 prosent.

For universitets- og høgskolesektoren er det i Oslo som har den høyeste andelen med doktorgrad. Her har 54 prosent av forskere/faglig personale doktorgrad. Deretter følger Vestland med 51 prosent. Fylkene med lavest doktorgradsandel i universitets- og høgskolesektoren er Møre og Romsdal med 37 prosent og Vestfold og Telemark med 38 prosent.

Utforsk flere indikatorer for FoU og innovasjon i fylkene

I den interaktive figuren 1.6g kan du se nærmere på FoU-aktiviteten i hvert fylke samlet, per sektor og per innbygger. I fylkesprofilene under kan du sammenligne hvert fylke med nasjonalt nivå på utvalgte indikatorer for FoU. Tall for Svalbard er ikke inkludert.

Figur 1.6g FoU-årsverk og FoU-utgifter etter fylke. 2009–2021.  

Figur 1.6h FoU-profiler etter fylke. 2021.