Indikatorrapporten
FoU i universitets- og høgskolesektoren
Totale FoU-utgifter
Nullvekst i universitets- og høgskolesektoren
Universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjon, sto for en tredjedel av Norges totale FoU-utgifter, og brukte 26,9 milliarder kroner på FoU i 2021. Dette er over 1 milliard kroner mer enn i 2020, men justert for lønns- og prisvekst tilsvarer det tilnærmet nullvekst (0,1 prosent).
Figur 1.3a viser utviklingen i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren de siste ti årene. I perioden 2012–2019 var det en årlig realvekst i sektorens FoU-utgifter, men denne trenden stoppet opp i 2020. Da var det for første gang siden 2011 en realnedgang i utgiftene på 3,5 prosent. Med tilnærmet nullvekst i 2021 ser vi derfor at FoU-utgiftene i sektoren bremser opp, sammenlignet med perioden 2012–2019. Dette må imidlertid ses i sammenheng med koronapandemien. I 2021 ble det gjennomført en ny tidsbruksundersøkelse1 som viste at andelen tid til FoU var betraktelig redusert fra 2016 i flere FoU-tunge stillingskategorier, som for eksempel stipendiater, postdoktorer og forskere. Dette kan bidra til å forklare hvorfor FoU-utgiftene ikke har vokst i takt med bevilgningene. Se også nærmere om FoU-undersøkelsen i sektoren i metodevedlegget, kapittel 9.
Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren. 2011–2021. Faste 2015-priser og løpende priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Universitetene står for over 70 prosent av sektorens utgifter
Det er imidlertid store forskjeller i hvordan utgiftene fordeler seg mellom lærestedene, se figur 1.3b. I 2021 har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) de klart høyeste utgiftene, og står for henholdsvis rundt 18 og 17 prosent av de totale utgiftene i sektoren. Samlet utgjør de 4 eldste breddeuniversitetene (NTNU, UiO, UiB og UiT) i overkant av halvparten av sektorens utgifter, mens alle universitetene totalt står for i overkant av 70 prosent. Dette utgjør over 19 milliarder kroner. Videre står helseforetakene med universitetssykehusfunksjon for over 15 prosent av utgiftene, med over 4 milliarder. Som figur 1.3b viser er det mange små læresteder med relativt lave FoU-utgifter. Samlet står de øvrige 22 lærestedene (statlige høgskoler, statlige vitenskapelige høgskoler m.fl. og private læresteder) for ca. 15 prosent av utgiftene med i underkant av 3,5 milliarder kroner i 2021.
Figur 1.3b FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter lærested og lærestedstype. 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
FoU-utgifter etter utgiftsart
Økning i lønnsutgifter, men stor nedgang i utgifter til bygg
Figur 1.3c viser utviklingen i FoU-utgiftene i perioden 2011–2021 etter utgiftstype. I 2021 utgjorde de samlede driftsutgiftene (lønn og sosiale utgifter og annen drift) 24,3 milliarder kroner, mens kapitalutgiftene (bygg og anlegg og vitenskapelig utstyr) utgjorde nærmere 2,6 milliarder kroner. Se nærmere om de ulike utgiftsartene i FoU-statistikken i faktaboksen i kapittel 1.
De samlede driftsutgiftene til FoU utgjorde altså 90 prosent av de totale FoU-utgiftene. Av dette er lønn og sosiale utgifter den klart største posten og utgjorde 58 prosent av de totale FoU-utgiftene. Dette tilsvarer i overkant av 15,5 milliarder kroner. Andre driftsutgifter til FoU (husleie, strøm osv.) utgjorde 32 prosent av de totale utgiftene, og det tilsvarer over 8,7 milliarder kroner. Justert for lønns- og prisvekst var det fra 2020 til 2021 en vekst i lønnsutgiftene på 2 prosent, mens det var en liten nedgang i andre driftsutgifter (0,5 prosent). De siste ti årene har andelen av FoU-utgiftene som går til lønn holdt seg relativt stabil (56 prosent i 2011), mens andelen andre driftsutgifter til FoU har blitt lavere over tid (38 prosent i 2011).
Bygg og anlegg er den største posten under kapitalutgiftene, og utgjorde i 2021 i underkant av 1,9 milliarder. Dette er 130 millioner kroner mindre enn i 2020, og tilsvarer en realnedgang på over 10 prosent. Kapitalutgiftene kan variere stort fra år til år og mellom læresteder, særlig med tanke på større byggeprosjekter (se faktaboks om å eie/leie bygg i FoU-statistikken).
I 2021 var nær 90 prosent av utgiftene til bygg og anlegg knyttet til de fem største universitetene; Universitetet i Oslo (30 prosent), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (29 prosent), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (18 prosent), UiT – Norges arktiske universitet (7 prosent) og Universitetet i Bergen (5 prosent). Når det gjelder utgifter til vitenskapelig utstyr og instrumenter sto de samme fem universitetene for 84 prosent av FoU-utgiftene. I tillegg sto universitetssykehusene for 9 prosent.
For læresteder som eier byggene sine, vil kapitalutgiftene til FoU være høyere enn for læresteder som leier bygningsmassen, særlig i forbindelse med kjøp og større ombygginger. Læresteder som leier byggene sine, har på sin side høyere driftsutgifter til FoU gjennom betaling av husleie. Ved sammenligninger av FoU-utgifter mellom læresteder finnes det ingen enkel måte å omgå dette på. Internasjonalt har kalkulasjon av en fiktiv leiekostnad for læresteder som ikke betaler for byggene sine vært diskutert, men her er det fare for dobbelttelling av midler, og det er ingen klar anbefaling om å gjøre dette (OECD, Frascatimanual 4.35). I Norge har de gamle breddeuniversitetene gjerne eid byggene sine, mens de statlige høgskolene har leid dem gjennom Statsbygg. I de senere år har dette skillet blitt mindre klart ved at nye universiteter består av tidligere statlige høgskoler som ikke eier sine bygg, og ved at også de gamle universitetene i større grad leier bygningsmasse for virksomheten sin.
Figur 1.3c FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftsart. 2011–2021. Faste 2015-priser og løpende priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
FoU-utgifter etter finansieringkilder
Stabil fordeling mellom finansieringskildene
Basisbevilgningen er den klart største finansieringskilden i universitets- og høgskolesektoren med 18,4 milliarder kroner. Den utgjør 69 prosent av den samlede finansieringen. Norges forskningsråd er den nest største finansieringskilden med 3,9 milliarder kroner (15 prosent). Totalt er 89 prosent av FoU-utgiftene offentlig finansiert – i tillegg til basisbevilgningen og Forskningsrådet inkluderer dette også direktefinansiering fra andre departementer og underliggende etater, fylker og kommuner. Finansiering fra utlandet utgjør 4 prosent, hvorav 831 millioner kommer fra EU-kommisjonen og 267 millioner kommer fra andre utenlandske kilder. Finansieringen fra næringslivet utgjør 2 prosent med 561 millioner kroner. Fordelingen mellom de ulike finansieringskildene har holdt seg relativt stabil de siste 10 årene, se figur 1.3d.
Figur 1.3d FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde. Løpende priser og prosent. 2011 og 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
FoU-utgifter etter forskningstype
Nedgang i andelen anvendt forskning i 2021
Over tid har det vært en relativt jevn økning i andelen anvendt forskning, hovedsakelig på bekostning av andelen grunnforskning. I 2001 utgjorde andelen anvendt forskning 36 prosent, mens andelen grunnforskning utgjorde 49 prosent. I 2021 er andelen anvendt forskning 45 prosent, mens andelen grunnforskning er 40 prosent. I 2017 var andelen anvendt forskning for første gang større enn andelen grunnforskning i sektoren – slik var det også i 2019 og 2021. I 2021 er det imidlertid for første gang i denne 20-årsperioden en nedgang i andelen anvendt forskning – fra 48 prosent i 2019 til 45 prosent i 2021. Andelen grunnforskning har økt med 1 prosentpoeng fra 2019 til 2021, mens andelen utviklingsarbeid har økt fra 13 til 15 prosent. Sist gang andelen utviklingsarbeid var like stor var i 2003. Se faktaboks om forskningstyper i kapittel 1.
Som vi kommer nærmere inn på senere i kapitlet, er det imidlertid relativt store forskjeller mellom læresteder og mellom lærestedstyper – eksempelvis er andelen grunnforskning høyere ved de gamle breddeuniversitetene, enn ved de mer profesjonsrettede universitetene og statlige høgskolene. Den generelle vridningen mot mer anvendt forskning i sektoren kan ha flere og sammensatte årsaker; blant annet strukturelle endringer i institusjonslandskapet og politiske forventninger. I langtidsplanene for forskning og høyere utdanning2 er det eksempelvis stilt tydelige forventninger om at institusjonene følger opp en rekke ulike tematiske prioriteringer og bidrar til å dekke kunnskapsbehovene som er skissert i planen. Dette gjenspeiles også i institusjonenes egne strategier, og ikke minst i de nye utviklingsavtalene3 hvor et flertall av institusjonene har målsettinger knyttet til tematiske satsninger og ambisjoner om å øke andelen eksternfinansiering.
Figur 1.3e Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter forskningstype. 2001–2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Humaniora er størst på grunnforskning, mens teknologi er størst på anvendt forskning
Figur 1.3f viser hvordan forskningstypene fordelte seg innenfor de ulike fagområdene i 2021. Humaniora og kunstfag og matematikk og naturvitenskap har de største andelene grunnforskning med hhv. 60 og 59 prosent. Dette er imidlertid 4 prosentpoeng lavere enn i 2019 for begge fagområdene. I likhet med i 2019 finner vi den største andelen anvendt forskning innen teknologi (60 prosent) og medisin og helsefag (52 prosent). Det har imidlertid vært en betydelig reduksjon i andelen anvendt forskning innen medisin og helsefag siden 2019 (ned fra 60 prosent). Andelen grunnforskning har samtidig økt med 6 prosentpoeng. Humaniora og kunstfag har også den høyeste andelen utviklingsarbeid med 23 prosent, mens matematikk og naturvitenskap har den laveste med 8 prosent. Se også Dypdykk om forskningstype.
Figur 1.3f Fordeling av driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter forskningstype og fagområde. 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
I dette dypdykket ser vi nærmere på hvordan de ulike forskningstypene fordeler seg på ulike læresteder og typer av læresteder.
Forskningstyper i universitets- og høgskolesektoren
Driftsutgifter til FoU etter fagområder
Medisin og helsefag og samfunnsvitenskap er de største fagområdene
Figur 1.3f viser driftsutgiftene til FoU etter fagområde i perioden 2011–2021. I 2021 er medisin og helsefag fortsatt det klart største fagområdet, og står for nær en tredjedel av sektorens driftsutgifter4 til FoU med 8,5 milliarder. Samfunnsvitenskap er nest størst og utgjør 26 prosent av de samlede driftsutgiftene, etterfulgt av matematikk og naturvitenskap (19 prosent), teknologi (13 prosent), humaniora og kunstfag (8 prosent) og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (3 prosent).
Fordelingen mellom fagområder har holdt seg relativt stabil de siste 20 årene. Sammenlignet med i 2001 har andelen landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, matematikk og naturvitenskap og humaniora og kunstfag blitt noe mindre, mens medisin og helsefag, teknologi og samfunnsvitenskap står for en større andel i 2021 enn i 2001. Se figur 1.3g.
Realnedgang innen humaniora og kunstfag, matematikk og naturvitenskap og medisin fra 2019 til 2021
Mens det fra 2017 til 2019 var realvekst innen alle fagområdene unntatt landbruks- og fiskeri og veterinærmedisin, er situasjonen en annen fra 2019 til 2021. I denne perioden var det en realnedgang innen både humaniora og kunstfag (-7,1 prosent), matematikk og naturvitenskap (-8,8 prosent) og medisin og helsefag (-4,5 prosent). Den største veksten finner vi innen landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (4,8 prosent). Det er også en liten vekst innen teknologi og samfunnsvitenskap på henholdsvis 1,1 og 0,3 prosent.
Figur 1.3g Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2011–2021. Faste 2015-priser og løpende priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Figur 1.3h Fordeling av driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2001, 2011 og 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
I FoU-undersøkelsen oppgir hver enhet i universitets- og høgskolesektoren hvordan FoU-aktiviteten er fordelt på fag. Enhetene kan oppgi inntil 12 fagfelt. Mestkriteriet benyttes for å angi fagområde, slik at all FoU-aktivitet blir registrert innenfor enhetens dominerende fagfelt. Fagene grupperes videre i fagområdene humaniora og kunstfag, samfunnsvitenskap, matematikk og naturfag, teknologi, medisin og helsefag og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin. Noen svingninger fra år til år kan forklares med at enkelte institutter har endret sin primære fagområdetilknytning. Ved behov tas det kontakt med fagenhetene for å avklare om endringer i fagtilknytning skyldes at en respondent vurderer fagtilknytningen annerledes enn sin forgjenger, eller om det dreier seg om en reell endring av FoU-virksomheten.
I enkelte analyser er det relevant å se på alle fagfeltene forskningsmiljøene har spesifisert aktivitet innenfor, såkalt «spesialiseringsfag». Dette er da tydeliggjort i teksten.
I 2019 ble fagene visuell kunst, scenekunst og film og utøvende og skapende musikk inkludert i faglisten, og fagområdet humaniora ble omdøpt til humaniora og kunstfag for bedre å reflektere kunstfagene. Dette er også i tråd med den internasjonale betegnelsen på fagfeltet (humanities and the arts) i OECDs Frascati Manual 2015.
******
1Tidsbruksundersøkelser blant det faglige personalet ved universiteter og høgskoler blir gjennomført med jevne mellomrom. Resultatene fra undersøkelsene blir brukt til å beregne FoU-andeler, som igjen brukes til å beregne utførte FoU-årsverk og FoU-lønn. Den nyeste tidsbruksundersøkelsen (nifu.no) ble gjennomført i 2021. Før dette var siste undersøkelse fra 2016.
2Se Meld. St. 7 (2014-2015), Meld. St. 4 (2018-2019) og Meld. St. 5 (2022-2023).
3Som en oppfølging av Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler har Kunnskapsdepartementet (KD) gitt utviklingsavtalene en mer sentral plass i styringsdialogen. Utviklingsavtalene baserer seg på institusjonsvise mål og styringsparametere, og erstatter de nasjonale styringsparameterne. I 2022 ble det forhandlet frem nye utviklingsavtaler med alle institusjonene underlagt KD.
4Når vi her viser utviklingen i FoU-aktivitet etter fagområde inkluderer vi ikke kapitalutgifter ettersom disse varierer mye fra år til år.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. oktober 2023, 10:37 CEST