Indikatorrapporten

FoU i universitets- og høgskolesektoren

I 2022 brukte norske læresteder og helseforetak med universitetssykehusfunksjon 29 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU), dette er en oppgang fra knapt 27 milliarder kroner i 2021. Justert for prisstigning representerer det en realvekst på 2,3 prosent. Utviklingen i FoU-utgiftene fra 2012 til 2022 kan ses i figur 1.3a.

FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren gjennomføres annet hvert år, med full undersøkelse i oddetallsår.   I mellomårene, som 2022, foretas det anslag basert på årlig oppdatering av data om FoU-personalet, regnskapsdata og opplysninger fra Statsbygg, se nærmere i faktaboksen under.

I 2022 utgjorde FoU-personalet (forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale) nær 41 300 ansatte i universitets- og høgskolesektoren, og dette personalet utførte til sammen 18 000 FoU-årsverk. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.

Lønnsutgiftene utgjør mesteparten av FoU-utgiftene

FoU-utgiftene i 2022 ble beregnet å utgjøre til sammen 29 milliarder kroner og av disse utgjorde lønnsutgiftene 16 milliarder kroner til lønnsutgifter, 10 milliarder kroner var andre driftsutgifter og i underkant av 3 milliarder kapitalutgifter.

Dette innebærer at rundt 56 prosent av sektorens FoU-utgifter gikk til lønn, som fortsatt er den største utgiftsposten. Dette dekker lønninger til forskerpersonalet, teknisk støttepersonell og administrativt personell involvert i FoU-aktiviteter.

Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren. 2011–2022. Løpende og faste 2015-priser. Årlig realendring i prosent.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Andre driftsutgifter utgjorde nær 10 milliarder kroner og dette inkluderer alt fra materialer og forsyninger nødvendig for daglig drift til kostnader forbundet med vedlikehold og drift av forskningsfasiliteter. Disse utgiftene følger i store trekk lønnsutgiftene og er essensielle for den daglige driften av FoU-aktivitetene. Etter en nedgang i andre driftsutgifter til FoU under koronaårene 2020 og 2021 som følge av lavere reiseaktivitet og utgifter til drift av byggene, renhold mv., er det beregnet vekst i denne utgiftstypen for 2022.

Kapitalutgifter på nærmere 3 milliarder kroner ble beregnet til 2,3 milliarder kroner til bygg og anlegg og 0,6 millioner kroner til ulike typer vitenskapelig utstyr. Disse utgiftene varierer mer fra år til år og er avgjørende for å støtte avanserte forskningsinitiativer og sikre at institusjonene holder tritt med teknologiske fremskritt og moderne forskningsmetoder. I 2022 gikk FoU-utgiftene til bygg og anlegg ned sammenlignet med tidligere år, mens vitenskapelig utstyr opplevde en økning, noe som reflekterer varierende kapitaltilgang, investeringsbehov og prioriteringer i sektoren.

Næringsrelevans og internasjonalisering

Fra 2021, som er forrige år med full FoU-undersøkelse i sektoren, har vi data for andel av FoU-aktiviteten med næringsrelevans og internasjonalisering. Se nærmere om målingen i faktaboksen under.

Stabil andel av FoU-aktiviteten har næringsrelevans

I 2021 rapporterte lærestedene at 27 prosent av FoU-virksomheten hadde næringsrelevans. Dette er samme andel som i forrige undersøkelse som gjaldt 2019. Tallene viser at forskningsmiljøenes vurdering av deres FoU som næringsrelevant har holdt seg stabil.

Mellom fagområdene varierer næringsrelevansen imidlertid mye. For eksempel opplevde landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin en markant økning i andelen næringsrelevant FoU, fra 46 prosent i 2019 til 63 prosent i 2021. I teknologifeltet derimot, var det en liten nedgang fra 65 prosent i 2019 til 63 prosent i 2021.

Andelen næringsrelevant FoU er ofte knyttet til mengden av anvendt forskning som utføres, selv om de tilgjengelige tallene ikke spesifiserer typen forskning som er næringsrelevant. Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin samt humaniora og kunstfag opplevde økninger, mens det var en nedgang i teknologi, matematikk og naturvitenskap, samfunnsvitenskap, samt medisin og helsefag fra 2019 til 2021.

Figur 1.3b FoU med næringsrelevans i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2009–2021.

¹Helseforetak med universitetssykehusfunksjon ikke medregnet.  
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Økning i internasjonalt prosjektsamarbeid

Det internasjonale prosjektsamarbeidet i universitets- og høgskolesektoren har fortsatt å øke. I 2021 oppga forskningsmiljøene i sektoren at 47 prosent av FoU-aktiviteten hadde slikt internasjonalt samarbeid, opp fra 40 prosent i 2019. Matematikk og naturvitenskap, som tidligere har skilt seg ut med særlig høy grad av internasjonalisering, hadde en andel på 63 prosent, opp fra 58 prosent i 2019.

I 2021 hadde landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin forskningsområdet høyest andel på 72 prosent. Dette er imidlertid det minste fagområdet og små svingninger i svarene kan gi store utslag.

Andelene har variert i forskjellige fagområder og mellom år. Dette er særlig tydelig innenfor medisin og helsefag, som har sett en liten økning fra 39 prosent i 2019 til 45 prosent i 2021. Som det største fagområdet i sektoren, påvirker dette også totaltallet.

FoU-statistikken for 2023 vil vise om globale endringer, som endrede sikkerhets- og samarbeidsklima,  gir seg utslag i endret andel av internasjonalisering av FoU-aktiviteten. Disse resultatene vil foreligge mot slutten av 2024.

Figur 1.3c FoU med internasjonalisering i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2009–2021.  

¹Helseforetak med universitetssykehusfunksjon ikke medregnet.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. juli 2024, kl. 08.42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.