FoU i universitets- og høgskolesektoren
I 2024 ble det brukt 30,1 milliarder kroner på FoU i universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Dette utgjorde 32 prosent av de totale FoU-utgiftene for Norge i 2024. Vi ser en vekst i FoU-utgiftene fra 2023 til 2024 på 2 prosent i løpende priser, noe som i faste 2015-priser tilsvarer en realnedgang på 3 prosent. Veksten i nominelle priser kommer primært i form av økte lønnsutgifter, samt investeringer.
FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren, det vil si forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale, besto i 2024 av 41 000 ansatte, og dette personalet utførte til sammen 16 800 FoU-årsverk. Sammenlignet med 2023 er dette er en betydelig nedgang, både i FoU-personale og FoU-årsverk. Les mer om FoU-personalet og årsverk til FoU i kapittel 3.1.
Realnedgang i FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren
FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren har økt relativt jevnt de siste 30 årene målt i løpende priser, se figur 1.3a. Spesielt stor vekst finner vi på begynnelsen av 2000-tallet, samt mellom 2013 og 2017, før veksten avtar noe i 2019 og det deretter er realnedgang frem til 2024. Målt i faste 2015-priser ser vi to merkbare nedgangsperioder; etter finanskrisen i 2008 og etter pandemien i 2020. Nedgangsperioden i etterkant av pandemien startet i 2021, og pågår fortsatt. Spesielt de siste 2–3 årene har de økonomiske rammene ved universitetene og høgskolene blitt strammere, med nullvekst i basisbevilgningene og nedgang i midler fra Forskningsrådet.
Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren. 1995–2024. Løpende og faste 2015-priser.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13869
FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren oppdateres ikke på samme måte hvert år, men følger en syklus for partalls- og oddetallsår:
Partallsår – mellomliggende år:
2024 er et mellomliggende år for FoU-statistikken. Da utarbeides hovedtall for FoU-utgiftene basert på administrative data, og det gjennomføres ikke spørreundersøkelse. Utgiftstallene beregnes på bakgrunn av data om FoU-personalet, tidsbruksundersøkelsene, regnskapsdata fra institusjonene, inkludert noter om forskning for helseforetakene, prisstigning og forbruk til bygg fra Statsbygg. Statistikk om FoU-personalet utarbeides årlig. Fra og med 2024 samles regnskapsdata inn årlig, slik at flere detaljer vil bli tilgjengelige i mellomår. I dette kapittelet presenteres tall for fagområde, utgiftsart, finansieringskilde og institusjon, i tillegg presenteres regional fordeling i kapittel 1.6.
Oddetallsår – hovedår:
Oddetallsår er hovedår for FoU-statistikken med full kartlegging av universitets- og høgskolesektoren. I hovedårene gjennomfører SSB en omfattende spørreundersøkelse rettet mot mellom 350 og 400 enheter på institutt-, senter- eller avdelingsnivå. I 2023 omfattet FoU-statistikken for universitets- og høgskolesektoren 33 høyere utdanningsinstitusjoner og 6 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Undersøkelsen kartlegger omfang og innretning av FoU-aktiviteten og SSB benytter i tillegg regnskapsdata fra lærestedene, data om FoU-personalet, lønnsstatistikk, den siste tidsbruksundersøkelsen for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler og flere andre kilder. I hovedårene inkluderes også data fra målingen av ressursbruk til FoU ved helseforetakene med universitetssykehusfunksjon. Alle detaljer for FoU-statistikken er tilgjengelige i hovedår.
Les mer om FoU-undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren i Indikatorrapportens metodevedlegg.
Utgiftsart
Minimal endring i fordeling på utgiftsart fra 2023 til 2024
I 2024 utgjorde driftsutgifter til FoU 89 prosent av totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren, mens kapitalutgiftene utgjorde 11 prosent. Lønn var den største utgiftsposten med 56 prosent av de totale FoU-utgiftene, mens annen drift, herunder husleie og strøm, utgjorde 33 prosent. Bygg og anlegg utgjorde 8 prosent og vitenskapelig utstyr 3 prosent. Dette er om lag de samme andelene som i 2023.
Fordelingen på utgiftsart varierer mellom institusjoner og institusjonstyper. Den største forskjellen gjelder utgifter til bygg, hvor de som eier byggene selv i hovedsak har høyere investeringer i bygg enn de som leier. Institusjoner som leier bygningsmassen, har gjerne utgifter i forbindelse med ombygging eller hvis de tar i bruk nye bygninger, men omfanget er mindre. Størst FoU-utgifter til bygg i 2024 hadde Universitetet i Oslo og NTNU. Disse to institusjonene sto for om lag 80 prosent av investeringene i bygg dette året.
Tre fjerdedeler av investeringene i vitenskapelig utstyr finansieres over basisbevilgningen
Investeringer i vitenskapelig utstyr som brukes til FoU har flere steder sammenheng med store byggeprosjekter, hvor utstyr kjøpes inn til nybygg. Dette finansieres oftest over basisbevilgningen (som også inkluderer bevilgninger via Statsbygg), og tre fjerdedeler av investeringene i vitenskapelig utstyr i 2024 ble finansiert via basisbevilgningen. Det er dessuten variasjoner i investeringer i vitenskapelig utstyr knyttet til fagområder, da noen fagmiljøer har større behov for vitenskapelig utstyr i FoU-aktiviteten enn andre. I 2024 var den største andelen av investeringene i vitenskapelig utstyr over basisbevilgningen relatert til teknologiske fag, med medisin og helsefag som det nest største fagområdet. Spesielt NTNU hadde store investeringer i vitenskapelig utstyr over basisbevilgningen i 2024, fulgt av Universitetet i Oslo og universitetssykehusene. Eksempler på store byggeprosjekter med investeringer i utstyr i 2024 er Norsk Havteknologisenter i Trondheim, Livsvitenskapsbygget og KHM Vikingtidsmuseet ved Universitetet i Oslo. I alt oppga 15 universiteter og høgskoler at de investerte av basisbevilgningen i vitenskapelig utstyr til bruk i FoU i 2024.
Innen enkelte fagområder er det særlig store investeringer i vitenskapelig utstyr gjennom eksternt finansierte forskningsprosjekter. Om lag 70 prosent av den eksternt finansierte investeringen i vitenskapelig utstyr i 2024 fant sted innenfor MNT-fagene, det vil si matematikk, naturvitenskap, teknologi, landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin, mot 29 prosent innenfor medisin og helsefag og 1 prosent innenfor humaniora, kunstfag og samfunnsvitenskap. Den største eksterne finansieringskilden for vitenskapelig utstyr i 2024 var Forskningsrådet, som sto for nær to tredjedeler, fulgt av EU-kommisjonen og næringslivet.
For de fem selvforvaltende institusjonene som eier hele eller deler av bygningsmassen sin selv, det vil si Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, NTNU og NMBU, vil kapitalutgiftene til FoU være høyere enn for øvrige læresteder som leier bygningsmassen, særlig i forbindelse med kjøp og større ombygginger. Læresteder som leier byggene sine, har på sin side høyere driftsutgifter til FoU gjennom betaling av husleie. Norges idrettshøgskole gikk fra å være selvforvaltende til å leie byggene fra Statsbygg i 2022.
Ved sammenligninger av FoU-utgifter mellom læresteder finnes det ingen enkel måte å omgå disse forskjellene på. Internasjonalt har kalkulasjon av en fiktiv leiekostnad for læresteder som ikke betaler for byggene sine vært diskutert, men her er det fare for dobbelttelling av midler, og det er ingen anbefaling om å gjøre dette (OECDs Frascatimanual 2015, avsnitt 4.35). I Norge har de gamle breddeuniversitetene og noen av de statlige vitenskapelige høgskolene eid størsteparten av bygningsmassen sin, mens de statlige og private høgskolene har leid dem gjennom Statsbygg og andre aktører. I de senere år har dette skillet blitt mindre klart ved at nye universiteter består av tidligere statlige høgskoler som ikke eier sine bygg, og ved at også de gamle universitetene i større grad leier bygningsmasse for virksomheten sin.
Finansieringskilder
Realnedgang i midler fra offentlig sektor etter 2019
Basisbevilgningen var i 2024 den klart største finansieringskilden av FoU i universitets- og høgskolesektoren og utgjorde 19,5 milliarder kroner. Forskningsrådet var nest største finansieringskilde med 4,3 milliarder kroner. Samlet offentlig finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2024 var på 25,8 milliarder kroner, eller 86 prosent av totale FoU-utgifter. Mens det var en liten nominell vekst i basisbevilgningen fra 2023 til 2024, var det en nedgang i midler fra Forskningsrådet. For begge disse finansieringskildene ser vi en realnedgang i faste 2015-priser på henholdsvis 7 prosent for Forskningsrådet og 1 prosent for øvrige offentlige midler. I samme periode vokser midler fra EU-institusjoner med 16 prosent, mens midler fra næringslivet øker med 6 prosent (målt i faste 2015-priser). Veksten i midler fra øvrig utland er enda høyere, men her er beløpene små. Endringen er dessuten delvis teknisk, ettersom veksten påvirkes av at flere institusjoner har identifisert midler fra øvrig utland i regnskapene enn tidligere.
Finansieringskildene i FoU-statistikken er beskrevet i faktaboksen «FoU-virksomhetens finansieringskilder» i kapittel 1.1.
Figur 1.3b Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde 1995–2024. Faste 2015-priser og andeler.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13869
Figur 1.3b viser fordelingen på finansieringskilder i universitets- og høgskolesektoren i perioden 1995 til 2024 i faste 2015-priser og prosent. Vi ser at finansieringen fra offentlig sektor utenom Forskningsrådet har gått betydelig ned etter 2019. Midler over basisbevilgningen utgjør hoveddelen av de offentlige midlene. I tillegg kommer direkte bevilgninger eller bidrags- og oppdragsmidler (BOA-midler) fra ulike departementer og underliggende enheter, samt midler fra fylker og kommuner. Flertallet av de norske høyere utdanningsinstitusjonene får sine basisbevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Unntakene er Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) som får basisbevilgningen fra Justis- og beredskapsdepartementet, og Forsvarets høgskole som får sin basisbevilgning fra Forsvarsdepartementet. Universitetssykehusenes basisbevilgning kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Flertallet av de private høgskolene som er inkludert i FoU-statistikken mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Kunnskapsdepartementet. For noen av dem er dette hovedinntekten, mens andre har studieavgift som hovedinntekt.
Forskningsrådet er største eksterne finansieringskilde
Forskningsrådet var nest største finansieringskilde til FoU-aktivitet i universitets- og høgskolesektoren i hele perioden 1995 til 2024. Vi ser en stor vekst i forskningsrådsmidler rundt årtusenskiftet, før det er en nedgang ved omleggingen av finansieringssystemet i Forskningsrådet på første halvdel av 2010-tallet. Deretter vokser tildelingen fra Forskningsrådet frem til 2021, før det stagnerer og går ned. Ettersom det var nedgang også i andre offentlige kilder, var likevel andelen av FoU-utgiftene som finansieres av Forskningsrådet stabil i hele perioden 2014 til 2024.
Tredje største finansieringskilde var andre nasjonale kilder, herunder medisinske fond, studentinntekter/studieavgift ved private høgskoler og institusjonenes egne inntekter. Deretter fulgte inntekter fra EU-institusjoner, næringslivet og til sist øvrig utland.
Finansieringskilden med størst årlig realvekst i perioden 1995 til 2024 var EU-institusjoner (10 prosent), fulgt av øvrig utland (7 prosent) og andre nasjonale kilder (6 prosent). Norske høyere utdanningsinstitusjoner har økt sine inntekter fra EU-institusjonene de siste 30 årene. Internasjonalt samarbeid, både om prosjekter og publisering, har økt i samme periode, og vi ser at norske FoU-institusjoner har blitt mer internasjonale. At andre nasjonale kilder vokser såpass mye, skyldes delvis at flere private høgskoler med mye studentinntekter ble inkludert i statistikkgrunnlaget mellom 1995 og 2024, og at disse i tillegg har økt sin FoU-aktivitet i perioden. Det er også flere nasjonale fond og stiftelser som gir midler til forskning, som Trond Mohns stiftelse, stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og Olav Thon-stiftelsen, som har kommet til i perioden, i tillegg til aktører som Kreftforeningen og Stiftelsen Dam.
Institusjonsnivået
Universitet i Oslo og NTNU er «lokomotivene» i norsk universitets- og høgskolesektor
Universitetet i Oslo og NTNU hadde begge FoU-utgifter på i underkant av 6,0 milliarder kroner i 2024, se figur 1.3c. Til sammen sto disse to institusjonene for nær 40 prosent av FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren dette året. I 2024 hadde Norge 10 universiteter, og disse sto til sammen for 71 prosent av FoU-innsatsen i sektoren. De seks universitetssykehusene, hvor Oslo Universitetssykehus HF er det største, sto for 17 prosent av FoU-utgiftene, mens de 23 statlige og private høgskolene som inngår i FoU-statistikken sto for 12 prosent.
Figur 1.3c Totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon og institusjonstype1. 2024.
1 Øvrige høgskoler omfatter her Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole. Universitetssykehus omfatter Oslo Universitetssykehus HF, Akershus Universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Universitetssjukehuset i Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
Nær 40 prosent av driftsutgiftene til FoU finansieres av eksterne midler
Samlet var 39 prosent av driftsutgiftene til FoU i universitets- og høgskolesektoren finansiert av eksterne midler i 2024. Finansieringen av FoU-aktivitetene varierer med institusjonstype, og mellom institusjonene, se figur 1.3d. Høyest andel ekstern finansiering av driftsutgifter til FoU ved universitetene finner vi ved Universitetet i Oslo (50 prosent), fulgt av NTNU og NMBU, begge 47 prosent. Samtidig hadde de statlige høgskolene den høyeste andelen basisfinansiering av FoU-utgiftene, 78 prosent. Det er samme prosentandel som Universitetet i Sørøst-Norge, mens Nord universitet hadde den nest høyeste andelen basisfinansiering med 77 prosent.
De private lærestedene har en betydelig høyere andel ekstern finansiering enn de statlige høyere utdanningsinstitusjonene. Dette har sammenheng med at studentinntekter/studieavgift regnes som en ekstern finansieringskilde (i.e. institusjonens egne inntekter) i FoU-statistikken; kun tildelinger over statsbudsjettet fra sektordepartementet regnes som basisfinansiering. Hele to tredjedeler av de private institusjonenes FoU-aktivitet var finansiert av eksterne midler i 2024. Her er det imidlertid store forskjeller mellom institusjonene, og andelen ekstern finansiering av FoU-aktiviteten ved de private lærestedene varierer mellom 10 og 100 prosent.
Figur 1.3d Driftsutgifter til FoU etter institusjon/institusjonstype1 og finansieringskilde. 2024.
1 Statlige høgskoler omfatter her Universitetet i Innlandet (som ble universitet i november og dermed først regnes som universitet i FoU-statistikken f.o.m. 2025), NHH Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole. Universitetssykehus omfatter Oslo Universitetssykehus HF, Akershus Universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Universitetssjukehuset i Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
Ser vi på den prosentvise fordelingen av eksterne finansieringskilder, finner vi at Forskningsrådet var den viktigste eksterne kilden for alle universitetene i 2024 med unntak av Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet. Her var offentlig sektor for øvrig størst. Andelen forskningsrådfinansiering av eksterne midler var størst ved Universitetet i Stavanger (61 prosent) og NMBU (57 prosent), og lavest ved Universitetet i Sørøst-Norge (36 prosent) og Nord universitet (37 prosent). Ved universitetssykehusene sto Forskningsrådet og andre nasjonale kilder hver for 26 prosent av den eksterne finansieringen, mens offentlig sektor for øvrig sto for 23 prosent.
NTNU og Universitetet i Oslo sto for nær halvparten av forskningsrådsmidlene i 2024
Hvilke institusjoner er det som henter mest midler fra Forskningsrådet, EU-institusjoner og næringslivet? NTNU og Universitetet i Oslo sto til sammen for nesten halvparten av forskningsrådsmidlene som ble brukt til FoU i universitets- og høgskolesektoren i 2024, se figur 1.3e. Deretter følger Universitetet i Bergen, universitetssykehusene og NMBU.
Ser vi nærmere på midler til FoU finansiert av EU-institusjoner (totalt 1,33 milliarder kroner), sto Universitetet i Oslo for 29 prosent av disse midlene i 2024, fulgt av NTNU med 28 prosent. Deretter fulgte Universitetet i Bergen med 12 prosent og Universitetet i Tromsø med 6 prosent. De fire eldste universitetene sto dermed for tre fjerdedeler av midlene fra EU-kommisjonen. Universitetssykehusene sto for 6 prosent, øvrige universiteter for 13 prosent og høgskolene for 5 prosent.
NTNU og universitetssykehusene hadde de høyeste andelene av FoU-midler fra næringslivet, (totalt 0,67 milliarder kroner), henholdsvis 34 og 27 prosent. Deretter fulgte Universitetet i Bergen (10 prosent), NMBU (7 prosent) samt Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, begge med 6 prosent. De fem største universitetene, sammen med universitetssykehusene, sto dermed for hele 90 prosent av FoU-utgiftene finansiert av næringslivet i 2024.
Figur 1.3e Eksternt finansierte driftsutgifter til FoU etter finansieringskilde og institusjon/institusjonstype1. 2024.
1 Statlige høgskoler omfatter her Universitetet i Innlandet (som ble universitet i november og dermed først regnes som universitet i FoU-statistikken f.o.m. 2025), NHH Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Høgskolen i Molde, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelige høgskole, MF vitenskapelig høyskole, Høyskolen Kristiania, Dronning Maud høgskole for barnehagelærerutdanning, NLA høgskolen, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole. Universitetssykehus omfatter Oslo Universitetssykehus HF, Akershus Universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Universitetssjukehuset i Stavanger HF, St. Olavs hospital HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13512 (delvis)
Fagområder
Mest FoU-utgifter ved miljøer innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap
Medisin og helsefag var det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2024, målt i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr. I denne delen holder vi FoU-utgifter til bygg utenfor sammenligningene, ettersom disse utgiftene svinger mye fra år til år. Vitenskapelig utstyr svinger også noe fra år til år, men vi har likevel valgt å ta det med her ettersom investeringer i vitenskapelig utstyr ofte er knyttet til fagområde. Driftsutgifter og investeringer i vitenskapelig utstyr som brukes til FoU gir dermed et godt bilde av FoU-aktiviteten innenfor fagområdene. Om lag en tredjedel av FoU-aktiviteten i sektoren fant sted i miljøer innenfor dette fagområdet. Av dette sto universitetssykehusene for litt over halvparten. Nest største fagområde var samfunnsvitenskap med 26 prosent, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 17 prosent og teknologi med 13 prosent. De to minste fagområdene var landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin med 2 prosent og humaniora og kunstfag med 9 prosent, se figur 1.3f.
Figur 1.3f FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr etter fagområde. 2024.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513
I FoU-undersøkelsen for universitets- og høgskolesektoren oppgir hver enhet hvordan FoU-aktiviteten er fordelt på fag. Mestkriteriet benyttes for å angi fagområde, slik at all FoU-aktivitet blir registrert innenfor enhetens dominerende fagfelt. Der et institutt oppgir mer enn halvparten av FoU-virksomheten innenfor eksempelvis basalmedisin, vil basalmedisin settes som fagtilknytning. Fagene grupperes videre i fagområdene humaniora og kunstfag, samfunnsvitenskap, matematikk og naturfag, teknologi, medisin og helsefag og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.
Fagområde er ikke en statisk størrelse. Institutter kan endre fagområde fra år til år, basert på endring av fagprofil, prosjekttilgang mv. og hva de rapporterer inn av FoU-virksomhet i FoU-statistikkens spørreskjema. Ved behov tas det kontakt med fagenhetene for å avklare om endringer i fagtilknytning skyldes at en respondent vurderer fagtilknytningen annerledes enn sin forgjenger, eller om det dreier seg om en reell endring av FoU-virksomheten.
I 2019 ble fagene visuell kunst, scenekunst og film og utøvende og skapende musikk inkludert i faglisten, og fagområdet humaniora ble omdøpt til humaniora og kunstfag for bedre å reflektere kunstfagene. Dette er også i tråd med den internasjonale betegnelsen på fagfeltet (humanities and the arts) i OECDs Frascati Manual 2015.
Jevnere fordeling mellom de overordnede fagområdene over tid
Videre i denne delen har vi valgt å se på overordnede fagområder. Vi slår da sammen humaniora, kunstfag og samfunnsvitenskap til HumSam, samt matematikk, naturvitenskap, teknologi, landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin til MNT-fag, og beholder medisin og helsefag som det er. Disse tre overordnede fagområdene var omtrent like store i 2024, målt i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr.
Figur 1.3g FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr etter overordnet fagområde. Andeler og løpende priser. 1995, 2005, 2015, 2024.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513
Målt i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr, har den innbyrdes fordelingen mellom de overordnede fagområdene i universitets- og høgskolesektoren endret seg litt fra 1995 til 2024, se figur 1.3g. Vi ser at fordelingen er betydelig jevnere i 2024 enn den var i begynnelsen av perioden.
I 1995, det året de 24 statlige høgskolene ble inkludert i FoU-statistikken, sto fagmiljøer innenfor MNT-fagene for over 40 prosent av FoU-utgiftene, mens HumSam-fagene lå på litt over 30 prosent, og medisin og helsefag sto for 25 prosent. Ti år senere var HumSam-fagenes andel uendret, mens andelen medisin og helsefag utgjorde hadde økt til 32 prosent, og MNT-fagene hadde gått tilsvarende ned. Veksten i samfunnsvitenskapelig FoU har vært stor de siste 20 årene, og HumSam-fagenes andelen har økt fra 33 prosent i 2015 til 35 prosent i 2024. Ved å slå sammen humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap, vil den store veksten i samfunnsvitenskap maskere at det har vært en betydelig nedgang for humaniora og kunstfag. FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr innenfor samfunnsvitenskap utgjorde 20 prosent av totale FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren i 1995, og økte til 21 prosent i 2005, 24 prosent i 2015 og 26 prosent i 2024. Samtidig gikk andelen innenfor humaniora og kunstfag ned fra 12 prosent i 1995 til 10 prosent i 2005 og 9 prosent både i 2015 og 2024. Men på overordnet nivå vokser HumSam-fagene altså med 4 prosentpoeng fra 1995 til 2024.
Også innenfor medisin og helsefag har det vært stor vekst de siste 20 årene, og andelen økte til 32 prosent i 2015. I denne perioden ble helseforetakene inkludert som egne statistikkenheter i FoU-statistikken, mot å være inkludert under de medisinske fakultetene ved institusjoner med legeutdanning. I den siste tiårsperioden har det vært satset på MNT-fagene, slik at disse fagene har økt sin andel fra 31 prosent i 2015 til 32 prosent i 2024, mens andelen i medisin og helsefag har gått litt ned.
MNT-fagene har mest ekstern finansiering
Basisbevilgningen er den viktigste finansieringskilden for FoU-aktiviteten innenfor alle fagområdene. Vi ser i figur 1.3h at MNT-fagene hadde den høyeste andelen ekstern finansiering av FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr, mens HumSam-fagene hadde den laveste andelen ekstern finansiering.
Forskningsrådet var den viktigste eksterne finansieringskilden for alle de overordnede fagområdene, men aller viktigst innenfor MNT-fagene, hvor forskningsrådsfinansieringen utgjorde over halvparten av de eksterne midlene. MNT-miljøene sto for halvparten av FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr finansiert av Forskningsrådet i universitets- og høgskolesektoren i 2024. De samme miljøene sto også for halvparten av midlene fra EU-institusjoner og nærmere 60 prosent av midlene fra næringslivet og øvrig utland.
Samtidig ser vi at MNT-fagene har en lavere andel av bidrags- og oppdragsmidler fra departementer og underliggende etater. Her sto fagmiljøer innenfor medisin og helsefag for 44 prosent av midlene og HumSam-fagene for 34 prosent. Den største andelen av andre nasjonale kilder gikk i 2024 til HumSam-miljøer (44 prosent) og miljøer innenfor medisin og helsefag (41 prosent), mens kun 15 prosent gikk til MNT-faglige miljøer.
Figur 1.3h FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr etter overordnet fagområde og finansieringskilde. 2024.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13513
Mest MNT-fag ved NTNU og Universitetet i Oslo
Institusjonene har ulike fagprofiler. Noen av de mindre institusjonene har all FoU-aktivitet innenfor samme fagområde, som Norges musikkhøgskole, Lovisenberg diakonale høgskole og Kunsthøgskolen i Oslo, mens andre har fordelt FoU-aktiviteten på flere fagområder. De årene det gjennomføres spørreundersøkelser, ber SSB enhetene om å fordele FoU-aktiviteten på fagområde og fagfelt. Deretter tilordnes enheten et fagområde etter mestkriteriet, les mer om dette i faktaboksen «Fag, fagområder og mestkriteriet i FoU-undersøkelsen» ovenfor. I mellomliggende år, slik som i 2024, forholder vi oss kun til fagområde slik det er angitt etter mestkriteriet i 2023. For å kunne presentere tall for institusjonene etter fagområde, må det være minst 3 enheter innenfor hvert av fagområdene. I mellomliggende år er det derfor mer hensiktsmessig å forholde seg overordnede fagområder hvis man vil se på enkeltinstitusjoner.
NTNU er den desidert største institusjonen innenfor MNT-fagene i 2024, og sto for 36 prosent av FoU-utgiftene til drift og vitenskapelig utstyr på området (figur 1.3i). Universitetet i Oslo var nest størst, fulgt av Universitetet i Bergen og NMBU.
Innenfor medisin og helsefag sto universitetssykehusene for over halvparten av FoU-aktiviteten. Blant høyere utdanningsinstitusjoner var Universitetet i Oslo størst, fulgt av de tre andre universitetene med legeutdanning, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Blant øvrige enheter innenfor medisin og helsefag, og som primært har helsefaglige utdanninger, var OsloMet, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Sørøst-Norge de tre største institusjonene.
For HumSam-fagene ser vi at Universitetet i Oslo var den største enkeltinstitusjonen, fulgt av NTNU, Universitetet i Bergen og OsloMet. En betydelig andel av FoU-aktiviteten innenfor HumSam-fagene foregår ved private og statlige høgskoler, og høgskolene sto til sammen for 27 prosent av FoU-utgiftene til drift og vitenskapelige utstyr i 2024. De tre største høgskolene var Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Innlandet (som regnes som høgskole i 2024, ettersom de først fikk universitetsstatus i november 2024) og Høgskulen på Vestlandet.
Figur 1.3i FoU-utgifter til drift og vitenskapelig utstyr etter overordnet fagområde og universitet/institusjonstype1. 2024.
1 Øvrige universiteter omfatter Nord universitet og Universitetet i Stavanger. Statlige høgskoler omfatter Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, NHH Handelshøyskolen, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Universitetet i Innlandet (som regnes som høgskole i 2024, ettersom de fikk universitetsstatus først i november), Høgskulen på Vestlandet, Universitetssenteret på Svalbard, Politihøgskolen, Forsvarets høgskole og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Private høgskoler omfatter Handelshøyskolen BI, Høyskolen Kristiania, VID vitenskapelig høgskole, MF vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen, Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning, Lovisenberg Diakonale høgskole og Oslo Nye Høyskole.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
