Indikatorrapporten

FoU i universitets- og høgskolesektoren

I 2020 brukte universitets- og høgskolesektoren nesten 26 milliarder kroner på FoU, en halv milliard mindre enn året før. Det er første gang siden 2011 at FoU-utgiftene i sektoren gikk ned fra året før 

Norske læresteder og universitetssykehus forsket for 25,8 milliarder kroner i 2020, som er 500 millioner kroner mindre enn året før. Korrigert for prisveksten tilsvarer det 4 prosent nedgang. I realpriser er det første gang siden 2011 at sektoren bruker mindre på FoU. Figur 1.3a viser utviklingen i perioden 2010-2020. FoU-utgiftene i 2020 fordelte seg på 23,1 milliarder kroner til drift (lønn og annen drift), og 2,7 milliarder kroner i kapitalutgifter (bygg/anlegg og vitenskapelig utstyr)

Figur 1.3a FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter utgiftstype. 2010–2020. 

Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk

Mindre FoU-tid gir lavere lønnsutgifter

Rundt 57 prosent av sektorens FoU-utgifter går til å lønne forskerpersonalet, og denne utgiftsposten var også i 2020 styrende for de totale FoU-utgiftene. Til tross for at antallet personer involvert i FoU økte (se kapittel 3.1 om forskerpersonalet), brukte disse mindre av tiden sin på forskning enn tidligere (se omtale av tidsbruksundersøkelsen for undervisningsåret 2020–2021 lenger ned). Dermed gikk også FoU-andelen av lønnen ned. Utgiftene til annen drift følger i store trekk lønnsutgiftene. Lavere utgifter til daglig drift ved lærestedene og mindre reiseaktivitet på grunn av koronapandemien bidro også til nedgangen i andre driftsutgifter.

Vitenskapelig utstyr økte i 2020

Kapitalutgiftene, som fordeler seg på bygg og anlegg og vitenskapelig utstyr, varierer mer fra år til år avhengig av større investeringer i nybygg, laboratorier o.l. Disse har vokst betydelig mer i løpet av den siste 5-årsperioden enn lønns- og driftsutgiftene, blant annet investeringer knyttet til nye Campus Ås ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I 2020 gikk FoU-utgiftene til bygg og anlegg ned for første gang på 8 år, til litt over 2 milliarder kroner. Utgiftene til vitenskapelig utstyr nådde 683 millioner kroner, nesten 100 millioner høyere enn i 2019. Denne posten utgjorde fortsatt knappe 3 prosent av de samlede FoU-utgiftene i sektoren, samme andel som 10 år tidligere.

Tidsbruksundersøkelsen 2021

I 2021 gjennomførte NIFU en tidsbruksundersøkelse blant det vitenskapelige og faglige personalet ved landets universiteter og høgskoler. Resultatene ga blant annet nye data om hvor mye av arbeidstiden ansatte i ulike stillinger bruker på FoU (se nærmere om tidsbruksundersøkelser i faktaboksen under). Les hele rapporten her: «Når timene telles: Tidsbruksundersøkelsen 2021.».

Stipendiatene har mest tid til FoU

Tidsbruksundersøkelsen viser at det er store sprik mellom ansatte i ulike stillinger på hvor stor andel av tiden som går med til FoU. Mest FoU-tid har doktorgradsstipendiatene: i gjennomsnitt 70 prosent. Også postdoktorer og forskere har andeler over 60 prosent. Dette er stillinger som gjerne er midlertidige, og hvor forskning er hovedoppgaven. Øverst på karrierestigen, blant professorene og dosentene, er gjennomsnittlig FoU-tid henholdsvis 30 og 28 prosent, mens den for førsteamanuensene er 24 prosent. Ansatte i disse stillingene bruker også mye tid på undervisning, administrasjon og veiledning. Figur 3.1b viser fordelingen mellom de ulike tidsbrukskategoriene for utvalgte stillingstyper i undersøkelsen. I figuren kan du også se tilsvarende fordeling for 2016. Alle stillingstypene hadde gjennomsnittlig mindre tid til FoU i 2021 enn i 2016, mens formidling og undervisning utgjorde en større del av arbeidsdagen.

Figur 1.3b Fordeling mellom tidsbrukskategorier etter stillingstype. 2021 og 2016.

Figuren er interaktiv. Velg år.

Kilde: NIFU, Tidsbruksundersøkelsen.

Forskjeller i FoU-tid mellom fagområdene

Gjennomsnittene omtalt over skjuler til dels store variasjoner i hvor mye FoU-tid ansatte i de ulike stillingstypene har. For eksempel oppgir ansatte som er finansiert av eksterne midler gjennomgående høyere andel FoU enn de som er finansiert over lærestedenes basismidler, og faste ansatte har mer FoU-tid enn midlertidige i samme type stilling. I tillegg er det forskjeller mellom fagområdene. På professornivå er gjennomsnittlig andel tid til FoU klart høyest innenfor samfunnsvitenskap: 34 prosent. Professorer innenfor teknologi bruker langt mindre av tiden sin på FoU: knappe 23 prosent. Blant stipendiatene er bildet motsatt. Her er FoU-andelen av tiden høyest innenfor teknologi med 76 prosent, mens stipendiatene innenfor samfunnsvitenskap «bare» bruker 69 prosent. Enda lavere andel har imidlertid stipendiatene innenfor humaniora: 64 prosent. Det vil også variere fra lærested til lærested hvor mye av arbeidstiden de ansatte i gjennomsnitt bruker på FoU. Dette henger først og fremst sammen med sammensetningen av personale og fagområder. I tillegg kommer at lærestedene har ulike rutiner for tildeling av FoU-tid til de ansatte.

Lavere andel tid til FoU enn i 2016

Tidsbruksundersøkelsen fra 2021 viser at sammenlignet med i 2016 bruker svært mange ansatte i sektoren mindre av arbeidstiden sin til FoU. Størst er endringen for stipendiater, som i gjennomsnitt brukte 70 prosent av arbeidstiden til FoU i 2021, mot 76 prosent i 2016. Postdoktorene rapporterte i 2016 en gjennomsnittlig FoU-andel på 72 prosent i 2016, men denne sank til 67 prosent i 2021. For personer i forskerstilling har andelen sunket fra 66 til 61 prosent i samme periode. Også lenger opp på karrierestigen, blant førsteamanuenser og professorer, har andelen tid til FoU gått ned, se figur 1.3c.

Figur 1.3c Andel tid til FoU etter utvalgte stillinger. 2016 og 2021.

Kilde: NIFU, Tidsbruksundersøkelsen.

Felles for alle stillingene i figuren er at mens andelen tid til FoU har gått ned i perioden, har andelen tid til formidling økt. Undervisning utgjør også en større del av arbeidsdagen for mange stillingsgrupper, særlig postdoktorer og førsteamanuenser. Mønsteret med mindre tid til FoU ser vi også for andre og mindre forskningstunge stillinger som førstelektor og universitets- og høgskolelektor. Se flere detaljer i figur 1.3c og les nærmere omtale i NIFU-rapporten.

Undersøkelsen spurte også direkte om hvordan koronapandemien hadde påvirket de ansattes tid til FoU. Her spriker svarene i flere retninger. Om lag halvparten svarte at de brukte like mye tid på FoU som tidligere. Mange oppga likevel at pandemien hadde påvirket FoU-tiden: 29 prosent oppga at de brukte mindre tid på FoU enn normalt, mens 12 prosent svarte at de hadde brukt mer tid på FoU.

Arbeidsdagen er enda lengre enn før

Ansatte i akademia jobber generelt langt mer enn en ordinær arbeidsuke på 37,5 timer. Tidsbruksundersøkelsen viser dessuten at ansatte i FoU-tunge stillinger som regel har lengre arbeidsuker enn ansatte i stillinger med mye undervisning. Aller flest timer jobber professorene, med i gjennomsnitt ca. 49 timer per uke, etterfulgt av førsteamanuensene med ca. 45 timer per uke. Av stillingskategoriene i undersøkelsen er det stipendiatene som har kortest arbeidsuke, men de jobber likevel i gjennomsnitt 44 timer i uka. De nye dataene bekrefter bildet fra tidligere undersøkelser av at menn i gjennomsnitt jobber litt lengre uker enn kvinner, men forskjellene er mindre i 2021 enn tidligere. Størst er forskjellen på stipendiatnivå, hvor menn i gjennomsnitt jobber 2 timer mer enn kvinner. Blant professorene er situasjonen motsatt: her jobber kvinnene i gjennomsnitt 1 time mer per uke enn sine mannlige kolleger. Nytt i 2021-undersøkelsen er informasjon om statsborgerskap. Svarene viser blant annet at ansatte i akademia med ikke-norsk statsborgerskap generelt jobber lengre arbeidsuker enn norske. Dette gjelder særlig blant professorene, hvor ikke-norske i gjennomsnitt jobbet 2,5 timer mer enn norske. Ikke-norske stipendiater oppga også å jobbe over 2 timer mer i uka enn de norske.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.35 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.