Vitenskapelig publisering
Kapittelet gir en analyse av norsk vitenskapelig publisering i et internasjonalt og nasjonalt komparativt perspektiv. Analysene belyser blant annet utviklingen i norsk forskningspublisering, Norges posisjon i det internasjonale forskningssystemet og variasjoner mellom fagområder og institusjoner. Hovedkilder for analysene er Web of Science og Nasjonalt vitenarkiv (NVA) som utvikles og driftes av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Tilpasning, beregninger og analyser av tallene er foretatt av NIFU.
Et hovedmål med forskning er å frembringe ny kunnskap. En viktig del av forskningsprosessen er å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for det vitenskapelige samfunnet gjennom vitenskapelig publisering. Publisering kan derfor brukes som en indirekte indikator på forskningsaktivitet og kunnskapsproduksjon. Antallet publikasjoner gir et mål på omfanget av den vitenskapelige produksjonen, mens siteringer kan gi informasjon om hvilken gjennomslagskraft og vitenskapelig innflytelse den publiserte forskningen har.
Kapittel 5.1 presenterer internasjonale hovedtrender når det gjelder publiseringsvolum og siteringsnivå, hvor Norges posisjon sammenlignes med andre land. I kapittel 5.2 presenteres Norges nasjonale publiseringsprofil, med særlig vekt på forskjeller mellom fagfelt og institusjoner. Kapittel 5.3 tar for seg internasjonalt og nasjonalt samarbeid om vitenskapelig publisering. Her analyseres utviklingen i samarbeidsmønstre og hvordan norske forskere og institusjoner inngår i nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.
Det finnes ingen internasjonal organisasjon som koordinerer eller står for innsamling av data om vitenskapelig publisering, slik tilfellet er for eksempel for FoU- og innovasjonsstatistikk. I stedet baserer slike analyser seg ofte på publiseringsdatabaser fra private firma slik som Clarivate Analytics (Web of Science) og Elsevier (Scopus), eller på den åpne databasen OpenAlex.
Til analysene i kapittel 5 er to databaser benyttet: Web of Science (kapittel 5.1 og deler av 5.2) og Nasjonalt vitenarkiv (NVA) (5.2 og 5.3). Dataene er hentet fra Web of Science-databasen som er etablert i den nasjonale infrastrukturen for bibliometri (NIB), driftet av Sikt.
I Web of Science-databasen registreres primært publisering i spesialiserte og multidisiplinære tidsskrifter med fagfellevurdering.
Databasens dekningsgrad av den vitenskapelige litteraturen varierer mellom fagfelt. Høyest dekning oppnås for naturvitenskap, biomedisin og klinisk medisin. I teknologi er dekningen også relativt høy. For samfunnsvitenskapene og humaniora er dekningen dårligere (Aksnes & Sivertsen, 2019). Årsaken til disse forskjellene er dels at ikke alle relevante tidsskrifter er indeksert i databasen, dels at publiseringsmønsteret varierer mellom fagfelt. I noen fagfelt er forskningskommunikasjonen i mindre grad sentralisert i internasjonale tidsskrifter, men heller mer rettet mot nasjonale tidsskrifter og bøker.
Tallene vi presenterer i Indikatorrapporten dekker ordinære artikler og oversiktsartikler («reviews»). Andre typer publikasjoner som konferansebidrag, bokanmeldelser og sammendrag («abstracts») inngår ikke i tallene. Prinsippet er videre at en artikkel blir tilordnet et bestemt land når den har minst én forfatteradresse fra dette landet.
Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren), helseforetakene og de fleste instituttene i instituttsektoren registrerer sine publikasjoner i Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Publikasjoner i kanaler akkreditert som vitenskapelige gir uttelling i de resultatbaserte finansieringssystemene for helseforetak og instituttsektoren, men fra og med 2025 ikke lenger i universitets- og høgskolesektoren.
NVA-data er benyttet i delkapitlene om nasjonal forskningsprofil og nasjonalt forskningssamarbeid, noe som gir en bredere oversikt over den vitenskapelige publiseringen, siden den omfatter både bokpublisering og tidsskriftspublisering.
Merk at i analysene på sektornivå, er helseforetak med universitetssykehusfunksjon ikke regnet som en del av universitets- og høgskolesektoren. Disse inngår i kategorien helseforetak sammen med øvrige helseforetak. Dette til forskjell fra sektorinndelingen i kapittel 1, 2 og 3 som bygger på FoU-statistikken i henhold til OECDs Frascati-manual.
Bidragsytere:
Dag W. Aksnes, NIFU
Figur S5 Publikasjonsvolum og relativ siteringsindeks for utvalgte europeiske land. 2025.
Kilde: NIFU, Data: Sikt, Web of Science
