Indikatorrapporten

Søkere

141 000 søkere i 2024 

I både 2020 og 2021 var det rekordhøye søkertall i hovedopptaket til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak. Søkertallene falt kraftig i 2022 og stabiliserte seg med en liten økning i 2023, som fortsatte i 2024. I 2024 så vi en økning på 5 prosent, med totalt 141 000 søkere (se også Tabell 2.1. i Samordna opptaks publikasjon fra hovedopptaket 2024). Selv om søkertallene for 2024 ikke når nivået fra 2020 og 2021, er det første gang de er høyere enn i 2019, som regnes som det siste normalåret før den kraftige økningen i søkertall utløst av koronapandemien.

Til tross for endringene i antall søkere, har kjønnsbalansen holdt seg stabil de siste 10 årene. Siden 2021 har kvinneandelen av søkerne til universitets- og høyskoleutdanninger i Norge vært på 60 prosent. Dette er en liten økning i forhold til 2014, hvor andelen kvinnelige søkere lå på 59 prosent (se figur 3.3a).

Figur 3.3a Søkere til universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter kjønn. 2014–2023.

Kilde: Samordna opptak, søkertall fra hovedopptaket 2014–2024

Flest søkere til helsefagene

Det mest populære utdanningsområdet for førstevalgsøkere i 2024 var helsefagene, etterfulgt av økonomi og administrasjon. Se kapittel 3.1 i Samordna opptaks publikasjon fra hovedopptaket for en detaljert gjennomgang av søkertall til ulike utdanningsområder. I Figur 3.3b vises antall førstevalgsøkere til i hovedopptaket for 2023 og 2024.

Figur 3.3b Antall søkere med førstevalg til utdanningsområder. 2014-2024.

Kilde: Samordna opptak, søkertall fra hovedopptaket 2014–2024

Færre søkere til samfunnsviktige utdanninger

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning understreker viktigheten av at utdanningstilbudet skal møte både samfunnets kompetansebehov og studentenes etterspørsel (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 66). I denne sammenhengen pekes det på at «høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning» er et sentralt mål for å sikre samfunnets fremtidige kompetansebehov.

Flere sektorer i arbeidslivet opplever nå knapphet på kvalifisert arbeidskraft, samtidig som vi står overfor en aldrende befolkning. Dette forsterker behovet for å prioritere utdanninger som er arbeidslivsrelevante og etterspurt av både arbeidsgivere og arbeidstakere. Regjeringen trekker spesielt fram profesjonsutdanninger og andre arbeidslivsorienterte utdanninger som viktige for samfunnsutviklingen. Blant disse er lærerutdanninger, ingeniørutdanninger, samt helse- og sosialutdanninger fremhevet som nøkkelområder for fremtiden.

Av disse tre utdanningsområdene er det imidlertid kun ingeniørutdanningene som har hatt en positiv utvikling i antall søkere de siste årene. Både lærerutdanningene og helsefagutdanningene har sett en nedgang i søkertallene, til tross for et økende behov for kompetanse innen disse fagområdene.

Søkere til helsefagene

Til tross for rekordhøye totale søkertall til universitet- og høyskoleutdanninger i 2020 og 2021, finner vi de høyeste søkertallene for helsefagutdanningene i 2018, med nesten 40 000 førstevalgssøkere til fagfeltet. Blant mulige årsaker til dette, er innføringen av karakterkrav i matematikk for opptak til sykepleierutdanningen i 2019. For som figur 3.3c viser, gikk antallet førstevalgssøkere til sykepleierutdanningen ned med 3000 fra 2018 til 2019, mens den samlede nedgangen for helsefagutdanningene var 2000. I 2024 ser vi imidlertid en oppgang på over 6 prosent sammenlignet med 2023, med totalt 32 000 søkere i 2024. 

Fire av fem søkere til helsefag er kvinner

I likhet med kjønnsandelen i de totale søkertallene har kjønnsfordelingen blant søkere til helsefagutdanningene holdt seg stabil de siste 10 årene. De siste 10 årene har nesten 80 prosent av søkerne til helsefagene har vært kvinner. I 2024 utgjorde kvinner 77 prosent av søkerne til helsefag. Denne andelen er betydelig høyere enn kvinneandelen blant søkere til høyere utdanning generelt, hvor kvinner utgjør 60 prosent. Helsefagene har den største kjønnsforskjellen av alle utdanningsområder i Norge.

Figur 3.3c Førstevalgsøkere til helsefagstudier. 2014–2024.

Kilde: Samordna opptak, søkertall fra hovedopptaket 2014–2024

Flere søkere til sykepleie enn i 2023

Søknadsmønstrene til helsefagene preges av store svingninger. Sykepleierutdanningen er den største studieretningen innenfor helsefagene, og har stor innvirkning på den overordnede trenden. I 2017 var sykepleierutdanningen den mest populære utdanningen i landet. I 2019 var det en stor nedgang i antall førstevalgsøkere til sykepleiestudiene. Nedgangen fortsatte i 2022 og 2023, med henholdsvis 22 og 12 prosent færre søkere. Totalt sett var det 7 000 færre søkere til sykepleierutdanningene i 2023, sammenlignet med 2018. I 2024 ser vi imidlertid for første gang siden 2020 en økning i søkertallene, med en oppgang på over 11 prosent til 9 000 førstevalgsøkere. I likhet med fagfeltet som helhet har det vært en stor overvekt av kvinner. De siste 10 årene har kvinner stått for mellom 84 og 87 prosent av søkerne til sykepleieutdanningene.

Figur 3.3d Førstevalgsøkere til sykepleie etter kjønn. 2014–2024.  

Kilde: Samordna opptak, søkertall fra hovedopptaket 2014–2024

Stabil utvikling i antall søkere til medisin

Medisinutdanningene opplevde en jevn oppgang i antall søkere mellom 2014 og 2020, som deretter gikk gradvis nedover frem til 2023. I 2024 ser vi igjen en liten økning på 8 prosent, med totalt 3 650 førstevalgsøkere. 

Lærerutdanningene: Færre søker lærerutdanning enn i 2014

Variasjonen i tilgangen til lærere i grunnskolen er betydelig på tvers av norske kommuner, med den største lærermangelen i distriktene og i Nord-Norge (Regjeringen, 2024). Mens flere deler av landet opplever en mangel på lærere, har lærerutdanningene samtidig opplevd en av de største nedgangene i antall søkere de siste årene. I 2014 var det totalt 11 000 førstevalgsøkere til lærerutdanningene i Norge. Fra 2014 til 2019 økte antallet søkere til 14 000. Deretter fulgte en nedgang på 12 prosent fra 2019 til 2021, tross en generell økning i søkertallene til høyere utdanning i perioden. Denne nedgangen fortsatte parallelt med den nasjonale nedgangen i søkertall til høyere utdanning. For mellom 2021 og 2023 sank søkertallene med 30 prosent til 8 600 førstevalgsøkere til lærerutdanningene. I motsetning til andre fagområder, som viste en økning i søkertall i 2024, fortsatte nedgangen for lærerutdanningene. I 2024 var det bare 8 100 søkere.

Dette skjedde til tross for at 35 lærerutdanninger høsten 2024 fikk fjernet sine karakterkrav (Pressemelding Regjeringen, 2024).

Dette er de laveste søkertallene for lærerutdanningene på over 10 år. Sammenlignet med 2014 har søkertallene sunket med 23 prosent, noe som tilsvarer 3 000 færre førstevalgsøkere.

Likt kjønnsfordelingen for de totale søkertallene, har kjønnsfordelingen blant søkere til lærerutdanningene holdt seg stabil. Kvinnelige søkere har vært tydelig overrepresentert gjennom hele perioden. I 2024 utgjorde kvinner 69 prosent av søkerne til lærerutdanninger.

Sammenlignet med de 60 prosent kvinnene blant søkere til høyere utdanning generelt, var kvinneandelen i lærerutdanningene 9 prosentpoeng høyere. Dette er da ikke bare en overvekt i forhold til den norske befolkningen, men også i forhold til søkere til høyere utdanning generelt.

Barnehagelærere

Studier for barnehagelærere har vært det mest populære studiet innenfor lærerutdanningene de siste 10 årene. Likt med den generelle trenden opplevde barnehagelærerutdanningene en topp i 2019, med 4 600 førstevalgsøkere. I 2020 og 2021 opplevde barnehagelærerutdanningene en nedgang på 10 prosent, som er noe mindre enn nedgangen på 12 prosent for lærerutdanningene. Derimot var nedgangen for barnehagelærerutdanningene mellom 2021 og 2024 større enn nedgangen for resten av lærerutdanningene i perioden. Sammenlignet med 2021 har antall førstevalgsøkere sunket med 39 prosent, sammenlignet med 34 prosent for lærerutdanningene som helhet.

Halvparten så mange søkere til grunnskolelærerutdanning som i 2015

Det har vært en tilsvarende utvikling i søkertallene for grunnskolelærerutdanningene for både 1.–7. trinn og 5.–10. trinn. I 2014 hadde de to retningene nesten identiske søkertall med 2 400 søkere. Etter en liten økning i 2015, opplevde begge retningene en nedgang i 2017, men nedgangen var størst for 1.–7.-trinn. Som for lærerutdanningene generelt, nådde begge retningene en topp i 2018 og 2019. Fra 2019 falt søkertallene betydelig. I 2024 hadde 1.–7. trinn færre enn 1 700 søkere – en reduksjon på 30 prosent siden 2014. For 5.–10. trinn var nedgangen enda større, hvor det i 2024 kun var 1 100 søkere, som er mindre enn halvparten av antallet i 2014.

Lektorutdanningene

Som andre lærerutdanninger, opplevde lektorutdanningene en nedgang i søkertall fra 2014 til 2024. I 2014 var det 1 800 søkere til lektorutdanningene, sammenlignet med 1 500 i 2024. Dette tilsvarer en nedgang på 14 prosent. Dette er imidlertid mindre enn nedgangen for lærerutdanningene generelt sett. I 2014 utgjorde lektorutdanningene 16 prosent av søknadene til lærerutdanningene, mens denne andelen økte til 18 prosent i 2024. Det betyr at lektorutdanningene har blitt mer populære i forhold til de andre lærerutdanningene i denne perioden.

Yrkesfaglærerutdanningene

Yrkesfaglærerutdanningene er et av de mindre områdene innen lærerutdanningene, og har hatt en utypisk utvikling sammenlignet med de øvrige studieretningene i fagfeltet. I 2014 var det 400 søkere til yrkesfaglærerutdanningene, mens tallet i 2024 hadde økt til over 500. Dette gjør yrkesfaglærerutdanningene til den eneste lærerutdanningen som hadde flere søkere i 2024 enn i 2014.

I likhet med de andre lærerutdanningene hadde yrkesfaglærerutdanningene en økning i søkertall i 2018 og 2019, men i motsetning til de andre retningene opplevde de ikke en nedgang i 2020 og 2021. Faktisk nådde søkertallene for yrkesfaglærerutdanningene en topp i denne perioden, med 550 søkere i 2021 – en økning på 33 prosent sammenlignet med 2014. Etter en nedgang på 14 prosent i 2023, steg søkertallene igjen med 11 prosent i 2024.

Teknologiske fag: Antall kvinnelige søkere øker, men fortsatt flest menn

De teknologiske utdanningene er et av fagområdene med minst variasjon i søkertall. I 2014 var det totalt 81 000 søkere til de teknologiske utdanningene, og i 2024 var det 83 000 søkere.

De teknologiske utdanningene skiller seg ut som et av de få fagområdene med et klart flertall mannlige søkere. Når dette er sagt har kjønnsfordelingen gradvis jevnet seg ut de siste 10 årene. I 2014 var andelen kvinnelige søkere til de teknologiske fagene på 29 prosent, mens den i 2024 var mellom 34 og 35 prosent.

Figur 3.3e Førstevalgsøkere til teknologiske studier. 2014–2024.

Kilde: Samordna opptak, søkertall fra hovedopptaket 2014–2024

Ingeniør- og sivilingeniørstudiene

Sivilingeniørstudiene har sett en nokså jevn utvikling over årene. I 2014 var antallet førstevalgssøkere 5 100, mens det i 2024 var 5 800 søkere.

Studenter

299 000 studenter i 2023

I 2023 var det 299 000 studenter i universitets- og høgskoleutdanninger i Norge. Se også Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024, figur 1.1.

Dette antallet har økt nokså stabilt de siste 10 årene, og hadde en topp i 2021.

Kjønnsfordelingen har holdt seg stabil i perioden 2000–2023, hvor kvinner utgjorde cirka 60 prosent av studentene i universitets- og høgskoleutdanningene. I figur 3.3f kan vi se utviklingen i antall studenter fra 2000 til 2023, fordelt etter kjønn. 

Figur 3.3f: Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning etter kjønn. 2000–2023.¹ 

¹ Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med 2002.

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk

Flere studenter i høyere utdanning på høyere nivå

Figur 3.3g viser at andelen studenter som tar utdanninger på høyere nivå har økt med 9 prosentpoeng siden 2014. I 2023 var andelen 34 prosent. Dette viser at flere velger utdanninger med mer enn fire års varighet, som profesjonsstudier og mastergrader. Blant flere mulige årsaker til dette, er omleggingen av grunnskolelærerutdanningen som i 2017 ble 5-årig (Utdanningsforbundet). 

Figur 3.3g Studenter på lavere og høyere nivå. 2014–2023.

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk

Kvinner utgjør en stadig større andel av studenter på høyere nivå  

Kvinner utgjør en stadig større andel av studenter på høyere nivå. Fra 2018 til 2023 økte andelen kvinnelige studenter på høyere nivå fra 58 til 62 prosent. I tillegg er kvinner nå overrepresentert på høyere nivå, med en andel som ligger 2 prosentpoeng høyere enn kvinneandelen for alle nivå.

Lavere nivå

Det har vært en gradvis reduksjon i andelen studenter på lavere nivå. Selv om andelen kvinner på høyere nivå har økt, har andelen holdt seg nokså stabil på lavere nivå. Siden 2018 har andelen kvinner holdt seg på 60 prosent. 

Geografisk fordeling

NTNU fortsatt størst blant norske studiesteder

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er det største lærestedet i Norge med 43 200 studenter i 2023, hvilket utgjør en betydelig andel av det totale studenttallet i Norge. Universitetet i Oslo (UiO) følger på andreplass med 25 800 studenter, etterfulgt av OsloMet - storbyuniversitetet med 22 400 studenter. Se også utvidet oversikt over utdanningsinstitusjonenes studenttall fra SSB og Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024, vedlegg 1.3 og vedlegg 1.4 .   

Endringer blant de største lærestedene

En betydelig endring de siste årene har vært Høyskolen Kristianias vekst. Fra 2018 til 2023 økte antallet studenter ved Høyskolen Kristiania fra 8 200 til 14 600. Denne veksten har gjort at Høyskolen Kristiania nå er blant de største lærestedene i Norge, med et studenttall som konkurrerer med de mer tradisjonelle universitetene. Over halvparten av veksten skyldes nettstudium ved Høyskolen Kristiania (HK-dirs oversikt over studenter som tar nettstudium), og en annen årsak kan være fusjoneringer og utvidelser av utdanningstilbudet (HK-dirs oversikt over organisasjonsendringer ved norske utdanningsinstitusjoner). 

Figur 3.3h viser hvordan læresteder i universitets- og høgskolesektoren har utviklet seg de siste årene. 

Figur 3.3h Antall studenter ved de 10 største universitetene og høgskolene i Norge. 2018–2023. 

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 

Flest studenter i helse-, sosial- og idrettsfag i 2023  

I 2023 var helse-, sosial- og idrettsfag det største fagfeltet, med totalt 60 200 studenter. Økonomiske og administrative fag fulgte tett etter, med 58 200 studenter. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, samt lærerutdanninger og pedagogiske fag var også store fagfelt med henholdsvis 53 600 og 45 900 studenter. I Figur 3.3i vises andelen studenter fordelt på de seks største fagfeltene fra 2000 til 2023. Se også SSBs oversikt over mest populære studier i Norge og Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024.  

Figur 3.3i Andel studenter i de største fagfeltene¹. 2000–2023. 

¹ Fagfeltene allmenne fag, primærnæringsfag, samferdsels- og sikkerhetsfag og andre fag, samt uoppgitte er ekskluderte fra figuren.  

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 

Helse- sosial- og idrettsfag  

Helse-, sosial- og idrettsfagene har vært blant de største fagfeltene i norsk høyere utdanning de siste årene. Dette fagfeltet har hatt en jevn stigning fra rundt 33 500 studenter i år 2000, med en særlig stor vekst mellom 2014 og 2020. I 2023 var studenttallet i fagfeltet 60 000 – det høyeste registrerte antallet studenter i helse-, sosial- og idrettsfag de siste 24 årene. 

Fire av fem studenter innen helse-, sosial- og idrettsfag er kvinner  

Kvinneandelen blant studenter innen helse-, sosial- og idrettsfag har vært stabil på cirka 80 prosent over de siste 20 årene. Selv om antallet menn i fagfeltet har økt noe – fra 11 000 i 2014 til 12 500 i 2023, har det ikke vært nok til å redusere den markante overvekten av kvinner. Dette gjør helse-, sosial- og idrettsfagene til et av de fagfeltene med størst kjønnsforskjell i norsk høyere utdanning. I Figur 3.3j vises utviklingen i antall studenter og kjønnsfordelingen innen helse-, sosial- og idrettsfag fra 2000 til 2023.  

Figur 3.3j Antall studenter og kjønnsfordeling i helse-, sosial- og idrettsfag. 2000–2023.  

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 

Studenter i lærerutdanninger: Nedgang etter toppårene  

Lærerutdanningene har opplevd store endringer i antall studenter over de siste 20 årene. I 2014 var det totalt 38 000 studenter i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Antallet økte raskt de følgende årene, og i 2021 nådde studenttallet sitt toppunkt på 51 000 studenter. Deretter begynte en nedgang, som fortsatte til 2023, hvor det var 46 000 studenter i fagfeltet. Til tross for nedgangen i antall studenter, har kjønnsfordelingen vært stabil, men med en overvekt av kvinner. Siden 2014 har andelen kvinner i fagfeltet vært mellom 73–75 prosent.  

Denne overrepresentasjonen av kvinner i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk er markant, særlig sammenlignet med søkerne til fagfeltet. I 2014 utgjorde kvinner 75 prosent av studentene, mens kvinneandelen blant søkerne samme år var 68 prosent. Dette er en forskjell på 7 prosentpoeng. I 2023 hadde denne forskjellen minsket til 4 prosentpoeng, hvor 73 prosent av studentene var kvinner, sammenlignet med 69 prosent av søkerne.  

Figur 3.3k: Utvikling i antall studenter og kjønnsfordelingen i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. 2000–2023. Antall og prosent  

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 

Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og teknologiske fag: Flest menn, men kjønnsforskjellen minsker   

Antall studenter i fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og teknologiske fag har økt siden årtusenskiftet, til 54 000 studenter i 2023. Dette må ses i sammenheng med økningen i den totale studentpopulasjonen.

Selv om menn fortsatt utgjør flertallet i fagfeltet, har andelen kvinnelige studenter økt jevnt de siste ti årene. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og teknologiske fag har tradisjonelt sett hatt et klart flertall av mannlige studenter. I 2000 utgjorde menn rundt 68 prosent av studentene. Denne fordelingen holdt seg relativt stabil gjennom 2000-tallet – med små endringer frem til 2014, hvorpå det har vært en gradvis økning i andelen kvinner. I 2023 hadde andelen kvinnelige studenter økt til 36 prosent. Selv om andelen kvinnelige studenter har økt, er det fortsatt en tydelig overvekt av menn i disse fagene.  

Figur 3.3l: Utvikling i antall studenter og kjønnsfordelingen i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 2000–2023. Antall og prosent  

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 

Fullførte utdanninger i Norge 

Over 58 000 utdanninger ble fullført studieåret 2022/23  

Over tid har antallet fullførte utdanninger på to år eller mer økt betydelig. Dette må ses i sammenheng med antall studenter (se delkapittel om studenter). Sammenlignet med 1993/94 var det 13 800 flere fullførte utdanninger på lavere nivå i studieåret 2022/23 – en økning på 65 prosent. Disse utdanningene inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). På høyere nivå – som tilsvarer en utdanning på masternivå etter at bachelor/master-strukturen ble innført i Norge i 2003 (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10), var det 16 000 flere – en økning på 279 prosent sammenlignet med 1993/94. Se faktaboks under om fullført utdanning på høyere nivå/masternivå. For omtale av forskernivået, se delkapittel 3.4 som anvender Doktorgradsregisteret – som har en noe ulik periodisering av forskerutdanninger enn det som går frem av statistikken for fullførte utdanninger (se Statistikk om doktorgrader i SSB) 

I studieåret 2012/13 ble det fullført 42 100 utdanninger ved norske universiteter og høgskoler, hvorav 28 700 av utdanningene var på lavere nivå (68 prosent). Ti år senere, ble det i studieåret 2022/23 fullført 58 400 utdanninger, der lavere nivå utgjorde 35 100 (60 prosent) av disse.  

I 2012/23 var 11 900 av utdanningene på høyere nivå (28 prosent), mens det i 2022/23 var 21 700 (37 prosent) på høyere nivå (SSB). Andelen fullførte utdanninger på lavere nivå synker, mens andelen som fullfører på høyere nivå stiger. Det var en økning i antall fullførte utdanninger i 2016/17, som siden økte nokså jevnt også gjennom pandemiårene 2019-2022. (SSB). 

Figur 3.3m Antall fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge etter utdanningsnivå¹. 1993/94-2022/23

¹ Lavere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år. Høyere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år. Forskerutdanning inkluderer fullførte doktorgrader (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk og tabell 03824 i statistikkbanken.  

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning understreker profesjonsutdanninger og andre arbeidslivsorienterte utdanninger som viktige for samfunnsutviklingen (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 67). Blant disse er blant annet lærerutdanninger, utdanninger innen naturvitenskap og helse- og sosialfag sentrale fagfelt. 

Figur 3.3n Antall fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, etter fagfelt¹ og utdanningsnivå². 2022/23 

¹ Fagfelt defineres av SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10.. Allmenne fag er ekskluderte, siden det ikke er mulig å oppgi tall fordi kategorien ikke var i bruk da dataene ble samlet inn. 

² Lavere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år. Høyere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk og tabell 03824 i statistikkbanken. 

Blant de 35 100 fullførte utdanningene på lavere nivå i 2022/23, var det flest som fullførte i fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag (26 prosent). Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag utgjorde 15 prosent, mens lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk utgjorde 14 prosent på lavere nivå i studieåret 2022/23. 

På høyere nivå var det 21 700 fullførte utdanninger i 2022/23, hvor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag utgjorde 24 prosent av dem. Deretter er det lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, som utgjorde 18 prosent, mens helse-, sosial- og idrettsfag utgjorde 14 prosent av fullførte utdanninger på høyere nivå i 2022/23. SSB).  

Innvandrere står for en økende andel av fullførte utdanninger 

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning understreker også behovet for mangfoldig deltakelse i utdanning og arbeid for å sikre en demokratisert deltakelse i norsk samfunnsliv, og for å motvirke utenforskap (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 62).  

Stadig flere innvandrere [1] og norskfødte med innvandrerforeldre [2] fullfører sine utdanningsgrader. Av de 32 000 fullførte gradene tilbake i studieåret 2000/01 var det 1 700 innvandrere (5 prosent) og 100 norskfødte med innvandrerforeldre (0,3 prosent).  

I 2022/23 var det – som nevnt – 58 400 fullførte utdanninger, hvor innvandrere utgjorde 7 700 (13 prosent) og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 2 300 (4 prosent) (SSB). Denne utviklingen må riktignok sees i sammenheng med utviklingen i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge (SSB). 

Kvinneandelen øker blant fullførte utdanninger 

Andelen kvinner som fullfører sine utdanninger stiger med årene, både totalt og for samtlige utdanningsnivåer i tidsperioden mellom 1993/94 og 2022/23. Av de 27 500 fullførte utdanningene tilbake i 1993/94, utgjorde kvinner 14 400 (52 prosent). Blant fullførte utdanninger i 2022/23 derimot, ble 35 000 (60 prosent) av de 58 400 utdanningene fullførte av kvinner. Blant de 5 700 utdanningene på høyere nivå tilbake i 1993/94 var 2 300 (40 prosent) av dem kvinner, mens kvinner utgjorde 21 400 (61 prosent) av de 35 100 fullførte utdanningene på høyere nivå i 2022/23.

Markant økning i andelen lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk på masternivå 

I siste 6-års periode er det fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk (se tekstboks) som har økt klart mest (SSB). Denne økningen må ses i sammenheng med at grunnskolelærerutdanningen ble forlenget med ett år i 2017 – fra 4-årig grunnskolelærerutdanning til 5-årig master i grunnskolelærerutdanning (Utdanningsforbundet). Dermed defineres grunnskolelærerutdanningen også som høyere nivå i SSBs norsk standard for utdanningsgruppering.

I studieåret 1993/94 var 2 prosent av 5 700 utdanninger på høyere nivå i dette fagfeltet, mens fagfeltet i 2022/23 utgjorde 18 prosent – eller 3900 – av de 21 700 fullførte utdanningene på masternivå i studieåret (SSB). 

Figur 3.3o Antall fullførte lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk ved universiteter og høgskoler i Norge etter utdanningsnivå.^{1, 2} 1993/94-2022/23. 

¹ Lavere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år. Høyere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). 

² Forskerutdanning er ekskludert fra figuren. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk og tabell 03824 i statistikkbanken.  

Blant de 3 900 fullførte lærerutdanningene og utdanninger i pedagogikk på masternivå, er det flest kvinner både tilbake i tid og i studieåret 2022/23. I 2022/23 var 2 800 (72 prosent) av de 3 900 som fullførte utdanninger på masternivå i fagfeltet kvinner (SSB). Dette må sees i sammenheng med kjønnsandelen blant søkere og studenter i fagfeltet (se delkapittel om søkere og studenter). 

Store kjønnsforskjeller i helse-, sosial- og idrettsfag 

På samme måte som i lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, er det også økende antall fullførte mastergrader i fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag (se tekstboks).  

Antallet fullførte utdanninger på høyere nivå i helse-, sosial- og idrettsfag har mer enn firedoblet seg fra 1993/94 til 2022/23. Tilbake i 1993/94 var 570 (10 prosent) av 5 700 utdanninger på høyere nivå i dette fagfeltet, mens fagfeltet i 2022/23 utgjorde 3 200 (15 prosent) av 21 700 fullførte utdanninger på høyere nivå i året (SSB).  

Figur 3.3p Antall fullførte utdanninger i helse-, sosial- og idrettsfag ved universiteter og høgskoler i Norge, etter utdanningsnivå.^{1, 2} 1993/94-2022/23. 

¹ Lavere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år. Høyere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). 

² Forskerutdanning er ekskludert fra figuren.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk og tabell 03824 i statistikkbanken.  

I likhet med lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, er også kjønnsforskjellen i dette fagfeltet markant på masternivå. I perioden mellom 1993/94 og 2022/23 utgjorde kvinner majoriteten av fullførte utdanninger på masternivå i helse-, sosial- og idrettsfag. I 2022/23 var andelen kvinner som fullførte utdanninger på masternivå i fagfeltet 77 prosent, som har vært nokså stabil de siste 10 årene (SSB).  

Synkende andel fullførte masterutdanninger i naturvitenskapelige fag 

I motsetning til de to foregående fagfeltene, synker andelen masterutdannede i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (se tekstboks) med årene. Dette til tross for at fullførte masterutdanninger i dette fagfeltet har mer enn doblet seg i antall mellom studieåret 1993/94 og 2022/23. Tilbake i studieåret 1993/94 var det flest som fullførte masterutdanninger i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (41 prosent) av de totalt 5 700 fullførte utdanningene på høyere nivå. Siden har antallet fullførte utdanninger på masternivå økt til 21 700 i studieåret 2022/23, men andelene i fagfeltet har forvitret til fordel for andre fagfelt. I 2022/23 var likevel om lag hver fjerde fullførte masterutdanning i nevnte fagfelt. Dermed utgjorde naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 5 300 fullførte utdanninger på masternivå i studieåret 2022/23 (SSB). 

Figur 3.3q Antall fullførte utdanninger i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag ved universiteter og høgskoler i Norge, etter utdanningsnivå¹,² . 1993/94-2022/23. 

¹ Lavere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år. Høyere nivå inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år (SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering, s. 10). 

² Forskerutdanning er ekskludert fra figuren. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk og tabell 03824 i statistikkbanken.  

Blant de 5 300 fullførte utdanningene på masternivå i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag i 2022/23, var om lag 39 prosent kvinner. Andelen kvinner i fagfeltet har i så måte økt fra 29 prosent i studieåret 1993/94 til å stabilisere seg rundt 38–39 prosent mellom 2017/18 til 2022/23 (SSB). Dette må også sees i sammenheng med utviklingen i kjønnsandelen blant studenter i fagfeltet (se delkapittel om studenter), som viser at kvinner er overrepresenterte blant fullførte utdanninger sammenlignet med underrepresentasjonen deres i studenttall. 

Internasjonal studentmobilitet 

I dette kapitlet vil vi se nærmere på studentmobilitet – både de som drar fra Norge for å studere i utlandet, men også de som kommer til Norge for å studere ved norske universiteter og høgskoler. I omtale av internasjonal studentmobilitet skiller vi mellom studenter som tar en hel grad (gradsstudenter) i et annet land, og utvekslingsstudenter som omfatter inn- og utreisende studenter på grunnlag av utvekslingsavtaler og kvoteprogram. 

Både Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016-2017)) og Mobilitetsmeldingen (Meld. St. 7 (2020-21)) slår fast nødvendigheten av internasjonalisering og internasjonalt samarbeid – også gjennom internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning. Et overordnet mål i meldingene er at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning skal ha hatt et studieopphold i utlandet. 

Antall utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet tilbake til normalen 

Da pandemien rammet verden og Norge i 2020 ble studentutveksling langt vanskeligere, og antallet studenter fra Norge på utveksling i utlandet gikk fra over 9 500 i 2019 til 4 800 i 2020 og 2 900 i 2021 (figur 3.3r). Allerede i 2022 var antallet utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet nesten tilbake til normalen og som før pandemien – med 8 200 studenter. I 2023 var det 9 700 studenter på utveksling i utlandet.

 Figur 3.3r. Utreisende utvekslingsstudenter etter varighet og andel kvinner

Kilde: DBH 

Vi ser også at andelen kvinner blant de utreisende utvekslingsstudentene har vært mellom 63 og 65 prosent i hele perioden 2014–2023, med ett lite unntak under pandemien i 2021 (57 prosent kvinner). Blant studentene i universitets- og høgskoleutdanning ved norske læresteder har andelen kvinner vært rundt 60 prosent i samme periode (SSB). 

Flere utvekslingsstudenter kommer til Norge  

Det er flere innreisende utvekslingsstudenter til Norge enn det er utreisende utvekslingsstudenter fra Norge. Antall innreisende utvekslingsstudenter er stadig økende. I 2023 var det 11 300 innreisende utvekslingsstudenter i Norge – 1 600 flere enn utreisende utvekslingsstudenter fra Norge. Etter pandemien har det for første gang vært mer enn 10 000 innreisende utvekslingsstudenter årlig til Norge (figur 3.3s).  

Figur 3.3s. Innreisende utvekslingsstudenter etter varighet og andel kvinner 

Kilde: DBH 

Sammenligner man innreisende og utreisende utvekslingsstudenter til og fra Norge er det noen mindre forskjeller.  

• Det har vært flere innreisende utvekslingsstudenter til Norge enn det har vært utreisende utvekslingsstudenter fra Norge i hele perioden 2014-2023, med unntak av 2019. 

• Innreisende og utreisende utvekslingsstudenter følger samme mønster i møte med pandemi og påfølgende økning i 2022 og 2023. 

• Andel kvinner blant de innreisende utvekslingsstudentene har økt fra rundt 55 prosent i 2014 til i overkant av 60 prosent i 2023.  

• Blant utreisende utvekslingsstudenter har andelen kvinner vært rundt 64-65 prosent i perioden. Unntaket er pandemiåret 2021, hvor andelen kvinner i den svært reduserte mengden utvekslingsstudenter falt til 57 prosent.  

• Utreisende utvekslingsstudenter fra Norge (figur 3.3r) tar i større grad enn innreisende utvekslingsstudenter (figur 3.3s) et utvekslingsopphold kortere enn tre måneder. 

• Innreisende utvekslingsstudenter (88 prosent) tar i større grad enn utreisende utvekslingsstudenter fra Norge (54 prosent) et utvekslingsopphold på bachelor- eller lavere nivå. Det betyr også at kun 12 prosent av de innreisende utvekslingsstudentene har et utvekslingsopphold på master- eller høyere nivå, mens 46 prosent av de utreisende utvekslingsstudentene fra Norge har et utvekslingsopphold i utlandet på dette nivået.   

Færre gradsstudenter fra Norge i utlandet  

Som nevnt tidligere tar utvekslingsstudentene deler av utdanningen i et annet land, mens gradsstudentene tar sikte på å ta en hel utdanning eller grad i et annet land. I studieåret 2023/24 var det 13 500 gradsstudenter fra Norge i utlandet. Dette er det laveste antallet gradsstudenter i hele perioden (2014/15-2023/24). For ti år siden – i studieåret 2014/15 – var det rundt 17 500 gradsstudenter fra Norge i utlandet. Dette tilsier en nedgang på 23 prosent fra 2014/15 til 2023/24 (figur 3). 

Mens antall utreisende utvekslingsstudenter ligger på et høyere nivå enn før pandemien, har det altså skjedd en markant nedgang i antall gradsstudenter fra Norge i utlandet.  

Per 2023/2024 er derfor den samlede andelen av studentene fra Norge som tar utveksling eller gradsutdanning i utlandet på 15,3 prosent. Dette er fortsatt et godt stykke unna det kortsiktige målet på 20 prosent (Meld. St. 16. (2016-2017)), og enda lengre unna det overordnede målet om at halvparten av de som avlegger en grad i norsk høyere utdanning skal ha hatt et studieopphold i utlandet. 

Figur 3.3t. Gradsstudenter fra Norge i utlandet etter kjønn og andel kvinner. Studieårene 2014/15-2023/24 

Kilde: Lånekassen

Blant gradsstudenter fra Norge i utlandet har det i hele perioden vært en større andel kvinner enn menn. Kjønnsfordelingen har holdt seg jevn samtidig som det totale antallet gradsstudenter fra Norge i utlandet har gått ned. Det er altså ikke kjønnsrelaterte forklaringer på nedgangen. 

Det er derimot skjevheter i kjønnsfordelingen blant gradsstudentene fra Norge som studerer i ulike land. Mer enn 70 prosent av gradsstudentene fra Norge som studerer i Ungarn, Italia og Irland er kvinner. Motsatt består 64 prosent av gradsstudentene i Sveits av menn. Dersom det skjer større endringer i vilkår for gradsstudenter i enkeltland, kan dette slå ut på den overordnede kjønnsfordelingen. 

I Panorama-strategien 2021-2027 – regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningsarbeid med prioriterte land utenfor EU/EØS – er en av hovedprioriteringene å få til god studentmobilitet med sentrale samarbeidsland. I Panorama 2021-2027 ble strategien utvidet med ytterligere tre land: USA, Canada og Sør-Korea. Fra forrige strategiperiode utgjorde Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika de seks Panorama-landene. 

Regjeringen ønsker spesielt at flere studenter velger å studere i strategisk viktige samarbeidsland, både på delstudier og hele grader. Høsten 2022 ble det gjort endringer i Lånekassen sitt regelverk i form av et ekstra stipend til utvekslingsstudenter fra Norge i Brasil, India, Kina, Japan, Sør-Korea og Sør-Afrika for å øke mobiliteten til disse prioriterte samarbeidslandene. Høsten 2024 ble ordningen utvidet til også å gjelde gradsstudenter fra Norge i disse landene (Lånekassen).  

Norge har tradisjonelt sett hatt et lite antall utvekslings- og gradsstudenter fra Norge i disse seks samarbeidslandene (figur 3.3u), og det er for tidlig å si om et ekstra stipend vil få en framtidig effekt i form av flere studenter fra Norge i disse landene.    

Figur 3.3u. Grads- og utvekslingsstudenter fra Norge i seks strategisk viktige samarbeidsland. Studieårene 2019/20-2023/24¹

¹ 2019 referer til kalenderåret for utvekslingsstudentene og studieåret 2019/2020 for gradsstudentene. 

Kilde gradsstudenter: Lånekassen 

Kilde utvekslingsstudenter: DBH 

Færre gradsstudenter fra utlandet i Norge  

I likhet med gradsstudentene fra Norge i utlandet har det også blitt færre gradsstudenter fra utlandet som tar utdanning ved norske universiteter og høgskoler. Fra høsten 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits som kom til Norge for å studere. Som en følge av dette har Stortinget gjennom statsbudsjettet for 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) og Innst. 12 S (2022–2023), redusert bevilgningen til universiteter og høyskoler som følge av en forventet økning i inntekter fra innføringen av studieavgift.  

Ved innføringen av studieavgift var det ventet at tallet på internasjonale studenter ville gå ned sammenlignet med i dag, men generelt er ikke studieavgift ansett som et langvarig hinder for den internasjonale studentmobiliteten. Et eksempel er Sverige, som innførte studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS i 2011. Umiddelbart etterpå sank antall internasjonale søkere, men ti år senere hadde tallene nådd samme nivå som før avgiften ble innført (Bryntesson og Börjesson, 2019). 

Antall gradsstudenter fra utlandet til Norge sank markant fra 2022 til 2023, særlig blant studenter fra land som må betale studieavgift. Ved bruk av Statistisk sentralbyrå sin beregning av internasjonale studenter (se tekstboks nedenfor), var det en nedgang i antall internasjonale studenter på 22 prosent fra 2022 til 2023. Merk at denne beregningen ikke bare ser på gradsstudenter, men også de som begynte på årsstudium og andre kortere utdanningstilbud. Nedgangen er størst blant internasjonale studenter fra Afrika (-33 prosent), men er også markant for Asia (-28 prosent). 

Norge ligger ikke helt i utdanningstoppen

Befolkningens utdanningsnivå brukes ofte som et mål på humankapitalen – et mål på den kunnskapen og de ferdighetene som ligger tilgjengelig i befolkningen og i arbeidsstyrken. OECDs (Organisation for Economic Cooperation and Development) publikasjon «Education at a Glance» presenterer blant annet indikatorer over utdanningsnivået i OECD-landene. 

Som et gjennomsnitt for alle OECD-landene hadde 42 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25-64 år fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2023. 7 prosent hadde kortere universitets- og høgskoleutdanning, 20 prosent med utdanning på bachelor-nivå, 14 prosent hadde fullført på masternivå mens 1 prosent hadde doktorgrad. Norge – med sine 49 prosent – har dermed en høyere andel med utdanning på universitets- og høgskolenivå enn OECD-gjennomsnittet for denne aldersgruppen.  

Figur 3.3v. Andel personer 25-64 år med universitets- og høgskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå i OECD-land. 2023 

Canada og Sør-Korea: Andel med doktorgrad er inkludert i andel med høyeste utdanning på masternivå. 

Japan og Colombia: Andel med master- og doktorgrad er inkludert i andel med høyeste utdanning på bachelornivå. 

Norge: Personer med 2-årig fagskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå er inkludert i tallene. 

Kilde: OECD, Education at a Glance 2024 (tabell A1.1) 

Norge ligger ikke helt i utdanningstoppen. 10 andre OECD-land hadde en høyere andel av høyt utdannede voksne enn Norge i 2023. I Canada hadde over 60 prosent av befolkningen 25-64 år fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå. I fire andre OECD-land (Japan, Irland, Sør-Korea og Storbritannia) hadde over halvparten utdanning på universitets- og høgskolenivå. Sverige og Norge fulgte på 10. og 11. plass med 49 prosent. Av de øvrige nordiske landene hadde Island 45 prosent, mens Danmark og Finland hadde 43 prosent med høyere utdanning.  

Noter:

[1] Defineres som utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre – slik de er definerte i SSBs nye betegnelser om innvandrere og i SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.  

[2] Defineres som barn født i Norge der begge foreldrene er innvandrere – slik de er definerte i SSBs nye betegnelser om innvandrere og i SSBs standard for gruppering av personer etter innvandringsbakgrunn.