Indikatorrapporten

Utdanning

Studenter ved universiteter og høgskoler i Norge – utviklingstrekk

I dette kapittelet omtaler vi studenttallsutviklingen i Norge, samt søkertall til universitets- og høgskoleutdanning. Videre ser vi på den internasjonale studentmobiliteten – altså studenter fra Norge i utlandet og studenter fra utlandet som kommer til Norge. Universitets- og høgskoleutdanning i Norge skal være forskningsbasert og studentene er viktige kilder til ny forskningsbasert kunnskap i arbeidslivet, etter fullført utdanning. Indikatorer for hvordan studentmassen utvikler seg er derfor viktige for å forstå rollen forskning spiller i samfunnet. Det er også vesentlig å følge med på studenttallsutviklingen fordi neste generasjons forskere også kommer ut av utdanningssystemet. Til sist, nettopp fordi utdanningene er forskningsbaserte er finansieringen av de ulike fagfeltene knyttet til antallet studieplasser ved de ulike lærestedene.

Nesten 300 000 studenter i Norge i 2022

Høsten 2022 var det 298 000 studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge – en nedgang på 7 000 studenter fra toppåret 2021. Nedgangen i 2022 må ses i sammenheng med den kraftige økningen i antall studenter under pandemien i 2020 og 2021.

Figur 3.3a viser utviklingen i antall studenter siden 2000, og i hele perioden 2000-2022 har det vært om lag 40 prosent menn og 60 prosent kvinner.  

Figur 3.3a  Studenter¹ i universitets- og høgskoleutdanning i Norge. 2000-2022

¹Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert fra og med 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

Klart flest studenter ved NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) hadde klart flest studenter høsten 2022. Hele 43 000 studenter studerte ved dette lærestedet – noe som tilsvarte 14 prosent av alle studentene i universitets- og høgskoleutdanning i Norge. Nest størst målt i antall studenter var Universitet i Oslo (UiO) med 25 700 studenter. Nedgangen i antall studenter fra 2021 til 2022 fordeler seg jevnt utover de ti største lærestedene i Norge ­– med unntak av Norges arktiske universitet – som hadde en økning i antall studenter fra 2021 til 2022 (figur 3.3b). 

Figur 3.3b Studenter¹ i universitets- og høgskoleutdanning i Norge fordelt på 10 største læresteder. 2019-2022

1Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

Siden 2019 har det vært få organisasjonsendringer i universitets- og høgskolesektoren (HK-dir.) i form av sammenslåtte og fusjonerte læresteder, noe som har ført til at ni av de ti største lærestedene i 2019 også er de største i 2022 (figur 3.3b). Unntaket er Høyskolen Kristiania (HK) der Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen ble fusjonert inn høsten 2019, i tillegg til Westerdals Høyskole – Oslo School of Arts, Communication and Technology høsten 2018. Disse sammenslåingene gjorde at antallet studenter ved Høyskolen Kristiania økte i perioden 2019-2022 – noe som igjen førte til at Høyskolen Kristiania var inne på topp-ti lista over største læresteder i 2021 og 2022.

Halvparten av studentene er over 25 år

Foruten de 298 000 studentene i universitets- og høgskoleutdanning i Norge høsten 2022, var det i tillegg 13 000 studenter fra Norge i utlandet. Halvparten av de om lag 311 000 studentene i universitets- og høgskoleutdanning i Norge eller i utlandet var eldre enn 25 år.

En slik aldersfordeling har vært nærmest uforandret de siste årene – både før, under og etter pandemien (figur 3.3c). I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (regjeringen.no – PDF) pekes det på at studenter i Norge er blant de eldste studentpopulasjonene i verden, og at det er viktig at utdanningssystemet ikke hindrer unge mennesker å komme i gang med utdanning.

Figur 3.3c Aldersfordeling blant studenter¹ i universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet. 2019-2022

 ¹Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

I tilstandsrapporten for høyere utdanning 2023 (HK-dir.) finner vi at det er relativt store forskjeller i alderssammensetningen mellom læresteder. Faglig profil, studietilbud og geografi blir nevnt som årsaker til forskjeller i alder på studentene. Rundt 30 prosent av studentene ved Norges Handelshøgskole var 25 år og eldre i 2022, mens over 80 prosent ved Samisk høgskole (Sámi allaskuvla) var i denne aldersgruppen.

Det er klare likhetstrekk i aldersfordelingen blant studentene i Norge og i de øvrige nordiske landene – mellom 50 og 60 prosent var 25 år og eldre i 2021. I andre europeiske land var en mindre andel studenter 25 år og eldre, og til dels mye mindre. I 11 europeiske land med tilgjengelige opplysninger var bare 15-30 prosent av studentene 25 år og eldre. I Belgia og Frankrike var drøye 15 prosent av bachelor- og masterstudentene 25 år og eldre i 2021 (figur 3.3d).

Figur 3.3d Aldersfordeling blant bachelor- og masterstudenter i ulike land. 2021

 

Kilde: Eurostat.

I Norge er universitets- og høgskoleutdanning et naturlig neste steg for mange elever som fullfører videregående med studiekompetanse. Mens noen begynner direkte i universitets- og høgskoleutdanning etter endt videregående, velger noen å utsette videre utdanning. Ser vi på alle 48 100 førstegangsregistrerte studenter høsten 2021 – studenter som for første gang var registrert i universitets- og høgskoleutdanning denne høsten – var gjennomsnittsalderen 22 år (SSBa). Dette tilsier at den gjennomsnittlige førstegangsstudenten begynner i universitets- og høgskoleutdanning tre år etter at man vanligvis fullfører videregående opplæring – noe som igjen vil føre til at andelen studenter yngre enn 25 år i Norge blir lavere enn i en del andre land. 

Flest studenter innen helse-, sosial- og idrettsfag

Helse og omsorg er det største tematiske forskningsområdet i Norge, ifølge Stortingsmelding 5 (regjeringen.no - PDF), og i 2022 var det også flest studenter i universitets- og høgskoleutdanning innen fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag. Nærmere 60 000 studenter studerte innen dette fagfeltet, og det utgjorde 20 prosent av studentene ved norske læresteder. I 2020 og 2021 var dette fagfeltet nest størst målt i antall studenter.

Figur 3.3e Studenter¹ i universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter fagfelt. 2019-2022

¹Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

At stadig flere studerer innen dette fagfeltet, samsvarer godt med de helse- og omsorgsutfordringene man forventer de nærmeste 15 årene (Hjemås m.fl. 2019  

Færre studenter i 2022, men like mange på høyere nivå

Nedgangen i antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning fra 2021 til 2022 på nær 7 000 skyldtes færre studenter på lavere nivå, mens antallet studenter på høyere nivå holdt seg stabilt på rundt 100 000 studenter i både 2021 og 2022 (figur 3.3f).

Utviklingen viser at stadig flere studenter tar universitets- og høgskoleutdanning på høyere nivå. I 2015 tok 65 000 studenter utdanning på høyere nivå - noe som tilsvarte 25 prosent av alle studentene i universitets- og høgskoleutdanning. I 2022 tok nær 100 000 studenter utdanning på dette nivået, noe som tilsvarte 34 prosent av alle studentene.

Figur 3.3f Studenter¹ på lavere² og høyere³ nivå i universitets- og høgskoleutdanning i Norge. 2014-2022

¹Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert.
²Lavere nivå: Universitets- og høgskoleutdanning med en varighet på 4 år eller mindre.
³Høyere nivå: Universitets- og høgskoleutdanning med en varighet på mer enn 4 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

1 av 4 masterstudenter tar lærerutdanning

Blant de rundt 100 000 studentene på høyere nivå - eller masternivå - så tar 1 av 4 (24 prosent) masterstudenter utdanning i fagfeltet lærerutdanninger og pedagogikk. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag trakk til seg nesten like mange studenter i 2022 med 23 prosent av masterstudentene. Det tredje største fagfeltet var helse-, sosial- og idrettsfag med 18 prosent av masterstudentene – noe som tilsvarte nær 14 000 studenter.

Klart flest mannlige masterstudenter var det i fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Nær 14 000 av totalt 40 000 (35 prosent) mannlige studenter på masternivå tok utdanning i dette fagfeltet i 2022. Blant de 60 000 kvinnelige studentene på masternivå var det 27 prosent – eller 16 500 – som tok utdanning i fagfeltet lærerutdanninger og pedagogikk. Ytterligere 23 prosent (13 700) av kvinnene tok utdanning i helse-, sosial- og idrettsfag (figur 3.3g).

Figur 3.3g Studenter¹ på masternivå fordelt på fagfelt og kjønn. 2022

 ¹Personer på doktorgradsprogram er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

Søkere til universitets- og høgskoleutdanning

Liten økning i antall søkere i 2023

I både 2020 og i 2021 var det rekordhøye søkertall til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak, med henholdsvis 151 000 og 154 000 søkere. Etter et kraftig fall i søkermengden i 2022 (135 000), har søkertallene stabilisert seg i 2023, med 136 000 søkere. Dette utgjør en økning på 0,8 prosent fra 2022 til 2023. Merk at søkertallene i 2023 fremdeles er lavere enn i 2019, som er det siste normalåret før den kraftige økningen i søkertall under koronapandemien.

Det var rundt 81 900 kvinnelige søkere og 54 100 mannlige søkere ved de 27 lærestedene som Samordna opptak koordinerte opptaket til i 2023. Økningen i antall søkere fra 2022 til 2023 skjedde hovedsakelig blant kvinnelige søkere, og andelen menn er på under 40 prosent. Gjennomsnittsalderen blant søkerne er 25 år.

Figur 3.3h Søkere til universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter kjønn. 2013-2023.

Kilde: Samordna opptak, faktanotat april 2023

Økning i andel førstevalgssøkere ved små høgskoler

Mens det i 2022 var en nedgang ved nærmest samtlige læresteder, er det i 2023 en økning i andelen førstevalgssøkere ved halvparten av lærestedene (14 av 27 læresteder). 

Det er særlig ved mindre læresteder vi ser størst økning i førstevalgssøkere. Prosentvise endringer fra et år til et annet vil typisk kunne gi størst utslag ved de mindre institusjonene.. Ved Samisk høgskole er økningen i førstevalgssøkere på hele 71 prosent. Det er da viktig å merke seg at Samisk høgskole er den minste høgskolen i studenttall, og antall førstevalgssøkere økte fra 28 søkere i 2022 til 48 søkere i 2023. Høye søkertall til kurs i nordsamisk ser ut til å forklare store deler av økningen (NRK, 2023).

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ser i 2023 en økning i andelen førstevalgssøkere på hele 36 prosent fra året før. Også her kan deler av økningen tilskrives særlig populære kurs, blant annet et nettstudium i bærekraftig økonomi og ledelse som fikk 973 søkere til 200 studieplasser. Også høgskolen i Molde har en markant økning i andelen førstevalgssøkere (30 prosent), og høgskolen peker mot mengden søkere til ettårige nettstudier i IT og logistikk som drivkraft bak økningen (Panorama, 2023).

Høgskolen i Østfold (-18 prosent), VID vitenskapelige høgskole (-19 prosent) og DMMH (-31 prosent) er lærestedene som i 2023 opplevde størst nedgang i førstevalgssøkere fra året før.

Figur 3.3i Førstevalgssøkere¹ etter lærested. 2023 og prosentvis endring 2022-2023.


¹I Samordna opptak sin statistikk er en førstevalgssøker i dette tilfellet en søker som har dette lærestedet som sin førsteprioritet.
Kilde: Samordna opptak, faktanotat april 2023

Færre søkere til utvalgte velferdsutdanninger

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning understreker at dimensjoneringen av høyere utdanningstilbud skal møte både samfunnets kompetansebehov og utdanningssøkernes etterspørsel (Meld. St. 5 (2022-2023), s. 66). Arbeidsmarkedsutsikter pekes på som en viktig faktor i hvilke studier studentene etterspør. Utviklingen i søkertall til sykepleie-, barnehagelærer- og lærerutdanninger viser likevel at søkernes preferanser ikke nødvendigvis reflekterer samfunnets kompetansebehov.

I 2023 fortsetter det markante fallet i søkertallene til sykepleie- og lærerutdanninger. Dette er utdanninger som leder til yrker hvor det er store kompetansebehov i fremtiden, et faktum som også kommuniseres bredt i det offentlige ordskiftet.

Innenfor samtlige lærerutdanninger[1] er det langt færre førstevalgssøkere i 2023 enn året før, med en nedgang på 23 prosent. Det var også en nedgang i søkertallene i 2022 fra året før, på 11 prosent. 2019 var et foreløpig toppår for lærerutdanningene, hvor 10 prosent av alle førstevalgssøkerne hadde en lærerutdanning som sitt første studieønske. I perioden før (2013-2017) hadde rundt 9 prosent av alle førstevalgssøkerne valgt en lærerutdanning. Andelen gjorde et lite dropp i perioden 2020-2022, med rundt 8 prosent av søkerne. I 2023 skjer det et markant fall, hvor kun 6 prosent av førstevalgssøkerne valgte en lærerutdanning.

Mens det ble opprettet 150 flere studieplasser innenfor bachelor i sykepleie i 2023, sank antall førstevalgssøkere med 12 prosent fra 2022 til 2023. Fra 2021 til 2022 var nedgangen i førstevalgssøkere til sykepleierutdanningen enda større (-23 prosent).

Samtlige av utdanningene vi trekker frem i figur 3.3h ser en nedgang i antall førstevalgssøkere per studieplass fra 2022 til 2023. Ved barnehagelærerutdanningen er det i 2023 mindre enn en søker per studieplass, som vil si at det for første gang er flere studieplasser enn søkere med utdanningen som sitt førstevalg. For barnehagelærerutdanningen er det en nedgang på 17 prosent i antall søkere fra 2022 til 2023. Det er også færre enn 1 førstevalgssøker til grunnskolelærerutdanningen 5-10 i 2023, med 0,8 førstevalgssøkere per studieplass.

Figur 3.3j Antall førstevalgssøkere¹ per studieplass. Utvalgte utdanninger

 

¹I Samordna opptak sin statistikk er en førstevalgssøker i dette tilfellet en søker som har dette utdanningsprogrammet som sin førsteprioritet..
Kilde: Samordna opptak, faktanotat april 2023.

Flere søker seg til nettbaserte studier

Det er i 2023 en økning på 36 prosent i førstevalgssøkere til nettbaserte studier – fra 7 500 søkere i 2022 til 10 200 søkere i 2023. Til sammenligning var det totalt 2 300 førstevalgssøkere til nettstudier i 2016, et tall som har økt for hvert år som har gått siden. Dette er en trend som skjøt ekstra fart under koronapandemien. Samtidig er det en liten nedgang i antall førstevalgssøkere til nettstudier med samlinger (-1 prosent). Totalt er det opprettet syv nye nettstudier i 2023, som utgjør totalt 400 studieplasser.

Noen læresteder og noen utdanninger har lokale opptak

Søkertallene i dette kapittelet er i all hovedsak basert på førstevalgssøkere via Samordna opptak – søkere som selv har registrert søknaden innen midten av april 2023. Et førstevalg viser til det studiet som søkeren har størst ønske om å komme inn på. Tall for førstevalgssøkere reflekterer først og fremst søkernes interesser og prioriteringer på det aktuelle tidspunktet. Det er ikke gitt at søkeren kommer inn på studiet. Dessuten kan søkere til universitets- og høgskoleutdanning via SO omprioritere studieønskene og endre rekkefølgen innen 1. juli. Eventuelle endringer i perioden april-juni er ikke omtalt her.

Til de fleste lærestedene i universitets- og høgskolesektoren og til de fleste utdanningene søker man via Samordna opptak. Noen utdanninger og noen læresteder har lokale opptak der du søker direkte til lærestedet, og endringer i antall søkere i det lokale opptaket fra ett år til et neste kan påvirke antall førstevalgs søkere via Samordna opptak.

Fullførte utdanninger på masternivå i Norge

Over 20 000 masterutdanninger ble fullført studieåret 2021/22

Studieåret 1993/94 ble det fullført 27 500 utdanninger ved norske universiteter og høgskoler, der 5 700 (20 prosent) av disse var utdanninger på høyere nivå – en grad som tilsvarer en utdanning på masternivå etter at bachelor-master strukturen ble innført i Norge i 2003.

I studieåret 2021/22 ble det fullført 57 300 utdanninger ved norske læresteder, og 20 300 – eller 35 prosent – ble fullført på masternivå. Se faktaboks under om fullført utdanning på høyere nivå/masternivå.

Figur 3.3k Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, etter nivå1, 2. 1993/94-2021/22

1Lavere nivå: Inkluderer fullførte grader med en varighet fra og med 2 år til og med 4 år.
2Høyere nivå: Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

Kvinner står bak seks av ti fullførte masterutdanninger

Tilbake i studieåret 1993/94 ble 40 prosent av fullførte utdanninger på høyere nivå – eller masternivå – fullført av kvinner. Ti år senere i 2002/03 var andelen kvinner 50 prosent. I 2021/22 sto kvinner bak nærmere 60 prosent av de 20 300 fullførte utdanningene på masternivå.

Andelen masterutdanninger fullført av kvinner har vært stabil rundt 57-58 prosent siden studieåret 2011/12, men nådde et nytt toppunkt i 2021/22 med nær 60 prosent (figur 3.3l).

Figur 3.3l Fullførte utdanninger på høyere nivå¹ ved universiteter og høgskoler i Norge. Andel kvinner. 1993/94-2021/22

1Høyere nivå: Inkluderer fullførte grader med en varighet på mer enn 4 år.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

En av fire fullfører masterutdanning i naturvitenskapelige fag og tekniske fag

Studieåret 2021/22 ble 25 prosent av alle utdanninger på masternivå – eller 5 000 av 20 300 – fullført i fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (se tekstboks). Slik har det også vært de siste fem årene (SSB). I fagfeltene lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og i samfunnsfag og juridiske fag ble det fullført om lag 3 500 utdanninger på masternivå dette året, noe som tilsvarer drøyt 17 prosent av alle fullførte utdanninger.

Innen noen fagfelt kan strukturendringer og omlegginger i universitets- og høgskolesektoren påvirke endringer i fullførte utdanninger på masternivå. I siste 5-års periode er det fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk som har økt klart mest. Studieåret 2017/18 ble 10 prosent av utdanningene på masternivå fullført i dette fagfeltet, i 2021/22 ble 17 prosent av utdanningene fullført i dette fagfeltet. Denne økningen må ses i sammenheng med at grunnskolelærerutdanningen ble forlenget med ett år i 2017 – fra 4-årig grunnskolelærerutdanning til 5-årig master i grunnskolelærerutdanning (Utdanningsforbundet). 

Flest kvinner fullfører lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk

At grunnskolelærerutdanningen ble gjort 5-årig i 2017, førte også til at flest kvinner fullførte en utdanning på masternivå i fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk studieåret 2021/22. I årene før har det vært fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag som har lange tradisjoner med flest kvinner.

Blant de 11 900 kvinnene som fullførte en utdanning på masternivå studieåret 2021/22 var det 21 prosent som fullførte i fagfeltet lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk – noe som tilsvarte i overkant av 2 500 utdanninger. Deretter fulgte helse-, sosial- og idrettsfag med 19 prosent. Blant menn ble 36 prosent av utdanningene på masternivå fullført i fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag – 3 000 av nesten 8 400 utdanninger (SSB).  

Internasjonal studentmobilitet

Stadig færre gradsstudenter fra Norge i utlandet

I studieåret 2014-15 var det 17 500 gradsstudenter (studenter som fullfører utdanning ved universiteter i utlandet) fra Norge i utlandet, mens i 2022-23 var antallet redusert til 13 800 (figur 3.3m). Den synkende trenden har altså vedvart både før, under, og etter koronapandemien, og skyldes trolig perioder med svak norsk krone i forhold til annen valuta, og urolige tider i verden (Lånekassen, 2022). Blant de 13 800 norske gradsstudentene i utlandet i 2022-23, var det 8 550 kvinner og om lag 5 250 menn, som utgjør en kvinneandel på 62 prosent. Frem til 1995-96 var det flere mannlige enn kvinnelige gradsstudenter i utlandet, men siden 1998-99 har det stabilisert seg på rundt 60 prosent kvinner og 40 prosent menn – helt lik utviklingen blant studenter i Norge (figur 3.3a).

Figur 3.3m Gradsstudenter fra Norge i utlandet, etter kjønn. 2002-2023. Antall

Kilde: Lånekassen.

Flest gradsstudenter i Storbritannia og flest menn i USA

I 2022 var det nesten 2 800 gradsstudenter fra Norge i Storbritannia etterfulgt av 2 000 i Danmark, 1 550 i Polen og i USA. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet i Storbritannia har sunket med om lag 1 100 siden 2018 (figur 3.3n). Antallet i Danmark og USA har også sunket noe, mens antallet i Polen har vært stabilt de siste fem årene. Den store nedgangen i gradsstudenter i Storbritannia skyldes trolig vedvarende usikkerhet knyttet til Brexit (Lånekassen, 2022). Figur 3.3n viser at det er flere kvinnelige enn mannlige gradsstudenter i utlandet. 40-60 forholdet mellom menn og kvinner gjelder for de fleste land, men det er enkelte unntak. For eksempel, viser figur 3.3n at USA tiltrekker seg flere menn enn kvinner som det eneste landet blant de topp-ti mest populære landene blant gradsstudenter fra Norge. Sveits og Canada er de to andre landene der andelen menn er større enn andelen kvinner.

Figur 3.3n Gradsstudenter fra Norge i utlandet, etter studieland 2018-2022 og kvinneandel 2022. Antall og andel kvinner

Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.

Kun europeiske læresteder på topp-10

De 10 største lærestedene i 2022-23 målt i antall gradsstudenter fra Norge i utlandet, er fordelt på fem europeiske land: Danmark, Polen, Ungarn, Slovakia, og Latvia (tabell 3.3a). Danmark har ikke bare det mest populære lærestedet, som er Copenhagen Business School med 537 studenter, men er også det landet med flest læresteder blant topp-10 med hele fire læresteder. I figur 3.3l så vi at Storbritannia tiltrakk seg flest gradsstudenter fra Norge, men det mest populære lærestedet kommer først på 14. plass med 133 studenter ved Universitetet i Edinburgh. Grunnen til dette er at gradsstudentene i Storbritannia fordeler seg på et langt større antall læresteder. 

Tabell 3.3a Populære læresteder for gradsstudenter fra Norge i utlandet. 2022-23

Læresteder

Land

Antall

Copenhagen Business School

Danmark

537

Jagiellonian University in Krakow

Polen

437

Pécs University

Ungarn

388

Aarhus Universitet

Danmark

283

Københavns Universitet

Danmark

270

Comenius University, Martin

Slovakia

259

Riga Stradins University

Latvia

216

Medical University of Gdansk

Polen

188

Syddansk Universitet

Danmark

187

Semmelweis University of Medicine

Ungarn

173

Kilde: Lånekassen.

Flest gradsstudenter innen medisin

I studieåret 2022-23 tok nær 3 000 gradsstudenter utdanning innen fagområdet medisin. Medisin er dermed det største fagområdet målt i antall gradsstudenter, etterfulgt av økonomiske-administrative fag (2 650) og samfunnsfag (1 200) på henholdsvis andre og tredje plass (figur 3.3o). Disse tre fagfeltene utgjør dermed en tredjedel av gradsstudentene i utlandet. I 5 av 15 fagområder var det flere menn enn kvinner, hvor særlig ingeniørfag og informasjons- og kommunikasjonsteknologi skiller seg ut med en andel menn på henholdsvis 65 og 67 prosent. I de 10 øvrige fagfeltene var det flere kvinner enn menn, og veterinærmedisin og psykologi skiller seg ut med en kvinneandel på henholdsvis 93 og 81 prosent. Den høye kvinneandelen blant profesjonsstudiene samsvarer også med kjønnsfordelingen blant de som fullfører profesjonsstudiene i Norge (SSB, 2023).

Figur 3.3o Gradsstudenter fra Norge i utlandet fordelt på de femten mest populære fagområdene. Antall og andel kvinner. 2022-23

 

Kilde: Lånekassen.

Utvekslingsstudenter

Til forskjell fra gradsstudentene – som tar sikte på å ta hele utdanningen eller graden i utlandet – tar utvekslingsstudentene deler av utdanningen i utlandet gjennom et studieopphold oftest på ett eller to semester.

Flere mobilitetsmål ble fastsatt for europeiske studenter gjennom Bologna-prosessen. Et kortsiktig mål var at 20 prosent av studentene skulle ha gjennomført et utvekslingsopphold i løpet av studiene innen 2020 (Meld. St. 16, (2016-2017), s. 64). Et mer langsiktig mål, uten fastsatt tidshorisont, er at 50 prosent av studentene skal ha et utvekslingsopphold i løpet av studiene sine (Meld. St. 7 (2020-2021), s. 10). Andelen uteksaminerte gradsstudenter fra Norge med utvekslingsopphold på minst tre måneders varighet har vært stabil på rundt 16 prosent i flere år (HK-dir.), men sank til 11 prosent blant uteksaminerte i 2021 og 2022 – som igjen tyder på det var vanskeligere å gjennomføre utveksling under pandemien i 2020 og 2021.

Flest kvinner blant utvekslingsstudentene fra Norge i utlandet

Antallet og andelen studenter fra Norge med utvekslingsopphold i utlandet steg frem mot pandemien, ble kraftig redusert under pandemien i 2020 og 2021, og normaliserte seg igjen i 2022 (figur 3.3p). I toppåret 2019 var 7 700 studenter fra Norge på utvekslingsopphold i utlandet, hvorav 4 600 var kvinner og nærmere 3 100 var menn. I 2022 var det totale antallet redusert til 7 200 (4 300 kvinner og nesten 2 900 menn). Kjønnsfordelingen blant gradsstudentene med utvekslingsopphold har vært stabil siden 2001 med rundt 60 prosent kvinner og 40 prosent menn. Dette gjenspeiler også kjønnsfordelingen blant gradsstudenter i Norge og gradsstudenter fra Norge i utlandet.

Figur 3.3p Utreisende utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet, etter kjønn. 2002-2022. Antall

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Flest utvekslingsstudenter fra Norge i USA

I 2022 var det flest på utvekslingsopphold i USA med et antall på 950 (figur 3.3o). I 2019 derimot var det overlegent flest som dro på utveksling i Australia (1 280). Australia fikk et brått fall i antall studenter fra Norge (gradsstudenter og utvekslingsstudenter) som følge av koronarestriksjoner, men mye tyder på at antallet studenter i Australia vil øke betydelig fra og med 2023 (Lånekassen). Det har vært en klar oppgang i antall utvekslingsstudenter fra Norge i Europa etter pandemien. Det er også interessant å se at antallet utvekslingsstudenter i flere av de europeiske landene også er høyere enn før pandemien. Alle de andre kontinentene har et lavere antall studenter fra Norge etter enn før pandemien. Utvekslingen til Nord-Amerika har blitt mindre påvirket, og er nesten tilbake på samme nivå som i 2019.

Figur 3.3q Utreisende utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet, etter studieland 2018-2022 og kvinneandel 2022. Antall og andel

 

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Flest utreisende utvekslingsstudenter innen fagfeltet naturvitenskapelige-tekniske fag

Figur 3.3r viser at studenter på naturvitenskapelige-tekniske fag utgjorde den største gruppa blant utvekslingsstudentene (2 047) foran økonomiske-administrative fag (1 943) i studieåret 2021/22. Dersom man skiller mellom bachelor- og masternivå, ser man store forskjeller innen fagfelt. De som tilhører økonomiske-administrative fag drar oftere på utveksling på bachelornivå, mens de som tilhører naturvitenskapelige-tekniske fag drar oftere på masternivå. 

Figur 3.3r Utreisende utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet etter fagområde og utdanningsnivå. 2021-2022. Antall

Kilde: Lånekassen (hentet ut 9. juni 2023).

Flest kvinner blant innreisende utvekslingsstudenter til Norge

I tillegg til utreisende utvekslingsstudenter fra Norge vil det også være innreisende utvekslingsstudenter til Norge. Mens antallet utreisende utvekslingsstudenter fra Norge ikke har kommet tilbake til nivået før pandemien, har antallet innreisende utvekslingsstudenter til Norge økt. I 2022 var det hele 10 300 innreisende utvekslingsstudenter i Norge, hvorav 6 250 var kvinner og 4 050 var menn (figur 3.3s). Dette er det høyeste antallet noensinne. Kjønnsfordelingen på 40-60 i favør kvinner har også vært stabil over flere år blant utvekslingsstudentene som kommer til Norge, og samsvarer med situasjonen blant gradsstudenter i Norge og i utlandet, samt utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet.

Figur 3.3s Innreisende utvekslingsstudenter i Norge, etter kjønn. 2002-2022. Antall

 

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Flest innreisende utvekslingsstudenter fra Tyskland

Figur 3.3t viser at det er flest innreisende utvekslingsstudenter fra Tyskland (2 615) og Frankrike (2 050) både før, under, og etter pandemien. Generelt har antallet utvekslingsstudenter fra Europa økt sammenlignet med før pandemien bortsett fra Storbritannia. USA er nesten tilbake på samme nivå som før pandemien, mens Australia har halvert antall innreisende utvekslingsstudenter til Norge etter pandemien. Blant alle de 10 landene var det en høyere andel kvinner enn menn. Danmark har høyest kvinneandel med 72 prosent, mens USA har lavest med 53 prosent. Antallet utenlandske utvekslingsstudenter i Norge fra Europa har økt med nesten 2 000 sammenlignet med før pandemien, og var i 2022 på 9 020 sammenlignet med 7 315 i 2019. Antallet fra Asia, Nord-Amerika, og Oseania har sunket, mens antallet fra Afrika og Sør-Amerika faktisk har økt fra før til etter pandemien.

Figur 3.3t Innreisende utvekslingsstudenter i Norge, etter land. 2018-2022. Kvinneandel 2022.


Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

[1] Samlekategorien ‘lærerutdanning’ inkluderer; grunnskolelærerutdanning 1-7, grunnskolelærerutdanning 5-10, lektorutdanning trinn 8-13, barnehagelærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning, lærer i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, samt andre lærerutdanninger (trafikklærer, og lærerutdanning for tospråklige)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. april 2024, kl. 17:28 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.