Utdanning
Universitetene og høgskolene har en sentral rolle i utviklingen av et kunnskapsbasert og konkurransedyktig samfunn. Studentene som går ut av universitets- og høgskoleutdanning vil kunne bidra med kunnskap som kan dekke arbeidslivets nåværende og fremtidige kompetansebehov.
Regjeringens utsynsmelding – Utsyn over kompetansebehovet i Norge (Meld. St. 14 2022–2023) – trekker frem omstillingsutfordringer knyttet til grønt skifte, digitalisering, energiomstilling, teknologiutvikling og nasjonal beredskap. I NHOs kompetansebarometer finner vi at næringslivet har behov for kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, samt håndverksfag (NIFU-rapport 2025:2). MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi) i universitets- og høgskolesektoren har i så måte en nøkkelrolle, og gjennom FoU bidrar fagene til kunnskapsgrunnlaget for innovasjon innen blant annet digital teknologi, energi, klima og avansert industri. Selv om FoU og innovasjon ofte skjer i et krysningspunkt mellom flere fagfelt har vi satt et særlig søkelys på MNT-fagene i fokusartikkelen «Rekruttering og fullføringer av MNT-utdanninger på mastergradsnivå».
Les mer i denne fokusartikkelen.
For å gå videre i FoU-systemet er det vanligvis nødvendig å ta universitets- og høgskoleutdanning på masternivå, og vi vil derfor legge større vekt på 2- og 5-årige masterutdanninger og mindre vekt på 3-årige bachelorutdanninger i dette delkapittelet.
Fagfelt brukt i de ulike delkapitlene er hentet fra SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS), og er satt sammen av faggrupper og utdanningsgrupper. NUS er et 6-sifret kodesystem som klassifiserer utdanningsaktiviteter etter nivå og fag. 1. siffer i NUS-koden angir nivå for utdanningen mens 2. siffer angir fagfelt. En kombinasjon av 2.-3. siffer angir faggruppe, 2.-4. siffer angir utdanningsgruppe og en kombinasjon av 1.-6. siffer angir enkeltutdanninger.
I dette delkapittelet har vi valgt å rette et større søkelys på et sett med utvalgte fagfelt. De utvalgte fagfeltene er satt sammen basert på NUS-kodeverket, men har en annen avgrensing og definisjon av fagfelt enn det som følger av Norsk standard for utdanningsgruppering. Formålet er å fremheve enkelte faggrupper og utdanningsgrupper som ellers ikke kommer like tydelig fram i den opprinnelige fagfeltinndelingen i NUS-kodeverket.
Avgrensningen innebærer at enkelte større faggrupper, som for eksempel idrettsfag, ikke er spesifisert nærmere. Det samme gjelder for noen fagfelt, som f.eks. humanistiske og estetiske fag. Summen av studentene i de utvalgte fagfeltene vil derfor ikke tilsvare det totale antallet studenter i universitets- og høgskoleutdanning.
Utvalgte fagfelt er avgrenset og definert på følgende måte:
Lærerutdanninger inkluderer faggruppene:
21: Førskole-/barnehagelærerutdanninger
22: Allmenn-/grunnskolelærerutdanninger
23: Fag- og yrkesfaglærerutdanninger
Samfunnsfag inkluderer faggruppene:
31: Statsvitenskapelige fag
32: Sosiologiske fag
33: Samfunnsgeografiske fag
34: Samfunnsøkonomiske fag
35: Medie- og informasjonsfag
36: Psykologiske fag
38: Sosialantropologiske fag
Juridiske fag inkluderer faggruppe:
37: Juridiske fag
Økonomisk-administrative fag inkluderer faggruppe:
41: Økonomiske-administrative fag
Matematiske fag inkluderer faggruppe:
53: Matematikk og statistikk
Naturvitenskapelige fag inkluderer faggruppene:
51: Biologiske fag
52: Fysiske og kjemiske fag
56: Geofag
Tekniske fag inkluderer faggruppene:
54: Informasjons- og datateknologi
55: Utdanninger i elektrofag, mekaniske fag og maskinfag
57: Bygg- og anleggsfag
Sykepleie inkluderer utdanningsgruppe:
611: Sykepleiefag
I omtale av figurer som viser til utvalgte fagfelt vil avgrensingen over være gjeldende. I omtale av figurer der vi viser til fagfelt, vil fagfelt være hentet fra SSBs Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS).
I dette delkapittelet har vi valgt å se på tre sider ved studentutviklingen som er relevante for dimensjoneringen av FoU-systemet og den framtidige tilgangen på kompetanse til forskning, innovasjon og omstilling.
- Den overordnede studentmassen
- Rekruttering til gradsutdanninger
- Fullføring av gradsutdanninger
I kapittel 2.3 kan dere lese nærmere om utviklingen i MNT-fagene i en internasjonal kontekst og se på utviklingstrekk i ulike OECD-land.
Studentmassen
I dette delkapittelet ser vi på utviklingen i studentmassen, med særlig vekt på gradsutdanninger og de utvalgte fagfeltene.
Dimensjonering av høyere utdanning handler om å tilpasse kapasiteten til både studentenes etterspørsel og samfunnets behov for kompetanse. Fordelingen av studentmassen etter fagfelt belyser dimensjoneringen av høyere utdanning ved å vise hvordan studentmassens sammensetning har endret seg over tid. I hele dette delkapittelet benytter vi en egendefinert fagfeltinndeling (se faktaboks «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)»). Denne dekker imidlertid bare utvalgte fagfelt. Figur 3.3a viser derfor studentmassen fordelt etter fagfeltinndelingen i NUS, slik at hele studentmassen er inkludert.
Høsten 2025 var det 63 000 studenter i fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag, noe som gjorde dette til det største fagfeltet målt i antall studenter. Deretter fulgte fagfeltet økonomiske og administrative fag med om lag 62 000 studenter. Begge utgjorde hver for seg rundt en femtedel av studentmassen. Helse-, sosial- og idrettsfag har vært størst gjennom hele perioden 2006–2025, med unntak av pandemiårene 2020 og 2021, da økonomiske og administrative fag hadde flest studenter.
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har vært det tredje største fagfeltet gjennom perioden 2006–2025. Fagfeltet har vokst noe mer enn studentmassen samlet, og andelen av alle studenter økte fra om lag 16 prosent i 2006 til 17 prosent i 2025. Studenttallet har imidlertid flatet ut de siste årene og har vært nesten uendret siden 2021.
Humanistiske og estetiske fag er det eneste fagfeltet der det var omtrent like mange studenter i 2025 som i 2006. Ettersom studentmassen samlet har vokst, har humanistiske og estetiske fag sin andel av studentmassen sunket fra om lag 13 til 9 prosent i perioden 2006 til 2025.
Innen lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk økte studenttallet fram til 2021, før det gikk ned de tre påfølgende årene. Til tross for en oppgang i 2025 var studenttallet fortsatt om lag 6 400 lavere enn i toppåret 2021.
Figur 3.3a Antall studenter etter fagfelt1. 2006–2025.
1 «Andre» inkluderer her de tre fagfeltene: «allmenne fag», «primærnæringsfag», «samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag».
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Rekordmange studenter i 2025
Høsten 2025 var det registrert om lag 311 000 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge, en økning på 3 prosent sammenlignet med året før (figur 3.3b). Tallet omfatter alle registrerte studenter, uavhengig av om de er gradsstudenter eller ikke.
Som figur 3.3b viser, har studentmassen økt i perioden 2006-2025. Fra 2006 og fram til pandemiårene var utviklingen i hovedsak preget av jevn vekst. Under pandemien økte studenttallet særlig mye, blant annet som følge av et svakere arbeidsmarked og opprettelsen av nye studieplasser. Etter at studenttallet nådde et toppnivå i 2021, fulgte en tydelig nedgang i 2022, som må ses i lys av den sterke veksten i årene før.
De siste årene har studenttallet igjen økt, og i 2025 var antallet høyere enn noen gang tidligere. Studentmassen var om lag 2 prosent høyere enn i det tidligere toppåret 2021.
Masterutdanningene står for en stor del av veksten de siste ti årene
En stor del av veksten i studentmassen de siste ti årene har kommet innenfor masterutdanningene, særlig 2-årig master. Antallet studenter på 2-årige masterutdanninger har økt med nærmere 18 000 siden 2016. Det tilsvarer en økning på om lag 49 prosent. Samlet økte studentmassen med nær 38 000 studenter fra 2016 til 2025. 2-årige og 5-årige masterutdanninger sto samlet for nær 28 000 av denne økningen, tilsvarende om lag 74 prosent av den samlede veksten. Som beskrevet i tidligere utgaver av indikatorrapporten, må en vesentlig del av økningen ses i sammenheng med omleggingen til en 5-årig integrert lærerutdanning. Utviklingen henger også sammen med at stadig flere studenter fortsetter på en masterutdanning etter endt bachelor og dermed oppholder seg lengere i utdanningssystemet enn tidligere. Dette er også med på å drive opp antallet studenter samlet sett.
Også på de 3-årige bachelorutdanningene har antallet studenter økt. I 2025 var det om lag 138 000 bachelorstudenter, mot 127 000 i 2016. Det tilsvarer en økning på om lag 11 000 studenter, eller 9 prosent. De tidligere 4-årige lærerutdanningene er ikke inkludert i disse tallene. I 2016 var det om lag 9 700 studenter i kategorien som omfatter 4-årige bachelorutdanninger og allmenn- og grunnskolelærerutdanninger. Antallet har gått kraftig ned som følge av omleggingen av lærerutdanningene.
Antallet studenter på kortere utdanninger og ikke-gradsgivende utdanninger økte særlig mye under koronapandemien. Fra 2019 til 2021 økte antallet fra 69 000 til om lag 83 000 studenter, tilnærmet 21 prosent økning. Selv om antallet har variert i årene etterpå, har det ligget høyere enn før pandemien. I 2025 var nærmere hver fjerde student registrert på en kortere utdanning eller ikke-gradsgivende utdanning. Disse utdanningene kan senere også inngå i en bachelor- eller mastergrad.
Figur 3.3b Antall studenter etter type gradsutdanning1. 2006–2025.
1 Studenter i alt omfatter alle studenter registrert ved universiteter og høgskoler i Norge. Alle masterutdanninger inkluderer 2-årige og 5-årige masterutdanninger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Veksten i gradsstudenter varierer mellom fagfelt og type gradsutdanning
Antallet gradsstudenter har økt i de fleste av de utvalgte fagfeltene siden 2016, men veksten har kommet på ulike typer gradsutdanninger. I noen fagfelt har økningen særlig kommet på de 3-årige bachelorutdanningene, mens masterutdanningene har bidratt mest i andre. Videre ser vi nærmere på hvilke gradsutdanninger som har preget utviklingen i de utvalgte fagfeltene.
Figur 3.3c Antall gradsstudenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter utvalgte fagfelt1. 2006–2025.
1 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)»
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Blant de utvalgte fagfeltene var det flest gradsstudenter innen økonomisk-administrative fag i 2025, med om lag 42 000 studenter. Deretter fulgte tekniske fag, med 32 000 studenter.
Innen økonomisk-administrative fag har antallet gradsstudenter økt med om lag 11 000 siden 2016. Veksten har kommet både på 3-årige bachelorutdanninger og 2-årige masterutdanninger. I 2025 var om lag 29 000 studenter registrert på bachelor og 13 000 på 2-årig master, henholdsvis 7 600 og 4 300 flere enn i 2016.
Innen tekniske fag har antallet gradsstudenter økt med om lag 4 900 siden 2016. Veksten har særlig kommet på 2-årig master, hvor antallet økte fra om lag 3 400 til 6 200 i løpet av perioden. En stor del av økningen på de 2-årige masterutdanningene har kommet innen informasjons- og datateknologi (nærmere omtalt i fokusartikkelen «Rekruttering og fullføringer av MNT-utdanninger på mastergradsnivå»). Til forskjell fra økonomisk-administrative fag har veksten på bachelorutdanningene i tekniske fag vært mer moderat, med om lag 1 300 flere studenter i 2025 enn i 2016.
Til forskjell fra tekniske fag har antallet gradsstudenter innen naturvitenskapelige fag bare økt svakt siden 2016. På de 3-årige bachelorutdanningene økte antallet med nær 300 studenter, eller 5 prosent. Samtidig gikk antallet studenter på 2-årig master ned med om lag 8 prosent.
Innen sykepleiefag har veksten særlig kommet på 2-årige masterutdanninger. Antallet studenter på denne utdanningstypen økte fra om lag 1 200 i 2016 til 4 500 i 2025. Denne økningen må ses i sammenheng med at tilbudet innen mastergradsutdanninger har vært i endring de siste 10–15 årene, hvor det har kommet en rekke nye studieretninger og spesialiseringer. Antallet 3-årige bachelorstudenter har imidlertid holdt seg mer stabilt med om lag 16 000 i 2025, sammenlignet med 15 000 i 2016.
Innen samfunnsfag økte antallet gradsstudenter fra om lag 19 000 i 2016 til 24 000 i 2025. Veksten har særlig kommet på de 3-årige bachelorutdanningene. Av økningen på om lag 3 400 bachelorstudenter kom rundt 2 500 innen psykologiske fag. Her økte antallet fra om lag 2 200 i 2016 til 4 700 i 2025.Parallelt med den generelle veksten for bachelorutdanninger, har også profesjonsstudiet (det 6-årige psykologstudiet) opplevd en stor nasjonal økning i kapasitet de siste årene, noe som førte til over en dobling av antallet studenter på profesjonsstudiet fra 1 000 i 2016 til 2 200 i 2025, hvor økningen i stor grad har skjedd de siste årene. Denne utviklingen bidrar til å forklare veksten i kategorien 6-årige profesjonsutdanninger innen samfunnsfag.
Innen juridiske fag økte antallet gradsstudenter fra om lag 7 500 i 2016 til 8 400 i 2025, tilsvarende 11 prosent. Veksten i antall studenter har særlig kommet på 3-årige bachelorutdanninger. Samtidig gikk antallet på 5-årige master (rettsvitenskap, 5-årig) ned med nær 500 studenter.
Figur 3.3d Gradsstudenter etter utvalgte fagfelt1 og type gradsutdanning. Antall 2025 og prosentvis endring 2016–2025.
1 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)»
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Studentutvekslingen til og fra Norge fortsetter å øke
Med unntak av pandemiåret 2020 har det vært en økning i både utreisende utvekslingsstudenter (studenter fra Norge på utveksling i utlandet) og innreisende utvekslingsstudenter (studenter ved utenlandske læresteder på utveksling i Norge). Antallet innreisende er 35 prosent høyere enn i 2016 og antallet utreisende har på sin side økt med 18 prosent i samme periode. Studentutvekslingen både fra Norge, men særlig til Norge, har dermed økt mer enn den samlede studentmassen i tilsvarende periode.
Figur 3.3e Utvekslingsstudenter, innreisende og utreisende. 2007–2025.1
1 Tallene gjelder per 1.10 det gjeldende året. Studenter som var på utveklings til og fra Norge vårsemesteret 2025 er derfor ikke inkludert i tallene.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Rekruttering til gradsutdanninger
Rekrutteringen av nye studenter gir den tidligste indikasjonen på endringer i studentmassen i årene fremover. Siden studentmassen som helhet er sammensatt av studenter fra flere årskull, vil endringer vises saktere der. Tall over nye studenter gir også en tidlig indikasjon på antallet fullførte grader noen år fram i tid. I dette delkapittelet ser vi derfor nærmere på utviklingen i rekrutteringen til gradsutdanninger, med vekt på mastergrader og de utvalgte fagfeltene. Slik kan vi belyse endringer i rekruttering av nye studenter på høyere gradsnivå og hva disse kan bety for den framtidige tilgangen på personer med høyere utdanning i årene framover.
I dette kapittelet definerer vi rekruttering til universitets- og høgskoleutdanning som antallet nye studenter. Videre definerer vi en ny student som en student som ikke har studert innenfor en gitt gradsutdanning de fem foregående årene. For de aller fleste innebærer dette at det er den første gangen de er registrert på en gitt gradsutdanning. Det vil si at en ny student på en 3-årig bachelorgrad er et individ som ikke har vært registrert på en 3-årig bachelorgradsutdanning de fem foregående årene. På samme måte er en ny student på en 2-årig mastergradsutdanning definert som en student som ikke har vært registrert på en 2-årig mastergradsutdanning de siste fem årene.
Nedgang blant nye gradsstudenter totalt, men rekordmange nye mastergradsstudenter i 2025
Fra 2020 til 2023 var det en tydelig nedgang i rekrutteringen til gradsutdanninger ved universiteter og høgskoler. Antallet nye gradsstudenter gikk fra om lag 74 300 i 2020 til 69 400 i 2023. I 2024 snudde utviklingen, da antallet økte til 76 200. Dette var den første økningen i rekrutteringen til gradsutdanninger siden 2020.
I 2025 gikk det samlede antallet nye gradsstudenter svakt ned igjen, med om lag 0,5 prosent, til 75 900. Nedgangen skyldes først og fremst lavere rekruttering til 3-årige bachelorutdanningene. I 2025 var det om lag 42 100 nye bachelorstudenter, mot 44 300 året før. Det tilsvarer en nedgang på nær 5 prosent.
Utviklingen var motsatt for mastergradsutdanningene. I 2025 ble det rekruttert om lag 32 300 nye studenter til 2-årige og 5-årige masterutdanninger, omtrent 6 prosent flere enn året før. Rekrutteringen i 2025 var også høyere enn i det tidligere toppåret 2020.
Figur 3.3f Antall nye gradsstudenter etter type gradsutdanning1. 2006–2025.
1 Alle masterutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Økt rekruttering til lærerutdanninger og sykepleiefag, men flest rekruttert til økonomisk-administrative fag på mastergradsutdanninger i 2025
Blant de utvalgte fagfeltene var rekrutteringen til mastergradsutdanninger størst innen økonomisk-administrative fag i 2025, med om lag 6 200 nye studenter. Antallet var omtrent uendret fra rekordåret 2024.
Tekniske fag var et nest største av de utvalgte fagfeltene i 2025, med 4 400 nye mastergradsstudenter. Rekrutteringen har økt betydelig fra 2006 fram til toppåret 2020, da det ble registrert nær 5 000 nye studenter. Etter tre år med nedgang økte antallet nye mastergradsstudenter igjen i 2024, før det falt med nær 4 prosent i 2025. Til tross for nedgangen var rekrutteringen fortsatt høyere enn før pandemien.
Lærerutdanningene hadde den sterkeste veksten i 2025 målt i antall nye masterstudenter sammenlignet med året før. Det ble rekruttert om lag 3 900 nye studenter, 550 flere enn året før, tilsvarende 16 prosent. Økningen i 2025 fulgte trenden fra 2024, som var det første året med økning i nye studenter siden 2019. Den kraftige veksten på masternivå fra 2016 til 2017 og fram til 2019 må ses i sammenheng med omleggingen av grunnskolelærerutdanningene til 5-årige masterutdanninger i 2017.
Sykepleiefag hadde den største prosentvise økningen i 2025, med 19 prosent flere nye mastergradsstudenter enn året før. Etter en nedgang i 2024 økte antallet til et nytt toppnivå på om lag 2 100 studenter. Den langsiktige økningen skyldes at tilbudet innen mastergradsutdanninger har vært i endring de siste 10–15 årene, hvor det har kommet en rekke nye studieretninger og spesialiseringer på masternivå.
Naturvitenskapelige fag hadde den største prosentvise nedgangen fra 2024 til 2025 blant de utvalgte fagfeltene. Nye mastergradsstudenter gikk ned med 6 prosent, til om lag 1 800. Rekrutteringen var dermed lavere enn i alle årene fra 2017 til 2024, men fortsatt noe høyere enn i 2016. Sett over tid har rekrutteringen til de tradisjonelle naturvitenskapelige fagene som fysikk, kjemi, matematikk og geofag vært preget av svak vekst eller tilbakegang.
Figur 3.3g Antall nye gradsstudenter på masternivå1 etter utvalgte fagfelt2. 2006–2025.
1 Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)».
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Andelen utenlandske statsborgere faller i alle fag
På tvers av de utvalgte fagfeltene kan man se tydelige forskjeller i rekrutteringen av utenlandske statsborgere. Særlig gjelder det matematiske og naturvitenskapelige fag. I matematiske fag var hele 22 prosent av de rekrutterte masterstudentene i 2025 utenlandske statsborgere. Tilsvarende tall i naturvitenskapelige fag var 20 prosent, og i tekniske fag var andelen 11 prosent.
Figur 3.3h Andel nye gradsstudenter på masternivå1 med utenlandsk statsborgerskap etter utvalgte fagfelt2. 2023–2025.
1 Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)».
Kilde: Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk.
Den gjennomgående nedgangen i antallet nye masterstudenter med utenlandsk statsborgerskap på masternivå vist i figur 3.3h skyldes mindre rekruttering fra land utenfor EU/EFTA/Norden. Nedgangen må sees i sammenheng med innføringen av studieavgifter for studenter fra land utenfor EU/EFTA-området høsten 2023. De to påfølgende årene har det særlig vært økt rekruttering av mastergradsstudenter fra EU/EFTA-land. For studenter utenfor EU, og særlig fra asiatiske land, er trenden motsatt, med en betydelig nedgang fra 2023 frem til 2025.
Figur 3.3i Nye gradsstudenter på masternivå1 med utenlandske statsborgerskap (verdensdeler2), prosentvis endring. 2023–2025.
1 Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Se Standard for verdensinndeling (ssb.no)
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Fullførte gradsutdanninger i Norge
I denne delen ser vi nærmere på fullførte gradsutdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, med særskilt søkelys på fullførte mastergrader og de utvalgte fagfeltene. Fokuset på fullførte mastergrader innenfor de utvalget av fagfelt er gjort for å belyse kompetanseområder som er relevante i lys av behovene omtalt i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 og NHOs kompetansebarometer 2024. I forslaget til statsbudsjett for 2027 løfter også regjeringen særlig fram behovet for kompetanse innen realfag, teknologi og helsefag.
Kapittelet beskriver både studenter og fullførte utdanninger på universitets- og høgskolenivå i Norge. Studenter omfatter alle studenter registrert ved universiteter og høgskoler i Norge per 1. oktober (eks.: Høsten 2024 eller 2024 vil referere til studenter per 1. oktober 2024). I omtale av fullførte utdanninger, omfatter dette fullførte utdanninger på universitets- og høgskolenivå i perioden 1. oktober – 30. september ved norske læresteder (eks.: Studieåret 2024/25 eller 2024/25 vil referere til fullførte utdanninger i perioden 1. oktober 2024 – 30. september 2025).
59 700 fullførte gradsutdanninger i 2024/2025
Antall fullførte gradsutdanninger ved norske universiteter og høgskoler har økt med i underkant av 140 prosent de siste tjue årene – fra 25 100 i studieåret 2005/06 til 59 700 i 2024/25. Ser vi 10 år tilbake ble det fullført 41 800 gradsutdanninger, det vil si at det har vært en økning på 43 prosent fra 2015/16 til 2024/25 (figur 3.3j).
Økning i fullførte grader på 3-årig bachelor og 2-årig master
Økningen i fullførte grader over tid følger studentutviklingen beskrevet i avsnittet om studentmassen– flere studenter på de ulike gradsutdanningene gir flere fullførte grader. Den gradvise økningen i antallet studenter på 2-årige masterutdanninger (figur 3.3b) gjenspeiles i utviklingen i fullførte grader (figur 3.3j).
Fra 2023/24 til 2024/25 økte antallet fullførte 2-årige mastergrader med om lag 1 900. Økonomisk-administrative fag sto for nær halvparten av nettoøkningen, med om lag 870 flere grader. Av de utvalgte fagfeltene bidro sykepleiefag også betydelig, med rundt 330 flere grader.
For 5-årige masterutdanninger har utviklingen de siste årene vært preget av færre studenter. Dette kan etter hvert gi utslag i fullføringene, men antallet fullførte grader var samlet sett nesten uendret fra 2023/24 til 2024/25.
Antallet fullførte 3-årige bachelorgrader økte fra om lag 32 400 i 2023/24 til 33 700 i 2024/25, tilsvarende 4 prosent. Blant de utvalgte fagfeltene bidro økonomisk-administrative fag og tekniske fag mest til økningen, med henholdsvis om lag 1 000 og 800 flere fullførte grader. Verdt å merke seg er den litt større nedgang i antall nye gradsstudenter på 3-årige bachelorutdanninger fra 2024 til 2025 (figur 3.3g) – det kan muligens slå ut på fullførte bachelorgrader om noen år.
Figur 3.3j Antall fullførte gradsutdanninger1 etter type gradsutdanning. Studieårene 2005/06–2024/25.
1 Fullførte gradsutdanninger inkluderer 3-årige bachelorutdanninger, 2-årige (1,5-årige) masterutdanninger, 5-årige masterutdanninger, 5,5-6-årige profesjonsutdanninger og utdanninger på doktorgradsnivå.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Flest fullførte mastergrader i økonomisk-administrative fag i 2025
Som vi har sett tidligere øker antallet studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge – ikke bare i form av flere studenter – men også at studenter blir værende lenger i universitets- og høgskoleutdanning og fortsetter på masternivå. Dette slår ut i et stadig større antall studenter i flere av fagfeltene. En tilsvarende tendens ser vi blant fullførte utdanninger på mastergradsnivå –i 2024/25 ble det fullført flere mastergrader i alle de utvalgte fagfeltene enn i 2015/16, selv om utviklingen har variert gjennom perioden.
Økonomisk-administrative fag hadde flest fullførte mastergrader blant de utvalgte fagfeltene i 2024/25, med om lag 4 400. Det var nær 20 prosent flere enn året før og 59 prosent flere enn i 2015/16.
Innen tekniske fag ble det fullført om lag 3 100 mastergrader, mer enn to og en halv gang så mange som i 2015/16. Antallet økte med 4 prosent fra året før. Dersom rekrutteringen til masterutdanninger innen tekniske fag fortsetter å gå ned, slik den gjorde fra 2024 til 2025 (se figur 3.3g), kan det føre til færre fullførte mastergrader noen år fram i tid.
Lærerutdanningene hadde om lag 3 000 fullførte mastergrader i 2024/25. Antallet har økt kraftig gjennom perioden, særlig fra 2021/22, men gikk ned med 3 prosent det siste året. Nedgangen var ventet i lys av at rekrutteringen (figur 3.3g) på masternivå falt betydelig i årene etter 2019 og fram mot 2023. Denne utviklingen kan føre til færre fullførte mastergrader de kommende årene.
Innen sykepleiefag ble det fullført om lag 1 200 mastergrader, mot rundt 300 i 2015/16. Økningen fra året før var på 36 prosent, den største prosentvise veksten blant de utvalgte fagfeltene. Antallet har nesten doblet seg på to år. Samtidig har rekrutteringen til masterutdanningene økt betydelig de siste årene, noe som kan bidra til flere fullførte mastergrader framover.
Figur 3.3k Antall fullførte mastergradsutdanninger1, etter utvalgte fagfelt2. Studieårene 2015/16–2024/25.
1 Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)».
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Kvinner står for 60 prosent av fullførte mastergradsutdanninger
Blant alle fullførte mastergrader i studieåret 2024/25, ble 6 av 10 utdanninger fullført av kvinner. De siste ti årene har kvinneandelen ligget mellom 56 og 60 prosent, men forskjellene mellom fagfeltene er store. I 2024/25 var kvinneandelen høyest innen sykepleiefag, med 92 prosent, og lavest innen matematiske og tekniske fag, med om lag 33 og 35 prosent. Innen økonomisk-administrative fag var kjønnsfordelingen jevn.
Figur 3.3l Andel kvinner blant fullførte mastergrader1 i alt og etter utvalgte fagfelt2. Studieårene 2015/2016–2024/25.
1 Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)».
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk
Flest utenlandske statsborgere fullfører i økonomisk-administrative fag
Rundt 11 prosent av alle fullførte mastergradsutdanninger (23 200) i 2024/25 ble fullført av studenter med utenlandsk statsborgerskap – noe som utgjorde 2 600 mastergrader. Blant disse er fordelingen på utvalgte fagfelt litt annerledes enn alle mastergrader sett under ett (figur 3.3k).
Flest utenlandske statsborgere fullførte mastergradsutdanning i fagfeltene økonomisk-administrative fag (18 prosent), naturvitenskapelige fag (13 prosent) og tekniske fag (17 prosent). I 2024/25 ble i underkant av 1 300 av de 2 600 tatt i de tre fagfeltene.
Figur 3.3m Andel fullførte mastergradsutdanninger1 blant utenlandske statsborgere etter utvalgte fagfelt2. Studieårene 2015/16–2024/25.
1 Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
2 Utvalgte fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)». Merk at andelene ikke summeres til 100.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), utdanningsstatistikk