Indikatorrapporten

Utdanning

Studenter ved universiteter og høgskoler i Norge - Utviklingstrekk

Over 300 000 studenter i Norge i 2021

I 2021 passerte antall studenter ved norske universiteter og høgskoler for første gang 300 000 – nærmere bestemt 304 900 studenter. Dette var om lag 12 000 flere enn i 2020 og 23 000 flere enn i 2019. Figur 3.3a viser utviklingen i antall studenter siden 2000, og den gang var det om lag 190 000 studenter. Studenttallet har økt mer i visse perioder enn i andre, men de siste par årene har det vært en særlig stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler – en økning som forklares med koronapandemien i både 2020 og i 2021.

Av de 304 900 studentene i Norge var 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Denne kjønnsfordelingen har holdt seg stabil de siste 20 årene.

Figur 3.3a Studenter i universitets- og høgskoleutdanning. 2000-2021.

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk

7 av 10 studenter er ved de ti største lærestedene

De ti største lærestedene samlet 70 prosent av studentene i 2021. En topp-10 liste (figur 3.3b) over antall studenter endret seg noe i 2021, etter å ha vært uendret siden 2018. Høyskolen Kristiania ble for første gang inkludert, og sendte Universitetet i Agder ut av listen. Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU) tronet øverst på en slik liste med hele 43 700 studenter høsten 2021 – dette tilsvarte 14 prosent av alle studentene i Norge. De største studiestedene er de samme over tid, men økningen i antall studenter fra 2020 og 2021 fordeler seg ulikt mellom lærestedene.

Siden 2005 har flere læresteder blitt slått sammen, mindre læresteder ble del av et større lærested og noen høgskoler har endret status til universitet. Slike organisasjonsendringer[1] har ved noen tilfeller ført til «kunstig» vekst og nedgang i antallet studenter ved enkelte læresteder i universitets- og høgskolesektoren. NTNU ble det største lærestedet målt i antall studenter tilbake i 2016 etter at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund ble organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Flere av høgskolene så økende studenttall fra 2020 til 2021 som en følge av pandemien, og når Norges dansehøyskole og Musikkteaterhøyskolen i tillegg ble fusjonert med Høyskolen Kristiania i september 2019 så økte antallet studenter ved lærestedet fra drøye 9 000 i 2019 til 12 800 i 2020 og 15 500 i 2021 – noe som gjorde at Høyskolen Kristiania var det niende største lærestedet i 2021.

Fra 2020 til 2021 var det svært få universiteter og høgskoler med negativ utvikling i studenttallene, noe som er uvanlig. Kun fire institusjoner så en nedgang i studenttallene fra 2020 til 2021, og nedgangen var på beskjedne 1 og 2 prosent. Institusjonene det gjelder er Universitetet i Oslo (figur 3.3b), MF vitenskapelig høyskole, Høgskolen i Østfold og Høgskulen i Volda.

Figur 3.3b Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge fordelt på 10 største læresteder 2021. 2018-2021.

Kilde: SSB, Utdanningstatistikk

Størst økning blant de eldste studentene

Det var altså en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler i både 2020 og i 2021. Men det var noen forskjeller i hvilke aldersgrupper som bidro til veksten i de to årene. I 2020 var det størst økning i antall studenter i aldersgruppen 30–34 år med 2 700 flere studenter, noe som også ga den prosentvise største økningen på over 10 prosent sammenlignet med året før. I 2021 var det 12 000 flere studenter enn i 2020, og i aldersgruppen 22–24 år ble det 3 500 flere studenter. Aldersgruppen 22–24 år utgjør den desidert største studentgruppa og tilsvarte en prosentvis økning på 4,4 prosent (figur 3.3c). Aldersgruppen 50 år eller eldre teller langt færre studenter og her var det en økning på 1 300 studenter i 2021. Dette utgjør en økning på hele 10 prosent. I perioden 2011-2019 har det i gjennomsnitt blitt 3 prosent flere studenter i denne aldersgruppen årlig. Det var også en markant økning blant studenter i alderen 35–49 år, med en økning på 7 prosent fra 2020 til 2021.

Det er ikke så overraskende at antallet eldre studenter øker. Fra politisk hold er det fokus på livslang læring og kompetansebygging. Samtidig skapte koronapandemien i 2020 og 2021 rom for at flere kunne ta utdanning som følge av permitteringer og et utfordrende arbeidsmarked. Ser vi på 2019 og prosentvis endring i antallet studenter fra 2018 finner vi en langt mindre økning blant de eldste studentene.

Figur 3.3c Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge fordelt på alder. Prosentvis økning 2019-2021.

Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk

1 2019 refererer til prosentvis endring fra 2018, 2020 refererer til prosentvis endring fra 2019 og 2021 refererer til prosentvis endring fra 2020.

Mindre fylkesvise forskjeller i foreldrenes utdanningsnivå i 2021

I alle fylker hadde minst halvparten av studentene foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2021 [2] , og det er langt mindre fylkesvise forskjeller i 2021 enn tidligere. For 20 år siden – helt tilbake til 2001 – var det kun studenter fra Oslo og Akershus hvor over halvparten hadde foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå. I tillegg var det langt større fylkesvise forskjeller i 2001 sammenlignet med 2021. I 2001 hadde 27 prosent av studentene fra Finnmark, og 33 prosent av studentene fra Troms, foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Oslo og Akershus hadde 52 prosent av studentene foreldre med samme utdanningsnivå. fra Oslo. Tjue år senere – i 2021 – hadde 55 prosent av studentene fra Troms og Finnmark (ny fylkessammenslåing) foreldre med høyere utdanning.

Figur 3.3d tar utgangspunkt i fylkesinndelingen slik den var både før og etter 2020, slik at perioden 2001–2021 ikke er direkte sammenlignbar for enkelte fylker. I de fire fylkene med sammenlignbare tall for hele perioden – Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland – finner vi at andelen studenter i universitets- og høgskoleutdanning med foreldre som har høyere utdanning har økt jevnt og trutt.

Blant studentene fra Oslo i 2001 hadde 52 prosent foreldre med universitets- og høgskoleutdanning. I 2011 hadde 55 prosent av studentene herfra foreldre med slik utdanningsbakgrunn, mens dette gjaldt 59 prosent i 2021. Det var en jevn økning på 3–4 prosentpoeng mellom 2001, 2011 og 2021. Blant studentene fra Nordland i 2001 hadde 33 prosent foreldre med universitets- og høgskoleutdanning. I 2011 var denne andelen steget til 41 prosent og i 2021 hadde 52 prosent av studentene fra Nordland foreldre med høyere utdanning.

Figur 3.3d Andel studenter i Norge og i utlandet som har foreldre med universitets- og høgskoleutdanning, etter bostedsfylke ved 16 år. 2001, 2011 og 2021.

Kilde: SSBs, utdanningsstatistikk

Søkere til universitets- og høgskoleutdanning

Kraftig nedgang i antall søkere i 2022

I både 2020 og i 2021 var det rekordhøye søkertall til universiteter og høgskoler gjennom Samordna opptak (SO), med henholdsvis 151 000 og 154 000 søkere. I 2022 var det 135 000 søkere, noe som tilsvarer en nedgang på 19 000 – eller 12 prosent – sammenlignet med 2021. Søkertallene i 2022 var tilbake til et nivå før koronapandemi og usikkerhet i samfunnet, og ikke siden 2016 har søkertallene vært lavere (se faktaboks nedenfor om opptakssystemet til universitets- og høgskoleutdanning).

Det var rundt 81 000 kvinnelige søkere og 54 000 mannlige søkere til opptak ved 27 læresteder som Samordna opptak koordinerte opptaket til i 2022. Dette utgjorde en kvinneandel på 60 prosent og en mannsandel på 40 prosent.

Figur 3.3e Søkere til universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter kjønn. 2013-2022.

Kilde: Samordna opptak

Færre søkere til «alle» læresteder

Fra 2020 til 2021 hadde noen læresteder nedgang i antall søkere gjennom SO, men det var også enkelte læresteder som hadde en økning. Fra 2021 til 2022 var det derimot en nedgang – eller ingen endring – i antall søkere ved alle læresteder, med unntak av Høgskolen i Innlandet. Ved Høgskolen i Innlandet var det 1 230 flere førstevalgssøkere i 2022 enn i 2021, noe som tilsvarer en økning på 16 prosent. Denne økningen skyldtes i hovedsak at lærestedet hadde svært høye søkertall til seks nye nett- og deltidsstudier i 2022. I tillegg ble flere populære studier fra året før flyttet over fra det lokale opptaket til Samordna opptak. Ser man på totalt antall søkere som hadde Høgskolen Innlandet som sitt førstevalg – enten via Samordna opptak eller lokalt opptak – så hadde lærestedet en liten nedgang (940 færre søkere) i 20222.

Alle andre universiteter og høgskoler som koordineres av SO opplevde færre søkere i 2022 enn i 2021. Størst nedgang i antall søkere fant sted ved OsloMet - storbyuniversitetet, Universitet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), som hver hadde over 2 000 færre søkere. Dette er samtidig de tre største lærestedene målt i antall førstegangssøkere og i antall studenter (se kapittel om studentutvikling og figur 3.3b) slik at den prosentvise nedgangen ikke blir like stor. Sju læresteder hadde en nedgang på over 20 prosent i antall søkere fra 2021 til 2022 (figur 3.3f): Lovisenberg diakonale høgskole (-31 %), VID vitenskapelige høgskole (-28 %), Nord universitet (-25 %), Universitetet i Stavanger (-24 %), Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk (-23 %), MF vitenskapelig høyskole (-22 %) og Høgskulen i Volda (-20 %).

Figur 3.3f Førstevalgssøkere¹ etter lærested. Endring fra 2021 til 2022. Antall og prosent.

¹ I Samordna opptak sin statistikk er en førstevalgssøker i dette tilfellet en søker som har dette lærestedet som sin førsteprioritet i endelig søknad.

Kilde: Samordna opptak

Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk, Høgskulen i Volda, Lovisenberg diakonale høgskole og MF vitenskapelig høyskole har alle et relativt lavt antall førstevalgssøkere – der mindre endringer i antall søkere raskt vil påvirke en nedgang/økning i prosent.

Færre søkere til alle utdanningsområder

Vi har sett at den den relativt store nedgangen i antall søkere gjennom SO fra 2021 til 2022 førte til en nedgang i antall førstevalgssøkere ved nesten alle læresteder (figur 3.3f). Den samme nedgangen gjorde seg synlig på samtlige utdanningsområder[3].

Ser vi utelukkende på nedgangen på de store utdanningsområdene med rundt 10 000 førstevalgssøkere eller mer i 2022 så er det store forskjeller. Utdanningsområdet helsefag hadde klart flest førstevalgssøkere med i overkant av 39 000 søkere. Her var det en nedgang på hele 6 500 søkere fra 2021 til 2022 – noe som tilsvarer en nedgang på 17 prosent. Innenfor samfunnsfag var det en nedgang på 2 800 søkere eller 16 prosent. Også innenfor jus og lærerutdanninger var nedgangen på henholdsvis 16 og 11 prosent (figur 3.3g).

Innen områdene teknologiske fag og økonomiske- og administrative fag – utdanningsområder som også hadde mer enn 10 000 førstevalgssøkere – var nedgangen på henholdsvis 6 og 3 prosent.

Figur 3.3g Førstevalgssøkere¹ etter utdanningsprogram. Endring fra 2021 til 2022. Antall og prosent.

¹ I Samordna opptak sin statistikk er en førstevalgssøker i dette tilfellet en søker som har dette utdanningsprogrammet som sin førsteprioritet i endelig søknad.

Kilde: Samordna opptak

De største prosentvise nedgangene i antall søkere fra 2021 til 2022 fant vi innen utdanningsområdene pedagogiske fag og språkfag. Innen pedagogiske fag – som ikke inkluderer lærerutdanninger (se tabell 3.3a) – var nedgangen på hele 24 prosent, noe som tilsvarte 700 færre søkere i 2022 sammenlignet med 2021. Innen språkfag var det 4 600 førstevalgssøkere i 2022, en nedgang på 1 300 søkere og 22 prosent.

Tabell 3.3a Utdanningsområder.¹

Utdanningsområde kortnavn Utdanningsområde Type studier som inngår i utdanningsområdet
INFOTEKN Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi og informatikk
LANDBRUK Land- og havbruk Landbruk, husdyrfag, firskeri, akvakultur, jordbruk, skobruk
IDRETT Idrettsfag Idrettsfag, kroppsøving, friluftsliv 
HISTORIE Historiefag Historie, religion, idéfag, filosofi, arkeologi  
SPRÅK Språkfag Språk, litteratur 
ESTETISK Estetiske fag Estetiske fag, kunst, design og musikk 
HELSEFAG Helsefag Medisin, odontologi, sykepleie, sosionom, barnevernspedagog, vernepleier, farmasi, bioingeniør, ortopediingeniør, radiograf, tannpleie 
PEDFAG Pedagogiske fag Pedagogiske fag 
REISELIV Reiseliv Reiselivsfag og hotellfag 
LÆRER Lærerutdanninger Barnehagelærer, grunnskolelærer, faglærer, yrkesfaglærer, lektorutdanning, trafikklærer 
SAMFUNN Samfunnsfag Samfunnsfag, psykologi  
REALFAG Realfag Matematikk, kjemi, biologi, fysikk 
MEDIEFAG Mediefag Journalist, bokbransjefag, bibliotekar, film og TV 
TEKNO Teknologiske fag Teknologiske fag, ingeniør, sivilingeniør, arkitekt, maritime fag/nautikk 
ØKADM økonomiskadministrative fag Økonomi, administrasjon, ledelse 
JUS jussfag Juridiske fag, rettsvitenskap, politiutdanning og toll 

¹ Lærestedene som er med i det samordnede opptaket, har kategorisert studiene i 16 utdanningsområder.

Kilde: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir)

Flere søker seg til nettbaserte studier

Antall søkere til nettstudier med samlinger gikk ned fra 2021 til 2022 i takt med færre søkere til universitets- og høgskoleutdanning. For rent nettbaserte studier var det derimot en økning på 34 prosent i antall søkere – fra 5 600 søkere i 2021 til 7 500 i 2022. Tall fra SO viser at denne økningen skyldes gode søkertall til ni nyopprettede nettbaserte studier i 2022. Ser vi utelukkende på de nettstudiene som eksisterte før 2022 var det en nedgang i antall førstevalgssøkere på 21 prosent.

Noen læresteder og noen utdanninger har lokale opptak

Søkertallene i denne artikkelen er i all hovedsak basert på førstevalgssøkere via Samordna opptak – søkere som selv har registrert søknaden innen utgangen av april 2022. Et førstevalg hos søkeren viser til det studiet og det lærestedet som har størst interesse og er høyest prioritert på det tidspunktet. Søkere til universitets- og høgskoleutdanning via SO har igjen mulighet til å omprioritere studieønskene og endre rekkefølgen innen 1. juli. Eventuelle endringer i perioden april-juni er ikke omtalt i denne artikkelen.

Til de fleste lærestedene i universitets- og høgskolesektoren og til de fleste utdanningene søker man via Samordna opptak. Vi har tidligere sett at dette gjelder for førstevalgssøkere ved 27 læresteder (se figur 3.3f) i 2022. Noen utdanninger og noen læresteder har lokale opptak der du søker direkte til lærestedet, og endringer i antall søkere i det lokale opptaket fra ett år til et neste kan påvirke antall førstevalgssøkere via Samordna opptak (les Høgskolen i Innlandet over).

Høyere grads kandidater i Norge

Langt flere avla høyere grad i 2021 

I perioden 1970–2021 har det blitt stadig flere kandidater som fullfører og blir uteksaminert med høyere grad ved norske universiteter og høgskoler – en grad som tilsvarer en utdanning på masternivå etter at bachelor-master strukturen ble innført i Norge i 2003. Mens det i 1970 var 2 600 kandidater som fullførte en høyere grad, har antallet økt til hele 20 500 i 2021. Fra 2020 til 2021 økte antallet som fullførte en høyere grad med 3 500, en økning på 20 prosent. Se faktaboks under om avlagt høyere grad/mastergrad i Akademikerregisteret.    

Flere kvinner enn menn fullfører høyere grad 

I 1986 var det for første gang flere kvinner enn menn i universitets- og høgskoleutdanning i Norge, og i 2004 var det for første gang flere kvinner enn menn som fullførte en høyere grad (figur 3.3h). I 2021 ble 59 prosent av utdanningene ved universiteter og høgskoler fullført av kvinner. Størst kvinneandel var det i fagområdet medisin, helsefag, idrettsfag og sosialfag, der 80 prosent av gradene ble avlagt av kvinner. Kvinnene utgjorde et flertall i alle fagområder med unntak av naturvitenskap og teknologi i 2021. I dette fagområdet sto menn for 60 prosent av avlagte grader (tabell A1.3b). 

Figur 3.3h Kandidater med fullført høyere grads utdanning ved norske universiteter og høgskoler. Kvinneandel (%). 1991–2021. 

Kilde: SSB, Akademikerregisteret. 

Flest kandidater i naturvitenskap og teknologi 

Helt siden 1970 har det blitt avlagt og fullført flest høyere grader – eller utdanninger på masternivå – innenfor fagområdet naturvitenskap og teknologi. Eneste unntak er årene 2009 og 2010, da fagområdet økonomi og administrasjon var størst. I 2021 ble det fullført i overkant av 5 000 høyere grader innen naturvitenskap og teknologi, noe som tilsvarer 27 prosent av alle fullførte grader på dette nivået.  

I løpet av de siste fem årene har det kun vært mindre endringer i kandidatproduksjonen mellom de ulike fagområdene – med ett lite unntak. Pedagogiske fag sto bak 15 prosent av samtlige avlagte høyere grader i 2020, mens den tilsvarende andelen i 2017 var 9 prosent. Figur 3.3i er interaktiv og viser utviklingen i avlagte høyere grader på de ulike fagområdene i perioden 1970 til 2021. 

Figur 3.3i Kandidater med fullført høyere grad norske universiteter og høgskoler, etter fagområde. 2000–2021. 

1 Naturvitenskap og teknologi omfatter også arkitektur- og landbrukskandidater.

2 Pedagogiske fag m.fl. inkluderer pedagogiske fag, samferdselsfag/logistikk og sikkerhetsfag. 

3 Nedgangen i Naturvitenskap og teknologi 2001 skyldes omleggingen til femårig sivilingeniørutdanning ved NTNU i 1997.

4 Høyere revisorstudium og master i regnskap/revisjon inngår i økonomi og administrasjon fra og med 2003.

Kilde: SSB, Akademikerregisteret. 

Innen noen fagområder har strukturendringer og omlegginger i universitets- og høgskolesektoren påvirket kandidatproduksjonen av høyere grad i enkeltår. Nedgangen i avlagte grader på fagområdet naturvitenskap og teknologi i 2001 kan langt på vei forklares med omleggingen til femårig sivilingeniørutdanning ved NTNU noen år tidligere. Økningen i avlagte grader på fagområdet økonomi og administrasjon i 2009 er et annet eksempel, og som i hovedsak skyldtes at BI kom med i tallene fra 2009. 

Internasjonal studentmobilitet 

Den internasjonale studentmobiliteten økte betydelig utover 2000-tallet. Globalt steg tallet på studenter som tok en hel grad utenfor eget hjemland fra 2,2 millioner i 2000 til 5,6 millioner i 2019 (Unesco 2022). Statistikk om endringer i studentmobiliteten etter 2019 på verdensbasis, og som kan belyse globale konsekvenser av koronapandemien i 2020, lar vente på seg.  

Pandemien har påvirket både tallet på studenter fra Norge som reiser ut, og tallet på studenter fra utlandet som kommer til Norge og tar universitets- og høgskoleutdanning. Som vi skal se nærmere på har pandemien i langt større grad påvirket studenter på utvekslingsopphold enn gradsstudentene.  

Stadig færre gradsstudenter fra Norge i utlandet 

I studieåret 2021/22 var det 14 100 gradsstudenter[1] fra Norge i utlandet, det vil si studenter som tar sikte på å fullføre hele utdanningen/graden (bachelor/master/PhD) i utlandet. Dette er det laveste antallet studenter i utlandet siden 2009. Koronapandemien har trolig noe av skylden for at det er færre norske studenter i utlandet, men det er viktig å understreke at nedgangen er en del av en trend som går helt tilbake til 2014/15. Perioder med svak norsk krone i forhold til annen valuta, usikkerhet knyttet til Brexit, samt urolige tider i verden kan også ha påvirket studentenes valg (Lånekassen 2022a).  

Figur 3.3j Gradsstudenter¹ fra Norge i utlandet etter kjønn. Studieårene 1990/91–2021/22. 

1 Gradsstudenter er studenter fra Norge som tar hele utdanningen/graden (Bachelor, Master, PhD) i utlandet. 

Kilde: Lånekassen.

Antallet norske gradsstudenter i utlandet har variert mye over tid, med en foreløpig topp i 2014 med nær 17 500 studenter. 

Flere kvinner enn menn tar gradsutdanning i utlandet 

Siden 1995 har det vært flere kvinnelige gradsstudenter i utlandet enn menn. På begynnelsen av 2000-tallet var det rundt 1 500 flere kvinner enn menn som tok gradsutdanning i utlandet, mens differansen var rundt 2 000 i studieåret 2008/09. Deretter ble forskjellene mellom menn og kvinner gradvis større, og i 2015 var det hele 4 600 flere kvinner enn menn som tok gradsutdanning på universitets- og høgskolenivå i utlandet. Etter at nedgangen i antall gradsstudenter i utlandet begynte i 2014/15 så har det blitt om lag 1 200 færre menn og 2 200 færre kvinner i 2021/22 – noe som tilsvarer en nedgang på rundt 20 prosent for begge kjønn (figur 3.3j). 

1 av 4 gradsstudenter i Storbritannia 

Storbritannia har vært norske studenters favorittland i en årrekke. Slik var det fortsatt i studieåret 2021/22, men det har vært en klar nedgang siden toppåret 2014/15. I 2021/22 var det 3 400 gradsstudenter fra Norge i Storbritannia, noe som tilsvarer 24 prosent av alle studentene i utlandet. Storbritannia, Danmark, USA og Polen utgjør de fire største vertslandene og tiltrakk seg over 60 prosent av alle gradsstudentene fra Norge i 2021/22 (figur 3.3k). 

Figur 3.3k De mest populære studielandene for gradsstudenter¹ fra Norge. 2004/05–2021/22. 

1 Gradsstudenter er studenter fra Norge som tar sikte på å ta hele utdanningen/graden (Bachelor, Master, PhD) i utlandet. 

Kilde: Lånekassen 

Mange årsaker til at studieland blir populære  

Utenlandsstudier har lange tradisjoner. Det kan være flere og sammensatte årsaker til at valg av studieland varierer fra ett år til det neste, og spesielt gjennom en lengre periode. Vi har tidligere pekt på mulige årsaker til nedgangen i antall gradsstudenter fra 2014/15, men valg av studieland vil også avhenge av eventuelle endringer i språklige utfordringer, kostnader, støtte- og stipendordninger, utdanningstilbud, valutasvingninger, autorisasjonskrav, medieomtale, og risiko (NIFU 2017).  

Australia – som var det mest populære studielandet blant gradsstudenter fra Norge på begynnelsen av 2000-tallet – har opplevd en markant nedgang senere av ulike årsaker beskrevet over. Strenge innreiserestriksjoner til Australia på grunn av koronapandemien i både 2020/21 og 2021/22 førte til en ny stor nedgang i antall gradsstudenter fra Norge i Australia (Lånekassen 2022a).  

Fire læresteder i Danmark på topp-10 

De lærestedene som trakk til seg flest gradsstudenter fra Norge studieåret 2021/22 var Copenhagen Business School (CBS-Handelshøjskolen) i Danmark med drøye 500 studenter, Jagiellonian University in Krakow i Polen med litt over 400 studenter, Pécs University i Ungarn med 370 studenter og Comenius University i Slovakia var vertskap for om lag 300 studenter. 

På de neste plassene fulgte ytterligere tre læresteder i Danmark. Aarhus Universitet, Københavns Universitet og Syddansk Universitet hadde alle over 200 gradsstudenter fra Norge i studieåret 2021/2022. Gradsstudentene i Storbritannia fordeler seg på et langt større antall læresteder – der flest går på University of Edinburgh med 169 studenter. 

Medisin og økonomisk-administrative fag er mest populært 

Blant de 14 000 gradsstudentene fra Norge som studerte i utlandet i 2021/22, studerte i overkant 3 000 innen medisin, og nær 2 700 innen økonomisk-administrative fag. Til sammen utgjorde disse retningene over 40 prosent av alle utenlandsgradene. Ytterligere 10 prosent av gradsstudentene – eller 1 250 – tok utdanning innen samfunnsfag, som vist i figur 3.3l. 

Figur 3.3l Gradsstudenter¹ fra Norge i utlandet etter fagområde og andel kvinner (%). Studieåret 2021/22. 

1 Gradsstudenter er studenter fra Norge som tar sikte på å ta hele utdanningen/graden (Bachelor, Master, PhD) i utlandet. 

Kilde: Lånekassen 

Innen fagområdet veterinærmedisin var over 90 prosent av de 380 gradsstudentene i utlandet kvinner. Den samme kvinneandelen finner vi blant de 425 studentene på veterinærmedisin (Cand.med.vet.) i Norge i 2021. I psykologi var kvinneandelen blant gradsstudentene i utlandet nær 80 prosent (av 837 studenter) og også her ser vi den samme kvinneandelen blant studentene (2 194) som tar psykologi (Cand.psychol.) i Norge. Andelen menn er størst innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi med nær 70 prosent av de 335 gradsstudentene. Deretter fulgte ingeniørfag med 60 prosent menn. 

Hvor mange studenter drar på utveksling? 

I tillegg til gradsstudentene – som tar sikte på å ta hele utdanningen/graden i utlandet – er det også utvekslingsstudenter som tar deler av utdanningen eller graden sin i utlandet. En nasjonal målsetting i norsk utdanningspolitikk er å øke andelen studenter som reiser på utveksling i utlandet i løpet av studiet (Kunnskapsdepartementet, 2020). Blant studentene som fullførte en utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2019 hadde 16 prosent vært på utveksling i løpet av studietiden. Et Bologna-mål om at 20 prosent av alle studentene i 2020 skal ha et studieopphold i utlandet i løpet av studietiden fikk en «knekk» som en følge av pandemien i 2020. En mer langsiktig nasjonal ambisjon er at 50 prosent av studentene skal reise på utveksling. 

Flest studenter på utveksling i USA 

Før koronapandemien inntraff i 2020 var det 8 300 studenter fra Norge på utveksling i andre land, og flest var det i Australia med over 1 200 studenter. Studieåret 2020/21 ble kraftig rammet av pandemien og kun 800 studenter fra Norge var på utveksling dette året. I 2021/22 økte antall utvekslingsstudenter fra Norge til 5 400, der 730 av disse var i USA på et utvekslingsopphold.  

Tabell 3.3b Utvalgte studieland for utvekslingsstudenter¹ fra Norge. Studieårene 2017/18–2021/22. 

 

2017/

2018 

2018/

2019 

2019/

2020 

2020/

2021 

2021/

2022 

Utvekslingsstudenter fra

Norge, i alt 

8 323 

8 151 

8 314 

824 

5 420 

USA 

998 

872 

781 

49 

729 

Italia 

234 

291 

349 

65 

601 

Frankrike 

336 

342 

372 

68 

485 

Spania 

304 

361 

410 

75 

473 

Storbritannia 

538 

491 

500 

72 

445 

Danmark 

275 

250 

332 

91 

356 

Tyskland 

253 

258 

252 

111 

295 

Nederland 

203 

191 

245 

25 

247 

Portugal 

97 

151 

146 

66 

213 

Tanzania 

412 

449 

349 

0 

108 

Canada 

236 

206 

199 

2 

89 

Sør-Korea 

81 

62 

88 

7 

78 

Madagaskar 

184 

141 

134 

0 

53 

Japan 

151 

135 

143 

15 

43 

India 

171 

139 

222 

0 

39 

Sør-Afrika 

267 

209 

212 

0 

29 

Australia 

1 073 

1 183 

1 261 

6 

23 

Kina 

196 

234 

165 

0 

14 

Øvrige land 

2 314 

2 186 

2 154 

172 

1 100 

¹Utvekslingsstudenter er studenter fra Norge som tar sikte på å ta deler av utdanningen/graden (Bachelor, Master, PhD) i utlandet. 

Kilde: Lånekassen 

Høsten 2022 innføres også et ekstra stipend til å dra på utveksling til Brasil, India, Kina, Sør-Afrika, Japan eller Sør-Korea (Lånekassen, 2022b). Hvordan et slikt insentiv slår til med tanke på antall utvekslingsstudenter totalt og i disse enkeltlandene gjenstår å se.

Studenter fra utlandet i Norge – hvor mange er de? 

Det er også mange studenter fra utlandet som tar universitets- og høgskoleutdanning i Norge.  

Høsten 2022 var det 24 000 studenter i Norge med utenlandsk statsborgerskap(DBH). Tallene inkluderer studenter som har kommet til Norge på et eller annet tidspunkt som arbeidsinnvandrere, flyktninger, på familiegjenforening, på grunn av utdanning og andre årsaker – og som tar utdanning på universitets- og høgskolenivå i Norge høsten 2022 (figur 3.3m). Fra høsten 2019 til høsten 2020 var det en nedgang på 24 prosent i antall studenter i Norge med utenlandsk statsborgerskap – fra 23 700 i 2019 til 18 000 i 2020. I denne perioden førte koronapandemien til stengte grenser og et lavere antall studenter med utenlandsk statsborgerskap i takt med lavere antall innvandringer (SSB 2022).  

Figur 3.3m Antall studenter ved universiteter og høgskoler i Norge med utenlandsk statsborgerskap. Studieårene 2001/02–2022/23. 

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). 

Grads- og utvekslingsstudentene fra Norge i utlandet gir et bilde av de studentene som drar til utlandet med det formål å studere. Studenter i Norge med et utenlandsk statsborgerskap kan ha kommet til Norge for få eller mange år siden av helt andre årsaker enn utdanning, og der studier på universitets- og høgskolenivå ikke har vært formålet.  

OECD opererer med en definisjon på internasjonale studenter: International students are those who left their country of origin and moved to another country for the purpose of study (OECD 2022). Statistisk sentralbyrå operasjonaliserer internasjonale studenter i Norge som «studenter på universitets- og høgskolenivå med videregående opplæring fra utlandet og som har flyttet til Norge for mindre enn fem år siden». En slik definisjon eller operasjonalisering fanger også opp noen studenter som ikke har kommet til Norge med det formål å studere.  

Nesten 13 000 internasjonale studenter i Norge 

Høsten 2021 var det 12 700 internasjonale studenter i Norge når vi legger OECDs definisjon og SSBs operasjonalisering til grunn. Antall internasjonale studenter i Norge har holdt seg stabilt på i overkant av 12 000 de siste seks årene (figur 3.3n) og virkningen av koronapandemien virker å være begrenset på denne studentmassen.  

Figur 3.3n Antall internasjonale¹ studenter i høyere utdanning² i Norge. Studieårene 2016/17–2021/22. 

¹ Internasjonale studenter i Norge er definert som studenter i høyere utdanning med videregående opplæring fra utlandet, og som har flyttet til Norge for mindre enn fem år siden.

² Høyere utdanning inkluderer 2-årig fagskoleutdanning i Norge (jf. OECDs Education at a Glance og ISCED-nivå 5-8 (International Standard Classification of Education)). 

Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå, utdanningsstatistikk. 

Flest internasjonale studenter fra Kina og Iran 

Blant 12 700 internasjonale studenter i Norge var det 850 fra Kina i 2021. Deretter fulgte Iran med 800 studenter. Fra Tyskland var det 720 internasjonale studenter og Sverige og Danmark fulgte deretter med rundt 670 studenter. I perioden 2016-2021 har det blitt 900 færre internasjonale studenter fra Europa, mens det i samme periode har blitt 1 300 flere fra land i Asia (SSB 2022).  

Langt færre utvekslingsstudenter i Norge under koronapandemien 

I likhet med utvekslingsstudenter fra Norge i utlandet var det også en kraftig nedgang i antall innreisende utvekslingsstudenter i Norge i 2020 (figur 3.3o). Dette er en nedgang som i stor grad kan tilskrives koronapandemien, fordi innreise- og utreiserestriksjoner begrenset studentene sine muligheter til å dra på utveksling – både til og fra Norge. 

Figur 3.3o Innreisende utvekslingsstudenter¹ til Norge fra utvalgte land. 2010–2021. 

¹ Innreisende utvekslingsstudenter omfatter utenlandske studenter som studerer i Norge på grunnlag av utvekslingsavtaler/kvoteprogram. Innreisende utvekslingsstudenter på ph.d.-nivå og studenter på avtaler med varighet mindre enn 3 måneder er ikke inkludert. 

Kilde: Database for statistikk om høyere utdanning (DBH)

Tall fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) viser at antall innreisende utvekslingsstudenter økte fra rundt 6 000 i 2010 til nesten 9 000 i 2019. I 2020 slo koronapandemien ut og antall innreisende utvekslingsstudenter gikk ned fra om lag 9 000 til 4 700, før det økte igjen til 7 000 i 2021. 

1 av 4 innreisende utvekslingsstudenter fra Tyskland  

En av fire – eller 25 prosent – av innreisende utvekslingsstudenter kom fra Tyskland i 2021. Hele 1 800 studenter kom fra Tyskland. I underkant av 1 200 studenter kom fra Frankrike, noe som utgjorde 17 prosent av de innreisende utvekslingsstudentene. Deretter fulgte utvekslingsstudenter fra Italia, Nederland og Spania – som hver hadde i overkant av 500 studenter i Norge dette året. 

*******

[1] Studenter som tar sikte på å fullføre hele utdanningen/graden (Bachelor/Master/PhD) i utlandet. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 15.43 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.