Indikatorrapporten
FoU i næringslivet
Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til FoU målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2021 og utviklingen de siste ti årene. Delkapitlet belyser FoU-utgifter etter næring og sysselsetting, samt ulike aspekter som blant annet utgiftsart, forskningstype, finansiering og temaområder. I tillegg blir salg og kjøp av FoU-tjenester omtalt, samt konsentrasjon av FoU-aktivitet for det norske næringslivet.
Hvert år, sendes FoU-undersøkelsen til foretak med 10 eller flere sysselsatte. Annethvert år dekkes også foretak med 5–9 sysselsatte. Med mindre det er spesifisert, gjelder tall for næringslivet for foretak med 10 eller flere sysselsatte.
Næringslivets FoU-utgifter i 2021
Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. FoU-undersøkelsen for næringslivet viste at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 38,3 milliarder kroner i 2021. Når foretak med 5–9 sysselsatte er inkludert, så utførte næringslivet FoU for 41,9 milliarder kroner. Fra 2020 til 2021 har FoU-utgiftene for foretak med minst 10 sysselsatte økt nominelt med 1,4 milliarder kroner, som er en realnedgang på 0,2 prosent. Fra 2019 til 2021, har FoU-utgiftene for foretak med 5–9 sysselsatte økt med drøyt 430 millioner kroner, som er en realvekst på 7 prosent. Foretak med 5-9 sysselsatte var ikke med i undersøkelsen for 2020.
I 2021, ble det utført omtrent 23 700 FoU-årsverk i foretak med minst 10 sysselsatte. Dette er en økning på 3 prosent fra 2020. Lønnsutgiftene hadde en realvekst på kun 0,3 prosent fra 2020 til 2021. Se kapittel 3 menneskelige ressurser for innsikt i FoU-personale og FoU-årsverk.
FoU-undersøkelsen i næringslivet dekker foretak med minst 10 sysselsatte i industri, tjenesteyting og andre næringer (inkl. akvakultur og utvinning av råolje og naturgass). Enkelte næringer med mange foretak og lite FoU inngår ikke i undersøkelsen, blant annet landbruk, skogbruk, detaljhandel, reiseliv og enkelte andre tjenestenæringer. Alle foretak med minst 50 sysselsatte er inkludert og sannsynlighetsutvalg av foretak med 10–49 sysselsatte. Usikkerheten er derfor noe større blant små foretak enn blant store foretak.
Undersøkelsen for 2021 dekker også foretak med 5–9 sysselsatte, som gjøres annet hvert år. Av hensyn til sammenlignbarhet over tid gjelder næringslivets tall for foretak med minst 10 sysselsatte, med mindre annet er oppgitt.
Se nærmere om FoU-undersøkelsen i metodevedlegget. FoU-statistikk for næringslivet finner du også i Indikatorrapportens tabelldel A.6.
FoU-utgifter etter hovednæring
Næringslivets FoU-utgifter kan deles etter hovednæring; Industri, tjenesteytende næringer og andre næringer.
I næringslivsstatistikk er det vanlig å dele inn foretakene eller virksomhetene etter hva slags næring de opererer innenfor. FoU-statistikken bruker standard næringsgruppering 2007 (SN2007) for å dele inn i tre hovednæringer og herunder flere enkeltnæringer. De tre hovednæringene er industri, tjenesteyting og andre næringer. Andre næringer består av følgende enkeltnæringer: Fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet.
Tjenestenæringene forsetter å øke mest
Over den siste tiårsperioden har veksten i tjenestenæringene bidratt mye til den totale veksten i næringslivets FoU, og i 2021 utførte tjenestenæringene FoU for 22,4 milliarder kroner. Den nominelle veksten har vært større for tjenestenæringene enn for industrien og andre næringer i de fleste årene i denne perioden. Tjenestenæringenes FoU-utgifter økte nominelt med 1 milliard kroner fra 2020 til 2021. Dermed fortsetter trenden fra 2014 der FoU-utgiftene har økt med drøyt 1 milliard kroner i seks av de siste sju årene. Foretak i tjenesteytende næringer hadde en samlet realvekst på 62 prosent fra 2011 til 2021, mot 18 prosent i industrinæringene. Tjenestenæringene sto for 52 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2011, og denne andelen har økt til over 58 prosent i 2021.Tjenestenæringene har også fått en større betydning for næringslivets FoU-innsats hvis vi ser på antall foretak med FoU. I 2011 sto tjenestenæringene for 49 prosent av foretakene med FoU, og i 2021 hadde dette økt til 54 prosent. Tjenestenæringenes andel av foretak i populasjonen har vært tilnærmet uendret. Industriens andel av foretak med FoU har derimot blitt redusert. Industriens andel av populasjonen har også gått ned, men den prosentvise nedgangen er ikke like stor som for andel av FoU-foretakene. Merk at dette er antall foretak som har egenutført eller innkjøpt FoU blant foretak med minst 10 sysselsatte i næringer som dekkes av FoU-statistikken.
Realnedgang i industri, realvekst i andre næringer
Industrien økte FoU-utgiftene med 143 millioner kroner fra 2020-2021, men som tilsvarer en realnedgang på nesten 3 prosent. FoU-utgiftene i industriforetakene utgjorde 11,8 milliarder kroner i 2021, altså halvparten av tjenestenæringenes FoU. Foretak i andre næringer har hatt en nominell vekst i FoU-utgifter på 246 millioner kroner, noe som tilsvarer en realvekst på over 2 prosent. I 2020 hadde andre næringer en realnedgang på 11 prosent fra 2019. Andre næringer er den minste hovednæringen og dermed kan mindre endringer i utgifter utgjøre større prosentendringer enn i tjenesteyting og industri. Faktaboksen over angir næringene som inngår i kategorien andre næringer.
Figur 1.2a Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter foretakenes næring. 2011–20211. Faste priser.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
FoU i ulike sysselsettingsgrupper
Foretak med minst 500 sysselsatte utførte FoU for 10,5 milliarder kroner i 2021, som er 28 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter (foretak med minst 10 sysselsatte). Foretak med 10-49 sysselsatte sto for om lag like stor del av næringslivets FoU-utgifter som foretak med minst 500 sysselsatte, 28 prosent i 2021.
Figur 1.2b Utgifter til egenutført FoU og andel foretak med FoU etter foretakenes næring og sysselsetting. 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
De største foretakene reduserte sin FoU-innsats igjen i 2021
Med unntak av foretak med 10–19 sysselsatte, har små og mellomstore foretak hatt vekst i FoU fra 2020 til 2021. Til sammenligning, har foretakene med minst 500 sysselsatte hatt nominell nedgang i FoU-utgiftene på 437 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst var realnedgangen 8 prosent. Nedgangen i denne sysselsettingsgruppen var størst i tjenestenæringene. Både innen industri og tjenestenæringer har foretak med minst 500 sysselsatte hatt nedgang. Realnedgangen i FoU-utgifter blant de største foretakene er en langvarig trend. I andre næringer hadde derimot foretak med minst 500 sysselsatte en nominell vekst på 232 millioner kroner fra 2020 til 2021, en realvekst på 12 prosent.
De minste foretakene har en realvekst på 7 prosent fra 2019
Foretak med 5–9 sysselsatte utførte FoU for 3,6 milliarder kroner i 2021, tilsvarende en realvekst på 7 prosent fra 2019. Dette innebærer en fortsettelse av veksten denne sysselsettingsgruppen har hatt i alle årene siden 2010, med unntak av liten realnedgang i 2012. Figur 1.2b viser at mesteparten av FoU-aktiviteten blant de minste foretakene foregår i tjenestenæringene. Vi ser også at det er høyere andel foretak med FoU-aktivitet innen tjenesteytende næringer med 5–9 sysselsatte enn det er innen industri og andre næringer, og at tjenesteytende næringer som helhet også har en høyere andel foretak med FoU-aktivitet enn industri eller andre næringer.
FoU-utgifter etter næring
FoU-utgifter i tjenesteytende næringer
Den følgende delen presenterer FoU-utgifter fordelt på ulike næringsgrupper under hovednæringene. Tjenesteytende næringer er presentert først, etterfulgt av industrinæringene og så andre næringer til slutt.
Figur 1.2c viser at de fleste tjenesteytende næringene med mye FoU har hatt nominell vekst fra 2020 til 2021.
Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU i tjenesteytende næringer1. 2020–2021. Løpende priser
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Undersøkelsesenheten i FoU-undersøkelsene er foretaket, den juridiske enheten. For å gi et bilde av hvilke næringer FoU-aktiviteten faktisk foregår i, brukes virksomhetsfordelte tall for detaljerte næringer. Et foretak kan være delt opp i flere virksomheter. en virksomhet er lokalt avgrenset med hovedaktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Noen foretak har virksomheter i ulike næringer, også på tvers av hovednæringene industri, tjenesteyting og andre næringer.
IT og arkitekter og tekniske konsulenter vokser
IT-tjenester er fortsatt næringen med mest FoU-utgifter. IT-tjenester har utført FoU for 8,4 milliarder kroner i 2021, noe som tilsvarer 4 prosent nominell vekst fra 2020-nivå. IT-tjenester har mer enn dobbelt så høye FoU-utgifter som Arkitekter og tekniske konsulenter som hadde 3,6 milliarder kr i FoU-utgifter i 2021. Målt i kroner var veksten imidlertid høyest i arkitekter og tekniske konsulenter med en vekst på 635 millioner kroner, tilsvarende en realvekst på 17 prosent. Mesteparten av FoU-aktiviteten foregår innen undergruppen av teknisk konsulentvirksomhet.
Film og agentur- og engroshandel har nedgang
Blant tjenestenæringene har film- og TV-prod., musikkutgivelse, radio- og fjernsynskringkasting hatt kraftig nedgang, med 74 prosent lavere utgifter enn i 2020, nominelt. Dette er en liten næring med lite FoU, og FoU-utgiftene utgjorde kun 19 millioner kroner i 2021. I slike små næringer kan FoU-utgiftene variere en del fra år til år. I kroner har agentur- og engroshandel hatt den største nedgang med 89 millioner kroner mindre i FoU-utgifter enn i 2020. Agentur- og engroshandel utførte FoU for 750 millioner kroner i 2021.
FoU utgifter i industrinæringene
Figur 1.2d Utgifter til egenutført FoU i industrinæringer1. 2020-2021. Løpende priser
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Petroleums-, kullvare- og kjemisk industri ned, data og elektroniske næringer opp
Det var petroleums-, kullvare- og kjemisk industri som hadde størst nedgang i industrien i 2021. Med en nedgang på 515 millioner kroner var totale utgifter på 1,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell nedgang på 30 prosent, en realnedgang på 33 prosent. I perioden 2011-2020 har næringen derimot hatt nominell vekst hvert år, og de fleste av årene var det også realvekst. Dette var den nest største industrinæringen etter data- og elektronisk industri i 2020, men i 2021 var det også høyere FoU-utgifter i metallvareindustri og maskinindustri.
Data- og elektronisk industri har hatt en nominell vekst fra 2020 på10 prosent, som tilsvarer 228 millioner kroner. Næringen hadde totale FoU-utgifter på 2,5 milliarder kroner i 2021. En lignende næring, elektroteknisk industri utførte FoU for 940 millioner kroner i 2021. Dette er en nominell vekst på 55 prosent fra 2020.
Andre næringer
Andre næringer inneholder ulike næringer som ikke plasseres i tjenesteytende næringer eller industri. De største næringene i denne kategorien er fiske, fangst og akvakultur og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Fiske, fangst og akvakultur utførte FoU for 1,1 milliarder kroner i 2021, som er 146 millioner kroner mer enn i 2020. Mesteparten av denne FoU-aktiviteten foregår innen akvakultur. Dette tilsvarer en nominell vekst på 15 prosent fra 2020-nivået. Den siste tiårsperioden har fiske, fangst og akvakultur hatt flere år med realvekst, og 2021-utgiftene er om lag 3 ganger så høye som i 2011. Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester utførte FoU for 1,8 milliarder kroner i 2021. Dette er 76 millioner kroner mindre enn i 2020, eller en nominell nedgang på 4 prosent.
Produktrettet og prosessrettet FoU
Annet hvert år besvarer foretakene spørsmål om hvordan utgiftene til egenutført FoU er fordelt på produktrettet og prosessrettet FoU. Som figur 1.2e under viser, er det langt høyere utgifter knyttet til produkt enn prosessrettet FoU for næringslivet som helhet i 2021. Figuren viser fordelingen av driftsutgifter til FoU for et utvalg av næringer med over 1 milliard kroner i driftsutgifter til FoU. Totale driftsutgifter for næringene i figur 1.2e varierer mellom 1 milliarder kroner og 8,3 milliarder kroner. Figuren viser driftsutgifter til FoU, kapitalutgifter (investeringer i varige driftsmidler) er altså ikke inkludert.
Figur 1.2e Fordeling av driftsutgifter til FoU for næringer med over 1 milliard kroner i driftsutgifter til FoU1. 2021.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Nesten all FoU er produktrettet
I næringslivet samlet sto produktrettet FoU for driftsutgifter på 28,9 milliarder kroner i 2021, 80 prosent av samlede driftsutgifter til FoU for foretak med minst 10 sysselsatte. Det dreier seg om å utvikle nye eller forbedrede varer og tjenester, både med tanke på kvalitet og bruksmåte.
Som vist i figur 1.2e over, er driftsutgiftene i næringer med mye FoU betydelig høyere for produktrettet FoU enn for prosessrettet FoU. Dette forklarer den høye andelen produktrettet FoU i næringslivet samlet. Den største enkeltnæringen, IT-tjenester, har 92 prosent produktrettet FoU.
Noen næringer har mye prosessrettet FoU
Blant næringene med minst 1 milliard kroner i driftsutgifter, er det to næringer der prosessrettet FoU er høyere enn produktrettet FoU: Fiske, fangst og akvakultur og metallvareindustrien. Blant næringene med mindre FoU, som ikke er inkludert i figuren, er det også noen næringer der over halvparten av FoU-aktiviteten er prosessrettet i 2021. I følgende næringer utgjør prosessrettet FoU nesten to tredjedeler av driftsutgiftene til FoU: metallindustri, trykking, grafisk industri og vann, avløp og renovasjon. Prosessrettet FoU kan dreie seg om å skape nye eller forbedrede produksjonsteknikker (innsatsfaktorer, styringssystemer o.l.).
Fordelingen mellom produkt og prosess er relativt stabil over tid, særlig for næringslivet samlet. Den siste tiårsperioden har andelen produktrettet FoU variert fra 75 til 80 prosent av driftsutgiftene til FoU. For enkeltnæringer kan det imidlertid variere en del fra år til år. Dette kan både skyldes naturlig syklus over tid eller at foretakene endrer sin tolkning av produkt og prosess.
Utvikling eller forbedring av produkter og prosesser
FoU kan være rettet mot å utvikle noe helt nytt eller å forbedre noe eksisterende. For næringslivet samlet er det en svært jevn fordeling mellom utvikling og forbedring. Utvikling av nye produkter og prosesser sto for 56 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2021. Produktrettet FoU er i noe større grad rettet mot å utvikle nye produkter enn å forbedre eksisterende, mens det innen prosessrettet FoU er omtrent lik fordeling mellom utvikling og forbedring.
Noen næringer skiller seg ut med høy grad av utvikling framfor forbedring. Farmasøytisk industri har 73 prosent utvikling av nye produkter/prosesser. Noen næringer har rundt to tredjedeler utvikling av nye produkter/prosesser, blant annet metallvareindustri, IT-tjenester og forskning og utviklingsarbeid. Det finnes også næringer som har overvekt av forbedring av eksisterende produkter/prosesser. I noen næringer utgjør forbedring nesten to tredjedeler av driftsutgiftene til FoU, blant annet fiskeri, fangst og akvakultur, transport industri ellers (inkl. bygging av skip og oljeplattformer) og finansiering og forsikring.
Forskningstype
Utviklingsarbeid dominerer fortsatt
FoU består av både forskning og utviklingsarbeid, se definisjon i Kapittel 1.1. I næringslivet er mesteparten av FoU-aktiviteten i utviklingsarbeid, altså å utvikle nye eller forbedrede produkter og prosesser. I perioden 1995-2015 utgjorde utviklingsarbeid i snitt 75 prosent av driftsutgiftene til FoU. Andelen utviklingsarbeid økte til 78-79 prosent i årene 2017-2021. Andelen grunnforskning har variert mellom 2 og 4 prosent i hele perioden 1995-2021. Andelen anvendt forskning har gradvis blitt redusert over tid, fra 23 prosent i 2009 til 17 prosent I 2021.
Det er tjenesteytende næringer som har bidratt mest til veksten i utviklingsarbeid. Tjenestenæringene har hatt kraftig vekst i FoU-innsats over tid, og andelen utviklingsarbeid er noe høyere i tjenestenæringene enn i industri og andre næringer. Merk at forskningsart bare dekkes av FoU-undersøkelsen annet hvert år.
6,3 milliarder kroner til anvendt forskning
Foretakene brukte 6,3 milliarder kroner på anvendt forskning i 2021, altså 17 prosent av driftsutgiftene til FoU. Dette er noe lavere andel enn i 2011, se figur 1.2f. Foretakene brukte 1,5 milliard kroner på grunnforskning i 2021.
Enkelte næringer skiller seg ut ved å ha større andel grunnforskning eller anvendt forskning enn i næringslivet samlet. Næringen med høyest andel grunnforskning er trykking, grafisk industri, som utførte 14 prosent av deres FoU innen grunnforskning i 2021. Dette er en liten næring, og grunnforskning utgjorde kun 6 millioner kroner. Det er noen næringer med om lag 10 prosent grunnforskning, blant annet forskning og utviklingsarbeid, farmasøytisk industri, produksjon av kommunikasjonsutstyr og fiske, fangst og akvakultur. De største bidragene målt i kroner er imidlertid fra utgivelse av programvare og IT-tjenester. Næringer med høy FoU-andel brukt på anvendt forskning inkluderer utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester (61 prosent), og petroleums-, kullvare- og kjemisk industri (39 prosent). Det største bidraget målt i kroner kommer fra utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, med anvendt forskning for 1 milliard kroner.
Figur 1.2f Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter forskingstype1.
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Næringslivets FoU-utgifter etter utgiftsart
Lønnsutgifter utgjorde nesten to tredjedeler av næringslivets FoU-utgifter
Lønnsutgifter til ansatt FoU-personale utgjør mesteparten av utgiftene til egenutført FoU. Lønnsutgifter utgjorde 65 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2021 (24,8 milliarder kroner).
Andelen lønnsutgifter varierer med næring avhengig av hvor arbeidsintensive næringene er og hvor mye driftsutgifter de har. Tjenesteytende næringer har høyest andel lønnsutgifter, men også lavest andel andre driftsutgifter og investeringer i maskiner, utstyr, bygninger og anlegg. I tjenestenæringene samlet utgjorde lønnsutgiftene 67 prosent av FoU-utgiftene. Andelen lønnsutgifter var spesielt høy i film- og TV-produksjon, musikkutgivelse, radio- og fjernsynskringkasting, forlagsvirksomhet, hovedkontortjenester og administrativ rådgivning og annen forretningsmessig tjenesteyting.
I forhold til tjenestenæringer, har industriforetak generelt noe lavere andel lønnsutgifter ettersom de også gjerne har andre typer utgifter som veier tungt. I industrien samlet utgjorde lønnsutgiftene 64 prosent. Noen industrinæringer har langt høyere andel lønnsutgifter enn dette, blant annet beklednings-, lær- og lærvareindustri og data- og elektronisk industri. Blant industrinæringene var andelen lønnsutgifter lavest i metallvareindustrien med 42 prosent. Av alle næringer, har fiske, fangst og akvakultur lavest andel lønnsutgifter med 37 prosent av totale FoU-utgifter i 2021.
Figur 1.2g Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart og foretakenes næring1. 2021.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Innleid FoU-personale benyttes mer enn tidligere
De fleste som arbeider med FoU i næringslivet er involvert i FoU i foretaket de er ansatt i. Disse regnes som næringslivets FoU-personale. Men en del foretak leier også inn arbeidskraft til FoU. Utgiftene til innleid FoU-personale utgjorde 4,4 milliarder kroner i 2021, som er 300 millioner mer enn i 2020. Utgifter til innleid FoU-personale inngår i næringslivets utgifter til egenutført FoU.
Utgiftene til innleid FoU-personale har også økt jevnt og gradvis over de siste ti årene. I 2011, utgjorde utgiftene 8 prosent, mens i 2021 utgjorde utgiftene til innleid FoU-personale 11 prosent av samlede FoU-utgifter.
Innleid FoU-personale har ikke vært så utbredt i industrien i perioden 2011–2021, og utgiftene har utgjort omtrent 5 prosent av industriens FoU-utgifter. I kontrast, har det vært stor vekst innen tjenesteyting. Finansiering og forsikring, for eksempel, har hatt en særlig stor økning i innleid FoU-personale i tiårsperioden. Innleid FoU-personale i denne næringen utgjorde 42 prosent av FoU-utgiftene, ned fra 45 prosent i 2020. Til sammenligning var andelen 29 prosent i 2011.
Bruken av innleid FoU-personale er nært beslektet med kjøp av FoU-tjenester. Kjøp av FoU-tjenester kommer i tillegg til næringslivets utgifter til egen FoU. Se mer om innkjøpt FoU lenger ned i kapitlet.
Det kan være vanskelig for foretakene å skille mellom innleide FoU-personer og kjøp av FoU-tjenester. Innleide FoU-personer skal være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet, altså arbeide sammen med foretakets eget FoU-personale og være underlagt foretakets styring. Dette kan for eksempel være konsulenter. Kjøp av FoU-tjenester innebærer derimot at andre utfører FoU på oppdrag fra foretaket uten å være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet. Det finnes gråsoner fordi det kan variere hvor tett integrert innleid FoU-personale er i foretakets eget FoU-arbeid. Det samme kan sies om kjøp av FoU-tjenester. Grensen opp mot innleid FoU-personale kan være uklar dersom det er svært tett oppfølging av foretaket som utfører FoU-tjenestene. Egenutført FoU inkluderer utgifter til innleid FoU-personale. Utgifter til innkjøpt FoU inngår derimot ikke i egenutført FoU.
Utgifter til innleid FoU-personale i tjenestenæringer
Det er store næringsforskjeller i omfanget av innleid FoU-personale, det er langt mer utbredt i tjenestenæringene enn i industri og andre næringer. I tjenestenæringene utgjorde slike FoU-utgifter 3,5 milliarder kroner i 2021, tilsvarende 80 prosent av næringslivets samlede utgifter til innleid FoU-personale. FoU-utgiftene var høyest i IT-tjenester, men dette var også næringen som alt i alt hadde mest FoU-aktivitet. Finansiering og forsikring hadde nest høyest utgifter til innleid FoU-personale. Denne næringen er også spesiell ved at utgiftene til innleid FoU-personale var nesten like høye som lønnsutgiftene til ansatt FoU-personale. I denne næringen utgjorde IKT-rettet FoU 96 prosent av driftsutgiftene til FoU, det er derfor grunn til å anta at innleid FoU-personale jobber med utvikling av IT-løsninger.
Foretak av alle størrelser bruker innleid arbeidskraft i FoU
Foretak med minst 500 sysselsatte hadde de høyeste utgiftene til innleid FoU-personale i 2021, men prosentvis viser det seg at de små foretakene også bruker mye innleid arbeidskraft. I næringslivet totalt, er det en ganske jevn fordeling av utgifter til innleid FoU-personale på tvers av sysselsettingsgruppene. Brutt ned på både hovednæring og sysselsettingsgruppe er det imidlertid større forskjeller. Utgifter til innleid FoU-personale utgjør en stor andel av FoU-utgiftene til foretak med minst 500 sysselsatte i tjenestenæringer, 25 prosent i 2021. Til sammenlikning utgjør utgifter til innleid FoU-personale spesielt lav andel blant foretak med minst 500 sysselsatte i industrien og foretak med 10-19 sysselsatte i andre næringer. I disse to gruppene ble kun 2 prosent av FoU-utgiftene brukt på innleid FoU-personale. Foretak med 5–9 sysselsatte har utgifter som ligner utgiftsfordelingen presentert i figur 1.2g over. Lønnsutgifter, innleid FoU-personale, investeringer og andre driftsutgifter er noenlunde likt for foretak med 5–9 sysselsatt og næringen de tilhører som en helhet.
Andre driftsutgifter til FoU varierer mye
Andre driftsutgifter sto for 19 prosent eller 7,4 milliarder kroner av samlede FoU-utgifter i 2021. De eneste to næringene med over halvparten av utgiftene dedikert til andre driftsutgifter er metallvareindustri (som er på 52 prosent for andre år på rad) og fiske, fangst og akvakultur som har 51 prosent, 7 prosentpoeng høyere andel enn i 2020. Til sammenligning har tjenesteforetakene samlet sett en lav andel andre driftsutgifter til FoU, de utgjorde kun 14 prosent i 2021.
All FoU-aktivitet vil kreve noen driftsutgifter i form av andel av fellesutgifter i foretaket (strøm, husleie osv.). Deler av næringslivet har også stort behov for innsatsfaktorer som råvarer, materiell, utstyr og lignende, se også faktaboks om utgiftsarter i kapittel 1.1.
Få næringer har høye FoU-investeringer i varige driftsmidler
De aller fleste næringer har relativt lave utgifter til varige driftsmidler for FoU, altså investering i maskiner, utstyr, bygninger og anlegg (kapitalutgifter). Investeringer i varige driftsmidler, utgjorde 1,8 milliarder kroner i 2021, etter en nedgang på 639 millioner kroner fra 2020.
Som andel av totale FoU-utgifter i næringslivet har de varige driftsmidlene blitt redusert med 2 prosentpoeng fra 2020. I tjenesteytende næringer utgjorde investeringer i varige driftsmidler kun 3 prosent av FoU-utgiftene i 2021. Næringen arkitekter og tekniske konsulter skilte seg ut, der utgjorde investeringene 7 prosent (ned fra 10 prosent i 2020).
I industrinæringene, utgjorde investeringene 8 prosent av FoU-utgiftene i 2021. Denne andelen er redusert med 4 prosentpoeng (400 millioner kroner) fra 2020. Industrien står fortsatt for over halvparten av næringslivets investeringer i varige driftsmidler for FoU.
Realnedgang i FoU-utgifter og flere FoU-årsverk
Næringslivet har hatt en realvekst i FoU-utgiftene hvert år over de siste 17 årene, med unntak av to år med nedgang etter finanskrisen og en liten realnedgang i 2018. I 2021, har det ikke vært en realendring i næringslivets utgifter til FoU.
Selv om det var en liten realnedgang på 0,2 prosent i næringslivets totale FoU-utgifter, har utførte FoU-årsverk hatt en vekst på 3 prosent i 2021. Investeringer i varige driftsmidler har hatt en realnedgang på 29 prosent fra 2020-nivå, mens driftsutgiftene er relativt stabile for 2021 (lønnsutgifter, utgifter til innleid personell og andre driftsutgifter). Lønnsutgiftene hadde en liten realvekst på 0,3 prosent.
Finansering av FoU i næringslivet
I 2021, ble tre fjerdedeler av næringslivets utgifter til egen FoU finansiert med foretakenes egne midler, og dette har vært stabilt over tid. Foretakenes egne midler kan være inntjening, egenkapital og lignende. Figur 1.2h under viser at det var største finansieringskilde for alle sysselsettingsgruppene.
Foretak med konserntilknytning kan også finansiere sin FoU-aktivitet med midler fra konsernet. Imidlertid rapporterte foretakene lite finansiering fra eget konsern i Norge, kun 2 prosent av næringslivets FoU-utgifter ble finansiert på denne måten. Et bemerkelsesverdig unntak er bygging av skip og oljeplattformer som hadde 18 prosent av sine FoU-utgifter finansiert fra eget konsern i Norge.
Det var mer utbredt at foretakenes FoU ble finansiert fra eget konsern i utlandet, dette utgjorde 9 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2021. Dette kan for eksempel være at utenlandske hovedkontor finansierer FoU i norske datterselskaper. Noen næringer skiller seg ut og får mye finansiert av utenlandske foretak i samme konsern. 32 prosent av FoU-utgiftene innen Elektroteknisk industri kommer fra denne finansieringskilden. Prod. av kommunikasjonsutstyr og Maskinreparasjon og -installasjon får også mye finansering fra utenlandske foretak i eget konsern. Begge næringer fikk 27 prosent av deres FoU-utgifter i 2021 dekket fra denne kategorien.
Det kan være vanskelig for foretakene å vite hvor midlene som finansierer FoU-aktiviteten opprinnelig kommer fra. Det kan skyldes vanskeligheter med å skille mellom foretakets egne midler og midler fra konsernet, blant annet.
Næringslivet finansierte også sin FoU med eksterne midler, hovedsakelig offentlig finansiering, men også noe fra andre norske og utenlandske foretak.
Figur 1.2h Finansiering av egenutført FoU etter finansieringskilde og sysselsettingsgrupper1. 2021.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak. Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
SkatteFUNN-tallene fra FoU-undersøkelsen avviker i absolutte verdier fra Skattedirektoratets ligningstall. Dette skyldes først og fremst at FoU-undersøkelsen bare omfatter foretak med minst 10 sysselsatte. FoU-undersøkelsen dekker heller ikke alle næringer. For SkatteFUNN-foretak som er med i FoU-undersøkelsen, kan beløp også være ført i forskjellige år og ulikt beløp kan være rapportert til FoU-undersøkelsen av ymse grunner.
Offentlig finansiering av FoU i næringslivet (utenom SkatteFUNN) økte med om lag 300 millioner kroner i 2021, det er tredje året på rad med stor vekst. Det er også vekst når det justeres for lønns- og prisvekst. Flere aktører i offentlig sektor finansierer FoU i næringslivet, og ifølge FoU-undersøkelsen sto Norges forskningsråd for halvparten av de offentlige midlene. Dette er basert på rapporterte tall fra foretakene i FoU-undersøkelsen og kan derfor avvike noe fra andre tall fra bevilgende myndighet.
SkatteFUNN og annen offentlig finansiering står for en tiendedel
I 2021, rapporterte foretakene at de fikk finansiering fra SkatteFUNN på 1,8 milliarder kroner og annen norsk offentlig finansiering på 2 milliarder kroner. Dette utgjorde totalt 10 prosent av næringslivets FoU-utgifter. Det er verdt å merke seg at disse tallene kan variere fra de administrative tallene fra Forskningsrådet og andre offentlige institusjoner av ulike årsaker. Les mer om dette i faktaboksen om tall fra SkatteFUNN.
De siste årene har finansieringen fra SkatteFUNN vært relativt stabil. Justert for lønns- og prisvekst har det vært realnedgang i SkatteFUNN-finansieringen fire år på rad. SkatteFUNN-finansieringen har imidlertid blitt nesten tredoblet siden 2010 justert for lønns- og prisvekst. Den største økningen var i 2015, det var også året med størst vekst i næringslivets samlede FoU-innsats.
Små foretak har mye offentlig finansiering og lite finansering fra utlandet
Finansieringsmønstre for FoU varierer en del med foretakenes størrelse. Offentlig finansiering og SkatteFUNN dekker en større del av FoU-utgiftene i små foretak i 2021 og over de siste tiårene. Ifølge figur 1.2h utgjorde SkatteFUNN og offentlig finansiering 23 prosent av FoU-utgiftene i 2021 blant foretak med 10–19 sysselsatte mot 4 prosent for foretak med minst 500 sysselsatte. Foretak med 5-9 sysselsatte finansierer FoU-aktiviteter på en lignende måte som foretak med 10-19 sysselsatte.
Det er motsatt for finansiering fra utlandet, der de største foretakene får mer midler enn små foretak. Figur 1.2h viser at det er særlig gruppen av foretak med 200–499 sysselsatte som har høy andel utenlandsk finansiering. Det er i all hovedsak finansiering fra utenlandske foretak i eget konsern.
Salg av FoU ned 1,7 milliarder kroner i 2021
De aller fleste foretakene i næringslivet utfører FoU til eget bruk, men det er også foretak som selger eller leverer FoU-tjenester til andre. Foretak med minst 10 sysselsatte rapporterte salg av FoU-tjenester for 6,9 milliarder kroner i 2021. I tillegg rapporterte foretak med 5-9 sysselsatte salg av FoU for 430 millioner kroner. Næringene med størst nedgang i salg av FoU er de tjenesteytende, men som figur 1.2i under viser, er det disse næringene som er klart størst med hele 79 prosent av totalt FoU-salg i næringslivet.
Det er forskjellig hvor mye FoU som selges innenfor forskjellige næringer. I 2021 utgjorde FoU-salg for IT-tjenester 2,8 milliarder kroner, som tilsvarer 40 prosent av FoU-salget i næringslivet. Det er viktig å huske at IT-tjenester også utfører mest FoU, og derfor er det ikke overraskende at de står for en stor andel av det totale FoU-salget.
Det er relativt få foretak som rapporterer at de selger eller leverer FoU-tjenester til andre. Om lag en tiendedel av foretakene som utførte FoU i 2021 rapporterte salg av FoU. Omfanget av rapportert salg kan påvirkes mye av enkeltforetaks tolkning av om de leverer FoU til andre eller ikke. Det kan til dels være store variasjoner fra år til år i omfanget av FoU-salg.
Figur 1.2i Salg av FoU-tjenester fordelt på næring1. 2021.
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Små foretak selger mest til andre i Norge
Foretak med 5-9 sysselsatte og 10-19 sysselsatte selger FoU-tjenester til andre i Norge i større grad enn andre sysselsettingsgrupper. Foretak i alle størrelsesgrupper selger FoU-tjenester til eget konsern i utlandet, men foretak med 100+ sysselsatte har over halvparten av deres salg til eget konsern i utlandet. Mindre foretak har som regel mindre salg til eget konsern i utlandet enn større foretak.
Mye salg av FoU foregår internt i konsern
Mesteparten av næringslivets salg eller leveranser av FoU foregår internt i konsern, hovedsakelig til eget konsern i utlandet. Leveranser til utenlandske foretak i eget konsern sto for 60 prosent av rapportert salg i 2021. Det er omtrent like mange foretak som rapporterer salg til eget konsern og salg til andre, men det er langt høyere verdi på FoU levert til eget konsern enn FoU solgt til andre foretak.
Teknologiområde
Norsk FoU-statistikk omfatter også data for ulike politisk prioriterte tema- og teknologiområder. Når det gjelder teknologiområder får miljøene spørsmål om de har FoU-aktivitet innenfor følgende fire områder: bioteknologi, IKT, nye materialer og nanoteknologi. I dette avsnittet ser vi nærmere på data for teknologiområder innenfor ulike næringer.
Sterk økning i IKT-satsning over tid
Figur 1.2j viser næringslivets FoU-innsats innenfor teknologiområdene fra 2011 til 2021. IKT har hele tiden vært det største området med sterk realvekst fra midten av perioden. Blant de spesifiserte områdene følger deretter bioteknologi som så vidt er større enn nye materialer, mens nanoteknologi er det minste området. En høy andel av næringslivets FoU-innsats er rettet mot andre teknologiområder enn de fire spesifiserte, her har trenden gått noe ned fra midten av perioden. Over de siste ti årene, har det vært en økt satsning på IKT-relatert FoU i mange næringer. Dette kan sees i sammenheng med den teknologiske utviklingen og mer satsning på avansert teknologi, automatisering, digitalisering osv.
Kraftforsyning er en næring som hadde lite IKT-rettet FoU i 2011. Den gang var 30 millioner kroner, eller 22 prosent av driftsutgiftene, rettet mot IKT. Dette har økt over tid, og i 2021 utgjorde det 200 millioner kroner, eller 53 prosent av driftsutgiftene. Trelast- og trevareindustri har en liknende utvikling og har økt sin IKT-satsning fra 8 prosent (5 millioner) til 41 prosent i 2021 (62 millioner).
Figur 1.2j Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter teknologiområde1. 2011-2021. Faste priser.
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
IKT er sentralt for næringslivet
Alle næringer har noe FoU innen IKT, men det er betydelig variasjoner i hvor stor del dette utgjør av FoU-aktiviteten. I IKT-næringer som utgivelse av programvare, IT-tjenester, og telekommunikasjon ble henholdsvis 99 prosent, 96 prosent og 95 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2021 brukt innenfor IKT. I den andre enden av skalaen var det flere industrinæringer der IKT-relatert FoU utgjorde under 10 prosent av FoU-driftsutgiftene. Figur 1.2k under viser at IKT-relatert FoU er også viktig i alle sysselsettingsgrupper.
FoU innenfor bioteknologi og nanoteknologi er konsentrert til noen få næringer
Både bio- og nanoteknologi er i stor grad konsentrert til noen få næringer, og de fleste næringer har lite eller ingen FoU innenfor disse feltene.
De største næringene innen bioteknologisk FoU i 2021 var: fiske, fangst og akvakultur, næringsmiddel- og drikkevareindustri, farmasøytisk industri og forskning og utviklingsarbeid, og som tilsvarer det vi er kjent med fra tidligere år. Disse næringene sto for over tre fjerdedeler av næringslivets driftsutgifter til bioteknologisk FoU. I 2021, utgjorde næringslivets driftsutgifter til FoU innen bioteknologi 2,4 milliarder kroner til sammen. Dette er en realvekst på 39 prosent fra 2011 til 2021.
Nanoteknologi er konsentrert til noen få næringer, men er betydelig mindre enn bioteknologi med utgifter på 318 millioner kroner i 2021. Nanoteknologi har vokst over siste tiår med en realvekst på 107 prosent fra 2011 til 2021.
Figur 1.2k Næringslivets driftsutgifter til FoU etter teknologiområder og sysselsettingsgruppe. 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Små foretak er sentrale for FoU innen bioteknologi
En stor del av næringslivets FoU-innsats innen bioteknologi foregår i små foretak. Foretak med 10–19 sysselsatte hadde driftsutgifter til FoU innen bioteknologi på 530 millioner kroner i 2021, dette utgjorde 13 prosent av størrelsesgruppens driftsutgifter til FoU. Foretak med 5–9 sysselsatte rapporterte bioteknologisk FoU for 285 millioner kroner.
Til sammenlikning ble det utført mindre bioteknologisk FoU i de store foretakene. Foretak med minst 500 sysselsatte hadde driftsutgifter på 197 millioner kroner til bioteknologisk FoU, 2 prosent av størrelsesgruppens driftsutgifter til FoU.
Store foretak er viktige innenfor andre teknologiområder
Foretak med 500 eller flere sysselsatte er den eneste sysselsettingsgruppen der IKT ikke har mest FoU-utgifter. Utgiftene innen andre teknologiområder er høyest blant de største foretakene. Det foregår mye FoU som ikke hører til under bioteknologi, nanoteknologi, nye materialer eller IKT, dette er samlet i kategorien andre teknologiområder. Mesteparten av disse utgiftene kommer fra næringer innen industri. Foretak innen industri med 500 eller flere sysselsatte står for over halvparten av alle utgifter innen andre teknologiområder. Utgiftene innen andre teknologiområder er relativt like blant de andre sysselsettingsgruppene, med utgifter mellom 1 milliard kroner og 1,7 milliarder kroner.
FoU-aktivitetens innsatsområder
FoU-undersøkelsen kartlegger FoU rettet mot utvalgte tematiske og teknologiske satsningsområder. Disse satsningsområdene er i tråd med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Figur 1.2l presenterer satsningsområdene og utgifter i 2020 og 2021.
Rundt halvparten av næringslivets FoU foregår innenfor de tematiske satsningsområdene. Det er viktig å merke seg at det kan forekomme overlapping mellom områdene, og dermed kan det samlede omfanget være noe lavere.
Figur 1.2l Næringslivets driftsutgifter til FoU etter tematiske områder1. 2020-2021. Løpende priser.
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Realnedgang i helserelatert FoU
Driftsutgifter til FoU innenfor helse og omsorg har økt med 46 millioner kroner i 2021. Dette er en realnedgang på 2 prosent fra 2020-nivå og avbryter realveksttrenden i driftsutgifter til FoU innen helse og omsorg som har vart siden 2014. Næringslivets FoU innen helse og omsorg utgjorde 2,8 milliarder kroner i 2021 (foretak med minst 10 sysselsatte).
Industrinæringene står for 38 prosent av helse- og omsorgsutgifter og har hatt 8 prosent realnedgang i utgifter fra 2020. Farmasøytisk industri har mest FoU-utgifter innen helse og omsorg blant industrinæringene og er ned 26 millioner kroner, hvilket er en 11 prosents realnedgang fra 2020.
Petroleumsrelatert FoU hadde realnedgang i 2021
Med 3,7 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU i 2021, er petroleum det største av de prioriterte tematiske områdene. Dette er en nominell vekst på 35 millioner kroner fra 2020, som er en 3 prosents realnedgang i petroleumsrelatert FoU.
Fra 2015, har petroleumsrelatert FoU hatt en gradvis nedgang i FoU-driftsutgiftene. I 2021 er det unntak for industrien, som har realvekst på 22 prosent. Enkeltnæringen med størst vekst er Data- og elektronisk industri, som har økt nominelt med 102 millioner kroner.
Interessant nok er næringen med størst nominell nedgang i petroleumsrelatert FoU utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, som er redusert med 181 millioner kroner fra 2020. Dette er næringen med mest petroleumsrelatert FoU, 1,3 milliarder kroner i driftsutgifter.
Fortsatt økt FoU-satsning på klima og miljø
Næringslivet utførte FoU for 2,5 milliarder kroner innen miljø og 1,6 milliarder kroner innen klima i 2021. Miljøteknologi var størst av områdene innen miljø og klima, med 2,2 milliarder kroner. Dette er en realvekst på 1 prosent fra 2020 og viderefører veksten innen miljøteknologi siden den først ble målt i 2015. Innen klimateknologi/utslippsreduksjon ble det utført FoU på 832 millioner kroner i 2021, som representerer en realvekst på 14 prosent fra 2020. Klimateknologi/utslippsreduksjon har også hatt realvekst hvert år siden den først ble målt i 2015. Foretak innenfor industri har utført mest innen klimateknologi/utslippsreduksjon, der de står for over halvparten av utgiftene.
CO2-håndtering er et temaområde som også har økt betydelig de siste årene. CO2-håndtering har økt med 127 millioner kroner i 2021. Dette tilsvarer en realvekst på 29 prosent fra 2020. 2021 er det fjerde året med vesentlig realvekst innen dette temaområdet. Næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester sto alene for 42 prosent av alle driftsutgiftene innen CO2-håndtering i 2021.
Mer FoU innen havbruk
Driftsutgifter til FoU innenfor havbruk har vokst med 350 millioner kroner fra 2020, og utgjorde nesten 1,9 milliarder kroner i 2021. Dette er en realvekst på 18 prosent. Veksten var størst i næringen Fisk, fangst og akvakultur. Denne næringen står for nesten halvparten av næringslivets innsats innen havbruksrelatert FoU. Innen industri og tjenesteyting er det størst bidrag fra næringsmiddel- og drikkevareindustri og forskning og utviklingsarbeid.
Realnedgang for maritim, marin og fiskeri
Blant de havbaserte innsatsområdene var det kun havbruk som hadde realvekst i 2021, mens det var realnedgang for maritim, marin og fiskeri. Denne trenden har vart i flere år.
Maritim hadde en realnedgang på 6 prosent fra 2020 til 2021, og dette området har hatt realnedgang de siste fem årene. I 2021 utgjorde driftsutgiftene til maritim FoU 1,4 milliarder kroner. Innenfor maritim er det næringen data- og elektronisk industri, samt arkitekter og tekniske konsulenter, som har mye maritim FoU. Disse to næringene utgjorde 39 prosent av driftsutgiftene til maritim FoU i 2021. Realnedgangen de siste fem årene skyldes I stor grad nedgang I data- og elektronisk industri og andre industrinæringer som maskinindustri og transportindustri (inkl. Bygging av skip og oljeplattform).
Marin opplevde en realnedgang på 17 prosent i 2021. Marin er det minste av de hav-basert innsatsområder med 217 millioner kroner i FoU-utgifter i 2021. Marin har hatt realnedgang i FoU-utgifter i 6 av de siste 10 årene, inkludert en kraftigere nedgang på 22 prosent i 2017. Fiskeri har vært et separat temaområde siden 2018. I disse årene har det vært årlig realnedgang, med størst nedgang i 2021. Driftsutgiftene til fiskerirelatert FoU utgjorde 283 millioner kroner i 2021.
Kjøp av FoU-tjenester i næringslivet
I tillegg til å utføre egen FoU er det mange foretak i næringslivet som også kjøper FoU-tjenester av andre. Utgifter til innkjøpt FoU inngår ikke i utgifter til egenutført FoU. Foretak med minst 10 sysselsatte kjøpte FoU for 8,9 milliarder kroner i 2021, 826 millioner kroner mer enn i 2020. Dette er en realvekst på 6 prosent. Til sammenligning, har egenutført FoU null realvekst i 2021. I tillegg kjøpte foretak med 5-9 sysselsatte FoU-tjenester for 714 millioner kroner i 2021.
Relativ jevn fordeling av innkjøp fra Norge og utlandet
Næringslivet samlet kjøpte FoU-tjenester for 4,7 milliarder kroner fra Norge og 4,2 milliarder kroner fra utlandet, dette omfatter foretak med minst 10 sysselsatte. Det er de minste og de største foretakene som i størst grad kjøper FoU-tjenester fra Norge. Foretak med 5-9 sysselsatte og 500+ sysselsatte har henholdsvis 63 og 64 prosent av deres innkjøp fra Norge. Blant de øvrige sysselsettingsgruppene varierer andelen fra 35 til 57 prosent.
Tjenesteytende næringer kjøpte 41 prosent av sine FoU-tjenester fra Norge og 59 prosent fra utlandet i 2021 (foretak med minst 10 sysselsatte), se figur 1.2m. Disse andelene er relativt stabile på tvers av foretakets størrelse.
Industri har kjøpt FoU-tjenester for 2,4 milliarder kroner i 2021. Omtrent 40 prosent av dette blir kjøpt fra Norge og 60 prosent fra utlandet. For foretak med mellom 10 og 99 sysselsatte, så er omtrent en fjerdedel av deres innkjøp fra Norge, samlet sett. Det er motsatt for foretak med 100+ sysselsatte, der nesten 70 prosent av deres innkjøpte FoU er kjøpt fra utlandet.
Andre næringer har en større andel av sine innkjøp fra Norge. 79 prosent av utgiftene til innkjøp av FoU-tjenester for andre næringer er fra Norge. Disse utgiftene går stort sett til andre norske foretak. I forhold til tjenesteytende næringer og industri, kjøper andre næringer i større grad tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, både fra Norge og utlandet.
Foretak med 5-9 sysselsatte skiller seg ut fra de andre sysselsettingsgruppene i både industri og tjenestenæringer ved å ha høyere andel kjøp fra Norge enn blant de andre sysselsettingsgruppene. Det er verdt å merke av disse små foretakene i industrien kjøper svært lite FoU, kun 45 millioner kroner samlet. Figur 1.2m under viser utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører.
1.2m Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører 1.2021.
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Olje- og gassnæringen kjøpte FoU for 2,3 milliarder kroner
Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester er en næring som har høyere utgifter til innkjøpt FoU enn egenutført FoU. Næringens utgifter til kjøp av FoU tjenester utgjorde 2,3 milliarder kroner i 2021. Dette er en nominell vekst på 297 millioner kroner fra 2020. Næringen sto for over en fjerdedel av næringslivets samlede kjøp (foretak med minst 10 sysselsatte). Til sammenligning kjøpte industrinæringene FoU-tjenester for 2,4 milliarder kroner og tjenestenæringene for nesten 3,6 milliarder kroner. Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester er enkeltnæringen med mest kjøp fra andre norske foretak og norske forskningsmiljøer. Omtrent halvparten (1,2 milliarder kroner) av denne næringens innkjøp kommer fra andre norske foretak. I tillegg, kjøpte næringen FoU-tjenester for 519 millioner kroner fra forsknings-institutter og universiteter og høgskoler i Norge. Dette utgjør omtrent en tredjedel av næringslivets kjøp fra disse aktørene.
Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester har lite utgifter til innleid FoU-personale. I 2021, hadde den 106 millioner kroner i utgifter til innleid personale, en nominell vekst på 8 millioner kroner fra 2020.
Farmasøytisk industri kjøpte mer FoU enn de utførte selv
Farmasøytisk industri i Norge kjøper i stor grad FoU-tjenester fra andre. I 2021, utgjorde innkjøpt FoU 904 millioner kroner, en realvekst på 10 prosent fra 2020.
Farmasøytisk industri kjøpte mesteparten av FoU-tjenestene fra utenlandske foretak i eget konsern. 746 millioner kroner gikk til denne kategorien. 2021 er tredje år på rad med betydelig vekst for farmasøytisk industri sine utgifter til kjøp fra utenlandske foretak i eget konsern.
Vekst i kjøp av FoU fra forskningsmiljøer i 2021
Foretakene har samlet sett rapportert stadig mindre kjøp av FoU-tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler over de siste årene. Fra 2011 til 2021, har kjøp av FoU fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge hatt en realnedgang på 5 prosent. Kjøp av FoU tjenester fra utenlandsk forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler har hatt realnedgang på 39 prosent.
Denne trender snur i 2021 der næringslivet har hatt en nominell vekst på 146 millioner kroner i kjøp fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler, noe som er en 14 prosent økning fra 2020. Utgifter til forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i utlandet har også økt, med 17 millioner fra 2020, som er en realvekst på 6 prosent. Som figur 1.2n under viser, er utgifter i disse kategoriene fortsatt en relativt liten andel av kjøp av FoU.
Som nevnt over, står Utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester for en stor andel av kjøp av FoU fra forskningsmiljøer. Næringen bidrar også mye til veksten i 2021, med en økning på 80 millioner kroner. Men, andre næringer har også økt sine utgifter i 2021. Arkitekter og tekniske konsulenter har kjøpt FoU-tjenester fra norske forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler for 73 millioner kroner i 2021, mer enn en dobling av deres utgifter i denne kategorien fra 2020.
Figur 1.2n Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører og utgifter til innleid FoU-personale. 1 2011-2021. Faste 2015-priser
1Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Realvekst i innleid FoU-personale kontra innkjøpt FoU
Figur 1.2n inkluderer utgiftene til innleid FoU-personale, som er en del av foretakenes utgifter til egen FoU og derfor ikke en del av innkjøpt FoU. I perioden 2011-2021 har utgiftene for innleid FoU-personale økt mer enn utgiftene for innkjøpte FoU-tjenester. Fra 2011 til 2021 hadde utgiftene til innleid FoU-personale en realvekst på 102 prosent, sammenlignet med 26 prosent for innkjøpt FoU. Den absolutte endringen fra 2011-2021, altså målt i kroner, er også størst for utgiftene til innleid FoU-personale.
Dette kan tyde på at foretakene i stadig større grad integrerer eksterne FoU-ressurser i eget FoU-arbeid, i stedet for å kjøpe FoU-tjenester som utelukkende utføres av andre. Noe av vridningen kan også skyldes endret rapportering blant enkeltforetak, eller at spørreskjemaet over tid har fått et klarere skille mellom innleid FoU-personale og innkjøpt FoU. Undersøkelsen spesifiserer ikke hvor FoU-personalet er leid inn fra, men i de fleste tilfeller er det sannsynligvis personer i Norge, selv om det kan være arbeidskraft fra utlandet i noen tilfeller.
Det kan være flere årsaker til at foretakene bruker eksterne ressurser til FoU. I noen tilfeller mangler foretakene kompetanse og kvalifisert arbeidskraft, og de må leie inn ekspertise eller bestille FoU-tjenester. I andre tilfeller kan det være økonomisk gunstig å leie inn arbeidskraft framover å ha egne sysselsatte. Det kan også være andre strategiske beslutninger som ligger bak bruken av eksterne FoU-ressurser.
FoU-konsentrasjon i næringslivet
Næringslivets FoU-aktivitet er spredt over mange foretak med relativt lave FoU-utgifter og noen få foretak med svært mye FoU. Det er en konsentrasjon av FoU ved at foretakene som utfører mest FoU betyr særlig mye for den samlede FoU-innsatsen, men samtidig er det også en spredning fordi mange foretak utfører litt FoU.
Det er verdt å nevne at det er mange foretak i næringslivet som ikke utfører FoU. I FoU-statistikkens populasjon utførte om lag en av fire foretak FoU i 2021 (foretak med minst 10 sysselsatte).
Ti foretak sto for 18 prosent av næringslivets FoU-utgifter
Selv om det var over 2 900 foretak som utførte FoU i 2021, sto de ti foretakene med mest FoU-utgifter for 18 prosent av utgiftene til egenutført FoU i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte). Dette tilsvarer nesten 6,8 milliarder kroner fra ti foretak. Dette er noe lavere enn i 2020, der de ti foretakene med mest FoU-utgifter sto for 21 prosent av egenuført FoU, tilsvarende 7,6 milliarder kroner.
De 50 foretakene med mest FoU-utgifter sto for 37 prosent av egenutført FoU i 2021. Dette utgjorde 14,3 milliarder kroner. FoU-utgiftene er altså konsentrert, men når 2021 sammenlignes med 2016 og 2011 så ser man at den har blitt mindre konsentrert over tid. Figur 1.2o viser hvordan konsentrasjonen har blitt lavere over tid for de 500 foretakene med mest FoU. Mye av den økte spredningen skjedde fra 2014 til 2015, da det både var en stor vekst i næringslivets FoU-utgifter og økning i antall foretak som rapporterte FoU.
Figur 1.2o Konsentrasjon av utgifter til egenutført FoU i næringslivet, andel for de 500 største foretakene. 2011, 2016, 2021.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
FoU-konsentrasjon i hovednæringer
Utgifter til egenutført FoU er mer konsentrert innen industri enn innen tjenesteytende næringer i 2021. Dette illustreres i Tabell 1.2a nedenfor, som viser den kumulative prosentandelen av FoU-utgifter for de foretakene med mest FoU-utgifter. Innen industri sto de ti foretakene med mest FoU for 33 prosent av industriens FoU-utgifter, tilsvarende nesten 3,9 milliarder kroner. Til sammenligning, sto de ti største foretakene innen tjenestenæringer for 20 prosent av tjenestenæringens FoU-utgifter, tilsvarende omtrent 4,6 milliarder kroner.
Tabell 1.2a Kumulativ prosent av utgifter til egenutført FoU innen industri og tjenestenæringer. 2021.
Konsentrasjon av industriens utgifter til egenutført FoU |
|
Foretakene rangert etter FoU-utgifter |
Foretakenes andel av industriens FoU-utgifter (kumulativ prosent) |
Topp 10 |
33 prosent |
Topp 50 |
60 prosent |
Topp 100 |
70 prosent |
Konsentrasjon av tjenestenæringenes utgifter til egenutført FoU |
|
Foretakene rangert etter FoU-utgifter |
Foretakenes andel av tjenestenæringenes FoU-utgifter (kumulativ prosent) |
Topp 10 |
20 prosent |
Topp 50 |
42 prosent |
Topp 100 |
54 prosent |
Andre næringer er den tredje hovednæringen. Andre næringer er utelatt i tabellen på grunn av sitt betydelig mindre omfang. Det er også langt færre foretak med FoU innenfor denne kategorien, som gjør en sammenligning med industri og tjenestenæringer på denne måten, utfordrende.
Innkjøp av FoU er fortsatt mer konsentrert enn egenutført FoU i 2021
SSB skiller mellom egenutført FoU og innkjøpt FoU som foretak betaler for. En detaljert forklaring av hvordan egenutført og innkjøpt FoU variere og hvordan i næringslivet finnes i kapittel 1.2, over.
Ti foretak står for hele 41 prosent av næringslivets utgifter til kjøp av FoU-tjenester i 2021. Videre svarer de 50 foretakene med mest FoU-utgifter for litt over 60 prosent av næringslivets FoU-innkjøp. Konsentrasjonen er altså dobbelt så høy her som for egenutført FoU. Som nevnt tidligere var konsentrasjonen for egenutført FoU 18 prosent for de ti største foretakene og 37 prosent for de 50 største.
Det er langt flere foretak som utfører FoU enn foretak som kjøper FoU-tjenester. I FoU-populasjonen var det anslagsvis 2 900 foretak som utførte FoU og 1 100 foretak som kjøpte FoU i 2021. For å ta hensyn til dette kan vi se på konsentrasjonen for andel foretak i stedet for antall foretak. 1 prosent av foretakene som utførte FoU sto for 30 prosent av de totale utgiftene til egenutført FoU, mens 1 prosent av foretakene som kjøpte FoU sto for 42 prosent av innkjøpt FoU. Det er altså mer konsentrasjon av innkjøpt FoU enn egenutført FoU, både målt med antall foretak og andel foretak. Innkjøpt FoU var også mer konsentrert enn egenutført i 2011 og 2016.
Når hovednæringer sammenlignes, så ser man at industri er betydelig mer konsentrert enn tjenestenæringer når det kommer til innkjøp av FoU, i tillegg til egenutført FoU. Innen industri, sto de ti foretakene med mest FoU-utgifter for nesten 60 prosent av FoU-innkjøp i industri. De 100 foretakene med mest FoU-utgifter i industri sto for hele 90 prosent av innkjøpt FoU. Til sammenligning, sto de topp ti foretakene med mest FoU-utgifter i tjenestenæringer for 32 prosent av tjenestenæringers FoU-innkjøp. De 100 foretakene med mest FoU-utgifter i tjenestenæringer sto for omtrent 75 prosent av FoU-innkjøp.
Utfører større foretak mer FoU?
Antall sysselsatte spiller en avgjørende rolle som en indikator for FoU-utgifter. Igjen i 2021, var det de største foretakene som utførte mest FoU. Blant de ti foretakene med mest FoU-utgifter, hadde åtte av dem minst 500 sysselsatte. De gjenværende to foretakene i denne topp ti tilhører den nest største sysselsettingskategorien, med mellom 200 og 499 sysselsatte.
Dette mønsteret forsetter når man ser på de 50 fremste foretakene med mest FoU-utgifter. Nesten halvparten av de topp 50 foretak med mest FoU-utgifter hadde minst 500 sysselsatte. Ved å kombinere foretak med 500 eller flere sysselsatte med foretak med 200-499 foretak, så utgjorde disse to kategoriene hele 70 prosent av foretakene på topp 50-listen. Ingen foretak med under 50 sysselsatte var på topp 50. Det er kanskje ikke overraskende, gitt at foretaket på 50. plassen utførte FoU for 110 millioner kroner. Dette er en sum som er urealistisk for mange mindre foretak å utføre.
De fleste foretak har lave FoU-utgifter
De aller fleste foretakene med FoU har relativt beskjedne FoU-utgifter. Tre av fire foretak utførte FoU for under 10 millioner kroner i 2021. Flertallet av disse foretakene er små, med 10-49 sysselsatte, men det finnes også større foretak med såpass lite FoU. Det er få foretak som har mer enn 100 millioner kroner i FoU-utgifter, de utgjorde kun to prosent av foretakene som utførte FoU. Disse foretakene sto for over 40 prosent av næringslivets FoU-utgifter. De aller fleste av foretakene har mange sysselsatte, men det er også noen som har under 100 sysselsatte. Figur 1.2p under illustrerer fordelingen av foretak og FoU-utgifter etter hvor høye FoU-utgifter foretakene har.
Figur 1.2p Utgifter til egenutført FoU og antall FoU-foretak etter foretakenes FoU-utgifter. 2021.
Det har skjedd en viss spredning av FoU-aktiviteten over tid. Det er flere foretak med FoU og de største FoU-foretakene har blitt litt mindre dominerende. Er det de samme foretakene som har hatt mest FoU over hele perioden, eller har det skjedd en utskifting av foretakene på topp? Det er noen indikasjoner på at det har foregått en del utskiftinger, men det er svært utfordrende å gi et svar på dette.
Næringslivet er dynamisk, og over tid har det skjedd en rekke fusjoner, fisjoner og andre organisatoriske endringer som gjør at foretakene endrer karakter over tid. Selv et foretak som har beholdt sitt navn og organisasjonsnummer, kan ha endret seg mye over tid.
En sammenlikning av de 100 største foretakene i 2011 og 2021 tyder på at flere foretak er skiftet ut, men dette kan ikke tallfestes. Det er svært krevende å følge enkeltforetak over tid, og det er derfor umulig å vite om utskiftingene skyldes økt eller redusert FoU-innsats eller om det skyldes organisatoriske endringer. Flere foretak har falt ut av topp 100 fordi de har hatt betydelig nedgang i FoU-innsatsen, mens andre foretak kan ha kommet inn fordi de har økt sin FoU-innsats. Det er imidlertid altså ikke mulig å avgrense hvor mye av dette som skyldes de organisatoriske endringene som er nevnt over.
FoU-intensitet i næringslivet
Det er store forskjeller mellom de ulike næringenes FoU-innsats. Noen næringer utfører mye FoU, mens andre næringer har langt mindre FoU-aktivitet. For å få et mer nyansert bilde er det nødvendig å se på FoU-intensitet, altså sette FoU opp mot samlet verdiskapning i de ulike næringene. Noen næringer med mye FoU er lite FoU-intensive fordi den samlede verdiskapningen er så høy. Andre næringer har derimot lite FoU, men er svært FoU-intensive fordi FoU-innsatsen utgjør en stor del av den samlede verdiskapningen.
FoU-intensitet er et sammenlignbart mål som gjenspeiler for hvor andel av verdiskapningen i en næring som brukes på forskning og utviklingsarbeid. Dette gjør det enklere å sammenlikne FoU-innsatsen på tvers av næringer. Verdiskapning kan måles på forskjellige måter, og i denne sammenhengen bruker vi bearbeidingsverdi og sysselsetting.
FoU-intensitet er en hyppig brukt indikator for å sammenligne FoU-innsats på tvers av land og på tvers av næringer. I Forskningsmeldingen 2012–2013 satte Norge seg et mål om å ha en FoU-intensitet på 3 prosent av BNP innen 2025. Norsk FoU-andel av BNP var 1,94 prosent i 2021. Det er typisk slik at i land der en høy andel av FoU-innsatsen foregår i foretakssektoren, er også FoU-intensiteten høyere. Norge har hatt en lav FoU-intensitet i næringslivet sammenlignet med mange andre land, og en viktig forklaring på dette er at Norges foretakssektor er tung innenfor råvareindustri. Råvareindustrien er preget av næringer med høy verdiskapning, men der det tradisjonelt brukes lite ressurser på FoU (Indikatorrapporten 2015, s. 21–22).
Eurostat definerer FoU-intensitet som forholdet mellom et foretaks FoU-investeringer og omsetning. Med andre ord: Hvor mye av omsetningen som investeres tilbake i FoU. Det skal imidlertid nevnes at selv om FoU-intensitet er et mye brukt mål, er det sårbart for størrelser i nevneren, for eksempel illustrert ved råvaresektoren i Norge, der verdiskapningen er spesielt høy. Det er derfor ikke åpenbart at lav FoU-intensitet betyr uutnyttet potensial for FoU. Næringer med høy verdiskapning kan være lite FoU-intensive fordi det mangler teknologi eller etterspørsel etter innovative løsninger, men de kan også ha lav FoU-intensitet fordi næringen er mettet med hensyn til FoU. Målet er dessuten sårbart for forskjeller i størrelse på foretak. I land med store foretak er FoU-intensiteten generelt høyere (Indikatorrapporten 2016, s. 21).
FoU-intensitet målt som FoU-utgifter som andel av BNP blir enkelte ganger kritisert for å være et svært grovt mål på FoU-innsats, som ikke reflekterer fluktuasjoner i nevneren (BNP) eller antall innbyggere i et land. På samme måte kan FoU-intensitet i næringslivet målt som FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi være sårbart for endringer. I Indikatorrapporten 2013 (s. 45) anbefales det at målinger av FoU-innsatsen bør kompletteres med flere indikatorer, som FoU per innbygger, per sysselsatt eller per FoU-årsverk. På samme måte bruker vi to mål for å undersøke FoU-intensiteten i næringslivet: FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi, og FoU-personale som andel av totalt antall sysselsatte.
Næringer innen IT har høyest FoU-intensitet
Det er variasjon når det kommer til næringenes FoU-intensitet og FoU-utgifter. Dette blir tydelig illustrert i Figur 1.2q under, hvor FoU-intensiteten er plottet mot utgifter til egenutført FoU. Vi ser at noen av de mest FoU-intensive næringene har også høye FoU-utgifter. Samtidig finnes det også relativt FoU-intensive næringer med lavere FoU-utgifter.
Figur 1.2q FoU-intensitet1 og FoU-utgifter i utvalgte næringer2.2021.
1 FoU-intensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi for alle foretak og FoU-utgifter for foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
2 Figuren inneholder næringer som har informasjon om både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi.
Kilde: SSB, FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling)
Figur 1.2q viser at de mest FoU-intensive næringene er hovedsakelig innenfor IT-relaterte områder. Data- og elektronisk industri skiller seg ut som den mest FoU-intensiv av næringene med tilgjengelige tall for FoU-intensitet. I denne næringen utgjorde FoU-utgifter 23 prosent av bearbeidingsverdien i 2021. Dette er samme andel som i 2020. Det er en relativ stor næring som med mye FoU-utgifter, tilsvarende 2,5 milliarder kroner. Data- og elektronisk industri har en underkategori Produksjon av kommunikasjonsutstyr som er særlig FoU-intensiv og hever Data- og elektronisk industri sin intensitet. Her utgjorde FoU-utgiftene 36 prosent av bearbeidingsverdien i 2021.
Forlagsvirksomhet er næringen med nest høyest FoU-intensitet. Der utgjorde FoU-utgiftene 15 prosent av bearbeidingsverdien i 2021. FoU-utgiftene utgjorde 3,3 milliarder kroner. Forlagsvirksomhet har også en underkategori som drar opp FoU-intensiteten. Utgivelse av programvare er en del av forlagsvirksomhet og her utgjorde FoU-utgiftene 24 prosent av bearbeidingsverdien.
IT-tjenester er enkeltnæringen med størst bidrag til næringslivets FoU-innsats, med FoU-utgifter på 8,4 milliarder kroner. Selv om næringen bidrar mye til FoU-innsatsen, har den en middels-høy FoU-intensitet av 13 prosent av bearbeidingsverdien på grunn av sin betydelige bearbeidingsverdi.
Høye utgifter, men noe lavere intensitet
Noen næringer har moderat eller lav FoU-intensitet selv om de har FoU-utgifter på minst 1 milliard kroner. Dette er næringer med høy bearbeidingsverdi i forhold til FoU-utgiftene.
Arkitekter og tekniske konsulenter har nest høyest FoU-utgifter blant næringene, 3,6 milliarder kroner. Denne næringen har lavere FoU-intensitet og FoU-utgiftene utgjorde 6 prosent av bearbeidingsverdien. FoU-intensiteten er imidlertid enda lavere hos en annen næring med FoU-utgifter over 1 milliard kroner. Næringsmiddel- og drikkevareindustrien har høye FoU-utgifter (1,1 milliarder kroner), men der er FoU-intensiteten om lag 2 prosent. Det må nevnes at det mangler informasjon om FoU-intensitet i noen næringer med mye FoU, blant annet forskning og utviklingsarbeid og finansiering og forsikring.
Laveste FoU-intensitet
Det finnes også næringer med spesielt lav FoU-intensitet. Næringen med aller lavest FoU-intensitet er bygge- og anleggsvirksomhet som har en FoU-intensitet på 0,2 prosent i 2021. Til tross for FoU-utgifter på 360 millioner kroner, er næringens FoU-intensitet svært lav på grunn av dens høye bearbeidingsverdi. Agentur- og engroshandel og transport og lagring har også svært lav FoU-intensivitet på grunn av høy bearbeidingsverdi. Dette er store næringer som har FoU-intensitet på rundt 0,5 prosent til tross for FoU-utgifter på henholdsvis 750 og 350 millioner kroner.
I kontrast til disse store næringene, har film- og TV-prod., musikkutgivelse, radio- og fjernsynskringkasting både lav intensitet (0,3 prosent) og lave FoU-utgifter (19 millioner kroner). Næringen har nedgang fra FoU-intensitet på 1 prosent i 2020 og FoU-utgiftene ble betydelig redusert. Siden FoU-utgiftene er så lave, kan det forekomme store prosentvise endringer fra år til år med relativt små endringer i selve næringen.
Figur 1.2r FoU-intensitet1 og FoU-utgifter i utvalgte næringer2. 2017 og 2021. Faste priser.
1 FoU-intensitet er målt som FoU-utgifter delt på bearbeidingsverdi. Bearbeidingsverdi for alle foretak og FoU-utgifter for foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
2 Figuren inneholder næringer som har informasjon om både FoU-utgifter og bearbeidingsverdi.
Kilde: SSB, FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling).
FoU-intensitet har endret seg over tid
Figur 1.2r viser næringene med høyeste FoU-intensitet i 2021 samt næringer som har hatt større endringer i enten FoU-intensitet eller FoU-utgifter. Når FoU-intensiteten for 2017 sammenlignes med 2021, ser man at det har vært betydelige endringer innenfor noen næringer. Få næringer har opplevd en økning i FoU-intensitet over denne perioden. Mange har vært relativt stabil med små marginale nedganger i intensitet, mens andre har hatt større nedganger i intensitet.
Blant de næringene som har hatt en økning i FoU-intensitet, er veksten størst for elektroteknisk industri og annen industri, samt gummivare- og plastindustri. Elektroteknisk industri utfører mest FoU av disse tre næringene, og FoU-intensiteten har økt fra 7 prosent i 2017 til 14 prosent i 2021. Næringen har hatt en realvekst i FoU-utgiftene på 250 millioner kroner, mens bearbeidingsverdien hadde en betydelig realnedgang. I annen industri økte FoU-intensiteten med to prosentpoeng, fra 9 til 11 prosent. Denne næringen omfatter produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter. Felles for næringene med økt FoU-intensitet er at det har vært noe realvekst i FoU-utgiftene.
Data- og elektronisk industri, motorkjøretøyindustri, møbelindustri, transportmiddelindustri ellers, telekommunikasjon samt tekstilindustri har hatt merkbar nedgang i FoU-intensitet fra 2017. Data- og elektronisk industri er den største av disse næringene både i henhold til FoU-utgifter og i FoU-intensitet. Denne næringen har hatt en nedgang i FoU-intensitet fra 27 prosent i 2017 til 23 prosent i 2021, samtidig som det var en realvekst i FoU-utgifter. Næringen har altså hatt sterkere vekst i bearbeidingsverdi enn i FoU. Transportmiddelindustri ellers, telekommunikasjon og tekstilindustri har alle hatt realnedgang i FoU-utgifter over denne perioden. Telekommunikasjon har mest FoU-utgifter av dem og har hatt en realnedgang av nesten 440 millioner kroner.
IT-tjenester har uendret FoU-intensitet
Av de 16 næringene presentert i figur 1.2r, har åtte hatt en økning i FoU-utgifter, og åtte har hatt nedgang i FoU-utgifter målt i faste priser. IT-tjenester skiller seg ut som næringen som har de høyeste FoU-utgiftene, og den største veksten i FoU-utgifter fra 2017 til 2020, målt i kroner. Selv om IT-tjenester har hatt en økning i FoU-utgifter på 1,7 milliarder kroner i faste priser fra 2017, har FoU-intensiteten vært uendret. Dette skyldes en kraftig økning bearbeidingsverdi innen IT-tjenester siden 2017.
Etter IT-tjenester er det arkitekter og tekniske konsulenter som har hatt de høyeste FoU-utgiftene i 2021. FoU-intensiteten i denne næringen har vært tilnærmet uendret fra 2017 til 2021, mens FoU-utgiftene har hatt en vekst på 200 millioner kroner, målt i faste priser.
FoU-intensitet kan måles på mange måter, blant annet ut fra FoU-utgifter eller FoU-personale. For de fleste næringer er det stort samsvar mellom de to måtene å måle FoU-intensitet. FoU-intensitet målt med FoU-personale vil si FoU-personale som andel av total sysselsetting. Det er de samme næringene som er mest FoU-intensive og minst FoU-intensive, uavhengig av om det måles ut fra FoU-utgiftene eller FoU-personale. Rangeringen av næringer er relativt lik. Næringer der FoU-utgiftene er lave sett i forhold til bearbeidingsverdi har gjerne også lite FoU-personale sett i forhold til total sysselsetting.
I noen næringer er det litt avvik mellom de to indikatorene. Farmasøytisk industri, utgivelse av programvare og informasjonstjenester er eksempel på næringer som er mer FoU-intensive dersom FoU-personale legges til grunn. I utgivelse av programvare utgjorde FoU-personale nesten en tredjedel av alle sysselsatte, mens FoU-utgiftene utgjorde en femtedel av bearbeidingsverdien.
Noen næringer er mer FoU-intensive målt med FoU-utgifter enn med FoU-personale. Dette gjelder særlig annen industri (inkluderer medisinske og tanntekniske instrumenter) og metallvareindustri.
Datagrunnlaget for å måle FoU-intensitet i næringslivet er FoU-statistikk og strukturstatistikk (næringenes økonomiske utvikling). Datagrunnlaget for disse målingene skaper noen utfordringer:
- I strukturstatistikken er alle foretak med, mens i FoU-statistikken er bare foretak med mer enn 10 sysselsatte med. Dette fører til at den målte FoU-intensiteten blir noe lavere enn det som sannsynligvis er realiteten.
- Strukturstatistikken og FoU-statistikken har ulik næringsplassering for enkelte enheter. FoU-statistikken plasserer noen få enheter i en annen næring enn strukturstatistikken gjør, dette for å gi et bedre bilde av hvor FoU-aktiviteten faktisk foregår. Dette gjør at næringsklassifiseringene ikke blir fullstendig konsistente.
- Tall for bearbeidingsverdi og sysselsatte er ikke tilgjengelig for følgende næringer: fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning, kraftforsyning og finansiering og forsikring. Det er derfor ikke beregnet FoU-intensitet for disse næringene.
- Det er ikke beregnet FoU-intensitet for næringen forskning og utviklingsarbeid, siden mange av enhetene i næringen tilhører FoU-statistikken for instituttsektoren.
- Det er noen næringer som ikke er med i FoU-undersøkelsen, blant annet noen store næringer med høy verdiskapning og relativt lite FoU-aktivitet. Dette gjelder blant annet overnattings- og serveringsvirksomhet, detaljhandel og omsetning og drift av fast eiendom. Dette er altså næringer med lav FoU-intensitet.
Dersom datagrunnlaget avgrenses til foretak dekket av FoU-undersøkelsen, vil nivået på næringenes FoU-intensitet se noe annerledes ut enn om strukturstatistikken også legges til grunn. Tallene er derfor bedre egnet til å si noe om hvilke næringer som har høy eller lav FoU-intensitet, og til å se på forskjeller mellom næringer, enn til å vise det nøyaktige nivået.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 28. mars 2024, 11:50 CET