Indikatorrapporten

FoU i næringslivet

Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til FoU målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2020 og utviklingen de siste ti årene. Kapitlet belyser også konsentrasjonen av FoU i næringslivet og næringenes FoU-intensitet.

Næringslivets FoU-utgifter etter næring og størrelsesgruppe 

Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge. FoU-undersøkelsen for næringslivet viste at foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 36,9 milliarder kroner i 2020. Koronasituasjonen påvirket hele verden i 2020, også norsk næringsliv. Til tross for dette har næringslivets FoU-utgifter økt nominelt med 1,5 milliarder kroner fra 2019. Dette er en realvekst på 2 prosent. 

Det ble utført nesten 23 100 FoU-årsverk i næringslivet i 2020, 4 prosent mer enn i 2019. Se nærmere om FoU-personale og FoU-årsverk i kapittel 3 menneskelige ressurser.  

Det har vært en femtenårs periode med realvekst for næringslivets FoU-utgifter, med unntak av to år med realnedgang etter finanskrisen og en liten nedgang i 2018. Utførte FoU-årsverk viser tilsvarende utvikling. 

Næringslivets FoU i 2020

Dette delkapitlet presenterer næringslivets ressurser til FoU målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2020 og utviklingen de siste ti årene. Kapitlet belyser også konsentrasjonen av FoU i næringslivet og de ulike næringenes FoU-intensitet

Tjenestenæringene økte mest de siste ti årene 

Over den siste tiårsperioden har tjenestenæringene samlet bidratt mye til veksten i næringslivets FoU. Den nominelle veksten har vært større for tjenestenæringene enn for industrien og andre næringer i de fleste årene. Siden 2014 har tjenestenæringenes FoU-utgifter økt med over 1 milliard kroner hvert år, med unntak av 2018. Foretak i tjenesteytende næringer hadde en samlet realvekst på 69 prosent fra 2010 til 2020, mot 25 prosent i industrien.  

Tjenestenæringene sto for 51 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2010, og dette har økt til 58 prosent i 2020. 

Figur 1.2a Utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter foretakenes næring. 2010-2020. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-utgiftene i tjenestenæringene økte med 1,7 milliarder kroner i 2020 

De tjenesteytende næringene sto for mesteparten av veksten i næringslivets FoU fra 2019 til 2020. Foretakene i tjenestenæringer utførte til sammen FoU for 21,3 milliarder kroner i 2020, nesten 1,7 milliarder kroner mer enn i 2019, og som utgjorde en realvekst på 6 prosent. Industrien økte FoU-utgiftene med 210 millioner kroner, som utgjorde 0 i realvekst. Andre næringer (inkl. utvinning av råolje og naturgass) hadde en nedgang på 400 millioner kroner eller realnedgang på 11 prosent, og foretakenes FoU-utgifter utgjorde nesten 3,9 milliarder kroner i 2020. 

Koronapandemiens innvirkning på næringslivets FoU 

FoU-undersøkelsen for 2020 inneholdt noen spørsmål om pandemiens innvirkning på foretakenes FoU-aktivitet. Disse spørsmålene kan sammen med den faktiske utviklingen i FoU-innsatsen tyde på at foretakene i industrien har blitt noe mer påvirket av koronasituasjonen enn tjenestenæringene og andre næringer.  

Figur 1.2b Hvordan koronasituasjonen har påvirket foretakenes FoU-aktivitet¹ etter foretakenes næring. 2020.

1 Tall for foretak med FoU i 2020 og som har besvart spørsmålene om koronasituasjonen.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

De aller fleste foretakene rapporterte at deres FoU-aktivitet ikke har blitt direkte påvirket av koronasituasjonen, faktisk svarte nesten to tredjedeler at pandemien verken medførte reduserte eller økte FoU-utgifter, se figur 1.2b. Dette gjelder spesielt tjenestenæringene og andre næringer.  

Industriens FoU ser ut til å ha blitt mer påvirket av koronapandemien. Omtrent en fjerdedel av industriforetakene rapporterte om reduserte FoU-utgifter, mot en femtedel i tjenestenæringene og andre næringer. Industrien hadde også større andel foretak som rapporterte om utsatte eller avbrutte FoU-prosjekter som direkte følge av pandemien. 24 prosent av industriforetakene rapporterte om utsatte eller avbrutte FoU-prosjekter, mot 17 prosent av tjenesteytende foretak. 

Pandemien har også ført til noe omstilling eller behov for ny FoU. 12 prosent av foretakene med FoU rapporterte om nye FoU-prosjekter som følge av pandemien. Tjenestenæringene har en høyere andel foretak med nye FoU-prosjekter som følge av pandemien enn industrien og andre næringer. Det er få tilfeller av foretak som både har startet FoU-prosjekter og utsatt/avbrutt FoU-prosjekter. Kun 3 prosent av foretakene med FoU rapporterte denne typen omstilling. 

Størst øking i FoU-utgifter i IT-tjenester i 2020 

De fleste enkeltnæringene innen tjenesteyting hadde vekst fra 2019 til 2020. Figur 1.2c viser at den største veksten var i IT-tjenester, som også hadde mest FoU. Næringens FoU-utgifter økte med 550 millioner kroner, og virksomhetene utførte FoU for 8,1 milliarder kroner i 2020. IT-tjenester er også den av tjenestenæringene med klart størst vekst over tid, og næringens andel av næringslivets FoU-utgifter har økt fra 12 prosent i 2010 til 22 prosent i 2020. Veksten har vært betydelig hvert år, med unntak av en liten nedgang i 2014.  

Det nest største vekstbidraget i 2020 kommer fra forlagsvirksomhet (hovedsakelig utgivelse av programvare), som økte med nesten 400 millioner kroner fra 2019. To andre enkeltnæringer med vekst er finansiering og forsikring og forskning og utviklingsarbeid 

Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU i tjenesteytende næringer. 2019 og 2020.

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Redusert FoU i telekommunikasjon og transport og lagring  

Figur 1.2c viser at FoU-innsatsen ble redusert i noen få tjenestenæringer. Det gjelder særlig transport og lagring og telekommunikasjon. Telekommunikasjon utførte FoU for 715 millioner kroner i 2020, noe lavere enn i 2019. Nedgangen har vært større tidligere år, og det har vært en realnedgang fra 2010 til 2020. Transport og lagring har også hatt nedgang de siste årene, men det er derimot en realvekst fra 2010 til 2020. Transport og lagring har relativt lite FoU, med FoU-utgifter på 321 millioner kroner i 2020. 

Noen industrinæringer økte FoU-innsatsen i 2020  

Industrien samlet har tilnærmet uendrede FoU-utgifter fra 2019 til 2020, men bildet er mer variert for enkeltnæringene. Figur 1.2d viser at flere industrinæringer hadde vekst. 

Metallvareindustrien har størst vekst blant industrinæringene, og økte FoU-utgiftene med 250 millioner kroner. FoU-utgiftene i 2020 utgjorde 1,4 milliarder kroner. Dette er en av industrinæringene med høye FoU-utgifter, men næringen har hatt flere år med nedgang. Det er første gang siden 2015 metallvareindustrien har hatt realvekst i FoU-utgiftene.  

Petroleums-, kullvare- og kjemisk industri hadde nest størst vekstbidrag i 2020, med økning på 190 millioner kroner. Dette er også en næring med mye FoU, med FoU-utgifter på 1,7 milliarder kroner. Det er fjerde året på rad denne næringen har stor vekst. 

Figur 1.2d Utgifter til egenutført FoU i industrinæringene. 2019 og 2020.

1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Virksomhetsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Maskinindustri hadde størst nedgang i 2020 

Det var maskinindustri som hadde størst nedgang i industrien i 2020, med en nedgang på 140 millioner kroner. I 2019 var det derimot denne næringen som bidro mest til industriens vekst. Dette er en av industrinæringene med mest FoU, se figur 1.2d. 

Transportmiddelindustri ellers (hovedsakelig bygging av skip og oljeplattformer) hadde en nedgang på 98 millioner kroner fra 2019. FoU-innsatsen i denne næringen har variert mye fra år til år, og det har vært en realnedgang fra 2010 til 2020.  

Nedgang for olje- og gassutvinning og akvakultur 

I tillegg til industri og tjenesteyting finnes det enkelte næringer som inngår i «andre næringer». Blant disse andre næringene er det mest FoU i utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, med FoU-utgifter på 1,8 milliarder kroner i 2020. FoU-utgiftene ble redusert med 137 millioner kroner fra 2019, en realnedgang på 9 prosent. Næringen har hatt en realvekst på 8 prosent fra 2010 til 2020, en del lavere enn for industri og tjenesteyting som hadde realvekst på henholdsvis 25 og 69 prosent. 

I næringen fiske, fangst og akvakultur ble det utført FoU for 951 millioner kroner i 2020, 198 millioner kroner mindre enn i 2019. Næringens FoU foregår i hovedsak innen akvakultur/fiskeoppdrett. For andre år på rad har det vært nedgang i FoU-utgiftene. I et tiårsperspektiv har næringen derimot en kraftig relativ vekst. Justert for lønns- og prisvekst har næringen doblet FoU-utgiftene fra 2010 til 2020. 

FoU i ulike sysselsettingsgrupper 

Foretak med minst 500 sysselsatte utførte FoU for 11 milliarder kroner i 2020, 30 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter. Foretak med 10–49 sysselsatte sto for nesten like stor del av næringslivets FoU-utgifter, med en andel på 29 prosent.  

Figur 1.2e viser hvordan fordelingen mellom de ulike sysselsettingsgruppene varierte i de tre hovednæringene i 2020. Innen tjenesteyting var det ganske jevn fordeling mellom de ulike sysselsettingsgruppene. Her var det mye FoU i små foretak. Dette gjelder både i FoU-utgiftene og andelen foretak med FoU. I industrien og andre næringer var derimot FoU-utgiftene lavere for små foretak enn for de største foretakene. Andelen foretak med FoU var også klart høyest for de største foretakene. 

Figur 1.2e Utgifter til egenutført FoU og andel foretak med FoU etter foretakenes næring og sysselsetting. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

De største foretakene reduserte sin FoU-innsats i 2020 

Sysselsettingsgruppene med små og mellomstore foretak har hatt vekst i FoU fra 2019 til 2020, mens de største foretakene med minst 500 sysselsatte hadde nedgang på 700 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst var nedgangen 8 prosent. Det var foretak i tjenestenæringer og andre næringer som sto for mesteparten av nedgangen i denne sysselsettingsgruppen.  

Nedgangen blant de største foretakene er del av en mer langvarig trend. I perioden 2010-2020 har det vært flere år med realnedgang eller uendret nivå. Gruppens andel av næringslivets samlede FoU-utgifter var høyest i 2013, med 44 prosent, og har deretter sunket til 30 prosent i 2020. Små foretak med 10–49 sysselsatte har derimot hatt en stor vekst, og har økt sin andel fra 24 prosent i 2010 til 29 prosent i 2020. Foretak med 200–499 sysselsatte har økt fra 9 til 15 prosent. Noe av denne veksten kan skyldes at foretak har endret sysselsetting og dermed skiftet sysselsettingsgruppe. 

Næringslivets FoU-utgifter etter utgiftsart 

Lønnsutgifter utgjorde nesten to tredjedeler av næringslivets FoU-utgifter 

Mesteparten av foretakenes utgifter til FoU var lønnsutgifter til ansatt FoU-personale, dette utgjorde 64 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2020.  

Andelen lønnsutgifter varierer mye med næring, ettersom hvor arbeidsintensive næringene er. Det er tjenesteytende næringer som har høyest andel lønnsutgifter, se figur 1.2f. I tjenestenæringene samlet var 68 prosent av FoU-utgiftene lønnsutgifter i 2020. Andelen lønnsutgifter var spesielt høy i IT-næringer som telekommunikasjon, IT-tjenester og utgivelse av programvare. Industriforetak har gjerne også andre typer utgifter som veier tungt, og for industrien samlet utgjorde lønnsutgiftene 62 prosent. Blant industrinæringene var andelen lønnsutgifter lavest i metallvareindustrien. Lønnsutgifter utgjorde en noe lavere andel i andre næringer (særlig for fiske, fangst og akvakultur). I råvarebaserte næringer trenger foretakene andre innsatsfaktorer i større grad enn i de øvrige næringene. 

Figur 1.2f Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart og foretakenes næring. 2020

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stadig mer bruk av innleid FoU-personale 

De fleste som arbeider med FoU i næringslivet er involvert i FoU i foretaket de er ansatt i. Disse regnes som næringslivets FoU-personale. Men en del foretak leier også inn arbeidskraft til FoU. Utgiftene til innleid FoU-personale utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2020.  

Utgiftene til innleid FoU-personale har økt over tid. I 2010 utgjorde utgiftene 7 prosent av næringslivets FoU-utgifter, og dette har hatt en jevn og gradvis vekst over tiårsperioden. I 2020 utgjorde utgiftene til innleid FoU-personale 11 prosent av samlede FoU-utgifter. Utgiftene var omtrent uendret i 2019 og 2020. 

Innleid FoU-personale har vært relativt lite utbredt i industrien i hele perioden 2010–2020, og utgiftene har utgjort omtrent 5 prosent av industriens FoU-utgifter. Innen tjenesteyting har derimot andelen økt fra 9 prosent i 2010 til 15 prosent i 2020. Finansiering og forsikring har hatt en spesielt stor vekst. Utgiftene til innleid FoU-personale i denne næringen utgjorde 17 prosent i 2010 og andelen økte til 45 prosent i 2020.  

Bruken av innleid FoU-personale er nært beslektet med kjøp av FoU-tjenester. Kjøp av FoU-tjenester kommer i tillegg til næringslivets utgifter til egen FoU. Se mer om innkjøpt FoU lenger ned i kapittelet. 

Utgifter til innleid FoU-personale i tjenestenæringer 

Det er store næringsforskjeller i omfanget av innleid FoU-personale, det er langt mer utbredt i tjenestenæringene enn i industri og andre næringer. Tjenestenæringene sto for nesten 80 prosent av næringslivets samlede utgifter til innleid FoU-personale i 2020. Utgiftene var høyest i IT-tjenester, men dette var også næringen som alt i alt hadde mest FoU-aktivitet. Finansiering og forsikring hadde nest høyest utgifter til innleid FoU-personale. Denne næringen er også spesiell ved at utgiftene til innleid FoU-personale var nesten like høye som lønnsutgiftene til ansatt FoU-personale.  

Både store og små foretak bruker innleid arbeidskraft i FoU 

Det var foretak med minst 500 sysselsatte som hadde høyest utgifter til innleid FoU-personale i 2020. Dersom vi i stedet ser på utgifter til innleid personale som andel av totale FoU-utgifter, viser det seg at de små foretakene også brukte mye innleid arbeidskraft. 

Utgifter til innleid FoU-personale utgjorde 12 prosent av FoU-utgiftene i foretak med 10–49 sysselsatte, samme andel som i foretak med minst 500 sysselsatte. Andelen var litt høyere blant foretak med 200–499 sysselsatte, mens foretak med 50–200 sysselsatte har en lavere andel.  

Andre driftsutgifter varierer mye 

Andre driftsutgifter til FoU i næringslivet utgjorde 6,6 milliarder kroner i 2020. Behovet for andre driftsutgifter utover personalutgifter varierer mye fra foretak til foretak, og mellom næringene. All FoU-aktivitet vil kreve noen driftsutgifter i form av andel av fellesutgifter i foretaket (strøm, husleie osv.). Deler av næringslivet har også stort behov for innsatsfaktorer som råvarer, materiell, utstyr og lignende, se også faktaboks om utgiftsarter i kapittel 1.1. Dette er en særlig stor utgiftspost for FoU i metallvareindustrien, der 52 prosent av FoU-utgiftene var andre driftsutgifter i 2020. I næringen fiske, fangst og akvakultur utgjorde andre driftsutgifter 44 prosent av FoU-utgiftene og i utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester utgjorde utgiftsposten 30 prosent. Til sammenlikning har tjenesteforetakene samlet sett lave andre driftsutgifter, de utgjorde kun 13 prosent. 

Få næringer med høye FoU-investeringer i varige driftsmidler 

De aller fleste næringer har relativt lave utgifter til varige driftsmidler for FoU, altså investering i maskiner, utstyr, bygninger og anlegg.  

I tjenesteytende næringer utgjorde investeringer i varige driftsmidler kun 4 prosent av FoU-utgiftene i 2020. Næringen arkitekter og tekniske konsulenter skilte seg ut, der utgjorde investeringene 10 prosent. 

I industrien samlet utgjorde investeringene 12 prosent av FoU-utgiftene, nesten 1,4 milliarder kroner. Dette var over halvparten av næringslivets investeringer i varige driftsmidler for FoU, 2,4 milliarder kroner.  

Finansieringen av FoU 

Hvordan finansieres næringslivets FoU? 

Tre fjerdedeler av næringslivets utgifter til egen FoU ble finansiert med foretakenes egne midler i 2020. Dette er stabilt over tid. Foretakenes egne midler kan være inntjening, egenkapital o.l. Figur 1.2g viser at dette var største finansieringskilde for alle sysselsettingsgruppene. 

Foretak med konserntilknytning kan også finansiere sin FoU-aktivitet med midler fra konsernet. Foretakene rapporterte lite finansiering fra eget konsern i Norge, kun 2 prosent av næringslivets FoU-utgifter ble finansiert på denne måten. Det var mer utbredt at foretakenes FoU finansieres fra eget konsern i utlandet, dette utgjorde 9 prosent av næringslivets FoU-utgifter i 2020. Dette kan for eksempel være at utenlandske hovedkontor finansierer FoU i norske datterselskaper. 

Det kan være vanskelig for foretakene å vite hvor midlene som finansierer FoU-aktiviteten opprinnelig kommer fra. Det kan blant annet være vanskelig å skille mellom foretakets egne midler og midler fra konsernet.  

Næringslivet finansierte også sin FoU med eksterne midler, i hovedsak offentlig finansiering, men også noe fra andre norske og utenlandske foretak.  

Figur 1.2g Finansiering av utgifter til egenutført FoU i næringslivet etter finansieringskilde og sysselsettingsgruppe. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

1 Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak. 

2 Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.

En tiendedel offentlig finansiering 

Foretakene rapporterte finansiering fra SkatteFUNN for 1,9 milliarder kroner og annen norsk offentlig finansiering for 1,8 milliarder kroner i 2020. Dette dekket til sammen 10 prosent av næringslivets FoU-utgifter. Disse tallene fra FoU-undersøkelsen kan av ulike årsaker avvike en del fra administrative tall fra Forskningsrådet og andre offentlige institusjoner, se nærmere i faktaboksen om tall fra SkatteFUNN. 

De siste årene har finansieringen fra SkatteFUNN vært relativt stabilt, og i 2020 var det rapportert en liten nedgang. SkatteFUNN-finansieringen har imidlertid blitt nesten tredoblet siden 2010 justert for lønns- og prisvekst. Den største økningen var i 2015, det var også året med størst vekst i næringslivets samlede FoU-innsats.  

Små foretak har mye offentlig finansiering og lite fra utlandet 

Foretakenes finansieringsmønster for FoU varierer en del med foretakenes størrelse. Offentlig finansiering og SkatteFUNN dekker en større del av FoU-utgiftene i små foretak enn store foretak i 2020. Ifølge figur 1.2g utgjorde SkatteFUNN og offentlig finansiering 23 prosent av FoU-utgiftene i 2020 blant foretak med 10-19 sysselsatte mot 4 prosent for foretak med minst 500 sysselsatte. 

Bildet er motsatt for finansiering fra utlandet, det var langt mer utbredt blant de største foretakene enn blant små foretak. Figur 1.2g viser at det er særlig gruppen av foretak med 200-499 sysselsatte som har høy andel utenlandsk finansiering. Det er i all hovedsak finansiering fra utenlandske foretak i eget konsern. 

Tjenestenæringene sto for mesteparten av næringslivets FoU-salg 

Noen foretak selger eller leverer FoU til andre. I FoU-undersøkelsen ble det rapportert salg av FoU for nesten 8,6 milliarder kroner i 2020. Foretak i tjenesteytende næringer sto for 84 prosent av dette.  

Figur 1.2h Salg av FoU-tjenester i næringslivet etter mottaker og foretakenes næring. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.2h viser at tjenesteyting bidro med mest FoU-salg til både Norge og utlandet, og til både eget konsern og andre aktører.  

Næringslivet solgte eller leverte mest FoU til eget konsern i utlandet, nesten 4 milliarder kroner. Men det var også en del FoU-leveranser til andre aktører i Norge, for knapt 2,6 milliarder kroner. Det kan være andre foretak, institusjoner eller offentlige myndigheter. 

Næringslivets inntekter fra FoU-salg har økt over tid, men det har også utgiftene til utført FoU. Det er vanskelig å sammenligne salgsinntekter og utgifter til FoU, blant annet fordi inntektene og utgiftene ikke alltid kommer i samme år. 

FoU-aktivitetens innsatsområder 

FoU-undersøkelsen kartlegger FoU rettet mot utvalgte tematiske og teknologiske satsningsområder. Disse er i samsvar med satsningsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Figur 1.2i viser de tematiske områdene. Blant disse er petroleum og helse og omsorg de største områdene, deretter kommer miljøteknologi og energieffektivisering og -omlegging. Om lag halvparten av driftsutgiftene til FoU går til de prioriterte områdene. Det må tas hensyn til at områdene i noen tilfeller kan overlappe, slik at omfanget derfor kan være noe lavere.  

Figur 1.2i Næringslivets driftsutgifter til FoU etter prioriterte tematiske områder. 2019 og 2020.

1 De tematiske områdene kan overlappe. 
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Flere år med vekst i helserelatert FoU  

Næringslivet økte driftsutgiftene til FoU innen helse og omsorg med 216 millioner kroner i 2019 og 367 millioner kroner i 2020. I 2020 var realveksten 13 prosent. Det har også vært vekst i et lengre tidsperspektiv, med realvekst hvert år siden 2014. Til sammen ble det utført helserelatert FoU for litt under 2,8 milliarder kroner i 2020, 8 prosent av næringslivets samlede driftsutgifter til FoU.  

Det var flere næringer med vekst i helserelatert FoU i 2020. Næringen forskning og utviklingsarbeid bidro mest, med en vekst på 134 millioner kroner. Det var også denne næringen som hadde mest FoU på helse og omsorg, med 639 millioner kroner i 2020. Farmasøytisk industri var nest størst med 353 millioner kroner. 

Det var økt satsning på helserelatert FoU for alle sysselsettingsgruppene i næringslivet samlet. I tjenestenæringene var det foretak med 10–49 sysselsatte som utførte mest FoU innen helse og omsorg, og som hadde størst vekst. I industrien var det derimot store foretak som hadde mest helserelatert FoU, og utgiftene økte mest for foretak med 200–499 sysselsatte. 

Petroleumsrelatert FoU redusert med en halv milliard kroner i 2020 

Petroleum var det største av de prioriterte tematiske områdene med 3,3 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU i 2020, en nedgang på 551 millioner kroner fra 2019. Det har over flere år vært en gradvis nedgang i andelen FoU-driftsutgifter til petroleum, fra 16 prosent i 2015 til 10 prosent i 2020.  

Det var flere næringer som bidro til nedgangen i 2020, med størst nedgang for arkitekter og tekniske konsulenter. Det har også vært noe nedgang for utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer. 

Den eneste næringen med et visst vekstbidrag til petroleumsrettet FoU, er IT-tjenester, som økte driftsutgiftene med 59 millioner kroner.  

Miljøteknologi størst innen miljø og klima 

Næringslivet utførte FoU for nesten 2,5 milliarder kroner innen miljø og nesten 1,3 milliarder kroner innen klima i 2020. Miljøteknologi var størst av underområdene, med 2,1 milliarder kroner. Miljøteknologi økte med 450 millioner fra 2019. De andre miljø- og klimaområdene økte også, men dette er altså områder med langt mindre FoU.  

Fornybar energi ligger innunder energi, og dette økte med 157 millioner kroner i 2020, til 1,1 milliard kroner. 

Stadig mer IKT-rettet FoU i næringslivet 

FoU-statistikken kartlegger næringslivets FoU-innsats på teknologiområdene bioteknologi, nanoteknologi, nye materialer og IKT. Det er teknologiområdet IKT som var størst med nesten 19,3 milliarder kroner i 2020, eller 56 prosent av næringslivets driftsutgifter til FoU. Andelen IKT-rettet FoU er to prosentpoeng høyere enn i 2019 og 12 prosentpoeng høyere enn i 2010. 

Figur 1.2j viser at hovedtrenden den siste tiårsperioden har vært realvekst for IKT. Siden 2016 har det vært realnedgang for restkategorien «andre teknologiområder». Bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer er mindre utbredte teknologier innenfor FoU.

Figur 1.2j Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter teknologiområde. 2010-2020. Faste 2015-priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Alle næringer har noe IKT-relatert FoU 

IKT er sentralt for mye av samfunnet og næringslivet, også for FoU. Alle næringer har noe FoU innen IKT, men det er selvfølgelig variasjoner i hvor stor del dette utgjør av FoU-aktiviteten. I IKT-næringer som IT-tjenester og utgivelse av programvare var 98 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2020 innenfor IKT. I den andre enden av skalaen var det flere industrinæringer der IKT-relatert FoU utgjorde under 10 prosent av FoU-driftsutgiftene. Det er også svært lite IKT-relatert FoU i fiske, fangst og akvakultur. 

Mange næringer med økt IKT-satsning over tid 

Mange næringer har hatt økt satsning på IKT-rettet FoU de siste ti årene. Det kan ses i sammenheng med den teknologiske utviklingen og satsning på avansert teknologi, automatisering, digitalisering osv.  

Kraftforsyning er en næring som hadde lite IKT-rettet FoU i 2010. Den gang var 16 millioner kroner, eller 13 prosent av driftsutgiftene, rettet til FoU. Dette har økt over tid, og i 2020 utgjorde det 219 millioner kroner, eller 55 prosent av driftsutgiftene. Vi ser en lignende utvikling i næringer som bygg- og anleggsvirksomhet og enkelte industrinæringer. IKT-rettet FoU i Metallindustrien har økt fra 3 millioner kroner i 2010 til 52 millioner kroner i 2020, og andelen har økt fra 1 til 12 prosent. 

Få næringer med FoU innenfor bioteknologi og nanoteknologi 

Både bio- og nanoteknologi er i stor grad konsentrert til noen få næringer, og flere næringer har ingen FoU innenfor disse feltene.  

De største næringene innen bioteknologisk FoU i perioden 2010-2020 var: fiske, fangst og akvakultur, næringsmiddel- og drikkevareindustri, farmasøytisk industri og forskning og utviklingsarbeid. Disse sto for tre fjerdedeler av næringslivets driftsutgifter til bioteknologisk FoU. Næringslivets driftsutgifter til FoU innen bioteknologi utgjorde til sammen 2,2 milliarder kroner i 2020. Det har vært en realvekst på 42 prosent fra 2010 til 2020. 

Nanoteknologi var også konsentrert. To tredjedeler av FoU-innsatsen ble utført i næringene data- og elektronisk industri, petroleums-, kullvare- og kjemisk industri, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet og forskning og utviklingsarbeid. Dette er et lite teknologiområde. Næringslivets driftsutgifter til FoU innen nanoteknologi var 278 millioner kroner i 2020.

Kjøp av FoU-tjenester i næringslivet 

I tillegg til å utføre egen FoU er det mange foretak i næringslivet som også kjøper FoU-tjenester av andre. Foretakene kjøpte FoU for 8,1 milliarder kroner i 2020, 410 millioner kroner mer enn i 2019. Dette er en realvekst på 3 prosent. For egenutført FoU var realveksten 2 prosent. 

Figur 1.2k Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører. 2020. Mill. kr. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Foretakene i næringslivet kjøper FoU fra en rekke ulike aktører i Norge og utlandet, se figur 1.2k. Kjøp fra utlandet utgjorde 48 prosent av næringslivets innkjøpte FoU i 2020. Mesteparten av dette kjøpes fra utenlandske foretak i samme konsern eller andre utenlandske foretak.  

Forskjell på innleid FoU-personale og innkjøpt FoU 

Det kan være vanskelig for foretakene å skille mellom innleide FoU-personer og kjøp av FoU-tjenester. Innleide FoU-personer skal være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet, altså samarbeide med foretakets eget FoU-personale og være underlagt foretakets styring. Dette kan for eksempel være konsulenter. Kjøp av FoU-tjenester innebærer derimot at andre utfører FoU på oppdrag fra foretaket uten å være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet. 

Olje- og gassnæringen kjøpte FoU for 2 milliarder kroner 

Det er særlig en næring som kjøper mye FoU-tjenester av andre, og det er utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Utgiftene til innkjøpt FoU i denne næringen er høyere enn utgiftene til egenutført FoU. Næringen kjøpte FoU for litt over 2 milliarder kroner i 2020, en fjerdedel av næringslivets samlede kjøp. Til sammenligning kjøpte industrinæringene FoU-tjenester for litt over 2,2 milliarder kroner og tjenestenæringene for 3,3 milliarder kroner.  

Det har over tid vært en nedgang i kjøp av FoU-tjenester i næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester. Utgiftene i 2020 var 410 millioner kroner lavere enn i 2019, en realnedgang på 10 prosent. Det har vært en realnedgang på 8 prosent fra 2010 til 2020. Selv om også utgiftene til egenutført FoU ble redusert i 2020 og enkelte andre år, så har utgiftene til egen FoU hatt en realvekst med 8 prosent fra 2010 til 2020. Utgiftene til egenutført FoU utgjorde 1,8 milliarder kroner i 2020. 

Det rapporteres lite utgifter til innleid FoU-personale i næringen, kun 98 millioner kroner i 2020. Det er ingen tegn til vridning fra kjøp av FoU-tjenester til bruk av innleid FoU-personale.  

Farmasøytisk industri kjøpte mer FoU enn de utfører selv 

Farmasøytisk industri i Norge kjøper i stor grad FoU-tjenester fra andre. I 2020 utgjorde innkjøpt FoU 790 millioner kroner, en realvekst på 36 prosent fra 2019.  

Farmasøytisk industri kjøpte mesteparten av FoU-tjenestene fra utenlandske foretak i eget konsern. Dette utgjorde 634 millioner kroner i 2020. Det var kjøp fra konsern i utlandet som økte i 2020, og det er andre år på rad med kraftig vekst. Næringen kjøpte lite FoU fra norske aktører, og mye av dette var fra andre norske foretak. 

I denne næringen mottok virksomhetene mer FoU fra utlandet enn de utførte selv. Næringens utgifter til egenutført FoU utgjorde 443 millioner kroner, tilnærmet uendret fra 2019. Det ser altså ikke ut til at koronasitasjonen har bidratt til økt FoU-aktivitet i denne næringen. Kjøp av FoU-tjenester har økt betraktelig, men det er ikke godt å si om det skyldes pandemien.   

Stadig mer helserelatert FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid 

Selv om næringen farmasøytisk industri ikke har økt satsningen på egenutført FoU i 2020, så har det vært mer helserelatert FoU i andre deler av næringslivet. Dette gjelder særlig næringen forskning og utviklingsarbeid. Næringen består av virksomheter som har FoU som sin hovedaktivitet. Nesten halvparten av næringens driftsutgifter til FoU, 639 millioner kroner, var rettet mot det tematiske området helse og omsorg i 2020.  

Næringen forskning og utviklingsarbeid økte FoU-driftsutgiftene til helse og omsorg med 134 millioner kroner i 2020, og det er syvende år på rad med realvekst. Det er også andre næringer med vekst innen helserelatert FoU i 2020.   

Næringslivet kjøpte mindre FoU fra forskningsmiljøer 

Foretakene har rapportert stadig mindre kjøp av FoU-tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i Norge. Ifølge FoU-undersøkelsen kjøpte næringslivet FoU-tjenester fra disse forskningsmiljøene for litt under 1,3 milliarder kroner i 2020, litt lavere enn i 2019. De siste ti årene har det vært flere år med realnedgang, og det er en samlet realnedgang på 17 prosent fra 2010 til 2020. Kjøp fra disse norske forskningsmiljøene utgjorde 16 prosent av næringslivets totale kjøp av FoU i 2020, mens andelen var på sitt høyeste i 2014 med 23 prosent. 

Blant de ulike næringene er det utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester som kjøpte mest FoU-tjenester fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler, med kjøp for 440 millioner kroner i 2020.  Dette er mye sett i forhold til næringens egen FoU. Det tilsvarte en fjerdedel av utgiftene til egenutført FoU, mens i næringslivet samlet tilsvarte kjøp av FoU-tjenester fra disse forskningsmiljøene 3 prosent av utgiftene til egenutført FoU. 

Det er relativt lite utbredt å kjøpe FoU-tjenester fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler i utlandet. Foretakene rapporterte utgifter på 173 millioner kroner i 2020, kun 2 prosent av næringslivets samlede kjøp av FoU. Justert for lønns- og prisvekst har det nesten vært en halvering fra 2010 til 2020.  

Figur 1.2l viser utviklingen for innkjøpt FoU i 2010-2020, justert for lønns- og prisvekst. Fram til 2017 var det særlig FoU-tjenester fra utenlandske foretak i eget konsern som økte kraftig. Kjøp fra andre norske foretak har hatt tydelig realvekst i 2017 og 2018, og har siden 2018 vært den største leverandørgruppen av FoU-tjenester.   

Figur 1.2l Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet fra ulike aktører og utgifter til innleid FoU-personale. 2010-2020. Faste 2015-priser.

1Utgifter til innleid FoU-personale inngår i utgifter til egenutført FoU, ikke innkjøpt FoU.
Kilde: SSB, FoU-statistikk

Kraftigere realvekst i innleid FoU-personale enn innkjøpt FoU 

I tiårsperioden 2010–2020 har utgiftene til innleid FoU-personale økt mer enn utgiftene til FoU-tjenester. Utgiftene til innleid FoU-personale hadde en realvekst på 145 prosent fra 2010 til 2020 mot 13 prosent for innkjøpt FoU. Det kan tyde på at foretakene i stadig større grad integrerer eksterne FoU-ressurser i eget FoU-arbeid, framfor å kjøpe FoU-tjenester utelukkende utført av andre. Noe av vridningen kan også skyldes endret rapportering blant enkeltforetak, eller at spørreskjemaet over tid har fått et klarere skille mellom innleid FoU-personale og innkjøpt FoU. 

I figur 1.2l er også utgiftene til innleid FoU-personale tatt med. Dette inngår i foretakenes egenutførte FoU, og er altså ikke en del av innkjøpt FoU. Undersøkelsen spesifiserer ikke hvor FoU-personalet er leid inn fra. I de fleste tilfeller er nok dette personer i Norge, men det kan i noen tilfeller også være arbeidskraft i utlandet. 

Ved å summere utgiftene til innleid FoU-personale og innkjøpte FoU-tjenester får vi en bedre oversikt over eksterne FoU-ressurser. Næringslivets samlede utgifter til innleid FoU-personale og FoU-tjenester har økt fra 6,7 milliarder kroner i 2010 til nesten 12,3 milliarder kroner i 2020, en realvekst på 37 prosent. Det kan være flere årsaker til at foretakene bruker eksterne ressurser til FoU. I noen tilfeller mangler foretakene kompetanse og kvalifisert arbeidskraft, og de må leie inn ekspertise eller bestille FoU-tjenester. I andre tilfeller kan det være økonomisk gunstig å leie inn arbeidskraft framover å ha egne ansatte. Det kan også være andre strategiske beslutninger som ligger bak bruken av eksterne FoU-ressurser. 

Konsentrasjon av FoU i næringslivet 

FoU-aktiviteten i næringslivet er spredt over mange foretak med relativt lave FoU-utgifter og noen få foretak med svært mye FoU. Det er en konsentrasjon av FoU ved at foretakene med mest FoU betyr særlig mye for den samlede FoU-innsatsen, men samtidig er det også en spredning fordi mange foretak har litt FoU.  

De ti foretakene med høyest FoU-utgifter sto for 21 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter i 2020, og de 100 største sto for nesten halvparten av FoU-utgiftene. Dette er tilnærmet samme konsentrasjonsgrad som i 2019. Over tid er konsentrasjonen redusert. 

Det er verdt å nevne at det er mange foretak i næringslivet som ikke har FoU. I FoU-statistikkens populasjon hadde om lag en av fire foretak FoU i 2020. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 2. oktober 2022, 21.28 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.