Indikatorrapporten

FoU i helseforetakene

I dette delkapitlet beskriver vi hovedtrekk ved FoU-innsatsen i helseforetakene. Denne FoU-aktiviteten er en del av FoU-aktiviteten som er omtalt i kapitlene om universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak) over. 

Lavere vekst i FoU-utgiftene i spesialisthelsetjenesten 

Spesialisthelsetjenesten står for om lag halvparten av medisinsk og helsefaglig FoU som utføres i Norge, når vi holder næringslivet utenom. I 2021 hadde spesialisthelsetjenesten samlede utgifter til FoU nesten 5,3 milliarder kroner. Dette er en økning på om lag 460 millioner kroner eller vel 9,6 prosent siden forrige ressursmåling, som gjaldt 2019. Beregninger viser lavere vekst fra 2019 til 2020 (1,1 prosent) enn fra 2020 til 2021 (8,4 prosent). Dette kan henge sammen med koronapandemien, se nærmere om dette foran i kapitlet.  

Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus organisert som helseforetak og dessuten private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. I det følgende brukes betegnelsene spesialisthelsetjenesten og helseforetakene synonymt.  

Det er vanlig å dele spesialisthelsetjenesten inn i helseforetak med universitetssykehusfunksjon, eller universitetssykehus, på den ene siden og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus på den andre. Målt i driftskostnader til alle oppgaver er de to institusjonstypene omtrent like store (se f.eks. Wiig og Olsen 2021:11), men de 6 universitetssykehusene sto i 2021 for 79 prosent av FoU-aktiviteten i spesialisthelsetjenesten.  

Medisinsk og helsefaglig FoU skjer i alle sektorer 

Figur 1.5a viser de 2 institusjonsgruppenes ressursinnsats innenfor medisinsk og helsefaglig FoU i Norge i 2021 i et mer helhetlig perspektiv. Næringslivets FoU er her holdt utenom. Av samlede driftsutgifter til medisinsk og helsefaglig FoU på om lag 10 milliarder kroner i 2021, sto universitetssykehusene for nærmere 4,1 milliarder kroner eller 41 prosent. Det var litt mer enn universiteter og vitenskapelige høgskoler, som bidro med 3,8 milliarder kroner eller 38 prosent. Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus utførte FoU for 1,1 milliarder kroner som var en drøy tiendedel av ressursinnsatsen til medisinsk og helsefaglig FoU i 2021.  

Figur 1.5a Samlede FoU-utgifter til medisinsk og helsefaglig FoU etter type utførende institusjon. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk 

Samlet sto altså spesialisthelsetjenesten for om lag halvparten av FoU-innsatsen på medisin- og helsefeltet. Instituttsektoren omfatter flere betydelige medisinske og helsefaglige FoU-miljøer, bl.a. store statlige forskningsinstitutter, som Folkehelseinstituttet og Kreftregisteret. Til sammen bidro de med om lag en milliard kroner i 2021 eller 7 prosent av de samlede FoU-utgiftene til medisin og helse. 

Universitetssykehusene bidrar mest til den jevne veksten i FoU-årsverkene 

Figur 1.5b viser utviklingen i FoU-innsatsen i spesialisthelsetjenesten fra 2007 til 2021, målt i antall FoU-årsverk. Samlet ble det utført 3 812 FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2021. Det var 100 flere enn i 2020, som gir en økning på 2,7 prosent.  

Figur 1.5b Antall FoU-årsverk i helseforetakene etter type institusjon. 2007–2021. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk   

Figuren viser at antall FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten økte ganske jevnt fra 2007 til 2013. Etter det var veksten noe mer ujevn fram til 2017, før den ble jevnere igjen fram mot 2021.  

Figuren viser også at de 6 universitetssykehusene har hatt en klart sterkere vekst i FoU-aktiviteten de senere årene enn øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Perioden sett under ett økte antall registrerte FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten med 1 627 eller 75 prosent. Ved universitetssykehusene økte FoU-aktiviteten fra vel 1 900 til årsverk i 2007 til om lag 3 000 årsverk i 2021. Dette er en økning på nesten 1 100 årsverk eller 57 prosent.  

Ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus ble det utført 815 FoU-årsverk i 2021, det vil si om lag 3 ganger så mange som i 2007. Figuren viser imidlertid en liten nedgang i årsverksinnsatsen helt på slutten av perioden.  

20 prosent ekstern finansiering av FoU i helseforetakene, høyest andel i Helse Sør-Øst 

Figur 1.5c viser at spesialisthelsetjenestens FoU-aktivitet i stor grad finansieres over basisbevilgningen, inkludert øremerkede forskningsmidler, som tildeles over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett via de regionale helseforetakene og til dels regionale samarbeidsorganer. I spesialisthelsetjenesten samlet finansieres nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten på denne måten. Forskningsrådet bidro med nærmere 350 millioner kroner eller nesten 7 prosent av midlene i 2021. Andre innenlandske kilder, dvs. departementer, næringsliv, gaver og fondsmidler utgjorde til sammen nærmere 700 millioner kroner eller 13 prosent. Dette er om lag samme nivå som i 2019. Utenlandske kilder bidro med om lag 120 millioner kroner som var nesten 3 prosent av den samlede FoU-finansieringen. Dette er mer enn en dobling i forhold til 2019, da utenlandsfinansieringen utgjorde om lag 50 millioner kroner eller 1 prosent.  

Figur 1.5c FoU-utgifter ved helseforetakene etter helseregion og finansieringskilde. 2021. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk 

Figuren viser også regionale forskjeller i finansieringsstrukturen. I Helse Sør-Øst utgjorde basisbevilgningen om lag tre fjerdedeler av den samlede FoU-finansieringen, som er laveste basisfinansieringsandel blant helseregionene. Den høyeste finner vi i Helse Nord (87 prosent). Dette er litt høyere enn i Helse Vest (83 prosent) og Helse Midt-Norge (80 prosent).  

Til gjengjeld sto Forskningsrådet for en høyere andel av FoU-midlene i Helse Sør-Øst (9 prosent) enn i de øvrige regionene, mens andre innenlandske kilder, dvs. departementer og andre offentlige organer og private gaver og fond, finansierte 14 prosent. Andre innenlandske kilder veier imidlertid tyngst i Helse Midt-Norge (17 prosent). Utenlandsfinansiering av medisinsk og helsefaglig forskning er relativt beskjeden i alle fire helseregioner (2,3 prosent), men er relativt størst i Helse Nord (3,1 prosent) og Helse Sør-Øst (2,7 prosent).  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 07.35 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.