Indikatorrapporten
FoU i helseforetakene
I dette delkapitlet beskriver vi hovedtrekk ved FoU-innsatsen i helseforetakene. Denne FoU-aktiviteten er en del av FoU-aktiviteten som er omtalt i kapitlene om universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak) over.
FoU i spesialisthelsetjenesten
Om lag halvparten av medisinsk og helsefaglig FoU i Norge utføres i spesialisthelsetjenesten, når næringslivet, inkludert private, kommersielle sykehus, holdes utenom. Spesialisthelsetjenesten omfatter offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. FoU-aktiviteten er i stor grad finansiert over basisbevilgningen eller som øremerkede forskningsmidler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og tildeles via de regionale helseforetakene og regionale samarbeidsorganer.
Lavere FoU-vekst i pandemiperioden
Samlede FoU-utgifter i spesialisthelsetjenesten i 2020 anslås til 4,86 milliarder kroner. Det var vel 50 millioner kroner eller 1,1 prosent mer enn i 2019. Det ble utført om lag 3 700 FoU-årsverk, som var 50 mer enn i 2019 – en økning på 1,4 prosent. FoU-aktiviteten i spesialisthelsetjenesten øker dermed mindre enn i foregående år. Både fra 2017 til 2018, og fra 2018 til 2019 lå veksten rundt 5 prosent. En mulig forklaring på den lavere veksten er naturligvis pandemisituasjonen.
Figur 1.5a viser at antall FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten økte ganske jevnt fra 2007 til 2013. Etter det har veksten vært noe mer ujevn, og noe svakere etter 2017.
Figur 1.5a Antall FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten 2007-2020, etter type institusjon.
Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk
Tallmaterialet gir ikke grunnlag for å forklare hvorfor årsverkene vokser mer enn utgiftene. Her er det grunn til å påpeke at det ikke er gjennomført noen regulær ressursmåling for 2020, noe som gir større usikkerhet i tallene.Etter 2017 er ressursmålingene besluttet gjennomført hvert annet år. Neste årgang blir dermed 2021. Hovedtall for 2020 er beregnet, bl.a. på grunnlag av forskningsnoten i de regionale helseforetakenes regnskaper.
Universitetssykehusene står for fire femtedeler av FoU-aktiviteten
Figuren skiller mellom helseforetak med universitetssykehusfunksjoner – universitetssykehusene – og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Målt i driftskostnader til alle oppgaver, dvs. inkludert pasientbehandling mv., er de to gruppene av institusjoner omtrent like store. Likevel står universitetssykehusene for nærmere 80 prosent av FoU-aktiviteten enten det måles i årsverk eller utgifter. Figur 1.5a viser at de seks universitetssykehusene har hatt sterkere vekst i FoU-aktivitet de senere årene enn de øvrige. For perioden sett under ett er veksten i antall registrerte FoU-årsverk i spesialisthelsetjenesten beregnet å være vel 1 500 eller 70 prosent. Ved universitetssykehusene ble det utført om lag 2 860 FoU-årsverk i 2020. Det er nesten 1 000 flere enn i 2007, en økning på om lag 50 prosent. Det har også vært betydelig vekst i FoU-aktiviteten ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus som utførte om lag 850 FoU-årsverk i 2020, nesten tre ganger så mange som i 2007.
Helsereform og forskningens rolle
Bakgrunnen for etableringen av målesystemet for forskning i spesialisthelsetjenestene finner vi i den statlige overtakelsen av eierskapet for alle offentlige virksomheter i spesialisthelsetjenesten fra 2002. Gjennom reformprosessene ønsket myndighetene bl.a. å øke forskningsinnsatsen i spesialisthelsetjenesten og å synliggjøre eksisterende forskningsinnsats på en bedre måte. I spesialisthelsetjenesteloven (LOV-1999-07-02-61) som trådte i kraft i 2001 ble forskning lovfestet som en av fire oppgaver sykehusene særlig skal ivareta. Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og opplæring av pasienter og pårørende er de tre andre oppgavene (§3–8).
Etablering av målesystem for forskning
Et hovedformål med å etablere målesystemet var å gi myndighetene styringsinformasjon på forskningsområdet til bruk i departementet og de regionale helseforetakene. Det andre hovedformålet var å gi grunnlag for nasjonal FoU-statistikk for denne delen av forskningssystemet. Fram til og med 2017 ble ressursmålingene gjennomført årlig. Deretter gjennomføres de hvert annet år. Neste måling vil gjelde året 2021, mens tall for 2018, 2020 osv. beregnes på grunnlag av tilgjengelig materiale.
Organisering og avgrensning av spesialisthelsetjenesten
Det statlige eierskapet ble organisert i regionale helseforetak (RHF), heleid av staten. Innenfor hver av de fire helseregionene finner vi utførende enheter – sykehusene. Noen av dem er statlige, organisert som helseforetak, mens andre er private, ideelle sykehus som har avtale med et RHF. Private, kommersielle sykehus inngår imidlertid ikke her, men regnes til næringslivet.
Universitetssykehus og andre helseforetak
Helseforetakene deles gjerne inn i helseforetak med universitetssykehusfunksjon eller universitetssykehus på den ene siden og andre helseforetak på den andre. Bruken av betegnelsen universitetssykehus er regulert i forskrift (FOR-2010-12-17-1706) med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven. Der fastslås det at RHFet må søke Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om godkjenning for det aktuelle helseforetak eller sykehus etter følgende vilkår:
Helseforetaket eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universiteter som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at:
- det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning
- kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset
- det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner
- det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og
- det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde. (§3-1-§3.3).
Før saken går til HOD skal det foreligge vurdering fra det aktuelle samarbeidsorganet mellom RHFet og universitetet, og en uttalelse fra Kunnskapsdepartementet.
Se nærmere om forholdet mellom FoU-statistikken og det underliggende målesystemet i rapportens metodevedlegg.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. juni 2023, 01:37 CEST