Indikatorrapporten

I 2024 brukte instituttsektoren 17,7 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU). Sammenlignet med 2023, var dette om lag 150 millioner kroner mindre. Med en prisvekst på 4,6 prosent innebærer dette en realnedgang på mer enn 5 prosent fra året før.[1]

Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren etter utgifter. 2001–2024. Løpende og faste 2015-priser (venstre akse). FoU-årsverk (høyre akse).

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509, 13519

En heterogen forskningssektor

Flere typer institusjoner inngår i instituttsektoren. Hoveddelen består av forskningsinstitutter der FoU er kjerneoppgaven. Samtidig utfører også andre institusjoner i instituttsektoren et betydelig omfang av FoU, selv om dette ikke er deres primære formål. Sektoren omfatter både offentlige og private enheter, organisert som stiftelser eller aksjeselskaper. Felles for dem er at de ikke utbetaler utbytte. Institusjonene varierer både i faglig innretning og i hvem som finansierer FoU-aktiviteten deres.

I 2024 bestod instituttsektoren av i alt bestod 137 enheter som rapportert om sin FoU-virksomhet. Rundt en tredjedel, 41 instituttenheter av disse er forskningsinstitutter, der FoU er hovedaktiviteten. Disse instituttene er underlagt Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no), og mottar grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd.

I tillegg til forskningsinstituttene omfatter sektoren 96 andre enheter. Omfanget av FoU varierer mye i denne gruppen. Den inkluderer både private og offentlige institusjoner i alt 38 institusjoner, blant annet statlige forvaltningsorganer, 40 helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, private og ideelle sykehus, samt 18 museer utenfor universitetssektoren.

Nedgangen i 2024 skyldes lavere lønnskostnader

Figur 1.4a viser utviklingen av FoU-utgifter, både i løpende og faste 2015-priser, fordelt på drifts- og kapitalkostnader, samt FoU-årsverk i perioden fra 2001 til 2024 i instituttsektoren som helhet. Den viser at det har vært en ganske jevn men moderat vekst i FoU-utgiftene, som har flatet noe ut i de senere årene. De faste prisene viser imidlertid at det har vært en utflating av utgiftene over tid, og en tydelig realnedgang i FoU-utgiftene siden 2021. Selv om noe av nedgangen i FoU-utgiftene kan forklares av variasjoner i kapitalkostnadene enkelte år, er det reduksjon i driftskostnadene som forklarer den synkende trenden. Kapitalkostnadene utgjør rundt 5 prosent i gjennomsnitt, men har i enkelte år vært høyere, noe som har medført at de totale FoU-utgiftene har falt de påfølgende årene. Dette var en medvirkende årsak for reduksjonen både i 2019 og 2022. 

Om vi bare ser på driftsutgiftene, beløp de seg til 17 milliarder kroner i 2024. Det var en reduksjon på 90 millioner kroner, eller 0,5 prosent nominelt, fra året før. Reduksjonen i driftskostnadene kan forklares ved at lønnskostnadene ble redusert med om lag 2,4 prosent, mens andre driftskostnader faktisk økte med 3,5 prosent fra fjoråret. Justert for lønns- og prisvekst gir dette en realnedgang på over 5 prosent.

FoU-årsverkene viser i grove trekk det samme bildet som driftsutgiftene til FoU, en relativ jevn, men moderat stigning. FoU-årsverkene hadde en topp i 2023, og var da på sitt høyeste med om lag 10 500 utførte FoU-årsverk. I 2024 var antallet redusert med cirka 5 prosent og utgjorde i underkant av 10 000 FoU-årsverk. FoU-årsverkene er nærmere beskrevet i kapittel 3.

Nesten 70 prosent av instituttsektorens FoU er offentlig finansiert

Instituttsektoren utfører FoU for både offentlige og private aktører, nasjonalt og internasjonalt. Figur 1.4b viser utviklingen i de ulike finansieringskildene for FoU-aktiviteten for perioden 2015 til 2024. I 2024 ble nesten 70 prosent av FoU-aktiviteten i sektoren finansiert av offentlige kilder. Norges forskningsråd sto for 5,2 milliarder kroner (inkludert grunnbevilgninger), tilsvarende 29 prosent av all FoU i sektoren. Øvrige offentlige kilder, som departementer, direktorater og andre statlige enheter (departement mv. i figur 1.4b), finansierte i underkant av 7 milliarder kroner, eller 39 prosent.

Norsk næringsliv bidro med om lag 1,9 milliarder kroner, tilsvarende 11 prosent av FoU-aktiviteten. Utenlandske finansieringskilder sto for 13 prosent av FoU-utgiftene, mens andre nasjonale kilder sto for de resterende 7 prosentene.

Sammenlignet med situasjonen for ti år siden, finansierer offentlige kilder nå en større del av instituttsektorens FoU, og samtidig har andelen som næringslivet finansierer falt. Mens næringslivets andel i 2015 utgjorde 19 prosent, er den nesten halvert i 2024 og utgjør 11 prosent. Andelen fra Norges forskningsråd har samtidig økt, fra å utgjøre 23 prosent til 29 prosent av sektorens FoU i 2024. Hovedbildet figuren viser er at finansieringen fra næringslivet har falt siden 2022, samtidig som finansieringen fra utlandet og andre nasjonale kilder har økt, og for første gang er dermed finansieringen fra utlandet større enn finansieringen fra norsk næringsliv.

Figur 1.4b FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansieringskilde. 2015–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Mest FoU innenfor teknologi samt matematikk og naturvitenskap

Enhetene i instituttsektoren leverer FoU innenfor alle fagområder slik det fremgår av figur 1.4c. Teknologi er det klart største fagområdet, med et samlet FoU-volum på om lag 5,9 milliarder kroner, tilsvarende 35 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2024. Matematikk og naturvitenskap er nest størst med rundt 4,4 milliarder kroner, eller om lag 26 prosent av driftsutgiftene til FoU. Samlet står disse to fagområdene for rundt 60 prosent av FoU-utgiftene i sektoren.

Landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er betydelig mindre, med et FoU-volum på rundt 1,5 milliarder kroner, tilsvarende i underkant av 10 prosent. Samlet utgjorde de tre realfagsområdene om lag 70 prosent av instituttsektorens FoU i 2024.

Samfunnsvitenskapelig FoU utgjør også en viktig del av aktiviteten. Instituttene hadde et samlet samfunnsvitenskapelig FoU-volum på om lag 2,5 milliarder kroner, som tilsvarer 15 prosent i 2024. Medisin og helsefag var noe mindre, med i underkant av 2,3 milliarder kroner, eller 13 prosent av totalen. Humaniora og kunstfag var det minste fagområdet, med et samlet FoU-volum på rundt 450 millioner kroner, tilsvarende omtrent 3 prosent.

Figur 1.4c viser også hvordan FoU-utgiftene etter fagområde har utviklet seg i løpet av det siste tiåret. Teknologi har gjennom hele perioden vært størst og utgjort mellom 33 og 35 prosent. Matematikk og naturvitenskap har økt sin andel jevnt, fra 18 prosent i 2015 til 24 prosent i 2024. Medisin og helsefag har ligget stabilt mellom 13 og 14 prosent. Samfunnsvitenskap har gått ned fra 17 prosent i 2015 til 14 prosent i 2024, mens landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har falt fra et toppnivå på 15–16 prosent rundt 2019–2021 til 12 prosent i 2024. Humaniora og kunstfag har ligget stabilt på 2–3 prosent i perioden. Utviklingen viser at realfagene har dominert, med særlig vekst i matematikk og naturvitenskap, mens samfunnsvitenskap og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har hatt en svak tilbakegang i relative andeler.

Figur 1.4c Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde. 2015–2024. Løpende priser.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13516

Tre femtedeler av FoU-aktiviteten skjer ved forskningsinstitutter

I 2024 utførte forskningsinstituttene som er underlagt Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern, FoU for i alt 10,8 milliarder kroner, tilsvarende en andel på 61 prosent av instituttsektorens totale FoU, se figur 1.4d. Forskningsinstituttenes andel var for øvrig den samme de to foregående årene, og har ligget på rundt 60 prosent de siste ti årene. I finansieringssystemet for statlig grunnfinansiering er disse instituttene delt inn i fire fordelingsarenaer:

• Miljøinstitutter

• Primærnæringsinstitutter

• Samfunnsvitenskapelige institutter

• Teknisk-industrielle institutter

Figur 1.4d FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2015–2024. Løpende priser og andel av total FoU i sektoren.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Nedenfor beskriver vi nærmere kjennetegn og utviklingstrekk ved de enkelte instituttgruppene.

Teknisk-industrielle institutter er fortsatt den største instituttgruppen

Nærings- og fiskeridepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for de teknisk-industrielle instituttene. Denne instituttgruppen omfatter flere svært store enheter. SINTEF, som tilhører Nord-Europas største forskningsorganisasjoner, har mye av sin aktivitet på denne arenaen. NORCE, et stort forskningsinstitutt som ble operativt etter fusjoner i 2018, har aktivitet på flere arenaer, herunder den teknisk-industrielle arenaen.

De teknisk-industrielle forskningsinstituttene er den klart største av instituttgruppene som er med i ordningen for statlig grunnbevilgning av forskningsinstitutter. Til sammen rapporterte teknisk-industrielle institutter FoU for 5,3 milliarder kroner i 2024, og de sto for 30 prosent av all FoU-aktivitet i instituttsektoren. Fra 2023 til 2024 var det realnedgang i FoU-utgiftene på nærmere 8 prosent ved de teknisk-industrielle instituttene.

Finansieringen ved de teknisk-industrielle instituttene skiller seg fra de andre instituttgruppene ved at en betydelig større del kommer fra næringslivet (21 prosent) og utenlandske kilder (24 prosent), se figur 1.4e. Samtidig er andelen offentlig finansiert FoU (45 prosent) lavere enn hos de andre gruppene. Det er særlig finansieringen fra departementer og underliggende enheter som er lav (8 prosent) sammenlignet med de andre instituttgruppene. Finansieringen fra Norges forskningsråd er imidlertid høy og utgjør 38 prosent. Andelen forskningsrådsfinansiering er kun høyere blant de samfunnsvitenskapelige instituttene hvor denne finansieringen utgjør 48 prosent.

Ikke all FoU-aktivitet ved de teknisk-industrielle instituttene er teknologi. Selv om teknologi utgjør mer enn 80 prosent, inngår også om lag 15 prosent matematikk og naturvitenskap, mens samfunnsvitenskap utgjør i hovedsak de restenende fem prosent.

Miljøinstituttene finansieres i stor grad av offentlige kilder

Klima- og miljødepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for miljøinstituttene. Blant de største FoU-miljøene på arenaen finner vi Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og miljøforskningen ved NORCE.

Miljøinstituttene hadde en samlet ressursinnsats til FoU på nesten 2,1 milliarder kroner i 2024, som er en realnedgang på vel 2 prosent fra 2023.

Miljøinstituttene har også et mer balansert finansieringsmønster, sammenlignet med de andre. Men mesteparten av finansieringen, tre fjerdedeler av finansieringen kom fra offentlige kilder, der 35 prosent ble finansiert av Norges forskningsråd, og rundt 30 prosent av departementer og underliggende etater. Utenlandske kilder finansierte 17 prosent av FoU-aktiviteten, mens kun 7 prosent av finansieringen kom fra næringslivet.

Matematikk og naturvitenskap er det desidert største fagområdet ved miljøinstituttene og har utgjort rundt tre firedeler av FoU-ressursene, mens samfunnsvitenskapelige FoU har utgjort det resterende.

Primærnæringsinstituttene består kun av fem institutter

Det statlige bevilgningsansvaret for institutter på primærnæringsarenaen er delt mellom Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. De største instituttene er Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Nofima.

Med FoU-ressurser på 1 850 milliarder kroner i 2024, er primærnæringsarenaen den nest minste av gruppene med forskningsinstitutter. I antall institutter er arenaen minst med kun fem institutter.

Om lag to tredjedeler av FoU-finansieringen ved primærnæringsinstituttene i 2024 kom fra det offentlige. Norges forskningsråd sto for nær 35 prosent, mens departementer og etater sto for de resterende 32 prosent av den offentlige finansieringen. Næringslivet finansierte 17 prosent av FoU-utgiftene ved primærnæringsinstituttene, mens utenlandske kilder utgjorde 8 prosent.

Det meste av FoU-ressursene til primærnæringsinstituttene er innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin og matematikk og naturvitenskap.

Samfunnsvitenskapelige institutter er mange og små

Kunnskapsdepartementet har det statlige bevilgningsansvaret for de fleste av instituttene på den samfunnsvitenskapelige arenaen. De samfunnsvitenskapelige instituttene er stort sett mindre enn instituttene på de andre arenaene, men med 17 institutter, er arenaen størst i antall. Blant de største miljøene finner vi de samfunnsvitenskapelige delene ved NORCE og SINTEF og Institutt for fredsforskning (PRIO).

Samfunnsvitenskapelige institutter utførte FoU for vel 1,5 milliarder kroner i 2024. Fra 2023 til 2024 var det en samlet realnedgang i FoU-utgiftene på vel 4 prosent ved denne instituttgruppen.

Tre fjerdedeler av FoU-ressursene kom fra offentlige kilder. Norges forskningsråd finansierte alene nesten halvparten (48 prosent) av utgiftene til FoU ved de samfunnsvitenskapelige instituttene. Næringslivets bidrag utgjorde 7 prosent, mens utenlandske kilder sto for 11 prosent av FoU-finanseringen.

De samfunnsvitenskapelige instituttenes FoU-ressurser anvendes naturlig nok i all hovedsak innenfor samfunnsvitenskap, men om lag 10 prosent av FoU-aktiviteten har vært klassifisert som medisin og helsefag.

Andre institusjoner

Denne instituttgruppen består av institusjoner som ikke er med i ordningen for statlig grunnbevilgning av forskningsinstitutter. Kategorien omfatter noen store statlige forskningsinstitutter direkte underlagt et departement, men består i første rekke av enheter der FoU utgjør en mindre del sett i forhold til enhetens totale virksomhet. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i denne gruppen av institusjoner.

Blant miljøene med betydelig FoU-aktivitet kan de statlige forskningsinstituttene Forsvarets forskningsinstitutt og Havforskningsinstituttet nevnes, samt forvaltningsorganer som Folkehelseinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt og Norges geologiske undersøkelse, som alle har FoU-aktivitet av betydelig omfang innenfor sine ansvarsområder.

De samlede ressursene til FoU ved andre institusjoner utenom helseforetakene utgjorde 5,5 milliarder kroner i 2024. Sammenlignet med 2023 var det her en realnedgang i FoU-virksomheten på om lag 8 prosent.

Finansiering direkte fra departementer og etater utgjorde 68 prosent og Norges forskningsråds finansiering 18 prosent, mens bidragene fra næringsliv og utenlandske kilder var henholdsvis 3 og 7 prosent. Den høye offentlige finansieringsandelen har sammenheng med at flere av de største miljøene mottar basisfinansiering fra sine eierdepartementer.

Når det gjelder helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus blir det gjennomført full FoU-undersøkelse i oddetallsår. Dette innebærer at tallene for 2024 er delvis basert på beregnede størrelser. I 2024 utgjorde FoU-aktivitet ved disse helseforetakene om lag 1,35 milliarder kroner. Sykehusenes andel av total FoU i instituttsektoren i 2024 utgjorde 7 prosent, som for øvrig har vært stabil de siste syv årene. All FoU ved helseforetakene blir fagklassifisert som medisin og helsefag.

FoU utgiftene i instituttsektoren i 2024 viser store forskjeller både i total størrelse mellom instituttgruppene og i hvordan FoU-aktiviteten finansieres. Det mest slående hovedtrekket er at offentlige kilder er dominerende for store deler av sektoren, mens enkelte instituttgrupper, særlig de teknisk industrielle instituttene, har et helt annet og mer markedsorientert finansieringsmønster.

Figur 1.4e FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter og finansieringskilde. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Utviklingen av finansiering etter instituttgrupper

Tabell 1.4a viser en mer detaljert oversikt over hvordan FoU-utgiftene i hver av instituttgruppene ble finansiert for årene 2021 til 2024. Som vist i tabellen hadde sektoren samlet sett en reduksjon i sin finansiering fra både næringslivet og offentlige kilder utenom Forskningsrådet sammenlignet med 2021. Tabellen avdekker at reduksjonen i næringslivsfinansieringen fant sted hos flere av instituttgruppene, men i hovedsak hos de teknisk-industrielle instituttene som hadde en betydelig reduksjon, spesielt de siste to årene. Samtidig ser vi at samme instituttgruppe økte sin finansiering fra utlandet og fra Forskningsrådet, noe som nesten kompenserte for inntektsbortfallet fra næringslivet.

Tabell 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren etter instituttgruppe og finansieringskilde. 2021–2024. Mill. kr.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Noter:

[1] Faste priser beregnes med utgangspunkt i prisindeksen for produksjon i næring 72 faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. Samme indeks blir brukt for alle de utførende FoU-sektorene og den oppdateres i forbindelse med publisering av ny statistikk.