Indikatorrapporten

En heterogen forskningssektor

Instituttsektoren utførte nær en femtedel av FoU-arbeid i Norge i 2020. Sektoren er minst av de tre forskningsutførende sektorene som det norske forskningssystemet deles inn etter. Instituttsektoren består både av enheter som har FoU som kjerneaktivitet, og av institusjoner som har andre primæroppgaver enn FoU, som for eksempel forvaltning eller pasientbehandling. Enhetene i sektoren kan ha offentlig eller privat eierskap, og faglig innretning og finansieringsprofil varierer. Et fellestrekk for enhetene er at de ikke utbetaler utbytte.

FoU-statistikken for instituttsektoren omfattet i 2020 om lag 120 institusjoner. Rundt en tredjedel omtales som forskningsinstitutter, der FoU utgjør kjernen i virksomheten. De fleste forskningsinstituttene omfattes av Retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern, og mottar grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Noen statlige forskningsinstitutter er ikke del av dette finansieringssystemet, men mottar basisfinansiering direkte fra sitt eierdepartement.

Ved siden av forskningsinstituttene omfattet sektoren i 2020 rundt 80 institusjoner. Også blant disse er det både private og offentlige institusjoner, og omfanget av FoU varierer mye. Nær halvparten er private, ideelle sykehus og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner. Museer utenfor universitetene hører også hjemme i instituttsektoren. FoU-aktiviteten ved museene blir i hovedsak estimert, og de er ikke med i antallet enheter oppgitt ovenfor.

Stabilt nivå på FoU-ressursene

FoU-utgiftene i instituttsektoren utgjorde 15 milliarder kroner i 2020, 90 millioner kroner mindre enn i 2019. Dette innebærer en realnedgang i underkant av 3 prosent fra fjoråret. I faste priser lå både lønnsutgiftene og kapitalutgiftene til FoU omtrent på samme nivå som i 2019. Hele nedgangen i 2020 skyldes lavere driftsutgifter, som har sammenheng med reduserte kostnader til daglig drift, mindre reiseaktivitet og færre arrangementer som følge av koronapandemien.

Det ble utført mer enn 9 700 FoU-årsverk i 2020, om lag 150 flere årsverk enn i 2019. Antallet FoU-årsverk i 2020 er det høyeste hittil målt i instituttsektoren. Se nærmere om FoU-årsverk i kapittel 3 menneskelige ressurser.

Det siste tiåret har FoU-aktiviteten i sektoren holdt et stabilt nivå, se figur 1.4a. Både utgiftene til FoU og utførte FoU-årsverk har økt moderat siden 2010. Instituttsektorens synkende andel av samlet norsk FoU har derfor sammenheng med en betydelig vekst i de andre forskningssektorene.

Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren etter finansiering. Faste 2015-priser. Utførte FoU-årsverk. 2010-2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

71  prosent offentlig finansiering

Enheter i instituttsektoren utfører bidrags- og oppdragsforskning for offentlige og private aktører i inn- og utland. Nasjonale offentlige kilder finansierte 71 prosent av sektorens FoU-virksomhet i 2020. Norges forskningsråd er den største enkeltkilden. Rådet finansierte FoU for 3,7 milliarder kroner, en fjerdedel av sektorens FoU i 2020. Norsk næringsliv sto for 17 prosent av FoU-finansieringen, mens utenlandske kilder, i første rekke utenlandsk næringsliv og EU, finansierte 8 prosent. Offentlige kilder finansierer en noe større andel av instituttsektorens FoU i dag enn for ti år siden, mens næringsliv og utenlandske kilder står for noe lavere andeler av finansieringen, se figur1.4b. Kategorien øvrige offentlige kilder består i første rekke av departementer og underliggende etater.

Forskningsinstitutter utgjør tre femtedeler av instituttsektoren

Tre femtedeler av FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2020 ble utført ved enheter som sorteres under Retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern, se figur 1.4b. I finansieringssystemet er instituttene inndelt i fire faglige arenaer: teknisk-industrielle institutter, primærnæringsinstitutter, miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter. En mindre del av grunnfinansieringen blir omfordelt innenfor hver arena etter hvordan instituttene skårer på utvalgte indikatorer.

Teknisk-industrielle institutter er den klart største instituttgruppen med 30 prosent av sektorens samlete FoU-utgifter, tilsvarende vel 4,5 milliarder kroner i 2020. I denne gruppen inngår store forskningsmiljøer som SINTEF og Institutt for energiteknikk. Nest største instituttgruppe var de såkalte primærnæringsinstituttene, med 11 prosent av FoU-innsatsen, mens miljøinstitutter og samfunnsvitenskapelige institutter sto for henholdsvis 10 og 8 prosent av FoU-utgiftene i 2020.

7 prosent av sektorens FoU-ressurser i 2020 ble anvendt ved private, ideelle sykehus og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon. Den resterende tredjedelen av FoU-utgiftene, nær 5 milliarder kroner, gjaldt institusjoner som ikke er underlagt retningslinjene for statlig grunnfinansiering. Dette er en svært heterogen gruppe, som inkluderer forvaltningsinstitutter med grunnfinansiering direkte fra departement og andre FoU-utførende institusjoner, der FoU ikke nødvendigvis er kjerneaktiviteten.

Figur 1.4b FoU-utgifter og utførte FoU-årsverk i instituttsektoren etter instituttgruppe. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mest FoU innenfor MNT-fagene 

I instituttsektoren blir det utført FoU innenfor alle fagområder, se figur 1.4c, men matematikk og naturfag og teknologi (MNT) leder an. Teknologi er klart størst med 34 prosent av driftsutgiftene til FoU i 2020, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 19 prosent, og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin med 16 prosent. Til sammen lå mer enn to tredjedeler av FoU-aktiviteten innenfor disse tre fagområdene. Samfunnsvitenskap og medisin og helsefag var jevnstore, hver med 14 prosent, mens humaniora var det desidert minste fagområdet med 3 prosent av ressursene.  

Tre fjerdedeler av all FoU innenfor teknologi foregikk ved teknisk-industrielle institutter, mens naturvitenskapelig FoU fordelte seg jevnere på flere instituttgrupper. Her var miljøinstituttene den største. Landbruks- og fiskerifaglig FoU skjer naturlig nok særlig ved primærnæringsinstitutter, men også ved institusjoner utenfor grunnfinansieringssystemet, der spesielt Havforskningsinstituttet er en betydelig aktør. Nærmere halvparten av FoU-virksomheten innenfor samfunnsvitenskap fant sted ved samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter, men på dette fagområdet har også andre instituttgrupper betydelig aktivitet. Vel halvparten av FoU-innsatsen innenfor medisin og helsefag gjaldt helseforetak og private, ideelle sykehus, mens det meste av FoU innenfor humaniora og kunstfag ble utført ved museer og arkiver. 

Figur 1.4c Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde og instituttgruppe. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mye offentlig finansiering for alle fagområder

Den offentlige finansieringen av FoU i instituttsektoren omfatter alle fagområder, se figur 1.4d. Offentlige kilder utenom Forskningsrådet finansierte aller mest innenfor medisin og helsefag, og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Midler kanalisert gjennom Norges forskningsråd finansierte mest innenfor teknologi, fulgt av matematikk og naturvitenskap, og samfunnsvitenskap. Finansiering fra næringslivet er konsentrert rundt MNT-fagene, der 63 prosent kom teknologi til gode. Samme forhold gjelder finansieringen fra utlandet, der nærmere 80 prosent gikk til FoU innenfor teknologi og matematikk og naturvitenskap.

Figur 1.4d Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter finansiering og fagområde. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Helse og omsorg og energi er de største tematiske områdene

Figur 1.4e viser fordelingen av FoU på tematiske områder og teknologiområder i 20202. Figuren viser instituttsektorens brede innretning. Helse og omsorg og energi var de to største temaområdene, med henholdsvis 2,2 og 2,1 milliarder kroner. Til FoU innenfor marin, miljø og klima ble det også rapportert betydelige ressurser, i størrelsesorden 1,3–1,4 milliarder kroner.

Mye FoU på IKT og bioteknologi

På teknologisiden var det særlig mye innsats innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og bioteknologi, med henholdsvis 1,4 og 1,0 milliarder kroner.

Figur 1.4e Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter tematiske områder og teknologiområder. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

84 prosent av FoU-aktiviteten foregår i fire fylker

Aktiviteten i instituttsektoren har en sterk geografisk konsentrasjon til de store byene, se figur 1.4f. 27 prosent av FoU-utgiftene i 2020 var ved enheter lokalisert i Oslo, mens enheter i Trøndelag, Viken og Vestland hadde henholdsvis 21, 20 og 16 prosent av utgiftene til FoU. Til sammen sto de nevnte fire fylkene for 84 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektoren i 2020. Se nærmere om regional fordeling av FoU i kapittel 1.6.

Figur 1.4f FoU-utgifter i instituttsektoren etter fylke. 2020.  Kumulativ prosent.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Nøkkeltall i instituttsektoren 2021

Dataene i dette avsnittet bygger på forskningsinstituttenes nøkkeltallsrapportering og omfatter instituttenes totale virksomhet, ikke kun FoU-aktiviteten. Omtalen av instituttsektorens FoU-virksomhet kan du lese mer om i starten av kapittel 1.4. Se nærmere om nøkkeltallsinstituttene i faktaboksen under.

Varierende vekst for nøkkeltallsinstituttene

I 2021 hadde de såkalte nøkkeltallsinstituttene samlede driftsinntekter på i alt 11,4 milliarder kroner. Dette var en vekst på om lag 580 millioner kroner og utgjorde en 5,5 prosent nominell økning fra fjoråret. Alle de fire arenaene som disse forskningsinstituttene er inndelt i, økte inntektene sine i forhold til fjoråret. Størst relativ vekst hadde de samfunnsvitenskapelige instituttene med i underkant av 8 prosent, tilsvarende 110 millioner kroner, mens størst absolutt vekst hadde de teknisk-industrielle instituttene med rundt 300 millioner kroner, tilsvarende 5,5 prosent. De øvrige to arenaene, miljø- og primærnæringsinstituttene, økte sine inntekter med henholdsvis 4,1 og 4,6 prosent fra fjoråret. Ser vi på inntektsutviklingen siste fem år, hadde instituttene en samlet vekst på 16 prosent nominelt, men utviklingen varierte blant arenaene. Miljøinstituttene hadde den største prosentvise veksten med 26 prosent, de tekniske-industrielle som gjennomsnittet, mens de øvrige to hadde vekster på henholdsvis 11 og 13 prosent.

Teknisk-industrielle institutter hadde høyest omsetning i 2021

De fire arenaene har ulik størrelse, både i antall institutter og i omsetning. Med 17 institutter er den samfunnsvitenskapelige arenaen størst i antall enheter, men minst i samlet omsetning som utgjorde vel 1,5 milliarder kroner, eller ca. 15 prosent av den totale omsetningen til nøkkeltallsinstituttene. De 10 teknisk-industrielle instituttene hadde en samlet omsetning på om lag 5,8 milliarder kroner. Dette utgjorde vel halvparten av instituttenes samlede driftsinntekter. De øvrige to arenaene hadde omsetninger rundt 2 milliarder kroner og utgjorde hver rundt 16 og 19 prosent av instituttenes totale omsetning.

Figur 1.4g Driftsinntekter etter instituttarena. 2017–2021.

Kilde: NIFU/SSB, Nøkkeltall

Mest positive driftsresultater for teknisk-industrielle og samfunnsvitenskapelige institutter

I 2021 hadde nøkkeltallsinstituttene et samlet driftsresultat på 312 millioner kroner. Det var særlig de teknisk-industrielle instituttene som bidro sterkt, med et driftsresultat på 230 millioner kroner. De samfunnsvitenskapelige instituttenes hadde også et godt år, med et samlet driftsresultat som endte på 60 millioner kroner. For disse to instituttgruppene var årets driftsresultat det beste de har hatt i løpet av de siste fem årene. Primærnæringsinstituttenes resultat endte på 36 millioner kroner, og var med det noe svakere enn de to foregående årene, men samtidig på nivå med resultatene tidlig i perioden. Som den eneste arenaen med negativt driftsresultat, endte miljøinstituttene med et samlet negativt driftsresultat på 14 millioner kroner. Miljøinstituttene er også den arenaen som over tid har hatt de dårligste driftsresultatene av instituttgruppene.

Figur 1.4h Driftsresultat etter instituttarena. 2017–2021.

Kilde: NIFU/SSB, Nøkkeltall

Positivt driftsresultat for de fleste instituttene

Om vi ser nærmere på enkeltinstitutter, ser vi at det er en del variasjoner innad i arenaene. Figuren under viser instituttenes driftsresultater som andel av driftsinntektene i prosent. De tre instituttene med de beste driftsresultatene var Fridtjof Nansens institutt, Samfunns- og næringslivsforskning AS og Cicero, alle med driftsresultater som utgjorde mer enn 10 prosent av driftsinntektene. I motsatt ende med negative driftsresultater finner vi blant andre miljøinstituttene NIKU, NIVA, NILU og Norce (miljødel), de teknisk-industrielle instituttene NGI og NR, og de samfunnsvitenskapelige instituttene Møreforsking og Fafo.

Figur 1.4i Driftsresultat som andel av driftsinntekter etter institutt/enhet. 2021.

Kilde: NIFU/SSB, Nøkkeltall

Mest og økende finansiering fra Norges forskningsråd

Nøkkeltallsinstituttenes inntekter kommer primært fra Norges forskningsråd, øvrig offentlig forvaltning, næringslivet og utenlandske kilder. Uavhengig av type finansiering, utgjorde inntektene i 2021 fra Norges forskningsråd i overkant av 3,8 milliarder kroner, offentlig forvaltning knappe 3,1 milliarder kroner, mens inntekter fra næringslivet utgjorde vel 2,7 milliarder kroner. I tillegg hadde instituttene inntekter fra andre nasjonale kilder på til sammen 475 millioner kroner.

Inntektsveksten fra 2020 var samlet sett på mer enn fem prosent, og skyldes i all hovedsak økte inntekter fra Norges forskningsråd. Mens inntektene fra de andre kildene nærmest har mer eller mindre flatet ut de siste tre årene, økte inntektene fra Forskningsrådet med 350 millioner kroner eller 10 prosent nominelt fra 2020. Offentlige kilder økte bare med 2 prosent, mens næringslivet hadde nullvekst fra 2020. Inntektene fra utlandet økte på sin side med 7 prosent, og andre kilder økte med 12 prosent.

Ser vi hele femårsperioden under ett, økte inntektene samlet sett med 16 prosent nominelt. Den største veksten – både absolutt og relativt sett – var inntektene fra Norges forskningsråd, som økte med 760 millioner kroner, tilsvarende 25 prosent nominelt. Inntektene fra øvrig offentlig forvaltning (departementer og direktorater m.m.) hadde en mer moderat vekst på 17 prosent i femårsperioden. Deretter fulgte inntektene fra næringslivet og utlandet med vekster på henholdsvis 15 og 12 prosent. Inntektene fra andre kilder (en samlebetegnelse som består blant annet av organisasjoner, stiftelser, fond og andre forskningsinstitutter) falt derimot med 24 prosent fra 2017.

Figur 1.4j Driftsinntekter etter hovedfinansieringskilde i 2017–2021.

Kilde: NIFU/SSB, Nøkkeltall

Koronapandemien påvirket forskningsinstituttene i ulik grad 

Siden våren 2020 har deler av det norske samfunnet og arbeidslivet blitt rammet av koronapandemien gjennom flere smittebølger og ulike nedstengninger. Hvorvidt dette har berørt forskningsaktiviteten ved forskningsinstituttene vet vi mindre om. I siste års FoU-undersøkelse ble det derfor inkludert noen enkle spørsmål om hvordan korona hadde påvirket FoU-aktiviteten og -kostnadene. Instituttene fikk spørsmål om hvorvidt de hadde satt i gang eller avsluttet prosjekter som direkte følge av koronapandemien og hvordan den hadde påvirket FoU-kostnadene. Det viser seg at koronapandemien har berørt instituttene i ulik grad. Vi ser at litt færre enn halvparten, 20 av 45 instituttenheter satte i gang nye prosjekter som en direkte følge av koronapandemien. Av instituttene som ble mest berørt, oppgav 12 av 17 samfunnsvitenskapelige institutter at de satte i gang nye prosjekter som direkte følge av korona. Blant primærnæringsinstituttene oppgav tre av fem institutter at de hadde satt i gang nye prosjekter, mens bare ett miljøinstitutt og tre teknisk-industrielle institutter oppgav det samme.  

Figur 1.4k Har instituttet satt i gang nye FoU-prosjekter i 2021 som en direkte følge av koronapandemien? 

Kilde: SSB, Nøkkeltall 

Mange institutter avbrøt eller utsatte FoU-aktivitet  

På spørsmål om hvorvidt instituttet måtte utsette eller avbryte FoU-prosjekter i 2021, oppgav flesteparten å ha gjort det. I alt 32 av 42 institutter bekreftet at de hadde utsatt eller avbrutt prosjekter. Også flertallet av instituttene innenfor samtlige fire arenaer oppgav dette. Hvilke type prosjekter og i hvilken grad avbrytelse av prosjekter berørte instituttene, vet vi dessverre lite om.  

Figur 1.4l Har instituttet utsatt eller avbrutt FoU-prosjekter i 2021 som en direkte følge av koronapandemien?

Kilde: SSB, Nøkkeltall

FoU-kostnadene i mindre grad berørt av pandemien

Til tross for at instituttene har vært gjennom år med pandemi, ser det ikke ut til at instituttene har blitt økonomisk berørt av dette, i hvert fall ikke av negativ karakter. Kanskje snarere tvert imot ved at instituttene har redusert noe av kostnadene sine som følge av reiserestriksjoner og lignende. På spørsmål om hvordan koronapandemien har påvirket instituttenes FoU-kostnader, oppgir flesteparten at de enten har vært uberørt eller blitt redusert. Det er særlig driftskostnadene til FoU som flesteparten oppgir å ha redusert. I alt 25 av 45 instituttenheter oppgav å ha redusert driftskostnadene i 2021, mens lønnskostnadene ser ut til å ha blitt uberørt av koronapandemien. Men det var naturlig nok langt mindre reisevirksomhet og deltagelse i faglige konferanser på grunn av korona. Videre ble det færre sosiale arrangementer på egne arbeidsplasser, og muligens kan dette også har ført til reduserte kontorkostnader og lignende. Ut ifra instituttenes gjennomgående gode driftsresultater de siste årene, virker det rimelig å anta at koronapandemien og de reduserte driftskostnadene har bidratt til dette. Når instituttene reduserer kostnadene sine, samtidig som inntektene og forskningsaktiviteten i hovedsak er uberørt, er det rimelig å anta at driftsmarginene har økt og resultert i bedre driftsresultater. Samlet sett, kan det derfor tyde på at koronapandemien har hatt en positiv effekt på instituttenes økonomi.

Figur 1.4m Har kostnadene til FoU i 2021 blitt påvirket som en direkte følge av koronapandemien? 2021.

Kilde: SSB, Nøkkeltall 

[1] Kunnskapsdepartementet innførte i 2009 en resultatbasert ordning for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter. Ordningen er senere revidert, siste gang av Kunnskapsdepartementet 14. januar 2020. Den omfatter institutter som får grunnfinansiering kanalisert gjennom Norges forskningsråd. Til sammen er i dag 32 forskningsinstitutter og forskningskonsern omfattet av den statlige grunnfinansieringsordningen.