Indikatorrapporten

Den gode gamle katalogen med indikatorer og statistikk for utviklingen i det norske – og internasjonale – forsknings- og innovasjonssystemet er nå historie. Isteden har vi fått et levende og innholdsrikt nettsted som byr på de samme informasjonene og analysene – og mere til. Årets utgave har blitt til og oppdatert fortløpende gjennom året, og representerer på den måten en ny tid hvor aktualitet og tilgang på relevant og korrekt informasjon blir stadig viktigere. Det ser vi ikke minst gjennom den pågående pandemien, hvor informasjonen om smitteutbredelse oppdateres så godt som i sann tid.

Like hyppig informasjon om forskning og innovasjon som om koronasmitte kan vi ikke forvente. Prosesser som handler om å utvikle og ta i bruk ny kunnskap tar tid. Likevel har forskningsmiljøer over hele verden kastet seg rundt og kommet opp med forslag til løsning på imponerende kort tid. Hvordan kan det ha seg?

Svaret er at det eksisterer en kapasitet og grunnleggende kompetanse som setter oss i stand til å reagere som vi gjør. Grunnleggende usikkerhet knyttet til både samfunnsutviklingen generelt og forskningen gjør at vi er avhengige av å bygge og vedlikeholde en bred forskningskapasitet som kan hjelpe oss til å agere når en krise oppstår. Dette er et hovedmål for Forskningsrådet, og i Indikatorrapporten får vi en god oversikt over status for norsk forskning og innovasjon. Kapasitet og kompetanse bygges over tid. Det er de lange linjene som gjelder, og det er generelt små endringer fra år til år. Over lengre tidsperspektiver ser vi imidlertid tydelige forskyvninger i omfang, innretning, intensitet og lokalisering av forskning og innovasjon. Det får vi hjelp fra Indikatorrapporten til å følge med på. Så gjenstår det å se hvilke endringer og tilpasninger inneværende krise avstedkommer. Det er det blant annet opp til Forskningsrådet og de forskningsutførende institusjonene og bedriftene å bidra til.

Rapporten publiseres som et samarbeid mellom NIFU, SSB og Forskningsrådet. Også Innovasjon Norge, SIVA og Universitetet i Oslo er representert i redaksjonskomiteen. Det er et stort arbeid som er nedlagt og redaksjonen og øvrige bidragsytere fortjener en stor takk for innsatsen.

Oslo, oktober 2020

John-Arne Røttingen

Administrerende direktør

Norges forskningsråd

Indikatorrapporten har utviklet seg både i form og omfang siden den første gang ble utgitt i 1997. 2020-utgaven er den tredje nettbaserte utgaven. Et hovedpoeng med rapporten er å presentere et bredt tallmateriale om norsk og internasjonal forskning og innovasjon og se dette i en større sammenheng.

Årets rapport består av åtte kapitler. De tre første tar for seg status og utviklingen for utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og næringsrettet FoU. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon. Det siste kapitlet gir et overblikk over hovedtrender og innhold i øvrige kapitler og trekker frem noen samfunnsrammer som FoU og innovasjon virker innenfor, nærmere bestemt internasjonal økonomisk utvikling og bærekraftsmål. Tema som går på tvers av kapitler er også samlet under noen felles tematiske overskrifter. Flere av kapitlene inneholder fokusartikler, som er signerte og står for forfatternes egen regning.

Innledningsvis inngår en oversikt over utvalgte nøkkelindikatorer. Både tekst og tallmateriale vil kunne oppdateres på nettsiden i etterkant. Her kan leserne dessuten finne fullstendige og oppdaterte tabellsett, interaktive figurer, tematiske dypdykk og lenker til relevante nyheter.

Rapporten er resultatet av et samarbeid mellom NIFU, Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd, der NIFU har det redaksjonelle hovedansvaret. Espen Solberg og Kaja Wendt har vært redaktører, og redaksjonssekretær har vært Mona Nedberg Østby, alle fra NIFU. Rapportens redaksjonskomité har ellers bestått av Svein Olav Nås og Tom Skyrud fra Norges forskningsråd, Erik Fjærli, Kristine Langhoff og Lars Wilhelmsen fra SSB, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Beate Rotefoss fra SIVA, Magnus Otto Rønningen fra Universitetet i Oslo og Michael Spjelkavik Mark. Frøydis Sæbø Steine og Bjørn Magne Olsen har gjort en stor innsats med den tekniske tilretteleggingen av rapporten. Inger Henaug fra NIFU har lagt ned et betydelig arbeid med korrekturlesing av rapporten. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med tekster, datagrunnlag og tilrettelegging av rapporten.

Oslo, oktober 2020

Espen Solberg                               Kaja Wendt                                                                                        
Forskningsleder, NIFU                Seniorrådgiver, NIFU