Indikatorrapporten
Indikatorrapporten
Indikatorrapporten 2022 vil bestå av åtte kapitler. De tre første tar for seg status og utviklingen for utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og næringsrettet FoU. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon. Det siste kapitlet vil bli publisert etter lanseringen av rapporten. Her vil vi gi et overblikk over hovedtrender og innhold i øvrige kapitler, og omtale noen sentrale samfunnstrekk som påvirker FoU og innovasjon. Flere av kapitlene vil etter hvert få tillagt ulike dypdykk og fokusartikler. Sistnevnte er signerte tekster som står for forfatternes egen regning. Disse finner du også samlet under Les mer: Fokusartikler og dypdykk.
Forskning, kunnskap og innovasjon er viktigere enn noen gang før. Vi står midt i en eskalerende klima- og naturkrise og skal gjennomføre en omfattende grønn omstilling av samfunn og næringsliv. Samtidig er energibalansen i Europa under kraftig press og den sikkerhetspolitiske situasjonen på kontinentet er mer spent enn på lenge. Det haster med å gjøre Norge og verden smartere, grønnere og tryggere.
Jeg er derfor glad for å si at mye i Indikatorrapporten viser at 2021 var et godt år for norsk forskning og innovasjon. For eksempel bidro forskere i Norge til hele 21 500 vitenskapelige artikler i fjor. Det gjør oss til verdens 33. største forskningsnasjon målt i vitenskapelig publisering. Om vi ser på publiseringer per 1000 innbyggere er Norge helt oppe på tredjeplass globalt. Det er veldig imponerende!
Pandemien viste betydningen av å ha bygget opp en bred kunnskapsberedskap for å kunne møte det uventede. Når krisen rammer, er det for sent å begynne å bygge forskningsfundamentet som de nye løsningene skal skapes ut fra. Derfor er en samlet oversikt om kunnskapssystemet også en viktig del av kunnskapsberedskapen. En slik oversikt bidrar til å kartlegge hvor kunnskapsressursene finnes og hvor det er særlig behov for å styrke forskningsinnsatsen. Her spiller Indikatorrapporten en viktig rolle.
Rapporten gir også mulighet til å følge de de lange linjene i norsk forskningsinnsats og forstå hva vi får igjen i form av forskningsresultater, hvordan vi gjør det sammenlignet med andre land og hvordan vi samarbeider på tvers av landegrenser. Denne kunnskapen er svært nyttig i utformingen av forskningspolitikk og virkemidler. For eksempel la Regjeringen nylig frem sin nye langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Der løfter de blant annet frem målet om at næringslivets FoU-investeringer skal økes til 2 prosent innen 2030. For å lykkes med dette er det viktig å forstå temaet i dybden: Hvordan har næringslivets FoU utviklet seg over tid? Hvilke forskjeller finnes mellom ulike næringer og hvordan samspiller de med de andre FoU-sektorene? Forsker vi på de riktige tingene på tvers av sektorer? Stimulerer de offentlige virkemidlene til FoU-aktivitet slik vi ønsker? Indikatorrapporten er en sentral del av kunnskapsgrunnlaget om det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og er et viktig bidrag til den videre diskusjonen om hva slags forskningsnasjon Norge skal være
Dette er første gang i rapportens etter hvert lange historie at Forskningsrådet selv har redaktøransvaret, og vi er takknemlige for alt det grundige arbeidet som er lagt ned for at vi nå kunne ta over stafettpinnen. Indikatorrapporten er som tidligere samarbeid mellom NIFU, Statistisk sentralbyrå og Norges forskningsråd, og vi takker alle bidragsyterne som nok en gang har levert særdeles interessante og lærerike bidrag til utgaven du nå kan lese.
Frode Søreide har vært redaktør, og redaksjonssekretær har vært Ingvild Berg Lemstad, begge på vegne av Forskningsrådet. Rapportens redaksjonskomité har ellers bestått av Svein Olav Nås og Tom Skyrud fra Forskningsrådet, Erik Fjærli, Mona Østby og Kaja Wendt og Kristine Langhoff fra SSB, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Magnus Otto Rønningen fra Universitetet i Oslo og Espen Solberg fra NIFU.
Oslo, oktober 2022
Mari Sundli Tveit
Administrerende direktør
Norges forskningsråd