Indikatorrapporten
Indikatorrapporten 2023 vil bestå av åtte kapitler. De tre første tar for seg status og utviklingen for utgifter og menneskelige ressurser til FoU i Norge og internasjonalt. Det fjerde kapitlet omhandler bevilgninger og virkemidler for innovasjon og FoU i næringslivet og offentlig sektor. To kapitler er viet resultater av FoU og innovasjon i form av immaterielle rettigheter og vitenskapelig publisering, og det syvende ser spesifikt på innovasjon. Det siste kapittelet har fått ny form og nytt innhold, og er i år et mer eksplorativt kapittel bestående av fokusartikler som ser nærmere på drivere for FoU-finansiering og -politikk. Flere av de øvrige kapitlene inneholder også dypdykk og fokusartikler. Fokusartikler er signerte tekster som står for forfatternes egen regning. Disse finner du også samlet under: Les mer: Fokusartikler og dypdykk.
Indikatorrapporten er den viktigste enkeltkilden for å forstå det norske forsknings- og innovasjonssystemet. Rapporten, som Norges forskningsråd publiserer hvert år, gir et detaljert bilde av tilstanden og trendene innen norsk forskning og innovasjonsaktiviteter, og hvordan vi gjør det sammenlignet med andre land.
Rapporten gir oversikt over de sentrale aktørene – de forsknings-, utviklings- og innovasjonsutførende institusjonene – og hvordan de er finansiert. Her finner du også oversikter over FoU-personale fordelt på næringer, utviklingen for avlagte doktorgrader og studenttall. I tillegg inneholder rapporten informasjon om norsk og internasjonal vitenskapelig publisering, bruken av immaterielle rettigheter, innovasjon i næringslivet, og mye mer.
Rapporten er delt inn i åtte kapitler, der det siste har fått ny form. I år er kapittel 8 mer eksplorativt enn tidligere. Det skiller seg fra de øvrige kapitlene i Indikatorrapporten, ved at vi her presenterer tre fokusartikler som omhandler det vi har kalt drivere i FoU-politikk og -finansiering. I tillegg er kapittel 4.2, direktebevilgninger til FoU, nytt av året. I kapittelet beskriver vi rammebevilgningen og grunnfinansieringen til universitet og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetak.
Indikatorrapporten 2023 viser at Norge har et sterkt forsknings- og innovasjonssystem, selv om veksten ser ut til å ha flatet ut. Norge er et lite land, men vi har langt flere forskere per innbygger i Norge enn gjennomsnittet i EU, og ser man på publiserte artikler per innbygger, er Norge helt i verdenstoppen. Også internasjonale sammenligninger av innovasjon viser at Norge scorer jevnt over høyt.
Norge og verden står ovenfor store utfordringer, som er enda mer alvorlige og truende enn for bare et år siden. Vi står midt i en eskalerende klima- og naturkrise, den geopolitiske situasjonen er mer ustabil enn på lenge, vi har energiunderskudd, etterdønninger av en pandemi, og vi, som andre land, er nødt til å omstille økonomien vår.
Disse utfordringene kan ikke løses uten at vi utvikler ny kunnskap, og satser tungt på forskning og innovasjon. Koronapandemien viste verdien av den beredskapsbasen som forskningsbasert kunnskap utgjør for samfunnet, og hvor viktig det er å kunne utnytte den beredskapsbasen raskt.
For å kunne håndtere utfordringene og krisene vi står overfor med hjelp av forskning og innovasjon, er vi også avhengige av en kunnskapsbasert forsknings- og innovasjonspolitikk. Indikatorrapporten er en grunnstein i dette kunnskapsgrunnlaget.
Det er Frode Søreide som har vært redaktør for Indikatorrapporten 2023. Aleksander Njøs har vært redaksjonssekretær, og Åshild Vik redaksjonsmedlem. Alle på vegne av Forskningsrådet. Rapportens redaksjonskomité har ellers bestått av Tom Skyrud fra Forskningsrådet, Erik Fjærli, Kaja Wendt og Kristine Langhoff fra SSB, Knut Senneseth fra Innovasjon Norge, Magnus Otto Rønningen fra Universitetet i Oslo, Espen Solberg fra NIFU, og Åsgeir Kjetland Rabben fra HK-dir.