Indikatorrapporten

FoU-statistikken for helseforetakene

Bakgrunn og omfang: det underliggende målesystemet

FoU-statistikken for helseforetakene bygger på materiale fra et eget, underliggende målesystem for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) som er utviklet for spesialisthelsetjenesten, det vil si helseforetak og private, ideelle sykehus.[1] Målesystemet ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene (RHF), etter at Staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra 2002. En pilotundersøkelse ble gjennomført for året 2005, i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU overtok ansvaret i 2007, og har gjennomført årlige målinger fra og med regnskapsåret 2006.

Endret periodisitet

NIFU har gjennomført årlige ressursmålinger fra og med regnskapsåret 2006 til og med regnskapsåret 2017. Deretter er målingene besluttet gjennomført hvert annet år, nærmere bestemt i ulike år. For året 2018 som er et hovedtema for indikatorrapporten for 2020, er det altså ikke gjennomført noen ressursmåling. Tallene for helseforetakene bygger derfor i hovedsak på beregninger, bl.a. basert på obligatorisk note om forskning i helseforetakenes og de regionale helseforetakenes regnskaper. Neste måling vil gjelde året 2019.

Samordning med FoU-statistikken

Undersøkelsene for 2005 og 2006 dekket bare forskning, men fra og med 2007 ble utviklingsarbeid inkludert. Dermed dekker målesystemet i prinsippet all ressursbruk til FoU i spesialisthelsetjenesten og er samordnet med den øvrige FoU-statistikken.

Det ble produsert FoU-statistikk for spesialisthelsetjenesten også før 2007. Universitetssykehus ble dekket i FoU-undersøkelsene av universitets- og høgskolesektoren, mens estimater for øvrige sykehus, basert på spesialundersøkelser, inngikk i instituttsektorstatistikken. Metodene som ble brukt, synes å ha gitt en viss underestimering av FoU-volumet i helseforetakssektoren, men var samtidig de beste tilgjengelige metodene før spesialisthelsetjenesten ble omorganisert og det nye målesystemet ble etablert.

I rapportering av resultater fra FoU-statistikken til internasjonale organer – særlig OECD og Eurostat – klassifiseres enhetene i henhold til internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk (Frascati-manualen, OECD 2015). Helseforetak med universitetssykehusfunksjon eller universitetssykehus klassifiseres da i universitets- og høgskole­sektoren («Higher education sector»), mens resten av helseforetakssektoren henføres til offentlig sektor («Government sector»). Offentlig sektor omfatter dessuten store deler av den norske instituttsektoren, herunder FoU utført i offentlige organer.

Hva slags enheter inngår?

Målesystemet dekker i prinsippet alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge. I alt rapporterte 44 helseforetak og private, ideelle sykehus å ha utført FoU i 2017. Av disse var 25 organisert som helseforetak, hvorav seks var godkjente universitetssykehus.[2] De øvrige 19 enhetene var private, ideelle sykehus som hadde driftsavtale med et RHF. I tillegg inngår de fire RHFene i målesystemet. Private, kommersielle sykehus inngår derimot ikke, men regnes til næringslivet i FoU-statistisk sammenheng.

Hvordan foregår datainnsamling og beregninger?

Webbaserte spørreskjemaer med retningslinjer og definisjoner sendes i undersøkelsesårene ut til regionale helseforetak og private, ideelle sykehus. Fra og med 2008-årgangen har NIFU dessuten innhentet personalopplysninger fra alle aktuelle helseforetak og private, ideelle sykehus til Forskerpersonalregisteret. Materialet kontrolleres ved NIFU, og rapporteringsenhetene kontaktes ved urimelige oppgaver, misforståelser, feil eller større, uforklarte endringer fra tidligere år. Deretter sendes hovedtall til kontaktpersoner i RHFene for ytterligere kvalitetssjekk.

Det underliggende målesystemet er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er derfor stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne regne om økonomitallene og presentere dem etter kontantprinsippet, som ligger til grunn i FoU-statistisk sammenheng. En hovedforskjell på de to prinsippene er at i henhold til kontantprinsippet skal alle anskaffelser avskrives fullt ut i anskaffelsesåret, mens de etter regnskapsprinsippet kan fordeles på flere år etter gjeldende avskrivningsregler. For å «oversette» innrapportert materiale til kontantprinsippet har NIFU valgt å benytte en forholdsvis grov tilnærming, som innebærer at årets avskrivninger trekkes ut av driftskostnadene. Til driftskostnader, eksklusive avskrivninger, legges så årets investeringer. Som mål for investeringer brukes anskaffelsesverdien på varige driftsmidler, det vil si utstyr, instrumenter, bygg og anlegg med videre.[3] I tabellsettet til rapporten inngår separate tabellen (A.12 og B.1) for hvert av de to regnskapsprinsippene. Avhengig av forholdet mellom avskrivninger og investeringer vil det kunne oppstå avvik mellom de to, særlig i år det bevilges midler til større byggeprosjekter.

Kvaliteten på oppgavene

Selv om det er gjennomført flere regulære undersøkelser, vil vi påpeke at systemet fortsatt er under utvikling på enkelte områder. Det gjelder blant annet operasjonalisering av begrepet utviklingsarbeid innenfor medisin- og helsefag, grenseoppgangen mellom helseforetakene og andre aktører, kostnadsstrukturen og måling av finansieringsstrømmene. Generelt er kvaliteten på dataene blitt stadig bedre, etter hvert som helseforetakene har tilrettelagt for målingene i sine interne systemer og rutiner. Data fra tidlige årganger blir imidlertid ikke revidert, så det bør utvises forsiktighet ved sammenligninger tilbake i tid.

Ved sammenligninger av 2017-tall med 2016-tall vil vi gjøre oppmerksom på to forhold. For det første ble det i 2016 gjennomført en såkalt planendring i helseforetakenes pensjonssystem. Dette er en regnskapsmessig avsetning som nominelt gir lavere pensjonskostnader i 2016 enn 2017 og 2015. Det innebærer at utviklingen i ressursbruken målt i kroner vil bli undervurdert fra 2015 til 2016 og overvurdert fra 2016 til 2017, om man ikke korrigerer for planendringen. Siden at dette er en stadig tilbakevendende endring, er det innarbeidet relevante spesifikasjoner i rapporteringsskjemaet som gjør det mulig å holde pensjon og arbeidsgiveravgift utenom i vekstberegningene, slik at tallene blir sammenlignbare over tid. 

Ved sammenligninger over tid bør man være oppmerksom på at det tidvis blir gjennomført såkalte planendringer i helseforetakenes pensjonssystem. Dette er regnskapsmessige avsetninger som nominelt gir lavere pensjonskostnader det ene året enn i det forrige. Det innebærer at utviklingen i ressursbruken målt i kroner vil bli undervurdert, om man ikke korrigerer for planendringen. Siden dette er et tilbakevendende fenomen, er det innarbeidet spesifikasjoner i rapporteringsskjemaet, som gjør det mulig å holde pensjon og arbeidsgiveravgift utenom vekstberegningene, slik at tallene blir sammenlignbare over tid. 

For det andre ble det fra 1. januar 2017 innført en endring i merverdiavgiftssystemet for helseforetak, i form av kompensasjon av merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Kompensasjonen skjer innenfor en budsjettnøytral ramme, der statens tilskudd til helseforetakene reduseres tilsvarende helseforetakenes forventede utgifter til merverdiavgift.  Dette er en én-gangs endring som i prinsippet gir et brudd i tidsserien for enkelte kostnadstyper. 2017-tallene skal imidlertid være sammenlignbare med påfølgende årganger. Her har vi ikke kunnet treffe tiltak for direkte å kunne fange opp og korrigere for endringen i vekstberegningene.

Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle målesystemet. Arbeidet med å forbedre og videreutvikle målesystemet er forankret i sektoren. En viktig arena er den såkalte Ressursgruppen. Gruppen er oppnevnt av RHF-enes strategigruppe for forskning, som er referansegruppe for det underliggende målesystemet. Ressursgruppen er en permanent videreføring av en arbeidsgruppe ledet av Anne Husebekk, og skal bistå i arbeidet med å forbedre og videreutvikle målesystemet. Den har representanter fra alle RHF-ene og observatører fra Norges forskningsråd, universitetenes medisinske fakulteter og Helsedirektoratet. Gruppen har så langt kommet med fire innstillinger, som har medført endringer i målesystemet. En annen arena for forslag til endringer og forbedringer av FoU-statistikken er brukermøtet for FoU-statistikken som avholdes i forkant av de FoU-statistiske undersøkelsene. Brukermøtene har representanter for brukere langt utover helseforetakssektoren.

Beregning av 2018-tallene

I og med at ressursmålingene er besluttet gjennomført hvert annet år foretas det beregninger av hovedtall for mellomliggende år. Det gjelder f.eks. 2018-årgangen som er sentral i denne utgaven av indikatorrapporten. Hovedkilden for beregningene er de regionale helseforetakenes og helseforetakenes regnskaper for 2018, der de er pålagt å utarbeide egne noter om forskning. RHFenes regnskaper dekker om lag 95 prosent av sektorens FoU-ressurser og gir et relativt godt grunnlag for å generalisere til spesialisthelsetjenesten totalt. Realveksten fra 2017 til 2018 er her beregnet til 1,2 prosent. For det andre legges Statistisk sentralbyrås beregnede lønns- og prisvekst på 3,4 prosent. Fordelinger på institusjonstyper, kostnadstyper, årsverkskategorier mv. baseres på ressursmålingen for 2017.

[1]     En nærmere redegjørelse for målemetode og resultater fra dette rapporteringssystemet finnes i Wiig, O. og Olsen, B.M.: Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2017. Hovedresultater og dokumentasjon, NIFU rapport 2018:27.

[2]     Akershus universitetssykehus HF, Helse Bergen HF, Helse Stavanger HF, Oslo universitetssykehus HF, St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Godkjenning i medhold av Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (FOR 2010-12-17 nr. 1706, som trådte i kraft
1. januar 2011).

[3]     Fra og med 2012 bygger FoU-statistikken her på opplysninger helseforetakene selv gir gjennom det underliggende målesystemet. Før dette ble regnskapstall for investeringer i bygg og anlegg beregnet av NIFU på basis av Statsregnskapet.