Direkte bevilgninger til FoU
Nesten halvparten av de offentlige FoU-bevilgningene kanaliseres direkte til FoU-utførende institusjoner gjennom ulike former for grunnfinansiering. Slik grunnfinansiering tilfaller både universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak, men i svært ulikt omfang og gjennom ulike finansieringsmodeller. Grunnfinansieringen bør anses som et sentralt virkemiddel og et viktig verktøy i forskningspolitikken.
For universiteter og høgskoler er grunnfinansieringen innbakt i institusjonenes samlede rammefinansiering fra Kunnskapsdepartementet. Denne bevilgningen skal både dekke høyere utdanning, forskning og andre aktiviteter. Det er i utgangspunktet opp til hver enkelt institusjon å fordele den samlede rammefinansieringen på disse aktivitetene. Andelen FoU er derfor en beregnet andel, blant annet basert på jevnlige kartlegginger av tidsbruk i sektoren, samt spørreundersøkelsen om FoU til fagenhetene. I 2024 utgjorde FoU-delen av rammefinansieringen drøyt 15 milliarder kroner, noe som tilsvarte 60–70 prosent av universitetene og høgskolenes FoU-midler. Størrelsen på rammefinansieringen baseres delvis på en fast del og delvis på bakgrunn av et resultatbasert finansieringssystem. Fra og med 2025 er dette systemet betydelig forenklet, og premierer hovedsakelig utdanning av kandidater og doktorander, se faktaboks om systemet under.
De fleste forskningsinstituttene får sin grunnfinansiering kanalisert via Forskningsrådet, gjennom en delvis resultatbasert ordning, se nærmere i faktaboksen. I tillegg er det en del institutter som får grunnfinansieringen kanalisert direkte fra et departement, som oftest innbakt i grunnfinansiering av andre aktiviteter. I 2024 utgjorde grunnfinansieringen via Forskningsrådet ca. 1,3 milliarder kroner for de 33 instituttene som er underlagt statlige retningslinjer for slik finansiering, mens grunnfinansiering direkte til forvaltningsinstitutter kan anslås til om lag 2 mrd. kroner (se figur 4.2a). For de 33 instituttene som er underlagt statlige retningslinjer utgjør grunnfinansieringen mellom 10–20 prosent av instituttenes samlede inntekter. I tillegg har norske institutter en ordning som kompenserer for høyt norsk pris- og lønnsnivå ved deltakelse i EU-prosjekter, den såkalte RETUR-EU-ordningen. Den utgjorde anslagsvis 500 millioner kroner i 2024, og er naturlig å anse som en del av instituttenes grunnfinansiering.
Hoveddelen av helseforetakenes grunnfinansiering er innbakt i den samlede rammefinansieringen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Den finansierer helseforetakenes samlede aktiviteter, hvor forskning kun utgjør en liten andel. I 2024 var FoU-andelen anslått til nær 4 milliarder kroner av en samlet rammebevilgning på ca. 200 milliarder kroner. I tillegg kommer et øremerket tilskudd til FoU i spesialisthelsetjenesten på 936 millioner kroner. Sistnevnte tilskudd fordeles etter et delvis resultatbasert finansieringssystem (se faktaboks). For helseforetakene står basismidlene og det øremerkede tilskuddet til sammen for 70–80 prosent av foretakenes FoU-midler.
Figur 4.2a nedenfor viser omfanget av grunnfinansieringen over statsbudsjettet til de tre utførende sektorene i 2024, mens figur 4.2b viser den relative utviklingen de siste ti årene.
Figur 4.2a Samlet grunnfinansiering av FoU for universiteter og høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter. 2024.
Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk
Figur 4.2b Realvekst i grunnbevilgninger til universiteter og høgskoler1, forskningsinstitutter under statlige retningslinjer2 og forskningstilskudd til regionale helseforetak3. Faste 2015-priser iht. saldert budsjett (blå bok). Relativ utvikling fra 2012 (2012=100).
Noter:
1 Realveksten for universiteter og høgskoler viser utviklingen i den samlede rammebevilgningen.
2 Realveksten for Instituttsektoren viser utviklingen i grunnfinansieringen for de 33 instituttene underlagt statlige retningslinjer.
3 Realveksten for helseforetakene viser utviklingen i det øremerkede tilskuddet til forskning.
Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk
Rammefinansiering av universiteter og høyskoler
Det nåværende finansieringssystemet for høyere utdanningsinstitusjoner ble innført i 2002, som en del av innføringen av Kvalitetsreformen (St.meld. nr. 27 (2000–2001)). Den viktigste endringen var overgangen fra et finansieringssystem basert på innsatsfaktorer, særlig studentmåltall (det vi si antall registrerte studenter), til et system der deler av finansieringen er resultatbasert (Hægeland et al. 2015). Det har i ettertid blitt mindre endringer i systemet, blant annet ved å ta inn flere indikatorer, men hovedtrekkene er de samme. Norske universiteter og høgskoler finansieres gjennom en såkalt rammefinansiering. Det betyr at institusjonene skal se hele finansieringen under ett, og gjøre egne prioriteringer innenfor den samlede bevilgningen. Finansieringssystemet består i dag av to deler:
- En basisbevilgning som er ment å dekke institusjonenes langsiktige og strategiske behov (tilsvarende om lag to tredjedeler av bevilgningene).
- En resultatbasert del (om lag en tredjedel av bevilgningene).
Den resultatbaserte delen er fra 2025 betydelig forenklet i forhold til tidligere år. Den fordeler de resultatbaserte bevilgningene etter følgende tre indikatorer:
- Studiepoeng
- Avlagte doktorgrader
- Fullføring av gradsprogram
Den samlede uttellingen avhenger av om institusjonen har framgang i forhold til egne resultater tidligere år.
Bakgrunnen for de siste endringene i systemet er nærmere omtalt i Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehovet i Norge og Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.
Grunnfinansiering av forskningsinstitutter
Statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter omfatter 33 forskningsinstitutter og forskningskonsern hvor FoU utgjør en hovedaktivitet. Ordningen forvaltes av Norges forskningsråd. Instituttene blir fordelt på fem fordelingsarenaer, etter faglig innretning og brukergrupper. Grunnfinansieringen fordeles innenfor hver arena og består av en fast del og en resultatbasert del. Totalt utgjorde denne grunnfinansieringen vel 1,3 milliarder kroner i 2024. Ansvarlig sektordepartement bestemmer totalrammen til den enkelte fordelingsarena og hvor stor andel av grunnfinansieringen som skal fordeles etter resultater. Denne andelen varierer fra 1 prosent for primærnæringsinstituttene til 10 prosent for de teknisk-industrielle instituttene. Den resultatbaserte delen baserer seg på oppnådde resultater på følgende indikatorer (vekting i parentes):
- nasjonale oppdragsinntekter (43 prosent)
- internasjonale inntekter (20 prosent)
- vitenskapelig publisering (33 prosent)
- medvirkning til avlagte doktorgrader (2 prosent)
- patenter og lisenser (2 prosent)
Finansieringssystemet for forskning i helseforetakene gjelder den delen av finansieringen som er øremerket forskning. Den utgjør ca. en femdel av helseforetakenes samlede forskningsbevilgning. De øvrige 4/5 er forskningsandelen av helseforetakenes samlede rammebevilgning. Den femdelen som utgjør det øremerkede tilskuddet fordeles via de fire regionale helseforetakene Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. Dette tilskuddet skal gi insentiver til forskning i helseforetakene, og derfor fordeles 70 prosent av tilskuddet basert på oppnådde forskningsresultater. Midlene fordeles på grunnlag av et glidende treårs gjennomsnitt av følgende indikatorer:
- antall vitenskapelige artikler
- antall avlagte doktorgrader
- tildeling av midler fra EU og Norges forskningsråd
- en indikator for kliniske behandlingsstudier
