Indikatorrapporten

Utviklingen i internasjonal FoU

FoU-aktiviteten i ulike land kan måles på flere måter. Det vanligste er å måle de utgiftene eller de menneskelige ressursene som brukes på FoU. For å sammenlikne små og store land, er det også vanlig å se omfanget av FoU-aktiviteten i forhold til landenes innbyggertall eller bruttonasjonalprodukt.

Figuren foran viser fordelingen av FoU-ressurser i form av FoU-utgifter, FoU som andel av BNP og antall forskerårsverk per innbygger i OECD-området og utvalgte land. Målt i FoU-utgifter dominerer de fem «FoU-stormaktene» USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea. Israel og Sør-Korea har særlig mye FoU som andel av BNP. De samme to landene skårer også høyt på antall forskerårsverk per 1 000 innbyggere, men det gjør også Norge og de andre nordiske landene.

Endret styrkeforhold mellom FoU-stormaktene

Målt i samlede FoU-utgifter er det de fem «FoU-stormaktene» USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea som dominerer. I 2018 står disse fem for ca. tre fjerdedeler av alle FoU-utgiftene i OECD-området og utvalgte assosierte land.[1]

Konsentrasjonen rundt noen FoU-stormakter er ikke et nytt fenomen. Men ser vi utviklingen over tid, ser vi klare endringer i styrkeforholdet mellom de ulike landene. I 1998 var USA og Japan de dominerende FoU-nasjonene, samtidig som både Storbritannia, Frankrike og Tyskland var større enn Kina. Figur 2.1a viser utviklingen i samlede FoU-utgifter de siste 20 årene for USA, Japan, Kina og EU28.

Figur 2.1a Utvikling i FoU-utgifter i utvalgte land og regioner 1998–2018. Faste 2015-priser.

imaged5fkk.png

Kilde: OECD MSTI 2020-1

Utover 2000-tallet er det særlig Kina og Sør-Korea som har økt FoU-innsatsen. De vestlige FoU-stormaktene har hatt en mer moderat økning, mens Japan er blant landene som har hatt svakest økning over lang tid. For Kina har vi sett en dobling av FoU-innsatsen omtrent hvert fjerde eller femte år. Flere nye OECD-land som Polen, Estland og Litauen har også vist stor FoU-vekst over tid, men fra et relativt lavt nivå. Det samme gjelder Tyrkia, som har femdoblet sin FoU-innsats de siste 20 årene, og som dermed har hatt nest høyest vekst etter Kina.

Ser vi på den siste treårsperioden (2015–2018), finner vi fortsatt betydelig vekst i en del land som tidligere har hatt lav eller fallende FoU-innsats. Både Hellas, Ungarn, Polen og nevnte Tyrkia har hatt en realvekst på rundt 30 prosent de siste tre årene. Det samme gjelder de mer etablerte FoU-nasjonene Israel, Sør-Korea og Kina. Norge har de siste tre årene hatt en realvekst på 13 prosent. Det er høyere enn de andre nordiske landene og like bak Nederland og Østerrike blant de øvrige barometerlandene.

Kina nærmer seg USA i samlet FoU-innsats

Samtidig ser vi tendenser til mer moderat vekst også blant de store vekstmotorene. De siste tre årene (2015–2018) har Kinas FoU-utgifter økt med «bare» 25 prosent. I samme periode har Norge hatt en realvekst på 12 prosent, mens veksten i USA har vært på 8 prosent.

Det har tidligere vært ventet at Kinas samlede FoU-utgifter ville ta igjen USA allerede i løpet av 2019. Imidlertid har OECD funnet ut at nivået på Kinas FoU-utgifter har vært noe overvurdert på grunn av for lavt antatt kostnadsnivå i Kina. Nye beregninger av såkalte kjøpekraftspariteter (PPP) legger nå til grunn et høyere kostnadsnivå i Kina enn tidligere antatt (se metodevedlegg for nærmere forklaring av PPP). Dermed har nivået på de samlede FoU-utgiftene i Kina blitt nedjustert.[2]

I 2017 ble Kinas samlede FoU-utgifter anslått til 95 prosent av nivået i USA, men ifølge OECD er dette nå nedjustert til 80 prosent. Fortsetter veksttakten fra de siste tre årene, vil Kina likevel gå forbi USA i FoU-utgifter i løpet av 2022.

Norges FoU-utgifter fortsatt over 2 prosent av BNP

Vi sammenligner gjerne land med relativt lik størrelse, struktur og lignende forutsetninger. Barometerlandene, det vil si de nordiske landene samt Nederland og Østerrike, har lenge vært brukt som sammenlignbare land for Norge. Les mer om barometerlandene her

I figuren først i kapitlet er barometerlandene markert med egen farge. I denne sammenligningen er Norge fortsatt blant de mindre landene målt i samlede FoU-utgifter, og omtrent midt på treet når det gjelder samlet FoU som andel av BNP. Norge er derimot blant landene som har flest forskerårsverk per innbygger (forskertetthet). Selv om Norge bruker mindre av samlet verdiskaping på FoU enn en del sammenlignbare land, har Norge hatt en sterkere vekst i FoU-innsatsen enn de andre nordiske landene. I tiårsperioden 2008–2018 har Norge hatt en realvekst i FoU-utgifter på nærmere 40 prosent.  Norge ligger like bak Nederland og litt foran Østerrike blant barometerlandene. Sverige og Danmark har hatt en mer moderat veksttakt på henholdsvis 15 og 22 prosent, mens Finland har hatt reell nedgang på 20 prosent i samme tiårsperiode.

Sektor- og næringsstruktur påvirker FoU som andel av BNP

Norges FoU-utgifter i 2018 er beregnet til å utgjøre 2,07 prosent av BNP, en nedgang fra 2,1 prosent i 2017. Det er fortsatt et godt stykke unna de andre skandinaviske landene og det vedtatte langsiktige målet om en FoU-andel av BNP på 3 prosent innen 2030. Norges moderate plassering på denne indikatoren må sees i sammenheng med landets generelt høye BNP-nivå og den store betydningen av ressursbaserte næringer som olje og gass, havbruk og metallvarer. I slike næringer er verdiskapingen ofte høy i forhold til FoU-investeringene. I den sammenheng ligner Norge mer på land som Canada, Nederland og Østerrike, mens Sverige og Finland har mye virksomhet i næringer som krever mye forskning og utvikling, som blant annet bilindustri, telekommunikasjon og farmasøytisk industri.

Dette gjenspeiles også i styrkeforholdet mellom de FoU-utførende sektorene. I de landene hvor FoU-innsatsen utgjør en høy andel av BNP, foregår gjerne mye av FoU-aktiviteten i foretakssektoren. Figur 2.1b viser samlet FoU-innsats som andel av BNP fordelt på de fire utførende sektorene i hvert land.

Figur 2.1b FoU-utgifter som andel av BNP fordelt på utførende sektor.1 OECD-land. 2018 eller siste tilgjengelige år.

imagequ00d.png

1 Øvrige sektorer omfatter både offentlig sektor og privat ikke-forretningsmessig sektor (PNP).

Kilde: OECD/MSTI 2020-1

Her ser vi at Norge er på høyde med sammenlignbare land når det gjelder FoU utført i UoH-sektoren som andel av BNP. Kun Danmark, Sverige og Sveits kommer foran Norge på dette området. Når det gjelder FoU i foretakssektoren, er nivået i Norge derimot merkbart lavere. Vi ser blant annet at samtlige land som har en samlet FoU-andel av BNP på over 3 prosent, også har minst to tredjedeler av FoU-innsatsen konsentrert i foretakssektoren. Se også figur 1.1c i kapittel 1 for utviklingen i Norge over tid.

[1] I tillegg til OECDs 36 medlemsland omfatter denne oversikten Kina, Taiwan og Argentina.

[2] Se nærmere forklaring på Verdensbankens sider https://www.worldbank.org/en/programs/icp.