Indikatorrapporten

Utviklingen i internasjonal FoU

Koronapandemien medførte økt oppmerksomhet om forskningens rolle. Myndigheter rundt om i verden bevilget penger til forskning på viruset og det ble et kappløp for å utvikle en effektiv vaksine. Pandemiens påvirkning på FoU-aktiviteten har variert mellom land, sektorer og bransjer og mellom forskerne ut fra deres fagområder, familiebakgrunn og demografiske kjennetegn. For eksempel ble FoU-virksomhet som avhenger av feltarbeid og fysiske reiser mer hemmet enn det som kunne fortsette på digitale plattformer.  

For å få fram sammenlignbar FoU-statistikk benytter landene felles retningslinjer og definisjoner utarbeidet av OECD i den såkalte Frascati-manualen, her i norsk oversettelse. Statistikken samler informasjon om utgifter til FoU og menneskelige ressurser brukt på FoU. For å sammenligne små og store land er det vanlig å se på omfanget av FoU-aktivitet i forhold til landenes innbyggertall eller verdiskaping (BNP).  

Figuren foran viser fordeling av FoU-ressurser og forskerårsverk per innbygger i OECD-området og utvalgte land. Målt i totale FoU-utgifter dominerer i dag USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea. Storbritannia og Frankrike er store FoU-nasjoner, men deres posisjon som FoU-stormakter ligger et stykke tilbake i tid. Israel og Sør-Korea er de mest FoU-intensive landene med en høy andel FoU i forhold til BNP. De samme to landene skårer også høyt på antall forskerårsverk per innbygger, men det gjør også Norge og de andre nordiske landene, mens folkerike land som f.eks. Kina naturlig nok skårer langt lavere på den indikatoren. I tabellen nedenfor viser vi FoU-andel av BNP og forskerårsverk per million innbyggere. Dette er samtidig indikatorer som inngår i FNs bærekraftsmål 9 Industri, Innovasjon og Infrastruktur. Bærekraftsmålet omhandler infrastruktur og å fremme inkluderende og bærekraftig innovasjon.  

Tabellen viser at blant de såkalte barometerlandene er Norge ikke lenger langt bak når det gjelder FoU-andel av BNP, Norges andel har økt mest av alle landene i figuren. Barometerlandene er Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike, land med mange likhetstrekk med Norge, og som det er naturlig at vi sammenligner oss med. Alle barometerlandene har langt flere forskeråresverk i befolkningen enn gjennomsnittet for verden og Nord-Amerika og Vest-Europa. Østerrike, Nederland, Norge og Sverige har økt antall forskerårsverk per million innbyggere med rundt 1 000 fra 2013 til 2020, veksten for Danmark og Finland har vært litt lavere. 

Skjev fordeling av verdens FoU-utgifter 

Tabellen viser også at fordelingen av FoU-ressurser er svært skjev; barometerlandene er i en særstilling med høy FoU-aktivitet, mens mange regioner har en svært lav FoU-intensitet både sett i forhold til samlet verdiskaping og befolkningens størrelse.  Selv om mange regioner har høy prosentvis vekst, er dette fra et svært lavt nivå; aller lavest for Afrika sør for Sahara og Sør- og Vest-Asia har et lavt nivå.  

Tabell 2.1a FoU-andel av BNP og FoU-årsverk som andel av BNP i verden og for utvalgte land. 2013 og 2020.  

  FoU som andel av BNP Forskerårsverk per million innbygger
  2013 2020 2013 2020
Barometerlandene        
Østerrike 3,0 3,2 4 725  5 751
Danmark 3,0 3,0 7 071  7 692
Finland 3,3 2,9 7 207  7 527
Nederland 2,2 2,3 4 916  5 912
Norge 1,7 2,3 5 574  6 699
Sverige 3,3 3,5  6 687  7 735
         
Regioner        
Verden 1,7 1,9 1 108  1 342
Arabiske stater 0,5 0,6    479   614
Sentral og Øst-Europa 0,9 1,1 2 061 2 271
Sentralasia 0,2 0,1    605    638
Øst-Asia og Stillehavet 2,0 2,3 1 357  1 796
Latin-Amerika og Karibia 0,7 0,6    480    614
Nord-Amerika og Vesteuropa 2,4 2,9  4 031 4 773
Sør- og Vest-Asia 0,6 0,6    191    303
Afrika sør for Sahara 0,3 0,3      87    97
Små øyutviklingsstater 1,0 1,0    800    924

Kilde: UNESCO Institute for Statistics 

Fem land dominerer 

FoU-aktiviteten i verden er konsentrert om få land. De fem landene med høyest FoU-utgifter i 2020 er USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea. Til sammen står disse landene for nesten ¾ av FoU-aktiviteten i OECD-området og assosierte land i 2020[1]. Denne konsentrasjonen er ikke ny, men det har vært en geografisk endring i styrkeforholdet. På starten av 2000-tallet var USA og Japan de dominerende FoU-stormaktene og både Frankrike, Storbritannia og Tyskland hadde høyere FoU-utgifter enn Kina. Dette er fortsatt land med betydelig FoU-aktivitet. Men FoU-aktiviteten i Kina har økt kraftig i perioden; fra 5 prosent av FoU-aktiviteten i år 2000, til 25 prosent i 2020, regnet som andel av landene OECD samler inn FoU-statistikk for. Dersom veksten fortsetter i samme takt som tidligere, vil Kina om få år ha høyere FoU-utgifter enn USA og bli verdens største FoU-nasjon målt i utgifter. Allerede i 2019 gikk Kina forbi USA når det gjelder antall vitenskapelige publikasjoner. Se mer om vitenskapelig publisering i kapittel 6.  

Norge blir i denne sammenheng en svært liten FoU-aktør. De siste 20 årene har Norges andel av OECD-områdets totale FoU (inkludert assosierte land) ligget rundt 0,4 prosent. Norden samlet står for 2 prosent av FoU-aktiviteten i OECD-området.

Figur 2.1a Utviklingen i FoU-utgifter i utvalgte land og regioner. Faste 2015-priser. PPP $.2000, 2010 og 2020.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021 

FoU-vekst tross økonomiske nedgangstider, men ikke for alle land 

I tidligere utgaver av Indikatorrapporten har vi beskrevet FoU-utgiftenes sykliske karakter der investeringene i FoU i store trekk følger utviklingen i BNP. Figur 2.1b viser at for første gang i de siste tiårene har ikke OECD-området totalt redusert sine FoU-utgifter i forbindelse med økonomisk nedgang.  Både da dot.com-boblen sprakk i 2001 og under finanskrisen i 2008, gikk FoU-utgiftene i OECD-området ned samtidig med at det var nedgang i BNP. Men da koronapandemien bremset OECD-landenes økonomiske vekst i 2020 gikk ikke FoU-utgiftene for OECD-området totalt ned på samme måte. For 2021 vil det igjen være vekst i BNP i OECD-landene, under nivået i 2019, men over nivået for 2017 og 2018. I slutten av kapitlet omtaler vi trender for 2021. Foreløpige tall for Norges FoU-utgifter i 2021 vil bli offentliggjort på SSBs nettsider i slutten av oktober 2022.  

Figur 2.1b Utviklingen i BNP og FoU i OECD-området 2000–2020. PPP$. Løpende priser. 

Kilde: OECD – MSTI, september 2021 

2020 er første året vi kan se spor av koronapandemien i FoU-statistikken. De endelige 2020-tallene fra OECDs MSTI viser en realvekst i FoU-utgiftene i OECD-området totalt på 1,5 prosent. For OECD-området totalt er det for første gang et uttrykk for at veksten i FoU fortsetter tross økonomisk nedgang. Men bildet er svært blandet: Fra 2019 til 2020 økte både USA (+5 %) og Kina (+10 %) sine FoU-utgifter, mens EU-landene hadde en nedgang (-2 %). Også i Japan var det realnedgang i FoU-utgiftene i 2020 (-2,7 %). Figuren under viser at det er omtrent like mange land som har hatt vekst som nedgang i FoU-utgiftene i det første «koronaåret» 2020. 

Figur 2.1c Utvikling i FoU-utgiftene. Gjennomsnittlig årlig realvekst. 2010–2019 og 2020. Faste 2015 PPP$-priser.  

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Høy vekst blant land med lite FoU 

Mens det i perioden 2010–2019 kun var et fåtall land med årlig gjennomsnittlig realnedgang var det i 2020 hele 21 av de 44 landene i figur 2.1d som rapporterte om en nedgang i FoU-aktiviteten, deriblant Norge.  

Blant landene med høyest vekst de senere årene var det flere såkalte «opphentingsland» som i utgangspunktet har hatt lav FoU-innsats som Polen, Tyrkia, Hellas, de baltiske landene og Ungarn. I tillegg hadde både USA, Kina, Taiwan og Sør-Korea vekst i FoU-utgiftene. Nedgangen i EU-27 kan forklares av det klare fallet i flere store FoU-land som Tyskland (-5 %), Italia (-6 %) og Frankrike (-1 %). Også i Storbritannia var det nedgang i 2020 (-5 %) 

Finlands vekst fortsetter 

Blant de nordiske landene er det Norge som de senere årene har hatt den sterkeste veksten, mens Finland har hatt en realnedgang. I 2020 er bildet et annet: da var det Norge som for første gang siden finanskrisen hadde realnedgang i FoU-utgiftene (-1 %). Se nærmere om utviklingen i norsk FoU i kapittel 1.1. I 2020 holdt Danmark og Sverige seg så vidt på plussiden med realvekster på under 1 prosent. Finland hadde realnedgang i FoU-utgiftene i mange år på 2000-tallet, men har hatt positiv utvikling siden 2017 og en realvekst på nærmere 2 prosent i 2020.  

FoU-utgifter som andel av BNP en populær, men følsom indikator 

Et mye brukt mål for å sammenligne ulike lands FoU-innsats er å relatere den til landets BNP. Dette gir en grov pekepinn på hvor mye de enkelte landene satser på FoU. Men skjer det noe med BNP, påvirker det indikatoren kraftig. I nedgangstider kan det virke som om landene satser mer siden FoU-andelen av BNP øker, mens det i virkeligheten skyldes at nevneren minsker. I oppgangstider er det omvendt; tross vekst i FoU-innsatsen er det vanskelig for et land å øke sin FoU-andel av BNP da BNP øker mer enn FoU-utgiftene. Det siste har ofte vært tilfellet for Norges del, med en høy og positiv utvikling i BNP. For alle land i figuren – med unntak av Finland, Irland og Luxembourg – var FoU-andelen av BNP høyere i 2020 enn i 2010.  

UNESCO beregnet i fjorårets Science report at den globale FoU-andelen av BNP utgjør 1,8 prosent av BNP (2018). I OECD-landene lå andelen på 2,7 prosent i 2020 og i EU-landene var den 2,2 prosent. Norge har lenge ligget bak land vi pleier å sammenligne oss med på denne indikatoren, og lå under 2 prosent av BNP fram til 2016. Deretter har andelen økt til å utgjøre 2,3 prosent i 2020. 

Åtte land hadde i 2020 en FoU-andel av BNP på over 3 prosent. Aller mest av sin verdiskaping satser Israel med en FoU-andel av BNP på 5,4 prosent, Sør-Korea (4,8 prosent) og Taiwan (3,6 prosent). I figuren fremkommer det at for et flertall av landene var FoU-andel av BNP i 2010 høyere enn i 2020.   

Figur 2.1d FoU-andel av BNP etter sektor. 2021 eller sist tilgjengelige år. 

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Norge nummer 13 etter innbyggertall 

Målt som andel av innbyggertallet er det Sveits (2019), USA, Korea og Israel som bruker aller mest på FoU. Også de nordiske landene kommer høyt i en slik måling. Norge ligger som nummer 13 av landene i figuren, langt over gjennomsnittet for både EU- og OECD-landene og over store FoU-nasjoner som Frankrike og Storbritannia. Kinas store FoU-utgifter utgjør en liten andel når de relateres til antall innbyggere. 

Figur 2.1e Totale FoU-utgifter per innbygger i OECD-landene. 2020. 

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Foretakssektoren er størst og har hatt sterkest vekst 

Dersom vi splitter FoU-utgiftene opp i de forskningsutførende sektorene kommer det fram at etter finanskrisen i 2008 har foretakssektoren bidratt mest til veksten i FoU-utgiftene i OECD-landene totalt og for EU 27-landene. Deretter følger universitets- og høgskolesektoren og til slutt offentlig sektor, der veksten har vært negativ noen år rundt 2016 og 2017. Men i 2020 er veksten i offentlig sektor sterkere enn veksten i universitets- og høgskolesektoren.  

Fordelingen mellom de FoU-utførende sektorene er relativt stabile over tid, men blant OECD-landene totalt har FoU-aktiviteten i foretakssektoren og universitets- og høgskolesektoren økt noe på bekostning av offentlig sektor og PNP-sektor.   

Av figur 2.1d som viser FoU-andel av BNP ser vi at i landene som satser mest på FoU, er det foretakssektoren som utfører mesteparten av FoU-aktiviteten. Den aller høyeste andelen står foretakssektoren i Israel for med 90 prosent av landets FoU-utgifter. I Taiwan, Sør-Korea og Japan ligger andelen på 80 prosent, og for OECD-landene totalt ligger andelen på 72 prosent. I Norge sto foretakssektoren for 54 prosent av FoU-utgiftene i 2020 og den relativt lave innsatsen i denne sektoren bidrar til at Norge kommer lavt ut i de internasjonale sammenligningene.  

I Norge har universitets- og høgskolesektoren hatt like høy vekst som foretakssektoren 

I Norge har utviklingen i de forskningsutførende sektorene vært en litt annen enn for OECD-landene totalt. Også her har FoU-aktiviteten i offentlig sektor hatt den laveste veksten. Veksten i norsk offentlig sektor nådde sin topp i 2019, for deretter å gå noe ned. For Norge består offentlig sektor av instituttsektoren uten de næringsrettede forskningsinstituttene som i internasjonale sammenligninger inngår i foretakssektoren, se nærmere i faktaboksen om internasjonal sektorinndeling.  

Den største forskjellen mellom Norge og øvrige OECD-land og EU 27 finner vi i universitets- og høgskolesektoren, som har hatt en langt sterkere vekst i Norge. Fra 2017 til 2019 var den sterkere enn veksten i foretakssektoren, som ellers har ligget høyest i de fleste land. I 2020 gikk FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren noe ned, men lå fortsatt på et høyere nivå enn OECD-landene totalt.  

Veksten i de FoU-utførende sektorene i de øvrige barometerlandene varierer en del. Mens det i Danmark og Østerrike er offentlig sektor som har hatt sterkest vekst, er det universitets- og høgskolesektoren som har hatt sterkest vekst i Finland, slik bildet var i Norge de enkelte år. I Nederland og Sverige er det foretakssektoren som har hatt den sterkeste veksten i FoU-utgiftene de siste årene. I barometerlandene, med unntak av i Danmark, har offentlig sektor vokst minst, slik bildet også er i OECD-landene totalt.  

Figur 2.1f FoU-utgifter i OECD, EU 27 og barometerlandene etter sektor1. Faste 2015 priser PPP$. 2010=100.

Figuren er interaktiv. Velg land øverst, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Øvrige sektorer omfatter her både offentlig sektor og privat ikke-forretningsmessig sektor (PNP).

Kilde: OECD – MSTI, september 2022

Foretakssektoren er den største finansieringskilden  

Foretakssektoren er den største FoU-utførende sektoren, og er også den største finansieringskilden for FoU-aktivitet i OECD-landene. Mesteparten er finansiering av FoU i egen sektor, men næringslivet finansierer også FoU i de andre sektorene.  

Blant landene i figuren har barometerlandene hatt mindre finansiering fra foretakssektoren enn gjennomsnittet for OECD-landene siden 2015. OECD-gjennomsnittet har ligget mellom 62 og 64 prosent etter 2015. Før 2015 var andelen av FoU finansiert av foretakssektoren særlig høy i Finland og i Sverige. I Finland har andelen de siste 20 årene falt fra omkring 70 prosent til 55 prosent. I Sverige har foretakssektoren økt sin andel av finansieringen igjen, og har fra 2017 ligget over 60 prosent.  

I Norge har foretakssektoren finansiert under 50 prosent av FoU-aktiviteten siden 2003, og andelen utgjorde 43 prosent i 2020. 

Figur 2.1g Andel av FoU-utgiftene som er finansiert av næringslivet i barometerlandene og OECD. 2000–2020. 

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

I Norge utgjør offentlige kilder en større andel av FoU-finansieringen enn foretakssektorens, og landet ligger over de andre landene i figuren med 46 prosent. Gjennomsnittet for OECD-landene var i 2020 24 prosent. Noe av forklaringene til den høye andelen offentlig finansering er at det norske forskningssystemet har en stor instituttsektor (i internasjonale sammenligninger deles den i offentlig sektor og foretakssektor) og universitets- og høgskolesektor som utfører en stor andel av landets FoU og mottar offentlig basisfinansiering.  

Figur 2.1h Andel av FoU-utgiftene som er finansiert av offentlige kilder i barometerlandene og OECD. 2000–2020.  

Kilde: OECD – MSTI, september 2021 

Spesiell norsk foretakssektor 

Noen særtrekk ved det forske forskningssystemet, som en stor forskningsutførende instituttsektor, har vært trukket fram som en forklaring til at norsk foretakssektor finansierer og utfører relativt lite FoU. Men også næringsstrukturen har betydning for FoU-intensiteten i et land. I Norge har vi en næringsstruktur som avviker relativt mye fra OECD-gjennomsnittet, og det får betydning når vi sammenligner enkeltnæringers FoU-innsats. Norge har en relativt stor del av foretakssektorens FoU innenfor næringer som også i andre land har lav FoU-intensitet, for eksempel jordbruk, skogbruk og fiske, finansiering og forsikring og transport og lagring, se omtale av OECDs beregning av justert næringsstruktur i forrige utgave av Indikatorrapporten og tabell A.5.14. 

I alle barometerlandene, med unntak av Østerrike, har tjenesteytende næringer økt sin andel av utført FoU de siste 10 årene. Den utgjør omkring en tredjedel av FoU-innsatsen i Østerrike, Finland og Nederland, nær 50 prosent i Sverige og Danmark og 62 prosent i Norge.  

I mange land er det mye FoU i store foretak. Norge har mange små og mellomstore bedrifter og få virkelig store «FoU-lokomotiv». Figuren under viser at FoU-aktiviteten i høy grad er konsentrert om store foretak med mer enn 500 ansatte. I store land som Japan, Tyskland og USA står store foretak for mellom 85 og 90 prosent av FoU-utgiftene i sektoren. I Sverige står de store foretakene for over 70 prosent, mens andelen ligger omkring 60 prosent i de øvrige barometerlandene. I Norge står de største foretakene for en tredjedel av sektorens FoU. Kun Island har en lavere andel blant landene i figuren.  

Figur 2.1i FoU-utgifter i foretakssektoren etter antall ansatte i utvalgte land. 2020. 

Kilde: OECD – MSTI, september 2021 og nasjonal FoU-statistikk for Norge 

Norge midt på treet for treet for grunnforskningsandelen  

I FoU-statistikkens spørreskjema ber vi respondentene om å fordele FoU-aktiviteten sin etter hvor anvendt forskningen er. De tre forskningsartene grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid er definert i faktaboksen «OECDs definisjon av FoU» i kapittel 1 av rapporten.  

Blant landene som har minst grunnforskning som andel av total FoU finner vi Kina, Taiwan, Israel og Japan. Dette er land som vi har sett bruker store ressurser på FoU og der foretakssektoren står for en stor andel av FoU-innsatsen. Selv om det finnes innslag av alle forskningsarter i alle sektorer, er det en viss arbeidsdeling der foretakssektoren som regel har den høyeste andelen utviklingsarbeid og universitets- og høgskolesektoren har mest grunnforskning.  

I Norge står universitets- og høgskolesektoren for en relativt stor andel av total FoU og det er en tendens i tallene til at land med en slik fordeling også har mye grunnforskning.  

Den norske andelen grunnforskning ligger på under 20 prosent av total FoU, som gir en plassering litt under middels av landene i figuren. Dette er på samme nivå som andelen grunnforskning i Danmark og Østerrike, som begge har en større andel utviklingsarbeid enn Norge. Finland og Sverige inngår ikke i figuren fordi de ikke har tall for samtlige sektorer. Den relativt høye andelen anvendt forskning i Norge kan henge sammen med en stor instituttsektor som i internasjonale sammenhenger går inn i foretakssektor (næringslivsrettede institutter) og offentlig sektor (offentlig rettede institutter).  

På nivå med barometerlandene 

I barometerlandene fremgår det av figuren under at i universitets- og høgskolesektoren er grunnforskningsandelen med 40 prosent i Norge på samme nivå som i Danmark, og noe lavere enn i Nederland og Østerrike. Finland og Sverige har ikke data.  

I offentlig sektor har Norge en høyere grunnforskningsandel av FoU-aktiviteten enn Sverige og Finland, men lavere enn Østerrike og Nederland. For foretakssektoren er grunnforskningsandelen på fem prosent i Norge på linje med de andre barometerlandene, mens andelen er dobbelt så høy i Østerrike. I Finland og Sverige er foretakssektoren noe mer rettet mot utviklingsarbeid enn tilfellet er i de andre barometerlandene. Dette kan også henge sammen med næringsstrukturen i landene.  

Figur 2.1j FoU-utgifter etter forskningsart og andel FoU i universitets- og høgskolesektoren etter land. 2019/2020.* 

* 2020. 

Kilde: OECD R&D, september 2022 

Figur 2.1k FoU-utgifter etter sektor og forskningsart i Norge og barometerlandene. 2019/2020*.

* 2020. 

Kilde: OECD R&D, september 2022 

Positive FoU-utsikter for 2021 

En del land publiserer foreløpig (eller endelig) FoU-statistikk for 2021 i slutten av oktober 2022, men for de fleste land er FoU-statistikken for 2021 ikke klar før i mars 2023 da OECD sammenstiller totale tall. OECD har de siste årene også forsøkt å gi et tidlig bilde av utviklingen fremover ved å se på tall for statsbudsjett, offentlige kontrakter og kvartalsrapporter og regnskap for store foretak.  

Nye indikatorer for tidlig monitorering av FoU 

OECD har laget et nytt nettsted med ferske trender for foretakssektorens FoU basert på offentlig tilgjengelig informasjon og OECDs egne tilpasninger: The OECD Short-term Financial Tracker of Business R&D (SwiFTBeRD) dashboard. Her forsøker OECD å komplettere den surveybaserte FoU-statistikken med mer oppdaterte data innhentet fra kvartalsrapportene til et femtitalls store internasjonale selskap. Der informasjonen er tilgjengelig tilpasses dataene FoU-data så godt som mulig med hensyn til aktivering, avskrivninger, innkjøpt FoU mv.  

Utvalget i SwiftBeRD viser at mange av de store og FoU-intensive foretak er tjenestebaserte . I databasen inngår f.eks. Alphabet, Bayer, Ericson, Pfizer, Samsung, Tesla og Über for å nevne noen.  

Estimatene for 2020-talllene fra september 2022 bekrefter “now-castingen” som ble gjort i mars 2022. Prognosen for 2021 er at det vil være en realvekst på 7 prosent, sammenlignet med 2 prosent i 2020. Dette tyder på at oppsvinget i næringslivets FoU som startet i 2020 fortsatte i 2021.   

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 15.44 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.