Indikatorrapporten

Utviklingen i internasjonal FoU

FoU-aktiviteten i ulike land kan måles på flere måter. Det vanligste er å måle  utgiftene eller de menneskelige ressursene som brukes på FoU. For å sammenligne små og store land er det også vanlig å se på omfanget av FoU-aktiviteten i forhold til landenes innbyggertall eller bruttonasjonalprodukt.

Figuren foran viser fordelingen av FoU-ressurser og forskerårsverk per innbygger i OECD-området og utvalgte land. Målt i totale FoU-utgifter dominerer USA, Kina Japan, Tyskland og Sør-Korea. Storbritannia og Frankrike er fortsatt FoU-nasjoner av betydelig størrelse, men deres posisjon som stormakter ligger et stykke tilbake i tid. Israel og Sør-Korea er de mest FoU-intensive landene. Det vil si at de bruker en relativt stor andel av BNP på FoU. De samme to landene skårer også høyt på antall forskerårsverk per 1 000 innbyggere, men det gjør også Norge og de andre nordiske landene.

Global skjevfordeling av FoU-ressurser

Verdens samlede FoU-utgifter er altså ulikt fordelt. Tall fra 2018 viser at Afrika har 17 prosent av verdens befolkning, men bare litt over 1 prosent av FoU-ressursene. Nord-Amerika har til sammenligning 5 prosent av verdens befolkning, men 28 prosent av FoU-ressursene. Asia har den høyeste andelen både av verdens befolkning (60%) og FoU-ressurser (40%).

Figur 2.1a Verdens FoU-utgifter etter verdensdeler/regioner. 2018. Prosentvis fordeling basert på mill. PPP.

imagebwyra.png

Kilde: UNESCO/STI-indicators

I løpet av de siste fem årene har FoU-veksten i lavinntektsland økt nesten like mye som FoU-utgiftene i høyinntektsland, men utgangspunktet er vidt forskjellig. En illustrasjon på det er at de samlede FoU-ressursene i verdens 27 lavinntektsland[1] utgjør under halvparten av Norges samlede FoU-ressurser.

Endret styrkeforhold mellom FoU-stormaktene

Målt i samlede FoU-utgifter er det de fem «FoU-stormaktene» USA, Kina, Japan, Tyskland og Sør-Korea som dominerer. I 2018 stod disse fem landene for ca. 65 prosent av verdens samlede FoU-utgifter.

Konsentrasjonen rundt noen FoU-stormakter er ikke et nytt fenomen. Men ser vi utviklingen over tid, ser vi klare endringer i styrkeforholdet mellom de ulike landene. I 1998 var USA og Japan de dominerende FoU-nasjonene, samtidig som både Storbritannia, Frankrike og Tyskland var større enn Kina. Figur 2.1b viser utviklingen i samlede FoU-utgifter de siste 20 årene for de fem største FoU-nasjonene i verden.

Figur 2.1b Realvekst i FoU-utgifter for verdens fem største FoU-nasjoner. 1995–2019. Faste 2015-priser

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over punktene for detaljer.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Utover på 2000-tallet er det særlig Kina og Sør-Korea som har økt FoU-innsatsen. De vestlige FoU-stormaktene har hatt en mer moderat økning, mens Japans FoU-utgifter omtrent har stått på stedet hvil. Flere små FoU-nasjoner har også hatt kraftig vekst de siste årene. Det gjelder spesielt øst-europeiske land, som på 1990- og 2000-tallet har blitt medlemmer av EU og OECD.

Høyest vekst blant land med lite FoU

Figur 2.1c nedenfor viser den gjennomsnittlige årlige realveksten de siste tre årene for de OECD-landene som ikke er blant de fem største FoU-stormaktene. Her framgår det at veksten (vist med kurve) jevnt over er høyest i de landene som i utgangspunktet har en lav samlet FoU-innsats. Eksempler på slike «opphentingsland» er Latvia, Litauen, Polen, Estland og Ungarn. Alle disse landene har hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på mer enn 10 prosent i treårsperioden 2016–2019. I samme periode har Norge hatt en vekst på 4 prosent, omtrent på nivå med Sverige og foran øvrige barometerland som Danmark, Nederland og Finland.[2]

Figur 2.1c Totale FoU-utgifter i 2019 (søyler) og gjennomsnittlig årlig realvekst i utvalgte OECD- og EU-land. 2016-2019 (kurve). Faste 2015-priser.

Figuren er interaktiv. Velg land øverst og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Sterkeste FoU-vekst i OECD siden 1980-tallet

For OECD-området totalt sett har den nedadgående trenden etter finanskrisen snudd. Ifølge OECD må vi tilbake til midt på 1980-tallet for å finne en sterkere vekst enn den vi har sett i OECD-området de siste tre årene. USAs FoU-utgifter utgjør for første gang mer enn 3 prosent av BNP. Tyskland har også krysset denne «magiske grensen», mens Sør-Korea nærmer seg sitt nasjonale mål på 5 prosent (4,7 prosent i 2019). Disse landene står for mye av OECDs innsats og trekker derfor gjennomsnittet opp. Veksten er synlig i alle sektorer, men totalt sett sterkest i næringslivet. 

Kina nærmer seg USA i samlet FoU-innsats

Den kraftige veksten i Kina fra tidligere på 2000-tallet ser ut til å bli noe mer moderat. De siste tre årene (2016–2019) har Kinas FoU-utgifter økt med «bare» 9 prosent i gjennomsnitt per år. Til sammenligning har veksten i USA vært på 6 prosent.

Det har tidligere vært ventet at Kinas samlede FoU-utgifter ville ta igjen USA allerede i løpet av 2019. Imidlertid har OECD funnet ut at nivået på Kinas FoU-utgifter har vært noe overvurdert på grunn av for lavt antatt kostnadsnivå i Kina. Nye beregninger av såkalte kjøpekraftspariteter (PPP) legger nå til grunn et høyere kostnadsnivå i Kina enn tidligere antatt (se metodevedlegg for nærmere forklaring av PPP). Dermed har nivået på de samlede FoU-utgiftene i Kina blitt nedjustert.[3]

Tallene for 2019 viser at Kinas FoU-utgifter tilsvarer 84 prosent av utgiftene i USA. Fortsetter veksttakten fra de siste tre årene, vil Kina gå forbi USA i FoU-utgifter i løpet av 2025.

Norge minsker avstanden til barometerlandene 

Vi sammenligner gjerne land av relativt lik størrelse, struktur og lignende forutsetninger. Barometerlandene, det vil si de nordiske landene samt Nederland og Østerrike, har lenge vært brukt som sammenlignbare land for Norge.

I figuren først i kapitlet er barometerlandene markert med egen farge. I denne sammenligningen er Norge fortsatt blant de mindre landene målt i samlede FoU-utgifter, og omtrent midt på treet når det gjelder samlet FoU som andel av BNP. Norge er derimot blant de landene som har flest forskerårsverk per innbygger (forskertetthet).

I forhold til de såkalte barometerlandene, har Norge en sterkere FoU-vekst, både målt mot BNP og i årlig realvekst. Figurene nedenfor viser at veksten i Norge drives både av det offentliges og næringslivets FoU. 

I årene etter finanskrisen har mange land vært nødt til å begrense offentlige utgifter, noe som også har gått ut over FoU-bevilgningen. Norge har derimot hatt sterk og jevn vekst gjennom hele perioden, dog med en viss utflating etter 2017.

Når det gjelder FoU-finansiering fra næringslivet er veksten i Norge litt over OECD-snittet, men lavere enn i Nederland og Østerrike. Det er verdt å merke seg at Finland har hatt en markant realnedgang i næringslivets FoU-finansiering fra 2011. Dette henger bl.a. sammen med finanskrisen og Nokias salg av mobilproduksjonen til Microsoft.

Figur 2.1d. Realvekst i FoU-utgifter finansiert av hhv. offentlige kilder og næringslivet. Barometerlandene og OECD. Mill. NOK. Faste 2015-priser (2007=100)

Figuren er interaktiv. Velg finansieringskilde øverst, og hold musepekeren over punktene for detaljer.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Norges FoU-utgifter over 2 prosent av BNP

Norges FoU-utgifter i 2019 er beregnet til å utgjøre 2,15 prosent av BNP, en liten oppgang fra 2,07 prosent i 2018. Det er fortsatt et godt stykke unna de andre skandinaviske landene og det vedtatte langsiktige målet om en FoU-andel av BNP på 3 prosent innen 2030. Norges moderate plassering på denne indikatoren må ses i sammenheng med landets generelt høye BNP-nivå og den store betydningen av ressursbaserte næringer som olje og gass, havbruk og metallvarer. I slike næringer er verdiskapingen ofte høy i forhold til FoU-investeringene. I den sammenheng ligner Norge mer på land som Canada, Nederland og Østerrike, mens Sverige og Finland har mye virksomhet i næringer som krever mye forskning og utvikling, som blant annet bilindustri, telekommunikasjon og farmasøytisk industri.

Dette gjenspeiles også i styrkeforholdet mellom de FoU-utførende sektorene. I de landene hvor FoU-innsatsen utgjør en høy andel av BNP, foregår gjerne mye av FoU-aktiviteten i foretakssektoren. Figur 2.1d viser samlet FoU-innsats som andel av BNP fordelt på de fire utførende sektorene i hvert land.

Figur 2.1e FoU-utgifter som andel av BNP etter utførende sektor.1 OECD-land. 2019 eller siste tilgjengelige år.

image1x6.png

1 Øvrige sektorer omfatter her både offentlig sektor og privat ikke-forretningsmessig sektor (PNP).

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Her ser vi at Norge er på høyde med sammenlignbare land når det gjelder FoU utført i universitets- og høgskolesektoren som andel av BNP. Kun Danmark, Sverige og Sveits kommer foran Norge på dette området. Når det gjelder FoU i foretakssektoren, er nivået i Norge derimot merkbart lavere. Vi ser blant annet at samtlige land som har en samlet FoU-andel av BNP på over 3 prosent, også har minst to tredjedeler av FoU-innsatsen konsentrert i foretakssektoren.

Internasjonal sektorinndeling

Universitets- og høgskolesektoren øker sin andel

Selv om fordelingen mellom de utførende enhetene er relativt stabil over tid, har det vært en viss forskyvning mellom sektorene. Over tid har både foretakssektoren og universitets- og høgskolesektoren i OECD-området økt sine andeler av samlet FoU. Samlekategorien «Øvrige sektorer» består av forskningsinstitutter, private stiftelser og offentlige etater. Deres andel har gått noe nedover, selv om fordelingen mellom sektorer er relativt stabil.

Figur 2.1f FoU-utgifter som andel av BNP etter utførende sektor.1 OECD-land. 1991-2019 eller siste tilgjengelige år.

Figuren er interaktiv. Velg land øverst, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Øvrige sektorer omfatter her både offentlig sektor og privat ikke-forretningsmessig sektor (PNP).

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Når det likevel er en viss forskyvning over tid, skyldes det blant annet at en del frittstående institutter og forskningssentre har blitt omgjort til private foretak eller innlemmet i læresteder eller universitetssykehus. Det er også en generell tendens til at mer av forskningen skjer enten i universitets- og høgskolesektoren eller i næringslivet. Blant annet viser tall fra EUs rammeprogrammer at universiteter og høgskoler henter en stadig høyere andel av programmets midler. Denne utviklingen er i høy grad også merkbar i Norge, og omtales nærmere i kapittel 4.5.

Næringsstruktur påvirker nivået på foretakssektorens FoU

Næringenes FoU-intensitet varierer til dels mye, både mellom næringer og mellom land. Internasjonale sammenligninger er imidlertid også metodisk krevende, blant annet fordi det er forskjeller i hvilke næringer som er dekket og i hvilket omfang. I den såkalte ANBERD-databasen har OECD gjort beregninger for å øke sammenlignbarheten av enkeltnæringers FoU-utgifter på tvers av land, se detaljer i tabell A5.14 under Nyeste tall.

Når alle landene rangeres etter foretakssektorens FoU-intensitet i 2018, er Norge på en 18. plass av 37 land. Det er like bak Storbritannia og Nederland, men langt lavere enn de øvrige barometerlandene (Sverige, Danmark, Finland og Østerrike). Det er Sverige som har den mest FoU-intensive foretakssektoren blant barometerlandene, med 2,71 prosent. Dette plasserer Sverige på 3. plass blant OECD-landene, med Israel på 1. plass og Sør-Korea på 2. plass.

For å vise hvor mye forskjeller i næringsstruktur har å si for FoU-intensiteten, har OECD i flere år gjort en beregning hvor de antar at alle land har en næringssammensetning tilsvarende gjennomsnittet i OECD-området. For land som har en næringsstruktur lik OECD-snittet vil dette ha liten betydning, mens land som har en næringsstruktur som avviker fra OECD-snittet, vil få en merkbar endring i FoU-intensitet. Figur 2.1 g nedenfor viser verdier for begge alternativ.

Figur 2.1g Foretakssektorens FoU-utgifter som andel av sektorens bearbeidingsverdi. Iht. reell og justert næringsstruktur. OECD-land. 2018 eller sist tilgjengelige år.

Figuren er interaktiv. Velg justert eller reell næringsstruktur øverst, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Justert næringsstruktur innebærer at foretakssektorens FoU måles opp mot en næringsstruktur hvor den relative størrelsen på hver næring i hvert land settes lik næringens gjennomsnittlige størrelse for OECD-området samlet.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Som figuren viser, er Norge et av de landene hvor en justert næringsstruktur gir størst utfall. Norge går fra 18. til 9. plass når næringsstrukturen hypotetisk settes lik gjennomsnittet i OECD. Sør-Korea på sin side faller fra 2. til 11. plass. Dette illustrerer at først og fremst er sammensetningen av næringer som medfører at foretakssektoren i Norge kommer svakt ut. I Norge utføres det en del FoU i næringer med lav FoU-intensitet. Dette bidrar til å forklare den lave FoU-intensiteten samlet sett.

I Norge ble det utført FoU for 1,2 milliarder kroner i næringen jordbruk, skogbruk og fiske i 2018. Dette foregår innenfor fiske, nærmere bestemt akvakultur. Næringen er klassifisert med lav FoU-intensitet, noe som også gjenspeiles i Norge. FoU-intensiteten var kun 1,8 prosent, men det gir likevel Norge 2. plass blant OECD-landene med oppgitt verdi.

Finansiering og forsikring er en annen næring med lav FoU-intensitet, men som også har mye FoU i Norge. I Norge utgjorde næringens FoU-utgifter 1,6 milliarder kroner eller 1,05 prosent av bearbeidingsverdien. Dette er noe høyere enn for de fleste land, og Norge rangeres her på 8. plass.

Norge er rangert med nest høyest FoU-intensitet i næringen transport og lagring, men her utføres det lite FoU, og FoU-intensiteten er kun 0,3 prosent.

Høy FoU-intensitet i norsk data- og elektronisk industri

Av næringene med høy FoU-intensitet har Norge mye FoU innen data- og elektronisk industri. FoU-utgiftene utgjorde 23 prosent av bearbeidingsverdien, noe som gir Norge en 9. plass blant de 31 OECD-landene med oppgitt verdi. Dette er omtrent samme nivå som i Østerrike og Danmark. Finland har høyest FoU-intensitet blant barometerlandene, med 32 prosent. I Sverige er næringen lite FoU-intensiv, med 10 prosent.

Hvis vi ser bort fra næringen forskning og utviklingsarbeid, er det data- og elektronisk industri som er den mest FoU-intensive næringen i Norge. Dette er også tilfellet i svært mange andre land.

Sverige har FoU-intensiv produksjon av transportmidler

I Sverige er det næringen produksjon av andre transportmidler som er klart mest FoU-intensiv. Også motorkjøretøyindustri er en FoU-intensiv næring, men næringen er rangert etter produksjon av andre transportmidler, farmasøytisk industri og elektroteknisk industri.

FoU-intensitet etter næring

******

[1] Se verdensbankens oversikt over land etter inntektskategorier https://data.worldbank.org/country/XM

[2] Østerrike har ikke oppdaterte tall som gir grunnlag for en slik sammenligning.

[3] Se nærmere forklaring på Verdensbankens sider https://www.worldbank.org/en/programs/icp.