Indikatorrapporten

Utviklingen i internasjonal FoU

FoU-utgiftene i OECD-området viste en realvekst på nesten fem prosent i 2021. Dette er en økning fra to prosents realvekst i 2020 og dermed er veksten tilbake til nivået før koronapandemien.

Koronapandemien og geopolitisk uro har skapt et nytt bakteppe og nye drivkrefter for forsknings- og innovasjonspolitikken. I etterkant av koronapandemien er store samfunnsutfordringer som klimaendringer, energi, mat og helse øverst på dagsordenen for forsknings- og innovasjonspolitikken. Hvordan denne politikken kan bidra til bærekraftig endring er et spørsmål som diskuteres i OECD. Mange land setter søkelys på digitalisering, cybersikkerhet, teknologisuverenitet og systemets motstandsdyktighet (resilience). Les mer om hvordan dette påvirker prioriteringene i Horisont Europa, her. For å kunne svare på de mange utfordringene er langsiktige investeringer i FoU viktige, ifølge OECD (OECD, 2023). Vi vil i dette kapitlet vise fordeling og utvikling av FoU-ressursene internasjonalt med hovedvekt på 2021 og perioden 2011–2021.

For å få fram sammenlignbar FoU-statistikk benytter landene felles retningslinjer og definisjoner utarbeidet av OECD i den såkalte Frascati-manualenher i norsk oversettelse. Statistikken samler informasjon om utgifter til FoU og menneskelige ressurser brukt på FoU. For å sammenligne utviklingen i små og store land er det vanlig å se på omfanget av FoU-aktivitet i forhold til landenes innbyggertall, antall sysselsatte eller verdiskaping (BNP).  

Global skjevfordeling av FoU-intensitet

Verdens samlede FoU-utgifter er fortsatt ujevnt fordelt. Figur 2.1a. viser FoU-utgifter som andel av BNP i ulike verdensregioner i 2020. FoU-intensiteten er klart høyest i Nord-Amerika og Vest-Europa (2,9 prosent av BNP) og i Øst-Asia (2,3 prosent av BNP).  Til sammenligning utgjør FoU-utgiftene kun 0,3 prosent av BNP i Afrika sør for Sahara, og kun 0,1 prosent i Sentral-Asia.

 

Figur 2.1a FoU-utgifter som andel av BNP i ulike verdensregioner. 2020.

Kilde: UNESCO/STI-indicators

Veksten i FoU-utgifter i OECD-landene er tilbake på samme nivå som før koronapandemien

I 2021 var det en realvekst i OECD-landenes FoU-utgifter på 4,9 prosent, og vi ser at veksten derfor er tilbake på samme nivå som før koronapandemien, etter en mindre vekst på kun 2 prosent i 2020. Selv om det var en relativt stor nedgang i veksten i 2020 sammenlignet med tidligere år (da veksten lå på omkring 5 prosent), var det oppsiktsvekkende med veksten i FoU fordi det var første gang en global resesjon ikke førte til fall i FoU-utgiftene[1].

Størst vekst i foretakssektoren

Det er store forskjeller i FoU-utgifter mellom sektorer, se figur 2.1b. Siden finanskrisen i 2009 og frem til koronakrisen i 2019 er det foretakssektoren som har ledet an i FoU-veksten, og denne sektoren står for nesten tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten i OECD-området. Også i 2021 er det foretakssektoren som står for den største veksten. Fra 2020 til 2021 var realveksten i denne sektoren på 6,5 prosent. Det var en liten økning i universitets- og høgskolesektoren på 1 prosent, mens økningen i offentlig sektor var minimal med 0,2 prosent.

Figur 2.1b FoU-utgifter i OECD-landene etter sektor. 2007–2021. Faste 2007-priser.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023   

Endringer i maktbalansen mellom FoU-stormaktene

Figur 2.1c viser utviklingen i samlede FoU-utgifter blant de største FoU-nasjonene i verden; USA, Kina, Japan, Tyskland, Sør-Korea og Storbritannia. Konsentrasjonen av FoU-aktivitet hos en håndfull stormakter er ikke noe nytt, men ved å observere utviklingen over tid kan vi se betydelige endringer i maktforholdet mellom disse landene. USA og Japan var lenge vært de dominerende FoU-nasjonene, men siden 2000-tallet har Kinas FoU-utgifter vokst betydelig, og spesielt de siste 10-15 årene. I dag er USA og Kina de klart største FoU-nasjonene målt i samlede FoU-utgifter.

Veksten i FoU-utgifter i OECD området i 2021 ble hovedsakelig ledet av USA og Sør-Korea, hvor realveksten var på henholdsvis 5,6 prosent og 7,1 prosent. Også i Tyskland, Frankrike og Japan vokste FoU-utgiftene med nær 3 prosent, etter en negativ vekst i 2020. Totalt i EU27-området steg FoU-utgiftene med 4,4 prosent etter en nedgang i 2020.

Figur 2.1c FoU-utgifter i utvalgte land. 2010–2021. Faste 2015-priser.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Fall i FoU-intensiteten i OECD-området i 2021

FoU-andel av BNP er en hovedindikator på feltet. Den sier noe om FoU-aktivitetens posisjon i økonomien og følges nøye av enkeltland og internasjonale aktører som EU og OECD. Den er samtidig en veldig overordnet størrelse som blant annet er påvirket av den økonomiske utviklingen i et land: For eksempel gir et fall i BNP en høyere FoU-andel av BNP selv om nivået på FoU-utgiftene ikke nødvendigvis har økt. I de siste par årene har større svingninger i prisutviklingen gjort BNP-beregningene mer usikre.

Figur 2.1d viser FoU-andelen av BNP i OECD-landene i 2021. FoU-intensiteten i OECD-området var lavere i 2021 enn i 2020.  Dette skyldes at FoU-veksten i OECD området i 2021 (4,9 prosent) var lavere enn veksten i BNP (5,8 prosent), mens det motsatte var tilfellet i koronaåret 2020. I 2021 var FoU-andelen av BNP i OECD-landene på 2,7 prosent. Selv om dette er lavere enn i 2020, er det fortsatt en høyere andel enn i 2019, før koronakrisen, da FoU-andelen av BNP var på 2,6 prosent.

Som tidligere år er det fortsatt Israel og Sør-Korea som har den klart høyeste FoU-intensiteten. Her er FoU-andelen av BNP henholdsvis 5,6 prosent og 4,9 prosent. Norges FoU-andel var på 1,9 prosent i 2021. Dette er lavere enn både OECD-gjennomsnittet, EU27 og barometerlandene (Danmark, Finland, Sverige, Nederland og Østerrike).

Figur 2.1d FoU-utgifter som andel av BNP i OECD-landene. 2021.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Norge ligger altså fortsatt et godt stykke bak de andre skandinaviske landene og det vedtatte langsiktige målet om at FoU skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030 (lenke til Langtidsplanen). Se også dypdykket om det norske BNP-målet i kapittel 1 (lenke til dypdykket). Norges moderate rangering på denne indikatoren må ses i lys av det høye BNP-nivået og den dominerende rollen ressursbaserte næringer som olje og gass, havbruk og metallvarer spiller i økonomien. I disse næringene er ofte verdiskapingen høy i forhold til FoU-investeringene. Til sammenligning har land som Tyskland, Sverige og Finland mange næringer som krever betydelige investeringer i forskning og utvikling, inkludert bilindustri, telekommunikasjon og legemiddelindustri.

Dette reflekteres også i balansen mellom de FoU-utførende sektorene. I de landene hvor FoU-investeringer utgjør en stor del av BNP, er det vanligvis foretakssektoren som står for mye av FoU-aktiviteten. Figur 2.1e viser total FoU-innsats som en prosentandel av BNP, fordelt på utførende sektor i OECD-landene.

Figur 2.1e FoU-utgifter som andel av BNP etter utførende sektor. OECD-land. 2021.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Når det gjelder FoU i foretakssektoren er Norge merkbart lavere enn sammenlignbare land. Vi ser også at samtlige land som har en samlet FoU-andel av BNP på over 3 prosent, også har minst to tredjedeler av FoU-innsatsen konsentrert i foretakssektoren.

Samtidig ser vi at Norge er på høyde med sammenlignbare land når det gjelder FoU utført i universitets- og høgskolesektoren som andel av BNP. I Norge utgjør FoU i universitets- og høgskolesektoren 0,6 prosent av BNP. Sveits og Danmark ligger høyest med 0,9 prosent, etterfulgt av Sverige og Østerrike (0,8 prosent), Island, Finland, Storbritannia og Nederland (0,7 prosent).

Norge rangerer høyere på FoU-utgifter per innbygger

Figur 2.1f. viser FoU-utgifter per innbygger i 2021 i utvalgte land. Sammenlignet med FoU-utgifter som andel av BNP (figur 2.1e) endrer bildet seg noe. Det er Sveits, Israel og USA som har de høyeste FoU-utgiftene per innbygger i 2021. Mens Norge skårer relativt lavt på FoU-andelen av BNP, rangerer vi høyere når vi måler FoU-utgifter per innbygger og ligger over gjennomsnittet for både OECD- og EU27-landene. Norge ligger også høyere enn Nederland, og ganske jevnt med Finland, men under de resterende barometerlandene.

Figur 2.1f FoU-utgifter per innbygger i OECD-landene. 2021.

 Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Figur 2.1g viser utviklingen i FoU-utgifter per innbygger i barometerlandene, samt gjennomsnittet for OECD og EU27 i perioden 2010–2021. Med unntak av koronaåret 2020 har Norge hatt en jevn stigning i FoU-utgifter per innbygger.   

Figur 2.1g FoU-utgifter per innbygger i barometerlandene, OECD og EU27. 2010-2021.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Foretakssektoren er den viktigste finansieringskilden

Figur 2.1h viser FoU-utgifter i barometerlandene, OECD- og EU27-landene etter finansieringskilde. Foretakssektoren er den største FoU-utførende sektoren, og er også den største finansieringskilden for FoU-aktivitet i OECD-landene. Denne sektoren står for 65 prosent av FoU-finansieringen i OECD i 2021. Foretakssektoren er også den viktigste finansieringskilden i alle barometerlandene, utenom Norge. I Norge står foretakssektoren for 43 prosent av finansieringen, mens andelen i de resterende barometerlandene utgjør mellom 53 og 61 prosent.

I Norge står offentlig sektor for en større andel av FoU-finansieringen enn foretakssektoren. I 2021 utgjorde den offentlige finansieringen 47 prosent, og dette er høyere enn gjennomsnittet både i OECD, EU27 og i barometerlandene. Dette henger sammen med at vi har lite FoU i næringslivet. Den høye andelen offentlig finansering henger også sammen med at det norske forskningssystemet har en relativt stor offentlig finansiert instituttsektor, sammenlignet med andre land. Sammenlignet med andre land utfører norsk universitets- og høgskolesektor en stor andel av landets FoU denne sektoren mottar offentlig basisfinansiering. 

Figur 2.1h FoU-utgifter i barometerlandene, OECD og EU27 etter finansieringskilde. 2021 eller siste tilgjengelige år*.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Stor variasjon i FoU-intensitet mellom næringene

Vi viste foran i kapitlet at Norge har lav FoU-innsats i forhold til BNP sammenlignet med andre land. Som beskrevet i tidligere utgaver av indikatorrapporten (Indikatorrapporten 2015) er en viktig forklaring på dette at norsk næringsliv er sammensatt slik at vi har mye verdiskaping i næringer hvor det tradisjonelt brukes lite ressurser på FoU og relativt lav aktivitet i næringer som tradisjonelt krever mye FoU sammenlignet med andre land.

Figur 2.1i FoU som andel av bearbeidingsverdi i barometerlandene etter næring og fallende FoU-intensitet. Sist tilgengelige år.

Kilde: OECD-beregninger basert på OECDs ANBERD-database, OECDs struktur analyse (STAN), OECD MSTI

Figur 2.1i viser at Norge har den laveste FoU-intensiteten i foretakssektoren og for industrien totalt sammenlignet med de andre barometerlandene. Figuren er sortert etter fallende FoU-intensitet. Men for flere av næringer er Norge blant landene som bruker aller mest av næringenes bearbeidingsverdi på FoU, se nærmere i tabell A.5.14 i tabelldelen av rapporten. Her fremgår også data for flere land.

Norge bruker for eksempel en høy andel på FoU innenfor næringer med lav grad av FoU-intensitet som jordbruk og for næringer med medium-lav FoU-intensitet som næringsmiddelindustri, og tre- og papirvareindustri sammenlignet med andre land. Men også innenfor næringer med høyere FoU-intensitet som IKT og forskning- og utviklingsarbeid er norsk foretakssektor blant de aller mest FoU-intensive ifølge de sist tilgjengelige tallene. Olje- og gassproduksjon inngår under bergverksdrift regnes av OECD som en bransje med medium/lav FoU-intensitet. Norges høye økonomiske aktivitet i denne næringen gir en lavere FoU-intensitet enn Sverige, Finland og Østerrike.

For norske foretak vil det med andre ord si at økt FoU-innsats, i mange tilfeller vil føre til at foretakene bruker en høyere andel av sine midler på FoU enn tilsvarende næringer i andre land. Norsk næringslivs lave FoU-intensivt ligger med andre ord for en stor del i hva slags næringsstruktur vi har.  Les mer om FoU-intensitet og næringsstruktur i kapittel 8.2

Norsk universitets- og høgskolesektor har høyest andel basisfinansiering i Norden

Også i Norden er foretakssektoren den største FoU-utførende sektoren, og står for 66 prosent av de samlede FoU-utgiftene blant de nordiske landene i 2021. Universitets- og høyskolesektoren står også for en relativt stor andel av de samlede FoU-utgiftene i Norden, med 28 prosent. Denne sektoren er størst i Danmark, hvor den står for 37 prosent av FoU-utgiftene, tett etterfulgt av Norge med 33 prosent. Universitets- og høgskolesektoren står for en noe mindre andel på Island (26 prosent) og i Sverige og Finland (23 prosent).

Om vi ser på finansieringen av utgiftene i universitets- og høgskolesektoren ser vi at det er store forskjeller mellom de nordiske landene (se figur 2.1j). Norge skiller seg ut ved at basisfinansieringen står for en stor andel (69 prosent) av finansieringen av sektoren. Andelen basisfinansiering er også ganske stor i Danmark med 57 prosent, men klart lavere i Finland og Sverige (hhv. 43 og 42 prosent). Island skiller seg ut ved at basisfinansieringen kun står for 11 prosent av FoU-utgiftene. Her er det finansiering fra andre offentlige kilder som er størst. Island skiller seg ut ved at grunnfinansiering kun utgjør 11 prosent av FoU-utgiftene. Her er finansiering fra andre offentlige kilder (depp. etc.) den største kilden. På Island blir finansiering fra Forskningsrådet ofte sett på som en del av sektorens basisfinansiering, men dette presenteres separat i figuren som for de øvrige landene.

Felles for alle de nordiske landenes universitets- og høgskolesektorer er at næringslivet står for lite av finansieringen av FoU-utgiftene (2–3 prosent). Andelen av FoU-utgiftene finansiert av utlandet er også ganske lik, men Norge ligger noe lavere enn resten. Ser vi på hvor stor andel av utgiftene som er finansiert av EU er det Finland som har den høyeste andelen (10 prosent), mens Norge ligger nederst med 3 prosent.

Figur 2.1j FoU-utgifter i universitets- og høgskolesektoren etter finansieringskilde i de nordiske landene. 2021.

Kilde: Nasjonal FoU-statistikk fra de nordiske landene

Norge har en lav andel grunnforskning av total FoU

I figur 2.1k viser vi andel grunnforskning av total FoU blant landene som har rapportert tall i 2020, eller 2021. Gjennomsnittet for landene utgjør 21 prosent, mens den norske andelen ligger på 18 prosent. Blant landene som rapporterer de høyeste andelene grunnforskning finner vi Luxembourg med over 40 prosent, samt Slovakia, Hellas, Polen, Sør-Afrika, Latvia og Tsjekkia. Av figuren ser det ut til å være en viss sammenheng mellom høy andel grunnforskning og høy andel offentlig finansiering. Den norske grunnforskningsandelen er noe lav gitt høy andel offentlig finansiering av norsk FoU. Andre land som har en høyere andel offentlig finansiering enn deres andel grunnforskning kunne tilsi er særlig Russland, Argentina og Sør-Afrika.

Figur 2.1k Andel grunnforskning og andel offentlig finansiering av totale FoU-utgifter i utvalgte land. 2021.*

*Russland, Singapore og Sør-Afrika er tall fra 2020.
Kilde: OECD – MSTI, september 2023

 

[1] Se STI Outlook 2023 (oecd-library.org), s. 17.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. april 2024, kl. 17:30 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.