Indikatorrapporten

Offentlige bevilgninger til FoU

I dette delkapitlet ser vi nærmere på OECD-landenes statlige bevilgninger til FoU, både når det gjelder størrelse, innretning og utvikling over tid. I fjorårets rapport ga 2020-tallene ikke noen klar retning på landenes håndtering av koronapandemien. 2021-tallene er det andre koronaåret. Krigen i Ukraina gjør at vi også setter søkelys på FoU-bevilgninger til militære formål. Tall for offentlige bevilgninger til FoU skiller seg fra tallene som viser offentlig finansiering av FoU omtalt i kapittel 2.1 ovenfor. Bevilgningstallene er mer oppdaterte, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter. Samtidig er de forbundet med mer usikkerhet. Landene har ulike budsjettsystemer, og det er ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU. I faktaboksen Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk i kapittel 4.1 kan du lese mer om dette. 

Nedgang i offentlige FoU-budsjetter  

Både i 2020 og 2021 var verden preget av koronapandemien som i mange land trigget mobiliseringen av forskning og innovasjon. Det ble brukt store offentlige og private ressurser på å utvikle vaksine mot COVID-viruset og for effektiv behandling. Digitale løsninger for å holde samfunnet i gang ble også videreutviklet og tatt i bruk i rekordfart. Samtidig blir problemer knyttet til klimaendringer stadig tydeligere. Selv om både forskning og innovasjon har bidratt til mange av disse problemene, er det også til forskning og innovasjon myndighetene ser for å finne løsninger.  

Det er vanskelig å se noen helt klar effekt av de mange utfordringene i tallene over statlige bevilgninger til FoU 2020 og 2021. I figuren under ser vi at for OECD-landene totalt var det en stor vekst i FoU-bevilgningene i 2020 på over 15 prosent. 27 av landene hadde realvekst og 7 hadde realnedgang i de statlige FoU-bevilgningene.  

I 2021 var det en realnedgang i offentlige bevilgninger til FoU på 3 prosent og om lag halvparten av landene, deriblant Norge, hadde realnedgang i FoU-bevilgningene. Landene med høy vekst begge år var Sør-Korea, Nederland, Estland og Irland. Både Japan, Australia, USA og Finland hadde vekst i FoU-bevilgningene på over 10 prosent i 2020, men en tydelig realnedgang i 2021. Aller tydeligst er forskjellen i Japan som hadde en vekst på 50 prosent i 2020 og en nedgang på 10 prosent i 2021. Luxembourg og Portugal hadde realnedgang i 2020, men vekst i 2021. 2021-tall mangler for Storbritannia, Russland og Israel.  

I tillegg til direkte offentlige bevilgninger til FoU har mange land innført ordninger med skattefradrag til FoU for næringslivet. Det har også Norge med SkatteFUNN-ordningen som omtales nærmere i kapittel 4. Denne indirekte offentlige støtteordningen kommer i tillegg til tallene vi presenterer her og har i enkelte land fått større betydning enn de direkte bevilgningen. Se nærmere om de indirekte støtteordningene i fjorårets indikatorrapport.  

Figur 2.2a Prosentvis realendring i statlige bevilgninger til FoU i utvalgte land. 2019–20 og 2020–21. 

Kilde: OECD – MSTI og R&D statistics, 2022

Rekordhøyt nivå på BNP i 2021 gir Norge lavere skår på indikatoren 

Kun fire land bevilger mer enn Norge av BNP til FoU, det er Japan, Sør-Korea, Tyskland og Sveits. Norge bevilget for 2021 0,94 prosent av BNP til FoU, det er noe under målet om 1,0 prosent og lavere enn nivået i 2020 på 1,15 prosent.  

Denne indikatoren er avhengig både av nivået på de statlige FoU-bevilgningene og nivået på BNP. Foran har vi sett at Norge var blant landene som hadde en realnedgang i bevilgningene til FoU. Det er likevel landets store vekst i BNP som betyr mest for nedgangen på indikatoren. I 2020 hadde Norge i likhet med den store majoriteten av OECD-land nedgang i BNP. I PPP$ hadde OECD-landene en nedgang i BNP på -1,8 prosent, mens nedgangen i Norge var på -5,7 prosent. I 2021 var den en realvekst i BNP på nærmere 9 prosent, mens Norge hadde en realvekst på hele 27 prosent; den høyeste veksten av samtlige land OECD samler inn FoU-statistikk fra. 

Figur 2.2b Statlige bevilgninger til FoU som andel av BNP i utvalgte land. 2021 eller sist tilgjengelige år. 

Kilde: OECD – MSTI og R&D statistics, 2022

Innretningen på statlige bevilgninger til FoU  

Figur 2.2c Sivilt statsbudsjett i barometerlandene etter sosioøkonomisk formål. 2021.

Kilde: OECD – MSTI, september 2022

FoU for militære formål  

Russlands invasjon av Ukraina har satt søkelys på landenes bruk av FoU til militære formål. Måling av FoU har på mange måter sin opprinnelse i krig. Annen verdenskrig hadde tydeligere enn noen gang tidligere demonstrert vitenskapens betydning for å vinne krigen (Godin, 2005). Etter krigen var behovet for menneskelige ressurser til forskning stort og vitenskapens rolle i medisinsk forskning ble også fremhevet av Vannevar Bush da han skrev sin berømte rapport til president Roosevelt (V. Bush 1945). Behovet for å sammenligne eget lands FoU-innsats med andre lands innsats ga startskudd for OECDs befatning med felles definisjoner og retningslinjer. Det var særlig USA og Storbritannia som var aktive i denne perioden; men også Japan, Canada, Nederland og de nordiske land var tidlig engasjert.  

OECD har beregnet at militære formål i FoU-budsjettet utgjorde 0,15 prosent av BNP (OECD, 2022). Dette tilsvarer 7,5 prosent av hva NATO anbefaler medlemslandene å bruke på forsvar totalt som andel av BNP. Det er krevende å skille FoU fra andre militære formål. Dette skyldes blant annet at offentlige anskaffelseskontrakter noen ganger ikke tillater at dette skilles ut. Utgifter til klassifisert militær FoU er antagelig heller ikke rapportert. Dette fører til at mange land unnlater å rapportere FoU-tall for militære formål i det hele tatt. Siste tall fra Russland gjaldt 2003 og utgjorde 52 prosent av totale FoU-bevilgninger dette året. Land som Kina og Israel rapporter ikke tall. Det er viktig å være oppmerksom på at det i tillegg til en viss usikkerhet rundt de rapporterte tallene også er reelle forskjeller mellom landene i hvordan militær forskning er innrettet i landene. Mens det i noen land først og fremst er private foretak som står bak FoU-innsatsen, er det i andre vanlig at staten har en mer aktiv rolle i militær forskning. Det siste gjelder f.eks. i USA, noe tallene viser tydelig. 

Blant land som rapporterer data er bevilgningene til militære formål svært skjevt fordelt. I USA utgjorde FoU-bevilgningene til militære formål 47 prosent av landets bevilgninger til FoU over statlige budsjetter i 2021. Deretter følger Tyrkia, Sør-Korea, Frankrike Storbritannia, Taiwan og Australia her ligger bevilgningene mellom 28 prosent og 6 prosent.  Øvrige land i figuren oppgir å bruke mindre enn fem prosent av FoU-bevilgningene til militære formål. Mange land rapporterer om lavere FoU-bevilgninger de siste par årene på dette området. Det gjelder ikke Estland, Litauen og Sør-Korea. For OECD-landene totalt har andelen som brukes på offentlige forsvarsbudsjetter til FoU falt fra å utgjøre om lag 30 prosent rundt 1991 til 23 prosent rundt år 2000, 20 prosent rundt 2010 og altså 19 prosent i 2021.  

I Norge har andelen av statlige FoU-bevilgninger til militære formål også sunket, fra om lag 7 prosent i 2001 til 3 prosent de siste 3 årene. Dette er noe over nivået i barometerlandene der Danmark og Østerrike har tilsvarende andeler rundt 0,3 prosent, Nederland har 1,6 prosent, Sverige og Finland i overkant av 2 prosent. I Sverige utgjorde andelen militær FoU rundt 8 prosent av statlige FoU-budsjetter for 10 år siden.  

Figur 2.2d FoU-bevilgninger til militære formål som andel av totale FoU-bevilgninger over statlige budsjetter i OECD-landene. 2001, 2011 og 2021. 

Kilde: OECD, MSTI, september 2021

 

******

[1] I tillegg til OECDs 38 medlemsland omfatter FoU-statistikken OECD samler inn Kina, Russland, Taiwan, Singapore, Argentina, Romania og Sør-Afrika.

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. januar 2023, 01.53 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.