Indikatorrapporten

Internasjonale sammenligninger av FoU-bevilgninger

I dette delkapitlet ser vi nærmere på OECD-landenes statlige bevilgninger til FoU, både når det gjelder størrelse, innretning og utvikling over tid. Vi setter særlig søkelys på hvordan «koronaåret» 2020 har slått ut på FoU-bevilgningene. Kapitlet omfatter også en sammenligning av indirekte offentlig støtte gjennom skattelette til FoU-investeringer. Tall for offentlige bevilgninger til FoU skiller seg fra tallene som viser offentlig finansiering av FoU omtalt i kapittel 2.1 ovenfor. Bevilgningstallene er mer oppdaterte, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter. Samtidig er de forbundet med mer usikkerhet. Blant annet har landene ulike budsjettsystemer, og det er ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU, se nærmere i faktaboksen Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk i kapittel 4.1.

Norge på topp i FoU-bevilgninger som andel av BNP

De siste internasjonalt sammenlignbare tallene for FoU-bevilgninger er fra 2020. De viser at FoU-bevilgningene i Norge utgjorde 1,15 prosent av BNP. Det er over Norges nasjonale målsetting om 1 prosent og det høyeste nivået i hele OECD-området. Norge har lenge vært høyt oppe på denne indikatoren, men det er første gang Norge er helt på topp, se figur 2.2a. Dog må det bemerkes at noen land ennå ikke har rapportert tall for 2020. Det gjelder blant annet Sør-Korea, som tradisjonelt har ligget foran Norge på denne indikatoren.

Figur 2.2a Statlige bevilgninger til FoU som andel av BNP i utvalgte land. 2020 eller sist tilgjengelige år.

imagefmg4.png

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Uklar «koronaeffekt» på statlige FoU-bevilgninger

Tallene for FoU-bevilgninger i 2020 må ses i lys av koronapandemien, som rammet alle land i store deler av 2020. På den ene siden førte koronasituasjonen til et fall i BNP, noe som igjen påvirker alle indikatorer som måles mot BNP. I hele OECD-området falt BNP med nærmere 5 prosent i 2020. Spania, Frankrike, Italia og Storbritannia var blant landene som ble spesielt hardt rammet av pandemien, og hvor BNP har hatt en samlet nedgang på nærmere 10 prosent[1]. Til sammenligning falt Norges samlede BNP med mindre enn 1 prosent, mens Fastlands-BNP gikk ned med 2,5 prosent. Norges relativt høye nivå på FoU-bevilgninger som andel av BNP henger derfor mer sammen med vekst i FoU-bevilgningene enn fall i BNP.

På den andre siden kan koronapandemien ha generert økte FoU-bevilgninger som følge av «krisepakker» og motkonjunkturtiltak. Figuren nedenfor viser realvekst i landenes FoU-bevilgninger i 2020 sammenlignet med veksten året før. Av de 26 landene som har rapportert FoU-bevilgninger for 2020, ser vi at godt over halvparten hadde en sterkere vekst i 2020 sammenlignet med 2019. Likevel ser vi at hele 10 land har hatt reell nedgang i FoU-bevilgningene i 2020. Det er også vanskelig å avlese noe klart mønster mellom landene. For eksempel er Tyrkia og Irland blant de få landene som opplevde vekst i BNP i 2020, men som figuren viser, har dette gitt seg helt ulikt utslag i de offentlige bevilgningene til FoU. Irland har økt bevilgningene kraftig, mens Tyrkia har kuttet drastisk.

Figur 2.2b Prosentvis realvekst i statlige bevilgninger til FoU 2018–19 og 2019–20 i utvalgte land.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Vedvarende vekst i Norges FoU-bevilgninger

Norges høye nivå på FoU-bevilgninger skyldes en utvikling som har pågått over tid. På begynnelsen av 2000-tallet lå de norske FoU-bevilgningene på rundt 0,7 prosent av BNP, men har økt jevnt siden den gang, og nådde 1 prosent for første gang i 2016. Figuren nedenfor viser realvekst i offentlige FoU-bevilgninger siden 2000 for Norge sammenlignet med hhv. barometerlandene og utvalgte større FoU-nasjoner. I begge sammenligninger ser vi at FoU-bevilgningene i Norge har økt både kraftigere og jevnere enn i de fleste sammenlignbare land. Tyskland er det eneste av de utvalgte landene som de siste ti årene har hatt en utviklingskurve på linje med Norge.

Figur 2.2c Realvekst i statlige bevilgninger til FoU fra 1999 til 2020. Barometerlandene og utvalgte OECD-land. 100 = nivået i 1999.

Kilde: OECD – MSTI, september 2021

Finanskrise og skatteinsentiver har påvirket FoU-bevilgningene i OECD-området

I tillegg til politiske avveininger er det særlig to strukturelle trekk som har påvirket utviklingen i offentlige FoU-bevilgninger på 2000-tallet:

For det første ble finanskrisen i mange land møtt med ekstraordinære FoU-bevilgninger i perioden 2008–2010, for deretter å flate ut og gå ned som følge av innstramminger og nedbetaling av statsgjeld. Også i Norge gjorde FoU-bevilgningene et hopp under finanskrisen, men i motsetning til i andre land har den gunstige statsfinansielle situasjonen gjort det mulig for Norge å opprettholde og øke bevilgningene ytterligere i årene etterpå.

For det andre har en rekke land introdusert ordninger med skattefradrag for næringslivets FoU-investeringer. Dette utgjør en indirekte form for offentlig støtte som ikke fanges opp i de årlige budsjettene. I flere land kan det se ut til at effekten av skattefradragene har kommet istedenfor vekst gjennom ordinære direkte bevilgninger. Figur 2.2d nedenfor viser hvordan denne utviklingen har utspilt seg for hele OECD-området utover på 2000-tallet.

Figur 2.2d Utvikling i offentlige FoU-bevilgninger vs. skattefradrag i OECD-området. 2000–2018. Indekserte verdier som andel av BNP. 1=nivået i 2007.

imagewfm2t.png

Kilde: OECD, STI Outlook 2021

Vi ser at de samlede FoU-bevilgningene har vist en nedadgående trend målt mot BNP-utviklingen, mens skattefradrag har fått stadig økende betydning. Også i Norge flatet de offentlige FoU-bevilgningene ut rett etter at ordningen med skattefradrag (SkatteFUNN) ble innført i 2002. Men etter hvert har Norge hatt vekst både i de direkte bevilgningene og i den indirekte støtten gjennom SkatteFUNN. (Se også kapittel 4.1 for en nærmere beskrivelse av den norske SkatteFUNN-ordningen.) Figur 2.2e viser hvor mye den indirekte FoU-støtten gjennom skattefradrag utgjør som andel av BNP i OECD-området i 2018. Vi ser at skatteinsentiver utgjør en vesentlig del av den offentlige støtten i flere land, spesielt i Frankrike og Storbritannia, hvor skatteinsentivene står for nærmere en tredel av den samlede offentlige støtten til FoU. Norge ligger også i det øvre sjiktet, men skatteinsentiver utgjør likevel knappe 11 prosent av den samlede offentlige FoU-støtten i Norge.

Figur 2.2e Verdien av skattefradrag for næringslivets FoU-utgifter som andel av BNP (søyler) og som andel av samlet offentlig FoU-støtte (prosentandeler) i utvalgte OECD-land. 2018.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: OECD, STI Outlook 2021

******

[1] Se OECDs oversikt https://data.oecd.org/gdp/quarterly-gdp.htm#indicator-chart