Indikatorrapporten

Offentlige bevilgninger til FoU

I dette delkapitlet ser vi nærmere på OECD-landenes statlige bevilgninger til FoU, både når det gjelder størrelse, innretning og utvikling over tid. Tall for offentlige bevilgninger til FoU skiller seg fra tallene som viser offentlig finansiering av FoU omtalt i kapittel 2.1 ovenfor. Bevilgningstallene er mer oppdaterte, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter. Samtidig er de forbundet med større usikkerhet. Blant annet har landene ulike budsjettsystemer, og det er ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU, se nærmere i faktaboksen Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk i kapittel 4.1.

Norge blant landene med høyest statlige FoU-bevilgninger som andel av BNP

Figur 2.2a viser de statlige bevilgningene til FoU som andel av BNP i utvalgte land. Japan og Sør-Korea har de klart høyeste bevilgningene som andel av BNP, med hhv. 1,7 og 1,4 prosent. Vi ser at Norge ligger lavere rangert enn tidligere år. I 2021 utgjorde bevilgningene 0,9 prosent av BNP, mens den i 2022 falt til 0,75 prosent. Målsettingen om at statlig finansiering skal utgjøre 1 prosent av BNP er dermed lengre unna. Norge er på nivå med Sverige, mens de andre nordiske landene ligger høyere. Eksempelvis utgjorde de statlige bevilgningene til FoU 1,2 prosent av BNP på Island, samt 0,9 prosent i Finland og 0,8 prosent i Danmark. Som for FoU-andel av BNP omtalt foran virker det høye BNP-nivået inn på Norges plassering på denne indikatoren.

Figur 2.2a Statlige bevilgninger til FoU som andel av BNP i utvalgte land. 2022.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Norge har siden midten av 2000-tallet økt andelen statlige bevilgninger til FoU som andel av BNP. Denne andelen falt imidlertid i 2021 og 2022. I 2022 er andelen på knapt 0,75 prosent, og vi må tilbake til 2008 for å finne et tilsvarende nivå. I perioden 2016–2020 har Norge vært jevnt høyere på denne indikatoren enn de resterende barometerlandene. I 2022 er bildet imidlertid annerledes; nå skårer Norge nesten lavest, med unntak av Sverige som ligger 0,2 prosentpoeng lavere (0,73 prosent). I 2022 er det Finland som har den høyeste andelen med 0,90 prosent, tett etterfulgt av Østerrike (0,87 prosent).

Figur 2.2b Statlige bevilgninger til FoU som andel av BNP i barometerlandene, 2001-2022.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Realvekst i FoU-bevilgningene i OECD fra 2021 til 2022

Etter en realnedgang på 3 prosent i 2021, økte statlige FoU-budsjetter for hele OECD-området med 2 prosent i 2022. Data om retningen på de offentlige budsjettene viser at veksten hovedsakelig skyldes vekst i uspesifisert FoU-finansiering (eksklusive basisfinansiering til universiteter og høgskoler)[1]. FoU-budsjettene knyttet til forsvar falt, mens det har vært vekst i budsjettene til energiforskning.

Det var også vekst i Norges offentlige bevilgninger til FoU fra 2021 til 2022, men nivået på bevilgningene er noe lavere enn i toppåret 2020. Blant barometerlandene (se figur 2.2c) er det Nederland, Sverige og Østerrike som skiller seg ut med de høyeste bevilgningene. Østerrike har hatt en spesielt stor vekst fra 2021 til 2022 (13 prosent). Landet er et av få land som har rapportert 2023-tall som viser en realnedgang på -0,2 prosent. Nederland hadde nest høyest vekst av Barometerlandene på 7,2% fra 2021 til 2022. Den prosentvise veksten var mindre i Norge (4 prosent) og i Finland (2 prosent), mens det var en realnedgang i både Danmark og Sverige, på henholdsvis -7 prosent og -4 prosent.

Ser vi på utviklingen over tid er det klart at de offentlige bevilgningene til FoU har økt både kraftigere og jevnere i Norge enn i de fleste sammenlignbare land. Siden 2010 har de norske bevilgningene økt med 38 prosent. Det har også vært en kraftig vekst i Østerrike med 33 prosent. Veksten har vært mer moderat i Sverige (14 prosent) og Danmark (4 prosent), mens det i Finland har vært en realnedgang på 9 prosent. Nivået på de finske bevilgningene er lavest blant barometerlandene.

Figur 2.2c Offentlige FoU-bevilgninger i barometerlandene. 2010–2022. Faste 2015-priser.

Kilde: OECD – MSTI, september 2023  

Offentlige bevilgninger til FoU for militære formål

Den sikkerhetspolitiske situasjonen og spesielt Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har satt søkelys på landenes bruk av FoU til militære formål. Det er imidlertid krevende å skille FoU fra andre militære formål. Dette skyldes blant annet at offentlige anskaffelseskontrakter noen ganger ikke tillater at dette skilles ut. Utgifter til klassifisert militær FoU er antagelig heller ikke rapportert. Dette fører til at mange land unnlater å rapportere FoU-tall for militære formål i det hele tatt. Siste tall fra Russland gjaldt 2003 og utgjorde 52 prosent av totale FoU-bevilgninger dette året. Land som Kina og Israel rapporter ikke tall. Det er viktig å være oppmerksom på at det i tillegg til en viss usikkerhet rundt de rapporterte tallene også er reelle forskjeller mellom landene i hvordan militær forskning er innrettet. Mens det i noen land først og fremst er private foretak som står bak FoU-innsatsen, er det i andre land vanlig at staten har en mer aktiv rolle i militær forskning. Det siste gjelder f.eks. i USA, noe tallene viser tydelig.

Blant land som rapporterer data er bevilgningene til militære formål svært skjevt fordelt. I USA utgjorde FoU-bevilgningene til militære formål 46 prosent av landets bevilgninger til FoU over statlige budsjetter i 2022. Deretter følger Tyrkia (36 prosent), Sør-Korea (15,6 prosent), Storbritannia (13,1 prosent) og Frankrike (8,8 prosent).

I Norge har andelen av statlige FoU-bevilgninger til militære formål sunket over tid. I 2001 utgjorde andelen om lag 7 prosent, mens den i 2022 var på 3 prosent. Dette likevel en høyere andel enn i de øvrige barometerlandene. Eksempelvis utgjorde andelen 2,7 prosent i Nederland, 2,4 prosent i Sverige, 1,9 prosent i Finland og 0,4 prosent i Danmark.

Figur 2.2d FoU bevilgninger til militære formål som andel av totale FoU-bevilgninger over statlige budsjetter i utvalgte land. 2022 eller siste tilgjengelige år.


Kilde: OECD – MSTI, september 2023

Offentlige investeringer til FoU-D på energi- og miljøfeltet

Tilgang til energi er et grunnleggende behov for alle mennesker, men det er også et gode med begrensninger. Klimakrise, krigen i Ukraina og nye globale utfordringer har de siste årene ytterligere understreket viktigheten av stabil energitilgang og påvirkningen av prissvingninger. Energisektoren  representerer fremdeles rundt tre fjerdedeler av verdens klimagassutslipp, og spiller derfor en helt sentral rolle i arbeidet for å kutte utslipp og oppnå de internasjonale klimamålene. Ett av FNs 17 bærekraftsmål, mål 7, forblir en nøkkelpilar: Å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig, og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Delmål og indikatorer knyttet til dette målet setter søkelys på overgangen til ren energi, økt effektivitet og teknologiinnovasjon. Forskning, utvikling, og demonstrasjon (FoU-D, se faktaboks) på energiområdet forblir kritiske for å nå både bærekraftsmålene og klimamålene. FoU-D-nivået reflekterer hvor mye nasjonale myndigheter investerer i utvikling av energiteknologier, noe som gir en pekepinn på omstillingstakten.

Figur 2.2e viser utviklingen i offentlige FoU-D-utgifter til energi i IEA-landene etter teknologi fra 2011-2022. Det er tydelig at prioriteringene har endret seg betydelig i denne perioden; Mens investeringene i fossile drivstoff er betraktelig redusert, har det vært en økning i investeringene i energieffektivitet og hydrogen og brenselceller. I perioden 2011-2022 ser vi at hydrogen og brenselceller er teknologiområdet som har hatt den sterkeste veksten med hele 134 prosent, etterfulgt av energieffektivitet med en vekst på 67,7 prosent og annen kraft og lagringsteknologi med en vekst på 60,6 prosent. I den samme perioden er investeringene til fossile drivstoff redusert med hele 51 prosent.

Fra 2021 til 2022 har det vært en nedgang i de totale investeringene på 1,2 prosent. Den største nedgangen finner vi innen fossile brennstoff hvor nedgangen i investeringene fra 2021 til 2022 er på hele 18,3 prosent. Det har også vært en nedgang i investeringene til energieffektivitet (3,4 prosent) og fornybar energi (4,9 prosent). Samtidig økte i 2021 investeringene til hydrogen og brenselceller med hele 32,2 prosent.

Figur 2.2e Offentlige FoU-D-utgifter til energi i IEA-landene etter teknologi. 2011–2022. Faste 2022-priser.

Kilde: IEA, 2023

Fossile drivstoff og energieffektivitet dominerer i Norge

Norge brukte i 2022 4,9 milliarder norske kroner på FoU-D innenfor energi. Dette er 56 millioner og 11,3 prosent mindre enn året før (i faste 2022-priser). Det er relativt store variasjoner mellom teknologiområdene etter år, se figur 2.2f. Generelt viser variasjonene fra år til år og mellom teknologiområder den betydelige påvirkningen enkeltbevilgninger har på forskningsinnsatsen. Eksempelvis var investeringene i 2019 på nesten 8,8 millarder kroner. Dette skyldes hovedsakelig en stor Enova-tildeling til et prosjekt med flytende havvind (Hywind Tampen) som skal levere elektrisk kraft til offshore-industrien. I figuren ser vi også et hopp for FoU-D på hydrogen i 2021. Etter mange år med stabilt lave investeringer innen dette teknologiområdet, tildelte Enova i 2021 over 1 milliard kroner, tilsvarende over 100 millioner euro, til ulike hydrogenprosjekter som skal utvikle lavutslippsteknologi for industrien.

Samtidig er det to teknologiområder som har vært særlig dominerende på 2010-tallet: energieffektivitet og fossile drivstoff. Kategorien fossile drivstoff inkluderer også CO2-fangst. I nyere tid er en viktig del av de høye investeringene i fossile drivstoff knyttet til satsinger innen dette området, som Mongstad-anlegget. I 2022 utgjorde CO2-fangst nær 40 prosent av investeringene i fossile drivstoff.

Se også tabellsett B-4 Grønne indikatorer som blant annet viser Norges offentlige FoU-D-utgifter til energi etter energitype i perioden 2011-2022.  

Figur 2.2f Offentlige FoU-D-utgifter til energi etter teknologi i Norge. 2011–2022. Faste 2022-priser.

Kilde: IEA, 2023

Norge og Nederland investerer mest i FoU-D innen energi

I 2021 investerte Norge 1,11 promille av BNP i FoU-D innen energi. Dette er den klart høyeste andelen blant barometerlandene (Danmark, Finland, Nederland, Norge, Sverige og Østerrike), som alle ligger under 0,6 promille, se tabellsett B-4 Grønne indikatorer. I sum var det likevel Nederland som hadde de høyeste FoU-D-investeringene til energi i 2021 med 578 mill. USD (PPP, faste 2022-priser), mens Norge hadde de nest høyeste (457 mill. USD PPP, faste 2022-priser).

Barometerlandene har ulike profiler på sin energiforskning. Hvilke teknologiområder myndighetene bevilger FoU-D-midler til henger blant annet sammen med landets energisammensetning og -strategier. Energieffektivitet er det klart største området i både Finland, Nederland, Sverige og Østerrike. Det er også et viktig område i Norge, men vesentlig mindre i Danmark. Norge og Danmark investerer derimot mer enn de resterende landene i fossilt drivstoff.

Dersom vi ser på barometerlandene samlet, peker energieffektivitet seg nå ut som det største området. Energieffektivitet omfatter FoU-D innenfor alle energiformer og langs hele verdikjeden fra produksjon til forbruk, for enten å yte mer med samme energiforbruk eller redusere energiforbruket med samme ytelse. Mye av dette er FoU-D rettet mot byggebransjen og industrien, men også batteriteknologi og infrastruktur for el-biler faller inn under området.

Figur 2.2g. Offentlige FoU-D-utgifter til energi etter teknologi i barometerlandene. Faste 2022-priser. 2021.

Kilde: IEA, 2023

 

[1] OECD MSTI (2023a) https://www.oecd.org/sti/msti.htm

Meldinger ved utskriftstidspunkt 12. april 2024, 12:38 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.