Indikatorrapporten

Samlet FoU-innsats i Norge

Nesten 82 milliarder kroner til FoU i 2021

Totalt ble det i Norge brukt 81,6 milliarder kroner til FoU i 2021. Det innebærer en vekst på nesten 4 milliarder kroner fra 2020. Korrigert for lønns- og prisveksten gir det en realvekst på under 1 prosent i 2021, slik det går fram av tabell 1.1a. Den tilsvarende veksten fra 2019 til 2020 var enda lavere og lå på under 1 milliard kroner, tilsvarende en realnedgang på 0,4 prosent. Realveksten de siste to årene var på et klart lavere nivå enn gjennomsnittet for de siste ti årene som var på over 3 prosent (tabell 1.1a).

Tabell 1.1 a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU og realvekst i faste 2015-priser. 2019–2021.

Sektor
2019
2020
2021
Andel av total FoU 2021
Realvekst 2020–2021
Gj.sn.årlig realvekst
2011–2021
Næringslivet
35 408
36 876
38 305
47
-0,2
3,8
Universitets- og høgskolesektoren
26 335
25 816
26 904
33
0,1
3,7
     herav helseforetak m. univ.sykehusfunksjon
3 756
3 798
4 167
5
5,4
3,4
Instituttsektoren
15 088
14 998
16 411
20
5,1
1,1
      herav øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus
1 050
1 061
1 101
1
-0,3
5,2
Totalt
76 831
77 691
81 620
100
0,9
3,2

Kilde: FoU-statistikk, SSB

Blant institusjonstypene i tabell 1.1a er det blant helseforetak med universitetssykehusfunksjon vi finner den sterkeste økningen i FoU-utgiftene med over 5 prosent realvekst. I FoU-statistikken inngår universitetssykehus i universitets- og høgskolesektoren og i denne sektoren var det samlet nullvekst i FoU-utgiftene. Tidsbruksundersøkelsen (NIFU, 2021) blant det vitenskapelige personalet ved universiteter og høgskoler for undervisningsåret 2020–2021, viste at personalet brukte mindre av tiden sin til FoU enn tidligere. Det førte til en nedgang i FoU-utgiftene. Se nærmere hvilke enheter som inngår i de ulike sektorene i faktaboksen under.

Det var imidlertid instituttsektoren som hadde den sterkeste veksten blant de tre FoU-utførende sektorene med over 5 prosent. En stor del av denne veksten skyldes vekst i kapitalutgiftene som følge av overtakelsen av det nye Veterinærbygget på Ås.

I næringslivet var det samlet sett nullvekst i FoU-utgiftene, når vi justerer for prisveksten. Det var en nedgang i FoU-aktiviteten for foretak i industrien (-2,8 prosent), nesten ingen vekst i tjenestenæringenes FoU (+0,7 prosent), men litt vekst for foretak innenfor andre næringer (+ 2,1 prosent). I dette kapitlet inkluderer FoU for næringslivet først og fremst foretak med minimum ti sysselsatte. Annethvert år kartlegges FoU-aktiviteten også i bedrifter med fem til ni sysselsatte. I 2021 utgjorde deres FoU-kostnader 3,6 milliarder kroner. I sektorkapitlet om næringslivet fremstilles hovedtall også for de minste foretakenes FoU-aktivitet.

Den lavere veksten i FoU-aktiviteten for både i 2020 og i 2021 sammenlignet med siste tiårsperiode er antagelig påvirket av koronapandemien, som satte begrensninger for muligheten til å få gjennomført FoU-aktivitet på mange områder. Se nærmere om koronapandemiens direkte påvirkning senere i kapitlet.

Næringslivet er største FoU-utførende sektor i Norge

Signaturfiguren først i kapitlet viser at næringslivet har hatt den sterkeste veksten i FoU-utgiftene hvis vi går helt tilbake til starten av 1970-tallet. Veksten var særlig sterk fra midten av 1990-tallet og de siste ti årene. Det har ikke bare vært vekst, vi ser også perioder med nedgang, for eksempel i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009. Universitets- og høgskolesektoren har også hatt en kraftig vekst i FoU-utgifter og gikk i 1997 forbi instituttsektoren. Det er flere årsaker til denne endringen, noe skyldes endring av sektortilhørighet, for eksempel ble statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet midt på 1990-tallet. Den store veksten i studenttallene i starten av 1990-tallet var også med på å drive veksten FoU-aktiviteten i universitets- og høgskolesektoren. Sammenlignet med situasjonen for 40 år siden er instituttsektorens andel av total FoU i Norge halvert.

Hvis vi ser nærmere på de 10 siste årene som vist i figur 1.1a, ser vi at det har vært størst endring i instituttsektoren, hvor andelen av de totale FoU-utgiftene er redusert fra nær 25 prosent i 2011 til 20 prosent i 2021. Næringslivets andel har økt fra 44 til 47 prosent, mens universitets- og høgskolesektoren har økt sin andel fra 31 til 33 prosent. Universitets- og høgskolesektorens andel av total FoU var så høy som 35 prosent i 2017, men har deretter gått noe ned.

I kapittel 2, som tar for seg internasjonal FoU, vil vi se at i de fleste andre land står næringslivet for en høyere andel av FoU-aktiviteten enn i Norge.

Figur 1.1a Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse.1 2011–2021.

Figuren er interaktiv. Trykk på fanen øverst i figuren for å skifte mellom tall fra 2011–2021, og tall fra 2021.

1Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Lønn utgjør mesteparten av FoU-utgiftene

FoU-statistikken skiller mellom fire ulike utgiftsarter til FoU, se nærmere om disse i faktaboksen. Det er utgifter til å lønne forskere og teknisk/administrativt støttepersonale til FoU som utgjør mesteparten av FoU-utgiftene. Lønnsutgiftene inkluderer sosiale utgifter og utgjorde 50 milliarder kroner, eller 62 prosent av totale FoU-utgifter i 2021. På begynnelsen av 2000-tallet var denne andelen et par prosentpoeng lavere. Andre driftsutgifter til FoU er den nest største utgiftsarten med 31 prosent av FoU-utgiftene i 2021. Andelen har vært litt lavere de to siste årene, det kan henge sammen med lavere aktivitet under koronapandemien.

Kapitalutgiftene omfatter utgifter til bygg og utstyr, og varierer fra år til år. De siste 3 årene har de samlede kapitalutgiftene til FoU i Norge utgjort 7 prosent av total FoU. I 2021 utgjorde dette 5,7 milliarder kroner. Eksempler på kapitalutgifter til FoU er byggeutgiftene på Ås i forbindelse med samlokaliseringen av NMBU og Norges veterinærhøgskole, ulike forskningsskip, avansert medisinsk infrastruktur som PET skannere, eller ulike testanlegg i næringslivet.  I 2021 var det universitets- og høgskolesektoren som hadde de høyeste kapitalutgiftene til FoU med 2,2 milliarder kroner. Se nærmere om utgiftsartene i kapitlene om de forskningsutførende sektorene.

Figur 1.1b Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftsart. 2011–2021.

Kilde: SSB FoU-statistikk.

Forskningstype siden 1970

FoU-statistikken har lange tidsserier som viser utviklingen i fordelingen av utgiftene etter forskningstype, se figur 1.1c. Siden den første målingen i 1970 har definisjonene endret seg lite, selv om de er oppdatert i takt med samfunnsendringer. I starten utgjorde grunnforskning 23 prosent av de totale driftsutgiftene til FoU, mens andelen anvendt forskning var 31 prosent og andelen utviklingsarbeid 46 prosent. Midtveis i perioden, i 1995, hadde andelen grunnforskning sunket til 16 prosent, anvendt forskning økt til 38 prosent, mens andelen utviklingsarbeid fortsatt utgjorde 46 prosent.

Figur 1.1c Totale FoU-utgifter i Norge etter forskningstype. 1972–2021.

Kilde: FoU-statistikk, SSB

I løpet av de siste målingene (2015–2021) har det vært en ytterligere nedgang i andelen grunnforskning, som i 2021 utgjorde 13 milliarder kroner, eller 17 prosent av totale driftsutgifter til FoU. Andelen anvendt forskning har også sunket noe, til 36 prosent i 2021. Andelen utviklingsarbeid av total FoU har svingt en del i perioden. Etter å ha vært nede i 42 prosent for ti år siden, har andelen økt og utgjorde 46 prosent i 2021, samme andel som i starten og midtveis i perioden.

I absolutte tall har det som for FoU-utgiftene totalt vært realvekst for de fleste forskningstyper og de fleste år. Fra 2011 til 2021 har det vært realnedgang i årene 2011 og 2021 for grunnforskning og anvendt forskning, mens det har vært realvekst for driftsutgifter til FoU for utviklingsarbeid alle disse årene, særlig var veksten høy i 2015 og 2017 (hhv. 16 og 14 prosent), mens det var en realnedgang for utviklingsarbeid i 2009, et år da det var tosifret realvekst for de to andre forskningstypene.  Se nærmere om utviklingen over tid i tabell A.3.8 og A.3.9 i tabelldelen av rapporten.

Figur 1.1d viser utviklingen i forskningtypene for tiårsperioder tilbake til 1970-tallet. Forrige gang utviklingsarbeid var forskningsarten med høyest vekst var på 1980-tallet. Vi ser av figuren at grunnforskning hadde den høyeste veksten av samlede driftsutgifter til FoU både på 1990-tallet og 2000-tallet.

Figur 1.1d Prosentvis endring i driftsutgifter til FoU etter forskningstype. Tiårsperioder 1970–2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mindre grunnforskning og mer anvendt forskning og utviklingsarbeid

Vi har sett at andelen grunnforskning har sunket siden den første målingen, mens anvendt forskning og utviklingsarbeid har fått en større andel av FoU-aktiviteten. Etter 2009 viser målingene en fortsatt trend mot en lavere andel grunnforskning og en økende andel utviklingsarbeid. Forskningstypenes utvikling varierer mellom sektorene.

I universitets- og høgskolesektoren har andelen grunnforskning sunket betydelig siden starten av perioden, mens anvendt forskning og utviklingsarbeid har økt. De siste målingene viser en videre reduksjon i andelen grunnforskning, mens andelen anvendt forskning har økt ytterligere og utviklingsarbeidet har holdt seg stabilt. Les mer om utviklingen i kapitlet om universitets- og høgskolesektoren (Dypdykk).

I instituttsektoren har også andelen grunnforskning sunket betydelig, mens andelen anvendt forskning har økt og utviklingsarbeidet har holdt seg relativt stabilt. De siste målingene viser en fortsatt nedgang i andelen grunnforskning og en økning i andelen anvendt forskning, mens utviklingsarbeidet har sunket noe.

I næringslivet har andelen grunnforskning økt siden starten av perioden, mens andelen anvendt forskning har sunket noe og utviklingsarbeidet har økt betydelig. De siste målingene viser en fortsatt økning i andelen grunnforskning og utviklingsarbeid, mens andelen anvendt forskning har sunket noe. Selv om andelen grunnforskning er på sitt høyeste nivå siden målingene startet, utgjør den ikke mer enn i overkant av fire prosent av sektorens FoU i 2021.

FoU-andel av BNP igjen under to prosent

FoU-andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) brukes gjerne som en hovedindikator for FoU-innsatsen i et land. Den gir et overordnet bilde av hvor mye et land bruker på FoU holdt opp mot verdiskapingen. Samtidig er indikatoren sårbar for svingninger i BNP. I Norge har andelen ligget under nivået i land vi pleier å sammenligne oss med, slik som de øvrige nordiske landene som har en FoU-andel av BNP på omkring 3 prosent. Les om internasjonale sammenligninger av FoU i kapittel 2 av rapporten.

I norsk forskningspolitikk er det et mål at 3 prosent av BNP skal gå til FoU innen 2030. I 2016 var FoU-andelen av BNP i Norge for første gang over to prosent og nådde i 2020 sitt høyeste nivå noensinne med 2,28 prosent, senere nedjustert til 2,24 prosent. Den høye FoU-andelen av BNP i 2020 må imidlertid ses i sammenheng med nedgangen i BNP. I 2021 var FoU-andelen igjen under to prosent med 1,94 prosent. Den lavere andelen i 2021 henger sammen med den lave veksten i FoU-aktiviteten som vi har vist foran, men også rekordhøy vekst i BNP som var på sitt høyest nivå på 20 år; se figur 1.1e. I 2020 utgjorde næringslivets FoU-aktivitet for første gang over 1 prosent av BNP, men i 2021 var andelen igjen under 1 prosent (0,91 prosent). Dersom vi hadde benyttet et gjennomsnitt for BNP, eller fastlands-BNP ville bildet blitt et annet. Se også dypdykk om regjeringens treprosentmål for FoU-andel av BNP.

Figur 1.1.e Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor. 2001–2021.

Offentlige finansieringskilder av FoU er størst

FoU-aktiviteten blir finansiert av flere kilder; se oversikt i faktaboksen under. Tabell 1.1b viser at offentlige kilder bidro aller mest til finansiering av FoU med over 46 prosent i 2021. Næringslivet stod for knapt 41 prosent, mens andre nasjonale kilder stod for under 5 prosent og finansiering fra utlandet utgjorde 8 prosent av totale FoU-utgifter.

Næringslivet finansierer 79 prosent av egen FoU

Det er store forskjeller mellom sektorene når det gjelder hvilke finansieringskilder som bidrar mest. I næringslivet finansierte foretakene 79 prosent av FoU-aktiviteten med egne midler. Offentlige kilder bidro med 2 milliarder kroner av næringslivets FoU, mens andre kilder stod for 1,8 milliarder. I næringslivet er det midler via SkatteFUNN-ordningen som utgjør andre kilder. I tillegg mottok næringslivet mesteparten av utenlandsfinansieringen i Norge, med 4,1 milliarder av totalt 6,6 milliarder kroner.

Finansiering fra EU-kommisjonen utgjorde totalt 1,7 milliarder kroner, her er det universitets- og høgskolesektoren som mottar mest med 0,8 milliarder kroner, mens instituttsektoren mottok 0,6 milliarder og næringslivet 0,3 milliarder kroner.

Næringslivet finansierte også FoU i instituttsektoren med 2,6 milliarder kroner, og en forholdsvis lav andel på 0,6 milliarder kroner utgjør næringslivets finansiering av FoU i universitets- og høgskolesektoren.

Offentlige kilder finansierer mest i universitets- og høgskolesektoren

For universitets- og høgskolesektoren er offentlige kilder størst; nærmere 89 prosent av FoU-finansieringen kom fra ulike departementer, regionale kilder og Norges forskningsråd. Lærestedenes basisfinansiering utgjør her en høy andel; se nærmere i delkapitlet om universitets- og høgskolesektoren.

Også i instituttsektoren er offentlige kilder viktigst og står for nær 73 prosent av finansieringen. Relativt sett er her finansiering fra Norges forskningsråd størst, forskningsinstituttene får sin grunnbevilgning herfra. Både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren mottar omkring 4 milliarder kroner fra Forskningsrådet, mens næringslivet har 1 milliard i finansiering herfra.

Tabell 1.1b Totale FoU-utgifter i Norge etter sektor for utførelse og finansieringskilde. 2021.

Sektor for utførelse
Totalt
Nærings-
livet
Offentlige kilder
Andre
kilder3
Utlandet
 
Totalt
Dep., fylker,
 komm. mv.1
Forsknings-
rådet2
Totalt
Herav EU-
kommisjonen
Næringslivet4
     38 305
    30 252
               2 067
               1 029
               1 038
        1 837
        4 149
                    337
Universitets- og høgskolesektoren
     26 904
         561
             23 821
             19 873
               3 948
        1 424
        1 098
                    831
Instituttsektoren
     16 411
      2 595
             11 924
               7 799
               4 125
            550
        1 342
                    562
Totalt (i mill.kr)
     81 620
    33 408
             37 812
             28 701
               9 111
        3 811
        6 589
                1 730
Totalt (i prosent) 
100
40,9
46,3
35,2
11,2
4,7
8,1
2,1

1 Omfatter tilskudd fra Innovasjon Norge.

2 Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes flere forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnerne i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler, c) FoU-undersøkelsen i næringslivet omfatter her foretak med minst 10 sysselsatte, mens store deler av Forskningsrådets tildelinger til næringslivet går til bedrifter under 10 ansatte.

3 Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.

4 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: FoU-statistikk, SSB

Oppbremsing i finansiering fra offentlige kilder?

Figur1.1f viser at offentlige kilder har gått fra å være den nest største finansieringskilden for FoU til å bli den største fra midten av 2000-tallet. Fra 2019 til 2021 har offentlig finansiering hatt en liten realnedgang, mens midler fra næringslivet fortsatt har realvekst.

De to største finansieringskildene har ellers fulgt hverandre ganske tett i perioden. Men vi ser tydelig at offentlige kilder økte finansieringen etter finanskrisen i 2009, mens næringslivet da hadde lite vekst. Se også nærmere om finansiering i dypdykk om treprosentmålet.

Figur 1.1f Totale FoU-utgifter i Norge etter og finansieringskilde. 2001–2021. Faste 2015-priser.

 

Koronapandemien påvirket FoU-aktiviteten på ulike måter

I 2021 ble koronapandemiens innvirkning på FoU-aktiviteten kartlagt, se nærmere om metoden i faktaboksen under. Resultatene viser at ulike næringer, sektorer og fagfelt ble berørt i ulik grad etter hvor avhengig aktiviteten var av samarbeid, reising, feltarbeid osv. Forskernes hjemmesituasjon påvirket også deres mulighet for å forske (NIFU, 2023 Forskersurveyen).

Universiteter og høgskoler møtte store forstyrrelser i FoU-prosjekter

Koronapandemien i 2021 påvirket de forskningsutførende sektorene i varierende grad når det gjelder FoU-aktiviteten slik det fremgår av tabell 1.1 og figur 1.1g. Pandemien hadde størst negativ påvirkning i universitets- og høgskolesektoren, mens FoU-aktiviteten i næringslivet ble minst påvirket. Helseforetakene hadde blandede opplevelser. Her var det både mange som startet nye FoU-prosjekter og mange som avsluttet/utsatte FoU-prosjekter. I instituttsektoren var det de største forskningsinstituttene hadde mest negativ påvirkning.

Ved universiteter og høgskoler hadde miljøer innenfor medisin og helsefag den høyeste andelen med avbrutte/utsatte FoU-prosjekter som direkte følge av koronapandemien, men samtidig ble det innenfor medisinske fag også igangsatt en høyere andel nye prosjekter sammenlignet med andre fagområder. Samfunnsvitenskapelige enheter igangsatte også mange nye FoU-prosjekter, mens det innen matematikk og naturvitenskap var mange FoU-prosjekter som ble utsatt eller avbrutt som følge av koronapandemien.

Tabell 1.1c Koronapandemiens påvirkning¹ på FoU-prosjekter etter sektor/institusjonstype. 2021. Prosent.

Påvirkning Universiteter og høgskoler Instituttsektor uten helseforetak Helseforetak Næringslivet
Mest negativt 44 39 20 14
Både og 24 30 42 3
Upåvirket 25 23 33 80
Mest positivt 7 8 4 4
Totalt 100 100 100 100

¹ Mest negativt: Ikke satt i gang nye FoU-prosjekter og har avbrutte/utsatte FoU-prosjekter. Både og: Både satt i gang nye FoU-prosjekter og har avbrutt/utsatt FoU-prosjekter. Upåvirket: Ingen nye FoU-prosjekter og ingen avbrutte/utsatte FoU-prosjekter. Mest positivt: Satt i gang nye FoU-prosjekter og ingen avbrutte/utsatte FoU-prosjekter.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 1.1g Koronapandemiens påvirkning på samlede FoU-utgifter etter sektor/institusjonstype. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Helseforetakene rapporterte motstridende effekter av pandemien på FoU

Noen helseforetak oppga ingen påvirkning på FoU-prosjektene, mens andre opplevde store endringer. Alle universitetssykehus rapporterte imidlertid at pandemien påvirket deres FoU-prosjekter i positiv eller negativ retning. En betydelig andel av helseforetakene hadde både mange nye FoU-prosjekter og avbrøt eller utsatte pågående prosjekter. Øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus opplevde i noe mindre grad pandemiens effekter.

Store forskningsinstitutter hardt rammet av pandemien

Store forskningsinstitutter ble også hardt rammet, med mange som rapporterte om betydelig påvirkning fra koronapandemien, samtlige rapporterte om utsatte/avbrutte. Samfunnsvitenskapelige enheter var særlig aktive i å starte nye prosjekter, mens forskningsinstitutter innenfor matematikk og naturvitenskap opplevde få nye prosjekter og flere utsatte eller avbrøt prosjekter.

Næringslivets FoU klarte seg best gjennom pandemien med minimal påvirkning

Næringslivet utmerket seg ved å være den sektoren som hadde minst påvirkning på FoU-aktiviteten som følge av pandemien med 20 prosent, se tabell 1.1c som viser at 80 prosent var upåvirket. Dette kan delvis forklares ved at FoU-aktiviteten i næringslivet ofte er selvfinansiert og mer organisert som løpende aktiviteter enn som distinkte FoU-prosjekter. For næringslivet har vi svar på spørsmål om koronapandemiens innvirkning på FoU også fra 2020 og svarene viste da en noe høyere andel som var berørt med 30 prosent. Næringslivet oppga med andre ord sterkere påvirkning på FoU-aktiviteten i 2020 enn i 2021. 

Flere miljøer oppga reduserte FoU-utgifter som følge av pandemien

Forskningsmiljøene ble også spurt om koronapandemien påvirkning på FoU-utgiftene og igjen ser vi av svarene slik de blir fremstilt i figuren under at de ble påvirket i ulik grad. 44 prosent av enhetene ved universiteter og høgskoler rapporterte om lavere FoU-kostnader som følge av koronapandemien. Dette stemmer overens med resultatene fra tidsbruksundersøkelsen for lærestedene (NIFU, 2021) vet vi at forskerne rapporterte om nedgang i tid brukt til FoU og da går FoU-utgiftene ned. Ved lærestedene var den ekstra tiden som gikk med til å legge om til digital undervisning en faktor som gikk på bekostning av tid til FoU. Mange enheter rapporterte at FoU-utgiftene ble redusert som direkte følge av koronapandemien.

I instituttsektoren rapporterte over halvparten av enhetene at FoU-utgiftene forble uendret. Av de resterende rapporterte en noe høyere andel om lavere FoU-utgifter (25 prosent), enn høyere FoU-utgifter (18 prosent). I næringslivet rapporterte hele 67 prosent om ingen påvirkning på FoU-kostnadene.[1]

Pandemiens påvirket forskernes arbeidshverdag på mange måter

Pandemien førte også til betydelige endringer i samarbeid og kommunikasjon mellom forskere og forskningsgrupper det kommer frem i en survey om koronapandemiens virkninger for norske forskere (NIFU, 2023). Reiserestriksjoner og sosial distansering resulterte i økt bruk av virtuelle møter og konferanser, noe som i noen tilfeller førte til økt internasjonalt samarbeid. Dette kan ha bidratt til en akselerert utveksling av kunnskap og ideer innen visse forskningsområder. Andre forskere, særlig de unge, opplevde isolasjon og vanskelige arbeidsbetingelser. Her var det også fagforskjeller.

Oppsummert tyder undersøkelsen på at koronapandemien hadde en betydelig innvirkning på forskning og utvikling i ulike sektorer. Universiteter og høgskoler ble hardest rammet, mens næringslivet opplevde minst påvirkning. Helseforetak og store forskningsinstitutter opplevde også betydelige utfordringer. Pandemien førte til endringer i samarbeid, kommunikasjon og prioriteringer innen forskning, og det er viktig å lære av disse erfaringene for å styrke forskningssystemets robusthet og smidighet i møte med fremtidige kriser.

Tematisk og teknologisk inndeling av FoU-aktivitet

Hva forsker vi på?

Det er unikt for norsk FoU-statistikk at den, i tillegg til data om ulike næringer, fagområder, forskningstyper og utgiftsarter, også har informasjon om hva vi forsker på. Gjennom mange år har FoU-statistikken kartlagt ulike nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder. Fra 2015 har temaområdene vært knyttet til regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, se nærmere i faktaboksen under.

I synkende rekkefølge ut fra FoU-utgiftenes størrelse er følgende temaområder kartlagt i FoU-statistikken: Helse og omsorg, energi, miljø, klima, havbruk, utdanningsforskning, marin, maritim, offentlig sektor for øvrig, landbruk, velferd, fiskeri, utviklingsforskning og reiseliv, se figur 1.1h. Næringslivet blir ikke spurt om FoU-aktivitet innenfor utdanning, offentlig sektor for øvrig, velferd, utviklingsforskning eller reiseliv. Rundt halvparten av næringslivets FoU (foretak med minst ti ansatte) er rettet mot disse tematiske områdene. For alle sektorer totalt utgjorde tematisk FoU rundt 75 milliarder kroner, eller 66 prosent av Norges FoU-ressursene i 2021. Det er viktig å være klar over at det kan være overlapp mellom områdene. Forskningsmiljøene får også spørsmål om FoU innenfor følgende fire generiske teknologiområder: IKT, bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer.

Helse og omsorg og energi er de største tematiske områdene

I figur 1.1h vises den tematiske innretningen av norsk FoU i 2021. Vi ser at helse og omsorg er det største området med nesten 13 milliarder kroner i FoU-utgifter. Mesteparten av denne FoU-aktiviteten finner sted i universitets- og høgskolesektoren, og universitetssykehusene utgjør over halvparten av sektorens FoU-utgifter innenfor helse og omsorg.

Energi er det nest største tematiske området med nesten 11 milliarder, og her er det næringslivet som er den største FoU-utførende aktøren. Se nærmere inndeling av FoU innenfor energi, klima og miljø i figur 1.1j.

Næringslivet er også størst når det gjelder FoU innenfor miljø, havbruk, maritim og landbruk, mens instituttsektoren er den største sektoren innenfor marin FoU. En stor andel av instituttsektorens FoU er også innenfor helse og omsorg og energi.

Reiseliv er det minste tematiske området med FoU-utgifter på til sammen vel 150 millioner kroner, deretter følger utviklingsforskning med rundt 650 millioner kroner. Mesteparten av FoU-aktiviteten innen disse områdene utføres i universitets- og høgskolesektoren. Universitets- og høgskolesektoren er også størst innenfor utdanningsforskning, velferd og FoU innenfor offentlig sektor før øvrig.

Figur 1.1h Driftsutgifter til FoU etter tematisk område1  og sektor. 2017, 2019 og 2021.1 Mill. kr. Løpende og faste 2015-priser.

1 Tematiske områder kan i noen grad overlappe hverandre. For næringslivet inngår ikke spørmsål om velferd, reiseliv, utdanning, utviklingsforskning eller offentlig sektor for øvrig.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Virker prioriteringene?

Fra 2017 til 2021 var det realvekst i driftsutgifter til FoU på 5 prosent i Norge. Det er naturlig å spørre seg om de tematiske områdene som fremheves i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning vokser mer eller mindre enn dette gjennomsnittet.

Det fremgår av figur 1.1i at samtlige teknologiområder hadde en realvekst som var sterkere enn gjennomsnittet for FoU-utgifter fra 2017 til 2021 (12–15 prosent realvekst). For temaområdene er bildet mer variert. Den sterkeste veksten finner vi i det relativt lille FoU-området offentlig sektor før øvrig (1,6 milliarder kroner i 2021) med en realvekst på over 40 prosent i perioden. Også FoU innenfor klima har hatt en sterk realvekst på over 30 prosent. FoU innenfor helse og omsorg, utdanning, miljø, marin og havbruk har alle hatt sterkere realvekst enn total FoU. Mens syv områder har hatt sterkere vekst enn total FoU, har syv områder hatt svakere vekst. Velferd hadde en realvekst på 2 prosent i perioden mens energi, reiseliv, maritim, landbruk utviklingsforskning og fiskeri har hatt realnedgang i FoU-innsatsen fra 2017 til 2021. Det er kanskje spesielt oppsiktsvekkende at det har vært realnedgang i FoU på energifeltet (minus 2 prosent) gitt den store oppmerksomheten som er knyttet til dette feltet.

Figur 1.1i Realvekst i driftsutgifter til FoU etter tema- og teknologiområder. 2017–2021.1

1 Streken viser total vekst i driftsutgifter til FoU 2017–2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Petroleumsforskning fortsatt størst innenfor klima, miljø og energi

Dersom vi ser nærmere på FoU-aktiviteten innenfor energi, miljø og klima, ser vi at energifeltet er det største området og at petroleum utgjør aller mest med 4,6 milliarder, se figur 1.1j. Det meste av FoU-aktiviteten innenfor petroleum skjer i næringslivet: Næringslivet står også for mesteparten av FoU-aktiviteten innen energieffektivisering og -omlegging og fornybar energi, samt miljøteknologi, klimateknologi og CO2-håndtering. Instituttsektoren står for en stor andel av forskningen innen landbasert miljø og samfunn, og har også mye FoU innenfor klima og klimatilpasninger, samt fornybar energi. Universitets- og høgskolesektoren er størst på FoU innenfor klima- og klimatilpasninger og har også en del FoU på fornybar-feltet, samt energieffektivisering og -omlegging.

… men petroleumsforskningen går ned

Vi så foran at det fra 2017 til 2021 var en realnedgang i driftsutgifter til FoU innenfor energifeltet på 2 prosent. Dette skyldes redusert FoU-aktivitet innenfor petroleum (minus 7 prosent), mens andre forskningsområder har økt i samme periode: FoU innenfor fornybar energi økte med 20 prosent og energieffektivisering med omkring 30 prosent. Det er med andre ord først og fremst næringslivets reduserte FoU-aktivitet innenfor petroleum som forklarer nedgangen i FoU på energifeltet.

Figur 1.1j Driftsutgifter til FoU innenfor energi, miljø og klima etter sektor. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Temaområdenes fagprofil varierer

For universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren kan vi koble den tematiske FoU-innsatsen opp mot forskningsmiljøenes fagprofil. Vi ser av figur 1.1k at de fleste tema- og teknologiområdene er flerfaglige. Temaområdene velferd og utdanning er dominert av samfunnsvitenskapelige miljøer, mens mesteparten av FoU-aktiviteten innenfor maritim, energi og IKT utføres av teknologimiljøer. Innen klima og miljø er det matematikk og naturvitenskap som er det dominerende fagområdet.  Fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har naturlig nok mye FoU innenfor havbruk, landbruk, fiskeri og marin.

For teknologiområdene er teknologi størst innenfor IKT, men alle fagområder rapporterer om FoU-aktivitet innenfor dette feltet. For bioteknologi er det medisin og helsefag som er størst, her inngår FoU-aktiviteten ved universitetssykehusene.

Figur 1.1k Driftsutgifter til FoU i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren etter tematisk og teknologisk innretning og fagområde. 2021.            

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Temaområdenes geografiske profil

Figur 1.1l viser regional fordeling av den tematiske FoU-innsatsen i Norge. Som figuren viser utføres mest FoU på energifeltet i Trøndelag med 27 prosent, tett fulgt av Viken med 24 prosent. For Oslo utgjør andelen FoU innenfor energi 14 prosent. Mye av FoU-aktiviteten innenfor det som ofte blir omtalt som de «blå» områdene (fiskeri, havbruk, marin og maritim) skjer naturlig nok på Vestlandet. Særlig gjelder det marin FoU, mens det for maritim FoU blir utført mer i Trøndelag, Viken og Vestfold og Telemark. En høy andel av norsk FoU-aktivitet utføres i Oslo, hvor det er FoU-aktivitet innenfor alle områder, men særlig mye innenfor velferd, bioteknologi, utdanning, IKT, samt en fjerdedel av all FoU innenfor klima.

Figur 1.1l  Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og fylke. 2021.     

1 Inkl. Svalbard.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

 

[1] Svaralternativ: «Ingen påvirkning på kostnadsartene». Andel av foretak med alle besvart.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 08.31 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.