Indikatorrapporten

Samlet FoU-innsats i Norge

Første realnedgang i FoU-utgiftene siden finanskrisen 

Norges FoU-utgifter utgjorde nær 78 milliarder kroner i 2020, se tabell 1.1.a. Det gir en nominell vekst fra 2019 på over 800 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst betyr det en realnedgang på 1 prosent. Koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også FoU-aktivitet. Noen sektorer, næringer og fagområder var mer påvirket enn andre og påvirkningen kan ha gått i ulike retninger. Blant de forskningsutførende sektorene er det kun i næringslivet det var realvekst i FoU-utgiftene i 2020 (2 prosent). I årets rapport kommenterer vi innvirkningen av koronapandemien flere steder, f.eks. i kapittel 1.3 FoU i universitets- og høgskolesektoren, der vi omtaler det vitenskapelige personalets tidsbruk i koronaåret, og i kapittel 4 Bevilgninger og virkemidler.  

Dersom vi ser på utviklingen i FoU-utgiftene over tid, er 2020 ikke et typisk år. Det har vært realvekst i norske FoU-utgifter hvert år siden finanskrisen, aller høyest var veksten i 2015 med nærmere 9prosent. Men i 2009 og 2010 var det også realnedgang i FoU-utgiftene på mellom 1 og 2 prosent. Se signaturfiguren først i kapitlet.  

Næringslivet står for den største andelen av total FoU i 2020 

Næringslivet sto for 47 prosent av FoU-utgiftene, mens universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33 prosent og instituttsektoren 19 prosent av FoU-utgiftene. Herunder utgjorde Helseforetakenes FoU-utgifter 6 prosent av total FoU i 2020; hvorav 5 prosent ble utført av helseforetak med universitetssykehusfunksjon og 1 prosent ble utført av helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.  

Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU og realvekst i faste 2015-priser. 2018-2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Endringer i sektorenes andel av FoU-aktiviteten 

Utviklingen i FoU-utgifter har vært ulik i de forskningsutførende sektorene slik at størrelsesforholdet mellom sektorene er endret over tid. Fra 2010 til 2020 har næringslivet økt sin andel av total FoU fra 43 til 47 prosent. Universitets- og høgskolesektorens sto for 32 prosent i 2010, økte deretter til nær 35 prosent i 2018, for så å synke til 33 prosent i 2020. Den mest markante endringen er nedgangen i instituttsektorens andel fra 24 til 19 prosent i tiårsperioden. Helseforetakenes andel ligger stabilt på rundt 6 prosent. Se nærmere om sektorinndelingen i FoU-statistikken i faktaboksen under "Næringslivets sektorinndeling i FoU-statistikken". 

Figur 1.1a Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse.1 2010–2020. Faste 2015-priser.

Figuren er interaktiv. Trykk på den "svarte knappen" i figuren for å skifte mellom tall fra 2020, og tall fra 2010-2020. 

1 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

FoU-utgifter etter utgiftsart

Figur 1.1b Prosentfordeling av totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftsart. 2010–2020. 

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk.

Lønnsutgiftene står for størstedelen av FoU-innsatsen 

Fordelingen mellom de ulike utgiftsartene er ganske stabil over tid. Lønn, inkludert sosiale kostnader, utgjør den største andelen og har den siste tiårsperioden stått for drøyt 60  prosent av FoU-utgiftene. Andre driftsutgifter har stått for om lag en tredjedel av FoU-utgiftene, mens kapitalutgiftene har stått for 6–7 prosent. Figur 1.1b viser utviklingen i utgiftsartene over tid, mens faktaboksen gir en oversikt over hva som inngår i de ulike utgiftsartene. 

I 2020 utgjorde lønnsutgiftenes andel av total FoU 62 prosent. Det er den høyeste andelen noensinne. Det var også en liten realvekst (0,5 prosent) i disse utgiftene i 2020, mens andre driftsutgifter stod for en nedgang på over 4 prosent. Noe av årsaken til dette kan være knyttet til koronapandemien som ga lavere kostnader til daglig drift (kantine og renhold) og reiseaktiviteter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I næringslivet er driftsutgiftene særlig knyttet til innleid FoU-personale, materialer, utstyr mv., og det har vært en liten nedgang i disse kostnadene også.  

Kapitalutgiftene er knyttet til investeringer i vitenskapelig utstyr og ulike byggeprosjekter. Det er naturlig at utgiftene svinger en del fra år til år. I 2020 var det utgifter til vitenskapelig utstyr som hadde den sterkeste veksten (4 prosent realvekst) i total norsk FoU, mens nedgangen i FoU-utgifter til bygg var på nivå med nedgangen totalt sett (-1 prosent). Det er næringslivet som hadde den sterkeste veksten i kapitalutgiftene med 190 millioner kroner, til 2,4 milliarder kroner i 2020, mens det var marginale endringer i de andre sektorene. Som vi ser av figur 1.1.b er andelene stabile. 

Høyeste FoU-andel av BNP noensinne 

FoU-utgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) gir et overordnet bilde av et lands satsing på FoU. Indikatoren er enkel å forstå og formidle og har i Norge lenge vært et tallfestet mål for FoU-innsatsen. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2018-2019 (Meld.St. 5 (2018-2019)) bekreftet regjeringen at målet for FoU-innsatsen som andel av BNP er 3 prosent.  

Men indikatoren gir kun et grovt bilde på samlet innsats og avhenger, i tillegg til størrelsen på FoU-investeringene, av utviklingen i BNP. I dårlige tider med lavt BNP og stabil FoU-innsats vil FoU-andelen av BNP ligge høyere enn ellers. Det er dette vi ser i 2020 da andelen økte til 2,28 prosent, det høyeste nivået noensinne. Vi har ovenfor vist at det var en realnedgang i FoU-utgiftene i Norge på 1 prosent dette året. Men siden nedgangen i BNP var enda sterkere (minus 6 prosent), ble det altså toppnotering på indikatoren.  

I figur 1.1c viser vi også FoU-årsverk som andel av alle sysselsatte i Norge. Dette gir et noe jevnere bilde av utviklingen i ressursinnsatsen til FoU. Andelen har økt noe i tiårsperioden fra 14 til 18 FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte. Se nærmere om FoU-årsverkene i kapittel 3 Menneskelige ressurser.

Figur 1.1c Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte. 2010-2020. 

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Offentlige kilder størst 
FoU-aktiviteten blir finansiert fra ulike kilder. I 2020 utgjorde offentlige kilder nær 46 prosent av FoU-finansieringen, mens finansiering fra næringslivet sto for 42 prosent, se tabell 1.1b. I underkant av 5 prosent av midlene ble finansiert av ulike fond,
SkatteFUNN og egne inntekter, og finansiering fra utlandet utgjorde nesten 8 prosent. 
 

Tabell 1.1b Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og finansieringskilde¹. 2020.

¹ For universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene er fordelingen på finansieringskilder estimert basert på vekst i total FoU for sektoren og fordelingen på kilder i 2019.

² Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes først og fremst to forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnere i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler.

³ Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.

4 Foretak med minst 10 sysselsatte.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Ulik finansieringsprofil i sektorene 

I tabell 1.1b ser vi også at finansieringsprofilen av FoU-aktiviteten i de ulike forskningsutførende sektorene varierer. For næringslivet er egne midler aller viktigst for finansiering av FoU-aktiviteten, mens både instituttsektoren og særlig universitets- og høgskolesektoren har mest finansiering fra offentlige kilder.  

FoU-aktivitetens tematiske innretning 

I Norge kartlegger FoU-statistikken tematiske og teknologiske innsatsområder for FoU-aktiviteten. Dette er innsatser som kan gå på tvers av næringer og fagområder. Skiftende regjeringer har hatt ulike prioriteringer, så det varierer mellom områdene hvor lange tidsserier det er mulig å vise. De senere årene er det innsatsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som er kartlagt, se nærmere i faktaboksen. 

Helse og omsorg er det største tematiske FoU-området  

De til dels beregnede resultatene i figur 1.1d viser at helse og omsorg igjen var det største området med en ressursinnsats til FoU på 12 milliarder kroner, etterfulgt av energi med om lag 10 milliarder kroner og deretter miljø og klima som hadde FoU-utgifter litt over og litt under fire milliarder kroner. For næringslivet har det blant annet vært en klar nedgang i petroleumsrettet FoU, særlig blant store foretak. Se nærmere omtale av 2020-tallene for tematisk innretning av FoU i kapitlet om FoU i næringslivet (1.2) og instituttsektoren (1.4) 

For en gjennomgang av siste totaltall for Norge viser vi til Indikatorrapporten 2019 kapittel 1.1 og Rørstad m.fl., 2019. I tabell A.2.9 i tabelldelen av rapporten fremgår 2020-tallene for næringslivet og instituttsektoren.  

Figur 1.1d Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og sektor for utførelse i 2020. Mill. kr.¹

1 Teamatiske områder kan overlappe og kan derfor ikke summeres.

2 Kartlegges kun i oddetallsår, tallene i figuren er basert på samme utvikling som for sektorens totale FoU-utgifter. 

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. juni 2023, 17:39 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.