Indikatorrapporten
Samlet FoU-innsats i Norge
Første realnedgang i FoU-utgiftene siden finanskrisen
Norges FoU-utgifter utgjorde nær 78 milliarder kroner i 2020, se tabell 1.1.a. Det gir en nominell vekst fra 2019 på over 800 millioner kroner. Justert for lønns- og prisvekst betyr det en realnedgang på 1 prosent. Koronapandemien påvirket hele verden i 2020, også FoU-aktivitet. Noen sektorer, næringer og fagområder var mer påvirket enn andre og påvirkningen kan ha gått i ulike retninger. Blant de forskningsutførende sektorene er det kun i næringslivet det var realvekst i FoU-utgiftene i 2020 (2 prosent). I årets rapport kommenterer vi innvirkningen av koronapandemien flere steder, f.eks. i kapittel 1.3 FoU i universitets- og høgskolesektoren, der vi omtaler det vitenskapelige personalets tidsbruk i koronaåret, og i kapittel 4 Bevilgninger og virkemidler.
Dersom vi ser på utviklingen i FoU-utgiftene over tid, er 2020 ikke et typisk år. Det har vært realvekst i norske FoU-utgifter hvert år siden finanskrisen, aller høyest var veksten i 2015 med nærmere 9 prosent. Men i 2009 og 2010 var det også realnedgang i FoU-utgiftene på mellom 1 og 2 prosent. Se signaturfiguren først i kapitlet.
Næringslivet står for den største andelen av total FoU i 2020
Næringslivet sto for 47 prosent av FoU-utgiftene, mens universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter utgjorde 33 prosent og instituttsektoren 19 prosent av FoU-utgiftene. Herunder utgjorde Helseforetakenes FoU-utgifter 6 prosent av total FoU i 2020; hvorav 5 prosent ble utført av helseforetak med universitetssykehusfunksjon og 1 prosent ble utført av helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.
Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter sektor. Andel av total FoU og realvekst i faste 2015-priser. 2018-2020.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk
Forskning og eksperimentell utvikling (FoU)* er kreativt og systematisk arbeid som utføres for å oppnå økt kunnskap – herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn – og for å utarbeide nye anvendelser av tilgjengelig kunnskap.
- Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på noen spesiell anvendelse eller bruk.
- Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.
- Eksperimentell utvikling (utviklingsarbeid) er systematisk arbeid som anvender kunnskap fra forskning og praktisk erfaring og produserer ytterligere kunnskap som er rettet mot å produsere nye produkter eller prosesser eller mot å forbedre eksisterende produkter eller prosesser.
Les mer om definisjon og inndeling av FoU i Frascati-manualen (OECD, 2015). 2015-utgaven av Frascati-manualen ble tatt i bruk i FoU-statistikken i 2016. FoU-begrepet ble ikke endret, men revisjonen skulle bidra til å gjøre begrepene tydeligere og mer oppdatert. Fem kriterier ble tatt med for å gjøre avgrensingen mot ikke-FoU klarere: Aktiviteten må inneholde noe nytt, være kreativ, ha usikkerhet knyttet til resultatet, være systematisk og kunne overføres og/eller reproduseres for å falle inn under FoU-begrepet. Dette er formuleringer som tidligere også har vært omtalt i de norske veiledningene, og revisjonen medfører dermed ikke vesentlige endringer i statistikken. Retningslinjene skal i tillegg være bedre tilpasset endringer i samfunnet, spesielt på datasiden.
* Frascati-manualen bruker begrepet «research and experimental development». I Norge (og øvrige nordiske land) oversetter FoU-statistikken begrepet gjerne med «forskning og utviklingsarbeid» for å unngå å ekskludere enkelte fagområder. Se nærmere om Frascati-manualen og den norske oversettelsen av utdrag av Frascatimanualen her.
Endringer i sektorenes andel av FoU-aktiviteten
Utviklingen i FoU-utgifter har vært ulik i de forskningsutførende sektorene slik at størrelsesforholdet mellom sektorene er endret over tid. Fra 2010 til 2020 har næringslivet økt sin andel av total FoU fra 43 til 47 prosent. Universitets- og høgskolesektorens sto for 32 prosent i 2010, økte deretter til nær 35 prosent i 2018, for så å synke til 33 prosent i 2020. Den mest markante endringen er nedgangen i instituttsektorens andel fra 24 til 19 prosent i tiårsperioden. Helseforetakenes andel ligger stabilt på rundt 6 prosent. Se nærmere om sektorinndelingen i FoU-statistikken i faktaboksen under "Næringslivets sektorinndeling i FoU-statistikken".
Figur 1.1a Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse.1 2010–2020. Faste 2015-priser.
Figuren er interaktiv. Trykk på den "svarte knappen" i figuren for å skifte mellom tall fra 2020, og tall fra 2010-2020.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk
I norsk FoU-statistikk går hovedskillet mellom tre FoU-utførende sektorer:
- Næringslivet
- Instituttsektoren
- Universitets- og høgskolesektoren
Næringslivet omfatter virksomheter og foretak som er rettet mot økonomisk fortjeneste.
Instituttsektoren omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter, samt andre enheter som har FoU som del av sin virksomhet. Den omfatter også museer og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.
Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tillegg inngår universitetssykehusene. For bedre å synliggjøre FoU-virksomheten i helseforetakene presenteres disse separat der dette er hensiktsmessig og mulig (data fra 2007). OECDs internasjonale sektorklassifisering, som Norge følger når data leveres til OECD og Eurostat, benyttes i kapittel 2, som viser Norges FoU-innsats i en internasjonal kontekst.
FoU-utgifter etter utgiftsart
Figur 1.1b Prosentfordeling av totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftsart. 2010–2020.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk.
Driftsutgifter til FoU
Lønn og sosiale utgifter inkluderer pensjon, feriepenger og arbeidsgiveravgift for personale som bidrar direkte til enhetens FoU.
Andre driftsutgifter omfatter strøm, husleie, renhold, tekniske/administrative støttefunksjoner samt direkte forskningsdrift, for eksempel konferansereiser, tidsskriftabonnementer, mindre investeringer i infrastruktur, som for eksempel laboratoriemateriell og programvare til PC, samt lisenser for patenter mv. For næringslivet inngår også utgifter til innleid FoU-personale. Beregningene av FoU-andelen er basert på resultatene fra tidsbruksundersøkelser (lærestedene) og spørreskjema (alle sektorer).
Kapitalutgifter til FoU
Utgifter til vitenskapelig utstyr som er av varig karakter omfatter større instrumenter og utstyr, for eksempel medisinske apparater, elektronmikroskop, kjemiske analyseapparater, biobanker, dataprogramvare, lisenser, innkjøp av store boksamlinger og utrustning av nye forskningsenheter.
For utgifter til nye bygg og anlegg, samt større ombygginger, blir FoU-andelen av utgiftene fastsatt skjønnsmessig etter hva utstyret eller bygningen skal benyttes til.
Kapitalutgiftene skal ha en brukstid på over ett år og være uten avskrivninger.
Lønnsutgiftene står for størstedelen av FoU-innsatsen
Fordelingen mellom de ulike utgiftsartene er ganske stabil over tid. Lønn, inkludert sosiale kostnader, utgjør den største andelen og har den siste tiårsperioden stått for drøyt 60 prosent av FoU-utgiftene. Andre driftsutgifter har stått for om lag en tredjedel av FoU-utgiftene, mens kapitalutgiftene har stått for 6–7 prosent. Figur 1.1b viser utviklingen i utgiftsartene over tid, mens faktaboksen gir en oversikt over hva som inngår i de ulike utgiftsartene.
I 2020 utgjorde lønnsutgiftenes andel av total FoU 62 prosent. Det er den høyeste andelen noensinne. Det var også en liten realvekst (0,5 prosent) i disse utgiftene i 2020, mens andre driftsutgifter stod for en nedgang på over 4 prosent. Noe av årsaken til dette kan være knyttet til koronapandemien som ga lavere kostnader til daglig drift (kantine og renhold) og reiseaktiviteter i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. I næringslivet er driftsutgiftene særlig knyttet til innleid FoU-personale, materialer, utstyr mv., og det har vært en liten nedgang i disse kostnadene også.
Kapitalutgiftene er knyttet til investeringer i vitenskapelig utstyr og ulike byggeprosjekter. Det er naturlig at utgiftene svinger en del fra år til år. I 2020 var det utgifter til vitenskapelig utstyr som hadde den sterkeste veksten (4 prosent realvekst) i total norsk FoU, mens nedgangen i FoU-utgifter til bygg var på nivå med nedgangen totalt sett (-1 prosent). Det er næringslivet som hadde den sterkeste veksten i kapitalutgiftene med 190 millioner kroner, til 2,4 milliarder kroner i 2020, mens det var marginale endringer i de andre sektorene. Som vi ser av figur 1.1.b er andelene stabile.
Høyeste FoU-andel av BNP noensinne
FoU-utgiftenes andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) gir et overordnet bilde av et lands satsing på FoU. Indikatoren er enkel å forstå og formidle og har i Norge lenge vært et tallfestet mål for FoU-innsatsen. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2018-2019 (Meld.St. 5 (2018-2019)) bekreftet regjeringen at målet for FoU-innsatsen som andel av BNP er 3 prosent.
Men indikatoren gir kun et grovt bilde på samlet innsats og avhenger, i tillegg til størrelsen på FoU-investeringene, av utviklingen i BNP. I dårlige tider med lavt BNP og stabil FoU-innsats vil FoU-andelen av BNP ligge høyere enn ellers. Det er dette vi ser i 2020 da andelen økte til 2,28 prosent, det høyeste nivået noensinne. Vi har ovenfor vist at det var en realnedgang i FoU-utgiftene i Norge på 1 prosent dette året. Men siden nedgangen i BNP var enda sterkere (minus 6 prosent), ble det altså toppnotering på indikatoren.
I figur 1.1c viser vi også FoU-årsverk som andel av alle sysselsatte i Norge. Dette gir et noe jevnere bilde av utviklingen i ressursinnsatsen til FoU. Andelen har økt noe i tiårsperioden fra 14 til 18 FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte. Se nærmere om FoU-årsverkene i kapittel 3 Menneskelige ressurser.
Figur 1.1c Totale FoU-utgifter som andel av BNP etter sektor og FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte. 2010-2020.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk
Offentlige kilder størst
FoU-aktiviteten blir finansiert fra ulike kilder. I 2020 utgjorde offentlige kilder nær 46 prosent av FoU-finansieringen, mens finansiering fra næringslivet sto for 42 prosent, se tabell 1.1b. I underkant av 5 prosent av midlene ble finansiert av ulike fond, SkatteFUNN og egne inntekter, og finansiering fra utlandet utgjorde nesten 8 prosent.
- Næringslivet: Midler fra industriforetak eller annen næringsvirksomhet. Mesteparten går til FoU i eget foretak.
- Offentlige kilder: Finansiering over departementenes budsjetter. Mesteparten er institusjonsbevilgninger, for eksempel grunnbudsjettmidler, og midler som kanaliseres via Norges forskningsråd, men det er også midler til programmer og prosjekter i regi av departementene og andre statlige institusjoner. En mindre del kommer fra fylkeskommuner, kommuner, statsbanker etc.
- Andre kilder: Egne inntekter ved universiteter og forskningsinstitutter, private fond og gaver, lån, innsamlede midler fra frivillige organisasjoner og SkatteFUNN. SkatteFUNN klassifiseres i noen tilfeller som offentlig finansiering. Ifølge internasjonale retningslinjer skal virkningen av skatteinsentivordninger klassifiseres som den aktuelle sektors egne midler.
- Utlandet: Midler fra utenlandske foretak og institusjoner, fond, EU, nordiske og andre internasjonale organisasjoner.
Tabell 1.1b Totale FoU-utgifter etter sektor for utførelse og finansieringskilde¹. 2020.
¹ For universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene er fordelingen på finansieringskilder estimert basert på vekst i total FoU for sektoren og fordelingen på kilder i 2019.
² Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes først og fremst to forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnere i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler.
³ Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.
4 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk
Ulik finansieringsprofil i sektorene
I tabell 1.1b ser vi også at finansieringsprofilen av FoU-aktiviteten i de ulike forskningsutførende sektorene varierer. For næringslivet er egne midler aller viktigst for finansiering av FoU-aktiviteten, mens både instituttsektoren og særlig universitets- og høgskolesektoren har mest finansiering fra offentlige kilder.
FoU-aktivitetens tematiske innretning
I Norge kartlegger FoU-statistikken tematiske og teknologiske innsatsområder for FoU-aktiviteten. Dette er innsatser som kan gå på tvers av næringer og fagområder. Skiftende regjeringer har hatt ulike prioriteringer, så det varierer mellom områdene hvor lange tidsserier det er mulig å vise. De senere årene er det innsatsområdene i regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning som er kartlagt, se nærmere i faktaboksen.
Kartlegging av langtidsplanens innsatsområder
FoU-statistikken har kartlagt ulike innsatsområder gjennom flere tiår. I forbindelse med revisjonen av regjeringens andre langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2017–2024) gjennomgikk fagpersoner i Norges forskningsråd, SSB og NIFU innsatsområdenes definisjoner og opplegg for en felles tilleggskartlegging av miljøer med FoU innenfor innsatsområdene.
I SSBs kartlegging av næringslivet inngår innsatsområder og underområder som antas å være de mest relevante for næringslivet. For 2020 omfattet dette: energi, klima, miljø, landbruk, maritim, marin, havbruk, fiskeri, samt teknologiområdene bioteknologi og IKT.
For instituttsektoren inngikk også spørsmål om innsatsområdene i hovedundersøkelsen, men det ble ikke sendt noen tilleggsundersøkelse med spørsmål om underområder, finansiering og personale.
Universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene kartlegges kun i forbindelse med hovedundersøkelsene i oddetallsår.
For næringslivet er tallene hentet fra hovedundersøkelsens spørreskjema der spørsmål om temaområder er mindre detaljert enn i oddetallsår. For instituttsektoren stammer 2020-tallene også fra hovedundersøkelsen.
I oddetallsår kartlegges både instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren mer detaljert gjennom tilleggsundersøkelser av de enkelte temaområdene. I disse kartleggingene blir tidligere svar på hovedundersøkelsen ofte korrigert av miljøene. For instituttsektoren endrer respondentene tallene altså mer i oddetallsår, når de mottar tilleggsundersøkelser.
For universitets- og høgskolesektoren er det ingen FoU-undersøkelse i partallsår. 2020-tallene for universitets- og høgskolesektoren er her fremkommet ved hjelp av en fremskrivning av 2019-fordelingen, basert på estimert vekst i total FoU for 2020.
Figuren er med andre ord basert på mer usikre tall enn tall for oddetallsår. Vi har kun tatt med temaområder som kartlegges i alle sektorer. I figur 1.1d har vi estimert totaltall for 2020.Les om resultatene i NIFU-rapporten "Ressursinnsatsen til FoU innenfor tema- og teknologiområder i 2019."
Helse og omsorg er det største tematiske FoU-området
De til dels beregnede resultatene i figur 1.1d viser at helse og omsorg igjen var det største området med en ressursinnsats til FoU på 12 milliarder kroner, etterfulgt av energi med om lag 10 milliarder kroner og deretter miljø og klima som hadde FoU-utgifter litt over og litt under fire milliarder kroner. For næringslivet har det blant annet vært en klar nedgang i petroleumsrettet FoU, særlig blant store foretak. Se nærmere omtale av 2020-tallene for tematisk innretning av FoU i kapitlet om FoU i næringslivet (1.2) og instituttsektoren (1.4).
For en gjennomgang av siste totaltall for Norge viser vi til Indikatorrapporten 2019 kapittel 1.1 og Rørstad m.fl., 2019. I tabell A.2.9 i tabelldelen av rapporten fremgår 2020-tallene for næringslivet og instituttsektoren.
Figur 1.1d Driftsutgifter til FoU etter tematisk område og sektor for utførelse i 2020. Mill. kr.¹
1 Teamatiske områder kan overlappe og kan derfor ikke summeres.
2 Kartlegges kun i oddetallsår, tallene i figuren er basert på samme utvikling som for sektorens totale FoU-utgifter.
Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk
Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. juni 2023, 17:39 CEST