Samlet FoU-innsats i Norge
Nær 95 milliarder til FoU i 2024
I 2024 ble det brukt i underkant av 95 milliarder kroner på FoU i Norge. Nesten halvparten ble utført i næringslivet med 49 prosent, 32 prosent fant sted i universitets- og høgskolesektoren og 19 prosent i instituttsektoren, se tabell 1.1a. Helseforetakene sto samlet for nær 7 prosent av total FoU. Tall for næringslivet omfatter foretak med over 10 sysselsatte.
Totalt 95 700 mennesker tok del i FoU-arbeidet i 2024, og de utførte om lag 52 400 FoU-årsverk. Dette tilsvarer en nedgang fra 2023 på 2 200 FoU-årsverk, nedgangen var størst i næringslivet. Se nærmere om FoU-personalet og FoU-årsverkene i kapittel 3.
Tabell 1.1a FoU-utgifter i Norge etter utførende sektor1. 2014–2024. Mill. kr. Andel av total FoU og realvekst i faste 2015-priser.
| Sektor | 2022 | 2023 | 2024 | Andel av total FoU 2024 | Realvekst 2023–2024 | Realvekst 2014–2024 |
| Næringslivet2 | 42 793 | 47 044 | 46 634 | 49,4 | -5,6 | 3,2 |
| Universitets- og høgskolesektoren | 29 149 | 29 576 | 30 128 | 31,9 | -3,0 | 2,7 |
| Instituttsektoren | 16 965 | 17 831 | 17 679 | 18,7 | -5,6 | 0,4 |
| Totalt | 88 907 | 94 452 | 94 441 | 100,0 | -4,8 | 2,4 |
| Herav helseforetak | 5 765 | 6 006 | 6 329 | 6,7 | 0,4 | 2,9 |
1 I FoU-statistikken inngår helseforetakene i universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus).
2 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
2024 er første år uten vekst i samlet norsk FoU
Av signaturfiguren foran i kapittelet (figur S1) fremgår det at utviklingen i norsk FoU fra 1970 til 2024 aldri har vært svakere fra et år til et annet enn i 2024 med nominell nullvekst. FoU-utgiftene i 2024 utgjør altså nesten samme kronebeløp som i 2023, noe som gir en realnedgang på nær fem prosent fra 2023 når vi korrigerer for lønns- og prisvekst.
For næringslivet og instituttsektoren ble det i 2024 rapportert om nominelt lavere FoU-utgifter enn i 2023. I faste priser ga dette realnedgang på nærmere 6 prosent i begge sektorer.
I 2024 var det kun universitets- og høgskolesektoren som hadde nominelt høyere FoU-utgifter (0,6 milliarder kroner) enn året før. I faste priser gir dette en nedgang på nærmere tre prosent i sektoren.
Helseforetakene inngår i FoU-statistikken i universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige sykehus uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus). For helseforetakene samlet var det også en liten nominell vekst (0,3 milliarder kroner). Når vi justerer for lønns- og prisvekst, var det om lag nullvekst.
Nedgangen i næringslivet er ny, mens øvrige sektorer har hatt utfordringer over lengre tid
Tabell 1.1a viser at realnedgangen i 2024 bryter med utviklingen i den foregående tiårsperioden 2014–2024. Dette gjelder for alle sektorer. Samlet var det en gjennomsnittlig årlig realvekst på over 2 prosent i tiårsperioden. Det var realnedgang i FoU-utgiftene totalt i Norge også i 2023, men den var svakere (1 prosent) som følge av at det i 2023 var høyere vekst i næringslivet. Nedgangen i næringslivet er altså av nyere dato, i tiårsperioden har det ellers kun vært realnedgang i næringslivets FoU i 2018 (under 1 prosent), se figur 1.1a.
For universitets- og høgskolesektoren begynte nedgangen i 2023. Sektoren har ellers hatt positiv realutvikling i tiårsperioden, med unntak av koronaåret 2020 da det også var en nedgang. Instituttsektoren er den sektoren som har hatt flest år med realnedgang de siste ti årene (2014–2024), men vi må tilbake til 2016 for å finne en like sterk realnedgang som i 2024.
Figur 1.1a Årlig realvekst i FoU-utgifter i Norge etter sektor.1 2014–2024. Prosent. Faste 2015-priser.
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
Hvor skjer nedgangen i 2024?
For næringslivet var det små foretak med mellom 10 og 49 ansatte som rapporterte om den sterkeste nedgangen. Her var FoU-utgiftene 1,5 milliarder kroner lavere i 2024 enn i 2023, tilsvarende en realnedgang på 30 prosent. Blant industriforetak med over 500 sysselsatte var det imidlertid en liten realvekst på 2 prosent. Årsaken til nedgangen blant de minste foretakene er antagelig sammensatt. Noe kan skyldes tekniske forhold knyttet til sannsynlighetsutvalg blant de minste foretakene. Men nedgangen kan også være knyttet til en nedgang i offentlig finansiering av FoU, det høye rentenivået, eller andre forhold.
I instituttsektoren er det størst nedgang i FoU-aktiviteten for teknisk-industrielle institutter og enheter i gruppen «andre institusjoner med FoU», begge med rundt 7 prosent realnedgang i FoU-utgiftene.
I universitets- og høgskolesektoren var det en realnedgang i FoU-utgiftene på 3 prosent fra 2023 til 2024. Nedgangen er knyttet til nullvekst i basisbevilgningen og realnedgang i finansieringen fra Norges forskningsråd.
Se nærmere om utviklingen i de enkelte forskningsutførende sektorene senere i kapittelet.
Norge har helt fra etableringen av FoU-statistikken på 1960-tallet hatt en nasjonal inndeling av de FoU-utførende sektorene med en egen instituttsektor. Myndighetene var opptatt av å bygge opp kunnskapssystemet med enheter som kunne bistå næringsliv og forvaltning. Det ble opprettet egne bransjeinstitutter og flere statlig finansierte forskningsinstitutter. FoU-statistikken skiller nasjonalt mellom følgende tre forskningsutførende sektorer:
- Næringslivet
- Instituttsektoren
- Universitets- og høgskolesektoren
Næringslivet omfatter virksomheter og foretak som er rettet mot økonomisk fortjeneste.
Instituttsektoren omfatter næringslivsrettede og offentlig rettede forskningsinstitutter, samt andre enheter som har FoU som del av sin virksomhet. Den omfatter også museer og helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus.
Universitets- og høgskolesektoren omfatter institusjoner som tilbyr høyere utdanning; universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tillegg inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjon.
For bedre å synliggjøre FoU-virksomheten i helseforetakene presenteres disse samlet der dette er hensiktsmessig og mulig (data fra 2007). I figuren nedenfor fremkommer helseforetakene i rød ramme.
OECDs internasjonale sektorklassifisering, som Norge følger når data leveres til OECD og Eurostat, benyttes i kapittel 2, som viser Norges FoU-innsats i en internasjonal kontekst. Her fremgår det at det internasjonalt også eksisterer en fjerde FoU-utførende sektor; private non-profit sector, det vil si privat ikke-forretningsmessig sektor. I Norge er slike enheter kun med som finansiører av FoU.
Nasjonal og internasjonal sektorinndeling for FoU-statistikken:
Over tid har næringslivets og universitets- og høgskolesektorens FoU vokst mest
Signaturfiguren først i kapittelet (figur S1) viser at siden 1970-tallet har FoU-aktiviteten vokst sterkest i næringslivet. Veksten var særlig stor på slutten av 1980-tallet, på 1990-tallet og etter 2010. Men det har også vært perioder med nedgang, f.eks. under finanskrisen i 2008/2009. Inntil 2023 har det også vært stor vekst i universitets- og høgskolesektoren, som siden 1997 har hatt større FoU-aktivitet enn instituttsektoren.
Som beskrevet i tidligere utgaver av Indikatorrapporten er det flere faktorer som påvirker utviklingen i FoU-aktiviteten i de ulike sektorene. I stor grad følger FoU-aktiviteten utviklingen i økonomien og påvirkes også av denne. Mange bedrifter opplever et høyere kostnadsnivå, for eksempel knyttet til strømpriser. Tilgangen til offentlig finansiering vil også påvirke utviklingen. Den geopolitiske situasjonen leder flere ressurser mot forsvarsindustrien, og noe vil være knyttet til FoU. Noe av utviklingen i FoU-ressursene kan også være knyttet til tekniske forhold som endring av sektortilhørighet, eller endret tolkning hos respondentene av hva som regnes som FoU.
I kapittel 2 viser vi med internasjonale sammenligninger at det er vanlig med en høyere andel av FoU-aktiviteten i næringslivet enn det vi har i Norge, både som andel av BNP og som andel av landets totale FoU. Noe som igjen henger sammen med landets næringsstruktur. Den store veksten i studenttallene i starten av 1990-tallet var med på å drive veksten i universitets- og høgskolesektorens FoU-aktivitet. Det samme har akademiseringen av høyere utdanning som har gitt flere læresteder universitetsstatus. På 40 år er instituttsektorens andel av total FoU i Norge mer enn halvert. Helseforetakenes FoU er skilt ut fra 2007 og har de fleste år hatt realvekst.
Næringslivet står for om lag halvparten av norsk FoU
I 2024 ble 49 prosent av norsk FoU utført av næringslivet. Dette er marginalt lavere enn i 2023 da andelen for første gang på mange år utgjorde 50 prosent. Instituttsektoren sto for 19 prosent av FoU-utgiftene, samme andel som i 2023. Som følge av mindre nedgang i universitets- og høgskolesektoren enn i de andre sektorene økte andelen FoU i universitets- og høgskolesektoren fra 31 prosent i 2023 til 32 prosent i 2024.
Vekst i utgifter til vitenskapelig utstyr
I FoU-statistikken skiller vi mellom fire utgiftsarter; lønn, annen drift, vitenskapelig utstyr og utgifter til bygg, se nærmere om hva som hører inn under de ulike utgiftsartene i faktaboksen under. FoU-aktiviteten er arbeidsintensiv og utgiftene til lønn utgjør størsteparten av utgiftene. I den siste tiårsperioden har andelen lønn i gjennomsnitt ligget i overkant av 60 prosent. I 2024 hadde andelen økt til 63 prosent, se figur 1.1b. Dette skyldes særlig utviklingen i næringslivet. Her har andelen lønn av totale FoU-utgifter økt fra under 65 prosent til over 67 prosent fra 2023 til 2024.
Fra 2023 til 2024 har utviklingen i driftsutgiftene til FoU vært svakere enn utviklingen for kapitalutgiftene. Svakest har utviklingen i andre driftsutgifter til FoU vært. Andelen andre driftsutgifter gikk ned fra nærmere 32 prosent i 2023 til 30 prosent i 2024.
Kapitalutgiftene svinger naturlig nok i takt med større anskaffelser av kostbart vitenskapelig utstyr og store byggeprosjekter, eller kjøp av forskningsfartøyer. Det er i universitets- og høgskolesektoren vi finner de høyeste utgiftene til bygg. I 2024 var flere store byggeprosjektene, som flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås og Livsvitenskapsbygget ved UiO, ferdige og det er med på å forklare den samlede realnedgangen i bygg og anlegg på nærmere 9 prosent. Vitenskapelig utstyr var den eneste utgiftsarten med realvekst fra 2023 til 2024 på totalt 7 prosent. Mye av veksten var knyttet til utstyr i forbindelse med byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.
Figur 1.1b Totale FoU-utgifter i Norge etter utgiftsart. 2013–2024. Mill. kr. Faste priser og andeler.1
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509
I de samlede FoU-utgiftene går et hovedskille mellom driftsutgifter og kapitalutgifter til FoU. For å vise utviklingen i FoU-aktivitet over tid for eksempel for fagområder, FoU-typer eller temaområder bruker vi gjerne driftsutgifter til FoU, mens kapitalutgiftene holdes utenfor fordi de svinger mye over tid avhengig av større enkeltinvesteringer.
Driftsutgifter til FoU
Lønn og sosiale utgifter inkluderer pensjon, feriepenger og arbeidsgiveravgift for personale som bidrar direkte til enhetens FoU-aktivitet.
Andre driftsutgifter omfatter strøm, husleie, renhold, tekniske og administrative støttefunksjoner samt direkte forskningsdrift, for eksempel konferansereiser, tidsskriftabonnementer, mindre investeringer i infrastruktur, som for eksempel laboratoriemateriell og programvare til PC, samt lisenser for patenter mv. For næringslivet inngår også utgifter til innleid FoU-personale. Beregningene av utgiftenes FoU-andel er basert på resultatene fra tidsbruksundersøkelser (lærestedene) og informasjon fra spørreskjema (alle sektorer).
Kapitalutgifter til FoU1
Utgifter til vitenskapelig utstyr som er av varig karakter og omfatter større instrumenter, maskiner og utstyr, for eksempel medisinske apparater, elektronmikroskop, kjemiske analyseapparater, biobanker, dataprogramvare, lisenser, innkjøp av store boksamlinger og utrustning av nye forskningsenheter.
Utgifter til nye bygg og anlegg, samt større ombygginger. Her blir FoU-andelen av utgiftene fastsatt skjønnsmessig etter hva utstyret eller bygningen skal benyttes til. Kapitalutgiftene skal ha en brukstid på over ett år og være uten avskrivninger.
1 I næringslivet benyttes ofte begrepet «kostnader» istedenfor utgifter og «varige driftsmidler» om kapitalutgiftene, se nærmere i kapittel 1.2.
FoU-andel av BNP svinger med utviklingen i BNP og utgjorde 1,75 prosent i 2024
FoU-utgiftenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er en hovedindikator for å måle et lands FoU-innsats. Den gir et enkelt, overordnet bilde av hvor mye et land bruker på FoU holdt opp mot den samlede verdiskapingen. Samtidig er indikatoren sårbar for svingninger i BNP. Norsk BNP svinger mye fordi økonomien er sterkt eksponert mot råvarepriser (olje og gass) og globale konjunkturer, og det gjør at nivået på denne indikatoren også svinger.
I Norge har vekslende regjeringer likevel knyttet landets FoU-innsats til BNP. Målet er at FoU-innsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP og at det offentliges andel skal utgjøre 1 prosent. Dette er senest fastslått i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 hos regjeringen.no. I kapittel 2 om internasjonal FoU fremgår det at de andre nordiske landene ligger på dette nivået. Norge er imidlertid langt fra målet, slik det fremgår av figur 1.1c. For å ha ligget på 3 prosent av BNP i 2024 måtte norske forskningsmiljøer har brukt over 160 milliarder kroner, det vil si 67 milliarder kroner mer enn i dag.
Kun i perioden 2016–2020 har Norges samlede FoU ligget like ved eller over 2 prosent av BNP. I 2020 bremset FoU-aktiviteten noe opp som følge av koronapandemien, men FoU-andelen var likevel på rekordhøye 2,16 prosent, mye som følge av en nedgang i BNP dette året. I 2022 var FoU-andelen nede i 1,50 prosent, nedgangen var mye knyttet til en særlig kraftig vekst i BNP dette året.
Foran har vi sett at FoU-utgiftene i 2024 hadde realnedgang. BNP-nivået har gått ned sammenlignet med 2022-nivået, men var så vidt høyere i 2024 enn i 2023. FoU-andelen av BNP har ligget på om lag samme nivå de siste 2 årene; 1,78 prosent i 2023 og 1,75 prosent i 2024. Figur 1.1c viser tydelig hvordan FoU-andelen av BNP går ned når BNP øker, aller tydeligst for 2022.
Figur 1.1c FoU-andel av BNP utførende sektor1 og BNP. 2004–2024. Prosent og mrd. kr.
1 For næringslivets FoU inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509 og 09189
Like høy finansiering fra næringsliv og offentlige kilder
I 2024 sto næringslivet og offentlig sektor for like store andeler av finansieringen av FoU med i underkant av 40 milliarder kroner, eller 42 prosent hver, se tabell 1.1b. Størrelsen på finansieringskildene varierer mye mellom de FoU-utførende sektorene. Næringslivet står for mesteparten av egen FoU-virksomhet. Når det gjelder offentlige kilder går mesteparten (25,8 milliarder kroner) til universitets- og høgskolesektoren og av disse utgjør lærestedenes basisbevilgning 19,5 milliarder kroner. Det offentlige finansierer også over 2 milliarder av næringslivets FoU og over 12 milliarder av FoU i instituttsektoren.
Andre nasjonale kilder sto for 4,9 milliarder kroner, eller 5 prosent av samlet FoU. Mesteparten utgjøres av SkatteFUNN i næringslivet, som i FoU-statistikken regnes blant andre nasjonale kilder. For de andre sektorene inngår ulike fond, egne inntekter og private gaver.
Ulike utenlandske kilder finansierte 10 milliarder kroner av norsk FoU i 2024, tilsvarende 11 prosent av FoU-utgiftene. For næringslivet er finansiering fra utenlandske foretak i eget konsern den klart viktigste utenlandske finansieringskilden. For de andre sektorene har finansiering fra EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon blitt den viktigste utenlandske finansieringskilden og utgjorde 3 prosent av finansieringen av samlet norsk FoU i 2024. Se nærmere om hva som inngår under de ulike finansieringskildene i faktaboksen «FoU-virksomhetens finansieringskilder» lenger ned.
Tabell 1.1b FoU-utgifter i Norge etter finansieringskilde og utførende sektor. 2024. Mill. kr og andel i prosent.
| Sektor for utførelse | Totalt | Næringslivet | Offentlige kilder | Andre kilder3 | Utlandet | |||
| Totalt | Dep., fylker, komm. mv.1 | Forskningsrådet2 | Totalt | Herav EU- kommisjonen |
||||
| Næringslivet4 | 46 635 | 37 120 | 1 892 | 1 157 | 735 | 1 814 | 5 809 | 459 |
| Universitets- og høgskolesektoren | 30 128 |
677 |
25 768 | 21 455 | 4 313 | 1 794 | 1 889 | 1 370 |
| Instituttsektoren | 17 679 | 1 909 | 12 101 | 6 935 | 5 166 | 1 290 | 2 379 | 1 327 |
| Totalt (i mill.kr) | 94 442 | 39 706 | 39 761 | 29 547 | 10 214 | 4 898 | 10 077 | 3 156 |
| Totalt (i prosent) | 100 % | 42 % | 42 % | 31 % | 11 % | 5 % | 11 % | 3 % |
1 Omfatter tilskudd fra Innovasjon Norge.
2 Tallene bygger på oppgaver fra utførende enheter. Dette vil avvike fra bevilgende myndigheter. Avviket er klart størst for næringslivet. Dette skyldes flere forhold; a) midlene fra Forskningsrådet er fordelt på kontraktspartnere og ikke på de enkelte samarbeidspartnerne i et prosjekt, som kan være i ulike sektorer, b) utførende enheter kan i rapporteringen ha problemer med å spesifisere hvor midlene stammer fra og kan underrapportere offentlige midler. c) FoU-undersøkelsen i næringslivet omfatter her foretak med minst 10 sysselsatte, mens store deler av Forskningsrådets tildelinger til næringslivet går til mindre bedrifter.
3 Omfatter private gaver, fond, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet.
4 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
Nedgang både i næringslivets og offentlig finansiering av FoU
Ser vi på finansiering av FoU over tid i faste priser, fremgår det av figur 1.1d at finansiering fra offentlige kilder gikk ned fra 2021 til 2023 og at realnedgangen har fortsatt i 2024. Fra 2007 har FoU-finansiering fra offentlige kilder ligget høyere enn næringslivets finansiering, særlig i perioden 2017–2021, mens de to finansieringskildene i 2023 og 2024 altså var like store. For offentlige kilder er det både redusert finansiering over basisbevilgningen i universitets- og høgskolesektoren og annen offentlig finansiering som bidrar til nedgangen. Nedgangen i FoU-finansiering fra næringslivet i 2024 er første gang med realnedgang i tjueårsperioden. Som nevnt var nedgangen særlig stor for de mindre bedriftene.
Sterkest prosentvis vekst i finansiering fra utlandet
Samlet sett har finansiering av FoU fra utlandet hatt den sterkeste prosentvise veksten i perioden 2005–2024. Finansieringen fra EU har økt mest av utenlandske midler til norsk FoU totalt. For universitets- og høgskolesektoren har finansiering fra øvrige utenlandske kilder hatt høyest realvekst siste år, mye av dette skyldes bedre grunnlagsdata. For andre nasjonale kilder var det en liten realvekst på 2 prosent.
Figur 1.1d Totale FoU-utgifter i Norge etter hovedfinansieringskilde. 2005–2024. Mill. kr. Faste 2015-priser.1
1 For næringslivet inngår foretak med 10+ sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13869
Sterk nedgang i finansiering fra Norges forskningsråd i næringslivet
Fra 2023 til 2024 var det totalt en realnedgang på 4 prosent i finansiering fra Norges forskningsråd. Utviklingen var ulik for de forskningsutførende sektorene. Mens instituttsektoren hadde en realvekst på 5 prosent i finansieringen fra Norges forskningsråd, var det realnedgang i denne finansieringen for universitets- og høgskolesektoren på 9 prosent og en realnedgang på hele 26 prosent i næringslivet.
Finansieringen av FoU-aktiviteten i de ulike sektorene – næringslivet, universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene – blir nærmere beskrevet i de respektive delkapitlene senere i kapittelet. De ulike finansieringskildene for FoU-aktivitet er beskrevet i notene til tabell 1.1b og faktaboksen «FoU-virksomhetens finansieringskilder» nedenfor, samt tabell A.3.4 i tabelldelen av rapporten.
FoU-aktiviteten har en rekke ulike finansieringskilder og hver FoU-utførende sektor har sin egen finansieringsprofil. Et hovedskille går mellom næringsliv som i stor grad finansierer egen FoU-aktivitet, og akademia – bestående av universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak – og som mottar en større eller mindre andel av finansieringen i form av en grunnbevilgninger fra et departement, eller fra Norges forskningsråd i tillegg til finansiering fra ulike eksterne kilder.
- Næringslivet: Midler fra industriforetak eller annen næringsvirksomhet. Mesteparten går til FoU i eget foretak.
- Offentlige kilder: Finansiering over departementenes budsjetter. Mesteparten er institusjonsbevilgninger, for eksempel grunnbudsjettmidler, og midler som kanaliseres via Norges forskningsråd, men det er også midler til programmer og prosjekter i regi av departementene og andre statlige institusjoner. En mindre del kommer fra fylkeskommuner, kommuner, statsbanker etc.
- Andre kilder: Egne inntekter ved universiteter og forskningsinstitutter, private fond og gaver, lån, innsamlede midler fra frivillige organisasjoner og SkatteFUNN. SkatteFUNN klassifiseres i noen tilfeller som offentlig finansiering. Ifølge internasjonale retningslinjer skal virkningen av skatteinsentivordninger klassifiseres som den aktuelle sektors egne midler.
- Utlandet: Midler fra utenlandske foretak og institusjoner, fond, EU, nordiske og andre internasjonale organisasjoner.
