Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet
Analysen av bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) over statsbudsjettet utarbeides etter internasjonale retningslinjer i OECDs Frascati-manual, og gir informasjon om planlagt statlig finansiert FoU-innsats i budsjettåret. Den er i første rekke basert på informasjon fra budsjettdokumenter. Med bakgrunn i kunnskap som finnes om FoU-ressurser fra FoU-statistikken, anvendes FoU-koeffisienter på aktuelle budsjettkapitler og -poster.
Statsbudsjettanalysen gir informasjon om utviklingen i offentlig finansiert FoU på et tidlig tidspunkt. Samtidig er det grunn til å presisere at det er større usikkerhet knyttet til budsjettdata enn til FoU-undersøkelsene (se omtale på kapittelforsiden til kapittel 1). Mens FoU-statistikken beskriver den faktiske ressursbruken til FoU målt i ettertid basert på regnskapsopplysninger og de utførende forskningsmiljøenes vurdering av forskningskomponenten, bygger statsbudsjettanalysen på informasjon om myndighetenes hensikt med bevilgningene.
Avsetninger og overføringer mellom år vil kunne bidra til forskjeller ved sammenligninger mellom bevilgningstall og hva som faktisk ble brukt.
I henhold til de internasjonale retningslinjene omfatter statsbudsjettanalysene bare kontantbevilgninger. Statens provenytap som følge av SkatteFUNN-ordningen inngår derfor ikke i analysene.
En viktig forskjell ved sammenligninger av FoU-tall fra statsbudsjettanalysen og nasjonal FoU-statistikk er at analysen inkluderer bevilgninger som kanaliseres til utenlandske mottakere, mens nasjonal FoU-statistikk kun omfatter FoU utført i Norge. I tilfeller der bevilgninger blir kanalisert tilbake til Norge fra utlandet, som gjennom EUs rammeprogrammer, vil midlene inngå i FoU-statistikken, men da som utenlandske midler.
Realvekst i FoU-bevilgningene i 2026
Analysen av bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i vedtatt statsbudsjett for 2026 anslår at 50,3 milliarder kroner vil gå til FoU, se figur 4.1a. Det er 2,4 milliarder kroner mer enn i det vedtatte budsjettet for 2025, noe som gir en nominell vekst på 5 prosent. Dersom forventningene fra revidert nasjonalbudsjett (RNB) om generell lønns- og prisvekst legges til grunn, vil 2026-budsjettet gi en realvekst på nærmere 1 prosent sammenlignet med bevilgningene til FoU i saldert budsjett for 2025.
FoU-anslagene for årene 2023–2025 er noe justert med bakgrunn i opplysninger fra FoU-statistikken. Bevilgningene til FoU i 2023 er om lag 500 millioner kroner lavere enn tidligere anslag, 2024-bevilgningene er rundt 900 millioner kroner lavere, mens 2025-budsjettet ligger om lag 800 millioner kroner under tidligere anslag. Endringene i FoU-anslagene gjelder særlig bevilgninger over budsjettene til Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Figur 4.1a Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett. Løpende og faste 2015-priser1 i mrd. kr (venstre akse) og årlig realvekst i prosent (høyre akse). 2006–2026.
1 For perioden 2006–2025 er indeks for næringen Forskning og utviklingsarbeid lagt til grunn. Indeksen er foreløpig for 2024–2025. For 2026 er de generelle anslagene for lønns- og prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett 2026 (Meld. St. 2 (2025–2026)) lagt til grunn.
Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen
Statsbudsjettene fra 2013 til 2017 hadde stor og ganske jevn vekst i bevilgningene til FoU. Årlig gjennomsnittlig realvekst i denne perioden lå på rundt 5 prosent. Etter 2017 har økningen i FoU-bevilgningene i saldert budsjett flatet ut, og i flere budsjettår har det vært nedgang i de prisjusterte bevilgningene til FoU. I 2025 var det en nedgang på nærmere 3 prosent. 2026 innebærer igjen realvekst i FoU-bevilgningene, men på et lavere nivå enn i 2024 og perioden 2013–2017. Økningen i 2026 henger sammen med økte bevilgninger til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon og til internasjonal romvirksomhet, samt økning i tilskuddsposter til Norges forskningsråd i tråd med framdrift i tildelte prosjekter.
Liten nedgang i BNP-andelen
FoU-bevilgninger som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) uttrykker forholdet mellom antatt offentlig satsing på FoU og samlet verdiskaping i landet. Anslåtte bevilgninger til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2026 er beregnet å utgjøre 0,85 prosent av BNP, se figur 4.1b. Det gir en liten nedgang fra 2024, da andelen var 0,87 prosent, men nivået ligger likevel over budsjettene i 2022 og 2023, da BNP-andelen var henholdsvis 0,71 prosent og 0,82 prosent. Toppnivået for BNP-indikatoren kom i 2020 med 1,09 prosent. Den høye andelen i 2020 hang sammen med et uvanlig sterkt fall i BNP som følge av koronapandemien. Siden 2020 har det vært ny sterk vekst i BNP, noe som har gitt negative utslag for indikatoren. 2026-beregningen bygger på foreløpige tall for BNP-utviklingen i revidert nasjonalbudsjett for 2026, og det vil alltid være usikkerhet knyttet til disse.
Bevilgninger til FoU faller målt mot totale bevilgninger
I figur 4.1b fremgår også de anslåtte bevilgningene til FoU som er beregnet å utgjøre 3,43 prosent av 2026-budsjettets samlede utgifter når overføringer til Statens pensjonsfond utland, Statens pensjonskasse og lånetransaksjoner holdes utenfor. Dette er det laveste nivået som er målt for denne indikatoren siden 2006. Den var på sitt høyeste fra 2017 til 2019, da bevilgningene til FoU utgjorde fra 4,26 til 4,24 prosent av de totale bevilgningene over statsbudsjettet.
Figur 4.1b Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) og som andel av totale bevilgninger1 over statsbudsjettet. 2006–2026.
1 Totale bevilgninger i saldert budsjett, unntatt overføringer til Statens pensjonsfond utland, Folketrygden og Utlån, gjeldsavdrag mv.
Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen
Et sammensatt FoU-budsjett
I dette avsnittet er utgiftspostene i det samlede FoU-budsjettet kategorisert i syv bevilgningskategorier. Inndelingen skiller mellom rene og sammensatte forskningsbevilgninger. Førstnevnte er bevilgninger som eksplisitt er øremerket FoU, mens sammensatte bevilgninger omfatter andre og flere formål enn bare FoU. Her vil FoU-delen av bevilgningen utgjøre en mindre andel av den samlede bevilgningen.
Ved siden av dette hovedskillet er det grunn til å synliggjøre at for enkelte rene forskningsbevilgninger vil andre faktorer enn forskningspolitiske vurderinger være bestemmende for bevilgningens utvikling fra år til år. Det vil for eksempel gjelde kontingenter knyttet til flerårige internasjonale samarbeidsavtaler og investeringer i infrastruktur.
Ut fra disse kriteriene er FoU-bevilgningene delt inn i kategorier som er ordnet etter bevilgningens påvirkelighet for forskningspolitiske vurderinger og prioriteringer fra år til år.
Figur 4.1c Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter ulike bevilgningskategorier. Mrd. kr, faste 2015-priser. 2013–2026.
1 Forskningsinstitutter som er underlagt retningslinjer for statlig grunnbevilgning mottar grunnbevilgning gjennom Norges forskningsråd. Disse bevilgningene inngår i kategorien «Rene forskningsbevilgninger».
Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen og NIFU
Figur 4.1c viser at FoU-budsjettet er sammensatt og heterogent. For en betydelig del av FoU-budsjettet vil andre faktorer og politiske prioriteringer enn strengt forskningspolitiske være utslagsgivende for bevilgningenes omfang og utvikling. Slike forhold påvirker også utviklingen for FoU-bevilgningene i 2026.
Vekst i EU-kontingent og bevilgninger til Forskningsrådet bidrar til realvekst for 2026
Rene forskningsbevilgninger gjennom Norges forskningsråd utgjør 10,4 milliarder kroner i 2026. Det tilsvarer 21 prosent av samlet FoU-budsjett. Fra 2018 til 2025 var det nedgang i bevilgningene til Forskningsrådet. Nedgangen i 2025 skyldtes til dels tekniske forhold som følge av omlegging fra netto- til bruttobudsjettering av Forskningsrådet. I 2026 var det igjen noe realvekst i bevilgningene til Forskningsrådet og nivået er om lag det samme som bevilgningene for 5 år siden.
Bevilgninger i kategorien andre rene forskningsbevilgninger er på 3,2 milliarder kroner i 2026. Det tilsvarer 6 prosent av bevilgningene til FoU, og er dermed om lag på samme nivå som i 2025.
Bevilgninger til institusjoner der FoU er en kjerneaktivitet er i 2026 på nærmere 18 milliarder kroner. Det er den klart største bevilgningskategorien med 36 prosent av FoU-bevilgningene. FoU-delen av rammebevilgningen til universiteter og høgskoler utgjør 88 prosent av kategorien, og 31 prosent av det totale forskningsbudsjettet. Etter mange budsjettår med realvekst, har det siden 2021 vært en mer vekslende utvikling i FoU-bevilgningene under denne kategorien med en utflating etter 2023. Bevilgningene i 2026 er anslått å være på samme nivå som i 2025, målt i faste priser.
Bevilgninger til investeringer gjelder i stor grad nybygg i universitets- og høgskolesektoren. Dette er bevilgninger som i perioder kan bli svært store, men som samtidig vil kunne variere mye fra år til år. Forskningspolitiske vurderinger kan spille en betydelig rolle i slike bevilgninger, særlig i oppstartsåret, men også underveis kan det være et visst handlingsrom for å justere beløpene fra år til år. Dette kan skje ut fra forskningspolitiske hensyn, men oftest vil tekniske, faglige og andre forhold spille inn. FoU-delen i slike investeringer er anslått å utgjøre nær 2,6 milliarder kroner i 2026, som tilsvarer rundt 5 prosent av FoU-budsjettet. Det innebærer en realnedgang fra 2025. For perioden 2013 til 2026 er det bevilgninger til investeringer som har hatt den største prosentvise realveksten. De største pågående prosjektene i 2026 er fortsatt Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, samt Norsk havteknologisenter og campussamling i Trondheim.
Bundne forskningsbevilgninger omfatter bevilgninger som ikke er påvirket av løpende forskningspolitiske vurderinger og prioriteringer, selv om bevilgningene i all hovedsak er øremerket FoU. Typiske bevilgninger i denne kategorien er kontingenter for deltakelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner, der de økonomiske forpliktelsene er knyttet til flerårige avtaler og kun endres fra år til år som følge av tekniske faktorer. I 2026 utgjør bundne forskningsbevilgninger 5,3 milliarder kroner, eller nærmere 11 prosent av det samlede FoU-budsjettet. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2025 gir det en realvekst i 2026, noe som skyldes økt utbetaling av kontingent for deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, etter et år med nedgang i utbetalingene i 2025. Norges kontingent beregnes ut fra Norges økonomiske størrelse sammenlignet med EU-landene. Endringer i landenes BNP vil derfor kunne påvirke utbetalingene fra år til år. Svingninger i valutakurser vil også påvirke utbetalingene.
Bevilgninger til institusjoner der FoU utgjør en mindre del av virksomheten gjelder bevilgninger til institusjoner med forskningsaktivitet, men der FoU-andelen av institusjonsbevilgningen vil være lav. For noen institusjoner kan likevel FoU-delen bli betydelig, som for rammebevilgningen til regionale helseforetak. Her er FoU-andelen lav, men fordi totalbevilgningen til foretakene er svært stor, blir også FoU-delen stor. Bevilgninger i denne kategorien var i 2026 på 5,9 milliarder kroner eller nærmere 12 prosent av de totale bevilgninger til FoU. Sammenlignet med 2025 er nivået om lag det samme for denne bevilgningskategorien.
Sammensatte poster med lav FoU-andel omfatter bevilgninger til FoU som er innbakt i bevilgninger med andre hovedformål og som normalt ikke omtales eksplisitt i proposisjonsteksten. Kategorien omfatter bevilgninger til formål som materiellanskaffelser i forsvaret, bistand og veiformål. Slike bevilgninger er ikke, eller bare i svært liten grad, gjenstand for forskningspolitisk vurdering. Bevilgninger i denne kategorien var i 2026 på 5 milliarder kroner, noe som utgjør nærmere 10 prosent av FoU-budsjettet. Sammenlignet med saldert budsjett for 2025 ligger det an til en realnedgang i bevilgningene.
Realveksten i 2025 for de to siste sammensatte bevilgningskategoriene henger særlig sammen med en kraftig vekst i Forsvarsdepartementets FoU-bevilgninger, som har en realvekst på rundt 28 prosent, mye knyttet til FoU for å støtte opp om Forsvarets langtidsplan.
Bevilgningene til FoU er konsentrert til få departementer
I analysen av FoU-bevilgningene for 2026 er det beregnet FoU på om lag 135 utgiftskapitler i statsbudsjettet. Alle departementer har bevilgninger rettet mot FoU-formål, men det er store forskjeller mellom departementene i størrelsen på bevilgningene.
Over tre fjerdedeler av FoU-bevilgningene i 2026 blir kanalisert over budsjettene til tre departementer; Kunnskapsdepartementet (KD) (25,7 milliarder kroner), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) (7,0 milliarder) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) (4,8 milliarder). Bevilgninger over KDs budsjett står alene for mer enn halve FoU-budsjettet.
I motsatt ende finner vi syv departementer der bevilgninger til FoU utgjør under 0,5 milliarder kroner, se figur 4.1d.
Figur 4.1d Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement1. Mrd. kr (venstre akse) og som prosent av departementets totale bevilgninger (høyre akse). 2026.
1 Departementsforkortelser: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), Barne- og familiedepartementet (BFD), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), Energidepartementet (ED), Finansdepartementet (FIN), Forsvarsdepartementet (FD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), Kunnskapsdepartementet (KD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Samferdselsdepartementet (SD), Utenriksdepartementet (UD).
Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen
Det er også store forskjeller i andelen av departementenes totale budsjetter som går til FoU, se figur 4.1d. Et par departementer skiller seg ut med høye FoU-andeler. Det gjelder KD, der 30 prosent av departementets budsjett i 2026 blir anslått å gå til FoU-formål, og NFD med 19 prosent. Rundt 15 prosent av bevilgningene over Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) anslås å gå til FoU. Her er det i første rekke bevilgninger til bygg ved universitetene som drar andelen opp. For Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet er FoU-bevilgningene anslått å utgjøre henholdsvis nærmere 6 prosent og 3 prosent. For syv departementer utgjør bevilgningene til FoU godt under 1 prosent av deres totale bevilgninger.
