Indikatorrapporten

Nasjonale bevilgninger til FoU og innovasjon

Offentlig støtte til FoU og innovasjon omfatter både bevilgninger til FoU, indirekte støtte i form av skattefradrag samt bevilgninger til innovasjon som ikke er FoU. Nedenfor beskriver vi disse støtteformene hver for seg.

FoU-bevilgninger over statsbudsjettet

Svak realvekst i FoU-bevilgningene

NIFUs analyse av vedtatt statsbudsjett for 2021 anslår bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) til å utgjøre om lag 40,8 milliarder kroner, se figur 4.1a. Det innebærer en økning på 1,6 milliarder kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2020, eller en nominell vekst på 4 prosent. Om en tar høyde for forventet lønns- og prisvekst, vil 2021-budsjettet gi en realvekst i bevilgninger til FoU på rundt 1 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Som en følge av koronapandemien ble det i løpet av 2020 imidlertid gitt vesentlig større tilleggsbevilgninger til FoU enn tidligere, se mer om dette nedenfor. Se også A.4-tabellene Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet.

Figur 4.1a Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett. 2005–2021. Løpende og faste 2015-priser, milliarder kroner (venstre akse) og årlig realvekst i prosent (høyre akse).

imagejbhud.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

De vedtatte budsjettene i perioden 2013–2017 hadde en stor og relativt jevn økning i bevilgningene til FoU. Årlig gjennomsnittlig realvekst i denne perioden var i overkant av 5 prosent. I de fire siste budsjettene har veksten flatet ut. I faste priser anslås FoU-bevilgningene i 2021 til bare å ligge om lag et prosentpoeng høyere enn bevilgningsnivået i 2017.

Svak nedgang for FoU i 2021 målt mot BNP og totale bevilgninger

FoU-bevilgninger som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) uttrykker forholdet mellom den offentlige satsingen på FoU og samlet verdiskaping. Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett for 2021 er beregnet å utgjøre 1,10 prosent av BNP. Det er noe lavere enn i 2020 da andelen var 1,16 prosent, som var det høyeste nivået noensinne for denne indikatoren. Den høye andelen i 2020 skyldes i stor grad sterkt redusert BNP som følge av koronakrisen, samt tilleggsbevilgningene til FoU i ekstraordinære krisepakker.

De anslåtte bevilgningene til FoU er beregnet å utgjøre 4,04 prosent av 2021-budsjettets samlede utgifter når overføringer til Statens pensjonsfond, Statens pensjonskasse og lånetransaksjoner holdes utenfor. Andelen er noe lavere enn i de foregående budsjettene. For denne indikatoren er det 2017-budsjettet som ligger høyest, med 4,27 prosent.

Figur 4.1b Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett. 2005–2021. Andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) og andel av totale bevilgninger over statsbudsjettet. Prosent.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over punktene for detaljer.

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Store tilleggsbevilgninger i 2020 som følge av koronapandemien

Våren 2020 bevilget Stortinget store tiltakspakker i forbindelse med koronapandemien. Deler av tiltakspakkene kom også FoU-formål til gode. Samlet FoU-omfang i tilleggsbevilgningene i 2020 er beregnet til 2,4 milliarder kroner. En betydelig del av bevilgningene gjaldt næringsrettet FoU.

Nivået på tilleggsbevilgninger er vesentlig høyere i 2020 enn hva som tidligere har vært tilfellet. I de fleste budsjettår siden 2005 har omfanget av tilleggsbevilgninger til FoU vært relativt beskjedent. Figur 4.1c viser at tilleggsbevilgningene har vært på over en halv milliard kroner to ganger tidligere. Det skjedde i 2009 som følge av ekstra bevilgninger for å bekjempe arbeidsløshet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen i norsk økonomi, og i 2015, først og fremst som følge av at bevilgningene til EU-kontingent ble oppjustert i budsjettåret. Figuren viser også at tilleggsbevilgningene i 2020 utgjør over 6 prosent av det opprinnelige budsjettet, en andel som er mer enn dobbelt så høy som i noe annet år i perioden.

Generelt har de fleste endringer i bevilgningene ofte vært av mer teknisk karakter, som justeringer av kontingentforpliktelser som følge av endrede valutakurser eller faseforskyvninger på byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

Figur 4.1c Anslått FoU i tilleggsbevilgninger og omprioriteringer vedtatt i løpet av budsjettåret. 2005–2020. Faste 2015-priser og prosent av saldert budsjett.

imageuf9r8.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Bevilgninger til institusjoner utgjør mer enn halvparten

Rundt 45 prosent av det vedtatte FoU-budsjettet for 2021 består av bevilgninger som går direkte til universiteter og høgskoler, mens andre forskningsmiljøer, i første rekke instituttsektoren og helseforetak, mottar om lag 11 prosent av bevilgningene, se figur 4.1d. Godt over halvparten av bevilgningene går med andre ord direkte til forskningsutførende institusjoner.

Kanaliseringen av disse bevilgningene er organisert på ulike måter i de ulike sektorene. Universiteter og høgskoler får sin basisbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, forskningsinstituttene får sin grunnbevilgning fra Norges forskningsråd, mens majoriteten av helseforetakene får sin grunnbevilgning fra Helse- og omsorgsdepartementet. Se egen omtale av finansieringsordningene i faktaboksene under og les nærmere i kapittel 1 om innretningen på FoU-aktiviteten og de faktiske FoU-utgiftene slik de rapporteres fra forskningsutførende nivå i de ulike sektorene.

Finansiering av universiteter og høyskoler

Statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern

Finansieringssystemet i helseforetakene

24 prosent av bevilgningene i 2021 blir kanalisert gjennom Norges forskningsråd, som fordeler midlene videre gjennom ulike virkemidler, mens rundt 10 prosent anslås å gå til utenlandske mottakere. Dette gjelder først og fremst kontingentforpliktelser, der de største gjelder EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon og romvirksomhet.

Siden 2016 har andelen som går til universiteter og høgskoler, økt med 5 prosentpoeng, samtidig som Forskningsrådets andel har gått litt ned. Det siste skyldes først og fremst at bevilgningene i de siste to budsjettene har blitt redusert i form av ettårige kutt for å redusere rådets akkumulerte avsetninger av bevilgninger som overføres fra år l år.

Figur 4.1d Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter primærmottaker av bevilgningen. 2005–2021. Faste 2015-priser og prosent.

Figuren er interaktiv. Bla mellom beløp og prosent under figuren.

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Stor variasjon i bevilgningsnivå og FoU-intensitet blant departementene

Statsbudsjettanalysen beregner FoU på nærmere 140 utgiftskapitler. Alle departementer har bevilgninger rettet mot FoU-formål i sine sektorer, men det er store forskjeller i størrelsen på bevilgningene, se figur 4.1e.

En vesentlig del av FoU-bevilgningene kommer over budsjettene til tre departementer. Mer enn halvparten av FoU-bevilgningene i 2021, nær 22 milliarder kroner, blir kanalisert over budsjettet til Kunnskapsdepartementet (KD), noe som gjør KD til det desidert største departementet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er de nest største departementene med henholdsvis 13 og 10 prosent av samlede FoU-bevilgninger i vedtatt budsjett for 2021. Til sammen blir godt og vel tre fjerdedeler av FoU-bevilgningene kanalisert over de tre nevnte departementenes budsjetter.

Det er også store forskjeller i hvor stor del av de samlede bevilgningene til et departement som tilfaller FoU. De mest FoU-intensive departementene er KD, NFD og Olje- og energidepartementet (OED). 28 prosent av bevilgningene på KDs budsjett anslås å gå til FoU-formål, mens tilsvarende andeler for NFD og OED er beregnet til henholdsvis 20 og 16 prosent.

Med unntak av Klima- og miljødepartementet (KLD), der FoU-bevilgningene anslås å utgjøre 7 prosent, står bevilgninger til FoU-formål for under 5 prosent ved alle øvrige departementer. For flere departementer utgjør bevilgningene til FoU mindre enn 1 prosent av de samlede bevilgningene.

Figur 4.1e Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett etter bevilgende departement. 2021. Milliarder kroner (venstre akse) og som prosent av departementets samlede bevilgninger (høyre akse).

image377g7.png

Kilde: NIFU, Statsbudsjettanalysen

Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk

Virkemidler etter virkemiddelaktør

Bevilgninger gjennom Norges forskningsråd

Norske myndigheter kanaliserer betydelige deler av bevilgningene til forskning og utviklingsarbeid (FoU) gjennom Forskningsrådet. Formålet med å kanalisere forskningsmidlene gjennom Forskningsrådet er å sikre forskningskvalitet gjennom konkurranse og samfunnsrelevans ved hjelp av spesifikke satsinger knyttet til tematiske områder og samfunnsutfordringer.

Forskningsmidler fra bevilgende og utførende nivå

Forskningsrådet bevilget over 10 milliarder kroner til FoU i 2020

Bevilgningene til FoU fra Forskningsrådet var i 2020 på 10,4 milliarder kroner. Dette er en (nominell) økning fra året før på litt over 2 prosent. Ser man på økningen korrigert for prisveksten, resulterte dette i nesten null realvekst.

Det siste årets økte bevilgninger inngår i en trend med relativt liten realvekst i bevilgningene de siste fire årene. Denne trenden etterfølger en periode med relativt store, reelle økninger i Forskningsrådets bevilgninger fra år til år. Perioden med høy realvekst startet i 2014 og resulterte i en økning i bevilgningene fra 2013 til og med 2016 på i overkant av 31 prosent. Denne perioden med store, reelle økninger står i kontrast til perioden før, fra 2010 fram til 2013, da de inflasjonsjusterte bevilgningene sank over flere år.

Tabell 4.1a Forskningsrådets bevilgninger til FoU. Faste og løpende priser. Mill. kr og prosentvis endring. 2010–2020.

  2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Mill. kroner, løpende priser 6 453     6 276      6 313  6 296   7 219 7 820 8 877 9 138 9 769 10 198 10 413
Mill. kroner, 2015-priser 7 597  7 084 6 865  6 628  7 414 7 820 8 686 8 775 9 107  9 195 9 177
Realendring fra foregående år   -7 % -3 % -3 % 12 % 5 % 11 % 1 % 4 % 1 % 0 %
Realendring fra 2010   -7 % -10 % -13 % -2 % 3 % 14 % 16 % 20 % 21 % 21 %
Realendring fra 2015             11 % 12 % 16 % 18 % 17 %

Kilde: Norges forskningsråd

Universitets- og høgskolesektoren nærmer seg instituttsektoren som største mottaker

Forskningsrådet bevilger FoU-midler til aktører i instituttsektoren, universitets- og høgskolesektoren og næringslivet[1]. De resterende – helseforetak og øvrige sektorer – mottar til sammenligning kun marginale andeler av Forskningsrådets bevilgninger.

Figur 4.1f viser at bevilgningene til institutt- og universitets- og høgskolesektoren speilet de generelle bevilgningene fra Forskningsrådet til og med 2019: De sank i perioden fra 2010 til 2013, men steg i de påfølgende årene. I 2020 har derimot bevilgningene til universitets- og høgskolesektoren blitt lavere i realpriser, mens bevilgningene til instituttsektoren har økt. Avstanden mellom de to sektorene er uansett mindre i 2020 enn i 2013, der fallet for universitets- og høgskolesektoren var større enn for instituttsektoren og ble kompensert av en brattere stigning mellom 2013 og 2016. Basisbevilgningen instituttsektoren mottar fra Forskningsrådet, kan ha fungert som en bevilgningsmessig buffer. Bevilgningene til de øvrige mottakerne, slik som næringslivet og helseforetakene, har steget noe i faste priser, men vært relativt stabile i prosent av totale bevilgninger.

Figur 4.1f Forskningsrådets bevilgninger etter sektor. 2010–2020. Faste 2015-priser og prosent.

Figuren er interaktiv. Bla med pilene og hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Basisbevilgningen til instituttsektoren for 2020 inkluderer tilleggsbevilgninger fra tiltakspakken i anledning koronapandemien.
Kilde: Norges forskningsråd

Året 2020 har bekreftet instituttsektoren som største mottaker av bevilgninger fra Forskningsrådet. Som vi kan se av figur 4.1f (linjeversjonen) over, bryter 2020 med konvergensen mellom instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren som vi har sett siden 2013. Tidligere har universiteter og høgskoler kun mottatt større bevilgninger enn instituttsektoren i årene 2003–2005. En av hovedgrunnene til at instituttsektoren vanligvis har mottatt større bevilgninger, er at forskningsinstituttene mottar sin basisbevilgning gjennom Forskningsrådet, mens universitetene og høgskolene mottar sin basisbevilgning direkte fra Kunnskapsdepartementet. Basisbevilgningen utgjør om lag en tredjedel av støtten som forskningsinstituttene mottar. Til sammenligning får universitets- og høgskolesektoren i gjennomsnitt dekket nær 70 prosent av sine utgifter gjennom grunnbevilgning fra Kunnskapsdepartementet, men her er det store variasjoner mellom institusjonene.

Noen aktiviteter har vært med lenge, andre representerer nye satsinger

Forskningsrådet benytter seg av forskjellige virkemidler for å fremme forskning. Tabell 4.1b viser en oversikt over de viktigste støtteformene og deres andel av Forskningsrådets totale bevilgninger. De forskjellige bevilgningsformene har ulike formål. Noen aktiviteter har til hensikt å styrke forskning og innovasjon i næringslivet. Andre har som formål å styrke samspillet mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene. Andre støtteformer igjen har til hensikt å styrke forskningen på prioriterte områder eller å styrke forskningsinstitusjonenes faglige utvikling.

Ser vi på utviklingen fra 2010 til 2020, finner vi tre hovedaktiviteter som har hatt stor betydning gjennom hele perioden: brukerstyrte innovasjonsprogrammer, store programmer og basisbevilgninger. I 2010 utgjorde disse aktivitetene henholdsvis 15, 19 og 13 prosent av Forskningsrådets bevilgninger. Alle tre støtteformer er sentrale også i 2020 og har steget betydelig både nominelt og inflasjonsjustert. Til tross for dette har andelen av bevilgningene som kanaliseres gjennom store programmer sunket til 18 prosent av de totale bevilgningene i 2020. Brukerstyrte innovasjonsprogrammer har opprettholdt sin andel av de totale bevilgningene, mens basisbevilgningene har hatt en sterk realvekst (15 prosent) fra 2019 til 2020.

Blant de største endringene som har skjedd i perioden 2010–2020, er at flere tidligere marginale støtteformer har vokst betraktelig. Dette gjelder i stor grad «tilretteleggende og komplementære» støtteformer til vitenskapelig utstyr, databaser og samlinger, internasjonale nettverkstiltak og informasjon, formidling og publisering, se også omtale av virkemidlene i faktaboksen under.

Tabell 4.1b Forskningsrådets bevilgninger etter hovedaktivitet. Mill. kr. 2010–2020. Faste 2015-priser.

  2010 2015 2019 2020 Andel av totalen i 2020 Andel av totalen i 2010 Endring 2010-2020 Endring 2019-2020
Brukerstyrte innovasjonsprogrammer  1 148   1 111   1 100  1 085 12 % 15 % -5 % -1 %
Grunnforskningsprogrammer   269   170   106   103 1 % 4 % -62 % -3 %
Handlingsrettede programmer                  874   994   846   974 11 % 12 % 11 % 15 %
Store programmer 1 428  1 328  1 714   1 666 18 % 19 % 17 % -3 %
Fri prosjektstøtte    633  725  954  877 10 % 8 % 38 % -8 %
Andre grunnforskningsprosjekt     85   9   -       -   0 % 1 % -100 % 0 %
Internasjonal prosjektstøtte  132  76  110     95 1 % 2 % -28 % -14 %
Andre frittstående prosjekter     99  101 198   224 2 % 1 % 127 % 13 %
Basisbevilgninger  1 009  1 243  1 474   1 696 18 % 13 % 68 % 15 %
Strategisk institusjonsstøtte   269   213  234  241 3 % 4 % -10 % 3 %
SFF/SFI/FME     669   621   702   665 7 % 9 % -1 % -5 %
Vitenskapelig utstyr, databaser, samlinger   183 363   793  687 7 % 2 % 275 % -13 %
Andre infrastrukturtiltak   115   90   8    8 0 % 2 % -93 % 0 %
Systemtiltak    258  262  239   237 3 % 3 % -8 % -1 %
Nasjonale stimuleringstiltak,møteplass     23  42   41  35 0 % 0 % 55 % -14 %
Internasjonale nettverkstiltak    140  175  321   284 3 % 2 % 102 % -12 %
Informasjon/formidling/publisering     43   62   86   104 1 % 1 % 142 % 21 %
Planlegging/utredning/evaluering     45   39 35  28 0 % 1 % -38 % -22 %
Sekretariater - utgår f.o.m. 2019     18   5   5   4 0 % 0 % -79 % -19 %
Særskilte forvaltningsoppdrag   156  191  230  165 2 % 2 % 6 % -28 %
Total 7 597 7 820 9 195 9 177 100 % 100 % 21 % 0 %

Kilde: Norges forskningsråd

Om Norges forskningsråd og virkemidler

Teknologi, matematikk og naturvitenskap ligger øverst på bevilgningsstatistikken

I figur 4.1g ser vi hvordan bevilgningene fra Forskningsrådet fordeler seg etter fagområde. Teknologi og matematikk og naturfag opprettholder stillingen som de fagområdene det bevilges mest til. Disse to fagområdene har opplevd en betydelig reell vekst siden 2013, selv om teknologiområdet hadde en liten nedgang i 2019 og matematikk og naturfag en liten nedgang i 2020. Vi ser også en generell økning i bevilgningene til samfunnsfag og medisin og helsefag de siste ti årene, mens det har vært relativt små endringer i bevilgningene til humaniora og landbruks- og fiskerifag.

Figur 4.1g Forskningsrådets bevilgninger etter fagområde. 2010–2020. Faste 2015-priser.

image9ajvw.png

Kilde: Norges forskningsråd

Energi- og ressursorientert forskningspolitikk for næringslivet

Figur 4.1h gir en oversikt over Forskningsrådets bevilgninger til næringsrettet forskning fordelt på Forskningsrådets inndeling i næringer. Disse inndelingene er ikke gjensidig utelukkende, og prosjektene kan ha flere formål og dermed bli telt flere ganger. Av figuren ser vi at de største forskningsbevilgningene for 2020 var knyttet til helse og IKT. Blant de største bevilgningsmottakerne finner vi næringer som energi, helsenæringene, olje og gass, IKT, vareproduserende industri og prosess- og foredlingsindustri. Når det gjelder utviklingen av bevilgningene til næringsrettet forskning i perioden 2018–2020, ser vi av figuren at det er relativt små forskjeller fra år til år. Store unntak er olje og gass, hvor bevilgningene har falt betydelig de siste to årene, og den maritime næringen, hvor bevilgningene har økt betydelig de siste to årene.

Figur 4.1h Forskningsrådets bevilgninger til næringslivet etter næringsområder1. 2018–2020. Faste 2015-priser.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

1 Forskningsrådets klassifisering etter næring er ikke gjensidig utelukkende, dette betyr at samme prosjekt kan være kategorisert i flere næringer.

Kilde: Norges forskningsråd

Bevilgninger gjennom Innovasjon Norge

Figur 4.1i gir en oversikt over antall tilsagn og summen av lån og tilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2008–2020. Ser vi på årene fra 2008 til 2010, kan vi se at Innovasjon Norge spilte en aktiv rolle under finanskrisen. Fra å låne ut rundt 2,7 milliarder kroner i 2008, økte Innovasjon Norge utlånsbeløpet til 6,2 milliarder kroner i 2009. Tilskuddene økte også i samme periode fra 2,4 til 3,3 milliarder kroner. Både lån og tilskudd falt tilbake til et mer normalt nivå i 2010, og summen av lån og tilskudd har holdt seg relativt stabil fra 2010 til 2019. I 2020 har både lån og tilskudd økt kraftig; summen av lånene har nådd samme eksepsjonelle nivå som i 2009, mens summen av tilskuddene er omtrent doblet fra nivået i 2009. Pandemikrisen i 2020 har dermed blitt møtt på en annen måte enn finanskrisen i 2009, økningen i antall er i stor grad drevet av økningen i tilskuddene.

Om Innovasjon Norge

IN mottok gjennom 2020 betydelige ekstraordinære bevilgninger og nye oppdrag for å ivareta næringslivets innovasjonskraft. Dette gjaldt blant annet kompensasjoner og omstillingsmidler for næringer som var hardt rammet av koronapandemiens økonomiske konsekvenser. IN innførte lettelser i betingelser overfor lånekunder med avdragsfrihet og rentefrie perioder i betydelig omfang. For nye innovasjons- og risikolån ble kravene til betryggende sikkerhet betydelig redusert.

IN åpnet i 2020 for å bruke maksimalsatser innenfor statsstøtteregelverket, på grunn av markedets reduserte betalingsevne og forventning om meravkastning ved risikofylte investeringer (risikopremie). Det ble videre innført et ekstraordinært innovasjonstilskudd. For oppstartselskaper økte støttenivået innenfor tilskudd og lån, og det kom nye kommersialiseringstilskudd. INs vekstgarantiordning ble gjort til en permanent ordning, og det ble innført en rekke krisetiltak, særlig innenfor kultur og reiseliv.

Figur 4.1i Antall tilsagn og lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. 2008–2020.

imagefmc2.png

Kilde: Innovasjon Norge

Bevilgninger gjennom Siva

Siva forvalter to nasjonale innovasjonsprogrammer; næringshageprogrammet og inkubasjonsprogrammet. Det er disse to virkemidlene vi ser nærmere på i dette kapitlet.

Om Siva

Vekst i næringshager og inkubatorer

Inkubasjonsprogrammet skal bidra til økt verdiskaping gjennom å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og skape ny vekst i etablerte virksomheter. Programmet har vokst betydelig de siste årene, både med hensyn til antall bedrifter og tilskudd fra staten. Som figur 4.1j viser, var 610 bedrifter med i inkubasjonsprogrammet i 2013. Ved utgangen av 2019 hadde antallet bedrifter steget til 1 548, fordelt på til sammen 34 inkubatorer. Til tross for at det hadde vært en jevn stigning i antall bedrifter, hadde tilskuddene til inkubasjonsprogrammet både steget og falt i samme periode. I perioden fra 2012 til 2016 steg tilskuddene fra 33 til 102 millioner kroner, men falt igjen til 84 millioner kroner i 2018 (løpende priser). Denne nedgangen skyldes at en ekstrasatsing ble avsluttet. Til tross for dette økte ordinære programtilskudd i perioden sett under ett, og programtilskuddene økte også i 2019. Antallet bedrifter har økt igjen i 2020, i samsvar med den generelle trenden som er observert siden 2013. Økningen i tilskudd har vært så sterk at den overkompenserer for den totale nedgangen siden 2016. Dette viser hvilken rolle inkubatorer kan spille i krisetider.

Næringshageprogrammet skal bidra til økt verdiskaping, vekst og utvikling i norsk næringsliv, fortrinnsvis i distriktene, og styrke rollen til fylkeskommunene som regional utviklingsaktør. Næringshageprogrammet har opplevd en jevn vekst de siste årene, både med hensyn til antall bedrifter som er tatt opp i programmet, og tilskudd fra staten. Vi ser av figur 4.1j at antallet bedrifter som var en del av programmet, har steget fra 1 122 i 2013 til 1 883 i 2019, fordelt på til sammen 40 næringshager. I 2020 har antallet økt ytterligere til 2 205. Dette antyder at hjelpen fra næringshagene mot pandemikrisen har manifestert seg i bredden av inngrep, ved å nå ut til mange flere firmaer enn før. Tilsvarende har også tilskuddene til programmet steget.

Kurven for tilskudd i figur 4.1j viser totalt programtilskudd som er tildelt henholdsvis inkubatorer og næringshager, mens linjene for «Antall bedrifter» inkluderer alle målbedrifter (det vil si bedrifter som har mottatt innovasjonsstøttetjenester fra inkubatoren/næringshagen) i henholdsvis inkubatorer og næringshager. I slutten av 2020 ble en Covid-krisepakke fra regjeringen på 40 millioner kroner utbetalt til inkubatorer og næringshager; mesteparten av disse midlene ble overført til 2021. Av den grunn vises en stor del av denne pakken i «Tilskudd»-linjene i figur 4.1j, for året 2020, men ikke i de tilsvarende «Antall bedrifter»-linjene. I perioden 2012–2017 steg tilskuddene fra 28 millioner kroner til nærmere 67 millioner kroner (løpende priser), men flatet ut i 2018 og 2019 før de steg igjen i 2020.

Figur 4.1j Tilskudd og antall bedrifter i Sivas næringshageprogram og inkubasjonsprogram. 2013–2020. Faste 2015-priser.

image2zug.png

Kilde: Siva

Skattefradragsordningen SkatteFUNN

SkatteFUNN-ordningen har siden oppstarten opplevd både vekst og nedgang i oppslutning. Som vi kan se av figur 4.1k, startet ordningen sterkt, med rundt 3 500 nye, godkjente prosjekter og over 5 500 planlagte, aktive prosjekter i 2003. Til tross for det falt oppslutningen rundt SkatteFUNN betraktelig de påfølgende årene. I perioden 2006–2012 var antallet nye, godkjente prosjekter under 2 000 og planlagte, aktive prosjekter rundt 3 500. Dette endret seg etter 2012, da ordningen opplevde en stigende popularitet. Antall nye, godkjente prosjekter steg og nådde en topp på 3 656 prosjekter i 2016, og planlagte, aktive prosjekter nådde en topp i 2017 med 7 628 prosjekter. I perioden fra 2016 til 2020 har antallet nye og aktive prosjekter hatt en liten nedgang. Ser vi på samlet skattefradrag, endret utgiftene knyttet til ordningen seg lite fram til 2012. Fra 2012 til 2018 steg derimot utgiftene betraktelig og var i 2018 mer enn tre ganger større enn i 2012. Denne økningen skyldtes både at antallet nye og aktive prosjekter steg, og at rammene for skattefradraget økte. I 2019 og 2020 har det vært et mindre fall i den samlede støtten gjennom ordningen.

Skattefradrag gjennom SkatteFUNN

Figur 4.1k Skattefradrag, nye og planlagte prosjekter under SkatteFUNN. 2003—2020.

imagegd1gi.png

Kilde: Norges forskningsråd

[1] Universitets- og høgskolesektoren inkluderer i oversiktene over bevilgninger fra Norges forskningsråd kun universiteter og høgskoler. Universitetssykehus som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren er her en del av helseforetakene.