Indikatorrapporten

Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet

Realnedgang i FoU-bevilgningene i vedtatt budsjett for 2023

Analysen av vedtatt statsbudsjett anslår at bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid (FoU) vil utgjøre om lag 44 milliarder kroner i 2023, se figur 4.1a. Det innebærer en økning på 1,6 milliarder kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2022, eller en nominell vekst på 3,7 prosent. Når en tar høyde for forventet lønns- og prisvekst, vil 2023-budsjettet likevel gi en realnedgang på vel 1,5 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2022.

Figur 4.1a Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett 2005-2023. Løpende og faste 2015-priser, milliarder kroner (venstre akse) og årlig realvekst i prosent (høyre akse).

Kilde: SSB/Statsbudsjettanalysen

I perioden 2013 til 2017 hadde budsjettene stor og relativt jevn økning i bevilgningene til FoU. Årlig gjennomsnittlig realvekst i denne perioden var i overkant av 5 prosent. Siden 2018 har veksten flatet ut, og vi ser flere år der det har vært realnedgang i bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett. I faste priser ligger FoU-bevilgningene i 2023 om lag to prosent under bevilgningsnivået i 2017.

Store tilleggsbevilgninger enkelte år

Som en følge av at prisveksten i 2023 blir en god del høyere enn hva som ble lagt til grunn da budsjettet for 2023 ble vedtatt, ble det i revidert nasjonalbudsjett for 2023 gitt tilleggsbevilgninger som en kompensasjon for prisveksten. Hva disse bevilgningene, samt andre tilleggsbevilgninger og omprioriteringer, vil ha å si for de samlede bevilgninger til FoU i 2023, vil budsjettanalysen kunne gi svar på våren 2024.

I de fleste budsjettår mellom 2005 og 2020 var omfanget av tilleggsbevilgninger og omprioriteringer som berørte FoU relativt beskjedent, se figur 4.1b. Unntakene var 2009 og 2015, da tilleggsbevilgningene var på over en halv milliard kroner. I 2009 gjaldt det ekstra bevilgninger for å bekjempe arbeidsløshet og dempe virkningene av den internasjonale finansuroen på norsk økonomi, mens tilleggsbevilgningene i 2015 først og fremst skyldtes at bevilgningene til EU-kontingent ble oppjustert i budsjettåret.

Figur 4.1b Anslått FoU som følge av tilleggsbevilgninger og omprioriteringer vedtatt i løpet av budsjettåret. 2005-2022. Millioner kroner i faste 2015-priser (venstre akse) og i prosent av anslåtte bevilgninger til FoU i saldert budsjett (høyre akse).  

Kilde: SSB/Statsbudsjettanalysen  

De siste budsjettårene har endringene i løpet av budsjettåret vært mer omfattende. Spesielt skiller 2020 seg ut. Samlet omfang på tilleggsbevilgninger til FoU dette året er beregnet til 2,2 milliarder kroner i faste 2015-priser, og har sammenheng med at Stortinget vedtok store tiltakspakker i forbindelse med koronapandemien. Økningen til FoU i tilleggsbevilgningene utgjorde mer enn 6 prosent av det opprinnelige FoU-anslaget fra vedtatt budsjett.

Tilleggsbevilgninger til FoU-formål i 2021 viser en samlet reduksjon i bevilgningene på en halv milliard kroner. Nedgangen i FoU-bevilgningene utgjorde vel 1,5 prosent av det opprinnelige FoU-anslaget fra vedtatt budsjett. Bevilgningsendringene var her av mer teknisk karakter, og skyldtes justeringer av kontingentforpliktelser til blant annet EUs rammeprogram for forskning og innovasjon som følge av endrede valutakurser og faseforskyvninger på byggeprosjekter i universitets- og høgskolesektoren.

I nysalderingen av statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 1,6 milliarder ekstra til Norges forskningsråd. Bevilgningen hadde til formål å redusere negative avsetninger i Forskningsrådet som ville ha ført til likviditetskrise og nedgang i nye utlysninger. Samlete tilleggsbevilgninger til FoU i 2022 er beregnet til 1,4 milliarder i faste 2015-priser. Økningen i FoU-bevilgningene i 2022 som følge av tilleggsbevilgninger og omprioriteringer utgjør 4 prosent av det opprinnelige FoU-anslaget fra vedtatt budsjett.

Uendret BNP-andel

FoU-bevilgninger som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) uttrykker forholdet mellom den offentlige satsingen på FoU og samlet verdiskaping. Regjeringen har som mål at de offentlige FoU-bevilgningen skal utgjøre 1 prosent av BNP. Anslåtte FoU-bevilgninger i vedtatt statsbudsjett for 2023 er beregnet å utgjøre 0,77 prosent av BNP, se figur 4.1c. Andelen er omtrent den samme som for vedtatt budsjett i 2022. I 2020 lå imidlertid andelen på sitt aller høyeste nivå, med 1,13 prosent, mens den falt til under 1 prosent i 2021. Det høye nivået i 2020 skyldtes i stor grad et sterkt redusert BNP som følge av koronakrisen, mens nedgangen i de påfølgende årene har sammenheng med ny kraftig vekst i anslagene for BNP.

Figur 4.1c Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett. 2005-2023. Andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) og andel av totale bevilgninger over statsbudsjettet.  

Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen

FoU går ned som andel av samlet statsbudsjett

De anslåtte bevilgningene til FoU er i vedtatt budsjett for 2023 beregnet å utgjøre 3,78 prosent av statsbudsjettets samlete utgifter når overføringer til Statens pensjonsfond, Statens pensjonskasse og lånetransaksjoner holdes utenfor, se figur 4.1c. Andelen faller fra 4,13 prosent i 2022, og er nå på sitt laveste nivå siden 2012. Hovedårsaken til nedgangen i 2023 er store økninger til budsjettformål som er uten FoU, som bevilgninger til husholdninger for ekstraordinære strømutgifter. Dersom strømstøtten holdes utenfor beregningen, vil FoU-bevilgningenes andel av statsbudsjettet være 3,93 prosent. Den vil fortsatt ligge godt under nivået for alle budsjetter siden 2016. Denne indikatoren lå på sitt høyeste fra 2017 til 2019, der den aller høyeste noteringen på 4,27 prosent gjaldt budsjettet for 2018.

56 prosent er direktebevilgninger til institusjoner

Rundt 45 prosent av bevilgningene til FoU i vedtatt statsbudsjett for 2023 går direkte til universiteter og høgskoler, mens andre forskningsmiljøer, i første rekke enheter i instituttsektoren og helseforetak, mottar rundt 11 prosent av de direkte bevilgningene, se figur 4.1d. Langt over halvparten av FoU-bevilgningene går med andre ord direkte til de forskningsutførende miljøene.

23 prosent av FoU-bevilgningene i 2023 blir kanalisert gjennom Norges forskningsråd, som gjennom ulike virkemidler fordeler midlene videre til utførende nivå. 12 prosent av bevilgningene til FoU anslås å gå til utenlandske mottakere. Her inngår først og fremst kontingentforpliktelser, der de klart største gjelder EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon og internasjonal romvirksomhet.

Siden 2016 har andelen som går til universiteter og høgskoler økt med 5 prosentpoeng. I samme periode har andelen som går gjennom Forskningsrådet gått ned fra 27 til 23 prosent.

Figur 4.1d Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett 2005-2023, etter primærmottaker¹ av bevilgningen. Faste 2015-priser.


¹Prosjektbevilgninger m.m. inkluderer finansiering som ikke kan knyttes direkte opp mot en utførende enhet. Midler til FoU innenfor forsvar utgjør en stor del, det samme gjelder midler som direktorater og etater anvender til kjøp av FoU

Kilde: SSB/Statsbudsjettanalysen

Stor variasjon i bevilgningsnivå og FoU-intensitet blant departementene

Analysen av bevilgninger til FoU i statsbudsjettet beregner FoU på om lag 140 utgiftskapitler. Alle departementer har bevilgninger rettet mot FoU-formål i sine sektorer, men det er store forskjeller i størrelsen på bevilgningene, se figur 4.1e.

78 prosent av FoU-bevilgningene i 2023 kommer over budsjettene til tre departementer. Nær 24 milliarder kroner, eller over halvparten av FoU-bevilgningene, blir kanalisert over budsjettet til Kunnskapsdepartementet (KD). Dette gjør KD til det desidert største departementet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) er de nest største departementene, og står for henholdsvis 14 og 11 prosent av bevilgningene til FoU i vedtatt budsjett for 2023.

Departementenes FoU-bevilgninger kan også ses i forhold til de samlede bevilgningene for hvert departement (FoU-intensitet). Her er det store forskjeller.. De klart mest FoU-intensive departementene er KD og NFD. 32 prosent av bevilgningene på KDs budsjett er anslått å gå til FoU-formål, mens tilsvarende andel for NFDs bevilgninger er beregnet til 25 prosent.

I budsjettet til Klima- og miljødepartementet (KLD) anslås FoU-bevilgningene å utgjøre 6 prosent, mens bevilgninger til FoU-formål ligger under 4 prosent av bevilgningene ved alle øvrige departementer. I flere av departementene utgjør bevilgningene til FoU mindre enn 1 prosent av de totale bevilgningene.

Figur 4.1e Anslåtte bevilgninger til FoU over vedtatt statsbudsjett 2023, etter bevilgende departement. Milliarder kroner (venstre akse) og som prosent av departementets samlete bevilgninger (høyre akse).  

Kilde: SSB, Statsbudsjettanalysen  

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 17. juni 2024, kl. 19.08 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.