Indikatorrapporten

Norges forskningsråd mottar bevilgninger fra Stortinget over statsbudsjettet. Disse midlene tildeler Forskningsrådet til prosjekter gjennom ulike konkurransearenaer, der forskere og forskningsmiljøer søker om midler. I dette kapittelet omtaler vi fordelingen av bevilgninger til FoU og Innovasjonsaktiviteter gjennom Forskningsrådet, fordelt på sektor og fag. Til slutt presenteres tall for hasteutlysningene rettet mot COVID-19-forskning i 2020. Alle bevilgninger som omtales i dette kapittelet er faktiske utbetalinger fra Forskningsrådet til løpende prosjekter det aktuelle året. For mer statistikk om Forskningsrådets bevilgninger, se Forskningsrådet i tall. 

Tre sektorer skiller seg ut 

Fra 2012 til 2021 har det vært nominell vekst i Forskningsrådets samlede utbetalinger i alle år unntatt i 2013 og 2020. I løpet av tiårsperioden har utbetalingene i løpende priser steget fra om lag 5,4 milliarder kroner til 10 milliarder kroner, hvis basisfinansieringen til Instituttsektoren holdes utenfor. Dette tilsvarer en realvekst på om lag 45 prosent, eller 2,7 milliarder 2015 kroner. Antallet pågående prosjekter har steget i samme periode fra om lag 5 400 til om lag 7 000, med en relativt stor økning i 2021 på nær 600 prosjekter, sammenlignet med året før. 

Figur 4.3a Bevilgninger og antall prosjekter utdelt av Forskningsrådet fordelt på FoU-sektor.2012-2021. Faste og løpende priser.¹

¹ Tallene inkluderer ikke Statlig grunnfinansiering av forskningsinstitutter og forskningskonsern 

Kilde: Forskningsrådet 

I tillegg til universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet opererer Forskningsrådet med følgende sektorinndeling: helseforetak, offentlig sektor, utlandet og øvrige. I offentlig sektor inngår kommuner, fylker, departementer og andre offentlige organer. Sektoren “øvrige” omfatter private helsetjenester, media, foreninger, lag og frivillige organisasjoner. Merk at dette skiller seg fra offisiell FoU-statistikk, som vanligvis bare omfatter universitets- og høgskolesektor, næringsliv, og instituttsektor. Helseforetak er i den offisielle statistikken et spesialtilfelle der universitetssykehus er lagt til UoH-sektoren, og øvrige helseforetak er regnet som instituttsektor. 

Sektoren som over den siste 10-årsperioden har mottatt mest midler fra Forskningsrådet er universitets- og høgskolesektoren, etterfulgt av instituttsektoren og næringslivet. Samlet mottok de tre sektorene 94 prosent av Forskningsrådets totale tildelinger i 2012. Denne andelen har sunket til 90 prosent i 2021.  Alle sektorene har hatt realvekst i perioden. Den sektoren som har hatt størst realvekst i prosent er Offentlig sektor (425 prosent), etterfulgt av Utlandet og Helseforetakene (hhv. 142 og 105 prosent). Instituttsektoren har hatt den lavest prosentvise realveksten fra 2012 til 2021 med 9 prosent.    

Som vist i figur 4.3a er det universitets- og høgskolesektoren som har hatt den største realveksten i kroner, med om lag 1,2 milliarder kroner, etterfulgt av næringslivet med 750 millioner kroner og instituttsektoren med 200 millioner kroner (alle verdier i 2015 kroner). Størst relativ vekst ser vi i offentlig sektor, som siden 2019 har mottatt større investeringer enn helseforetakene.  

Som det fremgår av figur 4.3a er det vekst i alle sektorene unntatt offentlig sektor i 2021. Aller høyest var veksten for næringslivet. Dette har sammenheng med at tilgjengelige midler til ordningen innovasjonsprosjekt i næringslivet ble økt gjennom ekstraordinære støttepakker og omdisponering av midler i Forskningsrådet som følge av Covid-19-pandemien i 2020. Fordi det tar tid å sette i gang et forskningsprosjekt er den fulle effekten av disse tiltakene først synlig i tall fra 2021. 

Teknologi, matematikk og naturvitenskap er størst 

Forskningsrådets prosjekter blir merket med fagområder i henhold til norsk inndeling av vitenskapsdisipliner. For denne statistikken kan hvert prosjekt være merket med ett eller flere fagområder, slik at tverrfaglighet blir plukket opp i tallgrunnlaget. Forskningsrådets tall viser at fagområdet teknologi har holdt seg størst i hele tiårsperioden, se figur 4.3b. Det er også fagområdet som har hatt sterkest absolutt vekst i perioden. I 2021 utgjorde fagområdet teknologi 37 prosent av Forskningsrådets totale portefølje, målt i investeringer. Det nest største området er matematikk og naturvitenskap med 22 prosent, etterfulgt av samfunnsvitenskap med 17 prosent, medisin og helsefag med 14 prosent, landbruks og fiskerifag med 6 prosent, humaniora med 3 prosent, og annet med 1 prosent. Ser man bort ifra kategorien annet, som er svært liten og dermed sensitiv for små endringer i absolutte tall, har den største relative veksten kommet innenfor fagområdene samfunnsvitenskap, medisin og helsefag og teknologi. 

Figur 4.3b Tildelinger gjennom Forskningsrådet fordelt på fagområder. Faste og løpende priser 2012-2021. Mill. kr. 

Kilde: Forskningsrådet 

Figur 4.3c Tildelinger gjennom Forskningsrådet fordelt på fagområder og sektor. 2012-2021. Mill. Kr. 

Kilde: Forskningsrådet 

Som vist i figur 4.3c er det tildelinger til de fleste fagområdene i flertallet av sektorene, men det er store variasjoner i hvilke fagområder som dominerer de forskjellige sektorene. De tre største sektorene har brede nedslagsfelt og naturligvis FoU-aktiviteter knyttet til alle fagområdene, men også her er det store variasjoner.  Nær 70 prosent av all FoU-aktiviteten i næringslivet som er finansiert av Forskningsrådet er innenfor fagområdet teknologi. Som det største fagområdet for alle sektorer samlet, utgjør teknologi også en stor andel av FoU-aktivitetene i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i offentlig sektor.  Det samme gjelder de andre fagene, om enn i varierende grad. Det tydeligste unntaket er humaniora som er veldig konsentrert til universitets- og høgskolesektoren. Humaniora, som er det minste av fagområdene, med unntak av annet-kategorien, er likevel til stede i varierende grad i alle av FoU-sektorene Forskningsrådet opererer med, med unntak av utlandet.  

Ikke overaskende dominerer medisin- og helsefag i helseforetakene, men det er også betydelige innslag av fagene teknologi, matematikk og naturvitenskap, og samfunnsvitenskap. Mer overraskende er det kanskje at det også er små innslag av humaniora og landbruks- og fiskerifag. 

Institusjoner med høyeste tildelinger i 2021 

Figur 4.3d viser de 20 forskningsinstitusjonene som mottok mest midler fra Forskningsrådet i 2021. Av disse 20 er 9 universiteter, 8 forskningsinstitutter, 1 offentlig eid selskap og 1 helseforetak. I tillegg finner vi European Spallation Source AB (ESS AB) som er et såkalt European Research Infrastructure Consortium, lokalisert i Sverige.  

På toppen av lista ligger UiO og NTNU. Begge mottok godt over 1 milliard kroner i 2021.  Blant de fem største er det bare SINTEF som ikke tilhører Universitets- og høgskolesektoren. Til sammen mottok disse 20 institusjonene nær 6 av de 10 milliardene som forskningsrådet tildelte i fjor. Som en kan se i figuren er det det sammenheng mellom institusjonenes størrelse og deres uttelling i Forskningsrådets utlysninger. 

Figur 4.3d. De 20 institusjonene som mottok mest midler fra Forskningsrådet i 2021. 

Kilde: Forskningsrådet 

Covid-19 relaterte prosjekter finansiert av Forskningsrådet 

Våren 2020 annonserte Forskningsrådet følgende tre hasteutlysninger knyttet til COVID-19-pandemien: 

1. COVID-19 Emergency Call for Proposals: Collaborative and Knowledge-building Projects for the Fight Against Coronavirus Disease (COVID-19) 
2. COVID-19 hasteutlysning: Innovasjonsprosjekt med privat-offentlig samarbeid (BIA-X) 
3. Økonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvenser av koronakrisen for norsk nærings- og arbeidsliv 

Formålet med utlysningene var raskt å bidra i responsen på COVID-19-utbruddet og legge til rette for sanntidsforskning på tvers av en rekke forskjellige fagområder og disipliner. 

Den første hasteutlysningen resulterte i 24 forsknings- og innovasjonsprosjekter, mens den andre og tredje resulterte i 9 hver. I tillegg viser en intern analyse at Forskningsrådet finansierer ytterligere 32 Covid-19-relaterte prosjekter som resultat av ordinære utlysninger. 74 prosjekter til sammen.  Totalt i 2021 tildelte Forskningsrådet 137 millioner til COVID-19 relatert forskning og innovasjon.  

Figur 4.3e COVID-19-relatert forskning finansiert av Forskningsrådet i 2020–2022¹ . 

¹ Tall for 2022 er foreløpige 

Kilde: Forskningsrådet 

I 2020 utgjorde medisin og helsefag 50 prosent av tildelingene i COVID-19-porteføljen. Denne andelen har sunket til rett over 20 prosent i 2022.  Samfunnsvitenskapelige prosjekter utgjør over 50 prosent av Forskningsrådets portefølje av COVID-19-relaterte prosjekter i perioden 2020-2022 sett under ett. Mange av disse er forskning innen fagdisiplinen samfunnsøkonomi. Samfunnsvitenskapene inkluderer også psykologi. Medisin- og helsefag er nest størst i perioden. Her går mesteparten av bevilgningene til prosjekter innen fagdisiplinene epidemiologi, infeksjonsmedisin og samfunns-, og sosialmedisin. Innen de teknologiske fagene dominerer disiplinene bioteknologi, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og geografiske informasjonssystemer. Det er også et betydelig innslag av nanoteknologi.