Indikatorrapporten

Norges forskningsråd er et strategisk organ for finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon. Forskningsrådet mottar bevilgninger over statsbudsjettet som det videre lyser ut gjennom konkurranser der forskningsmiljøer konkurrerer om forskningsfinansiering. I 2026 blir 12 milliarder kroner i rene forskningsbevilgninger kanalisert gjennom Forskningsrådet, som tilsvarer 24 prosent av regjeringens bevilgninger til FoU (se kapittel 4.1 FoU-bevilgninger over statsbudsjettet).

Forskningsrådet finansierer forskning innen alle disipliner og fagfelt, der prosjektene kan løpe over ett eller flere år. I dette kapittelet vises periodiserte tall for Forskningsrådets tildelinger siste 10 år, fra 2016 til 2025.

Instituttsektoren er fortsatt størst

Av budsjettekniske årsaker er ikke tildelingene i 2024 sammenlignbare med andre år, se faktaboksen «Viktig informasjon om 2024-tallene». 2024 holdes derfor utenfor i de følgende analysene, men vises likevel i figurene. I 2025 tildelte Forskningsrådet totalt 10,3 milliarder kroner til FoU-prosjekter og grunnbevilgninger, en nedgang fra 11,4 milliarder i 2023 (begge beløp i løpende priser). Dette tilsvarer en realnedgang på 17 prosent fra 2023.

Figur 4.3a viser Forskningsrådets tildelinger fra 2016 fram til 2025. Instituttsektoren mottok mest i 2025 med 4,8 milliarder kroner i tildelinger inkludert grunnbevilgninger, foran universitets- og høgskolesektoren som mottok 3,3 milliarder (uten grunnbevilgninger). Disse to sektorene fikk rundt 76 prosent av Forskningsrådets tildelinger i hele perioden.

Instituttenes grunnbevilgninger kanaliseres gjennom Forskningsrådet og utgjør en betydelig andel av instituttsektorens tildelinger. Foruten disse ville ikke instituttsektoren vært sektoren som mottok mest midler fra Forskningsrådet. Grunnbevilgninger er midler som i all hovedsak går til de 33 instituttene som er omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. I tillegg er Retur-EU-ordningen inkludert[1]. Totalt utgjorde grunnbevilgningene til instituttsektoren 2,2 milliarder kroner i 2025. Se også hvordan midlene fordeler seg ved å velge vekk grunnbevilgningene i figur 4.3a.

Næringslivet mottok 1,3 milliarder kroner fra Forskningsrådet i 2025, noe som tilsvarer en andel på 13 prosent av de totale tildelingene. Dette er en betydelig nedgang fra 2023, da næringslivets andel var på 16 prosent med 1,8 milliarder kroner. Næringslivet har siden 2021 ligget høyere enn tidligere år, noe som kan forklares med tiltakspakker rettet mot næringslivet i forbindelse med koronakrisen, men i faste priser er 2025 året med laveste tildelinger til næringslivet i hele tiårsperioden. Vi ser altså nå en tydelig realnedgang i Forskningsrådets tildelinger til næringslivet, også når effekten av tiltakspakkene i 2021 holdes utenfor.

Det har vært en total realnedgang i tildelinger fra Forskningsrådet på 23 prosent siden 2016, når grunnbevilgninger holdes utenfor. Dette slår ut i de fleste sektorer, hvor universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren har hatt realnedgang siden 2022, og helseforetakene siden 2020. Offentlig sektor, derimot, hadde en oppgang i 2025, med realøkning på 16 prosent fra 2023. Typiske mottakere i offentlig sektor er statsforetak, forvaltningsorganer, kommuner, etater og direktorater.

Figur 4.3a Tildelinger fra Forskningsrådet etter sektor. 2016–2025¹. Med og uten grunnbevilgning. Løpende og faste 2015-priser².

¹ Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
² Prisindeksene for FoU for 2023, 2024 og 2025 er foreløpige.

Kilde: Forskningsrådet

Omtrent 1 prosent av tildelingene fra Forskningsrådet siste tiår har gått til prosjektansvarlige tilhørende kategorien utlandet. Tildelingene til utlandet går i hovedsak til kontingenter og internasjonale infrastrukturer Norge er medlem av. En forklaring på hvorfor det ikke er flere prosjektansvarlige registrert som utenlandske finnes i faktaboksen «Regler for utenlandsk eierskap av foretak som søker midler fra Forskningsrådet» i kapittel 4.3 i Indikatorrapporten 2024.

Industrinæringene taper terreng

Figur 4.3b viser hvordan Forskningsrådets tildelinger til næringslivet fordeler seg på næringshovedområde de siste 20 årene. Industri er næringshovedområdet som har hentet klart mest midler fra Forskningsrådet de siste 20 årene, men andelen som går til industrinæringene har gått ned siden 2018. Andelen til IKT-virksomhet (fullt navn telekommunikasjon, dataprogrammering, konsulentvirksomhet, datainfrastruktur og andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi) har derimot økt gjennom tjueårsperioden, og her er det særlig dataprogrammering, konsulentvirksomhet og andre tjenester tilknyttet informasjonsteknologi som har vokst – fra 3 prosent av tildelingene til næringslivet i 2006 til 12 prosent i 2025. Også forskning og eksperimentell utvikling, som ligger under næringshovedområdet faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting har økt sin andel, fra 8 prosent til 13 prosent i tjueårsperioden.

Andel tildelinger til næringshovedområdet utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet har gått markant ned. Fra om lag 6 prosent i 2006 til 1 prosent i 2025.

Eiendomsvirksomhet er et annet stort næringshovedområde i Forskningsrådets portefølje. Om lag 80 prosent av tildelingene her går til næringsområdet arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse. Som vist i kapittel 1.2 er arkitekter og tekniske konsulenter næringen med de nest største utgiftene til egenutført FoU, og dermed en av de største FoU-næringene. Det er her verdt å merke seg at næringsgrupperingen i kapittel 1.2 er basert på standarden fra 2007, mens vi i dette kapittelet bruker standarden fra 2025 – de er altså ikke direkte sammenlignbare[2]. Det er de tekniske konsulentene som mottar mest av Forskningsrådets midler innen området eiendomsvirksomhet.

Når vi ser på utviklingen bakover i tid har en større andel av Forskningsrådets tildelinger havnet i næringshovedområdet «Ukjent». Tildelingene er knyttet til virksomheter som nå er slettet i Brønnøysundregisteret, og gjenspeiler at mange virksomheter har begrenset levetid. Sletting av virksomheter skjer vanligvis når virksomheten selv melder oppløsning og sletting, og vi kan da ikke lenger knytte virksomheten til et næringshovedområde.

Figur 4.3b Tildelinger fra Forskningsrådet til næringslivet fordelt på næringshovedområde^1,2. 2006–2025. Andeler.

¹ Gruppert etter Standard for næringsgruppering 2025.

² Tildelingene i kategorien «Ukjent» er knyttet til virksomheter som nå er slettet i Brønnøysundregisteret, og gjenspeiler at mange virksomheter har begrenset levetid.

Kilde: Forskningsrådet

Stabil fordeling mellom fagområdene

Figur 4.3c viser Forskningsrådets tildelinger siste 10 år fordelt på fagområder. Her har fordelingen holdt seg nokså stabil. Teknologi har vært fagområdet som har mottatt mest fra Forskningsrådet gjennom hele tiårsperioden, men tildelingene har minket betydelig siden toppåret 2021 med en realnedgang på hele 38 prosent i perioden 2021–2025, ekskludert grunnbevilgninger. Dette er altså en større nedgang enn den generelle realnedgangen i tildelinger på 27 prosent i samme periode.

Matematikk og naturvitenskap og samfunnsvitenskap er henholdsvis nest største og tredje største fagområde, og har i tiårsperioden økt sine andeler av tildelingene noe, i takt med at teknologi har tapt sin andel.

Figur 4.3c Tildelinger fra Forskningsrådet etter fagområde. 2016–2025.¹ Løpende og faste 2015-priser. ²

¹ Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
² Prisindeksene for FoU for 2023, 2024 og 2025 er foreløpige.

Kilde: Forskningsrådet

Søknadstypene har ulike formål

Forskningsrådet har mange ulike strategiske oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, slik det er beskrevet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, tildelingsbrev m.m. Forskningsrådet skal støtte fremragende grunn- og anvendt forskning, forskning og innovasjon i næringslivet, og legge grunnlag for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer og brukere av forskning i både næringslivet og offentlig sektor. I tillegg skal Forskningsrådet være med å støtte infrastrukturtiltak og store senterordninger innenfor fremragende forskning, forskningsdrevet innovasjon og miljøvennlig energi. Forskningsrådet lyser ut midler gjennom ulike «søknadstyper» som forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt osv. Disse søknadstypene er innrettet for å møte de nevnte strategiske oppgavene, og har ulike formål og ulike målgrupper. Se faktaboksen for beskrivelse av de ulike søknadstypene.

Forskerprosjektene utgjør en tredjedel

Figur 4.3d viser hvordan Forskningsrådets tildelinger fordeler seg på de ulike søknadstypene. Forskerprosjekt har gjennom tiårsperioden vært den klart største søknadstypen, med en andel på 35 prosent av Forskningsrådets tildelinger hele perioden – grunnbevilgninger ekskludert. Denne andelen har gradvis minket, og i 2025 gikk bare 27 prosent av Forskningsrådets tildelinger til forskerprosjekt, med 2,2 milliarder kroner. Utlysningene for forskerprosjekt retter seg mot forskere i ulike stadier av karrieren, med mål om å fremme fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder.

Nest største søknadstype i 2025 var kompetanse- og samarbeidsprosjekt, med 1,5 milliarder kroner. Denne søknadstypen har hatt sterk vekst over tiårsperioden, og har nært doblet seg i størrelse siden starten av perioden (i faste 2015-priser). Dette er prosjekter der godkjente forskningsinstitusjoner samarbeider med næringsliv, offentlig sektor eller andre for å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse for å møte samfunnsutfordringer. 

Tredje største søknadstype var innovasjonsprosjekt, med 1,4 milliarder kroner i 2025. Søknadstypen var den nest største i flere år, men ble i 2024 passert av kompetanse- og samarbeidsprosjekt. Innovasjonsprosjekter retter seg mot både offentlig sektor og næringslivet, hvor næringslivet helt klart er største mottakende sektor med 82 prosent av tildelingene i 2025. Denne andelen er riktignok redusert i løpet av tiårsperioden, fra 94 prosent i 2016.

Offentlig sektor har i samme periode økt sin andel av tildelingene innen innovasjonsprosjekt, fra 2 prosent av tildelingene i 2016 til 10 prosent av tildelingene i 2025. Fra offentlig sektor er det Statnett og Statens vegvesen som er de to aktørene som har hentet mest innovasjonsprosjekt-midler i tiårsperioden, etterfulgt av Kristiansand og Trondheim kommune. Andre typiske mottakere i offentlig sektor er etater og direktorater.

Instituttsektoren har også økt sin andel av innovasjonsprosjekt-midlene, fra 1 til 4 prosent. Denne økningen er det i stor grad SINTEF som står for, som har gått fra 4 millioner i 2016 til 39 millioner i 2025.

Figur 4.3d Forskningsrådets tildelinger etter søknadstype. 2016–2025.¹ Løpende og faste 2015-priser. ²

¹ Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
² Prisindeksene for FoU for 2023, 2024 og 2025 er foreløpige.

Kilde: Forskningsrådet

I figurene i dette kapittelet er tildelingene fra Forskningsrådet periodisert slik at midlene er fordelt over prosjektenes varighet, noe som til dels maskerer effekten av beslutninger tatt de enkelte årene. For å få et mer momentant bilde på hva Forskningsrådet satser på kan man heller se på de tildelte beløpene på tidspunktet de ble vedtatt tildelt. Les mer om det i dypdykket «Tildelinger fra Forskningsrådet etter vedtaksår».

Langtidsplanens mål og prioriteringer

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal sette kursen for politikkutviklingen i forskning og høyere utdanning, og viser hva regjeringen mener bør prioriteres de kommende årene. Forskningsrådet bruker planen som en rettesnor for hvilke prosjekter som støttes og hvordan pengene fordeles. Den gjeldende langtidsplanen er for tiårsperioden 2023–2032 og trådte i kraft i 2023, men Forskningsrådets tildelinger bakover i tid er også kartlagt i henhold til denne – slik at man kan følge utviklingen for langtidsplanens prioriteringer også før 2023. Denne fordelingen av tildelinger er gjort etter en skjønnsmessig vurdering, og kategoriene er overlappende slik at beløp ikke kan summeres på tvers av kategorier.  

Den gjeldende langtidsplanen har tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer.

De tre overordnede målene:

• Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
• Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
• Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene:

• Hav og kyst
• Helse
• Klima, miljø og energi
• Muliggjørende og industrielle teknologier
• Samfunnssikkerhet og beredskap
• Tillit og fellesskap

Figur 4.3e viser Forskningsrådets periodiserte satsing på to av langtidsplanens mål og samtlige prioriteringer, både som tildelinger og som andel av Forskningsrådets totale tildelinger. Det finnes ikke en egen kategori for målet miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, da denne er fanget opp i de tematiske prioriteringene i Forskningsrådets statistikk.

Når vi holder grunnbevilgningene utenfor ser vi en realnedgang i satsingen på de to overordnede målene styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning i tiårsperioden. Dette er i tråd med en generell nedgang i Forskningsrådets tildelinger. Andelen av Forskningsrådets midler som går til disse to satsingene har derimot ikke gått ned, og ligger nå – etter noen svingninger – henholdsvis 2 og 0,5 prosentpoeng over 2016-nivå.

Det er muliggjørende og industrielle teknologier som er den største tematiske prioriteringen, med 3,5 milliarder tildelt i 2025 (uten grunnbevilgninger). Dette kan ses i sammenheng med at teknologi også er fagområdet med mest tildelt fra Forskningsrådet. Klima, miljø og energi ligger like bak, med 3,1 milliarder tildelt i 2025.

Samtlige tematiske prioriteringer har økt sin andel av Forskningsrådets totale tildelinger fra 2016 til 2025, sett bort fra helse (ned 0,3 prosentpoeng) og hav og kyst (ned 1,7 prosentpoeng). Prioriteringen som har hatt størst økning i sin andel er muliggjørende og industrielle teknologier, som har økt med 9,4 prosentpoeng. Også klima, miljø og energi har hatt en større økning av sin andel, med 5,8 prosentpoeng.

Prioriteringen med minst tildelt i tiårsperioden er samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er et område Forskningsrådet jobber med å styrke forskningen på, og i 2025 vedtok Forskningsrådet å opprette et nytt porteføljestyre for forsvar, nasjonal sikkerhet og beredskap. I stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker tid (Meld. St. 14 (2024–2025)) fikk Forskningsrådet også nye roller og oppdrag i lys av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen. Blant annet skal det utredes hvordan Forskningsrådets virkemidler kan utvikles til å omfatte midler til skjermet og gradert FoU, og Forskningsrådet skal ha en funksjon som koblingsmekanisme mellom sivil og militær side. I statsbudsjettet for 2025 for Forsvarsdepartementet var det også lagt inn en budsjettøkning til FoU på over 500 millioner, som signaliserer et generelt FoU-løft på feltet.

Figur 4.3e Forskningsrådets tildelinger¹ fordelt på langtidsplanens mål og prioriteringer², i løpende og faste 2015-priser og som andel av Forskningsrådets totale tildelinger. 2016–2025.³ 

¹ Et prosjekt kan inngå under flere av målene og prioriteringene, og samme tildeling kan slik bidra til flere kategorier. Det er derfor ikke mulig å summere beløpene over flere kategorier, fordi slike tildelinger da vil telles flere ganger.
² Merk at det ikke er en egen kategori for mål to, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, da denne er fanget opp i de tematiske prioriteringene i Forskningsrådets statistikk.
³ Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».

Kilde: Forskningsrådet

Mest midler til porteføljen innovasjon

Forskningsrådet har siden 2019 organisert tildelingene sine i porteføljer, en oppdeling som sist ble oppdatert 1. januar 2026 med opprettelsen av porteføljestyret for forsvarsevne, nasjonal sikkerhet og beredskap. Siden vi i dette kapittelet ser på tildelinger til og med 2025 ser vi altså ikke på tildelingene fra dette styret.

Forskningsrådets investeringsvirksomhet var i 2025 strukturert i 11 samordnede porteføljer med hvert sitt porteføljestyre. Midlene de ulike porteføljestyrene har til disposisjon varierer, og bestemmes av hva departementene har tildelt de ulike ansvarsområdene. I 2025 varierte porteføljestyrenes egne midler fra 13 millioner kroner (samisk samfunn og kultur) til 1,5 milliarder kroner (innovasjon).

Du kan lese mer om porteføljestyring i Forskningsrådet i faktaboksen «Opprettelse av porteføljestyrer og porteføljestyring i Forskningsrådet» i kapittel 4.3 i 2025-utgaven av Indikatorrapporten (pdf-lenke).

Porteføljestyrenes ansvarsområder skal i utgangspunktet ikke overlappe, men samme prosjekt kan likevel dekke flere ansvarsområder. For eksempel kan en investering i et prosjekt innen helseinnovasjon treffe både porteføljen innovasjon og porteføljen helse. Det betyr at midlene porteføljestyrene investerer innen eget ansvarsområde også kan bidra til andre porteføljestyrers ansvarsområder. Figur 4.3f viser fordelingen av investeringer gjort av porteføljestyrene innen eget ansvarsområde (egne investeringer), investeringer gjort av andre porteføljestyrer og investeringer fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (EU-innsats) innen porteføljens ansvarsområde. Fordi det er overlapp kan samme investering vises for flere porteføljer, og derfor kan man ikke summere tildelinger på tvers av porteføljer.

Porteføljen med de høyeste egne investeringene i 2025 var innovasjon. Den omfatter bærekraftig innovasjon, verdiskaping og omstilling i næringsliv, offentlig sektor og i forskningen – innen alle fagområder og temaer. Nest høyest egne investeringer har banebrytende forskning, som omfatter all langsiktig og grunnleggende forskning med høy kvalitet, også uavhengig av fag og tema.

Når man ser på hvor stor andel av investeringene i en portefølje som er porteføljestyrets egne, sett bort fra EU-innsats, ligger energi og transport høyest med 56 prosent egne investeringer. Porteføljen omfatter satsing på miljøvennlig energi, lavutslipp, petroleum, maritim næring og transport. Velferd og utdanning har nest høyest andel egne investeringer, med 47 prosent. Lavest ligger muliggjørende teknologier, hvor porteføljestyrets egne investeringer bare står for 16 prosent av Forskningsrådets innsats.

Forskningssystemet er den porteføljen Forskningsrådet samlet sett investerer mest i, men porteføljestyrets egne investeringer er bare fjerde høyest. Det kan forklares med at porteføljen dekker områder som er grunnleggende og felles for hele forskningssektoren, og derfor vil investeringene fra alle porteføljestyrer falle inn under dette området. Porteføljen omfatter forskningsinfrastruktur og internasjonalt samarbeid, i tillegg til felles retningslinjer for åpen forskning, inkludert deling og gjenbruk av forskningsdata, kjønnsbalanse og mangfold. Det er en trend at de porteføljene som får mest investeringer fra andre porteføljestyrer er de som er mindre tematisk rettet og mer generelle.

Figur 4.3f Investeringer fra Forskningsrådet og EU fordelt på Forskningsrådets porteføljer¹, ekskludert grunnbevilgninger. 2025.

¹ Et prosjekt kan inngå under flere av porteføljene, og samme tildeling kan slik bidra til flere porteføljer. Det er derfor ikke mulig å slå sammen beløpene for flere porteføljer, fordi slike tildelinger da vil telles flere ganger.

Kilde: Forskningsrådet

Stabil geografisk fordeling

Figur 4.3g viser Forskningsrådets tildelinger fordelt på fylker, med eller uten grunnbevilgninger. Fordelingen har holdt seg stabil i tiårsperioden, og samsvarer i stor grad med plasseringen av de største universitetene og forskningsinstituttene. Ekskludert grunnbevilgninger er Universitetet i Oslo den største enkeltinstitusjonen målt i tildelinger, og bidrar i stor grad til at Oslo ligger øverst i fylkesfordelingen. I Trøndelag dominerer NTNU og SINTEF, som begge er betydelige mottakere av tildelinger fra Forskningsrådet. I Vestland er Universitetet i Bergen og NORCE de helt klart største mottakerne av tildelinger. I Akershus er de største mottakerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, samt forskningsinstituttene IFE og NIBIO.

Den geografiske fordelingen av Forskningsrådets tildelinger er basert på prosjektansvarlig organisasjon, slik at alle midlene til et prosjekt tilordnes den prosjektansvarlige organisasjonens fylke. Den tar altså ikke hensyn til at noe av midlene kan benyttes til forskning som utføres av samarbeidspartnere i andre fylker.

Figur 4.3g Forskningsrådets tildelinger etter fylke (inkludert Svalbard). 2016–2025.¹ Løpende og faste 2015-priser.²

¹ Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
² Prisindeksene for FoU for 2023, 2024 og 2025 er foreløpige.

Kilde: Forskningsrådet

Grønn plattform

Grønn plattform er en særegen satsing, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Ordningen skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i eksisterende næringsliv, eller legge grunnlag for fremvekst av nytt bærekraftig næringsliv og nye grønne verdikjeder. Den oppfordrer også til samarbeid mellom næringsliv og forskningsorganisasjoner.

Grønn plattform ble våren 2020 lansert som del av regjeringen Solbergs tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien. Gjennom Grønn plattform ønsket regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Ordningen administreres og finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).

Grønn plattform ble første gang lyst ut i 2021, med én milliard kroner fordelt over tre år fra NFDs budsjett. Fra dette ble tolv konsortieprosjekter innenfor energi, industri, sirkulær- og bioøkonomi satt i gang. I 2022 ble 750 nye millioner kroner lyst ut, og ytterligere 630 millioner kroner i 2023. Samlet har dette gitt en portefølje på 32 Grønn plattform-prosjekter. I 2025 ble inntil 824 millioner nye kroner lyst ut, med prosjektstart i 2026.

Prosjektene som får støtte er større 3-årige prosjekter. De skal dekke hele verdikjeden fra forskning og kunnskapsproduksjon til testing, kommersialisering og industrialisering av bærekraftige, grønne produkter og tjenester. Forventningene om verdiskaping og gevinster for klima og miljø er store.

I 2025 initierte NFD en evaluering av Grønn plattform for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan videre innrette ordningen. Blant annet skal miljøgevinster og spredningseffekter for et utvalg prosjekter evalueres. Det er Samfunnsøkonomisk analyse AS som utfører evalueringen, som er forventet ferdig ved utgangen av 2026.

Noter: 

[1] EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har. Retur-EU er en kompensasjonsordning for norsk deltakelse i Horisont Europa, og skal kompensere for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader (se Forskningsrådets infoside om Retur-EU). I 2022 ble Retur-EU omgjort fra en forskuddsvis til en etterskuddsvis utbetaling, noe som medførte at det ikke var utbetalinger fra ordningen i 2022. Utbetalingene fordeles nå dessuten over tre år.

[2] Se for eksempel Ny standard for næringsgruppering innføres 1. september 2025 – SSB for forskjellene mellom SN2007 og SN2025.