Indikatorrapporten

Tildelinger fra Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er et strategisk organ for finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon.  Forskningsrådet mottar bevilgninger over statsbudsjettet som det lyser ut gjennom konkurranser der forskningsmiljøer konkurrerer om forskningsfinansiering. Nær en fjerdedel av bevilgningene til FoU i Norge blir kanalisert gjennom Forskningsrådet hvert år, ifølge statsbudsjettanalysen i kapittel 4.1. Denne andelen har vært svakt synkende den siste tiårsperioden. Forskningsrådet finansierer forskning innen alle disipliner og fagfelt, der prosjektene kan løpe over flere år. I dette kapittelet vises periodiserte tal for Forskningsrådets tildelinger fra 2013 til 2022.

Instituttsektoren er størst

I 2022 tildelte Norges forskningsråd totalt 11,4 milliarder kroner til FoU- og innovasjonsprosjekter og grunnbevilgninger, i løpende kroner. Dette tilsvarer en reell vekst på 2,6 milliarder kroner på ti år.  Figur 4.3a viser fordelingen av Forskningsrådets tildelinger fra 2013 fram til 2022. Instituttsektoren mottok i 2022 4,3 milliarder kroner i løpende priser, like foran Universitets- og høgskolesektoren med 4,2 milliarder. Disse to sektorene utgjør rundt 75 prosent av Forskningsrådets tildelinger i hele perioden. Instituttsektoren har redusert sin andel fra 44 prosent i 2013 til 38 i 2022, mens Universitets- og høgskolesektoren har økt sin andel tilsvarende. Her er også grunnbevilgningene medregnet. Grunnbevilgninger fra Forskningsrådet er midler som i all hovedsak går til de 32 instituttene som er omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern som er administrert av FR. I tillegg er Retur-EU ordningen inkludert. Grunnbevilgningene er en viktig bidragsyter til at dette er den største sektoren. Se også hvordan midlene fordeler seg ved å velge vekk grunnbevilgningene i figuren under.

Næringslivet mottok 2,1 milliarder kroner (løpende priser) fra Forskningsrådet i 2022, noe som utgjør nær 19 prosent av de totale tildelingene. Dette er om lag på nivå med andelen næringslivet hadde i 2013.

Figur 4.3a Tildelinger fra Norges Forskningsråd etter sektor og år. Med og uten grunnbevilning. Faste (2015*) og løpende priser

*Konsumprisindeksene for FoU for 2021 og 2022 er foreløpige.
Kilde: Norges Forskningsråd

Selv om Universitets- og Høgskolesektoren opplevde nominell vekst i tildelinger fra Norges forskningsråd i 2022 var det realnedgang for alle sektorene dette året, med unntak i sektoren "ukjent". Denne sektoren utgjør 0.1 prosent av Forskningsrådets portefølje i 2022. Over tiårsperioden i sin helhet har alle sektorene, med unntak av utlandet hatt reell økning i sine tildelinger. Sektoren som har hatt høyest prosentvis vekst er offentlig sektor, med 136 prosent, og siden 2019 har dette vært den fjerde største sektoren målt i tildelinger fra Forskningsrådet. Sektoren er vel å merke fremdeles relativt liten og utgjorde 3 prosent av Forskningsrådets portefølje i 2022. I offentlig sektor inngår kommuner, fylker, departementer og andre offentlige organer. For de tre største sektorene, instituttsektoren, Universitets- og høgskolesektoren og næringsliv, har realveksten henholdsvis vært på 20 prosent, 55 prosent og 45 prosent over tiårsperioden.

Teknologi størst … men matematikk og naturvitenskap øker mest

Teknologi er det største fagfeltet i 2022, etterfulgt av matematikk og naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Medisin og helsefag følger et godt stykke etter. Nominelt tildelte Norges forskningsråd 4 milliarder kroner til fagområdet teknologi i 2022, når grunnbevilgningene er inkludert. Dette er betydelig mindre enn i 2021 da teknologi nominelt utgjorde 4,6 milliarder. Reelt er dette en nedgang på 714 millioner, eller 18 prosent, fra året før. Det eneste feltet som hadde realvekst i 2022 er humaniora som vokste med nær 8 prosent fra 326 millioner i 2021, til 341 millioner i 2022 (faste 2015-kroner). Dette er også det minste fagområdet, med unntak av annet-kategorien.

I løpet av tiårsperioden har alle fagområder hatt realvekst, med unntak av landbruks og fiskerifag, som har sett en realnedgang på 14 prosent. Den største veksten har kommet innen matematikk og naturvitenskap, som har økt med 66 prosent over det siste tiåret. Medisin og helsefag, humaniora og samfunnsvitenskap har økt med mellom 41 og 51 prosent, mens teknologi har hatt en realvekst på 32 prosent.

Figur 4.3b Tildelinger fra Norges Forskningsråd etter fagområde og år. Løpende (2015) og faste priser.

Kilde: Norges Forskningsråd

Ser vi nærmere på de tre største sektorene ser vi at alle fagområder er representert i alle sektorer, men med store variasjoner. I næringslivet utgjør teknologi 75 prosent av alle tildelinger fra Forskningsrådet i hele perioden sett under ett. Tilsvarende tall for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren er henholdsvis 37 prosent og 23 prosent. Matematikk utgjorde 28 prosent av forskningen i universitets- og høgskolesektoren, 20 prosent av instituttsektoren og 8 prosent av næringslivet, målt som andeler av tildelinger fra Norges forskningsråd. Selv om humaniora er representert i alle sektorer blir 85 prosent av all humanioraforskningen som er finansiert av Forskningsrådet utført i universitets- og høgskolesektoren. 

Søknadstypene har ulike formål

Forskningsrådet har mange ulike strategiske oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, slik det er beskrevet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, tildelingsbrev m.m. Forskningsrådet skal støtte fremragende grunn- og anvendtforskning, forskning og innovasjon i næringslivet, og legge grunnlag for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer og brukere av forskning i både næringslivet og offentlig sektor. I tillegg skal Forskningsrådet være med å støtte infrastrukturtiltak, og store senterordninger innenfor fremragende forskning, forskningsdrevet innovasjon og miljøvennlig energi. Forskningsrådet lyser ut midler gjennom ulike "søknadstyper" som Forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt osv. Disse søknadstypene er innrettet for å møte de nevnte strategiske oppgavene. Søknadstypene har ulike formål og ulike målgrupper. I denne delen er grunnbevilgningene utelatt. Se faktaboksen for beskrivelse av de ulike søknadstypene

Figur 4.3c Forskningsrådets tildelinger etter søknadstype* og år. Faste (2015) og løpende priser.

*Merk at denne statistikken ikke inkluderer grunnbevilgninger.

Kilde: Norges forskningsråd

Forskerprosjektene utgjør en tredjedel

Forskerprosjekt er den største søknadstypen målt i tildelinger gjennom hele perioden, og utgjorde 2,7 milliarder i 2022, i faste 2015-priser. Det vil si at forskerprosjekter utgjorde nær 33 prosent av Forskningsrådets konkurranseutsatte tildelinger i 2022. Som andel av totalen er dette en nedgang på 5 prosentpoeng over tiårsperioden, og en nedgang på 7 prosentpoeng fra toppåret i 2017. Det tilsvarer likevel en realvekst for søknadstypen på 23 prosent i løpet av ti år.

Nest største søknadstype er innovasjonsprosjekt med nær 1,6 milliarder 2015-kroner i tildelte midler i 2022. Etter en periode med relativ beskjeden realvekst har innovasjonsprosjekter økt betydelig de siste 3 årene, med et høydepunkt i 2021. I både 2021 og 2022 utgjorde innovasjonsprosjekt rundt 20 prosent av Forskningsrådet tildelinger. Søknadstypen retter seg mot både offentlig sektor og næringslivet. Næringslivet er helt klart største sektor med 88 prosent av tildelingene. Denne andelen er riktig nok redusert noe – fra 93 prosent i 2013 – etter hvert som innsatsen rettet mot innovasjon i offentlig sektor har økt.  

Samtidig har det vært en sterk vekst i kompetanse- og samarbeidsprosjekt som har steget fra å utgjøre i underkant av 8 prosent av Forskningsrådets tildelinger i 2013 til 14 prosent i 2022. Dette er prosjekter der godkjente forskningsinstitusjoner samarbeider med næringsliv, offentlig sektor eller andre for å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse for å møte samfunnsutfordringer. Kompetanse og samarbeidsprosjekt utgjorde i 2022 1,1 milliarder kroner, noe som tilsvarer en realvekst på om lag 100 prosent fra 2013.

Søknadstypene forskningssenter og forskningsinfrastruktur utgjorde henholdsvis 875 millioner eller 13 prosent, og 408 millioner, eller 5 prosent, av Forskningsrådets tildelinger i 2022. Til sammen utgjorde disse fem søknadstypene 84 prosent av Forskningsrådets totale tildelinger. Alle andre søknadstyper utgjorde mindre enn fem prosent hver.

Langtidsplanens prioriteringer

Under følger en beskrivelse av hvordan Forskningsrådets tildelinger fordeler seg på de prioriterte områdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Planen tredde i kraft i 2023, men Forskningsrådet tildelinger bakover i tid er også kartlagt i henhold til den nye Langtidsplanen. I denne delen er grunnbevilgningene utelatt. Planen har tre overordnede mål og tre tematiske prioriteringer.

De tre overordnede målene:

  • Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
  • Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
  • Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning

De tematiske prioriteringene:

  • Hav og kyst
  • Helse
  • Klima, miljø og energi
  • Muliggjørende og industrielle teknologier
  • Samfunnssikkerhet og beredskap
  • Tillit og fellesskap

Figur 4.3d Forskningsrådets tildelinger* fordelt på langtidsplanens mål** og prioriteringer. 2013-2022. Faste og løpende priser.

*Ett prosjekt kan være merket med flere av målene og prioriteringene. Disse er derfor overlappende og må ikke summeres.
**Merk at det ikke er en egen kategori for mål to " Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft" da denne er fanget opp i de tematiske prioriteringene i Forskningsrådets statistikk.
Kilde: Norges forskningsråd  

Sterk vekst i Muliggjørende teknologier

Det største av de to overordnede målene er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Mer enn 7 milliarder av Forskningsrådets utbetalinger i 2022 er merket med denne kategorien. Nær 4,5 milliarder er merket med "høy kvalitet og tilgjengelighet".

Av de tematiske prioriteringene er det muliggjørende og industrielle teknologier som er størst (4,6 milliarder), etterfulgt av klima, miljø og energi (3,7 milliarder), hav og kyst (2,2 milliarder) og helse (1,6 milliarder). Muliggjørende og industrielle teknologier er også den kategorien som har vokst mest av alle i løpet av tiårsperioden, med en realvekst på 107 prosent. Like bak følger tillit og fellesskap som har vokst 102 prosent. Sistnevnte er riktignok fremdeles den nest minste kategorien i 2022 med 1,1 milliarder, etterfulgt at samfunnssikkerhet og beredskap (0,8 milliarder). Både de to overordnede målene og alle de prioriterte områdene har hatt betydelig vekst over tiårsperioden.

Geografisk fordeling

Figur 4.3e viser andeler av tildelinger, inkludert grunnbevilgninger, fra Norges forskningsråd fordelt på fylke. Den geografiske fordelingen samsvarer i stor grad med plasseringen av de største universitetene og forskningsinstituttene. Universitetet i Oslo er den største enkelt institusjonen målt i tildelinger, og bidrar i stor grad til at Oslo ligger øverst i fylkesfordelingen. I Trøndelag dominerer NTNU og SINTEF, som begge er betydelige mottakere av tildelinger fra Forskningsrådet. I Viken, som har mottatt en synkende andel av Forskningsrådets tildelinger, er de største mottakerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, samt forskningsinstituttene NIBIO og IFE. I Vestland er Universitetet i Bergen og NORCE de helt klart største mottakerne av tildelinger.

Figur 4.3e Forskningsrådets tildelinger etter fylke (inkludert Svalbard) og år. Faste (2015) og løpende priser

Kilde: Norges forskningsråd

Næringslivet skiller seg ut

Målt i tildelinger er næringslivet, som vi har sett over, en del mindre en universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, og er derfor mindre utslagsgivende for den geografiske fordelingen totalt. Likevel er det slik at Oslo er største fylke målt i tildelinger til næringslivet i 2022, men her etterfulgt av Viken og Trøndelag. Vestfold og Telemark skiller seg ut som det fjerde største fylket målt i tildelinger til næringslivet. I Vestfold og Telemark går nær 70 prosent av tildelingene fra Forskningsrådet til næringslivet. Dette er den høyeste andelen av alle fylkene. Merk at fylkesfordelingen her baserer seg på adressen som er oppgitt i søknaden (for eksempel bedriftens hovedkontor), og ikke alltid reflekterer hvor forskningen faktisk utføres. Dette fører sannsynligvis til en skjevhet i statistikken, der hovedstadsregionen og andre større byer blir overrepresentert.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. april 2024, kl. 16:42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.