Indikatorrapporten

Horisont Europa er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon. Siden oppstarten i 1984 har rammeprogrammene vært i kontinuerlig endring, fra opprinnelig å være sentrert rundt forskning og teknologisk utvikling til å etter hvert støtte opp under hele det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 vært assosiert land med fulle rettigheter til å delta i rammeprogrammene, på lik linje med land innenfor EU. Det 9. rammeprogrammet startet opp i 2021, og skal vare frem til 2027.

Horisont Europa

I Horisont Europa har de store samfunnsutfordringene, spesielt det grønne og digitale skiftet, fått stor plass. Hele 35 prosent av budsjettet for 2021-2027 på totalt 95,5 milliarder euro er avsatt til klimaformål for å oppnå grønn omstilling og bærekraftig verdiskaping. Europakommisjonen har også lansert et nytt virkemiddel, missions (samfunnsoppdrag), der de har definert fem områder som de ønsker konkrete løsninger på innen 2030.

Inntil en fjerdedel av budsjettet til Horisont Europa settes av til partnerskap. Partnerskapene er store konsortier med mange aktører innenfor ulike fagområder, sektorer og bransjer. Slike partnerskap kjennetegnes ved at Europakommisjonen, gjennom partnerskapene, inngår avtaler om at midler fra rammeprogrammet skal brukes sammen med midler fra medlemslandene eller fra næringslivet. Hovedtyngden av midlene går til industrirettede partnerskap. 

Kommisjonens database eCorda viser alle søknader og innvilgede prosjekter under rammeprogrammene. Per desember 2022, viser nøkkelindikatorene følgende for Norges deltakelse: 

Deltagelsesvolum – Så langt i Horisont Europa er det sendt 2 107 søknader med norsk deltakelse, hvorav 497 er innstilt for støtte. Det betyr at 7,1 prosent av alle søknadene hadde norsk deltagelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene var på 10,4 prosent.
 
Økonomisk retur - Norske aktører har innhentet 488 millioner euro (eller ca. 4,9 milliarder kroner) fra utlysningene i Horisont Europa. Den norske returandelen ligger på 3,35 prosent, og har aldri vært høyere. Returandelen viser hvor stor andel av de utlyste midlene som går til norske aktører, og er samtidig et mål på hvor konkurransedyktig de norske miljøene har vært. Regjeringens ambisjon er at norske aktører skal hente tilbake 2,8 prosent av de utlyste midlene i Horisont Europa.
 
Tilgang på forskning og innovasjon - for rundt 3,5 milliarder euro (eller over 35 milliarder kroner). Norske aktører fikk tilgang på forskning og innovasjon, målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltagelse, på 3,5 milliarder euro. Dette inkluderer midler som gikk til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge, i tillegg til det norske aktører har mottatt.

Suksessrate - Den norske suksessraten, dvs. andelen av søknadene med norske deltagelse som har blitt innstilt for finansiering, er så langt på 24 prosent. Tilsvarende tall for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa er 16 prosent. Søknader med norsk deltakelse har dermed hatt høy uttelling i begynnelsen av Horisont Europa.

Norsk uttelling i starten av Horisont Europa

Høy suksessrate i EUs rammeprogrammer er en indikator på at norske forskningsmiljøer når opp i konkurransen med forskere fra andre land. Men uttellingen varierer mellom de ulike delene av programmet.

Norske resultater innenfor de ulike områdene i Horisont Europa

Tabell 4.6a nedenfor viser tilgjengelige data for de tre søylene i Horisont Europa: Fremragende forskning, Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv og Innovativt Europa. I tillegg viser tabellen resultater for delprogrammet Bredere deltagelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet. Datagrunnlaget fra Horisont Europa er foreløpig relativt lite, slik at resultatene vil kunne endre seg betydelig når det kommer inn mer data. Resultatene er dessuten preget av at de totale tildelingene så langt ikke er jevnt fordelt på søylene (søyle 1 22%, søyle 2 70%, søyle 3 4% og øvrig 4%) i forhold til hvordan totalbudsjettet er fordelt (søyle 1 26%, søyle 2 56%, søyle 3 14% og øvrig 4%). I de dataene som er tilgjengelige er det altså mottatt betydelige mer data fra søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv enn hva budsjettet tilsier, mens det motsatte er tilfelle i de øvrige søylene, spesielt i søyle 3 Innovativt Europa. Hele 80 prosent av midlene som Norge har mottatt så langt kommer fra utlysninger i søyle 2, og bare 3 prosent fra søyle 3.

Tabell 4.6a Norske resultater per program i Horisont Europa

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. Desember 2022.

Rundt to tredjedeler av de 488 millioner euro som er tildelt Norge fra Horisont Europa kommer fra ordinære utlysninger, en fjerdedel fra utlysninger i partnerskapene og fem prosent fra utlysninger innenfor samfunnsoppdragene. Seks prosent av midlene har gått til den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) alene.

Søyle 2 er videre inndelt i 6 ulike delprogrammer kjent som klynger.  Hver klynge skal støtte opp om viktige samfunnsutfordringer og teknologiområder for EU, og bidra til å møte bærekraftsmålene. Hittil har norske aktører innhentet aller mest midler fra klynge 5 Klima, energi og mobilitet. Deretter følger klynge 1 Helse, klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet samt klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø. 

Særlig høy norsk returandel finner vi i klynge 1 Helse, hvor 5,1 prosent av de utlyste midlene har gått til norske miljøer. Halvparten av disse midlene er tildelt CEPI. CEPI har hovedkontor i Norge, men dette er Cofund-midler som kommer flere land til gode. Innenfor klynge 5 Klima, energi og mobilitet har norske aktører mottatt 4,6 prosent av alle de utlyste midlene.  

Den norske suksessraten, målt mot suksessraten for alle søknadene som har kommet inn, er relativt sett høyest innenfor infrastruktur i søyle 1, samt i helse og klima, energi og mobilitet i søyle 2  og  i programmet for bredere deltagelse og styrking av ERA. Suksessraten er et mål på søknadskvalitet.

148 millioner euro av midlene til norske aktører kommer fra partnerskapene. Dette er utlysninger fra konsortier med mange aktører innenfor ulike fagområder, sektorer og bransjer. Slike partnerskap kjennetegnes ved at Europakommisjonen inngår avtaler om at midler fra rammeprogrammet skal brukes sammen med midler fra medlemslandene eller fra næringslivet. Aller mest, 89 millioner euro, kommer fra de avtalebaserte partnerskapene (co-programmed). Der er den norske returandelen på 6 prosent. I de samfinansierte partnerskapene (co-funded) er det rapportert et budsjettert EU-bidrag på 33 millioner euro til norske aktører, mens det er mottatt 26 millioner euro i de institusjonelle partnerskapene.

Norske aktører er tildelt 27 millioner euro, og har oppnådd en returandel på 5,1 prosent innenfor det nye virkemiddelet samfunnsoppdrag. I samfunnsoppdraget Hav har norske aktører mottatt 10 millioner euro, noe som utgjør 9,5 prosent av de utlyste midlene. Tilsvarende tall for Smarte byer er 11 millioner euro og 7,8 prosent.

FoU-sektorer

I starten av Horisont Europa er det instituttsektoren som står for den største andelen av midlene som har gått til Norge med 35 prosent, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren med 25 prosent og næringslivet med 21 prosent. Instituttene har konkurrert seg til 171 millioner euro, universitets- og høgskolesektoren 122 millioner euro og næringslivet 103 millioner euro. CEPI, som har mottatt 35 millioner euro alene, tilhører sektoren Øvrige. FoU-sektorene følger inndelingen i Forskningsrådets organisasjonsregister.

Figur 4.6a EU-midler til Norge i innstilte prosjekter fordelt på FoU-sektor i Horisont Europa

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

De norske deltagelsene fordeler seg på de største FoU-sektorene på følgende måte:

• Universitets- og høgskolesektoren: 1 223 deltagelser i søknadene og 238 i de innstilte prosjektene.
• Instituttsektoren: 852 deltagelser i søknadene og 261 i de innstilte prosjektene.
• Næringslivet: 722 deltagelser i søknadene og 182 i de innstilte prosjektene.

Figur 4.6b Norske deltagelser i innstilte prosjekter fordelt på FoU-sektor i Horisont Europa 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Som i Horisont 2020 er det søknadene med deltakelse fra instituttene og fra offentlig sektor som har oppnådd de høyeste suksessratene, dvs. som oftest har blitt innstilte for finansiering. Mer enn hver tredje deltagelse i søknadene fra offentlig sektor, og rundt hver tredje fra instituttsektoren, er med i prosjekter som er innstilte for finansiering. Terskelen for å få innstilt en søknad varierer betydelig fra delprogram til delprogram, og påvirkes blant annet av antall søkere og størrelsen på budsjettet i utlysningene.

Forskningsrådet har analysert hvor godt norske aktører fra universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og de regionale helseforetakene utnytter muligheten til å søke midler fra EUs rammeprogram målt mot sammensetningen av forskerpopulasjonen. Potensielle søkere til forskerstyrte prosjekter i Forskningsrådet, forskere i førstestilling og andre i forskerstilling med doktorgrad, er brukt som grunnlag i analysen. I årene 2017-2020 var alle aktørene representert i en større andel av søknadene til Horisont 2020 enn tidligere år. Instituttene kom best ut når det gjaldt å utnytte søkerpotensialet blant forskerne, selv om UH-sektoren sendte inn flest søknader totalt. Det var også instituttsektoren som i størst grad fikk gjennomslag for sine søknader i Horisont 2020. To av tre søknader fra universitets- og høgskolesektoren ble sendt til utlysninger innen søyle 1 Fremragende vitenskap.

Instituttsektoren
Instituttene har oppnådd sin høyeste returandel noensinne i starten av Horisont Europa. Av de totalt 171 millioner euro som instituttene er tildelt kommer nesten alt fra utlysninger innenfor søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Midlene kommer hovedsakelig fra klynge 5 Klima, energi og mobilitet etterfulgt av klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet og klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø. Det er på linje med resultatene fra Horisont 2020 hvor instituttene oppnådde mest midler og de høyeste returandelene i delprogrammene Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer og deretter i Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning og bioøkonomi. Også innenfor energiprogrammet konkurrerte instituttene seg til mye midler i Horisont 2020.  

Universitets- og høgskolesektoren
De 122 millioner euro som universitets- og høgskolesektoren er tildelt fra Horisont Europa per desember 2022 kommer i omtrent like stor grad fra utlysninger innenfor søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv som fra søyle 1 Fremragende forskning . Til sammenligning kom en betydelig høyere andel av midlene til universitets- og høgskolesektoren fra delprogrammene innenfor fremragende forskning enn innenfor samfunnsutfordringene i Horisont 2020. Resultatene fra Horisont Europa så langt preges av at det er kommet inn klart mest resultater fra søyle 2 i Kommisjonens datakilde eCorda.

Erfaringsmessig er det deltagelse i delprogrammet Det europeiske forskningsrådet (ERC) som utgjør hovedtyngden av universitets- og høgskolesektorens deltagelse i rammeprogrammet sammen med deltagelsen i Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA). Det samme er tilfelle i starten av Horisont Europe, men i noe mindre grad enn i Horisont 2020. Universitetene har oppnådd høye returandeler både i ERC, MSCA og innenfor søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv i starten av Horisont Europa.

Næringslivet
Næringslivets resultater er farget av at det er mottatt minimalt med data fra utlysninger i søyle 3 Innovativt Europa. I søyle 3 ligger prioriteringer for næringslivet, og søylen har blant annet som mål å bringe Europa i front innen markedsskapende innovasjon og SMB-vekst samt å støtte den generelle utviklingen av det europeiske innovasjonslandskapet. I EIC Accelerator, som retter seg mot bedrifter med markedsskapende innovasjonsprosjekter og med potensial for internasjonal vekst, var det ikke mottatt noen data per desember 2022.

Hele 95 prosent av de 103 millioner euro som næringslivet har mottatt så langt kommer fra utlysninger innenfor søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, og aller mest fra klynge 5 Klima, energi og mobilitet. Næringslivet er den sektoren som har hentet inn mest midler til Norge i klynge 5.

Helseforetakene
Av de 12 millioner euro som helseforetakene er tildelt kommer nesten alt fra klynge 1 Helse. Det aller meste har gått til Oslo universitetssykehus.

Offentlig sektor
Aktører fra offentlig sektor kom sterkere på banen i løpet av Horisont 2020, og deltok i flere store prosjekter. 9 de 13 millioner euro som sektoren har mottatt i Horisont Europa kommer fra klynge 5 Klima, energi og mobilitet.

Øvrige
Sektoren Øvrige, som består av ulike organisasjoner og foreninger, er tildelt 42 millioner euro fra Horisont Europa. 35 millioner euro av dette har gått til CEPI alene.

Forskningsrådet
24 millioner euro er rapportert fra Horisont Europa til Forskningsrådet. Det er stort sett budsjetterte midler til medfinansiering av samfinansierte partnerskap, dvs. midler som lyses ut igjen.

Figur 4.6c Fordeling av antall norske deltagelser på søyle og FoU-sektor i Horisont Europa

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonen, eCorda.  

Søknadstyper

40 prosent av alle de norske deltagelsene tilhører prosjekter med søknadstypen RIA (Research and Innovation action) og 27 prosent med søknadstypen IA (Innovation action). De aller fleste FoU-sektorene har sterkt innslag av RIA i sin prosjektportefølje. Det gjelder særlig instituttene og helseforetakene, men også universitets- og høgskolesektoren. Næringslivet og offentlig sektor har derimot hentet inn klart mest midler via IA-prosjektene.

Cofund brukes som søknadstype i prosjekter med tildelinger fra EU i de samfinansierte partnerskapene og til CEPI, dvs. midler som i hovedsak lyses ut igjen. Forskningsrådet og CEPI er de største mottagere fra norsk side. Det er budsjetterte Cofund-midler som rapporteres i eCorda når det gjelder de samfinansierte partnerskapene.

Figur 4.6d Fordeling av EU-midler til Norge på søknadstype og FoU-sektor i Horisont Europa (millioner euro)

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonen, eCorda.  

Enkeltaktører med høy deltagelse

Hittil har 213 forskjellige norske organisasjoner deltatt i signerte kontrakter i Horisont Europa. Til sammen har de 15 største norske aktørene mottatt to tredjedeler av alle midlene som Norge er tildelt.

Figur 4.6e Topp-15 norske aktører i Horisont Europa

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

SINTEF, etterfulgt av UiO og NTNU, har hentet inn aller mest midler fra norsk side. Det var også tilfelle i Horisont 2020.

CEPI, med hovedkontor i Norge, har mottatt 35 millioner euro via et stort prosjekt for utvikling av vaksine mot Rift Valley feber. Det er midler som fordeles ut igjen, og kommer flere land til gode.

Det som er registrert på Forskningsrådet fra Horisont Europa er i hovedsak cofund-midler til utlysninger i de samfinansierte partnerskapene.

Clara Venture Labs AS og Ruter AS er de norske bedriftene som har konkurrert seg til mest midler i starten av Horisont Europa. Begge deltar i store samarbeidsprosjekter med mange deltagere fra ulike land i transportdelen av klynge 5 Klima, energi og mobilitet. Begge disse bedriftene er erfarne deltakere, med deltakelse i prosjekter også i Horisont 2020.

Norske samarbeidsrelasjoner med andre land

De fem største landene i rammeprogrammet, dvs. Tyskland, Spania, Italia, Storbritannia og Frankrike, står til sammen bak rundt 40 prosent av alle deltagelsene. Det er en nedgang i forhold til de to foregående rammeprogrammene (Horisont 2020 og FP7), hvor disse landene sto bak cirka halvparten av alle deltagelsene. En viktig grunn til at andelen deltagelser til de fem største landene er redusert, er at britisk deltagelse i Horisont Europa er betydelig redusert. Storbritannia blir først assosiert til Horisont Europa fra 1. januar 2024. I de første tre årene av Horisont Europa har derfor britiske prosjektdeltagere deltatt på tredjelandsvilkår, noe som har medført en rekke begrensninger på deres deltagelse.

De største landene er i hovedsak de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere, også Norges. Så langt i Horisont Europa har Norge samarbeidet med 132 forskjellige land (inkludert autonome regioner) i søknadene og 92 i de innstilte prosjektene. I starten av Horisont Europa har Norge samarbeidet aller mest med Spania, Tyskland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Storbritannia i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. Norge samarbeider med både Spania og Tyskland i godt over to tredjedeler av sine prosjekter.

Spania styrket sitt samarbeid med Norge betydelig i løpet av Horisont 2020, og er nå Norges viktigste samarbeidsland sammen med Tyskland. Spania har styrket sin deltakelse også generelt, og er nest etter Tyskland det landet som har flest deltagelser i Horisont Europa så langt. Storbritannia har derimot falt fra å være Norges nest viktigste samarbeidslandet i starten av Horisont 2020 til å være det syvende viktigste i starten av Horisont Europa.

Panoramalandene er land som er omfattet av regjeringens såkalte Panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid. Det gjelder Kina, Sør-Afrika, Brasil, USA, Canada, Japan, India, Sør-Korea og Russland (suspendert nå). Hittil i Horisont Europa har Norge samarbeidet betydelig mer med USA enn med noen av de andre panoramalandene. Det er 55 amerikanske deltagelser i 29 felles innstilte prosjekter med Norge. Det tilsier norsk representasjon i nesten halvparten av de totalt 62 prosjektene som USA har deltatt i så langt.

Tabell 4.6b Resultater for panoramalandene isolert og i samarbeid med Norge i Horisont Europa

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Både Kina, Sør-Afrika og Brasil økte sitt samarbeid med Norge markant i Horisont 2020. Det var norsk deltagelse i nesten hvert tredje prosjekt som disse landene deltok i. Andelen er like høy for Brasil og Kina i starten av Horisont Europa, men lavere for Sør-Afrika. Dette kan fort endre seg når datagrunnlaget blir større.

I FP7 (2007-2013) samarbeidet Norge aller mest med Russland og USA. Det norske samarbeidet med Russland svekket seg betydelig i Horisont 2020, hvor Russland endte som Norges femte største samarbeidspartner blant panoramalandene. I Horisont Europa er alt samarbeid med russiske aktører stoppet på grunn av Russlands krig i Ukraina, se fokusartikkel nedenfor.

Overlappende mål og godt samspill mellom Horisont Europa og det norske forsknings- og innovasjonssystemet?

Ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning ble lagt fram høsten 2022, hvor prioriteringene har stort overlapp med prioriteringene i EUs rammeprogram Horisont Europa. De første resultatene viser at norsk uttelling i Horisont Europa i stor grad samsvarer med målene i langtidsplanen.

Deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er et sentralt virkemiddel for å forbedre norsk forskning, både for å oppnå høyere vitenskapelig kvalitet og større positive bidrag til samfunns- og næringsutviklingen. Forskningsrådet har i henhold til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning et spesielt ansvar for å mobilisere forskningsmiljøene til økt deltagelse i rammeprogrammet og til at søknadene i større grad kvalifiserer til støtte.