Indikatorrapporten

Horisont Europa er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon. Siden oppstarten i 1984 har rammeprogrammene vært i kontinuerlig endring, fra opprinnelig å være sentrert rundt forskning og teknologisk utvikling til å etter hvert støtte opp under hele det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 vært et assosiert land med fulle rettigheter til å delta i rammeprogrammene, på lik linje med land innenfor EU. Horisont Europa startet opp i 2021 og skal vare frem til 2027. 

Les mer om planene for Horisont Europa etter 2027 i fokusartikkelen «Forslag om nytt Horisont Europa og europeisk konkurranseevnefond fra 2028». 

Med noen begrensinger er Horisont Europa åpen for deltakelse fra hele verden. Land som velger å assosiere seg til hele eller deler av rammeprogrammet, slik som Norge, betaler for å delta. I statsbudsjettet for 2026 utgjør de bundne forskningsbevilgningene, der kontingent for deltagelse i Horisont Europa ikke utgjør alt men hoveddelen, 5,3 milliarder kroner (se kapittel 4.1). Partnere fra disse landene får dekket prosjektkostnadene ved deltakelse på lik linje med medlemsland. Land som hverken er medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. Den omfattende deltakelsen fra forskningsmiljøer og næringsliv i store deler av verden gjør Horisont Europa til Norges viktigste arena for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, også utover Europa. 

Norske resultater i Horisont Europa  

Resultatene fra Horisont Europa rapporteres aggregert, det vil si samlet fra oppstarten i 2021 til og med oppdateringen av Kommisjonens database eCorda per juni 2026. 

For en dypere innsikt i den norske deltakelsen vises det til evalueringen av norsk deltakelse i de to siste rammeprogrammene fra Samfunnsøkonomisk Analyse og Technopolis (Samfunnsøkonomisk Analyse og Technopolis, 2026). Rapporten ble publisert i juni 2026. Evalueringen konkluderer med at Norge bør assosiere seg til FP10. Rammeprogrammet vil fortsette å være det viktigste virkemidlet for å integrere Norge i det europeiske innovasjonssystemet, og de mulige negative virkningene av manglende assosiering er betydelige, både på kort og lang sikt.

Norske forskere gjør det godt i Horisont Europa

I henhold til resultater som var kommet inn i eCorda per juni 2026, viser nøkkelindikatorene følgende: 

Deltakelsesvolum – det er totalt kommet inn 156 842 søknader, hvor av 23 228 er innstilte for finansiering så langt i Horisont Europa. Av disse har 10 025 søknader og 1 979 innstilte prosjekter norsk deltakelse. Det betyr at over 6 prosent av alle søknadene har norsk deltakelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene er på nesten 9 prosent. 

Økonomisk retur – Norske aktører har innhentet nesten 1,9 milliarder euro (eller cirka 20,3 milliarder kroner) fra utlysningene i Horisont Europa. Den norske returandelen, som ligger på 2,96 prosent, viser hvor stor andel av de utlyste midlene som går til norske aktører. Returandelen er samtidig et mål på hvor konkurransedyktig de norske miljøene har vært. Regjeringens ambisjon er at norske aktører skal hente tilbake 2,8 prosent av de utlyste midlene i Horisont Europa (Kunnskapsdepartementet, 2021).

Selv om den samlede norske returandelen fortsatt ligger over Regjeringens ambisjonsnivå, så har den falt gradvis siden oktober 2024. Medvirkende årsaker til fallet er sterkt økende konkurranse fra nye assosierte land, spesielt Storbritannia, samt svekket effekt av de store tildelingene til Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) som Norge mottok tidlig i Horisont Europa etter hvert som dataomfanget øker.

Økt konkurranse har svekket returandelen til de fleste andre landene. Storbritannia har derimot økt sin deltakelse merkbart, og tatt en betydelig større andel av de utlyste midlene etter at de ble assosierte til Horisont Europa i 2024.[1] Storbritannia har tradisjonelt, sammen med Tyskland, vært det største landet i EUs rammeprogram målt ut fra deltakelsen. Første halvdel av Horisont Europa har vært et unntak i så måte, grunnet Storbritannias status som tredjeland.

I tillegg har også Sveits og en rekke andre tredjeland nylig blitt assosierte til Horisont Europa. For tredjelandene gjelder det assosiering til søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Innbetalingene fra de nye assosierte landene er ikke lagt inn i utlysningene ennå, og det er foreløpig uklart hvordan disse midlene vil bli disponert.

I figur 4.6a vises utviklingen i norsk retur og returandeler per år isolert sett for siste halvdel av Horisont 2020 og hittil i Horisont Europa. Det mangler fortsatt data i eCorda for noen utlysninger tilhørende i 2025.  

Figur 4.6a Utviklingen i norsk retur og returandeler. 2016–2025. Per år isolert. Millioner euro og prosent. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

Resultater i figur 4.6a er fra Horisont 2020 (2014–2021) og Horisont Europa (2021–2025). Resultatene er fra signerte prosjekter per kontraktsigneringsår. Beløpene er uperiodiserte, dvs. at hele beløpet til et prosjekt er rapportert på kontraktsigneringsåret og ikke fordelt på årene som prosjektet løper. År 2021 inneholder resultater fra begge rammeprogrammene.

Tilgang på forskning og innovasjon – Totalt sett har norske aktører i Horisont Europa fått tilgang til å delta i forsknings- og innovasjonsprosjekter til en samlet verdi av 12,5 milliarder euro (eller rundt 137 milliarder kroner), målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltakelse. Utover de midlene som har gått direkte til Norge inkluderer beløpet også midler som har gått til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge. 

Suksessrate – Den norske suksessraten, dvs. andelen av søknadene med minst én norsk deltaker som har blitt innstilte for finansiering, er så langt i Horisont Europa på 19,7 prosent. Tilsvarende tall for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa er 14,8 prosent. Suksessraten er et mål på søknadskvalitet.

I figur 4.6b vises utviklingen i suksessratene for henholdsvis søknader med norsk deltakelse og for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa.

Figur 4.6b Utviklingen i suksessrater i Horisont Europa 2021–2025 for hhv. Norge og alle land. Per år isolert.  

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.

I figur 4.6b er suksessratene beregnet med utgangspunkt i innstilte prosjekter, og søknadsfriståret er brukt som årsdimensjon.

Både den norske suksessraten og suksessraten for alle søknadene som har kommet inn viser en fallende kurve i Horisont Europa. Medvirkende årsak er sterk økende konkurranse fra nye assosierte land, spesielt fra Storbritannia, slik som beskrevet ovenfor. I tillegg rapporterer Kommisjonen om bruk av kunstig intelligens (KI) i søknadsprosessen, noe som genererer et betydelig økende antall nye søknader.

Selv om den norske suksessraten ligger godt over den gjennomsnittlige suksessraten for alle søknadene som har kommet inn, så har den svekket mot snittet de to siste årene.

Uttelling innenfor søyler og delprogram 

Av de 1,9 milliardene euro som Norge har mottatt hittil fra Horisont Europa kommer 68 prosent fra søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, 25 prosent fra søyle I Fremragende forskning og 5 prosent fra søyle III Innovativt Europa. Til sammenligning fordeler de utlyste midlene seg med henholdsvis 58 prosent i søyle II, 28 prosent i søyle I og 10 prosent i søyle III.

I Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT), som inngår i søyle III Innovativt Europa, er det tildelt store beløp til vertslandene for de ulike KIC-ene (Knowledge and Innovation Communities). Norge er ikke et vertsland, og har derfor ikke mottatt midler direkte fra Horisont Europa i Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). Midlene som vertslandene mottar lyses imidlertid ut igjen, midler som også Norge er med å konkurrere om.

Tabell 4.6a Norske resultater per delprogram i Horisont Europa. 2021 – juni 2026.

¹ pp = prosentpoeng

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

61 prosent av midlene som er tildelt Norge i Horisont Europa kommer fra ordinære utlysninger, 27 prosent fra utlysninger i partnerskapene og 5 prosent fra utlysninger innenfor samfunnsoppdragene. 8 prosent av midlene har gått til den globale vaksinekoalisjonen CEPI i klynge 1 Helse. Midlene til CEPI rapporteres på Norge fordi CEPIs hovedkontor ligger her. Dette er midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land til gode.

Norske aktører har innhentet mest midler fra delprogrammet klynge 5  Klima, energi og mobilitet med 448 millioner euro. Deretter følger klynge 1 Helse  (281 millioner euro), samt Det europeiske forskningsrådet (ERC) (264 millioner euro), klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i Forskningsinfrastruktur-programmet (254 millioner euro) og klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet (220 millioner euro). Med unntak av ERC, er den norske suksessraten i alle disse programmene over gjennomsnittet for alle deltakende land. 

Høyest norsk returandel finner vi i klynge 1 Helse, hvor 4,4 prosent av de utlyste midlene har gått til norske miljøer. Halvparten av disse midlene er tildelt CEPI. Innenfor henholdsvis klynge 5 Klima, energi og mobilitet, klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i Forskningsinfrastruktur-programmet og i Økosystemer for innovasjon (EIE) har norske aktører mottatt rundt 4 prosent av alle de utlyste midlene.           

Den norske suksessraten, målt mot suksessraten for alle søknadene som har kommet inn, er relativt sett høyest innenfor Forskningsinfrastruktur, i klynge 1 Helse, i klynge 5 Klima, energi og mobilitet samt i klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø. Den er også høy i delprogrammet Det europeiske forskningsområdet (ERA), men der er det forholdsmessige få søknader med norsk deltakelse. 

Søyle III Innovativtt Europa består av tre delprogrammer, og har som mål å få Europa i fronten på markedsskapende innovasjon samt vekst for små og mellomstore bedrifter. Under Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) ligger blant annet ordningen EIC Accelerator for innovative små og mellomstore bedrifter med internasjonale ambisjoner og stort vekstpotensial. I EIC Accelerator er den norske returandelen på 2,0 prosent, som er betydelig lavere enn den var i Horisont 2020. Norske bedrifter både søker mindre og har lavere gjennomslag for sine søknader enn de andre nordiske landene i EIC Accelerator i Horisont Europa.

I Økosystemer for innovasjon (EIE) har Forskningsrådet mottatt en betydelig andel av de utlyste midlene i det samfinansierte partnerskapet Innovation in SMEs, og oppnådd en returandel på 4,5 prosent. Dette er midler som lyses ut igjen. Budsjettet i Økosystemer for innovasjon (EIE) er imidlertid lavt.

I Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) er ikke norske aktører tildelt midler direkte fra Horisont Europa, da Norge ikke er et vertsland for noen av KIC-ene (Knowledge and Innovation Communities).

Via virkemiddelet samfunnsoppdrag er norske aktører samlet sett tildelt 93 millioner euro, og har oppnådd en returandel på 3,1 prosent. Av dette kommer 40 millioner euro fra samfunnsoppdraget hav, noe som utgjør 6,8 prosent av alle utlyste midler i dette samfunnsoppdraget.

Tilsvarende tall for klimatilpasning er 10 millioner euro og 1,7 prosent. 

Instituttene og UoH-sektoren henter mest midler fra Horisont Europa

Horisont Europa legger vekt på samfunnsmessige og økonomiske effekter av forskning og innovasjon og på at samarbeidet mellom sektorene skal gi konkrete resultater og løsninger. Utlysningene tar ofte utgangspunkt i utfordringer som krever tverrfaglig samarbeid.

Per juni 2026 har 1 942 ulike norske organisasjoner deltatt i søknadene, og 715 i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. Samlet sett har 46 prosent av disse organisasjonene deltatt i mer enn én søknad, mens 33 prosent deltar i mer enn ett prosjekt så langt. Det er imidlertid store variasjoner mellom organisasjonene, avhengig av hvilken FoU-sektor de tilhører. Mens 90 prosent av universitetene og høgskolene har søkt mer enn en gang, har 42 prosent av de søkende næringslivsorganisasjonene gjort det samme. 

Tabell 4.6b viser viktige nøkkeltall fordelt på FoU-sektorene.

Tabell 4.6b Nøkkeltall for FoU-sektorene i Horisont Europa. 2021 – juni 2026.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Med 40 prosent av de norske deltakelsene i søknadene har universitets- og høgskolesektoren langt flere deltakelser enn de øvrige FoU-sektorene. Instituttsektoren har 26 prosent og næringslivet har 23 prosent av de norske deltakelsene i søknadene. Norsk universitets- og høgskolesektor er mest aktive i Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA), hvor det også er flest deltakelser i søknadene til Horisont Europa totalt sett. Instituttene deltar klart mest i søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, og spesielt i klynge 5 Klima, energi og mobilitet, i klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet. Det samme gjelder norsk næringsliv. I disse klyngene lyses det ut store midler i partnerskap rettet mot næringslivet.

Figur 4.6c Norske deltakelser i søknader til Horisont Europa etter sektor. 2021 – juni 2026. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Det er søknader med deltakelse fra offentlig sektor, fra instituttene og fra sektoren Øvrige^[2] som har oppnådd de høyeste suksessratene, dvs. som oftest har blitt innstilte for finansiering. Rundt hver tredje til fjerde deltakelse i søknadene fra disse FoU-sektorene er med i prosjekter som er innstilte for finansiering. Tilsvarende tall for næringslivet er litt over hver femte deltakelse. Terskelen for å få innstilt en søknad varierer betydelig fra delprogram til delprogram, og påvirkes blant annet av antall søkere og størrelsen på budsjettet i utlysningene.

Universitets- og høgskolesektoren har mottatt litt mer midler enn instituttsektoren, og har også de høyeste andelene av EU-midlene til Norge, med henholdsvis 33 og 32 prosent hver. Næringslivet har 16 prosent.

Universitetene og høgskolene har konkurrert seg til 615 millioner euro, instituttene 586 millioner euro og næringslivet 304 millioner euro. CEPI, som har mottatt 140 millioner euro alene, tilhører sektoren Øvrige. Midlene som Forskningsrådet har mottatt fra EU er hovedsakelig midler til de samfinansierte partnerskapene, det vil si midler som lyses ut igjen sammen med nasjonale midler.

FoU-sektorene følger her inndelingen i Forskningsrådets organisasjonsregister, hvor helseforetakene er skilt ut som en egen FoU-sektor.   

Figur 4.6d Midler til Norge fra Horisont Europa fordelt på FoU-sektorene. I innstilte prosjekter. 2021 – juni 2026.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.       

Det er instituttene som har mottatt det aller høyeste beløpet fra Horisont Europa per FoU-årsverk (for forskere/faglig personale). Instituttene har mottatt 55 700 euro per FoU-årsverk, mens universitets- og høgskolesektoren er tildelt 45 900 euro per FoU-årsverk. For næringslivet er beløpet 11 400 euro per FoU-årsverk. Det er de totale (aggregerte) midlene som er mottatt fra oppstarten av Horisont Europa og hittil som inngår i fordelingen, mens det er brukt FoU-årsverk for ett enkelt år (2023).

Figur 4.6e Midler til Norge (innstilte prosjekter) fra Horisont Europa normalisert mot FoU-årsverk per FoU-sektor. 2021 – juni 2026. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. Kilde FoU-årsverk: Statistisk sentralbyrå, 2023.      

I regjeringens strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet oppfordres det til å utnytte mulighetene for økt samarbeid på tvers av sektorene i Horisont Europa ved å koble ulike sektorer og aktører sammen. Det er også et mål å nå ut til bredere grupper av deltakere og brukere. 

Samarbeidsprosjekter er prosjekter hvor det deltar flere enn én organisasjon. De fleste prosjektene i Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Unntak er prosjekter med kun én deltaker (organisasjon).

Det gjelder individuelle stipendier i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og i Marie Sklodowska Curie-aktiviteter (MSCA), samt prosjekter i ordningene EIC Accelerator og EU Women Tech hvor det deltar bare én bedrift i hvert prosjekt. 

Instituttene lykkes godt, samtidig som de er viktige pådrivere når det gjelder å ta med seg andre norske aktører i sine søknader. Det gjelder spesielt næringslivet. Tallene viser at næringslivet samarbeider med ett eller flere norske institutter i 47 prosent, eller nesten halvparten, av sine 395 samarbeidsprosjekter hittil i Horisont Europa. Tilsvarende samarbeider instituttene med én eller flere næringslivsaktører i rundt hvert fjerde av sine 709 samarbeidsprosjekter. Instituttene og næringslivet er dermed hverandres største samarbeidspartnere. Instituttene innehar godt over halvparten av alle norske koordinatorroller i samarbeidsprosjektene.

Litt over hvert femte av næringslivets prosjekter er ikke samarbeidsprosjekter.

Universitetene og høgskolene samarbeider mest med instituttene, det vil si imellom hvert fjerde og femte av deres 474 samarbeidsprosjekter. Tilsvarende samarbeider de med næringslivet i hvert femte samarbeidsprosjekt. For offentlig sektor er instituttene den største samarbeidspartneren, mens de samarbeider omtrent like mye med universitets- og høgskolesektoren som med næringslivet.

Enkeltaktører med høy deltakelse 

SINTEF er den største norske aktøren i Horisont Europa, i likhet med i tidligere rammeprogram. Hittil har SINTEF innhentet 240 millioner euro via 319 deltakelser i de signerte prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Universitetet i Oslo (171 millioner euro, 267 deltakelser), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU (168 millioner euro, 285 deltakelser) og Universitet i Bergen (83 millioner euro, 114 deltakelser). CEPI og Forskningsrådet har mottatt høye beløp i form av cofund-midler.

De største aktørene har ulik profil på sin deltakelse. SINTEF og NTNU har hentet mesteparten av midlene sine fra søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, og spesielt fra klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet samt fra klynge 5 Klima, energi og mobilitet. UiO og UiB derimot har hentet mest midler fra søyle I Fremragende forskning, spesielt fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) og fra Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA). NTNU har imidlertid mottatt nesten like mye midler via søyle I som i søyle II.

Den globale vaksinekoalisjonen CEPI har mottatt 140 millioner euro via 4 prosjekter i klynge 1 Helse. Dette er cofund-midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land til gode. 

SINTEF koordinerer 79 samarbeidsprosjekter, som utgjør over en fjerdedel av alle de norske koordinatorer i samarbeidsprosjektene. Deretter følger NTNU med 28 koordinatorer og Norwegian Research Centre AS (NORCE) med 20.

Figur 4.6f Topp 20 norske organisasjoner med høyest retur i Horisont Europa. Millioner euro. I signerte prosjekter.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonen, eCorda.

Blant de norske næringslivsaktørene er det Rolls-Royce Electrical Norway AS som har innhentet mest midler fra Horisont Europa, med 9,8 millioner euro. Deretter følger Coorstek Membrane Sciences AS (7,6 millioner euro), Ruter AS (7,5 millioner euro) og Corvus Energy AS (7,2 millioner euro). DNV AS har flest deltakelser med 23, mens Equinor Energy AS og Telenor ASA har henholdsvis 14 og 13 deltakelser hver. 

Næringslivets resultater i Horisont Europa

Horisont Europa er ikke bare et forskningsprogram, men også et innovasjonsprogram. Forskningen skal gi ny kunnskap, teknologi, innovasjoner og entreprenørskap som skal legge grunnlaget for et sterkt næringsliv som er godt rustet for framtiden.

Det finnes mange muligheter for næringslivet i Horisont Europa, spesielt for små og mellomstore bedrifter. EU-prosjektene bidrar til ny forskning, innovasjon og kommersialisering av resultater. Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å sikre at kunnskap og resultater fra det europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeidet tas i bruk og kommer samfunnet, innbyggerne og økonomien til gode.

Så langt i Horisont Europa har det deltatt 1 430 ulike norske bedrifter med 3 404 deltakelser i søknadene. Tilsvarende tall i prosjektene er 666 ulike bedrifter med 2 897 deltakelser. Suksessraten til de norske bedriftene, det vil si andelen av deltakelsene i søknadene som har blitt innstilte for finansiering, er på 21 prosent. Det er noe høyere enn suksessraten for alle bedrifter, fra alle land, som har deltatt i næringsrettede virkemidler i Horisont Europa (rundt 19 prosent).

Norsk næringsliv har konkurrert seg til 304 millioner euro fra Horisont Europa. Av dette kommer 253 millioner euro, eller 83 prosent, fra utlysninger i søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Søyle II har fokus på samfunnsutfordringer og konkurransedyktig næringsliv. Norsk næringsliv har innhentet aller mest midler i klynge 5 Klima, energi og mobilitet. Det er også der de har mottatt den høyeste andelen av de utlyste midlene (returandel). Hele 1,40 prosent av alle utlyste midler i klynge 5 Klima, energi og mobilitet har gått til norsk næringsliv.

Partnerskap er store fellesprogrammer der Europakommisjonen samarbeider med landene og aktører fra offentlig sektor og næringslivet og der alle bidrar med finansiering. 44 prosent av alle midler som er tildelt norsk næringsliv kommer fra partnerskapene samlet sett. Denne andelen er høyest i klynge 5 Klima, energi og mobilitet, hvor 63 prosent av alle midlene til næringslivet kommer fra tildelinger i partnerskapene. Andelen er også høy i klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet med 54 prosent.

Mens norske aktører har lykkes svært godt i søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, hvor tematikken er til dels sammenfallende med nasjonale prioriteringer så har Norge hatt en lavere uttelling i europeiske virkemidler med formål om å verifisere og kommersialisere forskning for å skape nytt næringsliv og nye innovasjoner. Spesielt gjelder det om vi sammenligner oss med andre nordiske land, samt Nederland og Østerrike. Suksessraten er ikke nødvendigvis mye lavere, men Norge sender påfallende få søknader sammenlignet med de andre landene.

Innenfor ERC Proof of Concept i søyle I Fremragende forskning, som har som mål å avklare kommersialiseringspotensialet i fremragende forskning, kommer 1,3 prosent av alle søknader fra Norge. 1,7 prosent kommer fra Finland, 3 prosent fra Danmark, 3,3 prosent fra Sverige og 9,4 prosent fra Nederland. Studier[3] av EUs satsing på fremragende forskning (ERC), viser at denne har gitt store gevinster til utviklingen av nytt næringsliv, kommersialisering og dokumentert samfunnsnytte i tillegg til betydelige vitenskapelige gjennombrudd. I dette ligger et betydelig innovasjonspotensial i ny teknologi, nye løsninger og utvikling av nytt og eksisterende næringsliv.

I ordningene EIC Pathfinder og i EIC Transition, hvor søkermiljøene i stor grad er forskningsmiljøer, er det færre næringslivsaktører som søker fra Norge sammenlignet med de andre nordiske landene.

Figur 4.6g Retur og returandeler for norsk næringsliv per delprogram i Horisont Europa. Millioner euro og prosent.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonen, eCorda.

De 20 bedriftene med mest midler har samlet sett mottatt rundt en tredjedel av alle midlene som har gått til norsk næringsliv. Det til tross for at det deltar 470 forskjellig norske bedrifter i de innstilte prosjektene.

Norge samarbeider med mange ulike land 

EUs rammeprogram gir norske aktører mulighet til å involvere seg i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Gjennom dette samarbeidet får aktørene ny kunnskap, tilgang til utvidede nettverk, markeder og relevant infrastruktur samt anledning til å måle seg med de beste i Europa innen ulike fagfelt. Det igjen fører til verdiskaping, økt innovasjonsevne og forbedrede produkter, prosesser og tjenester. 

Utlysningene tar ofte utgangspunkt i utfordringer som krever tverrfaglig samarbeid, og de fleste prosjektene som finansieres av Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Samarbeidsprosjektene skal blant annet bidra til å løse globale utfordringer og til å oppfylle FNs bærekraftmål. I samarbeidsprosjektene deltar det aktører fra ulike sektorer, og prosjektene må ha deltakelse fra minimum tre ulike land.^[4]  

Norge samarbeider så langt med totalt 136 av de 187 forskjellige landene (inkludert autonome regioner) som har deltatt i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. 

De største landene i rammeprogrammet, det vil si Tyskland, Spania, Italia, Frankrike, Nederland, Belgia og Storbritannia, står til sammen bak over halvparten av alle deltakelsene i prosjektene. Landene med flest deltakelser i Horisont Europa er i hovedsak de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere, også Norges. 

Figur 4.6h Norges topp 20 samarbeidsland i Horisont Europa. I antall innstilte prosjekter. 2021 – juni 2026. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.       

Norge har samarbeidet aller mest med Tyskland i prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Spania, Italia, Frankrike, Nederland og Belgia. Det er samarbeid med Tyskland i rundt 84 prosent av de norske samarbeidsprosjektene, mens det samme samarbeidet utgjør 24 prosent av de tyske samarbeidsprosjektene. Spania har styrket sitt samarbeid med Norge betydelig i løpet av de siste 5 -10 årene, og er nå Norges nest viktigste samarbeidsland. Spania har også styrket sin deltakelse generelt i rammeprogrammet, og er nest etter Tyskland det landet som deltar i flest innstilte prosjekter i Horisont Europa så langt. 

Storbritannia er Norges sjuende største samarbeidsland målt ut fra antall felles prosjekter. I tidligere rammeprogram har Storbritannia vært Norges største samarbeidsland, sammen med Tyskland. Britisk deltakelse i Horisont Europa har vært betydelig redusert grunnet Brexit. I de første tre årene av Horisont Europa deltok britiske deltakere på tredjelandsvilkår^[5], men i januar 2024 ble Storbritannia assosiert. Etter det har samarbeidet med Storbritannia økt betydelig. Det samme gjelder Norges samarbeid med de øvrige seks nye assosierte landene; Sveits, Canada, New Zealand, Sør-Korea, Egypt og Japan. Økningen er minst i samarbeidet med Japan, som først ble assosiert i 2026.

Panoramalandene er land som er omfattet av regjeringens Panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid (2021-2027). Det gjelder Kina, Sør-Afrika, Brasil, USA, Canada, Japan, India, Sør-Korea og Russland (suspendert). USA deltar i langt flere prosjekter i Horisont Europa enn noen av de andre panoramalandene, og Norge samarbeider klart mest med USA blant disse landene. Det er 230 amerikanske deltakelser i 128 felles innstilte prosjekter med Norge. Det tilsier norsk representasjon i annethvert av de 256 samarbeidsprosjektene som USA har deltatt i så langt. Norges samarbeid med USA har styrket seg betydelig i Horisont Europa. Nå er det samarbeid med USA i nesten 10 prosent av alle de norske samarbeidsprosjektene, mot i underkant av 6 prosent i Horisont 2020. Samarbeidet med Canada, Japan, India og Sør-Korea har også styrket seg merkbart i Horisont Europa, mens samarbeidet med Brasil viser en svak økning. På den andre siden er samarbeidet med Sør-Afrika og Kina noe svekket. Canada ble assosiert til Horisont Europa i 2024, Sør-Korea i 2025 mens Japan blir formelt assosiert sommeren 2026. Alle tre landene assosieres til søyle II Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv.

EU og Den afrikanske union har inngått en partnerskapsavtale og styrker samarbeidet, også innenfor forskning og innovasjon. Målsettingen er å finne lokale løsninger på globale utfordringer, som ofte rammer Afrika hardest. Det finnes egne Afrika-initiativ i Horisont Europa. Det deltar så langt 53 forskjellige afrikanske land i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. 34 av disse landene samarbeider med norske aktører. Norge samarbeider med én eller flere afrikanske aktører i totalt 117 prosjekter. 19 av disse er innenfor de samfinansierte partnerskapene. Norges viktigste afrikanske samarbeidsland er Sør-Afrika, som er et panoramaland. Sør-Afrika deltar sammen med Norge i 39 felles prosjekter. Deretter følger Tunisia (19 felles prosjekter), Kenya (18 felles prosjekter), Etiopia (17 felles prosjekter), Uganda (15 felles prosjekter) samt Ghana, Marokko og Tanzania (alle 12 felles prosjekter). Aller størst samarbeid har Norge med afrikanske land innenfor klynge 1 Helse, deretter i klynge 5 Klima, energi og mobilitet, i klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA) 

Noter:

[1] Land som hverken er EU-medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Aktører fra tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens aktører fra andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. I den perioden Storbritannia ikke var assosiert til Horisont Europa, kunne britiske aktører delta som partnere i samarbeidsprosjekter, forutsatt at de dekket kostnadene ved prosjektdeltakelsen selv. Som tredjeland kunne britiske aktører ikke koordinere prosjekter og de kunne heller ikke delta i prosjekter som gikk til en enkelt mottaker, for eksempel under Det europeiske forskningsrådet (ERC) eller i ordningen EIC akselerator.

[2] FoU-sektoren Øvrige består av ulike organisasjoner og foreninger, media og private helse- og behandlingsinstitusjoner.

[3] The ERC pioneering years: Scientific assessment of completed ERC projects, FP7 Review (2015-2022)

[4] Samarbeidsprosjektene må minst ha deltakelse fra tre ulike land, hvor av det ene må være ett av EUs medlemsland og de to andre enten et medlemsland eller et assosiert land (Norge er et assosiert land).

[5] Land som hverken er EU-medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Aktører fra tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens aktører fra andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. I den perioden Storbritannia ikke var assosiert til Horisont Europa, kunne britiske aktører delta som partnere i samarbeidsprosjekter, forutsatt at de dekket kostnadene ved prosjektdeltakelsen selv. Som tredjeland kunne britiske aktører ikke koordinere prosjekter og de kunne heller ikke delta i prosjekter som gikk til en enkelt mottaker, for eksempel under Det europeiske forskningsrådet (ERC) eller ordningen EIC akselerator.