Indikatorrapporten

Norsk deltakelse EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid er et sentralt virkemiddel for å forbedre norsk forskning, både for å oppnå høyere vitenskapelig kvalitet og for å gi positive bidrag til samfunns- og næringsutvikling. Europa er det viktigste området for norske samarbeidsrelasjoner, og deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er det største enkelttiltaket for internasjonalisering av norsk forskning.[1] I dette delkapitlet presenterer vi hovedfunn for deltakelsen i Horisont Europa (2014–2020). Vi har også med noen sammenligninger med deltakelsen i det syvende rammeprogram (20017–2013). Omtalen inkluderer også et dypdykk om samfunnseffekter og en fokusartikkel om Norges rolle som koordinatornasjon.

I januar 2021 startet Horisont Europa, en videreføring av Horisont 2020, se omtale og programstruktur for Horisont Europa i Indikatorrapporten 2020. Norge har besluttet å delta i dette programmet. De første resultatene fra deltakelsen i Horisont Europa vil bli presentert i neste års Indikatorrapport.

Sentrale begreper i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling

Programmer i Horisont 2020

God norsk uttelling i Horisont 2020, særlig mot slutten av perioden

Horisont 2020 startet i 2014 og ble avsluttet i 2020. Horisont 2020 hadde et budsjett på nærmere 75 milliarder euro og regnes som verdens største forsknings- og innovasjonsprogram i sitt slag. Gjennom EØS-avtalen har Norge siden 1994 deltatt som fullverdig medlem i programmet. Estimert kontingent for Norges deltakelse i Horisont 2020 er rundt 16–18 milliarder kroner. Investeringen fra det norske samfunnet er altså betydelig, men norske aktører har utnyttet programmet godt, særlig i siste del av programmet.

Det ble nådd toppnotering for norsk deltakelse i rammeprogrammet i 2021. I henhold til resultatene per april har 1,56 milliarder euro funnet veien fra Brussel til norske aktører. H2020 går over 7 år, og akkumulert kontingent og retur skal deles på 7. Når de siste tildelingene er talt opp, vil akkumulert retur trolig bli mellom 16 og 17 milliarder kroner, tilsvarende en årlig retur på nær 2,5 milliarder kroner. I tillegg kommer mulitiplikatoreffekten fra deltakelse i samarbeidsprosjektene.

Norske forskere, bedrifter og kommuner har aldri tidligere konkurrert seg til mer penger fra EU innenfor et rammeprogram. Etter siste oppdatering fra EU hadde norske aktører per april 2021 mottatt nærmere 2,5 prosent av midlene som er lyst ut gjennom Horisont 2020. Den norske ambisjonen var på 2 prosent. Norge deltar i mer enn 1 800 innstilte prosjekter og får gjennom disse tilgang på forskning og innovasjon med en total finansering på rundt 100 milliarder kroner.

De siste utlysningene i Horisont 2020 bygger bro til Horisont Europa. En av disse var den store og målrettede Green Deal-utlysningen, også omtalt som en «mission-satsing». Resultatene herfra er ikke offisielle ennå, men det er indikasjoner på at norske aktører har hevdet seg meget godt i denne utlysningen. Det kan bidra til å øke den norske returen fra Horisont 2020 ytterligere. Se nærmere om Green Deal i faktaboksen fra Indikatorrapporten 2020.

Figur 4.5a Programstruktur Horisont 2020.

Figur 4.5a Programstruktur Horisont 2020

Kilde: Norges forskningsråd og Europakommisjonen

Figur 4.5b gir en oversikt over total finansiering i prosjekter med norsk deltakelse, og støtten til norske aktører er skravert. For fulle programnavn, se faktaboksen Programmer i Horisont 2020, over.

Figur 4.5b Total finansiering i prosjekter med norsk deltakelse i Horisont 2020. Mill. euro.

imageq1sb.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Økt konkurranse om midlene

Profilen på den norske deltakelsen i rammeprogrammet har endret seg en god del fra det syvende rammeprogrammet for perioden 2007–2013 (FP7) til Horisont 2020. Konkurransen om budsjettmidlene har også økt betraktelig. I FP7 ble 23 prosent av alle søknadene innstilt for finansiering, mens tilsvarende tall i Horisont 2020 er 12 prosent. Den norske suksessraten har ligget godt over gjennomsnittet for alle søknader som er sendt inn til både FP7 og Horisont 2020.

Norske aktører har tradisjonelt gjort det best innenfor de tematiske delene av rammeprogrammene, og styrket seg ytterligere i disse programmene i Horisont 2020. Samlet sett er Norge blant de landene som har hatt den aller høyeste veksten i returandelen fra FP7 til Horisont 2020.

Økt deltakelse og retur for alle sektorer

I FP7 sto instituttsektoren for den største andelen av den norske returen, mens det er universitets- og høgskolesektoren[2] som har den største andelen i Horisont 2020. Samtidig er det viktig å understreke at alle sektorene har økt sin deltakelse betydelig i absolutte tall. Det skyldes at budsjettet for Horisont 2020 er større enn for FP7, og at Norge har styrket sin konkurranseevne med en betydelig økning i returandelen fra FP7 til Horisont 2020.

Størst økning i deltakelsen fra næringslivet

Relativt sett er det næringslivet som har økt sin deltakelse mest fra FP7 til Horisont 2020. Det skyldes i hovedsak introduksjonen av to nye prosjekttyper i Horisont 2020 som er spesielt rettet mot næringslivet: Innovation Actions (IA) og SMB-instrumentet/EIC-accelerator. IA finansierer samarbeidsprosjekter på høyt teknologimodenhetsnivå (TRL), der det forutsettes at bedrifter spiller en dominerende rolle i prosjektkonsortiene.

Offentlige aktører og helseforetak mer aktive

I Horisont 2020 har også offentlige virksomheter og helseforetakene økt sin deltakelse sammenlignet med FP7. For disse er det grunn til å forvente en ytterligere økning i deltakelsen i Horisont Europa. I Horisont Europa er det en tydelig prioritering å trekke aktører fra offentlige virksomheter inn i flere prosjekter sammen med forskningsinstitusjoner og næringsliv, slik at kunnskap og teknologi som kommer ut av prosjektene, lettere kan tas i bruk.

Større prosjekter

Hvert prosjekt i Horisont 2020 har i gjennomsnitt vært større enn i FP7, med høyere budsjetter og flere deltakelser. Det har også påvirket den norske deltakelsen. For samarbeidsprosjekter med norsk deltakelse er det tildelte beløpet per prosjekt nesten fordoblet fra FP7 til Horisont 2020.

SINTEF og Universitetet i Oslo er de største norske aktørene i EUs rammeprogram. SINTEF er også den norske aktøren med flest koordinatorroller.

Mer samarbeid

Samarbeidet mellom norske aktører fra ulike FoU-sektorer har økt fra FP7 til Horisont 2020, også relativt sett. Det gjelder innenfor de fleste sektorene, men særlig høy er økningen i samarbeidet for universitets- og høgskolesektoren samt næringslivet. Også når det gjelder Norges samarbeid med andre land, har bildet endret seg noe. Spania er nå Norges nest viktigste samarbeidsland i prosjektene.

Dypdykk: Betydningen av EUs rammeprogrammer for norsk forskning

Program/programområder

Høyest norsk returandel innenfor klima, miljø, bioøkonomi, mat og energi

Til tross for at Norge også gjorde det bra i de tematiske programmene i FP7, er returandelene under samfunnsutfordringene (SC) og industrielt lederskap (LEIT) i Horisont 2020 betydelig høyere enn for Cooperation i FP7. Det gjelder for nær sagt alle delområder under SC og LEIT. Det er innenfor klima og miljø at den norske returandelen er aller høyest, slik den også var i FP7. I Horisont 2020 har norske aktører innhentet 4,9 prosent av de utlyste midlene i dette programmet. Returandelen holder seg også fortsatt høy i energiprogrammet med 4,0 prosent, mens den har økt kraftig innenfor mat og bioøkonomi i Horisont 2020, hvor den nå ligger på 4,4 prosent av de utlyste midlene. I det nye SMB-instrumentet/ EIC-akselerator har også norske bedrifter gjort det svært godt.

Forbedrede resultater for fremragende forskning

I programmene innenfor fremragende forskning, hvor den norske uttellingen tidligere har vært svakest, har utviklingen vært positiv. Den norske returandelen, så vel som norsk representasjon i både søknader og finansierte prosjekter, har økt i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Sklodowska-Curie-aktiviteter (MSCA). Særlig gjelder det i MSCA, hvor den norske suksessraten også har styrket seg mot gjennomsnittet i dette programmet.

Tabell 4.5a Norske resultater i Horisont 2020 etter program.

Program Norsk EU-støtte i innstilte søknader (mill. kroner)  Norsk returandel (prosent) Innstilte søknader Norge (antall) Norsk suksessrate (prosent) Ranking norsk suksessrate over/under gj.snitt (pp)
Fremragende forskning                            3 554                   1,6                          548                   12,1 -                          1,7
ERC  (Det europeiske forskningsrådet)                             1 723                   1,5                          103                     9,8 -                          3,3
FET  (Fremtidige og fremspirende teknologier)                             295                   1,2                             31                     7,7 -                          1,2
MSCA  (Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter)                               1 125                   2,0                          320                   11,1 -                          3,4
INFRA  (Forskningsinfrastruktur)                              411                   2,0                             94                   47,7                           11,8
Industrielt lederskap                              2 743                   2,2                          384                   14,1                             5,4
INDLEAD-CROSST (Industrielt lederskap- tverrgående tema)                                  1                   2,9                               1    
LEIT ADVMANU (Avanserte produksjonsprosesser)                                   392                   2,5                             33                   17,9                             2,9
LEIT ADVMAT (Avanserte materialer)                                300                   2,8                             36                   32,1                             2,5
LEIT BIOTECH (Bioteknologi)                                  64                   1,8                             11                   15,9                             8,4
LEIT ICT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT))                                1 046                   1,6                          154                   15,3                             6,3
LEIT NMP (Nanoteknologi)                             101                   2,0                             18                   15,3                             7,8
LEIT SPACE (Romfart)                                131                   1,6                             31                   25,4                             8,5
SME  (Innovasjon i små og mellomstore bedrifter)                                708                   4,4                          100                     9,0                             1,3
Samfunnsutfordringer                               8 392                   3,5                          847                   20,6                             8,4
SOCCHAL-CROSST  (Societal Challenges - Cross-theme)                             160                13,1                               7                     8,6                             5,4
HEALTH  (Helse, demografiske endringer og velferd)                               2 283                   3,8                          122                   15,0                             4,9
FOOD  (Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning, bioøk.)                             1 393                   4,4                          172                   25,5                           12,2
ENERGY  (Sikker, ren og effektiv energi)                             1 622                   4,0                          157                   19,2                             6,2
TPT  (Smart, grønn og integrert transport)                             1 081                   1,9                          141                   30,5                             9,8
ENV  (Klima, miljø, ressurser, effektivitet og råmaterialer)                             1 249                   4,9                          123                   29,7                           17,7
SOCIETY  (Europa i en verden i endring)                              248                   2,8                             64                   14,3                             7,4
SECURITY  (Sikre samfunn)                               357                   2,5                             61                   15,3                             5,3
Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse                                 18                   0,2                             11                     8,6 -                          7,3
SEAWP-CROSST (Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse - tverrgående tema)                                    -                       -                                 1    
TWINING (Institusjonspartnerskap)                                    18                   0,9                             10                     8,2 -                          2,8
Vitenskap med og for samfunnet                                 144                   3,1                             47                   21,9                             6,5
SWAFS-CROSST  (Science with and for Society - Cross-theme)                                46                   3,3                             10                   32,3                             0,3
CAREER (Attraktive karrierer i forskning og teknologi for unge)                                   15                   3,4                             10                   24,4                           12,6
GENDEREQ  (Sikre likestilling i forskning og innovasjon)                                       6                   1,0                               2                   14,3                             1,7
INEGSOC  (Integrere samfunnet i forskning og innovasjon)                                     37                   3,9                             11                   18,6                             7,7
SCIENCE  (Skape dialog og engasjere samfunnet i forskning og innovasjon)                                   12                   4,9                               3                   13,0                             1,4
GOV (Styring for fremme av ansvarlig forskning og innovasjon)                                   24                   2,8                               9                   25,7                             6,9
IMPACT (Forutse og vurdere potensielle innvirkninger på miljø-, helse- og sikkerhet)                                      2                   8,6                               1    
KNOWLEDGE (Bedre kunnskap om forskningskommunikasjon)                                         1                   1,1                               1                   10,0 -                          6,0
FTI (Fast Track to Innovation)                                   183                   3,8                             21                     6,2                             1,5
EURATOM (Det europeiske atomenergifellesskapet)                                   3                               10                   35,7 -                          1,5
Totalt                   15 037                  2,5                      1 868                  15,4                            3,4

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Kun Spania og Belgia har hatt større økning i returandelen enn Norge

Norge har økt sin returandel, fra 1,69 prosent i FP7 til 2,49 prosent i Horisont 2020. Som det fremgår av tabell 4.5b, er det kun Spania og Belgia som i prosentpoeng har hatt en høyere vekst i returandelen. I retur har Norge tatt kraftig inn på Danmark og Sverige, og gått forbi Finland. Både Finland og Danmark har økt sin returandel, men mindre enn Norge, mens Sveriges returandel er lavere i Horisont 2020 enn i FP7.

Tabell 4.5b Endringer i returandelen i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling etter utvalgte land.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Deltakelse etter sektorer

Slik figur 4.5c viser, sto instituttsektoren for den største andelen av den norske returen med 39 prosent i FP7, mens det er universitets- og høgskolesektoren som har størst andel med 31 prosent i Horisont 2020.

Figur 4.5c Innvilget støtte til Norge i Horisont 2020 og FP7 etter sektor. Mill. euro og prosent.

Figuren er interaktiv. Velg program øverst i figuren og hold musepekeren over feltene for detaljer.

* Offentlige virksomheter og Forskningsrådet er inkludert i Øvrige.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Universitets- og høgskolesektoren har mottatt mest midler per deltakelse i Horisont 2020, totalt 573 000 euro. Deretter følger næringslivet (544 000 euro), helseforetakene (479 000 euro) og instituttsektoren (468 000 euro). I FP7 var rekkefølgen universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet, og beløpene per deltakelse var mindre for alle sektorer. Det er imidlertid næringslivet som har økt beløpet per deltakelse mest fra FP7 til Horisont 2020, det vil si mer enn fordoblet.

Hovedtyngden av lærestedenes deltakelse er innenfor ERC og MSCA

Universitets- og høgskolesektoren (utenom universitetssykehusene) har økt sine midler med 87 prosent fra FP7 til Horisont 2020, og er nå den sektoren i Norge som har konkurrert seg til mest midler i Horisont 2020. Hovedtyngden av universitets- og høgskolesektorens deltakelse ligger innenfor ERC og MSCA, både i FP7 og i Horisont 2020. I begge programmene kom en tredjedel av midlene til sektoren fra ERC. Lærestedene deltar også i samfunnsutfordringsdelen av Horisont 2020, der den høyeste returandelen er i programmet Samfunn - Europa i en verden i endring (SOCIETY) samt i klima- og miljøprogrammet (ENVIRONMENT).

Søknader fra instituttsektoren blir oftest innstilt for finansiering

Forskningsinstituttene mottok 296 millioner euro i FP7 mot 390 millioner euro så langt i Horisont 2020. I Horisont 2020 er det søknader med deltakelse fra instituttene som har hatt den høyeste suksessraten, det vil si som oftest har blitt innstilt for finansiering. Det er ingen store endringer fra FP7 til Horisont 2020 når det gjelder hvor sektoren deltar. I Horisont 2020 kommer nesten to tredjedeler av instituttenes midler fra programmene knyttet til samfunnsutfordringer, og en fjerdedel fra industrielt lederskap. De høyeste returandelene for instituttsektoren i Horisont 2020 er innenfor programmene klima og miljø samt mat og bioøkonomi. Returandelen var også høyest i klima og miljø i FP7, sammen med energi og romfart. Instituttene har oftest tatt en lederrolle i egne prosjekter i programmene for Avanserte produksjonsprosesser og IKT under industrielt lederskap.

Næringslivet har fordoblet sin returandel

Næringslivet har hatt størst økning i returen fra FP7 til Horisont 2020, med en fordobling av sin returandel. Økningen i midlene er på nær 269 millioner euro. Rundt halvparten av finansieringen til norske foretak i Horisont 2020 er kanalisert gjennom IA (Innovation Actions), mens 29 prosent er kanalisert gjennom SMB-instrumentet/EIC-accelerator. SMB-instrumentet er støtte til enkelt-SMB-er med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner.

Sammenlignet med FP7 har norsk næringsliv i større grad deltatt i prosjekter innenfor de tematiske programmene. I Horisont 2020 kommer rundt halvparten av midlene til sektoren fra samfunns­utfordringene, og 17 prosent fra programmene innenfor industrielt lederskap (SMB-instrumentet/EIC-akselerator er holdt utenfor). I FP7 hentet norsk næringsliv mest midler, ca. en tredjedel, fra programmet Research for the benefit of SMEs (forskning til støtte for små og mellomstore bedrifter). Også i programmene innenfor energi og transport har norsk næringsliv vært svært konkurransedyktige, både i Horisont 2020 og FP7.

Av de totalt 1 809 ulike bedriftene som har deltatt i søknader til Horisont 2020, hadde godt over halvparten av dem, det vil si 1 011, sin første deltakelse i 2017 eller senere.

Helseforetakene har tredoblet sine midler

Helseforetakene har tredoblet sine midler fra FP7 til Horisont 2020, fra 11 millioner til 33 millioner euro. I Horisont 2020 har 22 millioner euro gått til Oslo universitetssykehus (OUS), som er den største aktøren blant helseforetakene. Både OUS og helseforetakene samlet har altså tredoblet sine EU-inntekter fra FP7 til H2020. Helseforetakene har innhentet et litt høyere beløp per deltakelse i Horisont 2020 enn de norske instituttene, men lavere enn universitets- og høgskolesektoren og næringslivet. Ut over helseprogrammet har helseforetakene konkurrert seg til mest midler innenfor MSCA og programmet for fremtidige og muliggjørende teknologier (FET).

Offentlig virksomheter mest aktive innenfor energiprogrammet

Offentlige virksomheter har kommet sterkere på banen i Horisont 2020. Denne gruppen har hentet inn 42 millioner euro. Offentlige virksomheter ble ikke skilt ut som en egen gruppe i FP7-statistikken, så det finnes ikke helt sammenlignbare tall. Mest midler har de norske offentlige virksomhetene innhentet via energiprogrammet, mens de har oppnådd sin høyeste returandel innenfor sikkerhetsprogrammet i Horisont 2020.

Den globale vaksinekoalisjonen viktigst innenfor gruppen av øvrige aktører

I figur 4.5d er offentlige virksomheter og Forskningsrådet inkludert i sektoren «Øvrige», som også inkluderer ulike organisasjoner og foreninger. Det meste av midlene til denne sektoren i Horisont 2020 har gått til den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), som har hovedkontor i Norge. Via to store prosjekter har CEPI mottatt hele 136 millioner euro. Tildelingene til Forskningsrådet fra Horisont 2020 har hovedsakelig gått til medfinansiering av partnerskap mellom forskningsfinansierende organisasjoner. Partnerskapene har lyst ut disse midlene til forskningsinstitusjoner og bedrifter i landene som deltar i partnerskapene. Se faktaboksen om enkeltaktørers deltakelse i Horisont 2020.

Figur 4.5d Innvilget støtte til Norge i Horisont 2020 og FP7 etter sektor.

imagebb4e.png

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

1 Offentlige virksomheter og Forskningsrådet er inkludert i Øvrige.

Dypdykk: Om enkeltaktørers deltakelse i Horisont 2020

Søknadstyper

Søknadstypene er instrumenter som brukes på tvers av de ulike delprogrammene. Det er knyttet én søknadstype til hver søknad/hvert prosjekt.

Nye søknadstyper for samarbeidsprosjektene

Søknadstypene har endret seg noe fra FP7 til Horisont 2020. Samarbeidsprosjektene, som hadde søknadstypen CP (Collaborative Project) og Research for SMEs i FP7, er erstattet av søknadstypene RIA (Research Innovation Action) og IA (Innovation Action) i Horisont 2020. I tillegg er søknadstypen Research for SMEs erstattet av SMB-instrumentet/ EIC-akselerator i Horisont 2020. Også ERA-NET Cofund er en ny søknadstype i Horisont 2020.

I Horisont 2020 kommer samlet sett over halvparten av midlene til Norge fra samarbeidsprosjektene, mens andelen var enda høyere fra disse prosjektene i FP7. Det skyldes i stor grad at det kun deltar én bedrift per prosjekt i SMB-instrumentet/ EIC-akselerator i Horisont 2020, mens søknadstypen Research for SMEs i FP7 besto av samarbeidsprosjekter.

Selv om det er mest midler og flest prosjekter innenfor RIA, er det i IA-prosjektene Norge har hatt den relativt sett største uttellingen i Horisont 2020. Norge har mottatt en større andel av midlene i IA enn budsjettet tilsier, slik figur 4.5e viser. Hele 11 av de 20 aller største prosjektene sett med norske øyne, har søknadstypen IA.

Over en fjerdedel av næringslivets midler og 7,5 prosent av de totale midlene til Norge, kommer fra prosjektene i SMB-instrumentet/EIC-akselerator. Også innenfor søknadstypen Research for SMEs i FP7 mottok norske bedrifter mer enn hva budsjettmidlene tilsier.

Fortsatt lav norsk andel innenfor ERC og MSCA

Innenfor ERC og MSCA har derimot norske aktører en lavere andel av midlene enn fordelingen av budsjettet skulle tilsi. Det gjelder både i Horisont 2020 og FP7.

Det meste av midlene fra CSA-prosjektene (Coordination Support Action) i Horisont 2020 har gått til CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations).

Figur 4.5e Fordeling av innvilget støtte for Norge og budsjettet i Horisont 2020 og FP7 etter søknadstype.1

1 "Diverse" inkluderer Cofund.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Samarbeidsrelasjoner

Hvilke norske FoU-sektorer samarbeider?

Næringslivet og instituttene er hverandres viktigste samarbeidspartnere. Godt over halvparten av samarbeidspartnerne i prosjektene til bedriftene er institutter, og det samme er tilfellet den andre veien. Derimot er om lag hver fjerde samarbeidspartner, både for instituttene og næringslivet, fra universiteter og høgskoler. Dette bildet har holdt seg stabilt fra FP7 til Horisont 2020, men intensiteten i samarbeidet har økt. Både instituttene og særlig næringslivet samarbeider oftere med aktører fra andre FoU-sektorer nå enn i FP7.

I Horisont 2020 samarbeider universitets- og høgskolesektoren nesten like mye med instituttene som med næringslivet. Det er en endring fra FP7, hvor instituttene utgjorde en langt høyere andel av universitets- og høgskolesektorens samarbeidspartnere, og næringslivet en noe mindre andel enn hva som er tilfellet i Horisont 2020. For universitets- og høgskolesektoren er det særlig samarbeidet med aktørene fra sektoren «Øvrige» som har økt.

Det er aktørene i sektoren «Øvrige» som oftest samarbeider med aktører fra andre FoU-sektorer i sine prosjekter, og aller hyppigst med bedriftene. Sektoren «Øvrige» inkluderer kommuner med etater, fylker, departementer, offentlige organer, organisasjoner og foreninger m.fl. Deretter er det universitets- og høgskolesektoren, samt helseforetakene, som oftest deltar i prosjekter sammen med aktører fra andre sektorer. I FP7 samarbeidet helseforetakene langt oftere med andre norske aktører enn hva universitets- og høgskolesektoren gjorde. Universitets- og høgskolesektoren har imidlertid økt sitt samarbeid betraktelig, og deltar nå like ofte som helseforetakene sammen med partnere fra andre FoU-sektorer i samarbeidsprosjektene.

Sektorene Øvrige og helseforetakene har hatt en tydelig økning i antall samarbeidspartnere i sine prosjekter fra FP7 til Horisont 2020. Det skyldes hovedsakelig at de har hatt en sterk økning i sin deltakelse i rammeprogrammet generelt sett.

Figur 4.5f Norske samarbeidspartnere i Horisont 2020 og FP7 etter sektor.

Figuren er interaktiv. Velg program øverst i figuren, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Spania har blitt en viktigere internasjonal samarbeidspartner

Det har deltatt litt flere land i prosjektene i Horisont 2020 enn i FP7, men forskjellen er ikke stor. De fem største landene i rammeprogrammet, Tyskland, Storbritannia, Spania, Italia og Frankrike, står til sammen bak cirka halvparten av alle deltakelsene i rammeprogrammet. Det er derfor naturlig at disse store landene er de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere. Det gjelder også for Norge. Mens Norge samarbeidet aller mest med Tyskland og Storbritannia i FP7, har Storbritannia falt ned til tredjeplass i Horisont 2020. Samtidig har Spania rykket opp som Norges nest viktigste samarbeidspartner. Dette er en betydelig endring fra FP7, da Spania var den femte største samarbeidspartneren til Norge. Det skyldes hovedsakelig at Spania har en betydelig høyere andel av alle deltakelsene i Horisont 2020 enn i FP7, mens det omvendte er tilfellet for Storbritannia.

Både Kina, Sør-Afrika og Brasil har færre deltakelser i Horisont 2020 enn i FP7, men har likevel økt sitt samarbeid med Norge. De er alle blant Norges prioriterte land utenfor Europa. Norske institusjoner har generelt mye samarbeid med de såkalte Panoramalandene, og dette er spesielt tydelig når det gjelder Kina, Brasil og Sør-Afrika. Panoramastrategien omfatter i tillegg til landene foran Canada, India, Japan, Russland, USA og Sør-Korea. Strategien er regjeringens plan for samarbeid om forskning, høyere utdanning og innovasjon med land utenfor EU og EØS for perioden 2021–2027, og følger en tidligere satsing fra 2016.

Det europeiske forskningsråd ERC

Det europeiske forskningsrådet (ERC)

Figur 4.5g viser utviklingen i antall søknader og antall norske innvilgede ERC-prosjekter i perioden fra 2007 til 2020. Årstallene i figurene viser til ERCs årlige arbeidsprogram. I 2007 var det bare utlysning i StG, og i 2008 bare i AdG. StG-utlysningen i 2007 tiltrakk seg et meget stort antall søknader fra alle land, og i senere utlysninger tok ERC grep og presiserte at bare de aller beste prosjektideene og søkerne kunne ha håp om finansiering. Reduksjonen i antall søkere fra 2007 og i senere år er derfor ikke et norsk særtrekk. Reduksjonen i antall norske søknader de tre første årene av Horisont 2020 skyldes dels innføring av strengere karanteneregler for å begrense antall søknader, og trolig også at innføringen av søknadstypen Unge forskertalenter i Forskningsrådet i 2013 har gitt unge forskere en nasjonal mulighet til å skaffe finansiering til forskningen sin. Siden 2016 har antallet søknader vist en stigende trend.

Drøyt to prosent norske ERC-søknader

Samlet var det nær 650 norske ERC-søknader i FP7, og i Horisont 2020 var det nær 1 050, med andre ord en økning på over 60 prosent. I 2018, 2019 og 2020 var 2,2–2,4 prosent av ERC-søknadene norske.

Figur 4.5g Antall søknader og prosjekter med norsk deltakelse i ERC. 2007–2020.

Figuren er interaktiv. Velg søknader eller prosjekter over figuren, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. April 2021.

Økt norsk deltakelse i Det europeiske forskningsrådet (ERC)

I løpet av FP7 ble 43 norske prosjekter innvilget. Status for Horisont 2020 er 103 prosjekter, altså mer enn en dobling. Suksessraten er imidlertid, med unntak av 2014, lavere for norske søknader enn gjennomsnittet for alle lands søknader. Det som særpreget 2014, var at det i StG-utlysningen var hele fire søkere som opprinnelig hadde søkt med et annet vertsland, men som valgte å ta med det innvilgede prosjektet til en norsk institusjon.

Lite grensesprengende forskningsideer?

I andre fane av figur 4.5h ser man at norske AdG-søkere (Advanced grants) lyktes bra i FP7. I Horisont 2020 har uttellingen vært svakere. Det er mange etablerte norske forskere som søker, men som ikke kommer til trinn to i søknadsbehandlingen. Vi så et oppsving i 2020 da det ble fire norske AdG-grants.

Norske institusjoner har i Horisont 2020 satset på å utvikle talenter som lykkes i StG og CoG. Vi ser en jevn økning i StG- og CoG-søknader utover i Horisont 2020.

Bedre kjønnsbalanse

I Norge har 47 kvinner og 101 menn fått et ERC-stipend[3]. Kvinneandelen var lav i FP7 og de to første årene i Horisont 2020; bare 13 prosent av de norske stipendmottakerne var kvinner. I 2016 snudde denne trenden. I perioden 2016–2020 var kvinneandelen 45 prosent, og i 2020 var det flere kvinner enn menn som mottok et grant. Den typiske norske kvinnelige stipendmottakeren har et StG- eller CoG-prosjekt i et humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag. Det er også en trend i alle land at antall kvinner som får et ERC-grant, øker. For StG og CoG er andelen kvinner i 2020 35–40 prosent, og for AdG i underkant av en fjerdedel.

Mange norske søknader fra humsam-fag

Humaniora og samfunnsfag står sterkt i Norge, og det viser seg også i fagfordelingen på ERC-prosjektene. Humsam-fagene står for 43 prosent av de norske prosjektene, livsvitenskap for 25 prosent og naturvitenskapene for 32 prosent. I ERC fordeles budsjettet etter antall søknader, og fagfordelingen varierer derfor med utlysningen. Prosjektene finansiert av utlysningene i arbeidsprogrammet for 2020 fordelte seg med 28 prosent innen humaniora/samfunnsvitenskap, 29 prosent innen livsvitenskap og 43 prosent innen naturvitenskap.

De 148 norske ERC-mottakerne er fordelt på 20 institusjoner. UiO har 70 prosjekter, UiB 34, NTNU 18 og UiT 7. Syv forskningsinstitutter har til sammen 12 prosjekter, blant disse har PRIO flest med 3.

 

[1] Regjeringen la i juni 2021 frem en egen strategi for den norske deltakelsen i Horisont Europa: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-norsk-deltakelse-i-horisont-europa-og-det-europeiske-forskningsomradet/id2863319/.

[2] Universitets- og høgskolesektoren inkluderer her kun universiteter og høgskoler. Helseforetakene regnes i Forskningsrådets inndeling som en egen sektor.

[3] To av SyGprosjektene (synergi-stipendene) har to norske principal investigators.