Indikatorrapporten

Horisont Europa er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon. Siden oppstarten i 1984 har rammeprogrammene vært i kontinuerlig endring, fra opprinnelig å være sentrert rundt forskning og teknologisk utvikling til å etter hvert støtte opp under hele det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 vært et assosiert land med fulle rettigheter til å delta i rammeprogrammene, på lik linje med land innenfor EU. Horisont Europa startet opp i 2021 og skal vare frem til 2027.

Med noen begrensinger er Horisont Europa åpen for deltakelse fra hele verden. Land som velger å assosiere seg til hele eller deler av rammeprogrammet, slik som Norge, betaler for å delta. Partnere fra disse landene får dekket prosjektkostnadene ved deltakelse på lik linje med medlemsland. Land som hverken er medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. Den omfattende deltakelsen fra forskningsmiljøer og næringsliv i store deler av verden gjør Horisont Europa til Norges viktigste arena for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, også utover Europa.  

Norske resultater i Horisont Europa 

Resultatene fra Horisont Europa rapporteres aggregert, det vil si samlet fra oppstarten i 2021 til og med oppdateringen av Kommisjonens database eCorda per mai 2024.

Norske forskere gjør det godt i Horisont Europa

I henhold til resultater som var kommet inn i eCorda per mai 2024, viser nøkkelindikatorene følgende:

Deltakelsesvolum – det er totalt kommet inn 69 302 søknader, hvor av 11 990 er innstilte for finansiering så langt i Horisont Europa.  Av disse har 4 955 søknader og 1 185 innstilte prosjekter norsk deltakelse. Det betyr at 7 prosent av alle søknadene har norsk deltakelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene er på 10 prosent.

Økonomisk retur – Norske aktører har innhentet 1,2 milliarder euro (eller ca. 12,7 milliarder kroner) fra utlysningene i Horisont Europa. Den norske returandelen, som ligger på 3,29 prosent, viser hvor stor andel av de utlyste midlene som går til norske aktører. Returandelen er samtidig et mål på hvor konkurransedyktig de norske miljøene har vært. Regjeringens ambisjon er at norske aktører skal hente tilbake 2,8 prosent av de utlyste midlene i Horisont Europa.

I tabell 4.6a vises utviklingen i norsk retur og returandeler per år isolert sett for siste halvdel av Horisont 2020 og starten av Horisont Europa. 

Tabell 4.6a Utviklingen i norsk retur og returandeler.  2016–2023. Per år isolert. Mill. euro og prosent.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda

I tabell 4.6a brukes kontraktsignerings-år for Horisont 2020 (2014–2021), fordi det rammeprogrammet er avsluttet. For Horisont Europa (2021–2027) brukes søknadsfrist-år. År 2021 inneholder resultater fra begge rammeprogrammene.

Tilgang på forskning og innovasjon – Totalt sett har norske aktører fått tilgang på forskning og innovasjon verdt 7,2 milliarder euro (eller cirka 76 milliarder kroner) fra Horisont Europa, målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltakelse. Utover de midlene som har gått direkte til Norge inkluderer beløpet også midler som ha r gått til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge. 

Suksessrate – Den norske suksessraten, dvs. andelen av søknadene med minst en norsk deltaker som har blitt innstilte for finansiering, er så langt i Horisont Europa på 24 prosent. Tilsvarende tall for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa er 17 prosent.

I tabell 4.6b vises utviklingen i suksessratene for henholdsvis søknader med norsk deltakelse og for alle søknadene som har kommet inn til rammeprogrammet i perioden 2016–2023.

Tabell 4.6b Utviklingen i suksessrater for hhv. Norge og alle land.  2016-2023. Per år isolert.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.

I tabell 4.6b brukes søknadsfristår som årsdimensjon. År 2021 inneholder resultater fra begge rammeprogrammene.

Andelen av alle søknader som har blitt innstilte for finansiering er høyere i Horisont Europa enn i Horisont 2020. I tillegg har suksessraten for søknadene med norsk deltakelse styrket seg i forhold til gjennomsnittet for alle søknadene som har kommet inn.

Uttelling innenfor søyler og delprogram

Av de 1,2 milliard euro som Norge har mottatt hittil fra Horisont Europa kommer 72 prosent fra søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, 21 prosent fra søyle 1 Fremragende forskning og 6 prosent fra søyle 3 Innovativt Europa. Til sammenligning fordeler de utlyste midlene seg med henholdsvis 62 prosent i søyle 2, 25 prosent i søyle 1 og 10 prosent i søyle 3.

Tabell 4.6c Norske resultater per delprogram i Horisont Europa. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.

61 prosent av midlene som er tildelt Norge i Horisont Europa kommer fra ordinære utlysninger, 23 prosent fra utlysninger i partnerskapene og fem prosent fra utlysninger innenfor samfunnsoppdragene. 12 prosent av midlene har gått til den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations). Midlene til CEPI rapporteres på Norge fordi CEPIs hovedkontor ligger her. Dette er midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land enn Norge til gode.

Norske aktører har innhentet mest midler fra delprogrammet klynge 5 ("CL5")Klima, energi og mobilitet med 317 millioner euro. Deretter følger klynge 1 Helse ("CL1") (223 millioner euro), samt Det europeiske forskningsrådet ERC og klynge 4 Digitalisering, næringsliv og romvirksomhet (begge 150 millioner euro). 

Særlig høy norsk returandel finner vi i klynge 1 Helse, hvor 6,0 prosent av de utlyste midlene har gått til norske miljøer. Nesten to tredjedeler av disse midlene er tildelt CEPI. Innenfor henholdsvis klynge 5 Klima, energi og mobilitet, klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i infrastrukturprogrammet og i Økosystemer for innovasjon har norske aktører mottatt rundt fire prosent av alle de utlyste midlene.
               
Den norske suksessraten, målt mot suksessraten for alle søknadene som har kommet inn, er relativt sett høyest innenfor helse, infrastruktur, samfunnssikkerhet, i klima, energi og mobilitet samt i programmet Det europeiske forskningsområdet ERA. Suksessraten er et mål på søknadskvalitet.

277 millioner euro av midlene som norske aktører har konkurrert seg til kommer fra partnerskapene. Aller mest, 158 millioner euro, fra de avtalebaserte partnerskapene (co-programmed).

Via virkemiddelet samfunnsoppdrag er norske aktører samlet sett tildelt 56 millioner euro, og har oppnådd en returandel på 2,9 prosent. Av dette kommer 23 millioner euro fra samfunnsoppdraget Hav, noe som utgjør 7,0 prosent av alle utlyste midler i dette samfunnsoppdraget. Tilsvarende tall for Klimatilpasning er 9 millioner euro og 2,4 prosent.

Instituttsektoren henter mest midler fra Horisont Europa

Store satsinger på tvers av sektorene er nødvendige for å nå EUs ambisiøse målsettinger om grønn og digital omstilling og bærekraftig konkurranseevne, og for å møte store samfunnsutfordringer og oppfylle bærekraftsmålene.

Per mai 2024 har 1 275 ulike norske organisasjoner deltatt i søknadene, og 516 i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. Samlet sett har 38 prosent av disse organisasjonene deltatt i mer enn en søknad, mens 31 prosent deltar i mer enn ett prosjekt så langt. Det er imidlertid store variasjoner mellom organisasjonene, avhengig av hvilken FoU-sektor de tilhører. Mens hele 92 prosent av universitetene og høgskolene har søkt mer enn en gang, har bare 33 prosent av næringslivsorganisasjonene gjort det samme.

Dersom aktører fra ulike sektorer deltar i europeiske prosjekter, vil dette også bidra til at resultater fra forskning og innovasjon blir mer relevante og at de tas raskere i bruk i samfunnet (Regjeringen 2021). De norske deltakelsene fordeler seg på de største FoU-sektorene på følgende måte: 

• Universiteter og høgskoler: 2 860 deltakelser i søknadene og 607 i de innstilte prosjektene.
• Institutter: 1 968 deltakelser i søknadene og 582 i de innstilte prosjektene
• Næringslivet: 1 810 deltakelser i søknadene og 477 i de innstilte prosjektene.

Med 39 prosent av de norske deltakelsene i søknadene har universitets- og høgskolesektoren langt flere deltakelser enn de øvrige FoU-sektorene. Instituttsektoren og næringslivssektoren har begge rundt en fjerdedel av de norske deltakelsene i søknadene hver. Norsk universitets- og høgskolesektor er mest aktiv i MSCA (Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter), hvor det også er flest deltakelser i søknadene til Horisont Europa totalt sett.

Figur 4.6a Norske deltakelser i søknader til Horisont Europa etter sektor. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

Det er søknader med deltakelse fra instituttene, fra offentlig sektor og fra sektoren Øvrige[1] som har oppnådd de høyeste suksessratene, dvs. som oftest har blitt innstilte for finansiering. Rundt hver tredje deltakelse i søknadene fra disse FoU-sektorene er med i prosjekter som er innstilte for finansiering. Terskelen for å få innstilt en søknad varierer betydelig fra delprogram til delprogram, og påvirkes blant annet av antall søkere og størrelsen på budsjettet i utlysningene. 

Instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren har de høyeste andelene av EU-midlene til Norge, med henholdsvis 32 og 29 prosent, mens næringslivet har 19 prosent. Hittil tyder tallene på at næringslivet har hatt en svakere mobilisering til Horisont Europa enn i Horisont 2020, og har i tillegg mottatt et mindre beløp per deltakelse. Instituttene har konkurrert seg til 381 millioner euro, universitetene og høgskolene 354 millioner euro og næringslivet 223 millioner euro. CEPI, som har mottatt 140 millioner euro alene, tilhører sektoren Øvrige. Midlene som Forskningsrådet har mottatt fra EU er hovedsakelig midler til de samfinansierte partnerskapene, dvs. midler som lyses ut igjen sammen med nasjonale midler (omtalt i kapittel 4.3).

FoU-sektorene følger her inndelingen i Forskningsrådets organisasjonsregister, hvor helseforetakene er skilt ut som en egen FoU-sektor.  

Figur 4.6b Midler til Norge fra Horisont Europa fordelt på FoU-sektorene. I innstilte prosjekter. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.      

Det er instituttene som har mottatt det aller høyeste beløpet fra Horisont Europa så langt, og det gjelder også per FoU-årsverk (for forskere/faglig personale). Instituttene har mottatt 54 000 euro per FoU-årsverk, noe som er godt over dobbelt så mye som universitets- og høgskolesektoren med 23 000 euro per FoU-årsverk. For næringslivet er beløpet 12 000 euro per FoU-årsverk.

Figur 4.6c Midler til Norge (innstilte prosjekter) fra Horisont Europa normalisert mot FoU-årsverk per FoU-sektor. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.
Kilde: FoU-årsverk: Statistisk sentralbyrå, 2022.     

I regjeringens strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet oppfordres det til å utnytte mulighetene for økt samarbeid på tvers av sektorene i Horisont Europa ved å koble ulike sektorer og aktører sammen. Det er også et mål å nå ut til bredere grupper av deltakere og brukere.

Tallene viser at instituttene lykkes godt, samtidig som instituttene er viktige pådrivere når det gjelder å ta med seg andre norske aktører i sine søknader. Det gjelder spesielt næringslivet. Instituttene innehar også over halvparten av alle norske koordinatorroller i samarbeidsprosjektene. Samarbeidsprosjekter er prosjekter hvor det deltar flere enn en organisasjon. De fleste prosjektene i Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Unntak er prosjekter med kun en deltaker (organisasjon). Det gjelder individuelle stipendier i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og i Marie Sklodowska-Curie-aktiviteter (MSCA), samt prosjekter i EIC-Accelerator hvor det deltar bare en bedrift i hvert prosjekt.

Tall så langt i Horisont Europa viser at instituttene samarbeider med én eller flere norske næringslivsaktører i litt over hvert fjerde av sine 393 samarbeidsprosjekter. Tilsvarende samarbeider næringslivet med ett eller flere institutter i 45 prosent av sine 251 samarbeidsprosjekter. Instituttene og næringslivet er dermed hverandres største samarbeidspartnere i Horisont Europa.

Universitetene og høgskolene samarbeider litt mer med instituttene enn med næringslivet, dvs. med instituttene i hvert fjerde og med næringslivet i hvert femte av deres 286 samarbeidsprosjekter. For offentlig sektor er næringslivet og instituttene de største samarbeidspartnerne.

Enkeltaktører med høy deltakelse

SINTEF er den største norske aktøren i Horisont Europa, i likhet med i tidligere rammeprogram. Hittil har SINTEF innhentet 162 millioner euro via 211 deltakelser i de signerte prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Universitetet i Oslo (100 millioner euro, 145 deltakelser), Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU (99 millioner euro, 170 deltakelser) og Universitet i Bergen (39 millioner euro, 58 deltakelser). 

Blant de norske næringslivsaktørene er det Ruter AS og Alma Clean Power AS som har innhentet mest midler fra Horisont Europa, begge med rundt 7 millioner euro hver. DNV AS og Equinor Energy AS har flest deltakelser, dvs. 13 deltakelser hver, mens Telenor ASA har 12.

Den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) har mottatt 140 millioner euro via 4 prosjekter. Dette er cofund-midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land enn Norge til gode.

SINTEF, som koordinerer 52 samarbeidsprosjekter, utgjør en tredjedel av alle de norske koordinatorene. Deretter følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU med 17 koordinatorer og NORCE Norwegian Research Centre AS med 10.

Norge samarbeider mest med Tyskland

EUs rammeprogram gir norske aktører mulighet til å involvere seg i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Gjennom dette samarbeidet får aktørene ny kunnskap, tilgang til utvidede nettverk, markeder og relevant infrastruktur samt anledning til å måle seg med de beste i Europa innen ulike fagfelt. Det igjen fører til verdiskaping, økt innovasjonsevne og forbedrede produkter, prosesser og tjenester.

Utlysningene tar ofte utgangspunkt i utfordringer som krever tverrfaglig samarbeid, og de fleste prosjektene som finansieres av Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Samarbeidsprosjektene skal blant annet bidra til å løse globale utfordringer og til å oppfylle FNs bærekraftmål. I samarbeidsprosjektene deltar det aktører fra ulike sektorer, og prosjektene må ha deltakelse fra minimum tre ulike land [2]. 

Norge samarbeider så langt med totalt 112 av de 166 forskjellige landene (inkludert autonome regioner) som har deltatt i de innstilte prosjektene i Horisont Europa.

De fem største landene i rammeprogrammet, dvs. Tyskland, Spania, Italia, Frankrike og Nederland står til sammen bak rundt halvparten av alle deltakelsene i prosjektene. 
Landene med flest deltakelser i Horisont Europa er i hovedsak de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere, også Norges.

Figur 4.6d Norges topp 20 samarbeidsland i Horisont Europa. I innstilte prosjekter. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.      

Norge samarbeidet aller mest med Tyskland i prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Spania, Italia, Frankrike, Nederland og Belgia. Det er samarbeid med Tyskland i rundt 83 prosent av de norske samarbeidsprosjektene, mens det samme samarbeidet utgjør 23 prosent av de tyske samarbeidsprosjektene. Spania har styrket sitt samarbeid med Norge betydelig i løpet av de siste 5–10 årene, og er nå Norges viktigste samarbeidsland sammen med Tyskland. Spania har også styrket sin deltakelse generelt i rammeprogrammet, og er nest etter Tyskland det landet som har flest deltakelser i Horisont Europa så langt.

Storbritannia er Norges sjuende største samarbeidsland målt ut fra antall felles prosjekter sammen med Norge. I tidligere rammeprogram har Storbritannia vært Norges største samarbeidsland, sammen med Tyskland. Britisk deltakelse i Horisont Europa er betydelig redusert grunnet Brexit. I de første tre årene av Horisont Europa deltok britiske deltakere på tredjelandsvilkår[3], men fra 1. januar 2024 ble Storbritannia assosiert til Horisont Europa.

I Horisont Europas arbeidsprogram for 2023-2024 oppfordres det til internasjonalt samarbeid med tredjeland i 22 prosent av utlysningene i søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv.

Panoramalandene er land som er omfattet av regjeringens såkalte Panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid. Det gjelder Kina, Sør-Afrika, Brasil, USA, Canada, Japan, India, Sør-Korea og Russland (suspendert). USA deltar i langt flere prosjekter i Horisont Europa enn noen av de andre panoramalandene, og Norge samarbeider klart mest med USA blant disse landene.  Det er 129 amerikanske deltakelser i 76 felles innstilte prosjekter med Norge. Det tilsier norsk representasjon i mellom hvert andre og tredje samarbeidsprosjekt som USA har deltatt i så langt. Rekkefølgen på hvilke av panoramalandene Norge samarbeider mest med er nokså lik i Horisont Europa som i Horisont 2020, sett bort fra at Russland er utestengt fra EUs rammeprogram.

EU og den Afrikanske Union har inngått en partnerskapsavtale og styrker samarbeidet, også innenfor forskning og innovasjon. Målsettingen er å finne lokale løsninger på globale utfordringer, som ofte rammer Afrika hardest. Det er egne Afrikainitiativ i Horisont Europa hvor det i arbeidsprogrammene for 2021–2022 og 2023–2024 til sammen er satt av 750 millioner euro i 70 utlysninger som retter seg mot samarbeid med afrikanske land. Samtlige afrikanske land får finansiert prosjektdeltakelsen i Horisont Europa-prosjektene fra EU.

Det deltar så langt 53 forskjellige afrikanske land i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. 26 av disse landene samarbeider med norske aktører. Norge samarbeider med en eller flere afrikanske aktører i totalt 64 prosjekter. 8 av disse er innenfor de samfinansierte partnerskapene. Norges viktigste afrikanske samarbeidsland er Sør-Afrika, som er et panoramaland. Sør-Afrika deltar sammen med Norge i 21 felles prosjekter. Deretter følger Etiopia (10 felles prosjekter) og Uganda (9 felles prosjekter), samt Kenya, Tanzania og Tunisia (alle med 8 felles prosjekter hver). Aller størst samarbeid har Norge med afrikanske land innenfor klynge 1 Helse, deretter i klynge 5 Klima, energi og mobilitet og i klynge 6 Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø.

EUs rammeprogram bidrar mest til målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

I figur 4.6e vises finansiering fra henholdsvis EUs rammeprogram til norske aktører og fra Forskningsrådet per område i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP) i 2023. Andelen av midlene som kommer fra EU varierer mellom LTP-områdene, avhengig av tilgjengeligheten av midler både i Forskningsrådet og fra EUs rammeprogram, samt hvor konkurransedyktige norske miljøer er i rammeprogrammet. 

Figur 4.6e Finansiering per LTP-område. 2023.   

Kilde: Norges forskningsråd og Kommisjonens database, eCorda.

Tallene i figur 4.6e er generert fra Forskningsrådets merkesystem, og beløpene er periodiserte. Av midlene som rapporteres for EU i 2023 kommer cirka to tredjedeler fra utlysninger i Horisont Europa og resten fra Horisont 2020.  I figuren er enkelte virkemidler ekskludert ved beregning av Forskningsrådets midler, dvs. der hvor lignende virkemidler ikke finnes i EUs rammeprogram.[4]

Det er innenfor LTP-området Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne at finansieringen fra EU er aller størst. Nesten en tredjedel av de samlede midlene til EU og Forskningsrådet innenfor dette LTP-området kommer fra EU. EUs rammeprogram er ikke bare et forskningsprogram, men også et innovasjonsprogram. Deltagelsen i rammeprogrammet skal bl.a. bidra til å styrke norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft. Norsk næringsliv har innhentet mest midler via samarbeidsprosjektene i søyle 2 Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv i Horisont Europa. Også innenfor LTP-områdene Klima, miljø og energi samt Samfunnssikkerhet og beredskap kommer nesten en tredjedel av de samlede midlene til EU og Forskningsrådet fra EU.

Prosjektledere i ERC 

I EUs rammeprogram er det organisasjonen som er offentlig deltaker i prosjektene, og ikke forskeren. Det registreres imidlertid data for forskere (Principal Investigators - PI) tilknyttet deltakerorganisasjonene i ERC i Kommisjonens database, eCorda. Per mai 2024 var det 76 ERC-prosjekter med en norsk forsker som prosjektleder på vegne av sin organisasjon i Horisont Europa. Med norsk forsker menes forsker som er tilknyttet en norsk organisasjon, uavhengig av statsborgerskap.

Tabell 4.6d  Norske prosjektlederroller per ordning i ERC. I signerte prosjekter. 2021-mai 2024.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda    

ERC grants deles inn i Starting Grants (2-7 år etter ph.d.), Consolidator Grants (7-12 år etter ph.d.) og Advanced Grants (mer enn ti års erfaring). Dessuten finnes det Synergy Grants der to til fire PIs samarbeider om et større prosjekt. Forskere som har fått et ERC-prosjekt, og som vil ta resultater fra prosjektet videre i innovasjonsløpet, kan søke om ERC Proof of Concept.

Som vist i tabellen ovenfor deltar det flest norske prosjektledere i Starting Grant-prosjektene, og færrest i prosjekter innenfor Advanced Grants og Proof of Concept. Det skyldes hovedsakelig at det er flest signerte prosjekter innenfor Starting Grants så langt, og færrest i Advanced Grants og Proof of Concept. I Synergy Grants er det relativt få prosjekter, og kun ett er registrert med norsk prosjektleder i eCorda per mai 2024 (ytterligere to prosjekter med norsk prosjektleder ble innvilget i mai 2024, men resultatene var ikke kommet inn i databasen).

43 prosent av prosjektlederne som har mottatt støtte fra ERC i Horisont Europa på vegne av Norge, er tilknyttet Universitet i Oslo. Rundt 16-17 prosent av forskerne representerer enten Universitetet i Bergen eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Samlet sett er 76 prosent av alle norske forskere i ERC tilknyttet disse tre organisasjonene.

Nesten en tredjedel av de norske prosjektlederne som deltar i ERC-prosjektene er kvinner, og noe over to tredjedeler er menn. Den norske kvinneandelen varierer imidlertid betydelig mellom de ulike ordningene i ERC. Den er høyest med 40 prosent innenfor Proof of Concept, og lavest i Advanced Grant hvor de mer erfarne forskerne deltar med 22 prosent. I Starting Grants og i Consolidator Grants er den norske kvinneandelen på henholdsvis 34 og 33 prosent.

Starting, Consolidator og Advanced Grants fordeler seg med 53 prosent på humaniora og samfunnsvitenskap, 26 prosent på naturvitenskap og teknologi, og 21 prosent på livsvitenskap. Proof of Concept-prosjektene er ikke tilknyttet fagdomener som sådan.

Forskere i COST

Organisasjonen European Cooperation in Science and Technology (COST) er en europeisk organisasjon som finansierer nettverk mellom forskere og er finansiert som et prosjekt i Horisont Europa, under WIDENING.

COST har årlig søknadsfrist for å søke om opprettelse av nye nettverk. Disse varer i fire år. Utlysningen er "bottom up", og åpen for alle fag og disipliner.

Nettverkene kan ha deltakere fra alle sektorer, og COST skulle gjerne sett høyere deltakelse fra næringsliv og offentlig sektor.

Norge er et av 41 medlemsland i COST. Forskere fra en definert gruppe land ("nære naboland") som grenser til COST-medlemslandene, får også finansiert sin deltakelse i nettverkene fra COST. Også deltakere fra resten av verden kan melde seg inn i nettverkene, men andre land enn medlemslandene og nære naboland må finansiere sine forskere selv.

Det er norsk deltakelse i nærmere 90 prosent av de til enhver tid ca. 300 aktive nettverkene. De norske deltakerne kommer i stor grad fra de store norske universitetene, men det er økende interesse og deltakelse også fra mindre universiteter og høgskoler. Det er tilnærmet lik fordeling av kvinnelige og mannlige deltakere, og vel 30 prosent av deltakerne er yngre forskere. Det er i dag to nettverk med norsk leder etter at fire nettverk med norsk ledelse ble avsluttet i 2023. 66 norske forskere har andre lederposisjoner i nettverkene. Av disse er 59 prosent kvinner, og 17 prosent yngre forskere.

Noter:

[1] FoU-sektoren Øvrige består av ulike organisasjoner og foreninger, media og private helse- og behandlingsinstitusjoner.

[2] Samarbeidsprosjektene må minst ha deltakelse fra tre ulike land, hvor av det ene må være ett av EUs medlemsland og de to andre enten et medlemsland eller et assosiert land (Norge er et assosiert land).

[3] Land som hverken er EU-medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Aktører fra tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens aktører fra andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. I den perioden Storbritannia ikke var assosiert til Horisont Europa, kunne britiske aktører delta som partnere i samarbeidsprosjekter, forutsatt at de dekket kostnadene ved prosjektdeltakelsen selv. Som tredjeland kunne britiske aktører ikke koordinere prosjekter og de kunne heller ikke delta i prosjekter som gikk til en enkelt mottaker, for eksempel under ERC eller EIC akselerator.

[4] I figuren er følgende virkemidler ekskludert i beregningen av Forskningsrådets midler; basisbevilgninger, strategisk institusjonsstøtte, internasjonale nettverkstiltak, systemtiltak samt vitenskapelig utstyr, databaser og samlinger foruten Forskningsrådets nasjonale satsning på infrastruktur (Forskningsrådets infrastrukturprogram).