Indikatorrapporten

Norsk deltakelse EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Verden står overfor flere kriser (klima og natur, kriger, energi, sult og pandemi) hvor internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid har en rolle å spille. Derfor øker nå EU, samt store nasjoner som USA og Kina, investeringene i forskning og innovasjon. Stortinget har vedtatt norsk deltagelse i flere europeiske forsknings- og innovasjonsprogrammer som EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, DIGITAL Europa og Det europeiske forsvarsfondet. En viktig begrunnelse for norsk assosiering til disse programmene er det store potensialet for tilgang til kompetanse, og mulighet for økt effekt gjennom samarbeid og samspill.

I dette delkapittelet er fokuset på norsk deltagelse i det nylig avsluttede rammeprogrammet Horisont 2020 (2014-2020). Vurdering av måloppnåelse er blant annet basert på indikatorer som deltagelsesvolum, økonomisk retur, og suksessrate, samlet og innenfor de ulike områdene i rammeprogrammet. Ifølge Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU skal norsk deltagelse i Horisont 2020 bidra til 

  1. økt kvalitet i norsk forskning og innovasjon og til at norsk forskning og innovasjon hevder seg internasjonalt.  
  2.  økt innovasjonsevne, verdiskaping og bærekraftig økonomisk utvikling.  
  3.  bedre velferd og en mer bærekraftig samfunnsutvikling gjennom forskning og innovasjon som gjør oss i stand til å håndtere store samfunnsutfordringer.  
  4.  å utvikle vår egen forsknings- og innovasjonssektor, både gjennom videreutvikling av politikk og virkemidler og gjennom nye samarbeidsmønstre på tvers av landegrenser, sektorer og fag. 

De langsiktige effektene er vanskelig å måle. Man antar likevel at graden av deltagelse samt utvikling i suksessrate og økonomisk retur er utslagsgivende for evnen til å nå målene ovenfor. At deltagelsen har vert positiv med tanke på måloppnåelse bekreftes av Evalueringen av norsk deltagelse i det europeiske rammeprogram forskning og innovasjon

Oppsummert viser nøkkelindikatorene følgende:  

Deltagelsesvolum –   indikerer i hvilken grad norske aktører har søkt for å utnytte mulighetene i rammeprogrammet, og i hvilken grad de vant frem på denne konkurransearenaen.  Sluttresultatene viser at det var 12 572 søknader og 1 894 innstilte prosjekter med norsk deltagelse i Horisont 2020. Det betyr at 4,4 prosent av alle søknadene hadde norsk deltagelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene var på 5,6 prosent. 
 
Økonomisk retur indikerer om politiske ambisjoner og mål nås. Returen på de ulike områdene sier noe om i hvilken grad de tre første målene nås. F.eks. er særlig returen på ERC knyttet opp mot målet om bidrag til mål 1 (økt kvalitet). Videre gir returen innenfor pilar 3 – samfunnsutfordringer indirekte indikasjoner om måloppnåelse på mål 2 og 3.  
De norske aktørene innhentet nesten 1,7 milliarder euro fra utlysningene i Horisont 2020. Det ga en sterk norsk returandel på 2,53 prosent. Returandelen viser hvor stor andel av de utlyste midlene som gikk til norske aktører. Norge økte sin returandel betydelig, fra 1,69 prosent i FP7 (2007-2013) til 2,53 prosent i Horisont 2020. Finland og Danmark økte også sin returandel, men ikke så mye som Norge, mens Sveriges returandel var lavere i Horisont 2020 enn i FP7. Returandelen er ikke bare et uttrykk for hvor stor andel av midlene Norge har mottatt, men også et mål på hvor konkurransedyktig de norske miljøene har vært. Den norske returraten er nå over to prosent, som også var regjeringens målsetting.  

Suksessrate – er en indikator som viser kvaliteten på søknadene. Den norske suksessraten endte på 15 prosent. Suksessraten viser hvor stor andel av søknadene som har blitt innstilt for finansiering. Til sammenligning var suksessraten for alle søknadene som kom inn til Horisont 2020 på 11,9 prosent. Det viser at søknader med norsk deltagelse holder høy kvalitet. 

Tilgang på forskning og innovasjon for mer enn 100 milliarder kroner - I tillegg til de midlene som gikk direkte til Norge fikk norske aktører tilgang på forskning og innovasjon, målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltagelse, på hele 11,3 milliarder euro. Dette inkluderer midler som gikk til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge.  

Samarbeid og samspill i urolige tider

Generelt  

Klima- og naturkrisen har stått høyt på dagsordenen i en årrekke, og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er lansert som et viktig virkemiddel for å finne løsninger på hvordan samfunnet og økonomien kan bli mer bærekraftig. Å bidra til å legge grunnlaget for "Twin green and digital transition" er den viktigste prioriteringen i Horisont Europa (2021-2027). Denne prioriteringen er nært knyttet til EUs grønne vekststrategi "Green Deal" På slutten av Horisont 2020 ble det gjennomført en ekstraordinær Green Deal-utlysning, og i det første arbeidsprogrammet i Horisont Europa er det en rekke store utlysninger på områder som fornybar energi og transport, sirkulærøkonomi og klima, som i stor grad samsvarer med norske prioriteringer og styrkeområder. Resultatene fra Green Deal-utlysningen, og de første resultatene fra utlysninger under Horisont Europa, viser at norske aktører gjør seg tungt gjeldende. Spesielt har norsk instituttsektor med SINTEF i førersetet hatt stor suksess. Ett kjennetegn ved mange av prosjektene med norsk deltagelse er allikevel en utstrakt grad av samspill mellom aktører fra instituttsektoren, næringslivet, universitets- og høgskolesektoren samt offentlig sektor. 

Covid-19-pandemien har utløst betydelige midler til videre vaksineutvikling. Det største enkeltprosjektet ble bevilget til vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), som har hovedkontor i Norge. Pandemien hadde også indirekte negative effekter på samfunnet og økonomien. I Europa ble eksempelvis industriproduksjonen rammet av store produksjonsproblemer på grunn av mangel på importerte innsatsfaktorer. Derfor skal Horisont Europa bidra til utvikling av samfunnskritisk teknologi for å styrke EUs strategiske autonomi. Slike hensyn har blant annet vært utslagsgivende for lanseringen av et stort offentlig-privat partnerskap for europeisk utvikling og produksjon av databrikker (Chips JU), som vil være delfinansiert fra Horisont Europa, DIGITAL Europa, nasjonale bidrag og bidrag fra næringslivet.

Klima- og naturkrise, pandemi, forsyningskrise og en ustabil geopolitisk situasjon vil med stor sannsynlighet være styrende for prioriteringene både i Horisont Europa og i nasjonale forsknings- og innovasjonsprogrammer fremover. Norge er godt posisjonert for å bidra til disse europeiske forsknings- og innovasjonsprioriteringene, både gjennom deltagelse i prosjekter under Horisont Europa, og europeiske og globale allianser og partnerskap.

Norsk suksess innenfor de ulike områdene i Horisont 2020 

Norske aktører har hatt betydelig suksess innenfor flere av områdene i Horisont 2020. Tabellen nedenfor viser tall for hvert område for innvilget støtte, norsk returandel, antall innstilte søknader, norsk suksessrate og rangering av norsk suksessrate.  

Tabell 4.7a Norske resultater per program i Horisont 2020

Program

Norsk innvilget støtte
(millioner euro) 

Norsk returandel (prosent) Innstilte søknader Norge (antall) Norsk suksessrate (prosent) Ranking norsk suksessrate over/under gj.snitt (pp)
Fremragende forskning 408,1 1,7 557 11,7 -1,9
ERC  (Det europeiske forskningsrådet) 205,1 1,5 109 9,9 -2,9
FET  (Fremtidige og fremspirende teknologier) 28,0 1,2 31 7,7 -1,2

MSCA  (Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter)

124,0 1,9 321 10,5 -3,9
INFRA (Forskningsinfrastruktur) 50,9 2,1 96 48,2 12,8
Industrielt lederskap 315,8 2,3 382 14,0 5,5
INDLEAD-CROSST (Industrielt lederskap- tverrgående tema) 20,3 34,8 2    
LEIT ADVMANU (Avanserte produksjonsprosesser) 41,4 2,4 33 17,9 2,9
LEIT ADVMAT (Avanserte materialer) 32,8 2,7 36 32,1 2,5
LEIT BIOTECH (Bioteknologi) 7,9 1,9 11 15,9 8,4
LEIT ICT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)) 111,6 1,6 155 15,4 6,4
LEIT NMP (Nanoteknologi) 11,5 1,9 18 15,3 7,8
LEIT SPACE (Romfart) 14,2 1,5 29 24,2 7,4
SME (Innovasjon i små og mellomstore bedrifter) 76,1 4,6 98 8,8 1,5
Samfunnsutfordringer 912,4 3,5 866 19,7 7,7
SOCCHAL-CROSST  (Societal Challenges - Cross-theme) 16,6 13,1 7 8,6 5,4
HEALTH  (Helse, demografiske endringer og velferd) 238,0 3,9 124 15,2 5,2
FOOD  (Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning, bioøk.) 153,5 4,4 175 23,7 10,9
ENERGY  (Sikker, ren og effektiv energi) 176,8 3,6 162 18,5 5,8
TPT  (Smart, grønn og integrert transport) 116,4 2,0 142 29,9 9,3
ENV  (Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer) 141,8 4,6 130 24,3 12,9
SOCIETY  (Europa i en verden i endring) 30,3 3,0 65 13,7 7,0
SECURITY  (Sikre samfunn) 38,9 2,5 61 15,3 5,3
Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse 1,8 0,2 11 8,6 -7,4
SEAWP-CROSST (Spredning av fremragende kvalitet og bredere deltakelse - tverrgående tema) 0,0 0,0 1    
TWINING (Institusjonspartnerskap) 1,8 0,9 10 8,2 -2,8
Vitenskap med og for samfunnet 14,7 3,0 47 21,9 6,5
SWAFS-CROSST  (Science with and for Society - Cross-theme) 4,3 3,5 10 32,3 2,0
CAREER (Attraktive karrierer i forskning og teknologi for unge) 1,6 3,4 10 24,4 12,6
GENDEREQ  (Sikre likestilling i forskning og innovasjon)  0,7 0,9 2 14,3 1,7
INEGSOC  (Integrere samfunnet i forskning og innovasjon) 3,9 3,7 11 18,6 7,7
SCIENCE  (Skape dialog og engasjere samfunnet i forskning og innovasjon) 1,3 4,9 3 13,0 1,4
GOV (Styring for fremme av ansvarlig forskning og innovasjon) 2,6 2,7 9 25,7 6,9
IMPACT (Forutse og vurdere potensielle innvirkninger på miljø-, helse- og sikkerhet) 0,2 8,6 1    
KNOWLEDGE (Bedre kunnskap om forskningskommunikasjon)  0,1 1,1 1 10,0 -6,0
FTI (Fast Track to Innovation) 19,3 3,8 21 6,2 1,5
Totalt  1672,0 2,53 1884 15,0 3,1
EURATOM (Det europeiske atomenergifellesskapet) 0,3   10 35,7 -1,3

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. August 2022.

Norge oppnådde størst uttelling i Samfunnsutfordringene (SC) i Horisont 2020. Over 3 prosent av alle utlyste midler i delprogrammene i samfunnsutfordringene gikk til norske aktører. Resultatene fra de aller første utlysningene i Horisont Europa viser at denne suksessen fortsetter. Norske aktører har innhentet nær 4 prosent av alle midlene innenfor Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv så langt. Kommisjonen bevilget 1 milliard euro ekstra til Green Deal i 2021. Norske aktører mottok nesten 5 prosent av de utlyste midlene. 

Den norske representasjonen i søknadene i samfunnsutfordringene var høy. I tillegg ble hver femte søknad med norsk deltagelse innstilt for finansiering. Kombinasjonen av mobilisering og høy kvalitet på tilhørende søknader ga stor norsk uttelling i samfunnsutfordringene.  
 
Også innenfor Industrielt lederskap (LEIT) ble det oppnådd gode norske resultater. Over 2 prosent av alle utlyste midler i denne pilaren gikk til norske miljøer. Det er en høyere andel enn Danmark, men lavere enn Finland. Næringslivet står bak rundt halvparten av både de norske deltagelsene og midlene til Norge i denne pilaren.   
 
I pilar 1 Fremragende forskning, hvor den norske uttellingen er svakest, har utviklingen vært positiv. Den norske returandelen, så vel som norsk representasjon i både søknader og finansierte prosjekter, økte i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Marie Sklodowska-Curie-aktiviteter (MSCA) i løpet av Horisont 2020. I tillegg styrket de norske suksessratene seg mot snittet for alle søknadene som kom inn i disse delprogrammene.  

 
Aller flest søknader og prosjekter med norsk deltagelse var det i delprogrammet Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA). I MSCA, som hadde en av de største budsjettene i Horisont 2020, ble budsjettmidlene utlyst i form av mange små prosjekter. For øvrig var det flest prosjekter med norsk deltagelse i delprogrammene Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning og bioøkonomi (FOOD) samt i ENERGY, etterfulgt av Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (LEIT ICT), og Vitenskap med og for samfunnet (SWAFS). 

Norske aktører konkurrerte seg til totalt 1,7 milliarder euro i Horisont 2020 De høyeste beløpene kom fra helse (238 millioner euro), Det europeiske forskningsrådet/ERC (205 millioner euro) og ENERGY (177 millioner euro). Midlene i helse inkluderer 136 millioner euro til den globale vaksinekoalisjonen CEPI, som har hovedkontor i Norge.  
 
Det er innenfor delprogrammene Klima- og miljø (ENV), Innovasjon i små og mellomstore bedrifter (SME) samt i Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning og bioøkonomi (FOOD) at norske aktører har fått tilbake aller mest midler i forhold til hva som har vært utlyst. Den norske returandelen er henholdsvis 4,6 prosent i ENV og 4,4 prosent i FOOD.  Høye norske returandeler finnes også i flere andre delprogrammer, eksempelvis Energi og helses, og SMB-instrumentet EIC-Accelerator norske bedrifter har gjort det godt. 

FoU-sektorer

Universitets- og høgskolesektoren stod for den største andelen av den norske returen i Horisont 2020, med 31 prosent, etterfulgt av instituttsektoren, med 27 prosent, og næringslivet med 25 prosent. Universitets- og høgskolesektoren konkurrerte seg til 521 millioner euro, instituttene 448 millioner euro og næringslivet 418 millioner euro.

Figur 4.7a Innvilget støtte til Norge fordelt per sektor i Horisont 2020.

Kilde: Norges forskningsråd og Europakommisjonen

De norske deltagelsene fordelte seg på de tre største FoU-sektorene på følgende måte;

Universitets- og høgskolesektoren: 6 154 deltagelser i søknadene og 888 i de signerte kontraktene. Instituttsektoren: 3 947 deltagelser i søknadene og 884 i de signerte kontraktene.
Næringslivet: 5 863 deltagelser i søknadene og 801 i de signerte kontraktene.

Figur 4.7b Norske deltagelser i signerte kontrakter fordelt per sektor i Horisont 2020.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda. 

I Horisont 2020 var det søknadene med deltagelse fra instituttene og fra offentlig sektor som oppnådde som oftest ble innstilte for finansiering. Hele 22 prosent av de søknadene som hver av disse to aktørgruppene deltok i ble innstilte for finansiering.

Terskelen for å få innstilt en søknad varierer imidlertid betydelig fra delprogram til delprogram, og påvirkes blant annet av antall søkere og størrelsen på budsjettet i utlysningene.

Universitets- og høgskolesektoren mottok mest midler per deltagelse i Horisont 2020, (587 000 euro). Deretter fulgte næringslivet (522 000 euro), helseforetakene (513 000 euro) og instituttsektoren (507 000 euro).

Universitets- og høgskolesektoren 
Det var universitets- og høgskolesektoren som konkurrerte seg til mest midler blant de norske aktørene i Horisont 2020, og som hentet inn mest midler per deltagelse. Det skyldes først og fremst universitetenes grad av deltagelse i delprogrammet Det europeiske forskningsrådet (ERC), hvor gjennomsnittlig støttebeløp per deltagelse lå rundt 1,7 millioner euro. 

 
Hovedtyngden av universitets- og høgskolesektorens deltagelse var innenfor delprogrammene ERC og Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter (MSCA), i pilar 1 Fremragende forskning.  Til sammen sto pilaren for over halvparten av de bevilgede midlene til UoH-sektoren, med over en tredjedel fra ERC, og 20 prosent fra MSCA. Til sammenligning kom litt under en tredjedel av midlene til universitets- og høgskolesektoren samlet sett fra delprogram i pilar 3 Samfunnsutfordringene. Det var i helseprogrammet, etterfulgt av programmet for klima- og miljø at UoH-sektoren hentet inn mest midler. Høyest returandel mottok UoH-sektoren innenfor samfunnsforskningsprogrammene Vitenskap med og for samfunnet (SWAFS) og Samfunn - Europa i en verden i endring (SOCIETY). 

Instituttsektoren 

Etter universitets- og høgskolesektoren var det instituttene som mottok mest midler fra Horisont 2020. Nesten to tredjedeler av instituttenes midler kom fra pilar 3 Samfunnsutfordringene, og en fjerdedel fra pilar 2 Industrielt lederskap. Både mest midler og de høyeste returandelene for instituttene ble oppnådd innenfor delprogrammene Klima, miljø, ressurseffektivitet og råmaterialer (ENV), og deretter i Matsikkerhet, land- og skogbruk, marin forskning og bioøkonomi (FOOD). Også innenfor Energi-programmet konkurrerte instituttene seg til mye midler i Horisont 2020.   

Norske aktører lyktes svært godt i utlysningene innenfor Green Deal. Det skyldes først og fremst instituttene, som mottok 69 prosent av alle Green Deal-midlene som gikk til norske aktører. Resultatene fra de aller første utlysningene viser at instituttene har fortsatt denne suksessen også i Horisont Europa.

Næringslivet 

Næringslivet tredoblet nesten sin retur i Horisont 2020 sammenlignet med FP7.  


Halvparten av finansieringen til norsk næringsliv i Horisont 2020 ble kanalisert gjennom IA (Innovation Actions), og 27 prosent gjennom SMB-instrumentet/EIC-Accelerator. SMB-instrumentet/EIC-Accelerator er støtte til enkelt-SMB-er med stort potensial for vekst og med internasjonale ambisjoner.

I Horisont 2020 kom 59 prosent av midlene til næringslivet fra pilaren 3 Samfunnsutfordringer, og 35 prosent fra programmene innenfor pilar 2 Industrielt lederskap. Aller mest midler hentet denne sektoren inn fra delprogrammene innenfor energi og transport, hvor det var næringslivsdeltagelse i flere svært store prosjekter sett med norske øyne. Dette er prosjekter hvor næringslivet ofte deltar sammen med andre norske aktører, gjerne fra instituttsektor- og offentlige sektor. Mest konkurransedyktige var instituttene innenfor energiprogrammet, FOOD-programmet og Transport-programmet.  Det var der instituttene hentet inn de høyeste andelene av de utlyste midlene.  

Av de totalt 1 925 ulike bedriftene som deltok i søknader til Horisont 2020 deltok 755 i en eller flere søknader til SMB-instrumentet/EIC-Accelerator. 

Helseforetakene 

Av de 35 millioner euro som helseforetakene innhentet i Horisont 2020 gikk 23 millioner euro til den største aktøren OUS (Oslo universitetssykehus). Helseforetakene innhentet et litt høyere beløp per deltagelse i Horisont 2020 enn de norske instituttene, men lavere enn universitet- og høgskolesektoren og næringslivet. Utover helseprogrammet var det innenfor MSCA og programmet for fremtidige og fremspirende teknologier (FET) at helseforetakene konkurrerte seg til mest midler. 

 
Offentlig sektor 
Denne gruppen innhentet 43 millioner euro i Horisont 2020. Mest midler hentet aktørene innenfor offentlige sektor inn via energiprogrammet, etterfulgt av klima- og miljøprogrammet, mens de oppnådde sin høyeste returandel innenfor sikkerhetsprogrammet i Horisont 2020.  

Øvrige 

 10 prosent av midlene som Norge mottok via Horisont 2020, eller 172 millioner euro, gikk til sektoren Øvrige, som inkluderer ulike organisasjoner og foreninger. Det skyldes hovedsakelig at den globale vaksinekoalisjonen CEPI tilhører denne sektoren. 
 
Forskningsrådet 

34 millioner euro ble tildelt Forskningsrådet fra Horisont 2020. Det var stort sett midler til medfinansiering av partnerskap mellom forskningsfinansierende organisasjoner. Partnerskapene lyste ut disse midlene igjen til forskningsinstitusjoner og bedrifter i landene som deltar i partnerskapene.  

Enkeltaktører med høy deltagelse  

Totalt 690 forskjellige norske organisasjoner mottok midler gjennom Horisont 2020. Det er rundt 200 flere enn i FP7 (2007-2013). De 20 største norske aktørene mottok nesten to tredjedeler av alle midlene som gikk til Norge i Horisont 2020. 

Figur 4.7c Topp-20 norske aktører i Horisont 2020.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Europakommisjonens database, eCorda.

Av Norske aktører er det SINTEF, etterfulgt av UiO og NTNU, som hentet inn mest midler. Alle de større universitetene fordoblet eller nesten fordoblet sine midler fra FP7 til Horisont 2020, mens Budsjettet i rammeprogrammet kun har økt med om lag en halv gang i samme periode. Aller størst økning i midlene blant universitetene er det NTNU som har hatt, mens SINTEF Konsern økte sine midler litt mer enn hva økningen i budsjettmidlene skulle tilsi.  

Forskningsrådet har hovedsakelig hentet sine midler fra ERA-NET Cofund, dvs. midler som ble lyst ut igjen. Borregaard AS, Kongsberg Maritime AS og Kværner AS er alle bedrifter som har hentet inn svært høye beløp via deltagelse i de aller største prosjektene innenfor samfunnsutfordringene. Dette er ofte prosjekter hvor mange norske organisasjoner deltar sammen.  
 

Koordinatorer 

Instituttene sto bak de fleste norske deltagelsene i samarbeidsprosjektene i Horisont 2020, og hadde nesten halvparten av alle norske koordinatorroller i disse prosjektene. Tilsvarende kom 29 prosent av de norske koordinatorene i samarbeidsprosjektene fra universitets- og høgskolesektoren, og 14 prosent fra næringslivet.  

Derimot tok instituttene og aktørene fra universitets- og høgskolesektoren lederrollen i samarbeidsprosjektene omtrent like ofte, dvs. i rundt 13-14 prosent av de prosjektene som de selv deltok i. Tilsvarende tall for næringslivet var 5 prosent. Det var innenfor delprogrammene avanserte produksjonsprosesser (LEIT ADVMANU) og romfart (LEIT SPACE) at norske aktører oftest tok koordinatorrollen i Horisont 2020. Hvert tredje prosjekt med norsk deltagelse i avanserte produksjonsprosesser hadde norsk ledelse. 

Det var SINTEF konsern som hadde klart flest koordinatorroller i samarbeidsprosjektene fra norsk side, deretter NTNU og UiO.  

I Horisont 2020 ledet SINTEF konsern 17 prosent av de samarbeidsprosjektene de deltok i, mens SINTEF AS tok lederrollen i hvert fjerde prosjekt. Tilsvarende tok UiO lederrollen i 18 prosent og NTNU i 13 prosent av sine prosjekter. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 11.26 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.