Indikatorrapporten

Internasjonal utvikling i vitenskapelig publisering og sitering

Dette delkapitlet presenterer en analyse av norsk vitenskapelig publisering i et internasjonalt komparativt perspektiv. Fokuset er på hvordan norsk forskning, målt i publiserings- og siteringshyppighet, hevder seg sammenlignet med andre land.

I kapitlet vises det blant annet at Norge er blant de mest forskningsintensive landene i verden når publiseringsvolum sammenlignes med folketallet. Norsk forskning er generelt relativt høyt sitert, men siteringsnivået ligger noe under det en finner for de ledende nasjonene.  Nytt i årets versjon av Indikatorrapporten er en egen analyse av forskning knyttet til koronapandemien.

Bibliometriske data

Publiseringsindikatorer etter land

Kina er nå verdens største forskningsnasjon

Det er store forskjeller mellom de ulike landene når det gjelder artikkelproduksjon. USA har lenge vært den klart største forskningsnasjonen globalt, men i 2019 passerte Kina for første gang USA i publiseringsvolum. Kina har ytterligere styrket sin posisjon i 2020 og hadde 540 000 artikler målt som artikkelbidrag (modifisert brøktelling, se tekstboks). Dette utgjorde 18,3 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon, se tabell 6.1a. Tilsvarende tall for USA var henholdsvis 460 000 artikler og 15,7 prosent.

Kina og USA er betydelig større enn verdens øvrige nasjoner. Som nummer tre og fire på listen finner vi Storbritannia og India med henholdsvis 130 000 og 123 000 artikkelbidrag. Norske forskere bidro til 22 800 artikler i 2020 eller 14 800 artikkelbidrag. Med dette rangerer Norge som verdens 33. største forskningsnasjon målt i vitenskapelig publisering. Norges andel utgjorde 0,50 prosent av den globale artikkelproduksjonen. Av de nordiske landene er Sverige den klart største forskningsnasjonen med vel 26 000 artikkelbidrag, deretter følger Danmark med 18 000, mens Finland er litt mindre enn Norge.

Norge nummer fire befolkningsjustert

Målt i forhold til innbyggertallet har Norge 2,77 artikkelbidrag per 1 000 innbyggere. Ut fra en slik målestokk er Norge blant landene i verden som har aller høyest publiseringstall og dermed forskningsintensitet, og rangerer som nummer fire i tabell 6.1a. Sveits topper listen med en produktivitet på 3,21 artikkelbidrag per 1 000 innbyggere. Deretter følger Danmark med 3,10 per 1 000 innbyggere. Store forskningsnasjoner som USA, Storbritannia og Tyskland har betydelig lavere publiseringsvolum relativt til folketallet enn Norge.

Forskjeller i befolkningsstørrelse trenger imidlertid ikke nødvendigvis å reflektere forskjeller i forskningsinnsats. En bedre indikator ville derfor være å beregne forholdet mellom artikkelproduksjonen og innsatsfaktorer som FoU-utgifter og FoU-årsverk. Det er imidlertid problematisk å si noe om slike produktivitetsforskjeller, blant annet som følge av forskjeller mellom landene i vitenskapelig spesialiseringsprofil.

Hvordan bør artiklene og deres siteringer telles?

Sterk vekst for enkelte asiatiske land

Tabell 6.1a viser også hvordan artikkelproduksjonen i de ulike landene utviklet seg i perioden fra 2016 til 2020. Særlig bemerkelsesverdig er økningen i artikkelproduksjonen til Pakistan og Saudi-Arabia. I løpet av en periode på bare fire år har disse landene nesten fordoblet publiseringsvolumet (93 og 89 prosent økning). For Saudi-Arabia har veksten trolig sammenheng med at landet har gjort store investeringer i universiteter og forskningslaboratorier de siste årene. Kina og flere andre asiatiske land (Indonesia og Iran) har også hatt en sterk vekst, med en økning på mellom 32 og 71 prosent i fireårsperioden. Også enkelte afrikanske og sør-amerikanske land har stor økning (Egypt, Chile, Brasil og Mexico).

Norges artikkelproduksjon har også økt noe i løpet av perioden. Med en vekst på 12 prosent rangerer Norge som nummer 16 av de 43 landene som er vist i tabellen. Nesten alle de europeiske landene har lavere vekstrate enn Norge; unntakene er Spania og Italia med en marginalt høyere økning.

De store europeiske forskningsnasjonene, Storbritannia og Tyskland, har et relativt stabilt publiseringstall i denne perioden. Det samme gjelder USA. Merk at dette er tall hvor det er justert for at artiklene har bidragsytere fra andre land. Beregnet etter heltallsmetoden ville vekstraten vært større for alle land.

Av barometerlandene har Norge en sterkere vekst enn alle de andre landene. Barometerlandene har hatt en relativt likeartet utvikling med vekst på mellom 0 og 5 prosent, høyest for Østerrike og lavest for Finland.

Hva forklarer økningen?

Endringen i publiseringsvolumet vil generelt reflektere endringer i ressurser brukt på forskning i løpet av perioden, men også at tidsskriftsgrunnlaget for databasen, det vil si antallet tidsskrifter som inngår, har vokst. Ikke minst har dekningen av tidsskrifter utgitt i Latin-Amerika og Asia økt. For noen land er denne faktoren av større betydning enn for andre.

Tabell 6.1a Vitenskapelig publisering i 2020 i utvalgte land (over 10 000 artikler i 2020). Antall og prosent.

Land Antall artikler  Antall artikkelbidrag Prosentandel av verdens-produk-sjonen¹ Antall per 1 000 innbyggere² Økning fra 2016 til 2020
Sveits 44 969 27 507 0.93 % 3.21 5 %
Danmark 28 179 18 054 0.61 % 3.1 4 %
Australia 100 932 70 593 2.39 % 2.78 8 %
Norge 22 823 14 807 0.50 % 2.77 12 %
Sverige 40 834 26 095 0.88 % 2.54 3 %
Singapore 21 413 13 705 0.46 % 2.4 -2 %
Finland 20 138 13 182 0.45 % 2.39 0 %
Nederland 57 707 38 257 1.29 % 2.21 4 %
New Zealand 15 830 10 621 0.36 % 2.15 8 %
Storbritannia 187 387 130 375 4.41 % 1.95 3 %
Canada 103 706 72 785 2.46 % 1.94 6 %
Østerrike 25 212 15 909 0.54 % 1.79 5 %
Belgia 32 539 20 399 0.69 % 1.78 0 %
Portugal 26 118 18 020 0.61 % 1.75 10 %
Israel 21 477 15 713 0.53 % 1.74 7 %
Spania 98 409 74 553 2.52 % 1.58 14 %
Italia 116 036 87 911 2.97 % 1.46 15 %
USA 584 161 463 023 15.66 % 1.41 2 %
Sør-Korea 83 776 71 619 2.42 % 1.39 11 %
Tsjekkia 21 808 14 591 0.49 % 1.37 -14 %
Tyskland 156 628 111 471 3.77 % 1.34 -1 %
Taiwan 35 845 28 164 0.95 % 1.19 -4 %
Hellas 18 142 12 758 0.43 % 1.19 6 %
Frankrike 102 344 70 125 2.37 % 1.04 -7 %
Polen 49 633 39 097 1.32 % 1.02 10 %
Japan 112 933 91 852 3.11 % 0.73 1 %
Saudi-Arabia 35 020 23 534 0.80 % 0.69 89 %
Iran 64 307 56 913 1.92 % 0.69 32 %
Malaysia 25 714 19 114 0.65 % 0.6 1 %
Romania 15 753 11 308 0.38 % 0.58 -14 %
Tyrkia 55 146 47 218 1.60 % 0.57 20 %
Chile 15 706 10 753 0.36 % 0.56 30 %
Russland 82 948 63 923 2.16 % 0.44 10 %
Kina 609 568 539 755 18.25 % 0.39 44 %
Brasil 83 134 70 685 2.39 % 0.34 24 %
Sør-Afrika 25 881 18 404 0.62 % 0.32 18 %
Argentina 15 288 11 751 0.40 % 0.26 9 %
Egypt 27 126 19 755 0.67 % 0.2 55 %
Thailand 15 688 11 818 0.40 % 0.19 28 %
Mexico 26 355 20 824 0.70 % 0.17 24 %
Pakistan 27 219 20 451 0.69 % 0.09 93 %
India 146 694 123 428 4.17 % 0.09 17 %
Indonesia 21 756 13 925 0.47 % 0.05 71 %

1 Andel av verdensproduksjonen beregnet ut fra summen av alle lands artikkelbidrag
2 Antall artikkelbidrag i 2020 per 1 000 innbyggere i 2019.
3 Endring i antall artikkelbidrag fra 2016 til 2020. Veksten i publikasjonstallet er også forårsaket av utvidelsen av Web of Science databasen i form av antall indekserte tidsskrifter.

Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Faglig spesialiseringsprofil

De store landene er naturlig nok de som generelt også har flest publikasjoner i de ulike fagfeltene. Hvert land har imidlertid sin egen særegne fagprofil, og her kan det være store forskjeller mellom nasjonene. For å gi et bilde av dette, har vi laget en oversikt over fagprofilene i barometerlandene basert på publiseringstall for 2020 (figur 6.1a).[1] Indikatoren som er benyttet, er den såkalte «relative spesialiseringsindeksen» (se faktaboks), som er et uttrykk for om et land har en høyere eller lavere andel av publikasjonene i et bestemt fagfelt i forhold til hva som er gjennomsnittet for hele verden, normalisert til 0.00.

Barometerlandene likner hverandre

Analysen viser at barometerlandene har en spesialiseringsprofil som avviker mye fra gjennomsnittet internasjonalt. Samtidig er de relativt like, noe som kanskje ikke er så overraskende, siden landene opprinnelig ble valgt ut fordi de hadde mange likhetstrekk med Norge. Grovt sett har barometerlandene en høy relativ aktivitet i samfunnsvitenskap, helsefag og klinisk medisin. Motsatt finner vi en lav relativ aktivitet innenfor blant annet kjemi, materialvitenskap og ingeniørfag.

Mye geovitenskap og biologi

Når det gjelder Norge, finner vi en sterk spesialisering i geovitenskap og biologi, og spesialiseringen her er betydelig sterkere enn den er hos de andre barometerlandene. En kraftig økning i geovitenskapens andel av de norske artiklene er den vesentligste endringen i vår fagprofil siden begynnelsen av 1970-tallet. Dette har delvis sammenheng med Norges fremvekst som oljenasjon, men også senere satsinger på blant annet klimaforskning (se nedenfor). Norge har også mye forskning målt i relativt publiseringsvolum i samfunnsvitenskap, psykologi og helsefag (her inngår blant annet samfunnsmedisin og sykepleievitenskap).

Norge har spesielt få publikasjoner innen kjemi og materialvitenskap, og en moderat negativ spesialisering i ingeniørfag, matematikk, informatikk og informasjonsvitenskap og biomedisin og molekylær biovitenskap. Når det gjelder klinisk medisin, som er det klart største fagfeltet i form av publiseringsvolum, ligger Norge på linje med verdensgjennomsnittet. Det samme gjelder landbruk, fiskeri og skogbruk. Selv om Norge har en positiv spesialisering i fiskerifag, oppveies det av relativt mindre publisering i landbruks- og skogbruksfag.

Figur 6.1a Relativ spesialiseringsindeks for utvalgte land (barometerlandene) 2020.

image5xtyl.png

Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Relativ spesialiseringsindeks (RSI)

Forskning knyttet til COVID-19-pandemien

Siteringsindikatorer per land

I absolutte tall er det landene med størst produksjon av vitenskapelige artikler som også oppnår flest siteringer. Det er imidlertid vanlig å bruke størrelsesuavhengige mål for å vurdere om et lands artikler blir høyt eller lavt sitert. En slik indikator er relativ siteringsindeks, som er et uttrykk for gjennomsnittlig antall siteringer per publikasjon. Den viser om et lands publikasjoner er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet, som er normalisert til 100.

Sveits på siteringstoppen

I figur 6.1b har vi beregnet relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden 2018–2019. Indikatoren omfatter alle fagområder (kapittel 6.2 viser tall for fagområder og disipliner). Med en siteringsindeks på 120, rangerer Norge som nummer 10 av verdens 43 største nasjoner målt i publiseringsvolum. Det vil si at de norske artiklene fra perioden 2018–2019 ble sitert 20 prosent over verdens-gjennomsnittet.[2]

Singapore og Sveits er de landene som i denne perioden oppnådde størst vitenskapelig innflytelse målt etter antall siteringer. Artiklene til disse landene ble sitert henholdsvis 49 og 38 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Lavest siteringshyppighet har publikasjonene fra ikke-vestlige land. Vi ser også at Kina med en siteringsindeks på 105 skårer betydelig dårligere når det gjelder siteringshyppighet enn når det gjelder publikasjonsvolum.

Av gruppen av barometerland, har Norge en siteringsindeks omtrent på linje med Finland (118), lavere enn Nederland (136), Danmark (131) og Sverige (124), men høyere enn Østerrike (113).

 

Siteringer som indikator

 Figur 6.1b Relativ siteringsindeks etter utvalgte land 2018-2019.1 

image7vakl.png

1 Relativ siteringsindeks for artiklene publisert i perioden 2018–2019 og akkumulerte siteringer til disse publikasjonene t.o.m. 2020. Verdensgjennomsnitt = 100.

Kilde: NIFU. Data: Web of Science.

*****

[1] Merk at fagfeltkategoriene som anvendes i denne analysen, er forskjellige fra dem som benyttes i kapittel 6.2. Det skyldes at analysene er basert på to ulike databaser hvor det faglige klassifiseringssystemet ikke er identisk.

[2] Tallet er betydelig lavere enn det nivået indeksen har ligget på i tidligere utgaver av Indikatorrapporten. Dette skyldes som nevnt innledningsvis at det er anvendt en ny metode i beregningen. Den innebærer at Norge ikke lenger får full uttelling for artiklene som er skrevet med forskere fra andre land (se tekstboks).