Indikatorrapporten

Immaterielle rettigheter, eller «IPR» , har lenge blitt brukt som et mål på resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet. Det gjelder først og fremst patenter. Aggregerte patent-data systematiserer informasjon om ulike aspekter ved ny teknologi med potensiale for industriell bruk, blant annet hva som blir oppfunnet, av hvem, når og hvor.

Varemerker er en annen rettstype innenfor immaterielle rettigheter som beskytter unike og gjenkjennelige tegn knyttet til et foretak eller til et produkt eller en tjeneste. Denne formen for kjennetegnsrett blir strategisk brukt i økende grad av bedrifter som ønsker å differensiere seg selv og sine varer (tjenester) fra andre i markedet. Varemerker fremstår dermed som en lovende indikator, blant annet for nyvinning i den voksende tjenestesektoren.  

Analyser av patentering- og varemerkestatistikk bidrar til å øke forståelsen av opphav og anvendelse av nyvinninger. Dette avsnitt presenterer indikatorer knyttet til norsk bruk av IPR-systemet i en internasjonal sammenheng. Fokuset er spesielt knyttet til patentering og registrering av varemerker. Avsnittet redegjør overordnet for:  

• Hvordan norske og utenlandske aktører bruker IPR-systemet i Norge (Basert på uttrekk fra Patentstyrets datasett) 
• Hvordan norske aktører søker patentbeskyttelse ellers i Europa (Basert på Patstat2022a) 
• Hvordan norske aktører registrerer varemerkebeskyttelse ellers i Europa (Basert på EUIPO)  

Internasjonal sammenligning i Norge 

IPR-systemet blir stadig mer internasjonalisert. Denne trenden kommer særlig til uttrykk i Europa, hvor det jobbes med å konsolidere både et felles patentsystem, i regi av EPO (European Patent Office), og et felles registreringssystem for varemerker og design i EU land, i regi av EUIPO (European Union Intellectual Property Office). Et enhetlig patentsystem skal introduseres i løpet av 2023 i Europa. Da vil det være et enhetlig Europeisk system for de tre rettighetstypene: «enhetspatent», «EU-varemerke» og «EU-design». 

Harmoniseringsarbeidet i Europa påvirker hvor og hvordan aktører søker IPR over tid. Det har betydd at norske aktører har kunnet benytte EPO på lik linje med andre europeiske land siden 2008. Det norske harmoniseringsarbeidet med EUIPO, som er et EU-organ, pågår fortsatt. Europeisk harmonisering har så langt først og fremst påvirket hvorvidt og hvordan utenlandske aktører søker (dvs. viderefører) rettigheter i Norge, og da hovedsakelig i patentområdet.

Søknadstallene for varemerke- og patentbeskyttelse i Norge er sterkt preget av utenlandsk IPR, søkt først i et annet land. Patentstyret i Norge mottok i 2021 drøyt 21.000 søknader for IPR beskyttelse i Norge. Dette representerte en betydelig oppgang etter pandemiåret 2020 (19.400) og er på linje med 2019. I tillegg ble 6 600 europeiske patentsøknader gjort gjeldende i Norge av Patentstyret i 2019. En mindre andel av disse, cirka 3,5 prosent, hadde minst én norsk søker. 

Figur 5.2a viser forholdet mellom de tre rettighetstypene tildelt i Norge til norske søkere (søylene) og utenlandske søkere (kurvene) de siste 25 årene. Norske aktører står for cirka 17 prosent av de tildelte rettighetene i hjemmemarkedet. Vi ser først på varemerker, hvor det blir tildelt flest rettigheter. Utviklingen både for norske og utenlandske varemerker følger generelt konjunkturene i perioden. Med en forsinkelse mellom søknad og registrering, på typisk ett til tre år, klatrer både innenlandske og utenlandske varemerker opp i forkant av ikt-boblen og finanskrisen. Nedgangen i tildelinger vitner videre om pandemien som slo inn i slutten av første kvartal i 2020; en tendens som kommer klarest fram i færre søknader.  

Figur 5.2a Rettigheter tildelt¹ i Norge til hhv utenlandske aktører (høyre akse) og norske aktører (venstre akse) etter tildelingsår hos Patentstyret: løpende gjennomsnitt, fraksjonstelling.² 

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over søylene for detaljer.

¹ Rettigheter senere gjort ugyldig er tatt ut. Fall i varemerker i 2004 skyldes delvis administrative forhold.

² Opprinnelsesland (norsk og utenlandsk) er basert på eierens adresse.  Når en sak har flere innenlandske og utenlandske eiere, blir fraksjonstelling brukt for å beregne norsk medvirkning.

Kilde: Beregnet av NIFU med utgangspunkt i data fra Patentstyret

Tildelte patenter følger også til en viss grad opp- og nedganger i økonomien de siste 25 årene. Utviklingen har generelt pekt oppover. Patenter tildelt norske aktører i hjemmemarkedet økte moderat gjennom perioden. Samtidig har oppgangen tiltatt kraftig i midten av perioden når det gjelder utenlandske patenter gjort gjeldende i Norge. Det henger tett sammen med at Norge ble fullt medlem i Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) i 2008. Overgangen betød ikke bare at norske aktører lettere kunne videreføre patentsøknader i Europa, men også at europeiske aktører kunne videreføre sine søknader i Norge.  

Dette har hatt en klar effekt på sammensetningen av patentrettigheter i Norge. I 2007 var snaut 1 av 4 patenter, tildelt i Norge, norsk, mens det var snaut 1 av 12 i 2021. Med det sagt så er dette et tegn på at de utenlandske patentene ikke forblir aktive i Norge like lenge som de norske. Mange tildelte patenter blir ofte ikke vedlikeholdt etter 3 til 5 år.  

Norsk patentering i europeisk sammenheng 

Det blir fortsatt tildelt flere utenlandske enn norske patenter i Norge. Men hvordan går det med internasjonalisering av norske patenter i forbindelse med overgangen til EPO? Dette avsnittet omhandler patenter søkt og tildelt via EPO fordelt på Norge og de fem barometer-landene: Danmark, Finland, Sverige Nederland og Østerrike. Dette er land som har mange likhetstrekk med Norge, og er derfor land det er interessant å sammenligne oss med. 

For patentsøknader (EP-A) levert direkte til EPO fremstår Norges europeiske patentering som forholdsvis beskjeden i volum. En grunn er landets størrelse. Andre faktorer som spiller en rolle er eksempelvis gjennomsnittlig foretaksstørrelse, industriell profil og regionale forskjeller. Dessuten har norske aktører tradisjonelt konsentrert patenteringen i hjemmemarkedet.  

Dette søknadsmønsteret har i stor grad holdt seg også etter at Norge ble fullt medlem i EPO-systemet. Norske aktører leverte drøyt 562 patentsøknader via EPO i 2019, som er en oppgang på 30 prosent siden overgangen i 2008. Til sammenlikning økte Danmark sine europeiske søknader med snaut 20 prosent i samme periode. Fullmedlemskapet i den europeiske sammenslutningen forklarer noe av den relative økningen i antall søknader EPO mottok direkte fra norske søkere.  

Men antall rene EP søknader er fortsatt beskjedent for Norges vedkommende. Det var nesten tre ganger så mange danske og fem ganger så mange svenske EP-A søknader i 2019. Figur 5.2b sammenlikner Norge med 5 andre europeiske land. Figuren viser at Norges EP-søknader har variert noe de siste 11 årene, men at de har utgjort en andel som varierer mellom snaut 3 og snaut 5 prosent av den årlige søknadsmassen for disse landene samlet sett.  

Figur 5.2b Europeisk patentering (EP-A) for Norge og 5 barometer-land: 2008–2019: fraksjonstelling¹.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over punktene for detaljer.

¹Opprinnelsesland er basert på søkerens adresse. Norske saker er fraksjons tellet hvor der er flere innenlandske og utenlandske søkere. 

Kilde: NIFU, kompilert på PATSTAT 2022A

Figuren underbygger dermed hypotesen om at overgangen til EPC-medlemskap ikke har ført til noen sterk økning blant norske aktører av EPO-systemet som søknadskanal. Til tross for dette har europeisk patentering blitt viktigere for Norge. En indikator som gjenspeiler internasjonaliseringen av norsk IPR på en mer fullstendig måte er norske patenter som blir gjort gjeldende via EPO-systemet.  

Tildelte EP-patenter (EP-B) fanger bredere enn kun direkte EP-søknader (som vi så på ovenfor). De kan også stamme fra patenter som først er søkt et annet sted slik som nasjonale søknader, via Patentstyret, og videreførte internasjonale søknader (PCT søknader), såkalte «euro-pcts». Samtidig som dette gjenspeiler et bredere utvalg av oppfinnelser, er kvalitetsstempelet ekstra sterkt. Dette skyldes ikke bare at tildelingen beviser at oppfinnelsen kvalifiserer for beskyttelsen, men også at søkeren er klar til å ta den i bruk. Videre er patenter tildelt av EP generelt ansett for å holde en høy standard og å være enn sterk rettighet. Hovedproblemet er at tildelingen kan ta flere år, typisk 3–5, og at denne indikatoren dermed er tilbakeskuende i betydelig grad.  

Figur 5.2c viser at antall EP-patenter som er tildelt til norske aktører nærmest har tredoblet seg, med en brutto vekst på 190 prosent, mellom 2008 (163) og 2020 (470). Noen teknologiområder har vokst mer enn andre. Mekanisk teknologi, altså «mechanical» og «civil engineering»  har til sammen vokst mest (210%) og fra et høyere utgangspunkt enn de øvrige teknologiområdene. «Civil engineering», som omfatter viktige deler av verft og oljevirksomhet, er viktig både i volum og i vekst. Oppfinnelser innen maskiner, pumper og komponenter er også viktige deler av bildet som figuren viser. 

Figur 5.2c Norske patenter tildelt via EPO-systemet, etter teknologiområder.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: NIFU, kompilert på PASTAT 2022A

Teknologiområdet som omfavner både elektronikk og instrumenter vokser også raskt med over 160 prosent til 136 EU-patenter. Måleinstrumenter og medisinske verktøy er to viktige områder. Kjemi er et sammensatt område, bestående av alt fra kjemiske stoffer til prosesser og bioteknologi, som har vokst med 190 prosent, og utgjør i 2020 116 EU-patenter. Alle underkategorier har vokst fra et nokså lite utgangspunkt. Farmasøytiske midler har fulgt trenden og er den største enkelte underkategorien. Miljøteknologi har også vokst fra intet til 12 patenter i 2020.   

Norske varemerkeregistreringer i europeisk sammenheng 

Norske aktører registrerer adskillig færre EU-varemerker (via EUIPO) enn «hjemme», men antallet har økt sterkt de siste årene. Dette avsnittet benytter et nytt datasett (TM-ISI database) fra RISIS2 prosjektet. Det viser at det var cirka 300 registreringer i 2018, noe som utgjorde drøyt 10 prosent av hjemmeregistreringer det samme året. Det store bildet er at drøyt 2 500 europeiske varemerker ble registrert for norske aktører i 20-årsperioden 1999–2018. Antallet europeiske varemerker for norske aktører økte betydelig i denne perioden. I siste del av perioden, fra 2014 til 2018, er antall europeiske varemerker for norske aktører på 1.050, altså mer enn 42 prosent av det samlede antallet for hele perioden. Figuren viser videre at utviklingen er jevnt økende over tid og at europeiske registreringer nærmest fordoblet seg i antall i den siste femårsperioden, sammenlignet med den første femårsperioden.

Figur 5.2d. EU-varemerker registrert for norske aktører via EUIPO etter varemerkeklasse¹: 1999–2018 (fraksjonstelling).  

¹NICE-koder er klassifisert om i 13 «markeder». 

Kilde: NIFU basert på tall fra EUIPO (via RISIS TM-ISI) 

Figuren fordeler populasjonen etter «markedsområder» for å bedre forstå hvor veksten kommer fra. Vi ser at veksten i den siste perioden er bred, noe som støtter hypotesen om at økningen skyldes administrative forhold, altså at det er blitt lettere for norske aktører å bruke systemet. Det er likevel noen trekk som peker seg ut: 

• «Varemerker» har gått fra å stort sett gjelde «varer» (i betydning produkter) til i økende grad å handle om «tjenestemerker». Sistnevnte vokste fra snaut 30 prosent i de første periodene til over 40 prosent (2014–2018). 
• Veksten er størst i enkelte segmenter for varer (jordbruksprodukter, helse og kosmetikk) og for kunnskapsintensive tjenester (bedriftstjenester, FoU), men også blandingssegmenter som IKT.  

• Norske EU-varemerker gjelder først og fremst sammenstillinger av ord (‘equinor’), men også «figurative» kjennetegn (tegnet som følger foretakets navn i reklamer) Rangeringen mellom de to er nokså konstant. Få varemerker søkes for tre-dimensjonale kjennetegn.  

Enkelte norske selskaper dominerer de europeiske registreringene. Økningen kan knyttes til kjente merker, blant annet i bedriftstjenester , i næringsmidler/jordbruk og i helseprodukter  men inkluderer også nyere selskap.  

Utviklingen har bare begynt. Det blir interessant å følge med på hvordan norske aktører bruker EU-varemerker framover. Et spørsmål blir om, og hvordan, COVID-19 har påvirket trenden.