Indikatorrapporten

Utgangspunktet for norsk næringsrettet forsknings- og innovasjonspolitikk er at norske bedrifter investerer i forskning og innovasjon basert på egne behov og ambisjoner. Næringslivets investeringer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke alle kunnskapsbehov i møte med samfunnets utfordringer, både fordi næringslivet ikke uten videre tar hensyn til at egen kunnskapsutvikling også kan være  nyttig for flere, og fordi en rekke samfunnsutfordringer krever omfattende koordinering av manges kunnskapsinvesteringer. Samfunnet er tjent med høyere kunnskapsinvesteringer enn hver enkelt bedrift vil foreta ut fra egne interesser. Dette er noen av grunnene til at det offentlige støtter FoU og innovasjon i næringslivet. I dette kapittelet presenteres effektmålinger av Forskningsrådets og Innovasjon Norges innovasjonsvirkemiddel.

Resultatanalyse av Forskningsrådets innovasjonsvirkemiddel

Norges Forskningsråd bevilger om lag 1 milliard kroner årlig til forskningsprosjekter i virksomheter gjennom søknadstypen Innovasjonsprosjekter i Næringslivet (IPN). Formålet med IPN er å utløse forskningsbasert innovasjon og bærekraftig verdiskaping. På oppdrag fra Forskningsrådet gjennomfører Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) og Møreforsking (MF) årlig en Resultatanalyse av IPN jf. Faktaboks om resultatanalysen. Se Faktaboks om de to spørreundersøkelsene for mer informasjon om spørreundersøkelsene.

Resultatanalysen bygger på flere datakilder, hvorpå to spørreundersøkelser står særlig sentralt. En undersøkelse sendes ut det året prosjektene avsluttes (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en sendes ut fire år etter prosjektavslutning (omtalt som fireårsundersøkelsen). Årets rapport omfatter prosjekter som ble avsluttet i enten 2018 eller 2022.

Tabell 4.4a Om prosjekter og deltagelse i siste ett- og fireårsundersøkelsene. IPN

¹Innvilget beløp per prosjekt er inflasjonsjustert basert på offentlige utgifter og prosjektperiodens år, for å gi et beregnet beløp i 2022-kroner.
²Omfatter NFR støtte, egenfinansiering, private kilder, internasjonale kilder eller andre offentlige kilder.
Kilde: Forskningsrådet, bearbeidet av SØA

Addisjonalitet

Spørreundersøkelsesdata indikerer at Forskningsrådet i stor grad støtter forskningsprosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt, eller som ville blitt igangsatt senere eller i et annet omfang. 45 prosent av respondentene i ettårsundersøkelsen (avsluttet 2022) oppgir at prosjektene sannsynligvis ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra Forskningsrådet, mens 48 prosent oppgir at prosjektet ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i mindre skala uten støtten. 2 prosent oppgir at prosjektet ville blitt igangsatt enten senere eller i en mer begrenset skala. Tidligere igangsetting og økt omfang på FoU-investeringen er en form for addisjonalitet som betyr at eventuelle positive effekter kommer raskere til samfunnet enn ellers, selv om virksomheten etter hvert uansett vil igangsette forskningsprosjektet. Ingen av respondentene i årets undersøkelse har svart at prosjektet ville blitt gjennomført i samme omfang og etter samme tidsskjema uten støtten fra Forskningsrådet.

Tabell 4.4b Addisjonalitet. Fordelt på undersøkelse og etter år prosjektet ble avsluttet.
«Hva tror du ville skjedd med FoU-prosjektet dersom Forskningsrådet ikke hadde bidratt med finansiering?». IPN.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Nytt i årets undersøkelse er et spørsmål om alternativ bruk av egne midler til prosjektet. Spørsmålet har som mål å gi innsikt i hvorvidt den offentlige støtten bidrar til å utløse mer investeringer i FoU enn ellers eller om den offentlige støtten først og fremst påvirker innretningen på prosjektene. 19 prosent av respondentene oppgir at de ville brukte midlene på FoU aktiviteter i tråd med formålet i prosjektet, mens 31 prosent oppgir at de ville brukt midlene på FoU med andre formål. 34 prosent oppgir at de ville brukt midlene på annet enn FoU. Svarene indikerer at støtten fra Forskningsrådet både utløser mer investeringer i forskning og endrer forskningsinnholdet. Forskningsrådet påvirker gjennom støtten og kravene som stilles til problemstillingene det forskes på, omfang på involvering av forskningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere, og eller tidspunkt for gjennomføring av prosjektene. Det bekrefter inntrykket fra tidligere gjennomførte intervjuer med bedrifter som har mottatt støtte.

Tilfredshet med prosjektet

Spørreundersøkelsene indikerer at de prosjektansvarlige virksomhetene alt i alt vurderer prosjektgjennomføringen som vellykket. Over 90 prosent er svært fornøyd eller fornøyd med virksomhetens bidrag i gjennomføringen av prosjektet. Andelen som oppgir at prosjektet er vellykket med tanke på samarbeidspartneres bidrag i prosjektet er også høy, på over 80 prosent. Respondentene er også gjennomgående fornøyd med prosjektenes bidrag til utvikling av ny kunnskap (omtalt som FoU-resultater) og kompetansebygging. Andelen som oppgir at de svært fornøyd eller fornøyd er høy i begge undersøkelsene, noe vi også ser i tidligere undersøkelser.

Om lag 5 prosent er misfornøyd med ulike aspekter ved prosjektene. Andelen øker noe om vi også tar høyde for dem som verken er misfornøyd eller fornøyd. De som ikke er fornøyd med gjennomføringen viser gjerne til utfordringer i samarbeidet med partnere, interne omprioriteringer eller ytre og uforutsette hendelser.

Tabell 4.4c Tilfredshet med FoU-resultater
«Sett i ettertid, hvor fornøyd eller misfornøyd er bedriftene med FoU- resultatene i prosjektet?». IPN.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Bidrar til økt omstillingsevne og for mange også økt verdiskaping

Undersøkelsene indikerer videre at prosjektene har bidratt til innovasjon og omstillingsevne. Nær halvparten av respondentene oppgir at prosjektet har resultert i lansering av nye varer og tjenester fire år etter prosjektavslutning. Ytterligere 33 prosent forventer lansering på et senere tidspunkt. En noe lavere andel oppgir at prosjektet har eller forventes å resultere i implementering av nye eller forbedrede virksomhets-prosesser, jf. Tabell 4.4d.

Tabell 4.4d Innovasjon
«Har gjennomføringen av prosjektet resultert i …». IPN.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Respondentene ble også spurt om tilfredshet med kommersielle resultater, og om realiserte og forventede økonomiske virkninger. Om lag en av tre er fornøyd eller svært fornøyd med de kommersielle resultatene. Andelen som er tilfreds med de kommersielle resultatene er lavere enn andelen som er tilfreds med FoU-resultatene som vi også har sett i tidligere undersøkelser.

Tabell 4.4e Tilfredshet med kommersielle resultater
«Sett i ettertid, hvor fornøyd eller misfornøyd er bedriftene med de kommersielle resultatene i prosjektet?». IPN.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

På spørsmål om de konkrete virkningene oppgir tre av ti at prosjektet har resultert i økte inntekter og/eller reduserte kostander fire år etter prosjektavslutning. Ytterligere fire av ti forventer slike virkninger på sikt. Andelen som oppgir at prosjektet har resultert i økonomiske virkninger er noe høyere fire år etter prosjektavslutning enn ett år etter prosjektavslutning, mens andelen som oppgir at de forventer slike virkninger eller at det er for tidig å si er høyere ett år etter. Dette er som forventet fordi det tar tid å realisere slike virkninger. Tre av ti oppgir at de ikke forventer at prosjektet vil resultere i økte inntekter eller reduserte kostnader.

Tabell 4.4f Økonomiske virkninger – Fireårsundersøkelsen (prosjekter avsluttet i 2018)

«Har eller forventes prosjektet å resultere i …»

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

De som har oppgitt at prosjektet har eller ventes å resultere i økte inntekter eller reduserte kostnader ble spurt om å tallfeste virkningene. Om lag halvparten har tallfestet virkningene. Basert på økonomiske estimater fra 34 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2018, er forventet økonomiske avkastning i dag oppgitt til 3 milliarder kroner målt i nåverdi. Estimatene på forventet avkastning er langt lavere enn i fjorårets undersøkelser og mer på nivå med tidligere undersøkelser. Som i tidligere undersøkelser er det et fåtall av prosjektene som står for en vesentlig andel av forventet økonomisk avkastning. Inntektsveksten eller kostnadsreduksjonene er i liten grad realisert, men basert på forventninger for kommende år. Det er mange usikkerhetsmomenter tilknyttet slike langsiktige økonomiske beregninger. Hvorvidt gevinstene blir realisert må undersøkes på et senere tidspunkt.

Tabell 4.4f Bedriftsøkonomisk avkastning, 4. års undersøkelsen, etter år prosjektene ble avsluttet. Som oppgitt av respondentene.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Det er mange faktorer som skal ligge til rette for at IPN-prosjektene skal gi økonomiske effekter for bedriftene, derfor også mange faktorer som kan vanskeliggjøre kommersialisering – også for bedrifter som er fornøyde med de forskningsmessige resultatene. Markedsutvikling og hvor godt en vare eller tjeneste møter et behov i markedet vil ha stor betydning. Respondentene peker også på behov for mer testing og demonstrering, samt behov for mer kunnskap. Mange av prosjektene betraktes av virksomhetene som ett av flere ledd i veien til økt verdiskaping. Kommersialisering kommer ofte som konsekvens av aktiviteter først tilknyttet teknologiutvikling og markedsanalyser.

Enkelte har konkludert med at løsningen eller teknologien ikke kan kommersialiseres. Samtidig kan både vellykkede og mindre vellykkede prosjekter være nyttige for de involverte partnerne. Respondentene oppgir blant annet at prosjektene øker oppmerksomheten om forskning og utvikling og styrker deres kompetanse i å gjennomføre FoU-prosjekter, samt samarbeid med nye og eksisterende samarbeidspartnere. Slike virkninger kan bidra til økt omstillings- og konkurranseevne på lengre sikt.

Indikerer positive virkninger også for andre

Spredning av ny kunnskap, kvalitetsforbedringer av teknologi og positive miljøeffekter er en viktig del av begrunnelsen for offentlig FoU-støtte. Det er vanskelig å avdekke realiserte samfunnseffekter fullt ut, men undersøkelsene gir indikasjoner på slike virkninger. Respondentene ble blant annet spurt om prosjektenes mulige bidrag til kunnskaps- og teknologiutvikling i møte med store samfunnsutfordringer. Mange prosjektansvarlige virksomheter oppgir at prosjektet har bidratt til kunnskaps- og eller teknologiutvikling som omhandler mer effektiv ressursutnyttelse, klima og miljø. Over halvparten oppgir at prosjektene bidrar til kunnskaps- og eller teknologiutvikling for «mer effektiv bruk, eller gjenbruk, av ressurser». Slik har det også vært i tidligere undersøkelser. Noen av respondentene oppgir også at prosjektet har bidratt til kunnskaps- og/eller teknologiutvikling som omhandler økt sikkerhet/forebygging av ulykker, bedre helse/livskvalitet og bedre eller mer effektive offentlige tjenester.

Respondentene ble også spurt om hvorvidt de er kjent med at FoU-resultatene i prosjektet er tatt i bruk av andre virksomheter. 37 og 40 prosent oppgir at de er kjent med at resultatene er tatt i bruk av henholdsvis andre virksomheter i privat sektor og forskningsinstitusjoner. Om lag 60 prosent er samtidig kjent med at resultatene er tatt i bruk av noen andre virksomheter.

Figur 4.4a Bidrag til å løse store samfunnsutfordringer

«Har prosjektet bidratt til kunnskapsutvikling og/eller teknologiutvikling for … (flere svar er mulig).»

Note: Respondentene kan krysse av for flere bidrag. Summen av andelene kan derfor overstige 100 pst.
Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Effektmåling av Innovasjon Norges virkemidler

Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunens virkemiddel for å realisere verdiskapende virksomhet i hele landet. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet verdiskaping gjennom;

• flere gode gründere,
• bidra til at Norge får flere vekstkraftige virksomheter og
• flere innovative næringsmiljøer.

Innovasjon Norge skal prioritere aktiviteter som gir størst mulig effekt på verdiskapingen i næringslivet. Selskapet skal rapportere på effekter av egen virksomhet gjennom resultater fra mål- og resultatstyringssystemet (MRS), herunder effektmålinger, kundeeffektundersøkelser og evalueringer.

Addisjonalitet

I likhet med Forskningsrådet måler Innovasjon Norge addisjonalitet. 88 prosent av de spurte bedriftene i Kundeeffektundersøkelsen sier at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for gjennomføring av prosjektet. Dette er litt lavere enn under koronakrisen i 2020 og 2021 og det kan tyde på at Innovasjon Norges støtte var spesielt viktig for bedriftenes innovasjons- og utviklingsarbeid under pandemien.

Én krone fra Innovasjon Norge i form av kapital eller rådgivning matches av nesten to kroner i egenfinansiering eller finansiering fra andre finansieringskilder til utviklingsprosjekter og investeringer. I 2022 bidro det til at norske bedrifter samlet ble tilført 24,2 milliarder kroner. I tillegg utløser Innovasjon Norge også mange andre innovasjons- og internasjonaliseringsaktiviteter gjennom å tilføre kompetanse og nettverk.

Effekter Innovasjon Norges virkemidler

Hvert år i gjøres det en analyse av effektene av Innovasjon Norge virkemidler. Statistisk sentralbyrå bistod i perioden 2014-2018 med operasjonalisering av og måling på styringsindikatorene. Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) overtok oppdraget etter SSB i 2018.  Fra og med 2023 er det Oslo Economics som gjør analysene.

Metoden benyttet i effektmålingene går ut på å sammenlikne utviklingen i utvalgte indikatorer for Innovasjon Norges kunder med en gruppe av liknende virksomheter, som ikke har mottatt støtte. Effektene er målt som forskjeller i gjennomsnittlig årlig vekst i den første treårsperioden etter støtte fra Innovasjon Norge (årlig mervekst i forhold til kontrollgruppen). Den siste effektmålingen er gjort på regnskapstall for perioden 2003-2021.

Effektmålingene av Innovasjon Norges innsats bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder. Selv om punktestimatene (verdien) har endret seg noe fra år til år, kan det ikke si at det har vært statistisk signifikante endringer.

Det er særlig støtten til gründere[1] under innovasjonsoppdraget[2] som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Fjernes innovasjonsoppdraget faller de estimerte effektene for gründere for porteføljen samlet. Høyere estimerte effekter for gründere, sammenliknet med mer etablerte bedrifter, gjelder i hovedsak alle hovedoppdragene.

Forskjellene mellom gründere og etablerte virksomheter er imidlertid noe mindre for bankoppdraget. Sammenliknet med de øvrige oppdragene gis støtte under bankoppdraget i større grad til etablerte virksomheter. Videre omfatter bankoppdraget kun lavrisikolån, mens risikolån ligger under innovasjonsoppdraget. Lavere estimater for bankoppdraget er derfor forventet.

Funn tyder på at det i all hovedsak er de første tre årene etter mottatt støtte at Innovasjon Norges kunder opplever statistisk og økonomisk signifikant mervekst. De estimerte effektene er større i perioden 2014-2021, som omfatter Innovasjon Norges særlige satsing på gründere.

Når man sammenlikner nyetablerte foretak i perioden 2014-2020 med støtte fra Innovasjon Norge, med nyetablerte foretak i kontrollgruppen, finner vi at andelen av Innovasjon Norges kunder som er aktive fem år etter etablering er høyere enn i kontrollgruppen for alle kohorter i perioden, foruten gruppen av foretak etablert i 2020.

Tabell 4.4g Estimert gjennomsnittlig mervekst for Innovasjon Norges kunder de første tre årene etter mottatt støtte (i prosentpoeng)¹ etter oppdrag og delmål²

1) Gjennomsnittlig årlig forskjell i vekst i den enkelte effektindikator mellom Innovasjon Norges kunder og kontrollgruppen.
2) Gründere er kunder som var yngre enn 4 år da støtten ble mottatt. De øvrige er etablerte foretak.
3) Øverste og nederste 10 prosent i vekst i kapitalrentabilitet er fjernet før effektestimeringene.
*** p < 0,001, ** p < 0,01, * p < 0,1
Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse AS

For delmål 3 Flere gode innovasjonsmiljøer er det som tidligere vanskelig å ta ut samlede effekttall på salgsinntekter, verdiskaping, produktivitet og årsverk. Det er derfor klyngeprogrammets bedrifter som er utgangspunktet for estimatene nedenfor.

Tabell 4.4h Effektindikatorer og indikator for støttende analyser. Klyngeprogrammet. Gjennomsnittlig årlig mervekst i prosentpoeng.

***gir et statistisk signifikant resultat med p-verdi lik 0,01 eller lavere
* gir et statistisk signifikant resultat med p-verdi mellom 0,05 og 0,1
Ingen stjerner betyr ikke signifikant

Årets undersøkelse for bedrifter som deltar i klyngeprogrammene viser betydelig vekst de tre første årene, både for salgsinntekter (18,6 prosentpoeng), verdiskaping (15,8 prosentpoeng), produktivitet (3,4 prosentpoeng) og antall årsverk (3,6 prosentpoeng), sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke benytter Innovasjon Norges tjenester.

Hvorfor man ikke ser langtidseffektene er vanskeligere å si. Mye av den økte klyngeeffekten tas de første årene, men det er viktig å påpeke at forskjellen vedvarer, selv om den ikke øker slik som de første årene. Om dette er resultat av at det er mange bedrifter med store omstillingsutfordringer som er i de klyngene som har fått støtte over tid, eller om det er at effekten av klyngeprogrammet som avtar, er vanskelig å si. Estimatene vil også kunne endres som en følge av endringer i hvilke klyngeprosjekter som er i porteføljen og dermed og inngår i analysen. Det Samfunnsøkonomisk analyse peker på i sin kommentar til effekten med svært positive verdier de første årene er at det er en «catch-up-effekt», hvor bedrifter som ble med i klynger fikk inspirasjon, samarbeidsmuligheter og kompetanse som de ikke ville ha hatt uten medlemskapet i klyngen.

[1] Av statistiske årsaker er delmål 1, flere gode gründere, definert som bedrifter under 4 år. Delmål 2 omfatter bedrifter som er fire år eller eldre.

[2] I effektmålingene tilordnes hvert foretak et hovedoppdrag på bakgrunn av hvilket oppdrag foretaket har mottatt størst beløp fra. Hovedoppdragene følger oppdragene fra departementer/fylkeskommuner.