Indikatorrapporten

Effektmåling av Forskningsrådets innovasjonsvirkemidler

Spørreundersøkelser reflekterer respondentenes subjektive vurderinger. Et generelt forbehold spørreundersøkelser er at man ikke kan vite sikkert om respondentene svarer sannferdig eller om de svarer strategisk. Vi finner at det er betydelig grad av konsistens i svar gitt i undersøkelse og i intervju. Vi finner også at det er konsistens i svar på spørsmål som handler om det samme, og mellom svarene den samme virksomheten har oppgitt ett år etter prosjektavslutning og fire år etter prosjektavslutning. En annen utfordring med denne typen undersøkelser er muligheten for at de som deltar gjennomgående svarer mer positivt enn det de som har valgt å ikke delta ville svart (og det er grunnen til at de ikke svarer), men aktiv oppfølging av dem som ikke har besvart undersøkelsene tilsier også at omorganiseringer i virksomhetene, mangelfull kontaktinformasjon og sikkerhetstiltak er viktige forklaringer på at undersøkelsene ikke er blitt besvart.

Addisjonalitet

Spørreundersøkelsesdata indikerer at Forskningsrådet i stor grad støtter forskningsprosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt, eller som ville blitt igangsatt senere eller i et annet omfang. Om lag 60 prosent av respondentene oppgir at prosjektene sannsynligvis ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra Forskningsrådet, mens 30 prosent oppgir at prosjektet ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i mindre skala uten støtten. 9 prosent oppgir at prosjektet ville blitt igangsatt enten senere eller i en mer begrenset skala. Tidligere igangsetting og økt omfang på FoU-investeringen er en form for addisjonalitet som betyr at eventuelle positive effekter kommer raskere til samfunnet enn ellers, selv om virksomheten etter hvert uansett vil igangsette forskningsprosjektet. Kun 1 prosent av respondentene svarer at prosjektet ville blitt gjennomført i samme omfang og etter samme tidsskjema uten støtten fra Forskningsrådet.

Enkelte informanter oppgir i intervju at støtten var utløsende for intern og ekstern finansiering, mens andre informanter oppgir at støtten bidro til at prosjektene ble prioritert før andre prosjekter i bruk av FoU-midler.

Dette kan tolkes  som at støtten øker investeringer i forskning, men ikke så mye som den private finansieringen i prosjektene skulle tilsi. Men også der støtten ikke utløser private investeringer i forskning, indikerer dataene at Forskningsrådet gjennom støtten og kravene som stilles påvirker problemstillinger det forskes på, omfang på involvering av forskningsinstitusjoner og andre samarbeidspartnere, og tidspunkt for gjennomføring av prosjektene.

Tilfredshet med prosjektet

Spørreundersøkelsene indikerer at de prosjektansvarlige virksomhetene alt i alt vurderer prosjektgjennomføringen som vellykket. Nærmere 90 prosent er svært fornøyd eller fornøyd med virksomhetens bidrag i gjennomføringen av prosjektet. Andelen som oppgir at prosjektet er vellykket med tanke på samarbeidspartneres bidrag i prosjektet er også høy, dog noe lavere enn for egen virksomhets bidrag. Respondentene er også gjennomgående fornøyd med prosjektenes bidrag til utvikling av ny kunnskap (omtalt som FoU-resultater) og kompetansebygging. Andelen som oppgir at de svært fornøyd eller fornøyd er høy i begge undersøkelsene som vi også har sett i tidligere undersøkelser.

Om lag 5 prosent er misfornøyd med prosjektene. Andelen øker noe om man også tar høyde for dem som verken er misfornøyd eller fornøyd. De som ikke er fornøyd med gjennomføringen viser gjerne til utfordringer i samarbeidet med partnere, interne omprioriteringer eller ytre og uforutsette hendelser.

 Tabell 4.6a Tilfredshet med FoU-resultater 

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Bidrar til økt omstillingsevne og for mange også økt verdiskaping

Undersøkelsene indikerer videre at prosjektene har bidratt til innovasjon og omstillingsevne. Vel halvparten av respondentene oppgir at prosjektet har resultert i lansering av nye varer og tjenester fire år etter prosjektavslutning. Ytterligere 33 prosent forventer lansering på et senere tidspunkt. En noe lavere andel oppgir at prosjektet har eller forventes å resultere i implementering av nye eller forbedrede virksomhetsprosesser, jf. Tabell 4.6b.

Tabell 4.6b Innovasjon.

 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Respondentene ble også spurt om tilfredshet med kommersielle resultater, og om realiserte og forventede økonomiske virkninger. Om lag en av tre er fornøyd eller svært fornøyd med de kommersielle resultatene. Andelen som er tilfreds med de kommersielle resultatene er lavere enn andelen som er tilfreds med FoU-resultatene som vi også har sett i tidligere undersøkelser.

Tabell 4.6c Tilfredshet med kommersielle resultater

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

På spørsmål om de konkrete virkningene oppgir tre av ti at prosjektet har resultert i økte inntekter og eller reduserte kostander fire år etter prosjektavslutning. Ytterligere fire av ti forventer slike virkninger på sikt. Andelen som oppgir at prosjektet har resultert i økonomiske virkninger er noe høyere fire år etter prosjektavslutning enn ett år etter prosjektavslutning, mens andelen som oppgir at det er for tidig å si er høyere ett år etter. Dette er som forventet fordi det tar tid å realisere slike virkninger. Tre av ti oppgir at de ikke forventer at prosjektet vil resultere i økte inntekter eller reduserte kostnader.

Tabell 4.6d Økonomiske virkninger

 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

De som har oppgitt at prosjektet har eller ventes å resultere i økte inntekter eller reduserte kostnader ble spurt om å tallfeste virkningene. Om lag halvparten har tallfestet virkningene. Basert på økonomiske estimater fra 34 IPN-prosjekter som ble avsluttet i 2017, er forventet økonomiske avkastning i dag oppgitt til 16,5 milliarder kroner målt i nåverdi. Estimatene på forventet avkastning er langt høyere enn sett i tidligere undersøkelser . Vi ser dette som en konsekvens av at flere har besvart undersøkelsen og spørsmålet om å tallfeste virkningene i år og at årets undersøkelse dekker flere enkeltprosjekter hvis kontaktpersoner forventer særlig høy avkastning. Som i tidligere undersøkelser er det et fåtall av prosjektene som står for en vesentlig andel av forventet økonomisk avkastning. Inntektsveksten eller kostnadsreduksjonene er i liten grad realisert, men basert på forventninger for kommende år. Det er derfor mange usikkerhetsmomenter knyttet til estimatene. Realiserte virkninger må undersøkes på et senere tidspunkt.

Tabell 4.6e Bedriftsøkonomisk avkastning, 4. års undersøkelsen, etter år prosjektene ble avsluttet

 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Det er mange faktorer som skal ligge til rette for at IPN-prosjektene skal gi økonomiske effekter for bedriftene. Markedsutvikling og hvor godt en vare eller tjeneste møter et behov i markedet vil ha stor betydning. Respondentene peker også på behov for mer testing og demonstrering og mer kunnskap. Prosjektene kan for mange virksomheter betraktes som ett av flere steg på veien fram til økt verdiskaping. Enkelte har konkludert med at løsningen eller teknologien ikke kan kommersialiseres.

Både vellykkede og mindre vellykkede prosjekter kan gi nytte for de involverte partnerne. Respondentene oppgir blant annet at prosjektene øker oppmerksomheten om forskning og utvikling, styrker kompetansen i å gjennomføre FoU-prosjekter og styrker samarbeid med nye og eksisterende samarbeidspartnere. Slike virkninger kan bidra til økt omstillings- og konkurranseevne.

Indikerer positive virkninger også for andre

Spredning av ny kunnskap, kvalitetsforbedringer av teknologi og positive miljøeffekter er en viktig del av begrunnelsen for offentlig FoU-støtte. Realiserte samfunnseffekter er vanskelig å avdekke fult ut. Undersøkelsene gir indikasjoner på slike virkninger. Respondentene ble spurt om prosjektenes mulige bidrag til kunnskaps- og teknologiutvikling i møte med store samfunnsutfordringer. Mange prosjektansvarlige virksomheter oppgir at prosjektet har bidratt til kunnskaps- og eller teknologiutvikling som handler om mer effektiv ressursutnyttelse, klima og miljø. Et flertall oppgir at prosjektene bidrar til kunnskaps- og eller teknologiutvikling for «mer effektiv bruk, eller gjenbruk, av ressurser». Slik har det også vært i tidligere undersøkelser. Respondentene oppgir også noen av prosjektene har bidratt til kunnskaps- og eller teknologiutvikling som handler om økt sikkerhet/forebygging av ulykker, bedre helse / livskvalitet og bedre eller mer effektive offentlige tjenester. Respondentene ble også spurt om hvorvidt de er kjent med at FoU-resultatene i prosjektet er tatt i bruk av andre virksomheter. Rundt 35 prosent av prosjektansvarlige oppgir at de er kjent med at andre virksomheter i privat sektor har tatt i bruk resultatene, mens nærmere halvparten av respondentene oppgir at de er kjent med at resultatene er tatt i bruk av forskningsinstitusjoner.

Figur 4.6a Kunnskaps og teknologiutvikling i møte med store samfunnsutfordringer.

 Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking