Indikatorrapporten

Effektmåling av innovasjonsvirkemidler

Utgangspunktet for norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er at norske foretak selv må bære kostnader knyttet til forskning og innovasjon. Private aktørers investeringer er imidlertid ikke tilstrekkelig for å møte alle samfunnets utfordringer, både fordi private aktører ikke uten videre tar hensyn til at egen kunnskapsutvikling også er nyttig for flere, og fordi en rekke samfunnsutfordringer krever omfattende koordinering av manges kunnskapsinvesteringer. Samfunnet er tjent med høyere kunnskapsinvesteringer enn hver enkelt aktør vil foreta ut fra egne interesser.

Effektmåling av Forskningsrådets innovasjonsvirkemidler

Om resultat- og effektmålingen av Forskningsrådets finansiering av innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N)

Addisjonalitet, eller hva ville skjedd dersom ikke…

Formålet med offentlig forsknings- og innovasjonsstøtte er å utløse aktiviteter som ellers ikke ville skjedd. To tredjedeler av respondentene svarer at støtten har vært fullt utløsende for realisering av prosjektene, mens en fjerdedel ville gjennomført prosjektet også uten støtte fra Norges forskningsråd, men da i mer begrenset skala eller på et senere tidspunkt.

Det er flere som mener støtten fra Norges forskningsråd er fullt utløsende for prosjekter som ble avsluttet i 2020, enn for dem som ble avsluttet i 2016.

Andelen respondenter som svarer at støtten har vært fullt utløsende for realisering av prosjektene, ligger på nivå med tidligere målinger.

De fleste er tilfredse med prosjektene

Foretakene er alt i alt relativt fornøyd med gjennomføringen av prosjektene. Nesten ni av ti respondenter er svært fornøyd eller ganske fornøyd med de forskningsmessige resultatene. Undersøkelsen indikerer at mindre virksomheter er noe mer fornøyde enn større virksomheter.

Andelen som er nokså misfornøyde eller svært misfornøyde med de forskningsmessige resultatene, er lav for begge årgangene.

Respondentene er gjennomgående mer fornøyde med de forskningsmessige resultatene enn med de økonomiske resultatene, noe som indikerer at det finnes utfordringer med å anvende resultatene kommersielt.

86 prosent av respondentene som hadde prosjekter som ble avsluttet i 2016, svarer at de er svært fornøyde eller ganske fornøyde med de forskningsmessige resultatene, mens 55 prosent er svært eller ganske fornøyd med de kommersielle resultatene.

Også for prosjekter som ble avsluttet i 2020, var andelen respondenter som var svært fornøyde eller ganske fornøyde med de forskningsmessige resultatene 86 prosent, mens de som svarer at de er svært eller ganske fornøyd med de kommersielle resultatene for prosjekter avsluttet dette året, var marginalt høyere enn tilsvarende andel i 2016 (58 prosent).

Svaralternativet «for tidlig å si» var kun mulig å ta i bruk for prosjekter som ble avsluttet i 2020. Som ventet er det mange som svarer nettopp det. Hele én av fem mener det er for tidlig å vurdere om man er fornøyd eller misfornøyd med de kommersielle resultatene.

Figur 4.4a «Sett i ettertid, hvor fornøyd eller misfornøyd er foretakene med de forskningsmessige resultatene i prosjektet?» IP-N-prosjekter avsluttet i 2016 og 2020. ¹

Figuren er interaktiv. Velg periode øverst i figuren.

¹Antall som har besvart spørsmålet: 78 (2020) og 71 (2016). Alternativet «for tidlig å si» var kun med i undersøkelsen for prosjekter som ble avsluttet i 2020.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Figur 4.4b «Sett i ettertid, hvor fornøyd eller misfornøyd er foretakene med de kommersielle resultatene i prosjektet?» IP-N-prosjekter avsluttet i 2016 og 2020. ¹

Figuren er interaktiv. Velg periode øverst i figuren.

¹Antall som har besvart spørsmålet: 78 (2020) og 72 (2016). Alternativet «for tidlig å si» var kun med i undersøkelsen for prosjekter som ble avsluttet i 2020.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

Bidrag til økt omstillingsevne og for mange også økt verdiskaping

Det er forventet at gjennomføring av innovasjonsprosjekter vil styrke kunnskapsutvikling, samarbeid med nye og eksisterende samarbeidspartnere og føre til økt oppmerksomhet om innovasjon. Slike virkninger kan på sikt både bidra til økt omstillings- og innovasjonsevne for deltakende bedrifter og samarbeidspartnere, noe som igjen kan legge til rette for økt verdiskaping. Spørreundersøkelsene indikerer slike virkninger.

Om lag fire av fem respondenter er helt enig eller delvis enig i at prosjektene som ble ferdigstilt i 2020, har bidratt til økt oppmerksomhet om FoU, gjort dem til en mer attraktiv samarbeidspartner, forsterket eksisterende samarbeidsrelasjoner og økt oppmerksomheten om FoU.

En noe lavere andel mener at prosjektet har gjort dem til et mer attraktivt investeringsobjekt, like fullt 48 prosent. Motsatt er dette også et av spørsmålene der en relativt høy andel i begge årganger svarer helt uenig.

Andelene er gjennomgående noe lavere for prosjekter som ble ferdigstilt i 2016. Det er likevel også for prosjekter som ble ferdigstilt i 2016, at flest respondenter er enig i at IP-N-prosjektet har bidratt til styrket kompetanse i å gjennomføre FoU-prosjekter.

Foretakene med prosjekter som ble avsluttet i 2016, fikk også spørsmål om hvorvidt de var enig eller uenig i at prosjektet har styrket overlevelse og konkurranseevne.

Effektmåling av Innovasjon Norges virkemidler

I effektundersøkelsen som Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjennomfører for Innovasjon Norge,

sammenlignes indikatorene salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet i bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge, med en kontrollgruppe av lignende bedrifter uten slik støtte.

Kontrollgruppens rolle

Formålet med å etablere en kontrollgruppe er å isolere effekten av virkemiddelet. Kontrollgruppen skal skape den kontrafaktiske situasjonen, som i teorien beskriver utviklingen til den støttede bedriften, dersom den ikke hadde fått støtte. Det må med andre ord etableres en kontrollgruppe som har de samme forutsetningene for vekst i indikatorene salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet, som de bedriftene som får støtte via Innovasjon Norge.

Kontrollgruppene er etablert på bakgrunn av to parametere for størrelse; antall ansatte og økonomiske aktiva. I tillegg legges det restriksjoner således at bedrifter som inngår i kontrollgruppen, må være del av samme region, overordnet næring (på 2-siffernivå) og samme aldersgruppe basert på etableringsår. Dermed er det variablene størrelse, geografi, næring og alder som danner grunnlaget for forventning til fremtidig vekst i salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet for bedrifter i Norge.

Påvirkning fra og synergier med andre virkemidler

Effektmålingen viser effekten av Innovasjon Norges virkemidler. Det er imidlertid en rekke andre virkemiddelaktører som bedriftene hadde mulighet til å få støtte fra i perioden 2003–2019. For eksempel gjelder det BIA hos Forskningsrådet, SkatteFUNN, GEIK, Argentum, SIVA, fylkeskommuner og kommuner. For å isolere effekten av Innovasjon Norges virkemidler, måtte da de bedriftene fjernes, som enten før, under eller etter støtte fra Innovasjon Norge, fikk annen støtte. Det gjelder i prinsippet også for kontrollgruppen. Dette er imidlertid svært vanskelig rent praktisk, særlig tilbake i tid. Uansett er det et vesentlig forbehold å ha med seg, at de målte effektene kan være effekter av andre virkemidler samt at det kan være effekter av synergien av å bruke flere virkemidler.

Innovasjon Norges kunder har høyere salgsinntekter

Effektundersøkelsen gir estimater basert på bedriftenes regnskaper i perioden 2003–2019. Dette er det særlig viktig å ta i betraktning for året 2020, som var et kriseår på grunn av koronapandemien. Årgangen 2020 vil først være inkludert i neste års rapportering. Årets måling fra SØA viser at Innovasjon Norges kunder har en årlig gjennomsnittlig mervekst i salgsinntekter på 10,3 prosentpoeng, målt mot sammenlignbare bedrifter uten støtte. Tilsvarende tall for verdiskaping er 8,7 prosentpoeng, og 4 prosentpoeng for produktivitet. Estimatene er relativt stabile sammenlignet med den foregående målingen, hvilket er helt som forventet, da populasjonen er endret marginalt; i stedet for å dekke perioden 2003–2018, dekker populasjonen perioden 2003–2019.

Tabellen nedenfor viser hovedresultatene for effektindikatorene fra årets måling.

Tabell 4.4a Effektindikatorer for Innovasjon Norge etter oppdrag. Gjennomsnittlig årlig mervekst i prosentpoeng.¹ 2003-2019.²

             Salgsinntekter  Verdiskaping  Produktivitet
Innovasjon Norge samlet 10,3 8,7 4
Innovasjonsoppdraget          15,6 11,5 5,8
Distriktsoppdraget 7,5 7,1 2,8
Landbruksoppdraget       8,5 7,7 3,1
Bankoppdraget  6 8,4 4,7

¹Estimat er statistisk signifikant med p-verdi lik 0,01 eller lavere.

² Første linje er totaleffekten, effektindikatorene er videre delt i oppdrag (som hovedsakelig er etter departement): Innovasjonsoppdraget er Nærings- og fiskeridepartementet, Distriktsoppdraget er Kommunal- og moderniseringsdepartementet og fylkeskommunene og Landbruksoppdraget er Landbruks- og matdepartementet. Bankoppdraget er lavrisikolånene.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse og Møreforsking

De relative effektene varierer med oppdragene

Innovasjon Norge utfører oppdrag på vegne av ulike departementer og fylkeskommunene: Innovasjonsoppdraget (Nærings- og fiskeridepartementet), distriktsoppdraget (Kommunal- og moderniseringsdepartementet), landbruksoppdraget (Landbruks- og matdepartementet) samt bankoppdraget (lavrisikolånene). Målingen ser på den estimerte effekten på salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet etter type oppdrag. Det er ikke overraskende at estimatene for innovasjonsoppdraget er relativt høyere enn for andre oppdrag, fordi det i mindre grad er andre mål knyttet til ordningene. Eksempler på andre mål er å ta hele landet i bruk og sikre at folk kan bosette seg der de vil, bygge arbeidsplasser i distriktene eller oppnå produksjonsvekst i landbruket. Støtte under bankoppdraget er i større grad enn for de andre oppdragene rettet mot etablerte virksomheter. Bankoppdraget omfatter kun lavrisikolån, mens innovasjonslån ligger under innovasjonsoppdraget og risikolån under distriktsoppdraget. Variasjoner i de relative effektene er derfor forventet.

Særlig effekt for gründere

Overordnet bekrefter årets måling at Innovasjon Norges kunder har mervekst. Dette gjelder også for gründere under innovasjonsoppdraget som, gitt forbehold om isolering av effekter, ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp estimatet for hele porteføljen, noe som kan skyldes at gründerne har et lavt utgangspunkt i salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet. Hvis vi utelater innovasjonsoppdraget, faller de estimerte effektene for gründere for porteføljen sett under ett. Innovasjonsoppdragets andel av den samlede porteføljen har økt betydelig i perioden etter finanskrisen, og særlig med oppfølgingen av regjeringens gründerplan «Gode idéer – fremtidens arbeidsplasser», som ble lansert i 2015.

Innovasjon Norge fikk i 2016 en rekke nye oppdrag som oppfølging av regjeringens gründerplan. Effektene av Innovasjon Norges støtte er estimert for de første tre årene etter mottatt støtte. Derfor er det først i årets måling det er mulig å si noe om effektene av satsingen på innovasjonsstøtte til gründere. En sammenligning av kunder som mottok støtte i perioden 2015–2019, med kunder som mottok støtte i femårsperioden før dette (2011–2014), indikerer at de estimerte effektene for salgsinntekter, verdiskaping og produktivitet for gründere er betydelig høyere i perioden etter lanseringen av gründerplanen.

Selv om gründere med støtte fra Innovasjon Norge sammenlignes med gründere som ikke har fått støtte, er det viktig å huske at høy vekst er enklere å oppnå fra et lavt utgangspunkt. Tallene indikerer at effektene i hovedsak avtar med størrelse. Den positive effekten av støtte til mer etablerte bedrifter kan derfor også være av betydning, selv om den estimerte merveksten er lavere.

Lavere estimat for landbruksoppdraget

Landbruksoppdraget har litt lavere estimater i årets måling. Det er verdt å merke seg at kun en liten andel av landbruksoppdraget favnes av denne målingen, fordi analysen er begrenset til å gjelde aksjeselskaper. De fleste foretak innen tradisjonelt landbruk er personlige selskaper, og er derfor ikke med i beregningene.

Les mer om effektmålingen av Innovasjon Norges virkemidler på deres nettsider: https://www.innovasjonnorge.no/globalassets/0-innovasjonnorge.no/om-innovasjon-norge/oppdrag-og-resultater/2020/oppdragsgiverrapport-2020.pdf.