Indikatorrapporten

FoU-årsverk og FoU-personalet

I delkapitlet ser vi først nærmere på FoU-årsverkene, og deretter FoU-personalet, begge deler etter hvilke sektorer de tilhører, stilling og fagområde.

Indikatorene for FoU-personale og FoU-årsverkene kompletterer hverandre

FoU-statistikken omfatter både FoU-personale (antall personer) og FoU-årsverkene dette personalet utfører. FoU-statistikken omfatter begge mål fordi FoU noen ganger kan være den primære funksjonen for ansatte (f.eks. forskere ved et forskningsinstitutt), men være en sekundærfunksjon for andre personer (f.eks. medlemmer av design- og testinstitusjoner). Det kan også være en deltidsaktivitet (f.eks. universitetsprofessorer, doktorgrads-/masterstudenter, konsulenter og andre eksterne eksperter) og ikke nødvendigvis involvere FoU-ansatte på heltid. Dersom statistikken kun inkluderte individer hvis primære funksjon er FoU, ville det gi en undervurdering av FoU-innsatsen. Mens det å inkludere alle som i det hele tatt bruker tid på FoU i totalen for FoU-personell ville overestimere innsatsen, hvis det var eneste mål. Antall personer som er engasjert i FoU uttrykkes derfor både i antall personer og årsverk: de to statistikkene gir brukerne utfyllende informasjon. Se også faktaboksen under.

Over 90 000 personer deltok i FoU i 2020

I 2020 deltok 90 200 personer i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. Personene utførte til sammen nærmere 49 000 FoU-årsverk. 74 prosent av FoU-årsverkene ble utført av forskere og faglig personale. Det meste av FoU-aktiviteten i Norge gjennomføres av personer som har FoU som en sentral del av stillingen, men en god del gjennomføres også av personer som har andre hovedoppgaver.

Figur 3.1a FoU-årsverk i Norge etter sektor/institusjonstype og stillingstype. 2020.1

1 Søylene for instituttsektor og universiteter og høgskoler er eksklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus (inngår under helseforetak).

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-årsverk


På samme måte som mesteparten av FoU-utgiftene er knyttet til næringslivet (se kapittel 1), er også FoU-årsverkene det. Nærmere 49 000 FoU-årsverk ble utført i Norge i 2020. De fordelte seg på de forskningsutførende sektorene som følger; om lag 47 prosent av FoU-årsverkene ble utført i næringslivet, 33 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 20 prosent i instituttsektoren.

Nær 3/4 av FoU-årsverkene utføres av forskere/faglig personale

Av figur 3.1a ser vi at næringslivet totalt utførte 23 000 FoU-årsverk og vel 16 200 ble utført av forskere eller faglig personale (FoU-personale med høyere grads utdanning). Instituttsektoren (uten helseforetak) sto for drøyt 9 000 FoU-årsverk og har samme fordeling mellom teknisk/administrativt personale og forskere eller faglig personale som næringslivet; om lag 70 prosent ble utført av sistnevnte gruppe. Ved universiteter og høgskoler (uten helseforetak) ble det uført drøyt 13 000 FoU-årsverk. Andelen som utføres av forskere/faglig personale er høyest i denne institusjonstypen. Helseforetakene, som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, sto samlet for 3 700 FoU-årsverk, nesten halvparten (54 prosent) ble utført av forskere eller faglig personale.


Ved helseforetakene er inndelingen i årsverkskategorier noe annerledes enn ved de øvrige institusjonstypene. Her rapporteres FoU-årsverk for tre hovedgrupper; a) leger og psykologer i kliniske stillinger, b) personale i forskerstillinger (stipendiat, forsker og postdoktor) og c) støttestillinger. Støttestillinger omfatter farmasøyter, fysikere, sykepleiere og andre som deltar i FoU, men som ikke passer inn i de to øvrige stillingskategoriene.

I 2020 hadde næringslivet sterkest vekst i FoU-årsverkene

Totalt antall FoU-personale økte med drøyt 300 personer til 90 000 fra 2019 til 2020, og samtidig gikk antall FoU-årsverk opp med drøyt 200, se tabell 3.1.a. Signaturfiguren i starten av kapitlet viser at dette var den laveste veksten i FoU-årsverk de siste ti årene.

Tabell 3.1a FoU-årsverk og FoU-personale etter sektor for utførelse. 2019 og 2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Forholdet mellom FoU-årsverk og FoU-personale utviklet seg forskjellig i de ulike sektorene i 2020. For næringslivet rapporterte foretakene om en nedgang i antall personer som arbeidet med FoU (244 færre), mens antall FoU-årsverk vokste (912 flere). Med andre ord arbeidet FoU-personalet i næringslivet en større andel av tiden sin med FoU i 2020 enn i 2019.

Nedgang i universitets- og høgskolesektorens FoU

I universitets- og høgskolesektoren var situasjonen omvendt; det var noen få flere personer involvert i FoU-aktivitet i 2020 enn i 2019, til sammen 38 000 personer. En ny tidsbruksundersøkelse for 2020/2021 gjennomført av NIFU (Wendt m.fl. 2021) viste imidlertid at vitenskapelig ansatte ved landets universiteter og høgskoler brukte mindre av tiden sin til FoU enn tidligere. Til sammen utførte personalet i universitets- og høgskolesektoren om lag 800 færre FoU-årsverk i 2020 enn i 2019. Nedgangen i tiden til FoU for de ansatte ved lærestedene kan ha flere årsaker, men det er sannsynlig at koronapandemien har påvirket tidsbruken. Rundt halvparten av respondentene svarte likevel at de hadde brukt like mye tid til FoU under pandemien som vanlig. Mange læresteder har i tillegg hatt lavere utgifter knyttet til daglig drift (renhold, kantine mv.) og reiseaktiviteter på grunn av pandemien. Se også omtale av tidsbruksundersøkelsen i kapittel 1.3.

Flere forskere/FoU-personale i arbeidsstokken

I et lengre tidsperspektiv har det vært en omfattende vekst i FoU-årsverk. Fra 2010 til 2020 vokste totalt antall FoU-årsverk fra 36 000 til nær 49 000, se figur 3.1b. FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale har vokst litt mer enn det teknisk/administrative personalet. Næringslivet har hatt den sterkeste veksten i FoU-årsverk i tiårsperioden, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Figur 3.1b FoU-årsverk i Norge etter sektor/institusjonstype og stillingstype. 2010–2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Forskerpersonalet og FoU-årsverkene har vokst mer enn arbeidsstokken totalt. Fra 2010 til 2020 vokste årsverkene totalt med 36 prosent og antallet FoU-personale vokste med 41 prosent, mens antallet sysselsatte totalt økte med 9 prosent. Forskerpersonalet og deres FoU-årsverk utgjør dermed en stadig større andel av de sysselsatte. I 2010 var det 14,5 FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte, i 2020 var antallet økt til over 18. De 90 000 menneskene som arbeidet med FoU i 2020 utgjorde 3,3 prosent av totalt antall sysselsatte i 2020, en økning fra 2,5 prosent i 2010. Antall FoU-personale har vokst noe mer enn FoU-årsverkene. Det er i næringslivet vi finner den sterkeste veksten i tiårsperioden.

Totalt har antall forskere/faglige FoU-årsverk vokst med nesten 10 000 i tiårsperioden 2010–2020, mens antall teknisk/administrative FoU-årsverk vokste med i underkant av 3 000. Også relativt sett har forskere/faglig FoU-årsverk vokst mest med 37 prosent, mens den tilsvarende veksten for teknisk/administrative FoU-årsverk var 31 prosent.

FoU-årsverk i næringslivet økte med 4 prosent

Det ble utført nesten 23 100 FoU-årsverk i næringslivet i 2020. Dette er 4 prosent flere enn i 2019, og er i samsvar med veksten i FoU-utgiftene. Til sammen 38 600 personer var involvert i foretakenes FoU-aktivitet. Dette er 1 prosent lavere enn i 2019. Det er første gang på ti år man ser en nedgang i FoU-personalet i sektoren.

De største foretakene i næringslivet utførte færre FoU-årsverk

Foretak med minst 500 sysselsatte hadde 5 200 FoU-årsverk i 2020, en nedgang på 630 eller 11 prosent. FoU-personalet og FoU-utgiftene gikk også ned i denne sysselsettingsgruppen. Mye av denne nedgangen skyldes at enkelte foretak har fått færre sysselsatte og dermed flyttet til gruppen 200–499 sysselsatte. Foretakene som har skiftet sysselsettingsgruppe har imidlertid også hatt en nedgang i FoU-innsats.

Foretak med minst 500 sysselsatte sto for nesten en fjerdedel av næringslivets FoU-årsverk og en femtedel av FoU-personalet. Disse andelene har blitt gradvis lavere de siste 5–10 årene.

Industrien reduserte FoU-personalet og FoU-årsverk

Det ble utført nesten 7 300 FoU-årsverk i industrien i 2020. Industriforetakene hadde en nedgang på 2 prosent i både FoU-personale og FoU-årsverk fra 2019. Tjenestenæringenes FoU-årsverk økte med 9 prosent, mens det var en svakere vekst for FoU-personalet. Det ble utført drøyt 13 900 FoU-årsverk i tjenesteytende foretak. I andre næringer var nedgangen større for FoU-personalet enn for FoU-årsverk.

Figur 3.1c FoU-personale og utførte FoU-årsverk i næringslivet etter foretakenes næring. 2019 og 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Fiske, fangst og akvakultur har stor nedgang i FoU-årsverk

Blant enkeltnæringene er det særlig fiske, fangst og akvakultur som har stor nedgang i både FoU-årsverk og FoU-personale. Det ble utført knapt 390 FoU-årsverk i 2020, 16 prosent færre enn i året før. Nedgangen i FoU-personale er enda større. Næringen hadde også en nedgang i FoU-utgiftene.

FoU-personalet i agentur og engros er også redusert betraktelig. I overkant av 1 200 personer var involvert i FoU, 17 prosent færre enn i 2019. FoU-årsverkene og FoU-utgiftene har imidlertid økt noe.

Over 400 flere FoU-årsverk i utgivelse av programvare

Utgivelse av programvare er næringen med størst vekst i FoU-årsverk. Det ble utført nesten 2 200 FoU-årsverk i 2020, 410 flere enn i 2019. Det er også flere personer involvert i FoU, FoU-personalet har økt med over 570 personer.

IT-tjenester har også hatt stør økning i FoU-årsverk, det ble utført nesten 230 flere årsverk. I denne næringen har det imidlertid vært en liten nedgang i antall personer involvert i FoU.

FoU-personale utførte i snitt 0,6 FoU-årsverk

I næringslivet er det mange personer som bare jobber deltid med FoU. FoU-personale i næringslivet samlet utførte i snitt 0,6 FoU-årsverk i 2020, altså 60 prosent av arbeidstiden. Dette er 3 prosentpoeng høyere enn i 2019.

Det er stor forskjell mellom foretakene. I noen foretak er det en fast gruppe ansatte som arbeider fulltid med FoU. I andre foretak bruker FoU-personalet bare deler av sin arbeidstid på FoU.

Figur 3.1d FoU-personale og FoU-årsverk og FoU-årsverk per FoU-person i næringslivet. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-personalet i store foretak brukte mer av sin arbeidstid på FoU enn i små foretak. I foretak med 10–19 sysselsatte utførte FoU-personalet i gjennomsnitt 0,52 FoU-årsverk, og dette øker gradvis med foretakenes størrelse. I gruppen av foretak med minst 500 sysselsatte utførte FoU-personalet i gjennomsnitt 0,69 FoU-årsverk. Dette tyder på at det er vanligere med FoU-personale som jobber fulltid med FoU i store foretak enn i små foretak.

Driftsutgifter per FoU-årsverk er lavest i universitets- og høgskolesektoren

Hvis vi ser nærmere på sammenhengen mellom FoU-årsverk og driftsutgifter, ser vi av figur 3.1.e at det i næringslivet og blant de næringslivsrettede instituttene vi finner de høyeste driftsutgiftene per forskerårsverk (FoU-årsverk utført av forskere og faglig personale). Offentlig rettede forskningsinstitutter, inkludert helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus har litt høyere driftsutgifter per forskerårsverk enn universitets- og høgskolesektoren. Det er i universitets- og høgskolesektoren vi finner den høyeste andelen forskere/faglig personale, men samtidig de klart laveste driftsutgiftene per forskerårsverk. En medvirkende årsak til dette er at det finnes mange stipendiater, postdoktorer og forskere tilsatt på prosjekt; dette er ansatte i stillinger med høy FoU-andel og lav lønn

Figur 3.1e FoU-årsverk i Norge etter sektor, institusjonstype og personalkategori (prosent), samt driftsutgifter per forskerårsverk i NOK 1 000. 2020.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 3.1f FoU-årsverk og FoU-personale i Norge etter sektor og stillingskategori¹. 2020. Tid brukt til FoU i prosent.

¹For næringslivet regnes FoU-personale med høyere grads utdanning som forskere/ faglig personale, mens annet FoU-personale utgjør teknisk/administrativt personale.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 3.1f viser hvordan gjennomsnittlig andel tid til FoU varierer mellom sektorer og stillingskategorier. Det er i instituttsektoren personalet bruker den høyeste andelen av sin tid til FoU, med 78 prosent for forskerne og det faglige personalet og 65 prosent for det teknisk/administrative personalet.

I universitets- og høgskolesektoren har mange kombinerte stillinger og bruker mye tid til undervisning. I gjennomsnitt bruker de en lavere andel av tiden sin til FoU, det gjelder begge stillingskategorier.

I næringslivet brukte særlig forskere og det faglige personalet en høy andel av tiden sin til FoU med 65 prosent, mens det teknisk/administrative personalet brukte 50 prosent av tiden sin til FoU.

Både i næringslivet og i instituttsektoren vil det være vanskelig for respondentene å skille mellom de to stillingskategoriene; er f.eks. en ingeniør å regne som forsker/faglig personale eller teknisk/administrativt personale? I næringslivet regnes derfor FoU-personale med høyere grads utdanning (master/PhD) som forskere/faglig personale, mens FoU-personale uten høyere grads utdanning regnes som teknisk/administrativt personale. I instituttsektoren fordeler respondentene selv FoU-personalet på de to stillingskategoriene. I universitets- og høgskolesektoren er det stillingskodene som avgjør hvilken stillingskategori FoU-personalet tilhører.


FoU-personale

Totalt 90 000 personer deltok i FoU i Norge i 2020. Som vi har sett over innebar dette en liten økning på drøyt 300 personer sammenlignet med 2019. Det var instituttsektoren som hadde den sterkeste veksten i antall personer som deltok i FoU (+515), mens det var liten endring i universitets- og høgskolesektoren (+66) og nedgang i næringslivet (-244). 63 000 personer, tilsvarende 70 prosent av det totale FoU-personale, var forskere eller faglig personale, mens 27 000 var tilsatt i teknisk-administrative stillinger.

26 000 flere personer arbeidet med FoU i 2020 enn ti år tidligere

Tilbake i 2010 utgjorde FoU-personalet knapt 64 000 personer. Det innebærer en vekst på om lag 26 000 fordelt på både forskere og teknisk/administrativt FoU-personale. Mesteparten (15 000) av veksten i FoU-personalet fant sted i næringslivet. I næringslivet økte begge personalgrupper med nær 70 prosent. I instituttsektoren var det teknisk/administrativt personale som økte mest i denne perioden, mens det i universitets- og høgskolesektoren var blant forskere eller faglig personale vi finner den sterkeste veksten. Går vi enda lenger tilbake i tid, finner vi at andelen av FoU-personalet som var forskere/faglig personale var lavere. I 1970 var kun 30 prosent av FoU-personalet i næringslivet forskere eller faglig personale, og tilsvarende gjaldt 42 prosent i instituttsektoren og 60 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Dette henger sammen med økt utdanningsnivå i arbeidsstokken.


Figur 3.1g viser dreiningen mot flere forskere eller faglig personale. Det er særlig næringslivet og universitets- og høgskolesektoren som har hatt den sterkeste veksten, og mesteparten har skjedd i den siste 25 årsperioden.

Figur 3.1g FoU-personale i Norge etter sektor og stillingskategori. 1970, 1995 og 2020.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Vekst for forskere/faglig personale i næringslivet

6  og disse klassifiseres derfor som forskere/faglig personale. Forskerpersonalet i næringslivet utgjorde altså 24 910 personer i 2020, en økning på 3 prosent fra 2019. Årsverkene økte med 6 prosent.

Teknisk/administrativt personale i næringslivet utgjorde 13 700 personer i 2020, 7 prosent færre enn i 2019. Det er denne nedgangen som førte til at næringslivets samlede FoU-personale ble redusert.

Vedvarende lav doktorgradsandel blant forskerne i næringslivet

Totalt hadde en fjerdedel av norsk FoU-personale doktorgrad i 2020. Antallet som tar en doktorgrad har økt kraftig de senere årene. I 2010 lå andelen på litt under 22 prosent. Men her er det store forskjeller mellom sektorene. I næringslivet er det en stor andel av forskerne som ikke har doktorgrad i 2020, se figur 3.1h. Andelen forskere med doktorgrad i næringslivet var 10 prosent både i 2020, samme andel som ti år tidligere.

Andelen forskere med doktorgrad var i 2020 høyest i instituttsektoren med 58 prosent, det er også her vi finner den sterkeste veksten fra 2010 (43 prosent). I universitets- og høgskolesektoren hadde om lag halvparten av forskerne en doktorgrad i 2020, en økning på 10 prosentpoeng fra 2010. Det er særlig ved statlige høgskoler vi finner en sterk vekst i andelen forskere med doktorgrad.

Ved helseforetakene ligger andelen forskere med doktorgrad på 55 prosent; det er helseforetak med universitetssykehusfunksjon som har den høyeste andelen (59 prosent).

Figur 3.1h FoU-personale i Norge etter sektor og utdanningsnivå. 2020.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Fortsatt har mesteparten av forskerne hovedfag

Med kvalitetsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2001 og innført fra studieåret 2003/2004 ble en ny gradsstruktur innført i Norge. Den innebar blant annet at de tidligere gradsbetegnelsene med candidatus (cand.) som første ledd ble opphevet (hovedfag) og det ble på høyere nivå innført mastergrad med normert studietid på fem år. Lærestedene utviklet på denne tiden en rekke nye masterprogrammer. I 2020 utgjorde andelen av forskere/faglig personale med mastergrad nær 37 prosent, mens de øvrige hadde et hovedfag, eller uspesifisert utdanning. Andelen med mastergrad var høyere i instituttsektoren (43 prosent) enn i universitets- og høgskolesektoren (34 prosent). Ti år tidligere, i 2010, var andelen med mastergrad rundt 18 prosent i begge sektorer.

Figur 3.1i Forskere/faglig FoU-personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren per 1. oktober etter utdanning på hovedfags-/masternivå i 2020.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret og FoU-statistikk

I figur 3.1.i er forskerne og det faglige personalet presentert etter utdanning på hovedfags-/masternivå i 2020. Vi ser at medisin og helsefag, samt samfunnsvitenskap er de største fagene i universitets- og høgskolesektoren. I instituttsektoren dominerer matematiske og naturvitenskapelige fag, og sektoren har en høyere andel med grunnutdanning innenfor teknologiske fag enn universitets- og høgskolesektoren.

Se flere detaljer om utdanningsnivået blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren i tabell A.2.11 i i tabelldelen av rapporten.

Høyest andel forskere i tjenestenæringene

I tjenestenæringene var 72 prosent av FoU-personalet klassifisert som forskere/faglig personale, altså FoU-personale med høyere grads utdanning (inkl. doktorgrad). Dette er høyere enn for næringslivet samlet. I industrien var andelen forskere/faglig personale lavere, 52 prosent. Andre næringer hadde en andel på 62 prosent.

Forskere/faglig personale bruker mer av arbeidstiden på FoU enn teknisk/administrativt personale. Det innebærer at andelen forskerårsverk er høyere enn andelen forskere. I tjenestenæringene var 76 prosent av FoU-årsverkene utført av forskere/faglig personale, og i industrien var andelen 61 prosent. I andre næringer var andelen forskerårsverk 68 prosent.

Innen tjenesteyting er andel forskerårsverk høyest i enkeltnæringene hovedkontortjenester og administrativ rådgivning, annen faglig/vitenskapelig/teknisk virksomhet og telekommunikasjon. Næringen med lavest andel var transport og lagring.

Blant industrinæringene var andelen forskere høyest for farmasøytisk industri og data- og elektronisk industri. Andelen var lavest for trelast- og trevareindustri og trykking, grafisk industri.

Vedvarende lav doktorgradsandel blant forskerne i næringslivet

Av totalt 38 600 FoU-personale hadde i underkant av 2 600 av næringslivets FoU-personale   doktorgrad i 2020. Dette er en økning på om lag 160 personer fra 2019. Følgende enkeltnæringer har bidratt mest til veksten i doktorgradsårsverk: IT-tjenester, telekommunikasjon, næringsmiddel- og drikkevareindustrien, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet og utgivelse av programvare.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. januar 2023, 02.35 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.