Indikatorrapporten

FoU-årsverk og FoU-personalet

I dette delkapitlet ser vi først nærmere på FoU-årsverkene, og deretter på FoU-personalet. Begge indikatorer presenteres etter hvilke sektorer de tilhører, etter stilling og fagområde for universitet- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Til slutt omtales midlertidighet. 

Indikatorene for FoU-personale og FoU-årsverkene kompletterer hverandre

FoU-statistikken omfatter både FoU-personale (antall personer) og FoU-årsverkene dette personalet utfører. FoU kan noen ganger være den primære funksjonen for ansatte (f.eks. forskere ved et forskningsinstitutt), men FoU kan også være en sekundærfunksjon for andre personer (f.eks. medlemmer av design- og testinstitusjoner). Det kan også være en deltidsaktivitet (f.eks. universitetsprofessorer, doktorgrads-/masterstudenter, konsulenter og andre eksterne eksperter) og ikke nødvendigvis involvere FoU-ansatte på heltid. Dersom statistikken kun inkluderte individer som har FoU som sin primære funksjon, ville det undervurdere FoU-innsatsen. Motsatt ville det å bare inkludere alle som utfører noe FoU i totalen for FoU-personell overestimere FoU-innsatsen. De menneskelige ressursene i FoU uttrykkes derfor både i antall personer og årsverk: de to statistikkene kompletterer hverandre og gir leseren et tydeligere bilde av den totale FoU-innsatsen. Se også faktaboksen under.

Over 94 000 personer deltok i FoU i Norge i 2021

I 2021 var det 94 200 personer som deltok i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. Personene utførte til sammen i underkant av 52 000 FoU-årsverk. Om lag 75 prosent av FoU-årsverkene ble utført av til sammen 67 000 forskere/faglig personale, resten ble utført av teknisk/administrativt støttepersonale.

Det betyr at det meste av FoU-aktiviteten i Norge gjennomføres av personer som er direkte engasjert i FoU-virksomhet, men også at en god del FoU-aktivitet gjennomføres av de som gir støtte til FoU-virksomheten, som FoU-ledere, administratorer og teknikere, se nærmere om forskjellen på forskere og teknisk/administrativt støttepersonale i faktaboksen om FoU-personale og FoU-årsverk.

Figur 3.1a FoU-årsverk i Norge etter sektor og stillingstype. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-årsverk

De fleste FoU-årsverkene i Norge blir utført i næringslivet. Av de totalt nær 52 000 FoU-årsverkene ble nesten halvparten (46 prosent) utført i næringslivet, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren bidro med henholdsvis 35 prosent og 20 prosent. Helseforetakene, som består av både universitetssykehusene (universitets og høgskolesektoren) og øvrige sykehus og helseforetak (instituttsektoren) sto for 7 prosent av FoU-årsverkene i 2021.

3/4 av FoU-årsverkene utføres av forskere/faglig personale

Andelen av FoU-årsverkene som utføres av forskere/faglig personale utgjorde 75 prosent i 2021. I figur 3.1a ser vi at andelen som utføres av forskere/faglig personale varierer innenfor de forskjellige forskningsutførende sektorene. Høyest er andelen i universitets- og høgskolesektoren, hvor det totalt ble utført nær 18 000 FoU-årsverk. 81 prosent av disse ble utført av forskere/faglig personale. Næringslivet utførte totalt nær 24 000 FoU-årsverk, 73 prosent ble utført av forskere/faglig personale. Instituttsektoren sto for nær 10 200 FoU-årsverk og har nesten samme fordeling mellom stillingstypene som næringslivet; om lag 69 prosent ble utført av forskere/faglig personale. Helseforetakene, som i FoU-statistikken inngår i både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, sto samlet for om lag 3 800 FoU-årsverk, godt over halvparten (56 prosent) ble utført av forskere eller faglig personale.

Ved helseforetakene er inndelingen i årsverkskategorier noe annerledes enn ved de øvrige institusjonstypene. Her rapporteres FoU-årsverk for tre hovedgrupper; a) leger og psykologer i kliniske stillinger, b) personale i forskerstillinger (stipendiat, forsker og postdoktor) og c) støttestillinger. Leger og psykologer i kliniske stillinger og personale i forskerstillinger regnes i denne sammenhengen som forskere/faglig personale, se nærmere om fordeling av forskerpersonalet i tabell A.12.8. Støttestillinger omfatter farmasøyter, fysikere, sykepleiere og andre som deltar i FoU, men som ikke passer inn i de to øvrige stillingskategoriene. Disse regnes som teknisk/administrativt personale.

Variasjoner i forholdet mellom FoU-årsverk og FoU-personale i de ulike sektorene

Fra 2019 til 2021 økte antall FoU-personale i Norge med drøyt 4 300 personer, fra om lag 89 900 personer i 2019 til 94 200 i 2021. Samtidig gikk antall FoU-årsverk opp med om lag 3 200 i denne perioden, se tabell 3.1.a. Signaturfiguren i starten av kapitlet viser at etter en svært lav vekst fra 2019 til 2020 er veksten fra 2020 til 2021 på samme nivå som for tidligere år.

I kapittel 1 om FoU-utgiftene er koronapandemien med på å forklare utviklingen i FoU-aktiviteten. Det var universitets- og høgskolesektoren som var mest påvirket. FoU-personalet i denne sektoren brukte mer av tiden sin til andre ting enn FoU (undervisning), dermed gikk både FoU-årsverkene og FoU-utgiftene noe ned fra 2019 til 2020, mens antall FoU-personale faktisk økte.

Tabell 3.1a FoU-årsverk og FoU-personale etter sektor for utførelse. 2019–2021.

  Næringslivet Instituttsektoren Univ.- og høgskolesektoren Totalt
  FoU-personale FoU-årsverk FoU-personale FoU-årsverk FoU-personale FoU-årsverk FoU-personale FoU-årsverk
2019              38 848           22 178              13 061              9 587              37 955           16 957              89 864           48 722
2020              38 604           23 090              13 576              9 731              39 161           16 126              91 341           48 947
2021              39 582           23 745              14 020           10 187              40 639           17 994              94 241           51 926
Endring 2019-2021 734 1567 959 600 2684 1037 4377 3204

Kilde: SSB, FoU-statistikk

For næringslivet rapporterte foretakene om en nedgang i antall personer som arbeidet med FoU i 2020, samtidig som antall FoU-årsverk økte. I 2021 hadde næringslivet økning i både antall personer og antall FoU-årsverk fra 2020, men veksten i antall FoU-årsverk var lavere enn fra 2019 til 2020. I tabell 3.1a ser vi at antall FoU-årsverk i næringslivet har økt med over 1 500, men at antall personer har økt med bare drøyt 700. Det betyr med andre ord at FoU-personalet i næringslivet brukte en større andel av arbeidstiden sin på FoU i 2021 enn i 2019 og 2020.

Nedgang og vekst i universitets- og høgskolesektorens FoU

I universitets- og høgskolesektoren er det stor variasjon i utviklingen i forholdet mellom FoU-personale og FoU-årsverk. En tidsbruksundersøkelse for 2020/2021 gjennomført av NIFU (Wendt m.fl. 2021) viste at forskere og faglig personale ved landets universiteter og høgskoler brukte mindre av tiden sin til FoU enn tidligere. Nedgangen i tiden til FoU for de ansatte ved lærestedene kan ha flere årsaker, men det er sannsynlig at koronapandemien har påvirket tidsbruken. Rundt halvparten av respondentene svarte at de hadde brukt like mye tid til FoU under pandemien som vanlig, mens en større andel svarte at de hadde brukt mindre tid, enn de som svarte at de hadde brukt mer tid. Når antall FoU-årsverk igjen øker med nesten 1 900 fra 2020 til 2021 kan det tyde på situasjonen etter pandemien er i ferd med å normalisere seg.

I næringslivet var det en ganske stor økning i antall personer involvert i FoU-aktivitet de siste to årene (2020 og 2021), samtidig som antallet FoU-årsverk gikk ned i 2020. I 2021 var det igjen en vekst i antall FoU-årsverk, med litt over 1 000 FoU-årsverk. Totalt sett økte antall personer involvert i FoU-aktivitet med 2 900 personer.

Forskerpersonalet og FoU-årsverkene har vokst mer enn arbeidsstokken totalt

I et lengre tidsperspektiv har det vært en sterk vekst i antall FoU-årsverk i Norge. I perioden fra 2010 til 2021 vokste totalt antall FoU-årsverk fra 36 000 til om lag 52 000, se figur 3.1b. FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale har vokst litt mer enn FoU-årsverk utført av det teknisk/administrative personalet i perioden. Næringslivet har hatt den sterkeste veksten i FoU-årsverk i perioden fra 2010, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.

Figur 3.1b FoU-årsverk i Norge etter sektor/institusjonstype og stillingstype. 2010–2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Fra 2010 til 2021 vokste antall FoU-årsverk totalt med 44 prosent, antallet FoU-personale vokste med 48 prosent, mens antallet sysselsatte i Norge totalt økte med 11 prosent (OECD MSTI, March 2023). Forskerpersonalet og deres FoU-årsverk utgjør dermed en stadig større andel av de sysselsatte. I 2010 var det 14,5 FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte, i 2021 var antallet økt til 18,7. De nesten 95 000 menneskene som arbeidet med FoU i 2021 utgjorde 3,4 prosent av totalt antall sysselsatte i 2021, en økning fra 2,6 prosent i 2010. Antall FoU-personale har vokst noe mer enn FoU-årsverkene. Det er i næringslivet vi finner den sterkeste veksten i perioden 2010 til 2021.

Totalt har antall forskerårsverk (FoU-årsverk utført av forskere og faglig personale) vokst med over 12 500 flere i perioden 2010–2021, mens antall teknisk/administrative FoU-årsverk vokste med nesten 3 300. Forskerårsverkene vokste mest tilsvarende 47 prosent, mens den tilsvarende veksten for teknisk/administrative FoU-årsverk var 34 prosent.

Næringslivet utførte 3 prosent flere FoU-årsverk i 2021

I 2021 ble det utført totalt 23 700 FoU-årsverk i næringslivet (foretak med minst 10 sysselsatte), noe som tilsvarer en økning på omtrent 3 prosent sammenlignet med 2020. I 2021, var det 39 600 personer i næringslivet involvert i FoU-aktiviteter. Med unntak av i 2020, har antallet FoU-personale økt hvert år siden 2011. Selv om FoU-årsverkene har økt med 3 prosent fra 2020, har det ikke vært realvekst i næringslivets FoU-utgifter i 2021, som beskrevet i kapittel 1.2. Som figur 3.1c under viser, har det vært en økning i FoU årsverk og FoU-personale i alle hovednæringer.

Figur 3.1c FoU-personale og utførte FoU-årsverk i næringslivet etter foretakenes næring. 2020 og 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Veksten i utførte FoU-årsverk i 2021 var litt høyere i industrien (3,5 prosent) enn for tjenestenæringer med 2,6 prosent. I industrien var det høyest vekst blant foretak med 500 eller flere sysselsatte, som har vokst med 16 prosent. I tjenestenæringene har de største foretakene med 500 eller flere sysselsatte derimot hatt en nedgang på 20 prosent.

Innenfor industrien er det data- og elektronisk industri som har høyest antall FoU-årsverk med 1 835 årsverk i 2021. Data- og elektronisk industri har også hatt en økning i årsverk på 14 prosent sammenlignet med året før. På den andre siden finner vi tekstilindustri som er den minste næringen innenfor industri og har utført 32 årsverk i FoU-aktiviteter i 2021. Denne næringen har også økt noe i 2021. Når det gjelder nedgang i antall FoU-årsverk, er det trykking, grafisk industri som har opplevd den største nedgang med 24 prosent. Det er viktig å merke seg at denne næringen er liten (med 47 FoU-årsverk i 2021), så mindre endringer i årsverk kan resultere i større prosentvise endringer.

Tjenesteytende næringer forsetter å vokse

Tjenesteytende næringer er hovednæringen med mest FoU-årsverk og flest FoU-personale. I 2021 utførte tjenesteytende næringer 14 300 årsverk innen FoU-aktiviteter og hadde 23 000 FoU-personale. Antallet årsverk økte med 3 prosent i 2021, mens totalt antall FoU-personale (hoder) økte med 4 prosent.

Innenfor tjenesteytende næringer, har forskning og utviklingsarbeid og arkitekter og tekniske konsulenter hatt den største veksten i antall FoU-personale. Begge næringer har opplevd en økning på 18 prosent i totalt FoU-personale. I 2021, var det om lag 1 350 FoU-personale i forskning og utviklingsarbeid og 4 200 i arkitekter og tekniske konsulenter. I 2021, utførte forskning og utviklingsarbeid 947 FoU-årsverk, tilsvarende en økning på 18 prosent. Arkitekter og tekniske konsulter utførte nær 2 200 FoU-årsverk, det er 21 prosent høyere enn i 2020.

Den største tjenesteytende næringen er IKT-tjenester, som har utført 5 500 årsverk i FoU-aktiviteter og sysselsatte 8 500 FoU-personale. I 2021, økte totalt FoU-personale i IKT-tjenester med 5 prosent mens FoU-årsverk økte med 1 prosent. IKT-næringer hadde med andre ord flere folk som jobbet med FoU, men de brukte noe mindre tid på FoU-aktiviteten enn året før.

Lite vekst i andre næringer

Andre næringer (utenom industri og tjenesteyting) har hatt en liten vekst i 2021 på cirka 2 prosent i både totalt FoU-personale og FoU-årsverk. Næringen med den største endringen i denne gruppen er fiske, fangst og akvakultur. Denne næringen utførte om lag 440 årsverk innen FoU aktiviteter og hadde nærmere 900 FoU-personale i 2021. Dette tilsvarer en vekst i FoU-årsverk på 14 prosent og totalt FoU-personale på 8 prosent. Fiske, fangst og akvakultur opplevde en betydelig nedgang fra 2019 til 2020, og den har ikke nådd tilbake til 2019-nivå. Se nærmere omtale i fjorårets indikatorrapport (samme kapittel).

Den største næringen i gruppen av andre næringer, utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, har hatt nedgang i 2021.  Denne næringen utførte 780 FoU-årsverk og sysselsatte 1 251 FoU-personale i 2021. Dette innebærer en nedgang på 9 prosent i FoU-personale og en nedgang på 7 prosent i FoU-årsverk.

De minste foretakene har utført mindre FoU

I næringslivet totalt har FoU-personale økt fra 2020 til 2021 i alle sysselsettingsgrupper unntatt for foretak med 10 til 19 sysselsatte. Det har også blitt utført færre FoU-årsverk i foretak med 10 til 19 sysselsatte, en nedgang på 6 prosent fra 2020. Nedgangen i denne sysselsettingsgruppen finnes i alle tre hovednæringer, men er prosentvis størst i andre næringer. I andre næringer er dette en relativt liten sysselsettingsgruppe med 59 FoU-årsverk i 2021. Den absolutte nedgangen, målt i antall årsverk, er derimot langt større i tjenestenæringene. Foretak med 10 til 19 sysselsatte i tjenestenæringene utførte nesten 2 500 FoU-årsverk i 2021, 172 færre årsverk enn året før.

Foretak med 200 – 499 sysselsatt har økt sine FoU-årsverk og FoU-personale

Foretak med 200 til 499 sysselsatte har hatt en økning i totalt FoU-personale på 10 prosent i 2021, og en økning i FoU-årsverk på 12 prosent. Økningen i årsverk kommer hovedsakelig fra tjenesteytende næringer, med en vekst på litt over 500 årsverk. Dette tilsvarer en prosentvis vekst på 28 prosent. I andre næringer er den prosentvise veksten enda større, med 60 prosent, men her utføres det langt færre FoU-årsverk. Økningen i FoU-personale i foretak med 200 til 499 sysselsatte kommer fra tjenesteytende næringer, 28 prosent i 2021.

FoU-personale utførte i gjennomsnitt 0,6 FoU-årsverk også i 2021

I gjennomsnitt, har FoU-personale utført 0,6 årsverk med FoU-aktiviteter i 2021. Dette er samme andel som i 2020. Figur 3.1d under viser FoU-årsverk, antall personale og FoU-årsverk per FoU-person på tvers av hovednæring. I næringslivet er det mange personer som bare jobber deltid med FoU og det er stor variasjon mellom foretak. I noen foretak er det en fast gruppe ansatte som arbeider fulltid med FoU. I andre foretak bruker FoU-personalet bare deler av sin arbeidstid på FoU.

Figur 3.1d FoU-personale og FoU-årsverk og FoU-årsverk per FoU-person i næringslivet etter hovednæring. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figuren ovenfor viser at mindre foretak som regel har lavere FoU-årsverk per FoU-person enn større foretak. Et unntak er foretak i andre næringer med mellom 200 og 499 sysselsatte.

For næringslivet totalt, øker FoU-årsverk i takt med foretakets størrelse. Antall FoU-årsverk per person involvert i FoU-aktivitet øker fra 0,53 for foretak med 10 til 19 sysselsatte til 0,69 for foretak med 200 til 499 sysselsatte og 0,67 for foretak med 500 eller flere sysselsatte. Dette viser at det er vanligere med FoU-personale som jobber fulltid med FoU i store foretak enn i små foretak.

Driftsutgifter per FoU-årsverk er lavest i universitets- og høgskolesektoren

Hvis vi ser nærmere på sammenhengen mellom FoU-årsverk og driftsutgifter til FoU, ser vi av figur 3.1.e at det er blant de næringslivsrettede instituttene vi finner de høyeste driftsutgiftene per forskerårsverk (FoU-årsverk utført av forskere og faglig personale). Næringslivet og offentlig rettede forskningsinstitutter, inkludert helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private, ideelle sykehus følger hakk i hæl og har litt lavere driftsutgifter per forskerårsverk enn de næringsrettede instituttene. Universitets- og høgskolesektoren har klart lavest driftsutgifter per forskerårsverk. Samtidig har universitets- og høgskolesektoren den høyeste andelen forskere/faglig personale. En medvirkende årsak til at universitets- og høgskolesektoren har såpass mye lavere driftsutgifter per forskerårsverk er at det finnes mange stipendiater, postdoktorer og forskere tilsatt på prosjekt i sektoren; dette er ansatte i stillinger med høy FoU-andel og relativt lav lønn.

Figur 3.1e FoU-årsverk i Norge etter sektor, institusjonstype og personalkategori (prosent), samt driftsutgifter per forskerårsverk i NOK 1 000. 2021.

Kilde: SSB, FoU-statistikk  

Figur 3.1f FoU-årsverk og FoU-personale i Norge etter sektor og stillingstype. 2021. Tid brukt til FoU i prosent.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Figur 3.1f viser hvordan gjennomsnittlig andel tid til FoU varierer mellom sektorer og stillingskategorier. Personalet i instituttsektoren bruker den høyeste andelen av sin arbeidstid til FoU, med 77 prosent for forskerne og det faglige personalet og 64 prosent for det teknisk/administrative personalet.

I universitets- og høgskolesektoren er det mange som bruker mye tid til undervisning, og mange har kombinerte stillinger. I gjennomsnitt bruker de en lavere andel av tiden sin til FoU enn i de øvrige sektorene, det gjelder både forskere og faglig personale med 48 prosent, og teknisk/administrativt personale, som bruker 34 prosent av sin tid til FoU.

I næringslivet brukte særlig forskere og det faglige personalet en høy andel av tiden sin til FoU med 64 prosent, mens det teknisk/administrative personalet brukte 52 prosent av tiden sin til FoU.

FoU-personale

Over 94 000 personer deltok i forskning og utviklingsarbeid i Norge i 2021. Dette er en kraftig økning på nesten 3 000 personer sammenlignet med 2020. Størst økning i antall personer er det i universitets- og høgskolesektoren, med nesten 1 500 flere. I næringslivet er det en økning på nesten 1 000 personer fra 2020, etter at det faktisk var en nedgang i antall FoU-personale i næringslivet fra 2019 til 2020. Instituttsektoren hadde den laveste veksten i antall personer som deltok i FoU, med omtrent 450 flere personer i 2021. Nær 67 000 personer, tilsvarende 71 prosent av det totale FoU-personale, var forskere eller faglig personale, mens litt mer enn 27 000 var tilsatt i teknisk-administrative stillinger.

Stor økning i FoU-personalet over tid

Tidligere har vi sett i figur 3.1b at utviklingen i antall FoU-årsverk har vært stor siden 2010. Det har også vært den samme utviklingen i antall personer som utfører FoU i sitt arbeid. I 2010 utgjorde FoU-personalet knapt 64 000 personer. I 2021 har dette antallet økt til godt over 94 000 personer. Det betyr at det er mer enn 30 000 flere personer i 2021 som utfører FoU i sitt arbeid enn i 2010. Den største veksten fant sted i næringslivet. Fra 2010 til 2021 har antall personer i næringslivet som arbeider med FoU økt med over 16 500, som innebærer en vekst på 73 prosent. I universitets- og høgskolesektoren har FoU-personalet økt med nesten 12 000 personer, som tilsvarer en økning på 41 prosent. FoU-personalet i instituttsektoren har økt med noe over 2 000 personer siden 2010, som tilsvarer en økning på 18 prosent. Den prosentvise økningen i FoU-personalet i instituttsektoren er derfor relativt beskjeden i forhold til i næringslivet og i universitets- og høgskolesektoren.

Går vi helt tilbake til 1970 ser vi av figur 3.1g at andelen av FoU-personalet som var forskere/faglig personale var lavere før siste 10-årsperiode. I 1970 var kun 29 prosent av FoU-personalet i næringslivet forskere eller faglig personale, og tilsvarende gjaldt 42 prosent i instituttsektoren og 60 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Dette henger sammen med økt utdanningsnivå i arbeidsstokken.

Figur 3.1g viser dreiningen mot flere forskere eller faglig personale. Det er næringslivet og universitets- og høgskolesektoren som har hatt den sterkeste veksten, og mesteparten har skjedd i den siste 25 årsperioden. Se nærmere om definisjonen av de ulike personalgruppene i faktaboksen tidligere i kapitlet.

Figur 3.1g FoU-personale i Norge etter sektor og stillingskategori. 1970, 1995 og 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Flere forskere/faglig personale i perioden 2010–2021

Figur 3.b viser også at andelen årsverk utført av forskere og faglig personale har økt i den samme perioden fra 2010 til 2021. Andelen forskere og faglig personale har også økt kraftig siden 2010. Av de drøyt 30 000 flere er flesteparten forskere og faglig personale. Det er over 22 000 flere forskere og faglig personale i 2021 enn i 2010.

Den største økningen i både antall og prosent av forsker/faglig personale finner vi i næringslivet. Fra 2010 til 2021 er det blitt godt over 12 000 flere forskere/faglig personale. Dette tilsvarer en økning på over 80 prosent. I universitets- og høgskolesektoren er det drøyt 9 000 flere forskere og faglig personale i 2021 enn i 2010. Dette tilsvarer en økning på litt over 40 prosent. I både næringslivet og i universitets- og høgskolesektoren er økningen størst blant forskere/faglig personale. I instituttsektoren er det blant det teknisk/administrative personalet vi finner den sterkeste veksten på 39 prosent. Antall forskere/faglig personale har økt med 9 prosent i instituttsektoren siden 2010. Det tilsvarer i underkant av 800 personer.

Flere forskere og faglig personale, færre teknisk/administrativt personale

Antall FoU-personale i alt økte med 2 900 personer fra 2020 til 2021. Ser vi på de to stillingstypene så økte antall forskere/faglig personale totalt med 3 500 personer, mens det var en nedgang på 600 personer totalt blant det teknisk/administrative personalet.

Forholdet mellom de to stillingstypene varierer mellom sektorene. I næringslivet klassifiseres 69 prosent av FoU-personalet som forskere/faglig personale i 2021. Dette tilsvarer drøyt 27 100 personer, en økning på 9 prosent fra 2020. Teknisk/administrativt personale i næringslivet utgjorde i underkant av 12 500 personer i 2021, 9 prosent færre enn i 2020. Netto økning i FoU-personalet i næringslivet er da i underkant av 1 000 personer. Mye av endringen for de to stillingstypene skyldes at målemetoden ble endret i 2021. Til og med 2020 ble FoU-personale klassifisert etter deres utdanningsnivå, men fra 2021 ble de klassifisert etter deres arbeidsoppgave. Antall forskere/faglig personale er høyere når FoU-personalet klassifiseres etter arbeidsoppgave i stedet for utdanningsnivå. Se nærmere om klassifisering av FoU-personale i faktaboksen i starten av kapitlet.

I instituttsektoren var det økning i både forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale. Totalt sett økte FoU-personalet i instituttsektoren med litt over 444 personer, noe som utgjør en økning på 3 prosent. I instituttsektoren var økningen størst i teknisk/administrativt personale, med 253 personer mot 191 flere forskere/faglig personale. Dette tilsvarer henholdsvis 5 og 2 prosent.

Universitets- og høgskolesektoren hadde den klart største økningen i FoU-personale fra 2020 til 2021. Nesten 1 500 flere personer utførte FoU i 2021 enn i 2020. Av disse var litt over 1 100 forskere/faglig personale. Økningen i FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren fra 2020 til 2021 utgjorde 4 prosent.  

Fortsatt få forskere med doktorgrad i næringslivet

En fjerdedel av norsk FoU-personale har doktorgrad i 2021. Antallet med en doktorgrad, har økt kraftig de senere årene. I 2010 lå andelen på litt under 22 prosent. Av forskere og faglig personale alene er andelen med doktorgrad 35 prosent. Men det er store forskjeller mellom sektorene. I næringslivet er det fortsatt et lite mindretall av forskerne som har doktorgrad i 2021, se figur 3.1h. Andelen forskere med doktorgrad i næringslivet var omtrent 10 prosent både i 2021 og i 2020. Dette er omtrent samme andel som i 2010, tendensen er faktisk at andelen med doktorgrad i næringslivet synker litt hvert år.

Andelen forskere med doktorgrad var i 2021 høyest i instituttsektoren med 59 prosent, det er også her vi finner den sterkeste veksten fra 2010, da var andelen forskere og faglig personale med doktorgrad 43 prosent. I universitets- og høgskolesektoren hadde halvparten av forskerne en doktorgrad i 2021, en økning på 9 prosentpoeng fra 2010. Det er særlig ved statlige høgskoler vi finner en sterk vekst i andelen forskere med doktorgrad. Dette henger sammen med at flere statlige høgskoler ønsker å oppnå universitetsstatus og de må da kunne tilby bredde i doktorgradsutdanningen (i dag tilsvarende fire egne doktorgradsprogrammer).

Ved helseforetakene ligger andelen forskere med doktorgrad på 56 prosent; det er helseforetak med universitetssykehusfunksjon som har den høyeste andelen, med 58 prosent, men sykehus og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner har en økende andel forskere og faglig personale med doktorgrad.

Figur 3.1h FoU-personale i Norge etter sektor1 og utdanningsnivå. 2021.

1Instituttsektoren er her ekskl. helseforetak uten universitetssykehusfunksjon og private ideelle sykehus.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Færre forskere innenfor humanistiske fag i universitets- og høgskolesektoren

De senere årene har det vært rettet søkelys på at humaniora har en synkende popularitet i universitets- og høgskolesektoren, med blant annet nedgang i antall studenter slik studenttall fra SSB viser (https://www.ssb.no/statbank/table/05576/).

Med Humaniorameldingen (Meld. St. 25 (2016–2017)) hadde den daværende regjeringen ambisjoner om blant annet å styrke finansiering av humanistisk forskning. Meldingen skapte en del debatt da den kom, men har det medført at det er blitt flere forskere innenfor humanistiske fag?

Figur 3.1i viser at andelen forskere/faglig personale innenfor humaniora og kunstfag har gått ned siden 2010 i universitets- og høgskolesektoren. I instituttsektoren har det derimot vært en svak økning i andel forskere/faglig personale innenfor humaniora og kunstfag. Men her er det såpass få forskere at små endringer i antall gir et større utslag i andelen.

I instituttsektoren er det i 2021 teknologi (29 prosent) som har den største andelen forskere, fulgt av medisin og helse (21 prosent). Andelen forskere innenfor teknologi har vært stabil i perioden fra 2010 til 2021, med en liten oppgang fra 2020 til 2021. Andelen innenfor medisin og helse har økt endel i perioden fra 2010, fra 15 prosent i 2010 til 21 prosent i 2021. Andelen forskere innenfor samfunnsvitenskap har derimot hatt en nedgang fra 18 prosent i 2010 til 13 prosent i 2021.

I universitets- og høgskolesektoren er det samfunnsvitenskap som har den største andelen forskere/faglig personale, med 32 prosent i 2021. Tilbake i 2010 var denne andelen 27 prosent. Medisin og helse har nest størst andelen forskere i universitets- og høgskolesektoren. Mange av forskerne innenfor medisin og helse arbeider ved  universitetssykehusene. Matematikk og naturvitenskap har en stabil andel forskere i hele perioden fra 2010 til 2021, med 13 prosent. Teknologi har en svak nedgang i perioden fra 13 prosent i 2010 til 11 prosent i 2021.

Figur 3.1i Forskere/faglig personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2010, 2020 og 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Midlertidighet

Midlertidige ansettelser i søkelyset både nasjonalt og internasjonalt

Helt siden 2010 har Kunnskapsdepartementet gjennom tildelingsbrevene til universiteter og høgskoler stilt krav om at midlertidigheten i sektoren må reduseres. Det har også vært etablert en egen arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til tiltak, og midlertidighet var et sentralt tema i departementets strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling i 2021. Også internasjonalt er det satt søkelys på arbeidsforholdene for forskere. EU har tatt initiativ til å gjøre europeiske forskerkarrierer mer attraktive og bærekraftige gjennom flere tiltak (se pressemelding), deriblant etableringen av et nytt rammeverk for forskerkarrierer og charter for forskere.  Initiativet skal komme Europas to millioner forskere til gode og tilby stabile, godt betalte stillinger, særskilt med tanke på å holde på unge forskertalenter i forskningssektoren.

Nærmere 2 700 i midlertidige forsker-/faglige stillinger i akademia i 2021

Den senere tid har det altså vært mye oppmerksomhet knyttet til bruk av midlertidige stillinger ved norske læresteder. Rekrutteringsstillinger (postdoktorer, stipendiater og vitenskapelige assistenter) er per definisjon midlertidige, men selv om disse holdes utenfor var det fortsatt nærmere 2 700 midlertidige faglige stillinger ved norske læresteder i 2021, tilsvarende en andel på 15 prosent. I antall var det like mange midlertidig ansatte i 2021 som i 2016, men andelen har gått ned fra 17,8 prosent i 2016. I 2021 var over 2 000 i midlertidig stilling finansiert over lærestedenes grunnbudsjetter, mens over 600 var eksternt finansiert[1]. Midlertidigheten har også en kjønnsdimensjon. Andelen midlertidige forskere er høyere for kvinner enn menn med henholdsvis 16,4 og 13,8 prosent.

Flest midlertidige blant lektorer og forskere

I figur 3.1j ser vi nærmere på hvilke stillinger som skjuler seg bak de 15 prosentene med midlertidighet. Andelen midlertidig tilsatte professorer og førsteamanuenser er lav og synkende; for professorer har den gått ned fra nærmere 4 prosent i 2016 til under 3 prosent i 2021. For førsteamanuenser er andelen midlertidige i overkant av 7 prosent i 2021, nivået er dermed noe lavere enn i 2016 med 8,5 prosent etter å ha ligget noe høyere i midten av perioden. For førstelektorer har det vært en liten økning i andelen midlertidig ansatte fra 5 prosent i 2016 til nærmere 9 prosent i 2021. Blant det øvrige faglige personalet (amanuenser, spesialiststillinger) har det vært en reduksjon i andelen midlertidige stillinger i perioden fra 20 til 11 prosent. I gruppen av ledere inngår instituttledere, dekaner og forskningsledere, totalt i underkant av 500 personer. Andelen midlertidighet er høy med over 70 prosent, men dette kan skyldes at flere er ansatt på åremål. Andelen midlertidig ansatte universitets- og høgskolelektorer er også høyere enn totalen og har ligget på over 20 prosent i hele perioden. Forskergruppen er stor med nærmere 2000 tilsatte i 2021 og en synkende andel midlertidighet fra over 60 prosent i 2016 til under 40 prosent i 2021. I antall er det flest personer i midlertidige stillinger i de to siste gruppene med over 900 universitets- og høgskolelektorer og om lag 750 i gruppen forskere.

Figur 3.1j Andel midlertidige stillinger i universitets- og høgskolesektoren etter stilling.1 2016–2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Hvor er midlertidigheten høyest?

Blant universitetene var andelen midlertidighet 17,2 prosent i 2021, mens andelen var et prosentpoeng lavere (16,2 prosent) blant de statlige høgskolene. Blant de fremhevede lærestedene i figur 3.1k var det Høgskolen i Innlandet som hadde den høyeste andelen midlertidighet med over 20 prosent i 2021. Blant universitetene var det Universitetet i Oslo og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) som hadde den høyeste andelen midlertidighet med rundt 18 prosent (hhv. 23 og 22 prosent i 2016), mens Nord universitet hadde den laveste andelen med under 10 prosent (15 prosent i 2016). Universitetet i Bergen har hatt den sterkeste nedgangen i andelen midlertidighet – fra 23 til 15 prosent.

I gruppen av øvrige læresteder er det blant annet Arkitektur- og designhøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo og Norges Musikkhøgskole som trekker opp gjennomsnittet. Her er andelen midlertidig ansatte høyere enn andelen fast personale for flere av lærestedene. Blant de private lærestedene er imidlertid bruken av midlertidig ansatte lavest med i overkant av 10 prosent. Aller lavest bruk av midlertidige stillinger i figuren er det Handelshøyskolen BI med kun 4 prosent av personalet i midlertidige stillinger.

Figur 3.1k Andel midlertidig tilsatte i universitets- og høgskolesektoren etter lærested. 2016–2021.

1 Følgende enheter i universitets- og høgskolesektoren inngår ikke: Universitetssykehus, Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, Forsvarets Høgskole og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Rekrutteringsstillinger (postdoktorer, stipendiater og vitenskapelige assistenter) er midlertidige stillinger/åremålsstillinger og er derfor ikke inkludert.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Blant fagområdene er andelen midlertidighet høyest for det minste fagområdet; landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin med nesten 30 prosent midlertidighet i 2021. Deretter følger matematikk og naturvitenskap, med 21 prosent midlertidighet. For medisin og helse var midlertidigheten 18 prosent, og knapt 17 prosent for teknologi.  Lavest andel midlertidighet var det innenfor samfunnsvitenskap med 13 prosent.

Det har vært en nedgang i bruken av midlertidighet for alle fagområder fra 2016 til 2021 med unntak av humaniora, hvor det har vært en økning på 1,6 prosentpoeng. Det er innenfor teknologi at andelen har gått ned mest med 2,4 prosentpoeng. 

[1] Se nærmere i Probas rapport om ekstern finansiering og midlertidighet initiert av Kunnskapsdepartementet, basert på tallunderlag fra SSB: Proba samfunnsanalyse (2023) rapport 2023-07. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 08.21 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.