Indikatorrapporten

FoU-årsverk og FoU-personalet

FoU-årsverk og FoU-personale i Norge

Menneskelige ressurser er grunnlaget for all kunnskapsutvikling. I 2019 deltok nærmere 90 000 personer i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. Disse utførte i underkant av 50 000 FoU-årsverk. Av disse ble 36 000 utført av forskere og faglig personale. Det meste av FoU-aktiviteten i Norge gjennomføres altså av personer som har forskning som en sentral del av stillingen. Men det er også en god del FoU-aktivitet som utføres av personer som har andre hovedoppgaver enn forskning

I dette delkapitlet vil vi først se på fordelingen av FoU-årsverk etter sektor, stillingskategori og fagområde, før vi ser nærmere på utvalgte felt. Dernest presenteres FoU-personalet etter sektor, og vi ser nærmere på personalets kompetanse. Vi vil også undersøke forskerpersonalet i instituttsektoren, ved universiteter og høgskoler, samt i helseforetakene, og det er også et eget delkapittel om menneskelige ressurser i næringslivet.

FoU-årsverk

I 2019 ble det utført 48 700 FoU-årsverk i Norge. Næringslivet var den største sektoren med 22 200 FoU-årsverk, se figur 3.1a, fulgt av universitetene og høgskolene med 14 100 FoU-årsverk, instituttsektoren med 8 800 FoU-årsverk og helseforetakene (som i FoU-statistikken inngår i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren) med 3 700 FoU-årsverk.

Figur 3.1a FoU-årsverk i Norge etter sektor/institusjonstype og stillingstype. 2019.

imageh2z5q.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Nær 3/4 av FoU-årsverkene utføres av forskere/faglig personale

I alt ble 74 prosent av FoU-årsverkene utført av forskere/faglig personale i 2019, men her var det til dels store variasjoner mellom institusjonstypene. Ved universitetene og høgskolene utførte forskerne og det faglige personalet 87 prosent av FoU-årsverkene, tilsvarende gjaldt 72 prosent i instituttsektoren, 69 prosent i næringslivet og 56 prosent ved helseforetakene.

Ved helseforetakene er inndelingen i årsverkskategorier noe annerledes enn ved de øvrige institusjonstypene. Her rapporteres FoU-årsverk for tre hovedgrupper; a) leger og psykologer i kliniske stillinger, b) personale i forskerstillinger (stipendiat, forsker og postdoktor) og c) støttestillinger. Støttestillinger omfatter farmasøyter, fysikere, sykepleiere og andre som deltar i FoU, men som ikke passer inn i de to øvrige stillingskategoriene.

Klassifisering av forskere/faglig personale i de ulike sektorene

Sterkest vekst i næringslivets FoU-årsverk

Antall FoU-årsverk har økt fra 36 100 i 2009 til 48 700 i 2019, se figur 3.1b. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst i antall FoU-årsverk på 3 prosent. Det har blitt 9 600 flere forskerårsverk og 3 000 flere FoU-årsverk utført av teknisk/administrativt personale i løpet av tiårsperioden. Veksten har vært størst i næringslivet, fulgt av universitets- og høgskolesektoren. Veksten i instituttsektoren var på 800 FoU-årsverk i perioden, noe som tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,9 prosent.

De siste 10 årene har andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale vært relativt stabil og ligget mellom 73 og 74 prosent. I universitets- og høgskolesektoren har andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale økt med tre prosentpoeng mellom 2009 og 2019, mens andelen er uendret i næringslivet. I instituttsektoren har det vært en nedgang i andelen, fra 72 til 70 prosent.

Figur 3.1b FoU-årsverk i Norge etter sektor og stillingstype. 2009–2019.

imagehcf7r.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Medisin og helsefag største fagområde målt i FoU-årsverk

Medisin og helsefag var det største fagområdet målt i FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren med 5 850 FoU-årsverk, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap. I instituttsektoren var teknologi størst, fulgt av matematikk og naturvitenskap og landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin. FoU-aktiviteten i næringslivet inndeles ikke etter fagområde, men vi kan anslå at en stor andel faller innenfor teknologiske fag.

Figur 3.1c FoU-årsverk i Norge etter fagområde, sektor og stillingstype. 2019.

imageabqq.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Flest teknisk/administrative FoU-årsverk i MNT-fag

Figur 3.1c viser at det er forskjeller mellom fagområdene i antall teknisk/administrative FoU-årsverk. I instituttsektoren ble det utført om lag like mange FoU-årsverk av forskere/faglig personale innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi. Mens matematikk og naturvitenskap hadde det høyeste antallet årsverk utført av teknisk/administrativt personale.

I universitets- og høgskolesektoren hadde samfunnsvitenskap flest FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale, tett fulgt av medisin og helsefag. Sistnevnte fagområde hadde fem ganger så mange teknisk/administrative FoU-årsverk som samfunnsvitenskap. Fagområder med mye laboratorievirksomhet, som matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag, vil typisk ha en høyere andel teknisk/administrativt personale enn øvrige fagområder.

Helseforetakene står for en betydelig andel medisinsk og helsefaglig FoU

Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner utgjorde om lag halvparten av forskerårsverkene innenfor medisin og helsefag i instituttsektoren og over 70 prosent av FoU-årsverkene utført av teknisk/administrativt personale i sektoren. I universitets- og høgskolesektoren sto helseforetak med universitetssykehus-funksjoner for nær 40 prosent av forskerårsverkene og 70 prosent av teknisk/-administrative FoU-årsverk innenfor medisin og helsefag.

Basisfinansierte forskerårsverk har vokst mest ved universiteter og høgskoler

Antall FoU-årsverk utført i universitets- og høgskolesektoren har økt fra 7 313 i 1999 til 16 960 i 2019. Figur 3.1d viser at vi finner den største veksten blant basisfinansierte forskerstillinger, det vil si åremålsstillinger og midlertidige stillinger som stipendiat, postdoktor, forsker og vit.ass. finansiert av lærestedene. Les mer om rekruttering til forskning i kapittel 3.4. Denne kategorien omfatter forskerstillinger finansiert av helseforetakene fra og med 2005. Det har vært en sterk vekst i antall personer i disse stillingene på 2000-tallet, og ettersom ansatte i disse stillingene bruker en høy andel av sin arbeidstid til FoU, øker antall FoU-årsverk relativt sett mer enn for andre stillingskategorier.

Figur 3.1d FoU-årsverk etter årsverkskategori og institusjonstype. 1999–2019.

Figuren er interaktiv. Velg institusjonstype i menyen og hold musepekeren over linjene for detaljer.

Kilde: NIFU, FoU-statistikk

Årsverkskategorien med nest høyest vekst i perioden var fast, faglig personale ved universiteter og høgskoler, fulgt av eksternt finansierte forskere og faglig personale. Antall FoU-årsverk utført av teknisk/administrativt personale har vokst nesten like mye som det eksternt finansierte faglige personalet, mens vi ser en liten nedgang i FoU-årsverk utført av eksternt finansiert teknisk/administrativt personale. Fra 2005 til 2007 vokste antall FoU-årsverk utført av basisfinansiert teknisk/administrativt personale merkbart. Økningen sammenfaller med omleggingen av rapporteringsrutinene for helseforetakene, og det fanges opp flere FoU-årsverk utført av støttepersonalet ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner etter 2007. Antall FoU-årsverk utført av leger ved universitetssykehusene har vært relativt stabilt i perioden, med en liten vekst mellom 2005 og 2007.

Flere omorganiseringer i instituttsektoren

Antall FoU-årsverk i instituttsektoren har økt fra 7 140 i 1999 til 9 590 i 2019. Figur 3.1d viser fordelingen av FoU-årsverk etter stillingskategori ved henholdsvis offentlig rettede institutter og næringslivsrettede institutter. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus er inkludert i de offentlig rettede instituttene, sammen med museer og flere offentlige institusjoner med FoU, som Arkivverket.

Vi ser av figur 3.4 at antall FoU-årsverk ved de offentlig rettede instituttene vokste lite på begynnelsen av 2000-tallet, før det ble en betydelig vekst mellom 2005 og 2009. I denne perioden ble UniResearch, tidligere UNIFOB, flyttet fra Universitetet i Bergen til instituttsektoren. Samtidig ble rapporteringssystemet for helseforetakene lagt om. Det har for øvrig vært en reell satsing på FoU ved helseforetakene i perioden. Etter 2013/2015 har det vært en nedgang i FoU-årsverk ved de offentlig rettede instituttene. I denne perioden har flere forskningsinstitutter fusjonert med høyere utdanningsinstitusjoner, herunder AFI, NOVA, NIBR, SIFO og Østlandsforskning.

Det er først og fremst FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale som har vokst ved de offentlig rettede instituttene, med gjennomsnittlig 2 prosent per år i 20-årsperioden. I 1999 ble 63 prosent av FoU-årsverkene ved de offentlig rettede instituttene utført av forskere/faglig personale. Andelen økte til 71 prosent i 2009, før den gikk ned til 68 prosent i 2019.

De næringslivsrettede instituttene utførte om lag halvparten så mange FoU-årsverk som de offentlig rettede instituttene i 2019. Ved de næringsrettede instituttene har det vært en gjennomsnittlig årlig vekst i FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale på 1,5 prosent mellom 1999 og 2019, tilsvarende 0,7 prosent for det teknisk/administrative personalet. I 1999 ble 72 prosent av FoU-årsverkene ved de næringslivsrettede instituttene utført av forskere/faglig personale. Andelen økte til 75 prosent i 2009, og var den samme i 2019.

Andel FoU-årsverk utført av støttepersonale øker ved helseforetakene

I 2009 ble det utført 2 320 FoU-årsverk ved helseforetakene. 86 prosent av disse FoU-årsverkene ble utført ved universitetssykehusene, og samtidig ble 60 prosent utført av forskere og leger/psykologer i klinisk stilling. I 2019 var antall FoU-årsverk i helseforetakene økt til 3 660, og universitetssykehusenes andel hadde gått ned til 77 prosent. Retningslinjene for hvilke helseforetak som regnes som universitetssykehus, ble endret i 2011, og det er nå 6 universitetssykehus i Norge, mot tidligere 9. Flere mindre helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private ideelle sykehus er inkludert i statistikkgrunnlaget etter 2011, noe som gjør at helseforetak uten universitetsfunksjoner øker sin andel av FoU-årsverkene.

Støttepersonalet utfører flere FoU-årsverk ved helseforetakene

Ved universitetssykehusene sto forskere og leger/psykologer i klinisk stilling for 59 prosent av FoU-årsverkene i 2009, mot 56 prosent i 2019. Tilsvarende sto forskere og leger/psykologer i klinisk stilling for 65 prosent av FoU-årsverkene ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private ideelle sykehus. I 2019 var andelen også her endret til 56 prosent. Dette innebærer at støttepersonalet utfører en økende andel av FoU-årsverkene ved helseforetakene.

Dykker vi ned i tallmaterialet, finner vi at andelen av forskerårsverkene som utføres av leger/psykologer i klinisk stilling ved universitetssykehusene, har gått ned fra 34 prosent i 2009 til 28 prosent i 2019. Vi ser dermed en dreining fra FoU utført av klinikere til FoU utført av personale i forskerstillinger, samt en økning av ulike typer støttepersonale.

FoU-personale

Nær 90 000 personer deltok i FoU i Norge i 2019. Av disse var i overkant av to tredjedeler forskere/faglig personale og en tredjedel var teknisk/administrativt personale. Ser vi dette i sammenheng med antall FoU-årsverk i kapittel 3.1.1, ser vi at forskere/faglig personale i Norge i gjennomsnitt brukte 58 prosent av arbeidstiden til FoU i 2019, mens for teknisk/administrativt personale var andelen 45 prosent.

Forholdet mellom FoU-personale og FoU-årsverk

Forskere i instituttsektoren har høyest andel tid til FoU

Figur 3.1e viser hvordan andelen tid til FoU[1] varierer mellom sektorene og stillingstypene. De høyeste andelene tid til FoU finner vi for forskerpersonalet og det teknisk/administrative personalet i instituttsektoren, med henholdsvis 78 og 65 prosent. I næringslivet brukte forskerne og det faglige personalet 63 prosent av arbeidstiden til FoU i 2019, mens det teknisk/administrative personalet brukte 47 prosent.

Forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren bruker i gjennomsnitt en lavere andel av sin arbeidstid til FoU enn forskerpersonalet i andre sektorer. Flertallet av dette personalet har kombinerte stillinger og bruker mye av tiden til undervisning. Tilsvarende deltar mange leger og psykologer i klinisk stilling i FoU ved universitetssykehusene, og disse har store deler av sin arbeidstid knyttet til pasientbehandling. Også det teknisk/administrative personalet i universitets- og høgskolesektoren bruker en mindre andel av arbeidstiden til FoU enn i øvrige sektorer; mange av disse er også involvert i arbeid med studenter, administrasjon, pasientbehandling ved helseforetakene og har andre oppgaver som ikke innebærer FoU.

I henhold til internasjonale retningslinjer for FoU-statistikk (OECD, Frascatimanual 2015) bør det minst hvert femte år gjennomføres en tidsbruksundersøkelse av personalet i universitets- og høgskolesektoren sik at FoU-andelene kan justeres. Den forrige tidsbruksundersøkelsen gjaldt 2016 (Gunnes, 2018). I samarbeid med NOKUT gjennomførte NIFU våren 2021 en ny tidsbruksundersøkelse blant det faglige personalet ved landets universiteter og høgskoler. Les mer om Tidsbruksundersøkelsen 2021 på NIFUs nettsider

Figur 3.1e FoU-årsverk og FoU-personale i Norge etter sektor og stillingstype1. 2019. Tid brukt til FoU i prosent.

imagehy70t.png

1For næringslivet regnes FoU-personale med høyere utdanning som forskere/ faglig personale, mens annet FoU-personale utgjør teknisk/administrativt personale.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Gjennomsnittlig brukte FoU-personalet i næringslivet 57 prosent av sin arbeidstid på FoU i 2019. Andelen tid brukt på FoU varierer til dels kraftig mellom næringene; høyest andel tid brukt på FoU finner vi innenfor næringer som data- og elektronisk industri, petroleums-, kullvare- og kjemisk industri og farmasøytisk industri, alle med en andel FoU-tid på over 80 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi kraftforsyning, transport og lagring, trelast- og trevareindustri, vann, avløp og renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet, alle med en FoU-andel på 30 prosent eller lavere.

Det er stor variasjon i hvordan FoU foregår i foretakene, og dette har betydning for hvor mye tid FoU-personalet bruker på FoU. Noen foretak har en egen FoU-avdeling der alle hovedsakelig jobber med FoU. I andre foretak er ikke FoU-aktiviteten skilt ut i egen FoU-avdeling eller eget FoU-team, og de ansatte bruker kun deler av sin arbeidstid på FoU. Omfanget av teknisk/administrativt personale kan også ha noe å si for tid brukt på FoU, siden teknisk/administrativt personale i gjennomsnitt bruker mindre arbeidstid på FoU enn hva forskere/faglig personale gjør.

Vi ser at blant næringene i figur 3.1f hadde data- og elektronisk industri den høyeste andelen tid til FoU av de utvalgte næringene med 84 prosent, fulgt av utgivelse av programvare (76 prosent) og forskning og utviklingsarbeid (73 prosent).

Figur 3.1f FoU-årsverk og FoU-personale i næringslivet for næringer med flere enn 1 000 FoU-personale. 2019.

image79gvt.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

IT-tjenester hadde flest FoU-personale og FoU-årsverk i 2019, og FoU-personalet i denne næringen brukte i gjennomsnitt 64 prosent av sin tid på FoU. IT-tjenester utgjorde om lag 35 prosent av FoU-personalet innenfor tjenesteytende næringer, og andelen tid brukt på FoU påvirker derfor gjennomsnittet for tjenesteytende næringer.

Av de utvalgte næringene hadde agentur- og engroshandel den laveste andelen tid brukt på FoU med 35 prosent. Ingen av næringene med en FoU-andel på 30 prosent eller lavere var blant næringene med minst 1 000 FoU-personale.

Størst vekst i FoU-personalet i næringslivet

Antall personer som deltok i FoU, er fordoblet fra 1999 til 2019, se figur 3.1g. Veksten er størst i næringslivet, hvor antallet FoU-personale er mer enn fordoblet i perioden. Det var 13 500 flere forskere/faglig personale i næringslivet i 2019 enn tjue år tidligere, og 10 800 flere teknisk/administrativt FoU-personale. Ser vi på perioden fra 2009 til 2019, finner vi at IT-tjenester har hatt den største veksten i FoU-personalet med nær 5 400 flere personer som deltok i FoU i 2019 enn i 2009. Næringen forsknings- og utviklingsarbeid har nær tredoblet antallet FoU-personale fra 2009 til 2019 med særlig vekst innenfor arkitekter og tekniske tjenester, forlagsvirksomhet, fiske, fangst og akvakultur, samt næringsmiddel- og drikkevareindustri. Samtidig ser vi en nedgang innenfor telekommunikasjon, data- og elektronisk industri, motorkjøretøyindustri og petroleums-, kullvare- og kjemisk industri.

Figur 3.1g FoU-personale i Norge etter sektor og stillingstype. 1999–2019.

image8zo38.png

Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

I universitets- og høgskolesektoren var det 14 500 flere forskere/faglig personale i 2019 enn i 1999, noe som tilsvarer en dobling, mens det teknisk/administrative personalet hadde økt med 3 400. Det har vært en liten nedgang i antallet teknisk/administrativt ansatte som deltar i FoU ved universiteter og høgskoler etter 2015, noe som kan ha sammenheng med strukturendringene i sektoren, samt avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).

Instituttsektoren hadde lite vekst i forskerpersonalet mellom 1999 og 2011, deretter har antallet stabilisert seg og i perioder gått litt ned i år hvor forskningsinstitutter har fusjonert med universiteter og høgskoler. For det teknisk/administrative FoU-personalet i instituttsektoren ser vi en jevn vekst, men den er betydelig lavere enn for tilsvarende personale i de andre sektorene.

Høyest andel personale med doktorgrad i instituttsektoren

Totalt hadde 36 prosent av forskerne og det faglige personalet i Norge en doktorgrad i 2019. I instituttsektoren hadde 58 prosent av forskerpersonalet doktorgrad[2], mot 48 prosent ved universiteter og høgskoler og 54 prosent ved helseforetakene. Samtidig hadde kun 10 prosent av forskerne i næringslivet doktorgrad. Figur 3.1h viser fordelingen av FoU-personalet etter kompetansenivå i 2019.

I Instituttsektoren var forskere med doktorgrad den største gruppen FoU-personale, og det var flere teknisk/administrativt personale enn det var forskere uten doktorgrad i sektoren.

Figur 3.1h FoU-personale i Norge etter sektor/institusjonstype og kompetanse. 2019.

imaged1lxi.png

Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

Vi ser at næringslivet hadde flest forskere uten doktorgrad; her var det også flest teknisk/administrativt personale som deltok i FoU i 2019. Ved universiteter og høgskoler var forskere uten doktorgrad den største gruppen. Her inngår imidlertid både doktorgradsstipendiater og universitets- og høgskolelektorer; stillinger som ikke krever doktorgradskompetanse. Ved helseforetakene var også forskere/faglig personale med doktorgrad den største gruppen. Ved denne institusjonstypen er de tre kompetansegruppene om lag like store.

Flest forskere/faglig personale med doktorgrad ved universitetene

Nær halvparten av forskerpersonalet med doktorgrad var i 2019 tilsatt ved et universitet, mens hver femte var i instituttsektoren. 13 prosent var ved et helseforetak, 11 prosent deltok i FoU i næringslivet, 5 prosent var ved en vitenskapelig høgskole og 4 prosent ved en statlig høgskole.

Antall personer med doktorgrad som deltar i FoU i Norge, er nær tredoblet fra 1999 (7 300) til 2019 (21 200), se figur 3.1i. Veksten har vært størst ved universitetene og i instituttsektoren. Vi ser at etter 2008 har det vært en jevn vekst ved helseforetakene[3] i tråd med økt satsing på FoU ved denne institusjonstypen. Antallet forskere/faglig personale med doktorgrad i næringslivet er mer enn doblet mellom 1999 og 2019, men veksten her er lavere enn i de øvrige sektorene.

Figur 3.1i Antall forskere/faglig personale med doktorgrad etter sektor/institusjonstype. 1999–2019.

Figuren er interaktiv. Hold musepeker over feltene for detaljer.

Kilde: NIFU og SSB, FoU-statistikk

Antallet som fullfører en doktorgrad har økt kraftig de senere årene, og vi ser at om lag 30 prosent av disse fortsetter ved universitetene og høgskolene, mens om lag 20 prosent går til instituttsektoren eller helseforetakene. Antall forskere med doktorgrad i næringslivet øker mindre enn forventet, den økte tilgangen tatt i betraktning. Dette kan innebære at Norge eksporterer flere doktorgradskandidater til utlandet nå enn tidligere; alternativt at flere personer med doktorgrad jobber i næringslivet, men ikke med forskning. Det er også en del personale med doktorgrad i offentlig sektor, herunder forvaltningen inkludert departementene. Les nærmere om rekruttering til forskning i kapittel 3.4.

Doktorgradsandelen i næringslivet øker ikke

Andelen forskere/faglig personale med doktorgrad har økt mest i instituttsektoren etter 1977, se figur 3.1j, fra 10 prosent til over 60 prosent, utenom doktorgrads-stipendiater. Samtidig ser vi at doktorgradsandelen i næringslivet knapt har endret seg siden 1997. For næringslivet foreligger opplysninger om doktorgradsandel fra og med 1997.

Figur 3.1j Andel av forskere/faglig personale, ekskl. doktorgradsstipendiater, med doktorgrad etter sektor/institusjonstype1. 1977–2019.

image1lwp.png

1 Institusjoner i universitets- og høgskolesektoren er kategorisert etter den statusen de hadde det gjeldende året. Norges landbrukshøgskole er vitenskapelig høgskole fram til 2003, og deretter universitet (UMB, senere NMBU). Før 1995 er kun de regionale høgskolene med i statistikkgrunnlaget for de statlige høgskolene. Nye institusjoner er inkludert i institusjonstypen vitenskapelige høgskoler m.fl. i henholdsvis 1997, 2007 og 2013. Universitetssykehusene er skilt ut som egen institusjonstype fra og med 2007, mens øvrige helseforetak er inkludert fra og med 2008.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Vi ser at universitetene har den høyeste doktorgradsandelen i hele perioden, når vi holder stipendiatene utenfor. Doktorgradsandelen ved universitetene var høyest i 2015, men har etter dette gått ned i tråd med strukturendringene i sektoren i 2016, da flere statlige høgskoler med lavere doktorgradsandel fusjonerte med universiteter med høyere doktorgradsandel. I tillegg fikk OsloMet og USN  universitetsstatus i 2018. Begge disse institusjonene har mange lektorer tilknyttet profesjonsutdanningene. I 2019 hadde om lag 95 prosent av universitetsprofessorene og førsteamanuensene en doktorgrad, samt 16 prosent av førstelektorene og 76 prosent av personalet i forskerstilling.

Sterk vekst i doktorgradsandelen ved de statlige høgskolene

Doktorgradsandelen har økt merkbart ved de statlige høgskolene etter 1995, som en konsekvens av flere statlige høgskolers satsing for å oppnå universitetsstatus, og at de bygget opp doktorgradskompetansen i personalet. I overkant av 90 prosent av professorene og førsteamanuensene ved de statlige høgskolene hadde doktorgrad i 2019. Her var det svært få førstelektorer og høgskolelektorer med doktorgrad, og om lag 40 prosent av forskerne hadde doktorgrad.

Ved de vitenskapelige høgskolene svinger doktorgradsandelen i perioden fra 1977 til 2019. Vi ser en tydelig nedgang i 1997, da kunsthøgskolene ble inkludert i Forskerpersonalregisteret. Også i 2007 ble det inkludert nye læresteder med en lavere doktorgradsandel i Forskerpersonalregisteret. Vi ser dessuten en nedgang i doktorgradsandelen ved vitenskapelige høgskoler m.fl. i forbindelse med at Norges landbrukshøgskole fikk universitetsstatus i 2005. I 2019 hadde 80 prosent av professorene og førsteamanuensene doktorgrad, det er noe lavere enn ved universiteter og statlige høgskoler. Dette har sammenheng med at det er flere spesialiserte institusjoner innenfor kunst og arkitektur i denne gruppen; det kreves ikke doktorgrad for å få stilling som førsteamanuensis eller professor ved disse lærestedene, da det er den kunstneriske aktiviteten som legges til grunn for opprykk og ansettelse i akademiske toppstillinger.

Ved helseforetakene har rundt 60 prosent av FoU-personalet en doktorgrad

Det har blitt satset på FoU ved helseforetakene i etterkant av reformen i spesialisthelsetjenesten i 2002. Spesielt i perioden fra 2008 til 2013 vokste doktorgradsandelen sterkt, til nær 60 prosent. Deretter har andelen holdt seg relativt stabil. I 2019 hadde nær 60 prosent av overlegene ved helseforetakene en doktorgrad, det samme gjaldt 30 prosent av psykologene i klinisk stilling og 87 prosent av forskerne og postdoktorene.

Antall forskere med doktorgrad øker mest ved offentlig rettede institutter

Flertallet av forskerpersonalet i instituttsektoren er i forskerstillinger. Dette gjelder både ved de offentlig rettede instituttene og de næringslivsrettede instituttene, se figur 3.1k. Vi ser samtidig at det er flere rekrutteringsstillinger, det vil si stipendiater, postdoktorer og forskningsassistenter, ved de offentlig rettede instituttene.

Figur 3.1k Forskerpersonale i instituttsektoren1 etter instituttgruppe og stillingsgruppe. 1977–2019.

imageqt1ii.png

1Helseforetak er ikke inkludert i figuren.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

Stillingsstrukturen i instituttsektoren er heterogen

Det er vanskelig å sammenligne instituttenes stillingsstrukturer dem imellom, eller med universitets- og høgskolesektoren. STAMI, Folkehelseinstituttet, Norsk polarinstitutt og øvrige statlige forskningsinstitutter og forvaltningsorganer bruker de samme stillingskodene som universiteter og høgskoler, mens de private forskningsinstituttene, ideelle stiftelser eller AS-er gjerne har egne stillingssystemer og -titler. De samfunnsvitenskapelige instituttene bruker ofte en tredeling, der forsker 1 har professorkompetanse, forsker 2 har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse, og forsker 3 ikke har doktorgrad. Vi har i denne figuren valgt å skille mellom forskere med og uten doktorgrad, samt rekrutteringsstillinger.

Vi så tidligere i kapitlet at andelen forskere med doktorgrad har økt betraktelig i instituttsektoren de senere årene. Figuren viser at det har vært en stor vekst i antall forskere med doktorgrad både ved de offentlig rettede og næringsrettede instituttene. I 1977 hadde rundt 15 prosent av forskerpersonalet ved begge instituttgruppene en doktorgrad. I 1989 hadde andelen vokst til 20 prosent i begge grupper, før den økte til 36 prosent ved de offentlig rettede instituttene i 1999, og 30 prosent ved de næringsrettede. I 2019 hadde 66 prosent av forskerne ved de offentlig rettede instituttene en doktorgrad, mot 59 prosent ved de næringslivsrettede.

Fagprofilen fortsatt bredest ved de gamle breddeuniversitetene

Figur 3.1l viser fagprofilene til universitetene og de største høgskolene. Lærestedene er sortert etter antall forskere/faglig personale[4]. Vi ser at de fire gamle breddeuniversitetene har sammensatte fagprofiler, der ingen av fagområdene dominerer.

Figur 3.1l Forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler etter fagområde1. 2019.

image70pw.png

1 Inndelingen etter fagområde er basert på arbeidsstedets fagtilknytning.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

OsloMet har en stor andel av sitt personale innenfor samfunnsvitenskap, herunder lærerutdanning og sosialfag, det samme gjelder USN. Samfunnsvitenskap er også det største fagområdet ved HVL, UiS og Nord universitet. Ved UiA er samfunnsvitenskap og humaniora omtrent like store. NMBU skiller seg fra de øvrige universitetene ved å ha matematikk og naturvitenskap som det største fagområdet, og ved å ha over en tredjedel av forskerne og det faglige personalet innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Ved HINN og HiØ dominerer samfunnsvitenskap, og ved Handelshøyskolen BI befinner alle forskere og faglig personale seg innenfor dette fagområdet. VID har flertallet av sine forskere/faglig personale innenfor medisin og helsefag.

Stabil stillingsstruktur i helseforetakene

I 2019 deltok til sammen 3 150 leger og psykologer i klinisk stilling og 1 270 forskere i FoU ved helseforetakene. I tillegg kom 2 420 personer i støttestillinger. Figur 3.1m viser at antall leger og psykologer i klinisk stilling som deltar i FoU ved helseforetakene, var relativt stabilt fra 2008 til 2013, før vi ser en vekst fram mot 2017. Leger og psykologer i klinisk stilling har i hele perioden utgjort mellom 40 og 45 prosent av FoU-personalet ved helseforetakene. Postdoktorene utgjorde 13 prosent i 2008, mot 17 prosent i 2019. Stipendiatene utgjorde 9 prosent både i 2008 og 2019.

Figur 3.1m FoU-personale ved helseforetakene etter stillingskategori. 2008–2019.

imagequq4.png

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

Helseforetakene er inkludert i Forskerpersonalregisteret i sin helhet fra og med 2008. Før dette var kun leger og forskere ved universitetssykehusene med, og disse var før 2007 registrert ved universitetenes medisinske fakulteter.

Les mer: Bistillinger ved universiteter og høgskoler

FoU-årsverk og FoU-personale i næringslivet

Ny vekst i antall FoU-årsverk i næringslivet

Norske foretak med minst 10 sysselsatte utførte om lag 22 200 FoU-årsverk i 2019. Dette er 1 200 flere FoU-årsverk enn året før. 2018 indikerte en utflating i veksten etter en femårsperiode med relativt stabil vekst i FoU-årsverk. I 2019 var veksten tilbake på sitt vanlige nivå.

Likesom i 2018 er det foretak med minst 500 sysselsatte og mellom 10 og 49 sysselsatte som har den største veksten i FoU-årsverk. Samtidig rapporterer 26 prosent av alle norske foretak med minst 10 sysselsatte at de hadde FoU i 2019, ett prosentpoeng lavere enn i 2018.

Flest FoU-årsverk blant ansatte med mastergrad

De fleste FoU-årsverkene i næringslivet utføres av personer med mastergrad, hovedfag eller tilsvarende (høyere grads utdanning). Totalt utføres 60 prosent av alle FoU-årsverkene i næringslivet av denne gruppen. Omtrent 10 prosent av FoU-årsverkene utføres av ansatte med doktorgrad, og 30 prosent utføres av ansatte med bachelorgrad eller lavere. FoU-personale med høyere grads utdanning (inkludert doktorgrad) regnes som forskere og faglig personale. Det vil si at anslagsvis 69 prosent av næringslivets FoU-årsverk er forskerårsverk.

Figur 3.1n viser at tjenestesektoren både står for flest FoU-årsverk og har den største andelen FoU-årsverk utført av ansatte med mastergrad. 8 700 av 12 800 FoU-årsverk ble utført av FoU-personale med mastergrad, hovedfag eller tilsvarende, altså 68 prosent av alle FoU-årsverkene i tjenestesektoren. I industrisektoren står ansatte med mastergrad for om lag halvparten av alle FoU-årsverkene, mens ansatte med bachelorgrad eller lavere/ingen utdanning utfører 40 prosent av alle FoU-årsverkene i industrisektoren.

Figur 3.1n FoU-årsverk i næringslivet etter utdanning og hovednæring. 2019.

image97mvi.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Den høyeste andelen FoU-årsverk utført av ansatte med doktorgrad finner vi i andre næringer. I alt blir 17 prosent av alle FoU-årsverkene i denne hovednæringsgruppen utført av ansatte med doktorgrad. Dette skyldes spesielt at næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester har en høy andel FoU-årsverk utført av personer med doktorgrad. Innenfor andre næringer har likevel prosentandelen FoU-årsverk utført av ansatte med doktorgrad sunket fra 22 prosent i 2013 til 17 prosent i 2019, mens prosentandelen FoU-årsverk utført av ansatte med bachelorgrad eller lavere har økt fra 22 til 34 prosent. Mye av dette skyldes veksten i FoU i næringen fiske, fangst og akvakultur.

Ansatte med mastergrad står likevel for størsteparten av FoU-årsverkene i alle hovednæringsgruppene. Dette har holdt seg nokså stabilt over tid.

Vekst i tjenestenæringenes FoU-personale

I 2019 utgjorde det totale FoU-personalet i næringslivet 38 900 personer. Dette er 2 000 flere enn året før, en økning på 6 prosent. Veksten i FoU-årsverkene var også på 6 prosent.

Særlig i tjenestenæringene har flere ansatte deltatt i FoU i 2019 enn året før. Om lag 21 800 ansatte var involvert i tjenestenæringenes FoU, nesten 10 prosent flere enn året før. Det største vekstbidraget kommer fra virksomheter innen IKT-tjenester. Til sammenligning var antall FoU-personale i industrien og andre næringer tilnærmet uendret.

I små foretak med 10–49 sysselsatte utgjorde FoU-personalet til sammen 14 400 ansatte i 2019, dette er uendret fra året før. Det er første gang på flere år at deres samlede FoU-personale ikke har økt.

Små FoU-foretak har høy andel FoU-personale

Foretak med over 500 sysselsatte hadde til sammen FoU-personale på 8 500 personer i 2019. Foretak med 20–49 sysselsatte hadde omtrent like mange FoU-personer. Foretak med 5–9 sysselsatte hadde FoU-personale på 4 470 personer i 2019, hvilket er det nest laveste tallet etter foretak med 200–499 sysselsatte.

Ser vi på andelen ansatte som regnes som FoU-personale, er denne likevel høyest for de små foretakene. Figur 3.1o viser antall FoU-personer på y-aksen og FoU-personer som andel av alle ansatte på X-aksen, fordelt på sysselsettingsgruppe og oddetallsår. Blant foretak med 5–9 sysselsatte som hadde utført FoU i 2019, var 66 prosent av de ansatte involvert i FoU. Til sammenligning hadde 45 prosent av de ansatte utført FoU i FoU-foretak med 10–19 sysselsatte, og 28 prosent i foretak med 20–49 sysselsatte.

Figur 3.1o Antall og andel FoU-personer fordelt på sysselsettingsgruppe og år for FoU-foretak. 2015, 2017 og 2019.

Figuren er interaktiv. Velg sysselsettingsgruppe og år i menyen, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

De store foretakene utfører i gjennomsnitt flere FoU-årsverk per FoU-person enn de små foretakene. I 2019 utførte FoU-personalet i foretak med 200–499 sysselsatte og i foretak med over 500 sysselsatte i gjennomsnitt 0,7 FoU-årsverk per FoU-person. I foretak med 5–9 sysselsatte og 10–19 sysselsatte var dette tallet omtrent 0,5 FoU-årsverk.

Det er likevel fortsatt de små foretakene som har flest FoU-årsverk i gjennomsnitt per ansatt. Foretak med 5–9 sysselsatte utførte 0,3 FoU-årsverk per ansatt i 2019, mens gjennomsnittlig 0,2 FoU-årsverk ble utført per ansatt i foretak med 10–19 sysselsatte. Til sammenligning var det gjennomsnittlig 0,03 FoU-årsverk per ansatt i FoU-foretak med over 500 sysselsatte. Tallene gjelder foretak som rapporterte at de hadde FoU i 2019. Tall for 2015 og 2017 viser at mønsteret er ganske likt gjennom årene.

Regional fordeling av FoU-årsverk og FoU-personale

Over 40 prosent av FoU-årsverkene i Norge i 2019 ble utført i hovedstaden. Nest største region var Midt-Norge, tett fulgt av Vestlandet, begge med om lag 20 prosent av FoU-årsverkene. Oslofjordregionen sto for 9 prosent av FoU-årsverkene, Nord-Norge for 7 prosent, Agderfylkene for 3 prosent og Innlandet for 2 prosent. Dette er samme fordeling som i 2017, og indikerer at FoU-innsatsen i de ulike regionene i Norge holder seg innbyrdes stabil.

Hovedstadsregionen er sentral i alle sektorer og institusjonstyper

image2iwn.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

I næringslivet var hovedstadsregionen med 40 prosent av FoU-årsverkene desidert største region, fulgt av Vestlandet og Trøndelag. Fordelingen av FoU-årsverk i næringslivet etter region var omtrent den samme som i 2017; men Vestlandet økte sin andel med ett prosentpoeng på bekostning av Oslofjordregionen og Trøndelag.

I Instituttsektoren ble nær halvparten av FoU-årsverkene utført i hovedstadsregionen. I Oslo finner vi flere store forskningsinstitutter som SINTEF, NGI, NIVA og NR, samt store forvaltningsorganer som driver forskning, herunder Folkehelseinstituttet, i tillegg til NIBIO og Nofima i Ås og FFI, IFE og NILU på Kjeller. Nest største region var Midt-Norge med 22 prosent, fulgt av Vestlandet med 19 prosent. I Midt-Norge er SINTEF en sentral aktør sammen med NINA og NGU, mens Havforskningsinstituttet og NORCE er de største aktørene på Vestlandet. Også i instituttsektoren var det små endringer fra 2017 til 2019, hvor vi ser at andelen FoU-årsverk i Nord-Norge og Oslofjordregionen har gått ned med ett prosentpoeng, mens det har økt tilsvarende i Midt-Norge og på Vestlandet.

Ved universiteter og høgskoler sto hovedstadsregionen for 35 prosent av FoU-årsverkene i 2019, fulgt av Midt-Norge med 24 prosent, Vestlandet med 20 prosent og Nord-Norge med 12 prosent. Her er prosentfordelingene uendret fra 2017. De fire gamle breddeuniversitetene ligger i de fire største regionene i universitets- og høgskolesektoren. Hovedstadsregionen har tre universiteter; Universitetet i Oslo, NMBU og OsloMet, mens Midt-Norge er hovedsete for landets største universitet, NTNU. Vestlandet har to universiteter i Bergen og Stavanger, mens Nord-Norge også har to, UiT – Norges arktiske universitet og Nord universitet.

Over halvparten av FoU-årsverkene ved helseforetakene ble utført i hovedstaden med Vestlandet som nest største region. Oslo universitetssykehus HF (OUS) er det største helseforetaket i landet og står alene for om lag 45 prosent av FoU-årsverkene i helseforetakene. I tillegg finner vi Akershus universitetssykehus HF i hovedstadsregionen. Vestlandet har to universitetssykehus, Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF. I tillegg er det universitetssykehus i henholdsvis Midt-Norge (St. Olavs hospital HF i Trondheim) og Nord-Norge (Universitetssykehuset i Nord-Norge HF i Tromsø).

Høyest kvinneandel blant forskerpersonalet i Innlandet og Nord-Norge

Totalt var 39 prosent av forskerne/det faglige personalet kvinner i 2019. Kvinneandelen er lavest i næringslivet med 23 prosent, mens det i universitets- og høgskolesektoren var like mange kvinner som menn. Instituttsektoren har en liten overvekt av menn, her utgjorde kvinnene 45 prosent. Figur 3.1q viser forholdet mellom kvinnelige og mannlige forskere i Norge i 2019 etter region. Oslo har flest menn som deltar i FoU – og flest kvinner – og en kvinneandel på 41 prosent.

Den høyeste kvinneandelen finner vi Innlandet og Nord-Norge, med 45 prosent, fulgt av Oslo og Vestlandet med henholdsvis 41 og 40 prosent kvinnelige forskere. Den skjeveste kjønnsfordelingen i kvinnelige forskeres disfavør finner vi i Akershus (31 prosent kvinner) og Oslofjordregionen (33 prosent kvinner). I Midt-Norge utgjorde kvinnene 36 prosent av forskerne, mens de i Agder utgjorde 35 prosent.

Figur 3.1q Kvinnelige og mannlige forskere/faglig personale i Norge etter region1. 2019.

imageu2e9i.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Ser vi på kjønnsbalansen innenfor hver av de tre utførende sektorene i Oslo, finner vi at halvparten av forskerne i instituttsektoren var kvinner, mens blant forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren utgjorde kvinnene 52 prosent. Det er næringslivet i fylket som har en skjev kjønnsfordeling, med kun 25 prosent kvinner.

Tilsvarende inndeling for Midt-Norge viser at kvinneandelen var 46 prosent i universitets- og høgskolesektoren, 38 prosent i instituttsektoren og 19 prosent i næringslivet. Institusjoner som NTNU og SINTEF har en stor andel av sine forskere innenfor teknologi, matematikk og naturvitenskap; og dette fagfeltet har færre kvinner enn andre fagfelt. Dette ser også ut til å ha konsekvenser for forskerpersonalet i næringslivet i regionen.

Ser vi nærmere på Nord-Norge, som hadde en jevnere kjønnsbalanse, ser vi at kvinneandelen var 50 prosent i universitets- og høgskolesektoren, 48 prosent i instituttsektoren og 22 prosent i næringslivet. Men her utgjorde forskerne i næringslivet en liten andel av regionens forskere, og dermed påvirkes totalen for regionen mindre av kjønnsubalansen i næringslivet.

FoU-årsverk og FoU-personale etter ny og gammel fylkesinndeling

Etter gammel fylkesinndeling ble det i 2019 utført flest FoU-årsverk i Oslo, fulgt av Trøndelag, Hordaland, Akershus og Rogaland, se figur 3.1r. Finnmark, Sogn og Fjordane og Hedmark var de tre minste fylkene. Flest FoU-årsverk i næringslivet finner vi i Oslo, Akershus og Trøndelag. Oslo, Trøndelag og Akershus var størst i instituttsektoren, mens Oslo, Trøndelag, Hordaland og Troms var de fire største i universitets- og høgskolesektoren. Ved helseforetakene sto enheter i Oslo for halvparten av FoU-årsverkene, mens Hordaland, Troms og Akershus, Trøndelag og Rogaland, hvor de øvrige universitetssykehusene er lokalisert, sto for til sammen 35 prosent av FoU-årsverkene.

Figur 3.1r FoU-årsverk i Norge etter sektor/institusjonstype og gammel og ny fylkesinndeling. 2019.

Figuren er interaktiv. Velg fylkesinndeling i menyen og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Bruker vi ny fylkesinndeling, er Oslo fremdeles størst, mens Viken er det nest største fylket, fulgt av Trøndelag, Vestland og Rogaland. Nå er Nordland, Innlandet og Agder de minste fylkene. Det ble utført nesten like mange FoU-årsverk i næringslivet i Viken som i Oslo, og litt under halvparten så mange FoU-årsverk i næringslivet i Trøndelag som i Viken. I instituttsektoren er Oslo størst, fulgt av Viken og Trøndelag, som er omtrent like store. I universitets- og høgskolesektoren dominerer Oslo, fulgt av Trøndelag, Vestland og Troms og Finnmark. Dette er fylkene hvor de fire gamle breddeuniversitetene holder til. I helseforetakene dominerer Oslo, men her følger Vestland, Viken og Troms og Finnmark.

Oslos andel av FoU-årsverkene minker

Figur 3.1s viser at Oslo var det største fylket både i 2007, 2013 og 2019, fulgt av Trøndelag, Hordaland og Akershus. Vi ser at veksten har vært betydelig større fra 2013 til 2019 enn fra 2007 til 2013 i de fleste fylkene.

Oslos andel av totale FoU-årsverk har gått ned fra 33 prosent i 2007 og 31 prosent i 2013 til 29 prosent i 2019. Fylker som har økt sin andel av totale FoU-årsverk i perioden, er Agderfylkene, Rogaland, Møre og Romsdal. Alle fylker har hatt vekst i antall FoU-årsverk fra 2007 til 2019, og i to fylker er antall FoU-årsverk mer enn fordoblet mellom 2007 og 2019; det gjelder Nordland og Hedmark. Oslo har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst i antall FoU-årsverk på 2,2 prosent mellom 2007 og 2019. Til sammenligning hadde Nordland en gjennomsnittlig årlig vekst på 7,3 prosent, Hedmark 7, 0 og Møre og Romsdal 5,5 prosent.

Figur 3.1s FoU-årsverk etter gammel og ny fylkesinndeling. 2007, 2013 og 2019.

Figuren er interaktiv. Velg fylkesinndeling i menyen og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Flest med høy kompetanse i Oslo

Oslo hadde det desidert høyest antallet sysselsatte med høyere utdanning, det vil si sysselsatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2019, se figur 3.1t. Fylket har også den høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning, 26 prosent, og flest forskere/faglig tilsatte per 1 000 sysselsatte. Hovedstaden fremstår som «lokomotivet» for Norge når det kommer til høy kompetanse i arbeidsstokken, samt kompetanse på FoU. I figuren har fylker som hører til hovedstadsregionen, det vil si nåværende Oslo og Viken, fått gul farge på boblene.

Det nest største fylket etter gammel inndeling i 2019, målt i antall sysselsatte med høyere utdanning, var Akershus, fulgt av Hordaland, Trøndelag og Rogaland. Akershus hadde også den nest høyeste andelen sysselsatte med høyere utdanning, etterfulgt av Troms og Hordaland. Lavest andel sysselsatte med høyere utdanning finner vi i Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, alle med en andel som er lavere enn 7,5 prosent.

Trøndelag hadde den nest høyeste andelen forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte, fulgt av Troms og Hordaland. Lavest andel finner vi i Hedmark, Finnmark og Sogn og Fjordane.

Figur 3.1t Forskere/faglig personale per sysselsatt (x-aksen), andel sysselsatte med høyere utdanning (y-aksen) og antall sysselsatte med høyere utdanning (boblestørrelsen) etter gammel og ny fylkesinndeling. 2019.

Figuren er interaktiv. Velg fylkesinndeling i menyen og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Ser vi på samme indikatorer etter ny fylkesinndeling, er bildet litt endret. Oslo dominerer, mens Viken er det nest største fylket målt i antall sysselsatte med høyere utdanning, fulgt av Vestland og Trøndelag. Imidlertid har det sammenslåtte fylket Troms og Finnmark en merkbart lavere andel sysselsatte med høyere utdanning enn det Troms hadde alene, antall forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte er også betydelig redusert. Samtlige av de sammenslåtte fylkene kommer dårligere ut på disse indikatorene enn hva det største av de fusjonerte fylkene gjorde tidligere.

Jo høyere andel forskere i næringslivet, jo lavere doktorgradsandel

Det er en klar lineær sammenheng mellom andelen forskere i næringslivet i et fylke og andelen forskere med doktorgrad, se figur 3.1u. I figuren har fylker som hører til hovedstadsregionen, det vil si nåværende Oslo og Viken, fått rød farge på boblene. Jo høyere andel forskere i næringslivet, jo lavere andel forskere med doktorgrad. Buskerud hadde den høyeste andelen av sine forskere i næringslivet i 2019, 74 prosent, og samtidig den laveste andelen forskere med doktorgrad, 15 prosent. Lavest andel forskere i næringslivet hadde Troms, med 10 prosent, og det var her vi fant den høyeste andelen forskere med doktorgrad (50 prosent).

Figur 3.1u Andel forskere i næringslivet (x-aksen), andel forskere med doktorgrad (y-aksen) og antall forskere (boblestørrelsen) etter gammel og ny fylkesinndeling. 2019.

Figuren er interaktiv. Velg fylkesinndeling i menyen og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Bildet er det samme om vi benytter ny fylkesinndeling; Troms og Finnmark har den laveste andelen forskere i næringslivet, og den høyeste andelen forskere med doktorgrad, mens Viken befinner seg i den andre enden av skalaen. Rogaland og Vestfold og Telemark hadde nøyaktig de samme andelene i 2019, henholdsvis 56 prosent forskere i næringslivet og 26 prosent forskere med doktorgrad, men det er flere forskere i Rogaland enn i Vestfold og Telemark. Vestland og Trøndelag var også ganske like; Trøndelag hadde litt høyere andel forskere i næringslivet (29 mot 28 prosent), mens Vestland hadde en litt høyere andel forskere med doktorgrad (41 mot 40 prosent). Trøndelag hadde imidlertid 1 600 flere forskere enn Vestland.

Flest doktorgradsstipendiater i fylkene med gamle breddeuniversiteter

Tilgang på forskere med doktorgrad har i en viss grad sammenheng med hvor institusjonene som tilbyr doktorgradsutdanning, holder til. Mange forskere etablerer seg med familie enten mens de tar doktorgraden eller rett etterpå, og er lite interesserte i å flytte på seg. Dette kan medvirke til at det blir ekstra utfordrende for virksomheter i fylker med få stipendiater å rekruttere forskere med doktorgrad. I dag rekrutteres forskere med doktorgrad i større grad fra utlandet enn tidligere, men studier av rekruttering til norske universiteter og høgskoler (Frølich et al. 2019) antyder at forskere fra utlandet søker seg til de store byene, og ikke til mindre byer i regionene. Det kan dermed være interessant å se på hvordan doktorgradsstipendiatene fordeler seg på fylke. Både universiteter, høgskoler, helseforetak og instituttsektoren tilsetter stipendiater, men det store flertallet av stipendiatene er tilsatt ved de gamle breddeuniversitetene, se for øvrig kapittel 3.4 om rekruttering til forskning.

Figur 3.1v Doktorgradsstipendiater ved norske universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og helseforetak etter fylke. 2019.

image9jbb.png

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

Figur 3.1v viser hvordan ansatte i stipendiatstillinger, utenom nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d., fordeler seg på landets fylker (etter ny inndeling). De gamle breddeuniversitetene har flest doktorgradsstipendiater, og det er derfor ikke overraskende at Oslo, Trøndelag, Vestland og Troms og Finnmark har de høyeste andelene. Til sammen var nær 80 prosent av stipendiatene ansatt ved en institusjon i disse fire fylkene.

Møre og Romsdal, Innlandet og Vestfold og Telemark hadde lavest andel doktorgradsstipendiater. To av disse var blant fylkene med lavest andel forskere/faglig personale med doktorgrad.

FoU-årsverk og FoU-personale internasjonalt (kommer i august/september)

 

[1] Der 2 000 personer deltar i FoU, og til sammen utfører 800 FoU-årsverk, tilsier dette at de gjennomsnittlig bruker 40 prosent av sin arbeidstid til FoU.

[2] Merk at doktorgradsstipendiater er inkludert i totaltallene her.

[3] Før 2007 var forskere/leger og psykologer i kliniske stillinger ved universitetssykehusene inkludert i medisinsk fakultet ved universitetene med legeutdanning. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus er inkludert i Forskerpersonalregisteret fra og med 2008.

[4] Forskerpersonalregisteret omfatter personale med hovedstilling ved norske universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. Forskere/faglig personale med minimum 25 prosent stilling er med i tallgrunnlaget i figuren, men ikke personer i bistillinger som for eksempel professor II.