Indikatorrapporten

Internasjonale sammenligninger av innovasjon

Norges plassering på internasjonale innovasjonsmålinger


Tabell 7.4a Ulike indikatorsystem for innovasjon, konkurranseevne, utdanningsnivå og levekår. 2015–2021
.

Måling

Siste måling

Topp 3

Norges plassering 

 2021

2020

2019

Bloomberg Innovation Index

2021

  1. Tyskland
  2. Sør-Korea
  3. Singapore

15

17

17

European Innovation Scoreboard

2021

  1. Sveits
  2. Sverige
  3. Finland

11

9

8

Global Innovation Index (GII)

2021

  1. Sveits
  2. Sverige
  3. USA

20

20

19

Innovations-indikator 2020

2020

  1. Singapore
  2. Belgia
  3. Sveits

14
(2020)

14

17
(2018)

Rankings of World Happiness

2021

  1. Finland
  2. Danmark
  3. Sveits

8

5

3

Sustainable Development Report

2021

  1. Sverige
  2. Danmark
  3. Finland

7

6

8

The Global Talent Competitiveness Index

2021

  1. Sveits
  2. Singapore
  3. USA

9

9

4

The human Capital Index (HCI)

2021

  1. Singapore
  2. Hong Kong
  3. Japan

*

15

18
(2018)

UNDP Human Development Index

2020

  1. Norge
  2. Sveits
  3. Irland
 *

1

1

Kilde: Internett, NIFU

Utfordrende forenklinger  

Internasjonalt eksisterer det en rekke målinger og rangeringer av innovasjonsevne og konkurransedyktighet. Tabell 7.3a gir en oversikt over noen av de mest kjente. Komposittindikatorer forenkler kompliserte forhold, men har også sine begrensninger. Under årets oppdatering av rankingene kommer det frem at flere av dem er innstilt. Årsakene som oppgis, er vanskeligheter med tilgang på oppdaterte data på grunn av koronapandemien og at rankingene er metodisk utfordrende. Verdens økonomiske forum oppdaterer ikke sin Human Capital Report etter 2017, og deres Global Competitiveness Report er utarbeidet som en spesialutgave om veier ut av lavkonjunktur, mot et nytt økonomisk system som kombinerer mål knyttet til produktivitet, mennesker og planet, men uten noen ranking av landene. Verdensbankens Human Capital Index (HCI) produserer også sin rapport uten ranking. Tabellen viser at landenes plassering varierer noe, avhengig av land- og indikatorutvalg, vekting og andre metodiske forhold. 

Norge på ellevte plass i European Innovation Scoreboard 

Med en nedgang fra niende til ellevte plass på European Innovation Scoreboard 2021 er Norge fortsatt en sterk innovatør, like under gruppen med innovasjonsledende land. Alle de nordiske landene bortsett fra Island og Norge klassifiseres som innovasjonsledere i samme kåring. 

Norge skårer blant topp 3 på internasjonal sampublisering, innovative SMB-er som samarbeider med andre, og sysselsatte i kunnskapsintensive næringer. Samtidig skårer Norge svakere på intellektuelle eiendeler (varemerke- og designapplikasjoner), venture-kapital, innovasjonsutgifter utenom FoU og salg av middels- og høyteknologiske eksportvarer og innovative produkter. Les mer om EIS nedenfor. 

Andre målinger: Ikke blant de aller fremste  

Som for tidligere år ligger Norge litt bak teten på innovasjonsmålingene. Eksempelvis er Norge på 20.plass på Global Innovation Index (GII), 14.plass på den tyske indikatorrapporten, og15.plass på Bloomberg-indeksen. Norge er ikke blant de ti fremste landende på noen av listene. Når Bloomberg-indeksen kårer Sør-Korea til verdens mest innovative økonomi, er det myndighetenes teknologipolitikk, utgifter til FoU, produksjonskapasitet og konsentrasjon av høyteknologiske, offentlige foretak som fremheves. 

Norge skårer høyt på levekår 

På FNs Human Development Report skårer Norge igjen på topp, som det mest utviklede landet i verden. Etter å ha blitt rangert som nummer én i World Happiness Report i 2017, har Norges plassering gått ned til åttende plass i 2021. FN støtter begge rapportene, og fokuserer på nye måter å måle lykke og velvære på. I årets utgave av sistnevnte rapport er Norge blant landene som skårer høyt på grunn av lave dødsfall som følge av koronapandemien. Norge lå også aller lavest når det gjaldt innbyggernes frykt for å smittes med covid-19. 

Ulikhet kan også måles i ulike grupper av befolkningen. World Economic Forum Global Gender Gap Report 2021 har en indikator for dette. Rapporten antyder at Norge er det tredje mest likestilte landet i verden, bak Island og Finland. Til sammenligning kom Østerrike på 21. plass, Danmark på 29. plass og Nederland på 31. plass i samme rangering. 
European Innovation Scoreboard
 

EU-kommisjonen gir hvert år ut en oversikt over sentrale indikatorer for innovasjon i det såkalte European innovation Scoreboard (EIS). Hensikten er for enkelt-land å kunne vurdere relative styrker og svakheter i deres nasjonale innovasjonssystem og identifisere utfordringer, ved hjelp av et bredt utvalg indikatorer knyttet til innovasjonsevne. I 2022 dekker rangeringen til sammen 39 land, etter at også Albania er inkludert i statistikken. 

I 2021 ble det gjort betydelige endringer i indikatorsettet, gjennom endrede definisjoner og inkluderinger av nye indikatorer. Disse er beholdt i 2022-utgaven. 

Indikatorsettet er delt inn i fire hovedkategorier – rammebetingelser, investeringer, innovasjonsaktiviteter og virkninger – og tolv underdimensjoner. Under disse ligger totalt 32 indikatorer som til sammen er ment å belyse ulike sider ved innovasjon og innovasjonsevne. Alle indikatorene slås også sammen til én samlet indikator for å rangere landene etter samlet innovasjonsevne. En rangering av alle EU-landene, Norge og en del andre land utenfor EU er presentert i figur 7.4a. Denne er et resultat av en uvektet sammenfatning av alle indikatorene og fungerer som en indikator på landenes samlede innovasjonsevne. 

Norge gjør et betydelig sprang på rangeringen 

På topp i listen over de mest innovative landene finner vi Sveits, Sverige, Finland, Danmark, Nederland og Belgia. Disse kjennetegnes av at de scorer 25 poeng, eller mer, over gjennomsnittet i EU. Nederland er med det tilbake på listen over såkalte innovasjonsledere. Belgia var inne på denne listen for første gang i fjor. 

Den neste gruppen av land i rangeringen kalles sterke innovatører. Her inngår land med samleindeksen høyere eller omtrent lik EU-gjennomsnittet. Norge har steget fra nummer elleve til nummer seks på årets rangering, med en samlet score i 2022 på 22 poeng over EU-gjennomsnittet. Norge er dermed det høyest rangerte landet i gruppen av sterke innovatører.  Andre land i samme gruppe er Irland, Østerrike, Storbritannia, Frankrike og Island. De øvrige gruppene av land omtales som henholdsvis «moderate innovatører» og «framvoksende innovatører» (emerging innovators).  

Innovasjonsskille 

Til tross for at man ser økt innovasjonsevne i store deler av Europa, og at Europas samlede innovasjonsevne har økt, er det fremdeles store ujevnheter landene imellom. Som det fremgår av figur 7.4a er det et tydelig geografisk skille mellom de mest og minst innovative landene i Europa, der de mest innovative er konsentrert i nord og vest, og de minst innovative i sør og øst. 

Figur 7.4a  Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2021 etter samleindeks.
Figuren er interaktiv. Trykk på det svarte feltet øverst for å bytte mellom kart og tabell-visning. 

Kilde: European Innovation Scoreboard 2021

Områder med størst fremgang for Norge 

Norge har hatt særlig stor fremgang innen tre indikatorer. Sammenlignet med fjoråret scorer Norge betydelig høyere når det gjelder  

  • Tilgang til risikokapital
  • Vitenskapelig sampublisering mellom offentlige og private aktører
  • Internasjonale sampubliseringer.

Figur 7.4b Norges plassering i European Innovation Scoreboard 2022 i forhold til EU i 2022. Samleindeks og dimensjoner. EU-gjennomsnittet = 100.

Kilde: European Innovation Scoreboard 2021

Norske styrker og svakheter 

Blant de komparative styrkene i det norske innovasjonssystemet er fortsatt Koblinger, Sysselsettingseffekter, Innovatører og Menneskelige ressurser. Innenfor Koblinger er det indikatoren for Innovasjonssamarbeid i små og mellomstore bedrifter (SMBer) med andre aktører, og Offentlig-privat sampublisering som trekker dimensjonsscoren opp i forhold til EU. Disse er henholdsvis dobbelt og firedobbelt så store som gjennomsnittet i EU. Norge, Sveits og Island deler det høyeste resultatet for Offentlig-private sampublikasjoner, og Norge er høyest rangert for innovasjonssamarbeid i SMBer. 

Underdimensjonen Menneskelige ressurser er, til tross for et stabilt høyt nivå, redusert noe fra fjoråret. Dette er knyttet til en nedgang i antallet fullførte doktorgrader innen de såkalte STEM-fagene (Science, Technology, Engineering, Mathematics). Indikatorene som viser Andel av befolkningen med høyere utdanning og Livslang læring er uendret fra 2021. Norge scorer fremdeles betydelig høyere enn EU-gjennomsnittet på Digitalisering, men her har det også vært en betydelig reduksjon det siste året, spesielt grunnet et fall i indikatoren Bedrifter som tilbyr opplæring innen informasjonsteknologi.  

Ser vi på de relative svakhetene, finner vi de laveste resultatene innenfor Salgspåvirkninger, Intellektuelle eiendeler og Investeringer. Disse er i all hovedsak relatert til hvordan den norske næringsstrukturen ser ut. For indikatorene tilknyttet Salgspåvirkninger scorer Norge svært lavt på eksport av middels- og høyteknologiske varer og salg av innovative produkter. Sistnevnte har også sett en skarp nedgang fra i fjor til i år. Innenfor Intellektuelle eiendeler ligger Norge mye lavere enn EU-gjennomsnittet på søknader om varemerkeregistrering. For Investeringer scorer Norge lavest på innovasjonsutgifter per ansatt. 

Mulige effekter av COVID-19-pandemien i 2020 

I år tar European Innovation Scoreboard for seg spørsmålet om man i indikatorsettet kan observere mulige effekter av pandemien i 2020. Det er mange utfordringer knyttet til denne øvelsen. Noen av dataene er ikke ferske nok. Andre har for korte tidsserier til å gjøre gode sammenligninger over tid. For en rekke indikatorer ser man ingen eller kun små endringer.  

Positive og negative effekter 

Det er et større antall land enn vanlig som har hatt negativ utvikling for følgende indikatorer i 2020: Bedrifter som tilbyr opplæring innen informasjonsteknologi, Mobilitet i arbeidslivet for ansatte innen vitenskap og teknologi, Eksport av middels- og høyteknologiske varer og Ressursproduktivitet. Det er en sannsynlig sammenheng mellom den observerte nedgangen for disse indikatorene og COVID 19 pandemien. 

For indikatoren Eksport av kunnskapsintensive tjenester (målt som eksport av kunnskapsintensive tjenester delt på total eksport av tjenester) har ingen land registrert en negativ utvikling for 2020 sammenlignet med året i forveien. Dette er betydelig færre land enn tidligere, da det de 6 årene i gjennomsnitt har vært 11 land med negativ utvikling for denne indikatoren. Samtidig som eksporten av kunnskapsintensive tjenester gikk ned for 21 land (telleren) i 2020 gikk total eksport (nevneren) av tjenester ned i 25 land. At nedgangen for total eksport av tjenester er høyere enn nedgangen i eksport av kunnskapsintensive tjenester tolkes som at pandemien har hatt en positiv effekt på eksport av kunnskapsintensive tjenester.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. januar 2023, 03.15 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.