Indikatorrapporten

Internasjonale sammenligninger av innovasjon

Norges plassering på internasjonale innovasjonsmålinger

Internasjonalt eksisterer det en rekke målinger og rangeringer av innovasjonsevne og konkurransedyktighet. Tabell 7.4a gir en oversikt over noen av de mest kjente. Komposittindikatorer forenkler kompliserte forhold, som gjør sammenligninger mulig, men har også sine begrensninger. For eksempel er samle-indikatorene som ligger til grunn for rangeringene gjerne uvektede, noe som gjør at de ikke tar hensyn til at noen av indikatorene kan være viktigere enn andre når man ser på hvor innovativt et land faktisk er.  Tabellen viser at landenes plassering varierer noe, avhengig av land- og indikatorutvalg, vekting og andre metodiske forhold. Derfor er det nyttig å se på en rekke forskjellige målinger. Det er naturligvis slik at selv om alle målingene og rangeringene inkluderer viktige indikatorer for innovasjonsevne og konkurransedyktighet er det mange forhold som ikke er inkludert, og andre igjen er vanskelige å måle, eller kvantifisere.

Tabell 7.4a Ulike indikatorsystem for innovasjon, konkurranseevne, utdanningsnivå og levekår.  2021-2023

  Siste måling Topp 3 Norges plassering
2023 2022 2021
European Innovation Scoreboard 2022 1. Sveits 8 7 11
2. Sverige
3. Finland
Global Innovation Index (GII) 2023 1. Sveits 19 22 20
2. Sverige
3. USA
Innovations-indikator 2023 2023 1. Singapore 12 * *
2. Belgia
3. Sveits
Rankings of World Happiness 2022 1. Finland 7 8 5
2. Danmark
3. Sveits
Sustainable Development Report 2023 1. Sverige 7 7 6
2. Danmark
3. Finland
The Global Talent Competitiveness Index 2023 1. Sveits 7 9 9
2. Singapore
3. USA
The human Capital Index (HCI) 2022 1. Singapore * 15 15
2. Hong Kong
3. Japan
UNDP Human Development Index 2022 1. Norge * 2 1
2. Sveits
3. Irland

*Mangler data
Kilde: Lenker i tabellen

Fortsatt et lite stykke bak de fremste  

Til tross for fremgang på to av tre innovasjonsindeksene ligger Norge fremdeles et lite stykke bak teten. Eksempelvis er Norge på 19. plass på Global Innovation Index (GII), 12. plass i den tyske Innovationsindikator-rapporten, og 8. plass på European Innovation Scoreboard (EIS).  Når Global Innovation Index for 13. år på rad kårer Sveits som verdens mest innovative økonomi er det landets høyteknologiske og kunnskapsintensive næringsliv og næringslivsfremmende institusjoner som trekkes frem.

Norge scorer ikke lenger høyest på levekår 

Lenge lå Norge på førsteplass på FNs Human Development Indeks. Norge lå fortsatt på toppen i 2021, som det nest mest utviklede landet i verden, men må se seg slått av Sveits i 2022 . Etter å ha blitt rangert som nummer én i World Happiness Report i 2017, har Norges plassering gått ned til syvende plass i 2023. Norge har med det rykket opp en plass fra resultatet i 2022-rapporten.

FN er tilknyttet begge rapportene, og fokuserer på ulike måter å måle lykke og velvære på.

European Innovation Scoreboard

EU-kommisjonen gir hvert år ut en oversikt over sentrale indikatorer for innovasjon i det såkalte European Innovation Scoreboard (EIS). Hensikten er for enkelt-land å kunne vurdere relative styrker og svakheter i deres nasjonale innovasjonssystem og identifisere utfordringer, ved hjelp av et bredt utvalg indikatorer knyttet til innovasjonsevne.

Rapporten inkluderer i 2023 EUs medlemsland samt 11 andre europeiske land (Albania, Bosnia-Hercegovina, Island, Nord-Makedonia, Montenegro, Norge, Serbia, Sveits, Tyrkia, Ukraina og Storbritannia). Indikatorsettet er delt inn i fire hovedkategorier – rammebetingelser, investeringer, innovasjonsaktiviteter og virkninger (impact) – og tolv underdimensjoner. Under disse ligger totalt 32 indikatorer som til sammen er ment å belyse ulike sider ved innovasjon og innovasjonsevne. Alle indikatorene har lik vekt og slås også sammen til én samlet indikator for å rangere landene etter samlet innovasjonsevne. En rangering av alle EU-landene, Norge og en del andre land utenfor EU er presentert i figur 7.4a.

Norge faller en plass på rangeringen

På topp i listen over de mest innovative landene i Europa finner vi nok en gang Sveits, Danmark, Sverige, Finland, Nederland og Belgia. Disse såkalte innovasjonslederne er kjennetegnet ved at de scorer 25 poeng, eller mer, over gjennomsnittet i EU. Danmark har hoppet opp to plasser fra fjerde til andre plass og Sverige har falt ned en plassering. Ellers er gruppen av innovasjonsledere uendret.

Den neste gruppen av land i rangeringen kalles sterke innovatører. Her inngår land med samleindeksen høyere eller omtrent lik EU-gjennomsnittet. Norge steg fra nummer elleve til nummer seks på 2022-rangeringen med en score på 22,3 prosent over EU-snittet. Med en score på 19,4 prosent over snittet faller Norge i år ned på en syvendeplass, og blir forbigått av Østerrike. Norge ligger fortsatt godt over gjennomsnittet, og i perioden fra 2016 og fram til i dag har avstanden ned til gjennomsnittet økt. Norge er dermed det nest høyest rangerte landet i gruppen av sterke innovatører.  Andre land i samme gruppe er Tyskland, Luxembourg, Irland, Storbritannia, Kypros, Frankrike og Island. De øvrige gruppene av land omtales som henholdsvis «moderate innovatører» og «framvoksende innovatører» (emerging innovators).  

Vedvarende innovasjonsskille, til tross for forbedringer

Til tross for at man ser økt innovasjonsevne i store deler av Europa, og at Europas samlede innovasjonsevne har økt, er det fremdeles store ulikheter landene imellom. Som det fremgår av figur 7.4a er det fremdeles et tydelig geografisk skille mellom de mest og minst innovative landene i Europa, der de mest innovative er konsentrert i nord og vest, og de minst innovative i sør og øst. 

Til tross for en økning i innovasjonsevne, slik de måles i European Innovation Scoreboard, har avstanden mellom innovasjonslederne og de sterke innovatørene økt fra 2016 til 2023.

Mellom 2016 og 2023 har innovasjonslederne hatt en målt økning i innovasjonsevne tilsvarende 13,5 prosentpoeng. Samtidig har de sterke innovatørene økt sin innovasjonsevne med 8,1 prosentpoeng. Det vil si at avstanden opp til innovasjonslederne har økt for de sterke innovatørene. Landene omtalt som moderate innovatører har økt sin innovasjonsevne med 14,4 prosentpoeng, og er med det i ferd med å tette gapet opp til de sterke innovatørene. De fremvoksende innovatørene har på sin side også hatt en positiv utvikling i samme periode, men med en økning på 7,3 prosentpoeng er avstanden opp til de moderate innovatørene likevel blitt større.

Globale konkurrenter

European Innovation Scoreboard inkluderer også en sammenligning med det de har definert som 11 globale konkurrenter til EU på innovasjonsfeltet. Av disse er det Sør-Korea som er målt til å være mest innovativt, etterfulgt av Canada, USA, Australia og EU. EU er i rapporten også målt til å ha et forsprang på Japan og Kina, samt en gruppe fremvoksende innovatører: Brasil, Chile, Sør-Afrika, India og Mexico. Samtidig som EUs innovasjonsevne har økt raskere enn fem av sine globale konkurrenter (Australia, India, Japan, Mexico og Sør-Afrika) har de hatt en saktere utvikling enn seks globale konkurrenter (Brasil, Canada, Chile, Kina, Sør-Korea og USA). Det vil si at Brasil, Chile og Kina alle er i ferd med å tette gapet opp til EU, mens Canada, USA og Sør-Korea drar ifra.

Figur 7.4a Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2023 etter samleindeks.  

Kilde: European Innovation Scoreboard 2023

Områder med størst fremgang for Norge 

Til tross for en lavere samlet score på European Innovation Scoreboard i 2023 enn i 2022 har Norge hatt særlig stor fremgang innen tre indikatorer. Sammenlignet med fjoråret scorer Norge betydelig høyere når det gjelder  

  • Livslang læring (+17,6 prosentpoeng)
  • Bredbåndsutbredelse (+15,9 prosentpoeng)
  • Risikokapitalutgifter (+ 13,3 prosentpoeng)

Figur 7.4b Norges score i European Innovation Scoreboard 2023 i forhold til EU i 2023. Samleindeks og dimensjoner. EU-gjennomsnittet = 100.

Kilde: European Innovation Scoreboard 2023

Norske styrker og svakheter 

Som i 2022 er det fortsatt koblinger, attraktive forskningssystem, menneskelige ressurser og innovatører som trekkes frem som Norges komparative fortrinn. Innenfor koblinger er det indikatoren for innovasjonssamarbeid i små og mellomstore bedrifter med andre aktører, og spesielt offentlig-privat sampublisering som trekker dimensjonsscoren opp i forhold til EU. Disse scorene er henholdsvis dobbelt og firedobbelt så høye som gjennomsnittet i EU. Norge, Sveits og Island deler også i år det beste resultatet for offentlig-private sampublikasjoner, og Norge er høyest rangert for innovasjonssamarbeid i SMBer. 

Dimensjonen attraktive forskningssystemer har økt noe det siste året, spesielt på grunn av en sterk utvikling i indikatoren internasjonal vitenskapelig sampublisering. Også dimensjonen menneskelige ressurser har hatt en svak positiv utvikling det siste året. Denne var særskilt drevet frem av indikatoren for livslang læring. Samtidig har indikatoren for fullførte doktorgrader i STEM-fag under samme dimensjon, hatt en negativ utvikling.

Norge scorer fremdeles betydelig høyere enn EU-gjennomsnittet innen dimensjonen for innovatører til tross for en svak nedgang i 2023. Spesielt Norges andel innovative små og mellomstore foretak er med å bidra til den høye scoren, relativt til EU.

Ser vi på de relative svakhetene, finner vi fremdeles de laveste resultatene innenfor Salgspåvirkninger, Intellektuelle eiendeler og Investeringer. Mye av dette kan relateres til hvordan den norske næringsstrukturen ser ut. For indikatorene tilknyttet Salgspåvirkninger scorer Norge 'null' på eksport av middels- og høyteknologiske varer, og svært lavt på indikatoren for innovative produkter. Innenfor Intellektuelle eiendeler ligger Norge mye lavere enn EU-gjennomsnittet på søknader om designregistrering. For Investeringer scorer Norge lavest på FoU-utgifter i næringslivet, etter at denne indikatoren falt med 13,8 prosentpoeng i 2023. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2024, kl. 08:42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.