Indikatorrapporten

Internasjonale sammenligninger av innovasjon

Den europeiske innovasjonsundersøkelsen, "CIS"

(Kommer ultimo oktober)

Norges plassering på internasjonale innovasjonsmålinger

Tabell 7.3a Ulike indikatorsystem for innovasjon, konkurranseevne, utdanningsnivå og levekår. 2015–2020.

Kilde: Internett, NIFU

Utfordrende forenklinger

Internasjonalt eksisterer det en rekke internasjonale målinger og rangeringer av innovasjonsevne og konkurransedyktighet, tabell 7.3a gir en oversikt over noen av de mest kjente. Komposittindikatorer forenkler kompliserte forhold, men har også sine begrensninger. Under årets oppdatering av rankingene kommer det frem at flere av dem er innstilt. Årsakene som oppgis, er vanskeligheter med tilgang på oppdaterte data på grunn av koronapandemien og at rankingene er metodisk utfordrende. Verdens økonomiske forum oppdaterer ikke sin Human Capital Report etter 2017, og deres Global Competitiveness Report er utarbeidet som en spesialutgave om veier ut av lavkonjunktur, mot et nytt økonomisk system som kombinerer mål knyttet til produktivitet, mennesker og planet, men uten noen ranking av landene. Verdensbankens Human Capital Index (HCI) produserer også sin rapport uten ranking. Tabellen viser at landenes plassering varierer noe, avhengig av land- og indikatorutvalg, vekting og andre metodiske forhold.

Norge på ellevte plass i European Innovation Scoreboard

Med en nedgang fra niende til ellevte plass på European Innovation Scoreboard 2021 er Norge fortsatt en sterk innovatør, like under gruppen med innovasjonsledende land. Alle de nordiske landene bortsett fra Island og Norge klassifiseres som innovasjonsledere i samme kåring.

Norge skårer blant topp 3 på internasjonal sampublisering, innovative SMB-er som samarbeider med andre, og sysselsatte i kunnskapsintensive næringer. Samtidig skårer Norge svakere på intellektuelle eiendeler (varemerke- og designapplikasjoner), venture-kapital, innovasjonsutgifter utenom FoU og salg av middels- og høyteknologiske eksportvarer og innovative produkter. Les mer om EIS nedenfor.

Ikke blant de aller fremste

Som for tidligere år finner vi ikke Norge helt i tet på innovasjonsmålingene. Landet er ikke blant de ti fremste landene på blant annet Global Innovation Index (GII), den tyske indikatorrapporten, Bloomberg-indeksen eller Verdensbankens Human Capital Index (HCI). Når Bloomberg-indeksen kårer Sør-Korea til verdens mest innovative økonomi, er det myndighetenes teknologipolitikk, utgifter til FoU, produksjonskapasitet og konsentrasjon av høyteknologiske, offentlige foretak som fremheves.

Norge skårer høyt på levekår

På FNs Human Development Report skårer Norge igjen på topp. Etter å ha blitt rangert som nummer én i World Happiness Report i 2017, har Norges plassering gått ned til åttende plass i 2021. FN støtter begge rapportene, og fokuserer på nye måter å måle lykke og velvære på. I årets utgave av sistnevnte rapport er Norge blant landene som skårer høyt på grunn av lave dødsfall som følge av koronapandemien. Norge lå også aller lavest når det gjaldt innbyggernes frykt for å smittes med covid-19.

Ulikhet kan også måles i ulike grupper av befolkningen. World Economic Forum Global Gender Gap Report 2021 har en indikator for dette. Rapporten antyder at Norge er det tredje mest likestilte landet i verden, bak Island og Finland. Til sammenligning kom Østerrike på 21. plass, Danmark på 29. plass og Nederland på 31. plass i samme rangering.

European Innovation Scoreboard

Siden 2001 har EU-kommisjonen gitt ut en årlig oversikt over sentrale indikatorer for innovasjon i europeiske land, den såkalte European Innovation Scoreboard (EIS). I 2021 dekker rangeringen til sammen 37 land i og utenfor EU og omfatter 32 indikatorer. Hensikten er å gi et bredt bilde av innovasjonsevne, rammevilkår og resultater av innovasjon. Referanseåret for ulike indikatorer i årets utgave varierer fra 2016 til 2020. Det er ennå ikke mulig å anslå effekten av covid-19 ut fra tallgrunnlaget i årets rapport.

Indikatorsettet er delt inn i fire hovedkategorier og tolv underdimensjoner, som er ment å belyse ulike sider ved innovasjon og innovasjonsevne. Alle indikatorene slås også sammen til én samlet indikator for å rangere landene etter samlet innovasjonsevne.

Betydelige endringer i indikatorsettet sammenlignet med 2020

I den nyeste utgaven er indikatorsettet betydelig revidert og utvidet med nye dimensjoner og indikatorer. Flere indikatorer har fått nye definisjoner. To av de tre nye dimensjonene, Bruk av informasjonsteknologi og Digitalisering, bygger delvis på indikatorer som er videreført, men tilhørte andre dimensjoner i tidligere utgaver. En ny indikator innenfor Bruk av informasjonsteknologi er foretak med egne IKT-spesialister. En annen ny indikator innenfor Digitalisering er personer med høyere enn grunnleggende digitale ferdigheter. Miljø- og klimahensyn er en helt ny dimensjon og inneholder tre indikatorer: ressursproduktivitet, luftutslipp av fine partikler og miljørelatert teknologi.

Målemetoden i den nyeste utgaven er oppdatert. Indikatorene for foregående perioder er revidert og kan derfor ikke sammenlignes med tilsvarende tall i tidligere rapporter.

Nye land blant Innovation Leaders i den sammensatte indeksen for 2021

I rangeringen fra 2021 finner vi de samme landene som toppet listen i 2020: Sveits, Sverige, Finland og Danmark. De danner en gruppe av «innovasjonsledere» (innovation leaders) og skårer godt over gjennomsnittet i EU. Et nytt medlem i den gruppen er Belgia, som er ny sammenlignet med gruppen av innovasjonsledere i 2020. Nederland og Luxemburg som tilhørte gruppen av innovasjonsledere i den forrige utgaven, havner blant «sterke innovatører» (strong innovators), den neste gruppen. Her inngår land med samleindeksen litt høyere eller omtrent lik EU-gjennomsnittet. Norge beholder sin plass i denne gruppen, som nr. 11.  Blant andre land er det Tyskland, Storbritannia, Luxemburg, Østerrike, Island mfl. De øvrige gruppene av land omtales som henholdsvis «moderate innovatører» (moderate innovators) og «svake innovatører» (modest innovators). En rangering av alle EU-landene, Norge og en del land utenfor EU er presentert i figur 7.3a.

Figur 7.3a Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2021 etter samleindeks.

image9u4ck.png

Kilde: European Innovation Scoreboard 2021

Norge særlig sterk innen innovasjonssamarbeid, digitalisering og livslang læring i European Innovation Scoreboard 2021

I 2021 rangerer EIS Norge på 11. plass. Det er to posisjoner lavere enn i rangeringen fra 2020, men Norge ligger fortsatt godt over EU-gjennomsnittet, som også kommer frem av figur 7.3a. Figur 7.3b sammenligner innovasjonsaktiviteten i Norge etter ulike dimensjoner med tilsvarende gjennomsnitt for EU-27.

Figur 7.3b Norges plassering i European Innovation Scoreboard 2021 i forhold til EU i 2021, samleindeks og dimensjoner.

imageb8hj7.png

Kilde: European Innovation Scoreboard 2021

Blant de komparative styrkene i det norske innovasjonssystemet er Koblinger, Sysselsettingseffekter, Innovatører og Menneskelige ressurser. Innenfor Koblinger er det indikatoren for innovasjonssamarbeid i små og mellomstore bedrifter med andre aktører som trekker dimensjonsskåren opp i forhold til EU. Indikatoren er nemlig dobbelt så høy som for EU. Menneskelige ressurser viser en stabilt høy andel av innbyggere med høyere utdanning. I tillegg skårer Norge nesten dobbelt så høyt i forhold til EU på livslang læring. Den nye dimensjonen for digitalisering skårer, som forventet, høyere enn EU-gjennomsnittet. Her er indikatoren for personer med høyere enn grunnleggende digitale ferdigheter dobbelt så høy som EU-skåren.

Ser vi på de relative svakhetene, finner vi de laveste resultatene innenfor Salgspåvirkninger og Intellektuelle eiendeler. Det som trekker ned Salgspåvirkninger, er en fortsatt lav skår på norsk eksport av middels- og høyteknologiske varer. Innenfor Intellektuelle eiendeler ligger Norge mye lavere enn EU-gjennomsnittet på søknader om varemerkeregistrering.