Indikatorrapporten

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

I dette delkapitlet presenterer vi kjennetegn ved foretak som mottar næringslivsrettet støtte i form av tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogram Horisont 2020 (H2020). Analysen omfatter kun norske foretak i 2020.[1] Dette året er spesielt. For å motvirke økonomiske konsekvenser av koronapandemien, ble det delt ut store summer i støtte til næringslivet via omfattende tiltakspakker, og det ble bevilget ekstraordinære midler gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. Flere av disse ekstraordinære midlene var rettet mot forskning og innovasjon.

Tidligere analyser viser at flere søkere i 2020 er relativt «nye» (det vil si at de har ikke benyttet støtteapparatet i 3-årsperioden før koronakrisen), og relativt flere av dem kom fra næringer som historisk sett var mindre FoU-intensive.[2] Her kommer vi nærmere inn på andre kjennetegn ved søkere i 2020; som foretakets størrelse, alder, region og oppdaterte tall for næringsinndelingen.

SkatteFUNN fortsatt størst, men størst vekst i støtte fra innovasjon Norge

Tabell 4.3a viser at SkatteFUNN fortsatt er størst i 2020 på å finansiere næringslivets FoU, med omtrent 5,2 milliarder kroner og 4 472 mottakere av skattefradrag, selv om antall mottakere og reelt støttebeløp er synkende siden 2017 (jf. tabell 12639 i SSBs statistikkbank). Mens støttebeløp og antall mottakere er nesten uendret for Norges forskningsråd, har tilskuddet via Innovasjon Norge økt mye fra 2019 til 2020 (både når det gjelder totalt beløp, antall mottakere og gjennomsnittlig beløp per mottaker). Dette skyldes at Innovasjon Norge formidlet store koronarelaterte krisepakker i 2020 (ca. 3 milliarder kroner ble formidlet via ekstraordinære tiltak). Beløpet og antall mottakere av innovasjonstilskudd fra Siva har også økt, mens gjennomsnittlig beløp har forblitt på samme nivå. Se også omtale av bevilgningene i kapittel 4.1. Gjennomsnittlig støttebeløp per foretak fra EUs forskningsprogrammer har økt mye i 2020. Sammen med en liten økning i antall mottakere førte dette til markant økning i totalt støttebeløp, se også kapittel 4.5.

Tabell 4.3a Totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør. 2020 (2019 i parentes). Mill. kr og antall.

Virkemiddelaktør Totalt beløp
Mill. kr
Antall foretak Gj. beløp per foretak
Mill. kr
EUs H2020 728 (615) 323 (313) 2,25 (1,96)
Innovasjon Norge 4 982 (1 626) 3 775 (1 655) 1,32 (0,98)
Norges forskningsråd 1 581 (1 595) 1 081 (1 044) 1,46 (1,53)
Siva1

191 (141)

3 524 (2 862) 0,05 (0,05)
SkatteFUNN 5 228 (5 596) 4 472 (4 962) 1,17 (1,13)

1 Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av innovasjonstilskudd, er rapportert her. I tillegg kan medlemmer i inkubatorer og næringshager få støtte for nettverksutvikling og kan benytte seg av rådgivning.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Mange nye søkere i 2020

Mens tabell 4.3a omfatter alle mottakere av FoU- og innovasjonsrettet støtte i 2020 (både til løpende og nye prosjekter), viser tabell 4.3b antall foretak som har søkt og fått bevilgning til et nytt prosjekt i 2020. Disse er fordelt på to grupper: De som har hatt bevilgning fra minst én av aktørene i forrige 3-årsperiode, og de som er nye mottakere i 2020.

Tabell 4.3b Antall foretak med bevilgning til nytt prosjekt etter tidligere tildelinger. 2020.

Virkemiddelaktør Foretak med tidligere tildelinger¹ Nye mottakere i 2020 I alt Andel nye
EUs H2020 96 18 114 16 %
Innovasjon Norge 1 910 1 865 3 775 49 %
Forskningsrådet 562 97 659 15 %
Siva 2 418 1 106 3 524 31 %
SkatteFUNN 1 514 677 2 191 31 %
Unike mottakere i alt 4 633 3 271 7 904 41 %

1 Foretak som hadde fått bevilgning i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2017–2019 fra minst én av virkemiddelaktørene i analysen.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Tabellen viser at mange mottakere er nye i 2020. 41 prosent av foretakene som har søkt og fått bevilgning i 2020, har ikke hatt noen innovasjonsrettet bevilgning i perioden 2017–2019. Den høyeste andelen nye søkere er observert for Innovasjon Norge, hvor nesten halvparten av søkerne ikke har hatt noen bevilgning fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, EUs H2020, Siva eller SkatteFUNN i forrige 3-årsperiode. Deretter følger SkatteFUNN og Siva, med ca. 31 prosent nye mottakere av støtte. Andel nye søkere er lavest for Forskningsrådet med knapt 15 prosent. En tidligere analyse har vist at Forskningsrådet har relativt mange gjengangere blant sine søkere (jf. Rybalka, 2016). På den andre siden er det observerte antallet nye søkere med bevilgning fra Forskningsrådet betydelig høyere i 2020 enn i 2019, da det bare var registrert 37 nye mottakere av slik støtte (jf. tabell 3.1 i Fjærli E., og M. Rybalka, 2021). Andel nye søkere med bevilgning fra EU er nest lavest med knapt 16 prosent i 2020.

De neste figurene viser fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge, Siva og EUs forskningsprogram H2020 etter størrelse, alder, region og næring. Figurene antyder at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene som viser seg å være rettet mot ulike typer brukere og varierer med deres størrelse, alder, region og næring.

Små foretak er store brukere av virkemidler

Figur 4.3a viser fordelingen av støttemottakere i 2020 etter foretakets størrelse i antall ansatte. Vi ser at mikroforetak med 0–4 ansatte er den største gruppen som får støttemidler fra Innovasjon Norge og Siva. Denne gruppen er også sterkest representert blant brukerne av støtte fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og fra EUs forskningsprogram H2020. Dette kan delvis forklares med den store andelen av foretak med null ansatte i populasjonen av norske foretak. Andelen med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høy for Innovasjon Norge og Siva. Dette kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at næringshage- og inkubasjonsprogrammene hos Siva er for «startups». Men det er også en betydelig andel foretak med null ansatte blant de eldre foretakene. Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte) sammenlignet med andre virkemiddelaktører.

Fordelingen av foretak som var nye mottakere i 2020, viser at en enda høyere andel av dem som ikke hadde bevilgning i perioden 2017–2019, men som har fått bevilgning i 2020, befinner seg blant de minste foretakene eller foretakene med ukjent størrelse. Dette gjelder uansett virkemiddelaktør.

Figur 4.3a Fordelingen av støttemottakere etter foretakets størrelse (i antall ansatte). 2020. Alle mottakere og de som var nye i 2020.

imagef4y0h.png

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter foretakets alder

Figur 4.3b viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder, beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato. Figuren viser at de fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0–2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer som ofte befinner seg i etableringsfasen, mens det kan fort ta noen år å akkumulere ressurser til å starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer. Det er likevel en del foretak som får støtte enten fra Forskningsrådet eller EU i etableringsfasen (0–2 år etter stiftelsesåret).

Det er interessant å merke seg at de fleste av de nye støttemottakerne i 2020 er nyetablerte foretak. Dette gjelder både støtte fra Innovasjon Norge og Siva (som fra før hadde mange nyetablerte foretak blant sine kunder), men også for støtte fra Forskningsrådet, EUs H2020 og SkatteFUNN. Om dette er et tegn på en rask omstilling under krise hvor flere innovative foretak ble etablert, er vanskelig å si uten å gå i detaljer om hvilke prosjekter som har fått støtte under koronapandemien.

Figur 4.3b Fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (i antall år etter stiftelsen). 2020. Alle mottakere og de som var nye i 2020.

imagerkyvo.png

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter region

Når det gjelder foretakets geografiske plassering etter ny fylkesinndeling, ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN har høye andeler av sine støttemottakere i Oslo og Viken mens de to andre virkemiddelaktørene. (det vil si Innovasjon Norge og Siva) har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. figur 4.3b).

Om vi ser bare på nye mottakere i 2020, var det relativt flere fra Oslo som fikk støtte fra Forskningsrådet og SkatteFUNN og relativt flere i distriktene som fikk støtte fra Siva og EU, mens fordelingen av nye mottakere av støtte fra Innovasjon Norge er omtrent den samme som for alle støttemottakere i 2020.

Figur 4.3c Fordelingen av støttemottakere etter geografisk region. 2020. Alle mottakere og de som var nye i 2020.

imageiqqx.png

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

Flere bransjer fikk støtte i 2020

Til slutt viser figur 4.3d fordelingen av støttemottakere i 2020 etter foretakets hovednæring. En stor andel av mottakerne av støtte fra Forskningsrådet og EU befinner seg i næringsgruppene faglig og vitenskapelig tjenesteyting, maskin- og teknologiindustri, prosessindustri og bioteknologi og helseindustri sammenlignet med andre virkemiddelaktører. SkatteFUNN-ordningen er fortsatt mest populær blant foretak i IKT-sektoren, mens Innovasjon Norge har hatt en tung satsing på støtte til reiseliv og landbruk, og Siva har støttet flere fra bygg og anlegg og detaljhandel i 2020 sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Ser vi på næringsfordelingen av støttemottakere i 2020 som ikke har benyttet støtteapparatet i 3-årsperioden før koronakrisen, observerer vi at relativt flere av dem kommer fra næringer som historisk sett er mindre FoU-intensive. Reiseliv, detaljhandel, bygg og anlegg, transport og logistikk og vann og avfallshåndtering er bransjer som har blitt mer synlige under koronakrisen når det gjelder mottakere av innovasjonsrettet støtte.

Figur 4.3d Fordelingen av støttemottakere etter foretakets hovednæring. 2020. Alle mottakere og de som var nye i 2020.

Figuren er interaktiv. Velg alle eller nye foretak øverst, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB, Virkemiddeldatabase

[1] For å identifisere foretak i næringslivet er det i delkapitlet brukt organisasjonsform som registrert i Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF) (SSB). Personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbrukstilskudd fra Innovasjon Norge).

[2] https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/les-mer/bidrar-virkemiddelapparatet-til-nytenking-under-krise/