Indikatorrapporten

Næringsrettede virkemidler etter mottaker

Foretakskjennetegn etter virkemiddelaktør

I dette kapitlet beskriver vi kjennetegn ved foretakene som mottar støtte rettet mot næringslivet i form av tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogram Horisont 2020 (H2020). Analysen omfatter kun norske foretak i 2021.[1] Dette året er fortsatt preget av koronapandemien og flere av de ekstraordinære, koronarelaterte midlene som er rettet mot forskning og innovasjon har blitt forlenget fra 2020.

Tabell 4.5a viser at tilskuddene via Norges forskningsråd har økt mye fra 2020 til 2021 (både når det gjelder totalt beløp, antall mottakere og gjennomsnittsbeløp per mottaker).[2] Også antall norske foretak som mottar tilskudd via Siva og SkatteFUNN har økt fra 2020 til 2021. Samtidig har totalt bevilget fradrag via SkatteFUNN vist en synkende tendens siden 2019.[3] Mens støttebeløp og antall mottakere er nesten uendret for EUs forskningsprogram H2020, har tilskuddet via Innovasjon Norge gått kraftig ned fra 2020 til 2021 (både når det gjelder totalt beløp og antall mottakere). Dette skyldes at Innovasjon Norge formidlet store koronarelaterte krisepakker i 2020 (ca. 3 milliarder kroner ble formidlet via ekstraordinære tiltak). Noen av disse tiltakene gjaldt fortsatt i 2021, men i mindre omfang. Gjennomsnittlig støttebeløp per foretak fra Innovasjon Norge har derimot økt mye i 2021.

Tabell 4.5a Antall foretak, totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør i 2019-2021. Mill. Nok

1 Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av innovasjonstilskudd er rapportert her. I tillegg kan medlemmer i inkubatorer og næringshager få støtte for nettverksutvikling og kan benytte seg av rådgivning.

Kilde: Virkemiddeldatabase. Statistisk sentralbyrå.

Videre viser figurene 1-4 fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge, Siva og EUs forskningsprogram H2020 etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene viser at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene med hensyn til brukernes størrelse, alder, region og næring.

Små foretak er store brukere av virkemidler

Figur 4.5a viser fordelingen av støttemottakere i 2021 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0-4 ansatte utgjør den største gruppen av de som får støttemidler fra Innovasjon Norge og Siva. Denne gruppen er også hyppigst representert blant mottakerne av støtte fra Forskningsrådet, SkatteFUNN og fra EUs forskningsprogram H2020. Dette kan forklares med at en stor andel av populasjonen av norske foretak har null ansatte.[4] Andelene med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høye for Innovasjon Norge og Siva (noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at Næringshage- og Inkubasjonsprogrammer hos Siva er for «startups»). Men det er også en betydelig andel av foretak med null ansatte blant de eldre foretakene. Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte), sammenlignet med andre virkemiddelaktører.

Figur 4.5a Fordelingen av støttemottakere i 2021 etter foretakets størrelse (i antall ansatte).

Kilde: Virkemiddeldatabase, Statistisk sentralbyrå

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter foretakets alder

Figur 4.5b viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at de fleste brukerne av støtte fra Innovasjon Norge og Siva er nylig etablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår), mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer, som ofte er i etableringsfasen, mens det kan gjerne ta noen år å akkumulere tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet eller EUs forskningsprogrammer. Det er likevel en del foretak som får støtte enten fra Forskningsrådet eller EU i etableringsfasen (0-2 år etter stiftelsesåret).

Figur 4.5b Fordelingen av støttemottakere i 2021 etter foretaksalder (i antall år etter stiftelsen).

Kilde: Virkemiddeldatabase, Statistisk sentralbyrå

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter region

Når det gjelder foretakenes geografiske plassering, ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogram H2020 og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo og Viken mens de to andre virkemiddelaktørene (dvs. Innovasjon Norge og Siva) har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. Figur 4.5c). Mer om regionalfordeling er beskrevet i kapittel 4.4.

Figur 4.5c Fordelingen av støttemottakere i 2021 etter geografisk region.

Kilde: Virkemiddeldatabase, Statistisk sentralbyrå

Fortsatt flere bransjer med støtte i 2021

Til slutt viser Figur 4.5d fordelingen av støttemottakere i 2021 etter foretakets hovednæring. Sammenlignet med andre virkemiddelaktører befinner en stor andel av mottakere av støtte fra Forskningsrådet, EU og Innovasjon Norge seg i næringsgruppene faglig og vitenskapelig tjenesteyting, maskin- og teknologiindustri, fiskeri og havbruk, prosessindustri og biotek- og helseindustri. SkatteFUNN-ordningen er fortsatt mest populær blant foretak i IKT-sektoren, mens for Innovasjon Norge Siva har en stor andel av støttemottakerne vært bedrifter innen reiseliv, kultur og landbruk. I 2021 har Siva også støttet flere foretak i bygg og anlegg og detaljhandel sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Det vil si at utviklingen fra 2020 med flere mottakere av støtte fra næringer som historisk sett har vært mindre FoU-intensive også fortsatte i 2021[5] . Noe av dette kan være relatert til de ekstraordinære midlene som ble tilgjengeliggjort for næringslivet som følge av COVID-19-pandemien. Det kan for eksempel forklare den høye andelen av reiselivsbedrifter blant Innovasjon Norges støttemottakere i 2021.

Figur 4.5d Fordeling av støttemottakere i 2021 etter foretakets hovednæring.

Kilde: Virkemiddeldatabase, Statistisk sentralbyrå

******

[1] Her og videre bruker vi organisasjonsform som registrert i SSBs Virksomhet- og Foretaksregister for å identifisere foretak fra næringslivet. Enkeltmannsforetak (ENK) og personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbruks tilskudd fra Innovasjon Norge).

[2] Reelt støttebeløp som er beregnet i 2017 faste kroner, var synkende helt siden 2017, jf. tabell 12639 i SSBs statistikkbanken.

[3] Fjærli E. og M. Rybalka (2021): Resultater av Forskningsrådets næringsrettede virksomhet i perioden 2006-2019, Rapporter 2021/10, Statistisk sentralbyrå.

[4] Antall ansatte omfatter ikke eieren. Foretak med null ansatte kan altså antas å omfatte enpersonsforetak (men organisert som AS).

[5] https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/les-mer/bidrar-virkemiddelapparatet-til-nytenking-under-krise/

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 15.33 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.