Indikatorrapporten

Mangfold blant forskere

I dette delkapitlet viser vi indikatorer for kjønnsbalanse og innvandringsbakgrunn blant forskere i Norge. Tallene omfatter i all hovedsak forskere/faglig personale (forskerpersonalet), og i mindre grad den delen av FoU-personale som er teknisk/administrativt støttepersonale. Vi omtaler mangfold i forskerpersonalet internasjonalt i kapittel 2. Internasjonal FoU.

Kjønnsbalanse blant forskerpersonalet

Forskerpersonalet i Norge besto av 41 000 menn og 25 600 kvinner i 2021. Det betyr en kvinneandel på 38 prosent. Over 60 prosent av kvinnene jobbet i universitets- og høgskolesektoren, 23 prosent i næringslivet og 16 prosent i instituttsektoren.

Ingen vekst i andelen kvinner blant forskerpersonalet

De siste ti årene har andelen kvinnelige forskere ligget mellom 36 og 39 prosent. I 2021 utgjorde kvinnene 38 prosent av forskerne i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet samlet, se figur 3.2a. Sammenlignet med 1990- og 2000-tallet, har utviklingen flatet ut de siste årene.

Figur 3.2a Antall kvinnelige og mannlige forskere. Kvinneandel i prosent. 2012‒2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Store sektorforskjeller i kjønnsbalansen

Antall forskere i næringslivet har økt betydelig de siste ti årene, og veksten har vært noe høyere blant kvinner enn blant menn. Kvinner er likevel i klart mindretall. I 2021 jobbet 27 100 forskere i næringslivet. 5 900 av disse var kvinner, eller 22 prosent. Det er omtrent samme andel som i 2012 (21 prosent). Se figur 3.2b. Det er verdt å merke seg at tallene for kvinnelige forskere i næringslivet i 2021 er estimert, og dermed noe usikre, se faktaboks i kapittel 3.1.

Kvinnene utgjør en betydelig større andel av forskerne i de andre forskningsutførende sektorene. Blant de nær 9 100 forskerne i instituttsektoren i 2021, utgjorde kvinnene 46 prosent. I universitets- og høgskolesektoren var 51 prosent av de 30 500 forskerne kvinner samme år. Det er også i disse sektorene andelen kvinnelige forskere har økt jevnt og trutt de siste ti årene, mens kvinneandelen i næringslivet har flatet ut i samme periode.

Figur 3.2b Antall forskere/faglig personale etter kjønn og sektor. Kvinneandel i prosent. 2012–2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høgskoler, helseforetak og nye universiteter har høy andel kvinnelige forskere

Sektorforskjellene i kjønnsbalansen blant forskerpersonalet kommer også til uttrykk i figur 3.2c, som viser et mer detaljert bilde fordelt på ulike institusjonstyper.

Høgskoler, helseforetak og nye universiteter har hatt den høyeste andelen kvinnelige forskere over flere år. Kvinneandelen ved helseforetakene har hatt en jevn vekst de siste ti årene. Det samme gjelder ved de nye universitetene, men med en noe større økning i 2018. Dette skyldes i stor grad at OsloMet fikk universitetsstatus i 2018. Kvinneandelen blant forskerne ved høgskolene gikk noe ned samme år. De kvinnelige forskerne har vært i flertall ved høgskolene gjennom hele perioden. Det samme gjelder ved helseforetakene de siste åtte årene og de nye universitetene siden 2018.

Figur 3.2c Andel kvinnelige forskere/faglig personale etter institusjonstype.1 2012–2021.

1 Nye universiteter omfatter NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Andelen kvinnelige forskere øker også ved de offentlig rettede instituttene og de fire eldste universitetene, og siden 2017 har mellom 45 og 50 prosent av forskerne vært kvinner. Ved de næringsrettede instituttene er kvinneandelen noe lavere. Etter en periode med lite endringer i kjønnsbalansen, har kvinneandelen økt noe de siste tre årene. I 2021 var 34 prosent av forskerne ved næringsrettede institutter kvinner. Som vi har sett tidligere, har næringslivet den laveste andelen kvinner blant forskerne, 22 prosent i 2021.

Kjønnsbalanse ved de fleste lærestedene

Med 51 prosent kvinner og 49 prosent menn, er det kjønnsbalanse blant forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren. Vi regner gjerne en kjønnsfordeling på mellom 40 og 60 prosent som balanse, og innenfor dette intervallet finner vi de fleste lærestedene. Noen av de mindre, spesialiserte lærestedene ligger utenfor dette intervallet. Aller høyest kvinneandel blant forskerpersonalet i 2021 finner vi ved Lovisenberg diakonale høgskole (93 prosent kvinner), VID vitenskapelige høgskole (78 prosent) og Dronning Mauds Minne Høgskole (77 prosent). Den høye kvinneandelen henger sammen med utdanningstilbudet innenfor sykepleie og barnehagelærere, hvor kvinnedeltakelsen er høy. Også Samisk høgskole og OsloMet har en høy andel kvinner blant forskerpersonalet, henholdsvis 76 og 68 prosent. I andre enden av skalaen, med om lag 65 prosent menn, finner vi Norges handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Forsvarets høgskole. 

Andelen kvinnelige professorer fortsetter å øke

Det har tradisjonelt vært få kvinner blant toppstillingene i akademia. Samtidig ser vi en positiv utvikling. Tidlig på 2000-tallet var kun 13 prosent av professorene kvinner. Andelen økte til 25 prosent i 2012, og i 2021 var 35 prosent av professorene kvinner. Se figur 3.2d. Se også tall om kvinner i faglige toppstillinger i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2023 (kapittel 4.6).

Kvinnene utgjør etter hvert også en større andel av leger/psykologer i klinisk stilling og førsteamanuenser. Siden 2012 har kvinneandelen økt med over 10 prosentpoeng innenfor begge stillingsgruppene, og i 2021 var det omtrent like mange kvinner og menn her. Kvinneandelen blant førstelektorene har fulgt samme utvikling, men fra et litt høyere nivå. I 2021 var kvinnene i flertall blant førstelektorene (59 prosent).

Blant øvrige faste faglige stillinger, postdoktorer, forskere og stipendiater har kvinneandelen endret seg lite de siste ti årene, og alle ligger innenfor det nevnte intervallet for balanse; en kjønnsfordeling på mellom 40 og 60 prosent.

Figur 3.2d Andel kvinner i universitets- og høgskolesektoren etter stillingsgruppe.1 2012–2021.

1Øvrig fast faglig stilling omfatter universitets- og høgskolelektor, amanuensis, spesialiststilling tilknyttet profesjonsutdanningene og faglig leder (dekan og instituttleder).

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Vedvarende kjønnsforskjeller mellom fagområdene

Dersom vi ser på forskningens faglige innretning, finner vi store kjønnsforskjeller og til dels skjev kjønnsbalanse i forskerpersonalet. Generelt er kvinneandelen høyest innenfor medisin og helsefag (62 prosent i 2021), og lavest innenfor teknologi (28 prosent). Det er kjønnsbalanse blant forskerpersonalet innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap, mens matematikk og naturvitenskap har 38 prosent kvinner.

Figur 3.2e Andel kvinner blant forskere/faglig personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2012–2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Mangfold blant forskerpersonalet i akademia

I 2021 var 13 000 personer med innvandringsbakgrunn[1] ansatt som forskere/faglig personale i norsk forskning og høyere utdanning. Det tilsvarer 33 prosent av forskerpersonalet. Til sammenligning utgjorde denne gruppen omtrent 19 prosent av sysselsatte i Norge i alderen 15–74 år. Siden man begynte å følge mangfold blant forskerpersonalet i 2007, har andelen med innvandringsbakgrunn økt fra 19 prosent. Se figur 3.2f. Blant det teknisk/administrative personalet var andelen med innvandringsbakgrunn lavere, med 18 prosent i 2021.

Figur 3.2f FoU-personale ved universiteter og høgskoler, helseforetak og instituttsektoren etter innvandringskategori.1 2007–2021.

1Norskfødte med innvandrerforeldre er inkludert i kategorien innvandrere for teknisk/administrativt personale i perioden 2007–2018. Vi har ikke individdata for teknisk/administrativt personale i instituttsektoren (kun antall).

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Det er fortsatt et lavt antall norskfødte med innvandrerforeldre blant forskere/faglig personale. Disse utgjorde totalt 269 personer i 2021. For mange formål er dette for få personer til å kunne gjøre gode tolkninger av størrelsene og utviklingen. Derfor aggregerer vi i mange tilfeller innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i statistikken om mangfold i forskning.

Lavest andel innvandrere blant forskere ved helseforetakene

Dersom vi ser nærmere på forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren viser tallene at et flertall av forskerne i 2021 var ansatt ved universiteter og høgskoler (66 prosent), mens 20 prosent jobbet i instituttsektoren og 14 prosent ved helseforetakene. Blant innvandrerne var andelen som jobbet ved lærestedene noe høyere (72 prosent), og noe lavere ved helseforetakene (9 prosent). Blant norskfødte med innvandrerforeldre jobbet vel halvparten ved universiteter og høgskoler (54 prosent), 31 prosent ved helseforetakene og 15 prosent i instituttsektoren.

Figur 3.2g viser fordelingen av forskere/faglig personale etter innvandringskategori i henholdsvis instituttsektoren, universiteter og høgskoler og i helseforetakene. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 36 prosent av forskerne ved lærestedene, og 32 prosent i instituttsektoren. Begge sektorene har hatt en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre blant forskerpersonalet siden 2007. 22 prosent av forskerne ved helseforetakene hadde innvandringsbakgrunn i 2021. Andelen har vært relativt stabil rundt 20 prosent siden 2007.

Figur 3.2g Antall forskere/faglig personale etter institusjonstype og innvandringskategori. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 2007–2021.

Note: I perioden 2007–2018 viser innvandringskategorien Innvandrere både Innvandrere og Norskfødte med innvandrerforeldre. Fra og med 2021 vises de to kategoriene hver for seg.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Kjønnsbalanse blant forskere med og uten innvandringsbakgrunn

Kvinnene utgjorde 45 prosent av forskerne med innvandringsbakgrunn i 2021, mens blant forskerne uten innvandringsbakgrunn var kvinneandelen 53 prosent. Figur 3.2h viser kjønnsfordelingen blant forskere med og uten innvandringsbakgrunn etter sektor i 2021. Vi regner gjerne en kjønnsfordeling på mellom 40 og 60 prosent som balanse, og alle sektorene ligger innenfor dette intervallet. Likevel ser vi at kvinneandelen var noe lavere innenfor alle tre sektorer blant forskere med innvandringsbakgrunn, sammenlignet med forskere uten innvandringsbakgrunn (befolkningen ellers). Størst forskjell finner vi ved lærestedene, der 45 prosent av forskerne med innvandringsbakgrunn var kvinner, mens andelen var 54 prosent blant forskerne uten innvandringsbakgrunn.

Figur 3.2h Antall forskere/faglig personale etter institusjonstype, kjønn og innvandringskategori. Andel kvinner. 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Naturvitenskap og teknologi rekrutterer en stor andel fra utlandet

36 prosent av forskere/faglig personale ved universitetene og høgskolene hadde innvandringsbakgrunn[1] i 2021. Samtidig er det store forskjeller mellom fagområdene. Innenfor naturvitenskap og teknologi utgjorde personer med innvandringsbakgrunn 55 prosent av forskerne. Andelen kvinner var omtrent lik blant forskerne med og uten innvandringsbakgrunn (henholdsvis 34 og 32 prosent). Se figur 3.2i.

Forskere/faglig personale med innvandringsbakgrunn utgjorde en mindre andel av forskerpersonalet innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (28 prosent) og medisin og helsefag (26 prosent). Medisin og helsefag er et fagområde der kvinnene er i flertall, nesten 70 prosent av forskerpersonalet er kvinner. Blant forskerne uten innvandringsbakgrunn var kvinneandelen 73 prosent i 2021, men blant forskerne med innvandringsbakgrunn utgjorde kvinnene 57 prosent. Her bidrar rekrutteringen fra utlandet til å dempe skjevheten i kjønnsbalansen. Se også Wendt, et al. (2023): International migration of researchers and gender imbalance in academia—the case of Norway  https://link.springer.com/article/10.1007/s11192-022-04365-y

Figur 3.2i Forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler etter fagområde, kjønn og innvandringskategori.1 Antall. 2021.

1Universitets- og høgskolesektoren utenom helseforetak.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

En tredjedel av forskerpersonalet i instituttsektoren har innvandringsbakgrunn

32 prosent av forskere/faglig personale ved enheter i instituttsektoren hadde innvandringsbakgrunn i 2021. Naturvitenskap og teknologi hadde den høyeste andelen innvandrere blant forskerpersonalet i instituttsektoren med 38 prosent i 2021.

Innenfor medisin og helsefag hadde 25 prosent av forskerpersonalet innvandringsbakgrunn i 2021. Som ved universitetene og høgskolene, var kjønnsbalansen blant forskerne noe skjev innenfor medisin og helsefag samlet sett. Likt som ved universitetene og høgskolene, ser vi at kjønnsbalansen var jevnere blant forskere med innvandringsbakgrunn i instituttsektoren (57 prosent kvinner) sammenlignet med forskere uten innvandringsbakgrunn (65 prosent kvinner).

Figur 3.2j Forskere/faglig personale i instituttsektoren1 etter fagområde, kjønn og innvandringskategori. 2021.

1 Instituttsektoren utenom helseforetak.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Høy andel innvandrere blant postdoktorene

Figur 3.2k viser at det er store forskjeller i andel med innvandringsbakgrunn mellom de ulike stillingene i forskerpersonalet. Hele 72 prosent av postdoktorene var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre i 2021. Andelen var relativt lik blant lærestedene og i instituttsektoren, mens ved helseforetakene hadde omtrent halvparten av postdoktorene innvandringsbakgrunn i 2021. Også blant stipendiatene var andelen med innvandringsbakgrunn relativt høy med 45 prosent i 2021. Ved universitetene og høgskolene hadde 48 prosent av stipendiatene innvandringsbakgrunn, mens andelen var noe lavere i instituttsektoren og ved helseforetakene.

Stillingsnivå 3 hadde den laveste andelen innvandrere i 2021, 15 prosent. Dette stillingsnivået omfatter blant annet universitets- og høgskolelektor, lege i spesialisering, forsker III og tilsvarende. Se nærmere forklaring av stillingsnivåene nedenfor.

Blant toppstillingene i akademia, omtalt som stillingsnivå 1 i figur 3.2k, hadde 30 prosent av forskerpersonalet innvandringsbakgrunn i 2021. Andelen innenfor stillingsnivå 2 var på omtrent samme nivå, 31 prosent i 2021. Innenfor stillingsnivå 1 og 2 var andelen innvandrere noe lavere ved helseforetakene sammenlignet med instituttsektoren og universiteter og høgskoler.

Figur 3.2k Forskere/faglig personale etter stillingsnivå, institusjonstype og innvandringskategori. 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret  

For mange formål er det for få norskfødte med innvandrerforeldre blant forskerpersonale til å kunne gjøre gode tolkninger av størrelsene og utviklingen. Tabell 3.2a viser imidlertid antall norskfødte med innvandrerforeldre etter stillingsnivå i 2021. Oversikten reflekterer at norskfødte med innvandrerforeldre er en relativt ung gruppe.[2] Mange var i en stipendiatstilling og dermed tidlig i karrieren. Relativt få hadde en postdoktorstilling eller en stilling som tilsvarer stillingsnivå 1.

Tabell 3.2a Antall forskere/faglig personale etter stillingsnivå og innvandringskategori. Universiteter og høgskoler, instituttsektoren og helseforetak samlet. 2021.

Stillingsnivå Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere Befolkningen ellers Totalt
Stillingsnivå 1 17 2 041 4 802 6 860
Stillingsnivå 2 71 4 517 10 138 14 726
Stillingsnivå 3 50 1 059 6 184 7 293
Postdoktor 7 1 561 617 2 185
Stipendiat 124 3 567 4 521 8 212
Totalsum 269 12 745 26 262 39 276

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Andelen kvinner er noe lavere blant forskere med innvandringsbakgrunn innenfor alle stillingsnivåene sammenlignet med kvinneandelen blant forskere uten innvandringsbakgrunn (befolkningen ellers i figuren). 2021-tallene viser at det var størst forskjell blant postdoktorene, der kvinneandelen var 44 prosent blant forskere med innvandringsbakgrunn, og 59 prosent blant befolkningen ellers.

Figur 3.2l Andel kvinner etter stillingsnivå og innvandringskategori. Universiteter og høgskoler, instituttsektoren og helseforetak samlet. 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

De fleste forskerne med innvandringsbakgrunn kommer fra Europa

Blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre hadde over 60 prosent av forskerne bakgrunn fra Europa, der Tyskland og Sverige var blant de største landene i 2021.

24 prosent av forskerne med innvandringsbakgrunn kom fra Asia. Blant de største landene her finner vi Kina, India og Iran. Ser vi på gruppen norskfødte med innvandrerforeldre separat, hadde over halvparten bakgrunn fra Asia.

Figur 3.2m Landbakgrunn for forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn, alle sektorer. 2021.

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

Internasjonalt arbeidsmarked for forskerne

Med et internasjonalt arbeidsmarked i akademia, har forskere med innvandringsbakgrunn som kommer til Norge ulik tilknytning til landet. Noen kommer med høyere utdanning og doktorgrad fra utlandet, gjerne omtalt som internasjonalt mobile forskere. Andre tar hele eller deler av utdanningen sin i Norge før de fortsetter karrieren i Norge eller i andre land.

Forskerpersonalet i 2021 besto av nesten 10 000 personer med innvandrerbakgrunn som hadde grunnutdanningen sin fra utlandet. Det tilsvarer 80 prosent av de utenlandske forskerne ved universiteter, høgskoler, helseforetak og instituttsektoren i 2021. Blant disse 10 000 personene hadde over halvparten en doktorgrad fra utlandet, mens 1 300 personer hadde en doktorgrad fra Norge. De fleste var ansatt i stillinger på stillingsnivå 1 eller 2 (eksempelvis som professor, forsker, førsteamanuensis) eller som postdoktor. Blant de resterende 3 500 med grunnutdanning fra utlandet, men uten doktorgrad, var flertallet av disse i en stipendiatstilling i 2021.

Blant innvandrere i forskerpersonalet i 2021, hadde 2 800 personer tatt grunnutdanningen sin i Norge. Mange av disse hadde også tatt en doktorgrad i Norge. Blant de som ikke hadde en doktorgrad, var flertallet i en stipendiatstilling i 2021.

Figur 3.2n Forskere/faglig personale med innvandrerbakgrunn etter land for grunnutdanning og doktorgrad, alle sektorer. 2021.  

Kilde: SSB, Forskerpersonalregisteret

[1] Innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

[2] Detaljer om norskfødte med innvandrerforeldre etter alder er tilgjengelig i SSBs statistikkbanktabell 13055.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 22. mai 2024, kl. 23:46 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.