Indikatorrapporten

Mangfold blant forskere

I dette delkapitlet beskriver vi ulike typer mangfold blant norske forskere. Først presenterer vi indikatorer

Kjønnsbalanse i forskerpersonalet i Norge

Totalt deltok 37 900 mannlige forskere og 23 800 kvinnelige forskere i FoU i Norge i 2019. 18 700 av mennene og 5 400 av kvinnene var tilsatt i næringslivet, noe som tilsvarer en kvinneandel på knapt 23 prosent i sektoren. I instituttsektoren var kvinneandelen på 45 prosent, mens den var 50 prosent ved universitetene og høgskolene og 53 prosent ved helseforetakene. Forholdstallet mellom antall kvinner og menn etter sektor og institusjonstype er angitt i figur 3.2a.

Figur 3.2a Kvinnelige og mannlige forskere i Norge etter sektor/institusjonstype. 2019.

image3lzx5.png

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Antall kvinnelige forskere i Norge nær sjudoblet

Antall kvinnelige forskere/faglig personale i Norge er nær sjudoblet fra 1989 til 2019, mens antall menn er doblet. I samme periode har kvinneandelen økt fra 18 til 39 prosent. Figur 3.2b viser veksten i antall kvinner og menn per sektor. Antall kvinner har først og fremst økt i universitets- og høgskolesektoren, hvor det var åtte ganger så mange kvinner i 2019 som i 1989. Tilsvarende er antall kvinner i næringslivet sjudoblet i perioden. I instituttsektoren er veksten litt mer moderat, og antall kvinner er tredoblet.

Mens det var fire ganger så mange mannlige forskere i næringslivet i 2019 som i 1989, har antall menn doblet seg ved universiteter og høgskoler. Instituttsektoren hadde om lag samme antall mannlige forskere i 2019 som i 1989. All vekst i forskerpersonalet i instituttsektoren har dermed kommet i form av kvinnelige forskere. Høyest antall mannlige forskere i instituttsektoren finner vi i 2011. Deretter har antall mannlige forskere avtatt, mens antall kvinnelige forskere har økt i hele perioden.

Figur 3.2b Forskere/faglig personale etter kjønn og sektor. 1989–2019.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer. Trykk på forklaringene over figuren for å deaktivere/aktivere felt.  

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Lavest kvinneandel i næringslivet og de næringslivsrettede instituttene

Andelen kvinnelige forskere og faglig personale var lavest i næringslivet i 2019 med 23 prosent, se figur 3.2c. Kvinneandelen i sektoren har vokst med totalt 10 prosentpoeng fra 1989 til 2019. Nest lavest kvinneandel finner vi ved de næringsrettede instituttene, hvor kvinneandelen har vokst fra 15 til 33 prosent i perioden. De offentlig rettede instituttene har hatt om lag samme kvinneandel som de fire eldste universitetene samlet i hele perioden, med en vekst fra 22 til 47 prosent kvinner mellom 1989 og 2019.

Figur 3.2c Kvinneandel blant forskere/faglig personale etter institusjonstype1. 1989–2019.

imagedr6hj.png

1 Nye universiteter omfatter NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Høyest kvinneandel i 2019 finner vi ved de nye universitetene, der 55 prosent av forskerne og det faglige personalet var kvinner. Høgskolene har hatt den høyeste kvinneandelen siden 1995, da de statlige høgskolene ble inkludert i FoU-statistikken. Før dette var kun de regionale høgskolene med. Etter at OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus i 2018, sank kvinneandelen ved høgskolene og økte tilsvarende ved de nye universitetene. Spesielt OsloMet hadde en høy andel kvinner blant forskerne og det faglige personalet i 2019, hele 67 prosent.

Høyest og lavest kvinneandel ved spesialiserte høgskoler

Institusjonene med høyest kvinneandel blant forskerne og det faglige personale i 2019 var Lovisenberg diakonale høgskole (94 prosent kvinner), Dronning Mauds minne høgskole (81 prosent kvinner) og VID vitenskapelige høgskole (80 prosent kvinner). Alle disse tre er private høgskoler som har spesialisert seg på fagfelt med høy kvinnedeltakelse, herunder utdanning av sykepleiere og barnehagelærere.

I den andre enden av skalaen finner vi Norges Handelshøyskole med 29 prosent kvinner, Handelshøyskolen BI med 35 prosent og Norges musikkhøgskole og Høyskolen Kristiania, begge med 37 prosent kvinner. Av universitetene hadde NTNU den laveste kvinneandelen (43 prosent).

Kvinneandelen blant forskere og klinisk personale som deltar i FoU i helseforetakene, kan følges fra og med 2007. Før 2007 er dette personalet inkludert i medisinsk fakultet ved universiteter med legeutdanning. Det har vært kjønnsbalanse, det vil si mellom 40 og 60 prosents representasjon av begge kjønn, ved helseforetakene i hele perioden fra 2007 til 2019, og i 2019 var det 53 prosent kvinner ved institusjonstypen.

Lavest kvinneandel blant professorene

Ser vi nærmere på kjønnsbalansen i universitets- og høgskolesektoren, finner vi at det er høyest andel kvinner i lektorstillinger, og lavest blant professorene. Dette er gjennomgående i hele perioden fra 1989 til 2019, se figur 3.2d. Vi ser dessuten at kvinneandelen har økt raskere for lektorer og førsteamanuenser enn for professorene.

Andelen kvinner i øvrig fast, faglig stilling, som primært omfatter universitets- og høgskolelektorer, økte merkbart i 1995, da de statlige høgskolene ble inkludert i FoU-statistikken. I 1997 ble universitetslektorstillingen inkludert, og kvinneandelen økte med ytterligere 5 prosentpoeng.

Figur 3.2d Kvinneandel blant forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter stilling. 1989–2019.

Figuren er interaktiv. Bla mellom fanene for ulike stillingstyper og hold musepekeren over linjene for detaljer.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

For åremålsstillinger som stipendiat, vitenskapelig assistent (vit.ass.), postdoktor og forsker tilsatt på prosjekt ved universiteter, høgskoler og i helseforetak, er kjønnsbalansen ganske jevn, og kvinneandelen har ligget rundt 50 prosent på hele 2000-tallet.

Stipendiatstillinger er vanligvis åremål på 3–4 år. Kvinneandelen for stipendiater passerte 40 prosent, og kjønnsbalanse, allerede i 1995, og kvinnene har vært i flertall siden 2007. I 2019 var 56 prosent av stipendiatene kvinner.

På begynnelsen av 1990-tallet var det like vanlig for personer som jobbet med en doktorgrad, å være stipendiat, som det var å være vit.ass. Senere er det strammet inn på bruken av vit.ass.-stillinger, slik at dette nå er en åremålsstilling på inntil to år, gjerne for nyutdannede eller mastergradsstudenter i sluttfasen. I 2010 var 60 prosent av de vitenskapelige assistentene kvinner, men andelen har gått ned fram mot 2019.

Postdoktorstillingen er en åremålsstilling på 2–4 år og ble registrert for første gang i Forskerpersonalregisteret i 1991. I begynnelsen var dette en eksternt finansiert stilling, og antallet postdoktorer var lavt. I 1998 fikk universiteter og høgskoler anledning til å opprette egne postdoktorstillinger finansiert over basisbevilgningen, og antall postdoktorer har vokst kraftig etter 1999. I 2003 var 49 prosent av postdoktorene kvinner. Dette året falt en dom i EFTA-domstolen som slo fast at Norge ikke kunne øremerke postdoktorstillinger for kvinner, og kvinneandelen falt etter dette til 43 prosent. Først i 2012 var kvinneandelen blant postdoktorene tilbake på 2003-nivå. Kvinneandelen blant postdoktorene har vært stabil på 49–50 prosent fram til 2019.

Av ansatte i forskerstillinger, primært forskere tilsatt på åremål tilknyttet prosjekt, ved universiteter, høgskoler og helseforetak utgjorde kvinnene 52 prosent i 2019. I 1989 var kvinneandelen 26 prosent.

Gjennomgående høy kvinneandel innenfor medisin og helsefag

Det er til dels store forskjeller i kvinneandelen innenfor de ulike fagområdene, se figur 3.2e. Medisin og helsefag hadde den høyeste andelen kvinnelige professorer i 2019, 47 prosent. Fram til 2010 var kvinneandelen blant professorene høyest innenfor humaniora og kunstfag, men etter dette har kvinneandelen innenfor medisin og helsefag økt betydelig raskere enn innenfor humaniora og kunstfag. Teknologi har i hele perioden hatt den laveste andelen kvinnelige professorer, mens matematikk og naturvitenskap, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin har byttet på å ha den nest laveste. Kvinneandelen for professorene innenfor samfunnsvitenskap fulgte lenge medisin og helsefag, men etter 2010 har kvinneandelen vært høyere innenfor medisin og helsefag enn innenfor samfunnsvitenskap.

Blant førsteamanuensene og førstelektorene står medisin og helsefag i en særstilling, med en jevnt høyere kvinneandel enn de øvrige fagområdene. I 2019 var hele 75 prosent av førsteamanuensene og førstelektorene innenfor dette fagområdet kvinner. Her hadde landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin den nest høyeste kvinneandelen i 2019 med 68 prosent, mens humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap begge hadde kjønnsbalanse. Også for disse stillingene hadde teknologi den laveste kvinneandelen, 28 prosent, tett fulgt av matematikk og naturvitenskap med 33 prosent kvinner. Kvinneandelen for førsteamanuensis og førstelektor var til dels betydelig høyere enn for professorene innenfor alle fagområder, noe som innebærer at det over tid blir flere professorkompetente kvinner.

Blant øvrig fast, faglig personale, herunder universitets- og høgskolelektor, amanuensis, spesialiststillinger tilknyttet profesjonsutdanningene og faglige ledere som dekan og instituttleder, var kvinneandelen spesielt høy innenfor medisin og helsefag, med mellom 70 og 80 prosent kvinner i hele perioden fra 1989 til 2019. Helsefagene har mange universitets- og høgskolelektorer, og disse stillingene innehas hovedsakelig av kvinner. Innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap var om lag 60 prosent av det øvrige faste, faglige personalet i 2019 kvinner, mens det gjaldt 46 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruksfag) og 25 prosent innenfor teknologi.

Figur 3.2e viser også utviklingen i kvinneandelen innenfor hvert fagområde for forskere/postdoktorer, stipendiater/vit.ass. og forskere i instituttsektoren. For alle disse stillingene er kvinneandelen høy innenfor medisin og helsefag, og lavest innenfor teknologi, fulgt av matematikk og naturvitenskap. Blant forskere/ postdoktorer og stipendiater/vit.ass. er andelen kvinner høy innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin, men dette er ikke tilfellet blant forskerpersonalet i instituttsektoren, hvor dette fagfeltet har den tredje laveste kvinneandelen.

Figur 3.2e Kvinneandel ved universiteter, høgskoler og i instituttsektoren etter fagområde og stilling. 1989–2019.

Figuren er interaktiv. Bla mellom stillingstyper øverst i figuren og hold musepekeren over linjene for detaljer.

1Det er så få personer i øvrige faste, faglige stillinger innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin at disse er slått sammen med matematikk og naturvitenskap i figuren.

Kilde: NIFU, Forskerpersonalregisteret

I næringslivet var kvinneandelen blant forskerne noe høyere blant de med doktorgrad

I 2019 deltok 38 900 personer i FoU i norsk næringsliv. Dette er 2 000 flere enn året før. 8 000 av disse var kvinner, en liten nedgang fra året før.

Kvinneandelen blant FoU-personalet i næringslivet gikk ned med om lag 1 prosentpoeng, men andelen er relativt stabil på rundt 20 prosent. Om lag 22 prosent av FoU-personalet med mastergrad, hovedfag eller tilsvarende er kvinner. Andelen kvinner er høyere blant forskere/faglig personale med doktorgrad – her er én av fire kvinner. I næringslivet klassifiseres FoU-personale med doktorgrad eller høyere grads utdanning (mastergrad, hovedfag eller tilsvarende) som forskere/faglig personale. Andelen kvinner i FoU-personalet med bachelor-grad eller lavere er 18 prosent.

Jevnest kjønnsbalanse i store foretak

Kjønnsbalansen i næringslivets FoU-personale bedres noe med foretakenes størrelse. I foretak med 5–9 og 10–19 sysselsatte var 19 prosent av FoU-personalet kvinner. Andelen kvinnelig FoU-personale øker gradvis med foretakenes størrelse. I foretakene med minst 500 sysselsatte var 26 prosent kvinner. Dette mønsteret er tydelig i alle de tre hovednæringene industri, tjenesteyting og andre næringer. Det er i industrien vi finner den største forskjellen mellom små og store foretak. Mønsteret har også holdt seg relativt stabilt over tid.

Høyest kvinneandel i farmasøytisk industri

Andelen kvinner i FoU-personalet i næringslivet var 21 prosent i 2019, men det er store variasjoner mellom næringene. Høyest kvinneandel hadde farmasøytisk industri med 58 prosent, se figur 3.2f. Nest høyest kvinneandel finner vi innenfor beklednings-, lær- og lærvareindustri (47 prosent), fulgt av petroleums-, kullvare- og kjemisk industri og hovedkontortjenester og administrativ rådgivning, begge med 40 prosent kvinner. Forskning- og utviklingsarbeid hadde også en relativt høy kvinneandel i FoU-personalet, 35 prosent.

Figur 3.2f Andel kvinner og menn i FoU-personalet etter utvalgte næringer. 2019.

imageztff.png

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Fire næringer hadde en kvinneandel på 10 prosent eller lavere; motorkjøretøyindustri, produksjon av kommunikasjonsutstyr, metallvareindustri og maskinreparasjon og installasjon. I den største næringen, IKT-tjenester, utgjorde kvinnelig FoU-personale 17 prosent.

Kjønnsbalanse blant forskere internasjonalt

Gjennom mange år har politikere, forskere og andre vært opptatt av ubalansen i fordelingen av kvinner og menn i forskningen. Det er til dels store forskjeller mellom sektorer, fag og nivåer. Det eksisterer en rekke internasjonale og nasjonale initiativ for å få data om kjønnsbalansens effekter på innovasjon, forskningens kvalitet og bidrag til å løse samfunnsproblemer ved å integrere kjønnsperspektiv i forskningen. Eksempel på dette er EU-publikasjonen She Figures som viser sammenlignbar statistikk om kjønnsbalanse i forskningen, 2021-publikasjonen skal være klar senere i oktober. Dette avsnittet er derfor basert på tall fra OECDs MSTI. Også UNESCO samler internasjonal statistikk på feltet.

Balanse på flere felt, men ikke alle

Noen hovedtall fra She Figures 2021 er publisert og de viser at 48,1 prosent av de som i 2018 avla en doktorgrad var kvinner. Samtidig utgjør de kun 25 prosent av ansatte i tekniske yrker. Tallene viser at kjønnsbalansen totalt og særlig i akademia har forbedret seg mye. Men fortsatt er det nesten 74 prosent menn på professornivå og 76 prosent menn blant rektorene.

Store forskjeller mellom land og sektorer

Sist oppdaterte tall fra OECDs MSTI september 2021 viser at total kvinneandel blant forskerne er aller høyest i land som Argentina (53 prosent), Portugal (43 prosent) og Estland (42 prosent) og lavest i Japan (17 prosent) og Sør-Korea (21 prosent). Norge med 30 prosent tilhører den øverste tredjedelen av landene. Et fellestrekk for alle land i tabellen er at andelen kvinner er lavest i foretakssektoren, mens universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor har en langt jevnere kjønnsbalanse.

Tabell 3.2a Andel kvinnelige forskere i utvalgte land etter sektor. 2019.

Tabellen er internativ, klikk på sektor for å sortere etter kvinneandel.

Kilde: OECD MSTI 2021 september

Mangfold blant forskerpersonalet i Norge

Andelen innvandrere utgjorde 29 prosent av forskerpopulasjonen i 2018

Mangfoldstatistikken, som utarbeides av NIFU og SSB i fellesskap, viser at 29 prosent av forskerne og det faglige personalet ved landets universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren var innvandrere eller etterkommere av innvandrere i 2018. Dette er en betydelig vekst fra 2007, da andelen var 18 prosent. Andelen etterkommere blant forskerne og det faglige personalet er lav, 0,5 prosent i 2018. Totalt var det 190 etterkommere i forskerpopulasjonen. Dette er for få til at det lar seg gjøre å utarbeide detaljert statistikk, men intensjonen er å utarbeide slik statistikk på et senere tidspunkt.

Mangfoldstatistikken

Blant de sysselsatte i alderen 15 til 74 år utgjorde innvandrerne 16 prosent. Forskerpersonalet inngår i disse tallene, og medvirker til veksten fra 9 prosent i 2007. Etterkommere av innvandrere utgjorde 1,2 prosent av de sysselsatte i 2018, mot 0,5 prosent i 2007. Gjennomsnittsalderen for etterkommere av innvandrere i Norge var ifølge SSB 13 år i 2020, så det er ikke overraskende at denne gruppen utgjør en såpass lav andel av de sysselsatte. Les mer om innvandrere og etterkommere hos SSB: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre.

Figur 3.2g Sysselsatte med høyere utdanning, studenter og forskerpersonalet etter innvandrerstatus. 2007, 2010, 2014 og 2018.

Figuren er interaktiv. Velg gruppe øverst i menyen, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Andelen innvandrere var relativt lav blant studentene, både i 2007 og 2018, men også her har det vært en merkbar vekst, fra 8 til 11 prosent. Etterkommere av innvandrere er imidlertid bedre representert blant studentene, og andelen har vokst fra 1,3 prosent i 2007 til 3,6 prosent i 2018. Dette indikerer at det kan komme flere etterkommere av innvandrere inn til universiteter, høgskoler, helseforetak og instituttsektoren om noen år.

Høyest andel etterkommere av innvandrere blant studentene i Oslo

I 2020 var 11 prosent av studentene ved norske universiteter og høgskoler innvandrere. Samtidig var 4 prosent etterkommere av innvandrere, det vil si norskfødte med to innvandrerforeldre. OsloMet hadde den høyeste andelen innvandrere av landets universiteter, se figur 3.2h, med 17 prosent, fulgt av Universitetet i Sørøst-Norge med 16 prosent og universitetene i Oslo og Stavanger, begge med 15 prosent. Lavest andel innvandrere hadde NTNU og Nord universitet.

OsloMet og Universitetet i Oslo hadde den høyeste andelen av etterkommere av innvandrere blant studentene, 8 prosent. Dette er ikke overraskende, ettersom disse institusjonene har kjørt kampanjer rettet mot denne gruppen studenter, og dessuten holder til i Oslo. Nær 120 000 etterkommere av innvandrere er i 2021 bosatt i Oslo og Viken, og sokner dermed til utdanningsinstitusjonene i Oslo-området (SSBs statistikkbank). Til sammenligning er det om lag 17 000 norskfødte med innvandrerforeldre i Rogaland, 15 000 i Vestland og 9 000 i Trøndelag.

Lavest andel etterkommere finner vi ved Nord Universitet og UiT – Norges arktiske universitet. Figuren viser at jo lenger unna Oslo man kommer, jo lavere er andelen norskfødte med innvandrerforeldre. Det er spesielt fra Trøndelag og nordover at andelen etterkommere er lav, og dette ser ut til å være en regional utfordring.

Figur 3.2h Innvandrere og etterkommere av innvandrere i høyere utdanning i Norge etter lærested/fagområde. 2020.

Figuren er interaktiv. Velg lærested eller fagområde øverst i figuren, og hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Diku og SSB, Tilstandsrapporten for høyere utdanning

Etterkommere av innvandrere studerer i liten grad humanistiske og estetiske fag

Humanistiske og estetiske fag har den høyeste andelen innvandrere blant studentene av alle fagområdene. Nest høyest andel innvandrere finner vi innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk og helse-, sosial- og idrettsfag hadde den laveste andelen. Dette er ikke så overraskende, da yrkene disse fagene utdanner til ofte har krav til at man må beherske et skandinavisk språk.

Flest norskfødte studenter med innvandrerforeldre finner vi innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, fulgt av økonomiske og administrative fag. Her hadde humanistiske og estetiske fag den laveste andelen etterkommere av innvandrere blant studentene, faktisk betydelig lavere enn lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk som hadde den nest laveste andelen.

Andelen forskere med innvandrerbakgrunn er høyest ved universiteter og høgskoler

Totalt var det nær 11 000 innvandrere og etterkommere av innvandrere i forsker- og faglige stillinger ved norske universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren i 2018. Av disse var 7 600 ved universitetene og høgskolene, hvor de utgjorde 32 prosent av det totale forskerpersonalet. 2 100 var i instituttsektoren og 1 100 ved helseforetakene, hvor de utgjorde henholdsvis 28 og 21 prosent av den totale forskerpopulasjonen.

Figur 3.2i viser at i 2007 var andelen innvandrere og etterkommere omtrent den samme ved de tre institusjonstypene. Fram til 2018 har det vært størst vekst i andelen ved universiteter og høgskoler og i instituttsektoren, mens det har vært om lag nullvekst ved helseforetakene.

Figur 3.2i Innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskerpersonalet etter sektor. 2007–2018.

imagekb9za.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Mangfoldstatistikken har et eget tabellsett med internasjonalt mobile forskere, eller akademiske migranter, hvor det skilles mellom forskere og faglig personale som kommer til Norge med høyere utdanning og/eller doktorgrad, og forskere og faglig personale som har mastergrad eller hovedfag fra Norge. Totalt var 76 prosent av forskerne/det faglige personalet blant innvandrerne internasjonalt mobile forskere i 2018, og andelen var den samme i 2014. Andelen akademiske migranter blant forskerne var høyest i instituttsektoren i 2018 med 82 prosent, og lavest ved helseforetakene (66 prosent). Ved universitetene og høgskolene var andelen 76 prosent.

Blant postdoktorene utgjorde innvandrere og etterkommere av innvandrere 60 prosent i 2018

I 2018 var det flest innvandrere og etterkommere av innvandrere blant stipendiater/vit.ass. ved universitetene og høgskolene, fulgt av forskere og postdoktorer ved samme institusjonstype. Den tredje største gruppen finner vi blant forskere med doktorgrad i instituttsektoren, det vil si forsker 1, forsker 2 og postdoktorer. Disse stillingene har også de høyeste andelene med innvandrerbakgrunn. Blant postdoktor/forsker utgjorde innvandrere og etterkommere av innvandrere om lag 60 prosent, mens de utgjorde litt over 40 prosent av stipendiater/vit.ass. og 32 prosent blant instituttsektorforskere med doktorgrad.

Figur 3.2j Innvandrere og etterkommere av innvandrere etter sektor og stilling. 2007 og 2018. Antall og prosent.

imagezc9eq.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

I 2007 var det flest innvandrere og etterkommere av innvandrere blant stipendiater/vit.ass. (26 prosent), forskere og postdoktorer (35 prosent) og professorer (20%) ved universitetene og høgskolene. Det var også mange blant forskere med doktorgrad i instituttsektoren (19 prosent). Ved helseforetakene var det flest innvandrere og etterkommere av innvandrere blant overleger i klinisk stilling.

Andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere har økt i alle stillingsgrupper fra 2007 til 2018, med ett unntak: For assistentleger og psykologer i klinisk stilling har andelen gått ned fra 20 til 15 prosent. Størst vekst finner vi blant postdoktorer og forskere ved universiteter og høgskoler, hvor andelen har økt med 24 prosentpoeng i perioden.

I 2007 var 54 prosent av postdoktorene uten innvandringsbakgrunn, mens 31 prosent kom fra gruppe 1-land, det vil si EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. De resterende 15 prosentene kom fra gruppe 2-land, det vil si Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand. I 2018 var postdoktorer uten innvandrerbakgrunn i mindretall med 29 prosent, mens 40 prosent kom fra gruppe 2-land og 31 prosent fra gruppe 1-land. Det har i perioden skjedd en dreining i hvilke land postdoktorene rekrutteres fra, hvor antall postdoktorer uten innvandrerbakgrunn har gått ned.

Flest forskere fra Tyskland, Sverige og Kina

Tyskland er det landet hvor flest av de internasjonalt mobile forskere kommer fra; nesten 800 tyske menn og om lag 550 tyske kvinner innehar forsker- og faglige stillinger ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner (UF-institusjoner). Deretter følger Sverige og Kina, se figur 3.2k. Figuren viser de tretten landene hvor flest internasjonalt mobile forskere tilsatt ved UF-institusjonene i 2018 er født.

Figur 3.2k Antall kvinner og menn i forsker- og faglige stillinger etter fødeland. 2018. Antall og andel kvinner.

imageskcfn.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Menn og kvinner rekrutteres ulikt fra forskjellige land. Flest menn kommer fra Tyskland, Sverige, Storbritannia og India, mens flest kvinner er rekruttert fra Tyskland, Sverige, Danmark og Kina. Høyest andel kvinner blant forskerpersonalet med innvandrerbakgrunn finner vi fra Finland, Polen og Russland. India, Storbritannia, Iran, Italia og Tyskland har lavest kvinneandel, alle med 40 prosent eller lavere.

Høyest andel innvandrere og etterkommere av innvandrere innenfor matematikk og naturvitenskap

Samfunnsvitenskap og medisin og helsefag hadde lavest andel innvandrere og etterkommere av innvandrere i 2018, se figur 3.2l, mens matematikk og naturvitenskap og teknologi hadde høyest andel.

Innenfor matematikk og naturvitenskap finner vi den høyeste andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere ved universitetene og høgskolene, 48 prosent, tett fulgt av instituttsektoren med 47 prosent. I teknologiske fag var det imidlertid større forskjell på de to sektorene – 49 prosent ved universiteter og høgskoler og 28 prosent ved forskningsinstituttene.

Figur 3.2l Forskere/faglig personale ved universiteter, høgskoler og i instituttsektoren etter innvandrerstatus og fagområde. 2018.

image3w73h.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken

Også innenfor humaniora og kunstfag var det stor forskjell på de to sektorene. Ved universitetene og høgskolene var 29 prosent av forskerne og det faglige personalet på fagområdet innvandrere eller etterkommere av innvandrere, mens det samme gjaldt 13 prosent i instituttsektoren. Personale som deltar i FoU ved museene er klassifisert innenfor humaniora i instituttsektoren, det samme gjelder Nasjonalbiblioteket og Arkivverket.

Blant forskere og faglig personale innenfor medisin og helsefag, var andelen innvandrere og etterkommer av innvandrere størst ved universitetene og høgskolene, 26 prosent. Både i instituttsektoren og ved helseforetakene utgjorde forskere og faglig personale med innvandrerbakgrunn 21 prosent. Innenfor samfunnsvitenskap hadde 21 prosent av forskerne ved universitetene og høgskolene innvandrerbakgrunn, mens det samme gjaldt 17 prosent i instituttsektoren.

Fagområder med skjev kjønnsbalanse rekrutterer fra utlandet

I fagområder med lav andel kvinner, som matematikk og naturvitenskap og teknologi, er innslaget av forskere med innvandrerbakgrunn høyere blant kvinnene enn blant mennene, se figur 3.2m. I 2018 hadde 53 prosent av de kvinnelige forskerne innenfor matematikk og naturvitenskap innvandrerbakgrunn, mot 47 prosent av mennene. Tilsvarende gjaldt 44 prosent av kvinnene og 38 prosent av mennene innenfor teknologi.

Innenfor medisin og helsefag, hvor det er overskudd av kvinner, er det motsatt, her er det flest innvandrere og etterkommere av innvandrere blant mennene, 27 prosent, mot 21 prosent av kvinnene. Samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag har om lag samme andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant kvinnelige og mannlige forskere og faglig personale.

Vi ser også at andelen innvandrere og etterkommere av innvandrere blant kvinnene har vært betydelig høyere enn tilsvarende for mennene innenfor matematikk og naturvitenskap både i 2007, 2010, 2014 og 2018. Dette innebærer at fagområder med lav kvinneandel i større grad har rekruttert kvinner fra utlandet, muligens med tanke på å øke kvinneandelen. Men det kan også skyldes at norske kvinner i liten grad søker seg til disse fagene. Vi vet for lite om de underliggende mekanismene her.

Figur 3.2m Andel innvandrere og etterkommere av innvandrere blant forskere og faglig personale etter kjønn og fagområde. 2007–2018.

imagefuboq.png

Kilde: NIFU og SSB, Mangfoldstatistikken