Indikatorrapporten

Mangfold blant forskere

I dette delkapitlet viser vi indikatorer for kjønnsbalanse blant forskere i Norge. Tallene omfatter forskere/faglig personalet (forskerpersonalet), men ikke den delen av FoU-personalet som er teknisk/administrativt støttepersonale. Oppdaterte data om andre typer mangfold blant forskerne som andel forskere med innvandrerbakgrunn er planlagt høsten 2022, se også faktaboksen under. Vi inkluderer også internasjonale sammenligninger av forskerpersonalet med tall fra EUs She figures 2021. 

Kjønnsbalanse i forskerpersonalet i Norge 

I 2020 var 38 700 menn og 24 400 kvinner ansatt som forskere i Norge. Totalt var kvinneandelen knapt 39 prosent. Over 60 prosent av kvinnene i forskerpersonalet var tilsatt i universitets- og høgskolesektoren, 23 prosent i næringslivet og nærmere 17 prosent i instituttsektoren. 

Det nærmer seg langsomt kjønnsbalanse i forskerpersonalet, men ikke overalt 

På overordnet nivå er kjønnsbalansen tilnærmet uendret de siste 3–4 årene. Figur 3.2a viser veksten i antall forskere blant menn og kvinner i løpet av de 10 siste årene. Andelen kvinnelige forskere har i denne perioden gått opp fra 36 til 39 prosent. Endringene var større i tiårene før dette og større på 1990-tallet enn på 2000-tallet; vi ser med andre ord at utviklingen flater ut. 

I Norge har vi med opprettelsen av Forskerpersonalregisteret på 1960-tallet lange tidsserier over kjønnsbalanse ved universiteter, inkludert universitetssykehusene, høgskoler og forskningsinstitutter. For næringslivet finnes det tall for kvinneandelen blant forskerne 30 år tilbake i tid. Personaldataene for næringslivet samles inn gjennom FoU-statistikkens spørreskjema. Rundt 1990 var kvinneandelen i forskerpersonalet i Norge 18 prosent. Antallet mannlige forskere er litt mer enn doblet på 30 år, mens antallet kvinnelige forskere nesten er syvdoblet, se nærmere om de lange linjene i kjønnsbalansen blant norske forskere i Indikatorrapporten 2021. 

Figur 3.2a Antall kvinnelige og mannlige forskere, samt kvinneandel i prosent. 2010‒2020. 

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Store sektorforskjeller i kjønnsbalansen 

Det er store forskjeller i forskerpersonalets kjønnsbalanse mellom de forskningsutførende sektorene. I næringslivet var andelen kvinner under 23 prosent i 2020, mens den i instituttsektoren var knapt 46 prosent og i universitets- og høgskolesektoren var på akkurat 50 prosent.  

I løpet av de ti siste årene har antallet kvinnelige forskere økt først og fremst i universitets- og høgskolesektoren med over 5 000. I næringslivet ble det 2 500 flere kvinnelige forskere i løpet av tiårsperioden, og i instituttsektoren knapt 800 flere. Den gruppen av forskere som har økt mest er menn i næringslivet, med 7 500. For kjønnsbalansen innebærer utviklingen at kvinneandelen i næringslivet har økt lite de siste ti årene; fra 21 prosent i 2010 til 22,5 prosent i 2020. I Instituttsektoren var kvinneandelen knapt 40 prosent i 2010 og 46 prosent ti år senere. I universitets- og høgskolesektoren har utviklingen gått fra 44 prosent kvinner i 2010 til 50 prosent allerede i 2018.  

Figur 3.2b Forskere/faglig personale etter kjønn og sektor. 2010–2020. 

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk

Lavest kvinneandel i næringslivet og næringsrettede institutter 

I løpet av tiårsperioden 2010–2020 har kvinneandelen i forskerpersonalet totalt økt fra 36 til 39 prosent. I perioden er det høgskolene og helseforetakene som har hatt den høyeste kvinneandelen i forskerpersonalet, mens de nye universitetene har gått forbi de siste årene. Forklaringen er først og fremst at OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus i 2018. Ved disse høgskolene finner vi profesjonsrettede utdanninger av lærere og sykepleiere med høy kvinneandel. I helseforetakene har det vært over 50 prosent kvinner blant forskerpersonalet siden 2014, og både helseforetak og høgskoler har i dag en kvinneandel på 54 prosent.  

Offentlig rettede institutter og de fire eldste universitetene har hatt om lag den samme kvinneandelen i forskerpersonalet i perioden. De siste to årene har de offentlig rettede instituttene ligget litt høyere, og kjønnsbalansen er nå 50/50.  

Skjev kjønnsbalanse finner vi først og fremst blant næringsrettede institutter med 33 prosent kvinneandel i 2020 og i næringslivet med 22,5 prosent. Den laveste veksten i kvinneandel i perioden finner vi i næringslivet.  

Figur 3.2c Andel kvinnelige forskere/faglig personale etter institusjonstype.1 2010-2020. 

1 Nye universiteter omfatter NMBU, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Nord universitet, OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge.

Kilde: SSB og NIFU, FoU-statistikk og Forskerpersonalregisteret. 

Kjønnsbalanse ved de fleste læresteder 

I universitets- og høgskolesektoren totalt er det altså kjønnsbalanse i forskerpersonalet med akkurat 50 prosent kvinner og 50 prosent menn. Dersom vi regner en kjønnsfordeling på mellom 40 og 60 prosent som balanse, er det her vi finner den store majoriteten av lærestedene, inkludert alle universitetene. Noen av de mindre, spesialiserte lærestedene ligger utenfor dette intervallet. Aller høyest kvinneandel finner vi ved Lovisenberg diakonale høgskole (94 prosent kvinner), Dronning Mauds Minne Høgskole (81 prosent kvinner) og VID vitenskapelige høgskole (78 prosent kvinner). Den høye kvinneandelen henger sammen med utdanningstilbudet innenfor sykepleie og barnehagelærere, hvor kvinnedeltakelsen er høy. Også Samisk høgskole og OsloMet har kvinneandeler omkring 70 prosent. I den andre enden av skalaen med om lag 70 prosent menn finner vi Norges Handelshøyskole, Forsvarets høgskole, Handelshøyskolen BI og Norges musikkhøgskole.  

1 av 3 professorer er i 2020 en kvinne 

Som vist i tidligere utgaver av Indikatorrapporten er ikke kjønnsbalansen like jevn overalt når vi dykker ned i tallene. På det øverste nivået i stillingshierarkiet i universitets- og høgskolesektoren er kvinneandelen blant professorene i overkant av 33 prosent. Tidligere var kjønnsbalansen enda skjevere: for ti år siden var 22 prosent av professorene kvinner, og for tjue år siden var andelen 13 prosent. Etter 2010 har kvinneandelen økt mest for førstelektorer, professorer og førsteamanuenser. I 2020 utgjorde kvinnene 50 prosent av førsteamanuensene og 60 prosent av førstelektorene.  

For rekrutteringsstillingene postdoktor og stipendiat/vitenskapelig assistent (vit.ass.) har kvinneandelen vært høy hele den siste tiårsperioden med knappe 50 prosent for postdoktorene og 55 prosent for stipendiatene. I gruppen av øvrige faglige stillinger har kvinneandelen også økt, og har siden 2018 ligget over 60 prosent. Tallmessig utgjør lektorstillinger mesteparten av denne gruppen.  

Figur 3.2d Andel kvinner i universitets- og høgskolesektoren etter stillingsgruppe.1 2010–2020. 

Figuren er interaktiv. Bla mellom fanene for ulike stillingstyper og hold musepekeren over linjene for detaljer.

1Øvrig fast faglig stilling omfatter universitets- og høgskolelektor, førstelektor, amanuensis, spesialiststilling tilknyttet profesjonsutdanningene og faglig leder (dekan og instituttleder).

Kilde: SSB/NIFU, Forskerpersonalregisteret.

Vedvarende kjønnsforskjeller mellom fagområdene

Dersom vi ser på forskningens faglige innretning, finner vi store kjønnsforskjeller og til dels skjev kjønnsbalanse i forskerpersonalet. Figur 3.2e viser utviklingen i kvinneandelen i forskerpersonalet innenfor hvert fagområde for ulike stillingstyper ved universiteter, høgskoler og i instituttsektoren. Generelt er kvinneandelen høyest innenfor medisin og helsefag (61 prosent), og lavest innenfor teknologi (27 prosent). Matematikk og naturvitenskap har 37 prosent kvinner.

På professornivå er kvinneandelen høyest innenfor medisin og helsefag med 50 prosent i 2020. Her har kvinneandelen økt raskest de senere årene. Inntil 2010 var det innenfor humaniora vi fant den høyeste kvinneandelen. Den laveste veksten i kvinneandel de siste ti årene finner vi innenfor fagområdet med lavest kvinneandel, teknologi; her var andelen 10 prosent i 2010 og 15 prosent i 2020.

Blant førsteamanuenser/førstelektorer er det igjen innenfor medisin og helsefag vi finner de høyeste kvinneandelene. I 2020 var hele 74 prosent av personalet i disse stillingskategoriene kvinner. Nest høyeste kvinneandel finner vi innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin med 65 prosent, deretter innenfor samfunnsvitenskap og humaniora, begge med i overkant av 50 prosent kvinner. Den laveste kvinneandelen hadde teknologi (27 prosent) og matematikk og naturvitenskap (34 prosent). For alle fagområder var andelen kvinner klart høyere for førsteamanuenser og førstelektorer enn for professorer. Dette innebærer på sikt at det blir flere kvinner som kan søke på professorstillinger, eller søke om opprykk til professor.

Det øvrige faste, faglige personalet omfatter først og fremst universitets- og høgskolelektorer, og her var andelen kvinner igjen høyest innenfor medisin og helsefag med hele 82 prosent. Kvinneandelen innenfor dette fagområdet har ligget omkring 80 prosent på hele 2000-tallet. Innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap lå kvinneandelen for øvrig, fast personale omkring 60 prosent i 2020. Sistnevnte fagområde har hatt den raskeste økningen i kvinneandelen de siste ti årene. Innenfor matematikk og naturvitenskap (inkl. landbruksfag) var kvinneandelen for disse stillingene første gang over 50 prosent i 2020, mens den lå på 26 prosent innenfor teknologi.

Blant forskere/postdoktorer og stipendiater/vit.ass. er det høye kvinneandeler, eller kjønnsbalanse for alle fagområder med unntak av teknologi og matematikk og naturvitenskap. Det er innenfor teknologi vi finner den laveste kvinneandelen med om lag 30 prosent de siste ti årene. Innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin har kvinneandelen ligget høyt på 60–70 prosent siden 2003.

Blant forskerne i instituttsektoren er kvinneandelen høyest for humaniora og kunstfag, samt medisin og helsefag på om lag 55–60 prosent den siste tiårsperioden. Innenfor samfunnsvitenskap og landbruksfag er det kjønnsbalanse med omkring 50 prosent av hvert kjønn. Innenfor matematikk og naturvitenskap nærmer kvinneandelen seg 40 prosent, mens den ligger i underkant av 30 prosent innenfor teknologi.

Figur 3.2e Kvinneandel ved universiteter, høgskoler og i instituttsektoren etter fagområde og stilling. 1989–2020. 

Figuren er interaktiv. Bla mellom stillingstyper øverst i figuren og hold musepekeren over linjene for detaljer.

1Det er så få personer i øvrige faste, faglige stillinger innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin at disse er slått sammen med matematikk og naturvitenskap i figuren.

Kilde: SSB/NIFU, Forskerpersonalregisteret

Store foretak har jevnest kjønnsbalanse  

I næringslivet samlet var 21 prosent av FoU-personalet (inkludert det teknisk-administrative støttepersonalet) og 22,5 prosent av forskerne kvinner i 2020. Når foretakene deles inn i sysselsettingsgrupper, viser det seg at andelen kvinner øker med foretakenes størrelse. I foretak med 10–19 sysselsatte utgjorde kvinner 16 prosent av det totale FoU-personalet, mens i foretak med minst 500 sysselsatte var kvinneandelen 27 prosent. Denne tendensen er tydeligere i industri og andre næringer enn i tjenesteyting. Kjønnsbalansen i næringslivets FoU-personale har vært relativt stabil i perioden 2010–2020. 

Av enkeltnæringer er kjønnsbalansen jevnest for farmasøytisk industri, med 53 prosent kvinner i 2020. Enkelte industrinæringer har derimot svært få kvinner. Kvinneandelen er under 10 prosent i trelast- og trevareindustrien, metallvareindustri, motorkjøretøyindustri og maskinreparasjon og -installasjon. I beklednings-, lær og lærvareindustrien er kvinner i klart flertall, med en kvinneandel på 72 prosent. Dette er en av de minste næringene, med kun 64 ansatte involvert i FoU-aktivitet i 2020. 

Internasjonal kjønnsbalanse blant forskere

Det finnes flere internasjonale initiativ for å få frem data om effektene av kjønnsbalanse på innovasjon, forskningens kvalitet og bidrag til å løse samfunnsproblemer ved å integrere kjønnsperspektiv i forskningen. Et godt tallgrunnlag er vesentlig for å kunne skreddersy virkemidlene dit de trengs. EU-publikasjonen She Figures er en viktig kilde til sammenlignbar statistikk om kjønnsbalanse i forskningen, se nærmere i faktaboksen 

Kjønnsbalanse på doktorgradsnivå i Europa 

Blant doktorandene er det for EU 27-landene totalt 48 prosent kvinner (2018-tall), Norge ligger på 50 prosent. Blant landene som inngår i She Figures er det Japan, Luxemburg, Sør-Korea og Kina som har de laveste kvinneandelene på mellom 30 og 39,5 prosent, mens Albania, Georgia, Serbia og Island ligger høyeste med kvinneandeler omkring 60 prosent. Med noen få unntak har antall kvinnelige doktorander med andre ord økt raskere enn antall mannlige doktorander. Kjønnsforskjellene består imidlertid dersom man ser på fagfordeling. Kvinner er underrepresentert innenfor IKT og teknologi og overrepresentert innenfor pedagogikk.  

Selv om det er kjønnsbalanse blant de med høyere utdanning, er det mindre sannsynlig at kvinner blir forskere og ingeniører (41 prosent kvinner). Kvinner er også underrepresentert blant selvstendig næringsdrivende innenfor science and engineering og IKT-yrker (under 25 prosent). I She Figures betegnes dette som bekymringsfullt, gitt den store betydningen disse områdene har for samfunnsutviklingen.  

2/3 av europeiske forskere er menn 

Også internasjonalt er kvinner relativt godt representert i universitets- og høgskolesektoren og i offentlig sektor, men klart underrepresentert i næringslivet. På europeisk nivå står kvinnene for 42 prosent av forskerne i universitets- og høgskolesektoren og 44 prosent i offentlig sektor, mens de kun utgjør 21 prosent i næringslivet. I figur 3.2f fremgår kjønnsfordelingen blant forskerne for alle landene som inngår i She Figures. For Norge inngår her næringslivsrettet del av instituttsektoren i næringslivet, mens offentlig sektor består av øvrig instituttsektor. Dette innebærer at kvinneandelen er litt høyere for næringslivet enn i omtalen foran, og offentlig sektor har en litt høyere kvinneandel enn instituttsektoren. 

Norge har med 38 prosent (2018) totalt sett en litt høyere kvinneandel i forskerpersonalet enn EU 27-landene på knapt 33 prosent. Den relativt lave kvinneandelen i Tyskland på 28 prosent veier her tungt. Også i Frankrike og Nederland er andelen kvinner i forskerpersonalet lav med henholdsvis 28 og 26 prosent. Den høyeste kvinneandelen i forskerpersonalet finner vi i land som Tunisia, Armenia og Makedonia med over 50 prosent. I Norden har Island den høyeste kvinneandelen med over 46 prosent. Danmark har knapt 36 prosent kvinner i forskerpersonalet, mens den tilsvarende andelen er på rundt 33 prosent i Finland og Sverige. 

I universitets- og høgskolesektoren har Norge nær 50/50 kjønnsfordeling, mens kvinneandelen ligger på 42 prosent for EU 27. I offentlig sektor er forskjellen mellom Norge og EU-gjennomsnittet mindre med henholdsvis 47 og 44 prosent. Det samme gjelder næringslivet: her har Norge knapt 24 prosent kvinner, mens andelen er 21 prosent i EU 27. Kvinnelige forskere er underrepresentert i næringslivet i 29 av 36 EU-land (dvs. under 40 prosent kvinner). I åtte europeiske land er kvinneandelen i forskerpersonalet under 20 prosent: Nederland, Ungarn, Østerrike, Finland, Slovakia, Luxemburg, Tyskland og Tsjekkia. For EU totalt øker samtidig antallet kvinnelige forskere raskere enn antallet menn i alle sektorer: I perioden 2010–2018 økte andelen årlig med 3,1 prosent for kvinnene og 0,9 prosent for mennene. Det er også flere kvinner i de yngre aldersgruppene i både universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor i de fleste EU-landene. Det gir et potensial for ytterlige vekst i andelen kvinner lenger opp i stillingshierarkiet i disse landene.  

Figur 3.2f Andel kvinner blant forskere etter sektor og land. 2018.  

Figuren er interaktiv, klikk på aktuell sektor.  

Kilde: She Figures 2021

Fortsatt ulikhet på høyeste karrierenivå og innen teknologiske fag i de fleste land 

Kvinnene representerer over halvparten av studentene på bachelor og master nivå (54 prosent), nær 60 prosent blant doktorandene og 47 prosent av den akademiske arbeidsstokken for grad C (postdoktornivået), 40 prosent på grad B-nivå (førsteamanuenser) og 26 prosent for grad A (professornivå). Se forklaring av nivåinndelingen i faktaboksen under. På det øverste nivå (grad A) er det ganske god representasjon innenfor enkelte fag som humaniora og kunstfag (35 prosent) og samfunnsvitenskap (31 prosent), mens det er få kvinner innenfor matematikk og naturvitenskap (22 prosent), eller teknologiske fag (18 prosent) i Europa. 

For EU 27-landene totalt økte andelen kvinner i grad A-stillinger fra 24,1 til 26,2 prosent fra 2015 til 2018. For Norge var veksten noe høyere disse årene; fra 27,1 til 30,9 prosent (2020-tallet er på 33,9 prosent for Norge).

Skjev kjønnsbalanse også innenfor lederskap 

På europeisk nivå er det også søkelys på kvinners deltakelse i ledende stillinger. Andelen kvinner som ledet en institusjon i universitets- og høgskolesektoren var 23,6 prosent i 2019 og har dermed økt med over 2 prosentpoeng fra 2016. I Norge lå andelen så vidt over dette nivået med 25,8 prosent i 2019. Når det gjelder andelen kvinner i vitenskapelige og administrative styrer var rundt 3 av 10 medlemmer kvinner på europeisk nivå. Norge lå langt høyere med nær 49 prosent av styremedlemmene. De andre nordiske landene har også god kjønnsbalanse på denne indikatoren, lavest ligger Danmark med 44 prosent.  

Meldinger ved utskriftstidspunkt 5. februar 2023, 06.14 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.