Indikatorrapporten

Arbeidsmarkedet for høyt utdannede

I dette delkapitlet ser vi først nærmere på arbeidsmarkedstilpasningen for nyutdannede doktorgradskandidater, basert på en ny undersøkelse gjennomført av NIFU. Deretter omtaler vi utviklingen i arbeidsmarkedsstatistikk for høyt utdannede etter næring. Statistikken er hentet fra SSBs arbeidskraftundersøkelse.

Ny informasjon om doktorenes arbeidsmarkedstilpasning

For første gang siden 2007 har NIFU gjennomført en heldekkende undersøkelse av doktorers arbeidsmarkedstilpasning (Reiling mfl. 2020). I denne delen av Indikatorrapporten gjengir vi noen utvalgte resultater fra denne undersøkelsen.

Det er viktig å få doktorenes egen vurdering av utdanningens relevans for arbeidslivet, enten de jobber med forskning innenfor næringsliv, helseforetak og i instituttsektoren, eller med andre oppgaver i næringslivet, offentlig forvaltning eller i frivillig sektor. Data fra en spørreundersøkelse blant doktorer som disputerte for ph.d.-graden ved et universitet eller en høgskole i Norge i årene 2013, 2014 eller 2015, gir ny kunnskap om doktorenes arbeidsmarkedstilpasning og doktorgradsutdanningens kvalitet og relevans for arbeidsmarkedet i dag.

Doktorene er jevnt over fornøyde med egen arbeidsmarkedssituasjon

Tabell 3.5a Fornøydhet med ulike aspekter ved nåværende hovedstilling etter sektor.1 Gjennomsnitt på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 5 (svært fornøyd).

  UoF-institusjoner Andre sektorer
  UoH- Institutt- Univ. Helse/ Privat Offentlig
sektoren sektoren sykehus sosial sektor sektor
Faglige utviklingsmuligheter 3,9 4 4 3,9 3,9 3,7
Grad av ansvar 4 4 4,1 4,1 4 3,9
Autonomi/selvbestemmelse 4,1 4,1 3,8 4,1 4,1 3,9
Arbeidsmengde 3,3 3,6 3,4 3,5 3,8 3,5
Mulighet for fast stilling 4 4,7 4,3 4,5 4,7 4,7
Bidra positivt til samfunnet 4 4,3 4,3 4,4 4 4,5
Lønn 3,1 3,6 3,6 3,7 3,8 3,6
Balanse mellom arbeid og fritid 3,3 3,8 3,4 3,7 3,9 3,9
Fremtidige jobbmuligheter 3,5 3,7 3,7 3,7 3,8 3,6
Faglig arbeidsmiljø 3,7 4 4,1 3,8 3,8 3,7
Sosialt arbeidsmiljø 3,7 4 4 3,9 3,9 3,9
Muligheten til å forske 3,6 3,8 3,3 3,1 3 2,7
Muligheten til å benytte sin kompetanse 4,1 4,1 4,1 4 3,9 3,7

UoF = utdannings- og forskningsinstitusjoner, Univ. sykehus = universitetssykehus, Helse/sosial = helse- og sosialsektoren.

Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.

Tabell 3.5a viser hva doktorene har svart på hvor fornøyde de er med ulike aspekter ved arbeidssituasjonen sin. Overordnet sett rangerer doktorene sin arbeidssituasjon ganske likt, og oppgir stort sett å være fornøyd med arbeidssituasjonen sin. Størst forskjeller mellom sektorene finner vi når det gjelder arbeidsmengde, mulighet for fast stilling, lønn og balanse mellom arbeid og fritid. Doktorene i universitets- og høgskolesektoren skiller seg fra doktorer i andre sektorer ved å være noe mindre fornøyde med disse aspektene. Samtidig er doktorene i universitets- og høgskolesektoren mer fornøyde med muligheten til å forske enn andre doktorer. Det er særlig midlertidig ansatte i universitets- og høgskolesektoren som bidrar til disse forskjellene.

Doktorene som arbeider i instituttsektoren skårer høyest på muligheten til å forske, mens ansatte i offentlig sektor skårer lavest. Ansatte i offentlig sektor skårer samtidig høyest på muligheten til å bidra positivt til samfunnet. 

Figur 3.5a Årsaker til at doktorer ikke arbeider i universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren.

imageaqyr.png

Andelene er beregnet ut fra personer som ikke arbeider i UoH- eller instituttsektoren (N=997). Respondentene kunne krysse av for flere av alternativene.

Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019.

I doktorgradsundersøkelsen 2019 ble doktorene som ikke er sysselsatt i utdannings- og forskningsinstitusjonene (universitets- og høgskolesektoren eller instituttsektoren), spurt om årsaker til det. Figur 3.5a viser at usikre ansettelsesforhold og lønnsbetingelser oftest rapporteres som årsaker. Det er store forskjeller mellom fagområdene; blant teknologene og samfunnsviterne oppgir en like stor andel lønnsbetingelsene som usikre ansettelsesforhold som årsak til å forlate i universitets- og høgskolesektoren. Det er kun innenfor humaniora at en høyere andel oppgir publiserings- og finansieringspress som en viktigere årsak enn lønnsbetingelser til å arbeide utenfor akademia.

Hva slags utbytte har doktorene av doktorgradsutdanningene sin?

Doktorgradsundersøkelsen gir delvis støtte til antagelsene om at doktorgradsutdanningene er for spesialiserte og i for liten grad innrettet mot å dekke kompetansebehov utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene. Doktorene ble bedt om å vurdere kunnskapene, ferdighetene og kompetansen de hadde da de hadde fullført doktorgraden og i hvilken grad disse er viktige i deres nåværende hovedstilling. Ved å sidestille kompetansen doktorene mener de hadde ved avlagt grad og kompetansen som kreves i nåværende arbeid, kan vi si noe om utbyttet doktorene opplever at de har hatt av utdanningen sin.

Figur 3.5b viser at det i all hovedsak er små forskjeller mellom kompetansen ved avlagt grad og kompetansen som kreves i jobben. Det finnes likevel noen forskjeller. Det er særlig evne til innovasjon og nytenkning (at man kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon), ledelse (at man kan lede prosjekter og påvirke, styre og oppmuntre kollegaer i deres arbeid) og samarbeid (at man kan arbeide konstruktivt med kollegaer og anerkjenne deres bidrag) at doktorene oppgir lavere kompetanse ved avlagt grad enn det som kreves i deres nåværende hovedstilling. At doktorene ikke har fått tilstrekkelig opplæring i ledelse eller samarbeid er kanskje ikke overraskende, siden doktorgradsperioden i hovedsak er et selvstendig prosjekt. At det er en forskjell når det gjelder innovasjon, er mer overraskende, all den tid forskning skal være innovativt, men her er det viktig å påpeke at gjennomsnittsforskjellene er svært små: 0,2 poeng på en skala fra 1 til 5.

Figur 3.5b Doktorenes vurdering av kompetanse ved avlagt grad og kompetanse som kreves i jobben. Gjennomsnitt på en skala fra én til fem.

imaged79go.png

Skala: 1 - I veldig liten grad, 2 - I liten grad, 3 - I noen grad, 4 - I stor grad, 5 - I veldig stor grad.

Kilde: NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019

Doktorer utenfor utdannings- og forskningsinstitusjoner mest fornøyd

For doktorer som er ansatt ved utdannings- og forskningsinstitusjoner er kompetansen oppnådd ved doktorgrad oftere lavere enn det som kreves i nåværende hovedstilling. For doktorer som ikke er ansatt ved utdannings- og forskningsinstitusjoner er det motsatt. Her er det oftere slik at doktorene oppgir en høyere kompetanse enn det som nåværende hovedstilling krever. Dette gjenspeiler nok at flertallet av doktorene utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene opplever at de utfører arbeidsoppgaver som ikke krever doktorgrad. Når det gjelder generelle kompetanseområder som innovasjon/nytenkning, ledelse og samarbeid skårer alle doktorene lavere på kompetanse ved fullført doktorgrad enn det som er påkrevd i nåværende hovedstilling.

At doktorene ikke får utnyttet sin kompetanse fullt ut, må også sees i lys av hvor fornøyde de er med egen arbeidsmarkedssituasjon. Jevnt over oppgir doktorene at de er fornøyde med egen arbeidsmarkedssituasjon. Doktorer utenfor utdannings- og forskningsinstitusjonene er mer fornøyd med mange av aspektene ved nåværende stilling enn doktorer ved utdannings- og forskningsinstitusjonene.

 

Arbeidsmarkedet for høyt utdannede

Sommeren 2020 vedtok Stortinget at regjeringen skal komme med forslag til et nytt finansieringssystem i universitets- og høgskolesektoren.  Relevant arbeid etter studiet er ett av insentivene som skal inkluderes. Argumentet for å ha relevant arbeid som en indikator dreier seg om at det skal lønne seg for universitetene og høgskolene å utdanne arbeidstakere som arbeidslivet trenger. Forslaget har vært omdiskutert, og en av innvendingene har handlet om hvordan utdanningens relevans kan måles på en god måte. Det har blitt pekt på at å bruke mål som arbeidsledighet kan være utfordrende, fordi arbeidslivets behov kan endre seg raskt. I tiden det tar å ta en høyere utdanning kan mye ha skjedd med arbeidsledigheten innenfor en næring. 

1,1 millioner sysselsatte med høyere utdanning

Det var om lag 2,7 millioner sysselsatte i Norge i 2019. Dette viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Regnet i prosent av alle sysselsatte i Norge dette året, var 42 prosent høyt utdannede. Dette innebærer at de hadde utdanning på universitets-/høgskolenivå.[1] Denne andelen var lavere i 2009 (35 prosent). I 2019 hadde 42 prosent en utdanning på videregående skoles nivå, og 16 prosent hadde en utdanning på grunnskolenivå. De tilsvarende andelene i 2009 var henholdsvis 44 prosent og 20 prosent. Regnet i antall personer var det om lag 1 139 000 høyt utdannede sysselsatte i 2019, som er om lag 26 000 flere personer enn ti år tidligere.

Høyest andel med høy utdanning innen undervisning

Figur 3.5c viser andelen høyt utdannede sysselsatte etter næring i 2009 og 2019. Vi ser av figuren at denne andelen var høyest innen undervisning i begge årene. I 2019 var andelen høyt utdannede innen undervisning 77 prosent, som er litt høyere enn i 2009 (75 prosent). Denne næringen omfatter all undervisning, fra førskoleundervisning til undervisning innenfor høyere utdanning, inklusive tjenester tilknyttet undervisning. Det er derfor ikke så overraskende at mange sysselsatte i denne næringen er høyt utdannede.

Lavest andel med høy utdanning innen bygg og primærnæringer

Andelen høyt utdannede var også høy i andre næringer i 2019. Figur 3.5c viser at dette omfatter følgende næringer: finansiering og forsikring (66 prosent), informasjon og kommunikasjon (65 prosent), offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (61 prosent),[2] og helse- og sosialtjenester (55 prosent). De næringene som hadde lavest andel høyt utdannede sysselsatte dette året, var bygg- og anleggsvirksomhet (12 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (16 prosent), og overnattings- og serveringsvirksomhet (17 prosent). Innen alle næringene i figuren har andelen høyt utdannede sysselsatte økt fra 2009 til 2019. Størst økning i denne andelen i perioden har det vært innen finansiering og forsikring (14 prosentpoeng) og helse- og sosialtjenester (9 prosentpoeng). Minst økning i perioden har det vært innen overnattings- og serveringsvirksomheter (1 prosentpoeng).

Figur 3.5c Andel høyt utdannede sysselsatte etter næring.1 2009 og 2019.

imagez2l9.png

1 Hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007). Sysselsatte i ukjente næringer er ikke tatt med i figuren, som utgjorde om lag 4 000 personer i 2019. Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med utdanning på universitets- eller høgskolenivå.

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen

I figur 3.5d viser vi andelen høyt utdannede sysselsatte blant menn og kvinner etter næring i 2019. Som figuren viser, er denne andelen høyest innen finansiering og forsikring blant menn (76 prosent) og innen undervisning blant kvinner (77 prosent). Blant menn finner vi den nest høyeste andelen høyt utdannede sysselsatte innen undervisning (75 prosent), mens den tredje høyeste andelen er innen informasjon og kommunikasjon (63 prosent). De næringene som har den nest og tredje høyeste andelen høyt utdannede blant kvinner er informasjon og kommunikasjon (72 prosent) og offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (62 prosent). Andelen høyt utdannede, sysselsatte menn er lavest innenfor bygg- og anleggsvirksomhet (10 prosent), jordbruk, skogbruk og fiske (14 prosent), overnattings- og serveringsvirksomhet (17 prosent), og transport og lagring (17 prosent). Blant kvinner er denne andelen lavest innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet (18 prosent), varehandel og reparasjon av motorvogner (22 prosent), og jordbruk, skogbruk og fiske (23 prosent).

Figur 3.5d Andel høyt utdannede sysselsatte blant menn og kvinner etter næring.1 2019.

imagezih5j.png

1 Hovednæringer i henhold til gjeldende Standard for næringsgruppering (SN2007). Sysselsatte i ukjente næringer er ikke tatt med i figuren, som utgjorde om lag 3 000 menn og 1 000 kvinner i 2019. Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med utdanning på universitets- eller høgskolenivå.

Kilde: SSB, Arbeidskraftundersøkelsen

[1] Høyt utdannede sysselsatte omfatter sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning på enten lavere eller høyere nivå, inklusive sysselsatte med forskerutdanning.

[2] Sosialforsikring omfatter trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning.