Indikatorrapporten

Innovasjon i offentlig sektor

Innovasjon i offentlig sektor har figurert som begrepssett i offentlige strategier i en tiårsperiode i Norge. Likevel er det først de siste par årene at strategiene har blitt synlige på den offentlige agendaen. Mange og til dels rivaliserende tilnærminger i den akademiske litteraturen viser at det er ulik oppfatning av hva innovasjon i offentlig sektor er, hvordan innovasjon foregår og hva som fremmer og hindrer innovasjon.

Les hele artikkelen fra Indikatorrapporten 2019.

Selv om innovasjon i offentlig sektor er vanskelig å måle, pågår det et arbeid med å systematisere og standardisere måling av offentlig innovasjon. OECD har med revisjon av Oslo-manualen satt eksplisitt fokus på måling av offentlig innovasjon. Oslo-manualen har vært grunnlag for gjennomføring av fullskala måling av offentlig innovasjon i de nordiske land. Gjennomføring av disse surveyene har bidratt til å videreutvikle og konkretisere metodikken. Erfaringene fra samt konkretisering av survey-spørsmål og respondentgrupper er sammenfattet i en guide til hvordan land kan samle inn tall for måling av offentlig innovasjon. Guiden er publisert av Center for Offentlig Innovation og finnes her.

Vi presenterer her de nyeste målingene av innovasjon i offentlig sektor. Sammenlignet med fjorårets tall, er det kommet oppdaterte tall for offentlig innovasjon i statlig sektor samt tall for kommunal og statlig sektor i Danmark. Nytt av året er at måling av offentlig innovasjon i statlig sektor har et eget fokus på konsekvenser av pandemien.

Økt innovasjon under pandemien

Figur 7.2a sammenstiller innovasjonsgraden i de to siste målingene for henholdsvis kommunal og statlig sektor. Målingen for kommunal sektor dekker 2016–2017 og 2018–2019, mens statlig sektor dekker 2016–2017 og 2019–2020. Den siste målingen for statlig sektor omfatter dermed pandemien, noe som er verd å merke seg. Figuren viser et relativt stabilt bilde av innovasjonsgraden i norsk offentlig sektor. Dog ser vi at innovasjon innenfor kategoriene tjenester, prosesser og kommunikasjon øker i statlig sektor i de to målingene. Det er liten tvil om at det skyldes pandemien og at man har utviklet og tatt i bruk nye digitale løsninger.  Dette fremheves også i de sitater som presenteres i rapporten om offentlig innovasjon i statlig sektor 2021, se side 35 og 39.

Figur 7.2a Andel innovative enheter og innovasjonstyper i kommunal sektor i Norge. 2018–2019.

imagepdbwd.png

Kilde: KS og Digitaliseringsdirektoratet

Innovasjon i offentlig sektor i Norge og Danmark

Tallene for innovasjon i norske kommuner bygger på undersøkelsen Innovasjon i kommunal sektor. Undersøkelsen ble gjennomført i 2019 av Kommunesektorens organisasjon (KS) og omfatter fem sektorer: helse og omsorg, oppvekst og utdanning, sosial sektor, teknisk sektor og kultursektoren. Resultatene av undersøkelsen er publisert i Innovasjonsbarometeret 2020 (Kommunesektoren, 2020). Tallene for statlig sektor i Norge kommer fra Digitaliseringsdirektoratets Innovasjonsbarometer 2021, Digitaliseringsdirektoratet (2021). Publikasjonen bygger på undersøkelsen gjennomført i 2021 og beskriver innovasjoner som sektoren har innført i løpet av 2019–2020. Ulike referanseperioder i dataene for kommunal og statlig sektor gjør at tallene ikke alltid er direkte sammenliknbare. Året 2020 som de statlige tallene dekker, er et spesielt år, siden flere aktører økte sin innovasjonsaktivitet betraktelig som følge av koronapandemien.

Tallene for Danmark kommer fra Statistikbanken ved Danmarks Statistik og er laget av Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation, se mere her (Danmarks Statistik, 2020). Tallene gjelder for perioden 2018–2019. Siden dataene for statlig sektor i Norge gjelder for 2019–2020, er de ikke direkte sammenliknbare med de tilsvarende tallene for Danmark.

Ulike typer innovasjon, men mest nye prosesser

Tallene fra Innovasjonsbarometeret 2020 viser at 74 prosent av de kommunale virksomhetene i Norge er innovative. Her inngår enheter som innførte minst én innovasjonstype i løpet av 2018–2019, enten et nytt produkt, en ny tjeneste, en ny prosess eller måte å kommunisere på. For Danmark er andelen innovative enheter i kommunal sektor enda høyere, 80 prosent.

Figur 7.2b Andel innovative enheter og innovasjonstyper i kommunal sektor i Norge og Danmark. 2018–2019.

imagegamqn.png

Kilde: KS, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Ser vi på ulike typer innovasjoner, utgjør nye prosesser den største gruppen både i Norge og Danmark. Omtrent seks av ti kommunale virksomheter i Norge og sju av ti i Danmark rapporterer å ha tatt i bruk minst én prosessinnovasjon i 2018–2019. Den nest største innovasjonstypen blant norske respondenter er tjenester, 54 prosent av svarene. Deretter følger nye måter å kommunisere på. Her oppgir halvparten av virksomhetene at de har vært innovative.

Tallene for Danmark viser derimot at nye kommunikasjonsmåter forekommer hyppigere enn tjenesteinnovasjoner, med henholdsvis 44 og 36 prosent av respondentene. Nye produkter utgjør den minste gruppen både i Norge og Danmark, omtrent fire av ti respondenter i Norge og tre av ti respondenter i Danmark rapporterer om dette. De norske enhetene er jevnere fordelt på de ulike typene innovasjon enn de danske.  Selv om prosessinnovasjoner dominerer, har også minst halvparten av enhetene innført nye tjenester eller måter å kommunisere på. De danske enhetene legger imidlertid hovedvekten på nye prosesser, mens de øvrige innovasjonstypene er mindre utbredt.

Statlig sektor i Norge og Danmark rapporterer enda høyere innovasjonsaktivitet enn kommunal sektor. I løpet av 2019–2020 har ni av ti statlige virksomheter i Norge innført minst én innovasjonstype. Den samme andelen for Danmark er 84 prosent i 2018–2019. Ser vi på fordelingen av innsats mellom ulike typer innovasjon, er nye prosesser den største gruppen, i likhet med for kommunal sektor. Omtrent åtte av ti norske og like mange danske enheter svarer at den nyeste innovasjonen er i denne gruppen. Flere statlige enheter i Norge enn i Danmark er innovative innenfor kommunikasjon, nemlig sju av ti respondenter. Den markant høyere andelen kan være en konsekvens av pandemien, med langt mer utbredt bruk av digital kommunikasjon enn tidligere. At det er så stor forskjell på danske og norske tall, kan til dels skyldes at dataene er innhentet på ulike tidspunkter, henholdsvis før og under pandemien. Nye tjenester er tatt i bruk av seks av ti enheter, og produktinnovasjoner er rapportert av kun fire av ti respondenter.

Figur 7.2c Andel innovative enheter og innovasjonstyper i statlig sektor i Norge i 2019–2020 og Danmark i 2018–2019.

image7urhl.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Statlig sektor i Danmark har en jevnere fordeling mellom de ulike innovasjonstypene enn de norske tallene viser. Her oppgir halvparten å ha vært innovative innenfor kommunikasjon. En omtrent like stor andel av respondentene har innført en ny tjeneste eller et nytt produkt. Selv om de fleste statlige enhetene i Danmark satser på prosessinnovasjoner, er de tre andre innovasjonstypene omtrent like store. Statlig sektor i Norge har høyere andeler av alle innovasjonstyper sammenlignet med Danmark med unntak av produktinnovasjon. Forskjellen er spesielt stor innenfor kommunikasjonsmåter. Igjen kan vi vise til ulikt referansetidspunkt og mulige konsekvenser av koronapandemien.

Innovasjon i offentlig sektor er oftest inspirert av eller en kopi av andres løsninger

Nyhetsgraden av innovasjon handler om den nyeste innovasjonen. Respondentene ble spurt om den nyeste innovasjonen er egenutviklet, en kopi av andres løsninger eller en kopi som ble vesentlig tilpasset virksomhetens behov. Tallene for Norge viser at kommunale enheter ofte henter inspirasjon fra andre. Andelen som kopierer andres innovasjoner, utgjør 42 prosent. Like mange oppgir å ha kopiert og tilpasset andres løsninger til egne behov. Omtrent én av ti respondenter svarer at de har utviklet og innført den nyeste innovasjonen selv. I kommunal sektor i Danmark er det seks av ti enheter som har hentet inspirasjon fra andre og tilpasset innovasjonen til egne behov. Kun 14 prosent rapporterer å ha brukt andres løsninger, mens 17 prosent har egenutviklede innovasjoner. Den andelen er omtrent dobbelt så stor som i Norge.

Figur 7.2d Nyhetsgrad av innovasjon i kommunal sektor i Norge og Danmark. 2018–2019.

imagevc3bt.png

Kilde: KS, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Statlig sektor har igjen en del likhetstrekk med kommunal sektor. Det gjelder for begge landene. I Danmark svarer de fleste at de kopierer og videreutvikler andres løsninger, det gjelder seks av ti enheter. Det er på omtrent samme nivå som i kommunal sektor. Egne innovasjoner er den nest største gruppen med 22 prosent. Omtrent 1 av 10 statlige enheter kopierer andres løsninger, en like stor andel som i kommunal sektor.

Statlige enheter i Norge bruker aktivt innovasjoner utviklet av andre. De bruker hyppigst kopierte og tilpassede løsninger, 46 prosent av respondentene svarer dette. Deretter følger kopierte innovasjoner med 29 prosent. Enhetene som har utviklet og innført den nyeste innovasjonen selv, utgjør 17 prosent og er i mindretall. Det gjelder også for kommunal sektor. En forskjell er at statlige enheter i Norge viser seg å være mer aktive på egne innovasjoner de kommunale. Deres andel i statlig sektor er omtrent dobbelt så stor som i kommunal sektor, 17 versus 9 prosent. Det er samtidig viktig å ta hensyn til tallenes ulike referanseperioder.

Figur 7.2e Nyhetsgrad av innovasjon i statlig sektor i Norge i 2019–2020 og Danmark i 2018–2019.

imagexkci.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Nærmeste ledere og kollegaer er de viktigste pådrivere for innovasjon

Spørsmålet om pådrivere for innovasjon har flere like svaralternativer i norsk og dansk undersøkelse. Vi presenterer svaralternativene som er felles for begge landene.

Kommunale enheter i Norge og Danmark svarer at lederne på arbeidsplassen er den viktigste drivkraften i innovasjonsarbeidet, henholdsvis 41 og 38 prosent. Det er også enighet om medarbeidernes rolle. Omtrent en tredjedel av respondentene i begge land oppgir at innovasjonen er medarbeiderdrevet. I Danmark svarer 22 prosent at organisasjonsendringer er en viktig årsak til å innovere. Norske respondenter setter derimot ny teknologi på tredje plass. Flere statlige virksomheter i Norge mener at aktører på etterspørselssiden, det vil si innbyggere og tjenestemottakere, også stimulerer til innovasjon. Denne gruppen utgjør 18 prosent av respondentene.

Figur 7.2f Pådrivere for innovasjon i kommunal sektor i Norge og Danmark. 2018-2019.

image5eypf.png

Kilde: KS, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Ser vi på resultatene for statlig sektor, er det mer enighet mellom Norge og Danmark her enn for kommunal sektor. I likhet med kommunal sektor, oppgir de fleste at lederne og medarbeiderne er de største pådriverne for innovasjon. Andelen som svarer at lederne er viktige, er 34 prosent i Norge og 31 prosent i Danmark. Respondentene som vektlegger medarbeiderne, utgjør 27 prosent i Norge og 28 prosent i Danmark. Det tredje mest populære svaret i begge landene er arbeidsplassens nærmeste politiske ledelse, 10 prosent av respondentene i Norge og 12 prosent av respondentene i Danmark svarer dette.

Figur 7.2g Pådrivere for innovasjon i statlig sektor i Norge i 2019–2020 og Danmark i 2018–2019.

imageqvgu9.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet, Danmarks Statistikk og Center for offentlig innovation

Forbedret kvalitet er den viktigste effekten av offentlig innovasjon

Spørsmålet om hva man har oppnådd med den nyeste innovasjonen har ulike svaralternativer i norske og danske undersøkelser. Dessuten besvarte statlig sektor i Norge spørsmålet etter en femdelt skala fra ikke relevant til i høy grad, til forskjell fra undersøkelsen i kommunal sektor i Norge og de danske undersøkelsene. Tallene for norsk statlig sektor er beregnet med en annen metode, dette er det viktig å være klar over når vi sammenligner tall mellom sektorer og land.

Respondentene ved de fleste kommunale arbeidsplassene i Norge og Danmark oppgir at den nyeste innovasjonen har forbedret kvaliteten på tjenestene, henholdsvis 67 og 68 prosent sier dette. Halvparten av respondentene i Danmark svarer at innovasjonen har ført til høyere medarbeidertilfredshet. I Norge er den samme andelen lavere, med 37 prosent. Samtidig svarer flere kommunale enheter i Norge at den nyeste innovasjonen har fremmet effektivitet og produktivitet. Denne gruppen utgjør 48 prosent i Norge versus 38 prosent i Danmark. Snaut en tredjedel av de danske respondentene oppgir at innovasjonen har gagnet tjenestemottakerne og innbyggerne gjennom større innsikt i eller innflytelse på tjenestene. Den samme andelen er 37 prosent i Norge.

Figur 7.2h Effekter av innovasjon i kommunal sektor i Norge og Danmark i 2018–2019. Prosent.

imagep09li.png

Kilde: KS, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Tallene for statlig sektor må, som nevnt, tolkes med forsiktighet på grunn av forskjeller i datainnsamling, beregning og ulike referanseår. På samme måte som kommunal sektor rapporterer de fleste statlige enhetene at innovasjonen har forbedret kvaliteten på tjenestene. Det tilsvarer snaut 8 av 10 enheter i Norge og 6 av 10 i Danmark. Den nest største gruppen av respondentene mener at innovasjonens verdi ligger i høyere effektivitet og produktivitet, det gjelder 74 prosent i Norge og 42 prosent i Danmark. På tredje plass finner vi økt medarbeidertilfredshet, henholdsvis 66 og 32 prosent i Norge og Danmark svarer dette. At tjenestemottakere og innbyggere har fått større innsikt i eller innflytelse på tjenestene, er 6 av 10 norske og 2 av 10 danske respondenter enige om. Metodeforskjellene kan forklare at andelene for Norge og Danmark har ulik størrelse. Det er likevel bemerkelsesverdig at statlige enheter i begge land har rangert effektene av den nyeste innovasjonen likt.

Figur 7.2i Effekter av innovasjon i statlig sektor i Norge i 2019–2020 og Danmark i 2018–2019. Prosent.

imagennyl.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet, Danmarks Statistik og Center for offentlig innovation

Forutsetninger for innovasjon i offentlig sektor i Norge

Dette delkapitlet sammenligner resultater fra undersøkelsene om innovasjon i kommuner og statlig sektor. Tallene omfatter virksomheter som har innført minst én innovasjon i løpet av de to siste årene. Det er viktig å gjenta at referanseårene i undersøkelsene er forskjellige. Undersøkelsen i kommunal sektor ble gjennomført i desember 2019 og beskriver innovasjon i perioden 2018–2019. Datainnsamlingen for statlig sektor ble avsluttet i februar 2021 og dekker 2019–2020. Det gjør at tallene for kommunal og statlig sektor ikke er direkte sammenliknbare. Året 2020 som er med i de statlige tallene, er et spesielt år, som brakte flere utfordringer og påvirket måter å innovere på i hele økonomien.

Kapitlet belyser fire indikatorer knyttet til virksomhetenes nyeste innovasjon: kanaler for å spre innovasjonen, samarbeid om innovasjon, faktorer som fremmet eller hemmet innovasjon, og finansiering av innovasjon.

Eget budsjett er den viktigste finansieringskilde for offentlig innovasjon

Egne midler er den viktigste finansieringskilden for offentlig innovasjon. I kommunal sektor svarer 60 prosent av respondentene at den nyeste innovasjonen er egenfinansiert. For statlig sektor er den samme andelen 54 prosent. De to nest største finansieringskildene innenfor kommunal sektor er særskilte bevilgninger i kommunen eller fylkeskommunen og offentlige støtteordninger, for henholdsvis 17 og 11 prosent av respondentene. Eksterne programmer og private midler er minst utbredt. Kun 4 prosent av respondentene finansierte innovasjon med eksterne bidrag, og 1 prosent med private midler.

Figur 7.2j Finansieringskilder for innovasjon i kommunal sektor. 2018–2019.

imagehk1vc.png

Kilde: KS

For statlig innovasjon er det også særskilte bevilgninger i egen kommune eller fylkeskommune og offentlige støtteordninger som er nest størst etter egne midler. Det oppgir henholdsvis 22 og 13 prosent av respondentene. Virksomheter med bidrag fra eksterne programmer, utlandet og privat sektor er fortsatt ganske få: 5 prosent oppgir at de har midler fra eksterne programmer, 2 prosent oppgir utenlandsk finansiering og like mange private midler. Flere statlige enheter rapporterer finansiering under svaralternativet annet, 9 prosent, i motsetning til kommunal sektor, der ingen oppgir finansiering fra andre kilder.

Figur 7.2k Finansieringskilder for innovasjon i statlig sektor. 2019–2020.

image0frip.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet

Samarbeid om innovasjon foregår oftest internt

En annen måte å måle utveksling av kunnskap på, er å kartlegge virksomhetenes samarbeidspartnere på innovasjoner. Figurene 7.2l og 7.2m presenterer aktørene offentlig sektor samarbeidet med under utviklingen av de nyeste innovasjonene.

Figur 7.2l viser at seks av ti kommunale enheter hadde samarbeidspartnere internt i kommunen eller fylkeskommunen. To av ti respondenter utviklet innovasjon i fellesskap med kommunale arbeidsplasser utenfor kommunen, og omtrent en like stor andel samarbeidet med private aktører. Andelen av respondentene som samarbeidet med innbyggere og arbeidstakerorganisasjoner, utgjør henholdsvis 15 og 14 prosent.

Figur 7.2l Kommunale arbeidsplassers partnere i innovasjonssamarbeid. 2019–2020.

imagej9p8.png

Kilde: KS

Internt samarbeid har også stor betydning for innovasjon i statlig sektor. Seks av ti statlige enheter oppgir å ha samarbeidet med andre statlige virksomheter innenfor samme departementsområde. To av ti respondenter nevner øvrige statlige arbeidsplasser utenom utdannings- og forskningsinstitusjoner. Ser vi på andre aktører i offentlig sektor, samarbeidet statlige virksomheter for det meste med kommuner, det gjaldt 24 prosent av respondentene, og 9 prosent samarbeidet med fylkeskommuner.

De mest benyttede eksterne samarbeidspartnerne er privat sektor, arbeidstakerorganisasjoner og innbyggere. Omtrent tre av ti statlige enheter utviklet den nyeste innovasjonen i samarbeid med private aktører. En fjerdedel hadde samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner, og nesten like mange med innbyggere. Statlig sektor har vært mer aktiv enn kommunal sektor innenfor internasjonalt samarbeid om innovasjoner. Andelen som hadde utenlandske samarbeidspartnere, utgjør 7 prosent i statlig sektor versus 1 prosent i kommunal sektor.

Figur 7.2m Statlige arbeidsplassers partnere i innovasjonssamarbeid. 2019–2020.

imagecjroi.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet

Ny teknologi og nye kolleger driver innovasjon, men begrenset budsjett hemmer 

Det er enighet mellom kommuner og statlige virksomheter om at de fleste faktorene fremmet den nyeste innovasjonen mer enn de hemmet den. Samtidig er det forskjeller i hvordan kommunale og statlige enheter vektlegger ulike forhold. Her presenterer vi de faktorene som i høy grad fremmet innovasjon, og de som i høy grad opplevdes som hemmende.

Blant kommunale enheter er det høyest oppslutning om medarbeidernes rolle og internt samarbeid, jf. figur 7.2n. At medarbeiderne fremmet den nyeste innovasjonen, oppgir 46 prosent av respondentene. En litt lavere andel, 44 prosent, sier seg enig i at samarbeidet på arbeidsplassen drev innovasjon. Deretter følger fokus på forsvarlig drift, oppgitt av 36 prosent. 34 prosent av respondentene oppgir at innovasjonen ble stimulert av ny teknologi. Andre eksterne faktorer av betydning inkluderer innbyggere og lover og nasjonalt fastsatte krav. Begge kategorier ble oppgitt av 21 prosent av respondentene.

Figur 7.2n Faktorer som i høy grad fremmet og hemmet innovasjon i kommunal sektor. 2018–2019.

imageq6jb.png

Kilde: KS

Selv om statlige virksomheter også trekker frem interne forhold, legger flertallet mest vekt på ny teknologi. Andelen som mener at det var ny teknologi som i aller størst grad fremmet innovasjon, utgjør 43 prosent. Deretter følger medarbeiderne og interne vedtak og prioriteringer, oppgitt av henholdsvis 36 og 35 prosent av respondentene.

Som tidligere nevnt svarer mange respondenter at ulike forhold er mer fremmende for innovasjon enn hemmende. Det er imidlertid én faktor som skiller seg ut. De fleste respondentene både i kommunal og statlig sektor oppgir økonomiske utfordringer som den største barrieren for innovasjon, henholdsvis 7 og 15 prosent. En annen hemmer for innovasjon i kommunal sektor er kommunenes politiske vedtak og prioriteringer. Det oppgir 2 prosent av respondentene. På tredje plass finner vi tilskudd og støtteordninger, oppgitt av kun 1 prosent av respondentene. Som vist i figur 7.2o, er samtlige andeler for faktorer som hemmer innovasjon, lave sammenlignet med de faktorene som fremmer innovasjon. Det nest største hindret for innovasjon i statlig sektor er lover og nasjonalt fastsatte krav. Det oppgir 4 prosent av respondentene. Deretter følger samarbeid på tvers av sektorene med 3 prosent av svarene. De fleste andelene knyttet til faktorer som hemmer innovasjon vist i figur 7.2o, er små, med unntak av økonomiske begrensninger.

Figur 7.2o Faktorer som i høy grad fremmet og hemmet innovasjon i statlig sektor. 2019–2020.

image81jrl.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet

Spredning av innovasjon skjer med likesinnede i egen eller andre kommuner og andre statlige organisasjoner

Som vist i kapittel 7.2.1, har inspirasjon fra andre innovatører stor betydning for både kommunal og statlig sektor. Flertallet svarer nemlig at de kopierte eller videreutviklet andres innovative løsninger. Det er derfor viktig at man er villig til å dele kunnskap og erfaringer om innovasjonen, noe både kommunale og statlige virksomheter aktivt engasjerer seg i, ifølge de nyeste Innovasjonsbarometrene.

Innenfor kommunal sektor oppgir 36 prosent av alle respondentene at de har gjort noe aktivt for å spre den nyeste innovasjonen. For statlig sektor utgjør den samme andelen 42 prosent. Den største informasjonskanalen i kommunal sektor er egne nettverk. Seks av ti respondenter som sprer informasjon om den nyeste innovasjonen, delte gjennom nettverk i egen kommune eller fylkeskommune eller med andre kommuner eller fylkeskommuner. Over en tredjedel informerte om den nyeste innovasjonen på konferanser eller seminarer, og omtrent like mange på egne hjemmesider eller i nyhetsbrev.

Figur 7.2p Kanaler som anvendes til å spre innovasjon i kommunal sektor. 2018–2019.

imagegft6.png

Kilde: KS

Ser vi på resultatene for statlig sektor, er nettverket fortsatt viktig. Omtrent seks av ti fortalte om den nyeste innovasjonen på møter med andre statlige organisasjoner. Konferanser eller seminarer og egne hjemmesider er nest mest populære, som i kommunal sektor. Andelen som valgte de to informasjonskanalene, er imidlertid høyere i statlig sektor enn i kommunal sektor. Så mange som 53 prosent av de statlige enhetene informerte om den nyeste innovasjonen på konferanse eller seminar versus 36 prosent i kommunal sektor. Hjemmesider eller nyhetsbrev ble brukt av 52 prosent av respondentene i statlig sektor versus 35 prosent i kommunal sektor.

Andre kanaler som kommunale og statlige enheter bruker aktivt, omfatter sosiale medier, tradisjonelle nyhetsmedier som aviser, TV, og radio, og kommunikasjon med innbyggere. Omtrent en tredjedel av respondentene i statlig sektor og snaut en tredjedel i kommunal sektor nådde frem med informasjon om innovasjonen til innbyggere. Sosiale medier og vanlige nyhetsmedier er like populære for statlige enheter, begge kanalene ble oppgitt av 31 prosent av respondentene. I kommunal sektor er det høyere oppslutning om sosiale medier enn om aviser, TV og radio, henholdsvis 27 og 20 prosent.

Figur 7.2q Kanaler som anvendes til å spre innovasjon i statlig sektor. 2019–2020.

image7sdb.png

Kilde: Digitaliseringsdirektoratet