Indikatorrapporten

Innovasjon i offentlig sektor

 

I de senere årene har ønsket om å kunne måle og utarbeide statistikk om innovasjon i offentlig sektor blitt sterkere. Dette kapitlet presenterer oppdaterte tall fra kartleggingen av innovasjon i norske kommuner, kjent som Innovasjonsbarometeret. Dette er andre gang det gjennomføres en komplett kartlegging av innovasjon i kommunal sektor, og dermed er det mulig å sammenligne de to målingene.

Hva er innovasjon i offentlig sektor?

Generelt er det få forskjeller mellom forrige og dette Innovasjonsbarometeret. Det er fortsatt et høyt innovasjonsnivå i norske kommuner, og arbeidsplassene er fortsatt den viktigste arenaen for innovasjoner. Det er medarbeiderne og lederne på arbeidsplassene som driver innovasjonene, det er det interne samarbeidet som er viktigst, og finansieringen er intern. Et moment som kan trekkes frem, er at teknologi synes å spille en viktigere rolle for innovasjon i det siste barometeret.

Nytt i det siste barometeret er at det er mulig å differensiere mellom ulike områder av kommunal sektor og mellom regioner. Forskjellene ser ut til å være større på tvers av områder enn mellom regioner. Det gjelder både for hva som driver innovasjoner, og resultater av innovasjoner. Dette er forskjeller som trolig kan forklares med ulike oppgaver og tjenester på tvers av områder i kommunal sektor.  

Høyt innovasjonsnivå i kommunene

Forrige måling pekte på et høyt innovasjonsnivå i norske kommuner. De nyeste tallene bekrefter et fortsatt høyt innovasjonsnivå. Samlet sett er 74 prosent av de kommunale enhetene innovative i en eller annen form. På tvers av de forskjellige typene innovasjon ser vi at produktinnovasjon er den innovasjonsformen som forekommer sjeldnest, mens innovasjon innen prosesser er den hyppigst forekommende. Vi ser også små endringer fra forrige måling. Størst forskjell er det innen kommunikasjon, der andelen innovative enheter øker fra 40 prosent til 50 prosent. Kommunikasjon med omverdenen og ikke minst brukere og borgere er viktig for kommunale enheter.

Figur 7.3a Andel innovative enheter i norske kommuner. 2016–2017 og 2018–2019.

image9e47.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Sosial sektor har høyst andel innovative enheter

Med den seneste oppdateringen av Innovasjonsbarometeret er det mulig å skille forskjellige områder innen kommunal sektor fra hverandre. I dette tilfellet gir dataene mulighet til å skille mellom fem områder. Figur 7.3b viser at alle fem områdene som kommunal sektor er inndelt i, har et høyt innovasjonsnivå. Høyst av alle er sosialområdet, hvor 87 prosent av enhetene svarte at de hadde en eller annen form for innovasjon.

Figur 7.3b Andel innovative enheter i kommunal sektor etter område. 2018–2019.

image2g3y.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Liten forskjell mellom regionene

Om vi sammenligner innovasjonsnivået mellom forskjellige regioner, ser vi få forskjeller. Alle regionene har et høyt innovasjonsnivå, mellom 71 og 78 prosent. Høyst andel innovative enheter har Østlandet med de nevnte 78 prosent, mens Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge alle ligger på 71 prosent.

Figur 7.3c Andel innovative enheter i kommunal sektor etter region. 2018–2019.

imagevck5so.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Nyhetsgraden av innovasjoner er stort sett stabil

Figur 7.3d viser nyhetsgraden til innovasjoner i kommunal sektor. Nyhetsgraden til innovasjon deles inn i tre kategorier; helt ny innovasjon, innovasjon som er inspirert av andre, og innovasjon som er en tilpasset kopi av andres løsning.

Som figuren viser, er 9 prosent av innovasjonene helt nye i målingen som dekker 2018–2019. Dette er identisk med tallet for forrige periode. Men det har også skjedd en endring; i den første målingen var innovasjonene oftere inspirert av andres løsninger, i den siste målingen var de like ofte en tilpasset kopi.

Figur 7.3d Nyhetsgrad av innovasjoner i kommunal sektor. 2016–2017 og 2018–2019.

imagejs5l.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Nyhetsgraden er større blant enheter som oftere er innovative

Tidligere viste vi at det er forskjeller i andelen kommunale enheter som er innovative, når vi ser på ulike områder i kommunal sektor og på ulike regioner. Forskjellene er ikke veldig store, men figur 7.3e viser at det er en sammenheng mellom de områdene som oftere er innovative, og nyhetsgraden av innovasjonen. Med andre ord er nyhetsgraden større blant de enhetene som oftere er innovative. På sosialområdet er 87 prosent av enhetene innovative, mens 16 prosent oppgir at deres arbeidsplass var den første til å utvikle innovasjonen: Dette er den høyeste andelen noe område har oppgitt. Til sammenligning er andelen enheter som har utviklet en helt ny løsning, 8 prosent på områdene helse/omsorg og utdanning/oppvekst.

Figur 7.3e Nyhetsgrad av innovasjoner i kommunal sektor etter område. 2018–2019.

imagepky7.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Samme bilde ser vi på regionalt nivå. Her var Østlandet den regionen som hadde høyest andel innovative enheter. Ser vi på andelen som har innovative løsninger som er helt nye, er tallet her 13 prosent for Østlandet, mens det er 6 prosent for Vestlandet.

Figur 7.3f Nyhetsgrad av innovasjoner i kommunal sektor etter region. 2018–2019.

imageqkvc9.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Arbeidsstedet er viktigst som driver av innovasjon

Det er enten lederne eller medarbeiderne på arbeidsplassen som er de viktigste pådriverne for innovasjon. Det er med andre ord de som er aller tettest på levering av kommunale tjenester, som også er de viktigste pådriverne. Sammenlignet med i forrige periode er det dog en liten nedgang for lederne og medarbeiderne på arbeidsplassen. I sum oppga 81 prosent i 2016–2017-målingen de to gruppene som viktigst med hensyn til å drive innovasjon, mens tallet er 74 prosent i den nyeste målingen: altså en liten nedgang. Omvendt har ny teknologi økt fra 18 prosent til 23 prosent. Endringene er likevel små.

Figur 7.3g Hvem driver innovasjoner i kommunal sektor. 2016–2017 og 2018–2019.

image4xox.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Litt forskjell på hvem som driver innovasjon på ulike områder

På tvers av områdene er fortsatt lederne og medarbeiderne viktigst. Men ser vi på betydningen av økonomisk press på området, skiller det tekniske og det sosiale området seg ut. Her svarer rundt 25 prosent at økonomisk press driver innovasjon. Det er betydelig mer enn for både utdanning/oppvekst og kultur, der 6 prosent oppgir økonomisk press som en driver for innovasjon.

Figur 7.3h Hvem driver innovasjoner i kommunal sektor fordelt på område. 2018–2019.

imagehykqq.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

På tvers av regionene er det fortsatt lederne og medarbeiderne på arbeidsplassen som er de viktigste driverne for innovasjon. Likevel er det noen forskjeller. I Midt-Norge oppgir 50 prosent at lederne på arbeidsplassen er pådrivere for innovasjon, mens det samme tallet for Nord-Norge er 31 prosent. Ny teknologi er oftere en pådriver i Midt-Norge, der 29 prosent oppgir dette, og tilsvarende tall for Sørlandet er 14 prosent. Sørlandet oppgir sjelden ny lovgivning eller politiske krav som en pådriver for innovasjon, knappe 4 prosent, mens den tilsvarende andelen for Nord-Norge er 16 prosent.

Figur 7.3i Hvem driver innovasjoner i kommunal sektor etter region. 2018–2019.

imagei4eve.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

De observerte forskjellene kan skyldes flere forhold. Det kan være spørsmål om forskjellige måter å organisere på, enten vi ser på forskjellene mellom områder eller regioner. Det kan være underliggende forskjeller, som størrelse på enhetene, som har deltatt i undersøkelsen. Og forskjellene kan skyldes statistisk variasjon eller en kombinasjon av alt det ovenstående. Vi har ikke informasjon til å gå dypere inn på hva forskjellene skyldes.

Bedre kvalitet på tjenestene er det viktigste resultatet av innovasjoner i kommunal sektor

Figur 7.3j viser de viktigste resultatene av offentlig innovasjon i kommunal sektor. Figuren viser at bedre kvalitet på tjenestene som kommunene leverer, er det viktigste resultatet av innovasjonene. Økt effektivitet, bedre borgerinnsikt og borgerinnflytelse ser ut til å øke som resultat av innovasjoner. Vi så tidligere at kommunikasjon er et område der innovasjon har økt i kommunal sektor. Dette kan henge sammen med økt innsikt og innflytelse hos borgerne. 

Figur 7.3j Resultater av innovasjoner i kommunal sektor. 2016–2017 og 2018–2019.

image93k7l.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Noe forskjell på resultater av innovasjon på ulike områder

Ser vi på resultatene av innovasjon på ulike områder i kommunal sektor, ser vi noen forskjeller. Disse forskjellene kan langt på vei forklares ut fra de oppgavene som de enkelte områdene utfører. På tvers av alle områdene er det fortsatt bedre kvalitet på tjenestene som er blant de viktigste resultatene. For alle områdene oppgir mer enn 60 prosent av respondentene at bedre kvalitet er et resultat av innovasjon. Omvendt er det noen forskjeller når det gjelder økt effektivitet. Her svarer 75 prosent av enhetene på teknisk område at økt effektivitet er et resultat av innovasjon. Tilsvarende tall for utdanning/oppvekst er 33 prosent. Her jobbes det selvfølgelig også med effektivitet, men effektivitet er ikke det primære resultatet av innovasjonene. 

Figur 7.3k Resultater av innovasjoner i kommunal sektor etter område. 2018–2019.

image0xfa.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Samarbeid om innovasjon skjer internt i kommunen, men ikke med staten

Resultatene fra Innovasjonsbarometeret 2018–2019 viser at samarbeid om innovasjon hovedsakelig skjer internt, enten i kommunen eller i fylkeskommunen. Det viser også at samarbeidet i økende grad skjer internt, opp fra 56 prosent til 62 prosent. Dette skjer på bekostning av samarbeid med dem som har ansvaret for tilskudds- og støtteordninger, hvor andelen samarbeid faller fra 21 til 10 prosent. Andelen på 15–20 prosent som oppgir at de har samarbeid med andre kommuner, forskningsinstitusjoner, private virksomheter, borgere eller arbeidstakerorganisasjoner er stabil i de to periodene Innovasjonsbarometeret dekker.

Blant arbeidstakerorganisasjonene er det få kommunale enheter som oppgir at de samarbeider med om innovasjon. Gruppen dekker frivillige organisasjoner, statlige organisasjoner og utlandet. Vi kan likevel trekke frem at andelen som samarbeider om innovasjon med en statlig partner øker fra 3 til 7 prosent. Dette er en liten andel, men dog en økning.

Figur 7.3l Kommunale arbeidsplassers partnere i innovasjonssamarbeid. Andel av innovative enheter. 2016–2017 og 2018–2019.

imagejsvyp.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Fordeling av finansiering er identisk med forrige Innovasjonsbarometer

Som ved forrige innovasjonsbarometer skjer finansiering av innovasjon først og fremst gjennom interne kilder. 60 prosent av de innovative enhetene svarer at finansieringen skjer internt fra eget budsjett, mens 17 prosent svarer at finansiering skjer fra særskilt bevilgning internt i kommunen eller fylkeskommunen. 11 prosent oppgir at finansieringen kommer fra offentlige støtteordninger, mens ganske få oppgir utlandet eller private aktører som finansieringskilder. Tallene er stort sett identiske med forrige innovasjonsbarometer.

Figur 7.3m Finansiering av innovasjonsaktivitet i kommunal sektor. 2018–2019.

imageqj7be.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon

Mye som fremmer og lite som hemmer innovasjon

Generelt viser Innovasjonsbarometeret at det er få faktorer som hemmer innovasjon, mens det er flere som fremmer innovasjon. Det som hemmer innovasjon, er i hovedsak knyttet til økonomi. Det gjelder da enten begrensninger i økonomien eller ønsket om en forsvarlig drift. Omvendt er det interne faktorer som er viktigst for å fremme innovasjon. Det er medarbeiderne og samarbeid internt som oftest pekes på som fremmere av innovasjon. Både når det gjelder medarbeiderne og samarbeid internt, opplever man likevel en liten nedgang fra forrige innovasjonsbarometer. Omvendt øker teknologi som en faktor som fremmer innovasjon.

Figur 7.3n Hva hemmer og fremmer innovasjoner i kommunal sektor. 2016–2017 og 2018–2019.

imageqv1x.png

Kilde: Kommunesektorens organisasjon