Indikatorrapporten

Nasjonal publiseringsprofil

Dette delkapitlet presenterer en analyse av norsk vitenskapelig publisering. Mens kapittel 6.1 primært er basert på data over publisering i internasjonale tidsskrifter (Web of Science), benyttes det her data fra databasen Cristin til de fleste analysene. Sistnevnte inneholder en komplett oversikt over den vitenskapelige publiseringen, både tidsskriftsartikler, bokkapitler og monografier, se for øvrig tekstboks om bibliometriske datakilder i kapittel 6.1. Mer spesifikt er alle siteringsanalysene basert på Web of Science-data, mens analyser av publiseringen (volum, fagprofil osv.) er basert på Cristin-data. I analysene benyttes både antall publikasjoner og publiseringspoeng. Sistnevnte indikator er et vektet uttrykk for publiseringsvolumet, hvor forfatterandeler, publikasjonsform, utenlandsk medforfatterskap og publiseringskanalenes nivå inngår som variabler.

Norges publiseringsprofil: sektorer og institusjoner

Dette delkapitlet gir en oversikt over hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg på sektorer og institusjoner.

Næringslivet publiserer lite vitenskapelig

Det er universitets- og høgskolesektoren som står for hovedtyngden av norsk vitenskapelig publisering, men også instituttsektoren og helseforetakene er store bidragsytere. Øvrig offentlig sektor og næringslivet bidrar relativt sett lite, henholdsvis om lag 3 og 4 prosent.

Sektorfordelingen av publisering avviker betydelig fra den sektorvise fordelingen av FoU-innsats. Mens næringslivet er den klart største sektoren i form av FoU-innsats, er det lite av denne innsatsen som resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Også instituttsektoren har en lavere andel, mens universitets- og høgskolesektoren og helsesektoren har høyere andeler. Dette har sammenheng med sektorenes forskjellige samfunnsoppdrag og at resultatene av FoU-innsatsen kommer i ulike former, hvor bare noe av den vil publiseres offentlig i vitenskapelige kanaler.

Breddeuniversitetene dominerer

Tabell 6.2a viser den vitenskapelige publiseringen i 2020 for de største institusjonene og instituttene i Norge målt etter publiseringspoeng. Den største enkeltinstitusjonen er Universitetet i Oslo, fulgt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Begge institusjonene hadde over 6 500 publiseringspoeng i 2020. Universitetet i Bergen følger dernest, med et publiseringsvolum om lag halvparten så stort som ved Universitetet i Oslo. UiT – Norges arktiske universitet hadde vel 2 200 poeng og er den fjerde største institusjonen. Til sammen bidro de fire breddeuniversitetene til to tredjedeler av publiseringen i universitets- og høgskolesektoren. Etter de fire breddeuniversitetene er det Universitetet i Stavanger som har flest publiseringspoeng i sektoren, men OsloMet – storbyuniversitetet har nesten like stort volum, begge har i overkant av 1 300 poeng.

Av enhetene i instituttsektoren er SINTEF AS størst med nesten 640 publiseringspoeng, noe som utgjorde 11 prosent av den vitenskapelige publiseringen i instituttsektoren. Her skal det bemerkes at tallene ikke inkluderer hele konsernet. i tillegg kommer publiseringen til tilknyttede institutter, hvor SINTEF Energi og SINTEF Ocean er de største. Nest etter SINTEF følger Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og NORCE Norwegian Research Centre med mellom 400 og 550 poeng.

Av helseforetakene er Oslo universitetssykehus klart størst, fulgt av Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital.

Tabell 6.2a Oversikt over de største institusjonene/instituttene i Norge målt etter publiseringspoeng. 1 Andel av sektortotal. 2020.

  Institusjon/institutt Antall publiserings-poeng 2020 Andel av sektortotal
Universiteter og høgskoler Universitetet i Oslo 6 807 23 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 6 544 22 %
Universitetet i Bergen 3 630 12 %
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet 2 233 8 %
Universitetet i Stavanger 1 332 5 %
OsloMet – storbyuniversitetet 1 314 4 %
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 057 4 %
Universitetet i Agder 938 3 %
Universitetet i Sørøst-Norge 904 3 %
Høgskulen på Vestlandet 795 3 %
Nord universitet 729 3 %
Høgskolen i Innlandet 475 2 %
Handelshøyskolen BI 456 2 %
Norges Handelshøyskole 294 1 %
Norges idrettshøgskole 291 1 %
Høgskolen i Østfold 277 1 %
VID vitenskapelige høgskole 252 1 %
Øvrige læresteder 1 194 4 %
Instituttsektor SINTEF AS 639 11 %
Folkehelseinstituttet 548 9 %
Havforskningsinstituttet 435 8 %
NORCE Norwegian Research Centre AS 418 7 %
Norsk institutt for bioøkonomi 274 5 %
Norsk institutt for naturforskning 272 5 %
SINTEF Energi AS 205 4 %
Øvrig instituttsektor 3 010 52 %
Helseforetak Oslo universitetssykehus HF 1 785 37 %
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 586 12 %
St. Olavs Hospital HF 428 9 %
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 277 6 %
Akershus universitetssykehus HF 245 5 %
Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 228 5 %
Øvrig helseforetak 1 230 26 %

1 Bare institusjoner/institutter som har mer enn 200 publiseringspoeng, er vist separat i tabellen. En komplett oversikt kan finnes i rapportens tabelldel (tabell A.9.3).

Kilde: NIFU. Data: Cristin

I kapitlet vises det blant annet at Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er de to klart største institusjonene når det gjelder publiseringsvolum.  Universitetet i Oslo ligger også på topp av breddeuniversitetene når det gjelder siteringshyppighet. Et eget delkapittel omhandler åpen publisering, og analysene her viser at omfanget av denne typen publisering har økt ytterligere i løpet av 2020.

Siteringsindikatorer

Siteringsindeksen varierer mye, både på fag- og institusjonsnivå. Dette avsnittet gir en oversikt over de største institusjonene og instituttene målt i publiseringsvolum.[1] Analysen er basert på en litt lengre og annen tidsperiode enn nasjonsanalysen av siteringer i kapittel 6.1, nærmere bestemt perioden 2016–2018. Med andre ord er indikatorene basert på artiklene indeksert i Web of Science publisert i denne perioden. Tabell 6.2b viser relativ siteringsindeks og andel høyt siterte artikler, det vi si andel av artiklene som er blant de 10 prosent mest siterte artiklene innenfor deres fagfelt.

Sistnevnte indikator har som utgangspunkt at siteringsfrekvensen til vitenskapelige artikler er svært skjevfordelt. De fleste blir lite sitert eller ikke sitert i det hele tatt, mens noen få oppnår et ekstremt høyt antall siteringer. I løpet av det siste tiåret har det vært en økende interesse for å bruke høyt siterte artikler som indikator i forskningspolitisk sammenheng. En årsak til dette er oppmerksomheten rettet mot «toppforskning» eller «scientific excellence» internasjonalt. I denne sammenheng har høyt siterte artikler blitt vurdert som en relevant indikator. Slik bruk er basert på antagelsen om at vitenskapelige publikasjoner blir mer eller mindre sitert ut fra hvor stor eller liten innflytelse de får på den videre forskningen og at høyt siterte artikler dermed representerer spesielt betydningsfulle vitenskapelige publikasjoner. Som tidligere nevnt er siteringer ikke et direkte mål på kvalitet, men sier noe om hvilken innflytelse forskningen som publiseres, har hatt på den videre kunnskapsutviklingen (Aksnes, Langfeldt, Wouters 2019).

UiO på topp av breddeuniversitetene

Med en siteringsindeks på 152 skårer Universitetet i Oslo best av de opprinnelige breddeuniversitetene. Universitetet i Bergen ligger marginalt under med 149. Andelen høyt siterte artikler er også nesten lik for de to universitetene (15 og 14 prosent). De to andre, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og UiT – Norges arktiske universitet, ligger klart lavere, men på omtrent samme nivå, med siteringsindekser på henholdsvis 126 og 124. En litt større andel av NTNUs artikler er imidlertid høyt siterte, 12 versus 10 prosent.

Av de andre lærestedene i universitets- og høgskolesektoren gjør Norges idrettshøgskole det spesielt bra. Hele 17 prosent av høgskolens artikler var innenfor 10-prosentilen, og siteringsindeksen var 183. I motsatt ende finner vi Universtetssentret på Svalbard, OsloMet – storbyuniversitetet og Høgskolen i Innlandet med siteringsindekser på 105–108 og andel høyt siterte artikler på 8–9 prosent.

I instituttsektoren utmerker Folkehelseinstituttet seg med spesielt med en høy siteringsindeks på  228 og 17 prosent høyt siterte artikler.

Flere av sykehusene innenfor helseforetakene har høye siteringsnivåer. På topp finner vi Diakonhjemmet sykehus, St. Olavs Hospital HF og Stavanger universitetssjukehus med siteringsindekser på om lag 160.

Som det fremgår av tabell 6.2b, er det relativt høy grad av samsvar mellom de to siteringsindikatorene; enheter med høy siteringsindeks har også høy andel innenfor 10-prosentilen. Dette er ikke overraskende sett i lys av de skjevfordelte siteringsfrekvensene. Selv om det er relativt store forskjeller i andelen høyt siterte artikler mellom institusjonene og instituttene, publiseres det alle steder forskning som oppnår høy vitenskapelig innflytelse målt etter siteringer.

Rangeringer gir forskjellig bilde

Det foreligger ulike universitetsrangeringer internasjonalt. Disse er basert på forskjellige indikatorer og metoder, noe som gjør det vanskelig å foreta sammenligninger. For eksempel inneholder Leiden-rankingen en indikator basert på høyt siterte artikler (10-prosentil). I Leiden-rankingen er imidlertid universitetssykehusene inkludert i tallene for universitetene. I Leiden-rankingen for 2021, som omfatter årene 2016–2019, kommer Universitetet i Oslo ut med en andel høyt siterte artikler på 15,8 prosent, marginalt foran Universitetet i Bergen med 15,3 prosent. UiT – Norges arktiske universitet har en andel på 13,3 og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på 13,0. Tallene samsvarer dermed i relativt stor grad med resultatene presentert ovenfor, men det er noen mindre avvik. Differansene skyldes forskjeller i metodologi og inkludering av universitetssykehusene, samt at tidsperioden ikke er helt overlappende. Det er også mulig å se Leiden-rankingen basert på fraksjonerte artikkeltall. Da går andelen ned for alle institusjoner.

Tabell 6.2b Relativ siteringsindeks og andel av artiklene som er blant de 10 prosent mest siterte (10-prosentil) for de største1 institusjonene, instituttene og helseforetakene. 2016–2018.

Sektor Institusjon/institutt Antall artikler (WoS) Andel 10-prosentil Relativ siterings-indeks
Universiteter og høgskoler Universitetet i Oslo 13 536 15 % 152
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 10 919 12 % 126
Universitetet i Bergen 7 409 14 % 149
UiT - Norges arktiske universitet 4 287 10 % 124
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 605 12 % 130
OsloMet - storbyuniversitetet 1 619 9 % 108
Universitetet i Stavanger 1 609 12 % 126
Universitetet i Agder 1 154 11 % 117
Høgskulen på Vestlandet 1 133 9 % 110
Høgskolen i Sørøst-Norge 746 13 % 121
Norges idrettshøgskole 657 17 % 183
Handelshøyskolen BI 644 16 % 146
Nord universitet 626 13 % 117
Universitetssenteret på Svalbard 438 9 % 105
Norges Handelshøyskole 433 16 % 160
Høgskolen i Innlandet 414 8 % 108
Universitetet i Sørøst-Norge 409 9 % 112
Instituttsektoren Folkehelseinstituttet 1 747 17 % 228
Stiftelsen SINTEF 1 404 10 % 109
NORCE Norwegian Research Centre AS 1 075 9 % 110
Havforskningsinstituttet 910 15 % 138
Norsk institutt for bioøkonomi 787 11 % 110
Norsk institutt for naturforskning 665 15 % 155
SINTEF Energi AS 440 12 % 120
NOFIMA 417 12 % 117
Norsk institutt for vannforskning 402 16 % 143
Helseforetak Oslo universitetssykehus HF 5 721 15 % 158
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 2 140 15 % 144
St. Olavs Hospital HF 1 523 13 % 159
Akershus universitetssykehus HF 963 11 % 127
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 856 12 % 138
Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 709 17 % 159
Sykehuset Innlandet HF 463 12 % 145
Diakonhjemmet sykehus 403 14 % 164

1 Institusjoner/institutter med mer enn 400 artikler (WoS) i løpet av perioden.

Kilde: NIFU. Data: Cristin/Web of Science.

Norges Handelshøyskole på topp i nivå 2-publisering

Siteringsindikatorene presentert ovenfor er basert på publikasjoner fra årene 2016–2018 og dermed på forskning som ble gjennomført noen år tilbake i tid. En annen resultatindikator er nivå 2-publisering, og denne kan beregnes også for fjorårets publisering.

Det nasjonale målesystemet for vitenskapelig publisering er basert på en nivåinndeling av tidsskrifter og forlag. Inndelingen omfatter to nivåer, hvor det høyeste – «nivå 2» – skal representere de ledende og mest prestisjefylte publiseringskanalene (utgjør i gjennomsnitt 20 prosent av publiseringen i hvert fag).

Tabell 6.2c viser andel nivå 2-publisering i 2020 for de største institusjonene og instituttene. Av disse hadde Norges Handelshøyskole høyest andel med 38 prosent, fulgt av Norges idrettshøgskole med 33 prosent (noen mindre institusjoner/institutter som ikke er vist i tabellen, hadde imidlertid enda høyere andeler). Lavest andel hadde Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Sørøst-Norge med henholdsvis 11 og 12 prosent.

Mange av enhetene med høye siteringsrater hadde også høye nivå 2-andeler. Samtidig er ikke bildet entydig. Som det fremgår av figur 6.2i lenger bak i rapporten, blir artikler i nivå 2-kanaler generelt betydelig mer sitert enn artikler på nivå 1.[2] På aggregert nivå kan det derfor forventes at høye nivå 2-andeler gir høy siteringshyppighet.

Tabell 6.2c Andel nivå 2-publisering for de største1 institusjonene, instituttene og helseforetakene. 2020

  Institusjon/institutt Andel nivå 2
UoH-sektor Norges Handelshøyskole 38 %
Norges idrettshøgskole 33 %
Universitetet i Oslo 31 %
Handelshøyskolen BI 30 %
Universitetet i Bergen 29 %
VID vitenskapelige høgskole 26 %
Universitetet i Stavanger 25 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 24 %
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet 22 %
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20 %
Høgskolen i Østfold 20 %
OsloMet - storbyuniversitetet 19 %
Nord universitet 18 %
Høyskolen Kristiania 18 %
Universitetet i Agder 18 %
Høgskolen i Innlandet 16 %
Høgskulen på Vestlandet 14 %
Universitetet i Sørøst-Norge 12 %
Øvrig UoH-sektor 19 %
Instituttsektor NORCE Norwegian Research Centre AS 27 %
Folkehelseinstituttet 23 %
Norsk institutt for naturforskning 22 %
SINTEF AS 18 %
SINTEF Energi AS 16 %
Havforskningsinstituttet 16 %
Norsk institutt for bioøkonomi 11 %
Øvrig instituttsektor 24 %
Helseforetak Akershus universitetssykehus HF 26 %
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 20 %
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 20 %
Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 19 %
Oslo universitetssykehus HF 19 %
St. Olavs Hospital HF 18 %
Øvrig helseforetak 17 %

1 Bare institusjoner/institutter som har mer enn 200 publiseringspoeng, er vist separat i tabellen. Andel nivå 2-publisering er beregnet ut fra forfatterandeler.

Kilde: NIFU. Data: Cristin

Norges publiseringsprofil: fagfelt

I registeret over publiseringskanaler fordeles alle tidsskrifter på fagområder og 86 disipliner, og bokpubliseringer klassifiseres etter samme system. På bakgrunn av dette er det mulig å beregne publiseringsvolum for ulike fagområder og disipliner. Figur 6.2a viser hvordan Norges vitenskapelige publisering fordelte seg på fagområdenivå i 2011 og 2020. Analysen omfatter all vitenskapelig publisering registrert i Cristin (NVI-publikasjoner). Det vil si at næringslivet ikke inngår i tallgrunnlaget.

Medisin og helsefag størst

Inndelingen i fagområder omfatter fem kategorier, og ikke seks som tilfellet er for den FoU-statistiske undersøkelsen. Medisin og helsefag er det største fagområdet og sto for 25 prosent av publiseringen i 2020. Humaniora er det minste fagområdet, og her er andelene 12 prosent.

Figur 6.2a Norsk vitenskapelig publisering etter fagområde. Andel av nasjonal total 2011 og 2020. 1

imagemkbmv.png

1 Beregningen er basert på fraksjonerte publiseringstall (artikkelbidrag).

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Figur 6.2a viser også de tilsvarende andelene i 2011 samt den relative økningen i løpet av tiårsperioden 2011–2020. Alle fagområdene har hatt en klar vekst i publiseringsvolumet, også når det som her korrigeres for utenlandsk medforfatterskap, men veksten varierer betydelig. Størst har veksten vært for teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap (46–37 prosent), mens humaniora og medisin og helsefag ligger betydelig lavere (16 prosent). Det relative innslaget av de to sistnevnte fagområdene er dermed redusert i løpet av perioden. I hovedsak reflekterer dette endringer i den faglige profilen til norsk forskning i løpet av perioden, men det har også en viss betydning at det er kommet inn noen flere institutter i Cristin-databasen som registrerer vitenskapelig publisering

NTNU bidrar til nesten halvparten av publiseringen i teknologi

De ulike institusjonene og sektorene har ulik fagprofil og bidrar til ulike andeler av publiseringen innen fagområdene. Dette er vist i figur 6.2b, basert på tall for 2020. Universitets- og høgskolesektoren bidrar samlet til 96 prosent av den vitenskapelige publiseringen i humaniora. Sektorens andel er lavest i medisin og helsefag med 58 prosent. Tallene for samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap er henholdsvis 84, 78 og 73 prosent.

Instituttsektorens andel er høyest i naturvitenskap og teknologi med henholdsvis 23 og 21 prosent, og lavest i humaniora med 4 prosent. Helseforetakene bidrar til 34 prosent av den vitenskapelige publiseringen i medisin og helsefag, mens andelene naturlig nok er svært lave i de andre fagområdene.

Når det gjelder enkeltinstitusjonene vist i figur 6.2b, har Universitetet i Oslo høyest andel i humaniora med 25 prosent og lavest i teknologi med 8 prosent. For Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er forskjellene enda større. Andelen av den nasjonale publiseringen er høyest i teknologi med 39 prosent og ligger mellom 9 og 16 prosent i de andre fagområdene. Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet har mer balanserte fagprofiler, men begge har lavest andel i teknologi med 3–4 prosent. De øvrige universitetene og høgskolene bidrar til betydelige andeler av publiseringen i samfunnsvitenskap og humaniora, henholdsvis 46 og 39 prosent, mens andelen i de andre fagområdene ligger mellom 17 og 24 prosent.

Figur 6.2b Vitenskapelig publisering i Norge etter institusjon, institusjonstype og sektor. Relativ fordeling av publikasjonene (publiseringspoeng) etter fagområde. 2020.

image8djir.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Samfunnsvitenskap og medisinsk mest sitert

Siteringsindeksen for norsk forskning som ble presentert i kapittel 6.1, representerer et gjennomsnitt, men på fagområde- og fagfeltnivå varierer den mye.

I perioden 2016–2018 oppnådde artiklene innen samfunnsvitenskap og medisin og helsefag høyest relative siteringsindekser, se figur 6.2c. I gjennomsnitt ble artiklene sitert henholdsvis 38 og 34 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. De andre fagområdene ligger en del lavere. Siteringsindeksen for naturvitenskap var 116 og for teknologi 118. Når det gjelder samfunnsvitenskap, bør det imidlertid legges til at bare en relativt liten andel av publiseringen er dekket av databasen (primært artikler i internasjonale tidsskrifter, mens øvrig publisering, slik som i bøker og i norske tidsskrifter, ikke inngår). Tilsvarende begrensning gjelder i enda større grad for humaniora, og derfor er tall for fagområdet ikke vist i figuren.

Figur 6.2c Relativ siteringsindeks etter fagområde. 2016–2018.

imagekx30g.png

Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Store forskjeller mellom fagfelt

Også på fagfeltnivå er det store forskjeller. Figur 6.2d viser siteringsindeksen for de største enkeltdisiplinene målt i publiseringsvolum (mer enn 500 tidsskriftsartikler i perioden) for artiklene publisert i perioden 2016–2018.

I medisin og helsefag er artiklene innen idrettsforskning og hjerte, kar og luftveier spesielt mye sitert, disse oppnådde en siteringsindeks på henholdsvis 153 og 151. Også publikasjonene i flere andre kliniske disipliner ble mye sitert. Dette er også fagfelt hvor norsk forskning utmerker seg ved publisering av relativt mange artikler som har oppnådd stor innflytelse målt i siteringshyppighet.

I naturvitenskap har artiklene innen geofag høyest siteringsindeks, 130. I motsatt ende av skalaen finner vi kjemi med en siteringsindeks på 80. I teknologi oppnår artiklene i energiforskning spesielt høy siteringsindeks (164). I samfunnsvitenskap utmerker statsvitenskap seg med en indeks på hele 180, og også artiklene i pedagogikk og utdanning samt geografi er mye sitert i gjennomsnitt.

Figur 6.2d Relativ siteringsindeks etter utvalgte fagfelt1. 2016–2018.

imagepcod.png

1 Fagfelt med mer enn 500 artikler i løpet av perioden.

Kilde: NIFU. Data: Web of Science

Publisering med åpen tilgang

Hybridartiklene blir mest sitert

I den norske publiseringsindikatoren deles tidsskriftene inn i to nivåer, der nivå 2 omfatter de mest prestisjefylte publiseringskanalene. Tidligere studier har vist at artikler i disse tidsskriftene generelt blir klart mer sitert enn artikler som publiseres i nivå 1-tidsskrifter. Det finnes en omfattende litteratur om betydningen av åpen publisering for siteringshyppigheten til artiklene, med til dels sprikende resultater.

I figur 6.2e vises den relative siteringsindeksen for publisering med ulike typer åpen tilgang etter tidsskriftnivå. Det er betydelige forskjeller mellom nivå 1 og 2 for alle typer av publikasjoner. For begge nivåer er siteringshyppigheten lavest for artikler uten åpen tilgang (inkluderer også deponert grønn), her er indeksen henholdsvis 98 og 158. Artikler i gulltidsskriftene, som utgjør om lag en fjerdedel av artiklene, oppnår marginalt høyere indeksverdier. Hybridartiklene er klart høyest sitert og spesielt nivå 2-artiklene er ekstremt høyt sitert.

Figur 6.2e Relativ siteringsindeks for publisering med ulike typer åpen tilgang etter tidsskriftnivå. 2016–2018.

imageqxjgj.png

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall, Web of Science.

Kjønnsbalanse og publisering

Vi omtaler her hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg på kjønn. Analysen er basert på data på individnivå registrert i Cristin og omfatter både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetakene.

Kvinneandelen har økt over tid

Tall for 2020 viser at kvinner totalt utgjorde 45 prosent av de publiserende forskerne i Norge (det vil si personer som har publisert minst én vitenskapelig publikasjon i 2020). Det vil si at av om lag 27 800 forskere var 12 500 kvinner. Kvinneandelen har økt langsomt over tid. I 2011 var 39 prosent av de publiserende forskerne kvinner. I løpet av perioden på ni år har dermed andelen steget med seks prosentpoeng. Kvinnenes andel av publiseringspoengene ligger imidlertid lavere, men har økt fra 32 prosent i 2011 til 36 prosent i 2020.

Forskjellen i andelene mellom publiserende forskere og publiseringspoeng impliserer at kvinner i gjennomsnitt publiserer mindre enn sine mannlige kolleger. Noe av forklaringen er at det er relativt sett flere kvinner i de yngre aldersgruppene hvor publiseringsfrekvensen er lavere både for menn og kvinner. Videre er kvinneandelen blant professorene relativt lav, og denne gruppen har høyest produktivitet. Dersom en hadde inkludert variabler som sektor, institusjonstype, fagfelt, alder og stilling i denne typen analyser, ville kjønnsforskjellene i publisering blitt mindre (se Rørstad & Aksnes, 2015).

Kvinner på fremmarsj

Selv om kvinner fremdeles ligger bak menn når det gjelder publisering, er det altså en positiv utvikling å spore. Dette vises også ved at antallet kvinnelige publiserende forskere har økt med 5 200 personer fra 2011 til 2020, noe som utgjør en vekst på hele 72 prosent. Tilsvarende tall for menn er 4 200 og 38 prosent. I perioden har det altså blitt 1 000 flere kvinnelige publiserende forskere enn mannlige, og målt som relativ økning har kvinnene dobbelt så høy vekstrate som mennene.

Store kjønnsforskjeller mellom fag

Når det gjelder kjønnsfordeling, er det norske forskningssystemet kjennetegnet av en tydelig horisontal segregering. Denne segregeringen på fagnivå vises også når det gjelder vitenskapelig publisering. Det er relativt få kvinnelige publiserende forskere innen teknologifag, mens kvinner er i klart flertall innen en del andre disipliner. Dette fremgår av tabell 6.2d, som viser kvinneandelen blant de publiserende forskerne i 2020.

I 36 av totalt 84 fagfelt er kvinnene i flertall (bare de største er vist i tabell 6.2d). Kvinner er spesielt godt representert i medisin og helsefag. Her er kvinnene i flertall i majoriteten av fagene. Samtidig er det store forskjeller innad i fagområdene. Mens kvinneandelen for eksempel er 58 prosent i lingvistikk, er den bare 32 prosent i historie. I medisin og helsefag er kvinneandelen spesielt høy i sykepleievitenskap (87 prosent). I samfunnsvitenskap ser vi også stor variasjon på disiplinnivå, fra 72 prosent i sosialforskning til 28 prosent i samfunnsøkonomi. I naturvitenskap og teknologi er det imidlertid en sterk overvekt av menn. I noen disipliner som matematikk, fysikk og elektronikk og kybernetikk ligger kvinneandelen rundt 20 prosent og lavere.

Tabell 6.2d Andel kvinner av publiserende forskere etter fagfelt. 2020.1

  Fagfelt Antall publiserende forskere Andel kvinner
Humaniora Lingvistikk 219 58 %
Tverrfaglig humanistisk forskning 151 54 %
Litteraturvitenskap 163 54 %
Øvrige fag 392 53 %
Arkeologi og konservering 172 50 %
Medier og kommunikasjon 152 46 %
Nordisk 111 46 %
Filosofi og idéhistorie 167 39 %
Musikkvitenskap 83 39 %
Teologi og religionsvitenskap 293 38 %
Historie 263 32 %
Samfunnsvitenskap Sosialforskning 477 72 %
Pedagogikk og utdanning 1 332 64 %
Øvrige fag 259 54 %
Sosiologi 217 54 %
Tverrfaglig samfunnsforskning 740 48 %
Geografi 268 47 %
Rettsvitenskap 345 43 %
Biblioteks- og informasjonsvitenskap 174 41 %
Statsvitenskap 395 37 %
Økonomisk-administrative fag 731 37 %
Samfunnsøkonomi 344 28 %
Medisin og helsefag Sykepleie 502 87 %
Psykiatri 467 60 %
Samfunnsmedisin 1 300 59 %
Psykologi 994 55 %
Onkologi 519 54 %
Biomedisin 1 310 53 %
Generell medisin 547 53 %
Farmasi, farmakologi og toksikologi 465 53 %
Nevrologi 608 50 %
Øvrige fag 3 168 49 %
Hjerte, kar og luftveier 505 42 %
Naturvitenskap Tverrfaglig naturvitenskap og medisin 1 206 47 %
Biologi 2 237 43 %
Geofag 1 626 36 %
Kjemi 494 34 %
Fysikk 792 21 %
Matematikk 451 21 %
Teknologi Miljøteknologi og industriell økologi 287 42 %
Tverrfaglig teknologi 412 31 %
Materialteknologi 506 29 %
Øvrige fag 796 27 %
Bygg og konstruksjonsteknikk 273 26 %
Kjemisk teknologi 225 26 %
Informatikk og datateknikk 1 163 26 %
Energi 413 22 %
Marin og maritim teknologi 288 21 %
Anvendt geologi og petroleumsfag 225 19 %
Elektronikk og kybernetikk 479 16 %
  Total 27 815 45 %

1 Bare de 10 største fagfeltene i hvert fagområde (målt i publiseringsvolum) er vist separat i tabellen.

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Store individuelle variasjoner

Publiseringen på individnivå er svært skjevfordelt. En liten andel av forskerne er ekstremt produktive, mens mange publiserer lite. Gjennomsnittstallene for antall publiseringspoeng per person er derfor sterkt påvirket av denne skjevfordelingen. For å vurdere betydningen av denne faktoren på kjønnsnivå, har vi derfor foretatt en analyse hvor forskerne fordeles i prosentilgrupper[3] etter publiseringsvolum (antall publiseringspoeng).

Analysen viser at de 10 prosent mest produktive forskerne totalt bidro til hele 43 prosent av publiseringspoengene i Norge i 2020. Det er betydelig flere menn enn kvinner i denne gruppen av høypubliserende forskere (7 prosent av kvinnene og 13 prosent av mennene, noe som utgjør en kvinneandel på 31 prosent), se figur 6.2f. Det er også klart flere menn enn kvinner i den neste gruppen (80–90- prosentilen). En stor del av kjønnsforskjellene i de gjennomsnittlige tallene for publiseringspoeng kan derfor forklares med denne faktoren.

Kvinnene er i overvekt blant de lite publiserende forskerne, mens det er små kjønnsforskjeller i de mellomliggende gruppene. Bruker en median som mål, snarere enn aritmetisk gjennomsnitt, er derfor kjønnsforskjellene i publiseringsvolum mindre.

Rammene for rapporten tillater ikke en utdypende diskusjon av årsakene til disse kjønnsforskjellene i publisering. Som vi har sett, er forskjeller mellom kvinner og menn i stillings- og aldersfordeling, faktorer som spiller inn. Spesielt vil ledere for større forskningsgrupper ofte være involvert i og bidra til mange publikasjoner, og blant disse lederne finnes mange menn. For å oppnå de publiseringsnivåene som toppforskerne har, kreves videre en ekstraordinær innsats og tidsbruk. I denne gruppen finner vi trolig mange som også bruker mye av fritiden sin til forskning, på bekostning av andre ting. En slik prioritering er kanskje noe menn i større grad enn kvinner er villige til å foreta.

Figur 6.2f Publisering etter prosentilgrupper (basert på publiseringspoeng) og kjønn. 2020.

imagew8dpr.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

*******

[1] Analysen tar utgangspunkt i dagens organisasjonsstruktur som er gitt «tilbakevirkende kraft». Det vil si at tallene til for eksempel Høgskulen på Vestlandet omfatter de tidligere høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund.

[2] Se også: https://www.forskerforum.no/artikler-i-niva-2-tidsskrifter-blir-mest-sitert/

[3] Individene fordeles på 10 grupper etter synkende antall publiseringspoeng. De 10 gruppene inneholder et likt antall individer.