Indikatorrapporten

Nasjonal publiseringsprofil

Dette delkapitlet gir en analyse av norsk vitenskapelig publisering. Mens kapittel 6.1 utelukkende er basert på data over publisering i internasjonale tidsskrifter (Web of Science), benyttes det her data fra databasen Cristin til en del av analysene. Sistnevnte inneholder en komplett oversikt over den vitenskapelige publiseringen, både tidsskriftsartikler, bokkapitler og monografier, se for øvrig tekstboks om bibliometriske datakilder i kapittel 6.1. Mer spesifikt er alle siteringsanalysene basert på Web of Science-data, mens analyser av publiseringen (volum, fagprofil osv.) er basert på Cristin-data. I analysene benyttes både antall publikasjoner og publiseringspoeng. Sistnevnte indikator er et vektet uttrykk for publiseringsvolumet, hvor forfatterandeler, publikasjonsform, utenlandsk medforfatterskap og publiseringskanalenes nivå inngår som variabler. Les også fokusartikkelen om språk og vitenskapelig publisering.

Språk og vitenskapelig publisering

Norges publiseringsprofil: sektorer og institusjoner

Dette delkapitlet gir en oversikt over hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg på sektorer og institusjoner.

Næringslivet publiserer lite vitenskapelig

Det er universitets- og høgskolesektoren som står for hovedtyngden av norsk vitenskapelig publisering. I 2019 bidro sektoren til 66 prosent av publikasjonene, se figur 6.2a. Instituttsektoren hadde en andel på 15 prosent, mens helseforetakene sto for 13 prosent av publikasjonene. Øvrig offentlig sektor og organisasjoner hadde en andel på 3 prosent.

Mens næringslivet er den klart største sektoren i form av FoU-innsats, er det lite av denne innsatsen som resulterer i vitenskapelige publikasjoner. Næringslivet omfattes ikke av det nasjonale målesystemet for vitenskapelig publisering. Likevel registreres eksternt medforfatterskap, for eksempel med bedrifter, også i CRIStin. Supplert med data for næringslivet fra Web of Science gjør dette det mulig å inkludere også denne sektoren i den nasjonale oversikten. Samlet sett bidro næringslivet til 4 prosent av den nasjonale totalen.

Sektorfordelingen for publisering avviker betydelig fra den en ser når det gjelder FoU-innsats. Dette gjelder ikke bare for næringslivet, også instituttsektoren har en lavere andel, mens universitets- og høgskolesektoren og helsesektoren har høyere andeler. Dette har sammenheng med sektorenes forskjellige samfunnsoppdrag og at resultatene av FoU-innsatsen kommer i ulike former, hvor bare noe av den vil publiseres offentlig i vitenskapelige kanaler.

Figur 6.2a Vitenskapelig publisering i Norge i 2019 etter sektor. Andel publikasjoner av nasjonal total.

imageil20b.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin/Web of Science.

Breddeuniversitetene dominerer

Tabell 6.2a viser den vitenskapelige publiseringen i 2019 for de største institusjonene og instituttene i Norge målt etter publiseringspoeng. Den største enkeltinstitusjonen er Universitetet i Oslo, fulgt av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Begge institusjonene hadde over 6 000 publiseringspoeng i 2019. Universitetet i Bergen følger dernest, med et publiseringsvolum om lag halvparten så stort som ved Universitetet i Oslo. UiT Norges arktiske universitet hadde vel 2 000 poeng og er den fjerde største institusjonen. Til sammen bidro de fire breddeuniversitetene til to tredjedeler av publiseringen i universitets- og høgskolesektoren. Etter de fire breddeuniversitetene er det Universitetet i Stavanger som har flest publiseringspoeng i sektoren, knapt 1 300, mens OsloMet – storbyuniversitetet har nesten like stort volum, 1 240 poeng.

Av enhetene i instituttsektoren er SINTEF-konsernet størst, med vel 1 000 publiseringspoeng (totaltall for alle SINTEF-instituttene), noe som utgjorde 19 prosent av den vitenskapelige publiseringen i instituttsektoren. Dernest følger Folkehelseinstituttet, NORCE Norwegian Research Centre og Havforskningsinstituttet.

Av helseforetakene er Oslo universitetssykehus klart størst, fulgt av Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital.

Tabell 6.2a Oversikt over de største institusjonene/instituttene i Norge målt etter publiseringspoeng. 1 Andel av sektortotal. 2019.

  Institusjon/institutt Antall publiserings-poeng 2019 Andel av sektortotal
UoH-sektor Universitetet i Oslo 6 786 24,2%
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 6 084 21,7%
Universitetet i Bergen 3 414 12,2%
UiT Norges arktiske universitet 2 113 7,5%
Universitetet i Stavanger 1 298 4,6%
OsloMet - storbyuniversitetet 1 240 4,4%
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 015 3,6%
Universitetet i Agder 892 3,2%
Universitetet i Sørøst-Norge 828 3,0%
Høgskulen på Vestlandet 725 2,6%
Nord universitet 576 2,1%
Høgskolen i Innlandet 459 1,6%
Handelshøyskolen BI 405 1,4%
Norges idrettshøgskole 289 1,0%
Høgskolen i Østfold 255 0,9%
Norges Handelshøyskole 241 0,9%
VID vitenskapelige høgskole 200 0,7%
Øvrig UoH-sektor 1 186 4,2%
Instituttsektor SINTEF konsernet 1 016 19,3%
Folkehelseinstituttet 534 10,1%
NORCE Norwegian Research Centre AS 423 8,0%
Havforskningsinstituttet 305 5,8%
Norsk institutt for naturforskning 224 4,2%
Norsk institutt for bioøkonomi 212 4,0%
Øvrig instituttsektor 2 562 48,6%
Helseforetak Oslo universitetssykehus HF 1 758 38,1%
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 557 12,1%
St. Olavs Hospital HF 427 9,2%
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 268 5,8%
Akershus universitetssykehus HF 221 4,8%
Øvrig helseforetak 1 388 30,0%

1 Bare institusjoner/institutter som har mer enn 200 publiseringspoeng, er vist separat i tabellen. En komplett oversikt kan finnes i rapportens tabelldel (tabell A.9.7).

Kilde: NIFU. Data: Cristin

Siteringsindikatorer

Om beregning av siteringsindikatorer

Som det fremgikk av kapittel 6.1, hadde Norge en siteringsindeks på 146 i perioden 2017-2018; med andre ord ble artiklene norske forskere bidro til sitert 46 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Siteringsindeksen varierer imidlertid mye både fag- og institusjonsnivå. Dette avsnittet gir en oversikt for de for de største institusjonene og instituttene målt i publiseringsvolum (antall artikler).[1]   Analysen er basert på en litt lengre tidsperiode enn nasjonsanalysen i kapittel 6.1, nærmere bestemt perioden 2015–2017. Med andre ord er indikatorene basert på artiklene indeksert i Web of Science publisert i denne perioden. Tabell 6.2b viser relativ siteringsindeks og andel høyt siterte artikler, det vi si andel av artiklene som er blant de 10 prosent mest siterte artiklene innenfor deres fagfelt. (jf. kapittel 6.1). Som tidligere nevnt er siteringer ikke et direkte mål på kvalitet, men sier noe om hvilken innflytelse forskningen som publiseres har hatt på den videre kunnskapsutviklingen.

UiB på topp av breddeuniversitetene

Med en siteringsindeks på 174 skårer Universitetet i Bergen best av breddeuniversitetene, fulgt av Universitetet i Oslo med en indeksverdi på 163. Andelen høyt siterte artikler er imidlertid lik for de to universitetene (16 prosent). Artiklene til UiT – Norges arktiske universitet oppnådde en siteringsindeks på 157, mens artiklene til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ble noe mindre sitert og hadde en siteringsindeks på 124. Andelen høyt siterte artikler var lik for de to universitetene (12 prosent).

Av de andre lærestedene i universitets- og høgskolesektoren gjør Norges idrettshøgskole det spesielt bra. Hele 19 prosent av høgskolens artikler var innenfor 10-prosentilen, og siteringsindeksen var 196. I motsatt ende finner vi OsloMet – storbyuniversitetet med en siteringsindeks på 99 og en andel høyt siterte artikler på 8 prosent.

I instituttsektoren utmerker spesielt Folkehelseinstituttet og Norsk institutt for luftforskning (NILU) seg med høye siteringsindekser, henholdsvis 240 og 170. De to instituttene hadde 10-prosentilandeler på 20 og 21 prosent.

Flere av sykehusene innenfor helseforetakene har høye siteringsnivåer. På topp finner vi Diakonhjemmet sykehus og Stavanger universitetssjukehus med siteringsindekser på vel 200 og med om lag 20 prosent av artiklene innenfor 10-prosentilen.

Som det fremgår av tabell 6.2b er det stor grad av samsvar mellom de to siteringsindikatorene; enheter med høy siteringsindeks har også høy andel innenfor 10-prosentilen. Dette er ikke overraskende sett i lys av de skjevfordelte siteringsfrekvensene. Selv om det er relativt store forskjeller i andelen høyt siterte artikler mellom institusjonene og instituttene, publiseres det alle steder forskning som oppnår høy vitenskapelig innflytelse målt etter siteringer.

Rangeringer gir forskjellig bilde

Det foreligger som kjent ulike universitetsrangeringer internasjonalt. Disse er basert på forskjellige indikatorer og metoder, noe som gjør det vanskelig å foreta sammenligninger. For eksempel inneholder Leiden-rankingen en indikator basert på høyt siterte artikler (10 prosentil). I Leiden-rankingen er imidlertid universitetssykehusene inkludert i tallene for universitetene. I Leiden-rankingen for 2020, som omfatter årene 2015–2018, kommer Universitetet i Bergen ut med en andel høyt siterte artikler på 15,4 prosent, marginalt foran Universitetet i Oslo med 15,3 prosent. UiT – Norges arktiske universitet har en andel på 13,2 og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 12,8. Tallene samsvarer dermed i stor grad med resultatene presentert ovenfor, men det er noen mindre avvik. Differansene skyldes forskjeller i metodologi og inkludering av universitetssykehusene, samt at tidsperioden ikke er helt overlappende. Det er også mulig å beregne indikatoren basert på fraksjonerte artikkeltall. Da går andelen ned for alle institusjoner.[2]

Tabell 6.2b Relativ siteringsindeks og andel av artiklene som er blant de 10 prosent mest siterte (10-prosentil) for de største1 institusjonene, instituttene og helseforetakene. 2015–2017.

Sektor Institusjon/ institutt Antall artikler (WoS) Andel 10-prosentil Relativ siterings-indeks
Universiteter og høgskoler Universitetet i Oslo 12 031 16 % 163
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 8 297 12 % 124
Universitetet i Bergen 6 775 16 % 174
UiT - Norges arktiske universitet 3 765 12 % 157
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 480 12 % 128
OsloMet - storbyuniversitetet 1 151 8 % 99
Universitetet i Stavanger 1 106 11 % 117
Universitetet i Sørøst-Norge 875 13 % 131
Høgskulen på Vestlandet 861 12 % 119
Universitetet i Agder 775 13 % 129
Norges idrettshøgskole 611 19 % 196
Nord universitet 476 11 % 109
Høgskolen i Innlandet 470 9 % 109
Handelshøyskolen BI 468 13 % 130
Norges Handelshøyskole 419 16 % 145
Universitetssenteret på Svalbard 372 14 % 122
Instituttsektoren Folkehelseinstituttet 1 705 20 % 240
SINTEF konsernet 1 499 8 % 97
NORCE Norwegian Research Centre AS 932 12 % 136
Havforskningsinstituttet 875 15 % 153
Norsk institutt for bioøkonomi 704 11 % 110
Norsk institutt for naturforskning 611 17 % 164
NOFIMA 436 10 % 114
Norsk institutt for vannforskning 400 18 % 159
NILU - Norsk institutt for luftforskning 367 21 % 170
Helseforetak Oslo universitetssykehus HF 5 468 18 % 183
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 1 997 18 % 163
St. Olavs Hospital HF 1 419 15 % 175
Akershus universitetssykehus HF 902 13 % 141
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 819 15 % 150
Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 635 20 % 205
Sykehuset Innlandet HF 409 14 % 148
Diakonhjemmet sykehus 381 19 % 208
Sykehuset i Vestfold HF 323 15 % 143

1 Institusjoner/institutter med mer enn 300 artikler (WoS) i løpet av perioden.

Kilde: NIFU. Data: Cristin/Web of Science.

Handelshøyskolen BI på topp i nivå 2-publisering

Siteringsindikatorene presentert ovenfor er basert på publikasjoner fra 2015–2017 og dermed på forskning som ble gjennomført noen år tilbake i tid. En annen resultatindikator er nivå 2-publisering, og denne kan beregnes også for fjorårets publisering.

Det nasjonale målesystemet for vitenskapelig publisering er basert på en nivåinndeling av tidsskrifter og forlag. Inndelingen omfatter to nivåer, hvor det høyeste – «nivå 2» – skal representere de ledende og mest prestisjefylte publiseringskanalene (utgjør i gjennomsnitt 20 prosent av publiseringen i hvert fag).

Tabell 6.2c viser andel nivå 2-publisering i 2019 for de største institusjonene og instituttene. Av disse hadde Handelshøyskolen BI høyest andel med 37 prosent, fulgt av Norges idrettshøgskole med 36 prosent (noen mindre institusjoner/institutter som ikke er vist i tabellen, hadde imidlertid enda høyere andeler). Lavest andel hadde Norsk institutt for bioøkonomi og Universitetet i Sørøst-Norge med henholdsvis 10 og 12 prosent.

Mange av enhetene med høye siteringsrater hadde også høye nivå 2-andeler. Samtidig er ikke bildet entydig. En tidligere analyse har vist at artikler i nivå 2-kanaler generelt blir betydelig mer sitert enn artikler på nivå 1.[3] På aggregert nivå kan det derfor forventes at høye nivå 2-andeler gir høy siteringshyppighet.

Tabell 6.2c Andel nivå 2-publisering for de største1 institusjonene, instituttene og helseforetakene. 2019

  Institusjon/ institutt Andel nivå 2
UoH-sektor Handelshøyskolen BI 37 %
Norges idrettshøgskole 36 %
Universitetet i Oslo 29 %
Norges Handelshøyskole 28 %
Universitetet i Bergen 26 %
Høgskolen i Østfold 23 %
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 22 %
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22 %
UiT Norges arktiske universitet 21 %
Universitetet i Stavanger 21 %
Høgskolen i Innlandet 21 %
Universitetet i Agder 19 %
OsloMet - storbyuniversitetet 18 %
Nord universitet 15 %
Høgskulen på Vestlandet 15 %
VID vitenskapelige høgskole 15 %
Universitetet i Sørøst-Norge 12 %
Øvrig UoH-sektor 22 %
Instituttsektor NORCE Norwegian Research Centre AS 26 %
Folkehelseinstituttet 26 %
Norsk institutt for naturforskning 22 %
SINTEF AS 15 %
Havforskningsinstituttet 14 %
Norsk institutt for bioøkonomi 10 %
Øvrig instituttsektor 26 %
Helseforetak Oslo universitetssykehus HF 19 %
St. Olavs Hospital HF 17 %
Akershus universitetssykehus HF 17 %
Universitetssykehuset Nord-Norge HF 16 %
Helse Bergen HF - Haukeland universitetssykehus 15 %
Øvrig helseforetak 18 %

1 Bare institusjoner/institutter som har mer enn 200 publiseringspoeng, er vist separat i tabellen. Andel nivå 2-publisering er beregnet ut fra forfatterandeler.

Kilde: NIFU. Data: Cristin

Publisering i topptidsskrifter

Nature, Science og PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America) blir gjerne regnet for å være verdens tre høyest rangerte vitenskapelige tidsskrifter. Bare forskning som vurderes å ha ekstraordinær stor nyhetsverdi eller vitenskapelig betydning, kommer normalt på trykk. Publisering her er derfor noe som ofte tillegges stor prestisje og anerkjennelse.

Tall for perioden 2019 viser at norske forskere i treårsperioden 2017-2019 totalt bidro til 226 artikler (ordinære artikler eller oversiktsartikler) i de tre topptidsskriftene. Artiklene omhandler mange ulike tema, men særlig forskning relatert til klima, evolusjon og epidemiologi er hyppig forekommende.

Figur 6.2b viser hvordan publikasjonene fordelte seg på institusjons- og instituttnivå. Universitetet i Oslo har klart flest artikler med 88. Ellers fordeler artiklene seg bredt i norske forskningsmiljøer. Det bør imidlertid legges til at de fleste artiklene er et resultat av internasjonalt samarbeid der mange andre institusjoner enn de norske har bidratt.

Figur 6.2b. Publisering i Nature, Science og PNAS per institusjon/institutt. 2017-2019. 1

imagexsdxa.png

1 Bare institusjoner/institutter som har 6 eller flere artikler, er vist separat i figuren.

Kilde: NIFU. Data: Cristin

Norges publiseringsprofil: fagfelt

I registeret over publiseringskanaler fordeles alle tidsskrifter på fagområder og 86 disipliner, og bokpubliseringer klassifiseres etter samme system. På bakgrunn av dette er det mulig å beregne publiseringsvolum for ulike fagområder og disipliner. Figur 6.2c viser hvordan Norges vitenskapelige publisering i 2019 fordelte seg på fagområdenivå. Analysen omfatter all vitenskapelig publisering registrert i Cristin (NVI-publikasjoner). Det vil si at næringslivet ikke inngår i tallgrunnlaget.

Medisin og helsefag størst

Inndelingen i fagområder omfatter fem kategorier, og ikke seks som tilfellet er for den FoU-statistiske undersøkelsen. Medisin og helsefag er det største fagområdet og sto for 30 prosent av publiseringspoengene og 26 prosent av publikasjonene. Humaniora er det minste fagområdet, og her er begge andelene 10 prosent.

Figur 6.2c Norsk vitenskapelig publisering etter fagområde. Andel av nasjonal total, publiseringspoeng og publikasjoner. 2019.

image7luxs.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Innenfor denne rapportens rammer er det ikke mulig å vise publiseringsvolumet for hvert av de 86 fagfeltene, men tabell 6.2d viser de ti største innenfor hvert fagområde målt som publiseringspoeng. Geofag er det største enkeltfagfeltet, og hadde en andel på vel 6 prosent av den totale nasjonale publiseringen og 25 prosent av publiseringen innenfor det naturvitenskapelige fagområdet. Samfunnsmedisin er den største enkeltdisiplinen innenfor medisin og helse, pedagogikk og utdanning i samfunnsvitenskap, teologi og religionsvitenskap i humaniora og materialteknologi i teknologi.

Tabell 6.2d Norsk vitenskapelig publisering i de 10 største fagfeltene i hvert fagområde, antall publiseringspoeng, andel av fagområde og nasjonal total. 2019.

  Fagfelt Antall publiserings-poeng Andel av fagområde Andel av nasjonal total (alle fag)
Humaniora Teologi og religionsvitenskap 475 12,80 % 1,30 %
Historie 390 10,50 % 1,00 %
Lingvistikk 377 10,20 % 1,00 %
Filosofi og idéhistorie 363 9,80 % 1,00 %
Medier og kommunikasjon 354 9,60 % 0,90 %
Tverrfaglig humanistisk forskning 287 7,70 % 0,80 %
Litteraturvitenskap 283 7,60 % 0,70 %
Arkeologi og konservering 198 5,40 % 0,50 %
Nordisk 166 4,50 % 0,40 %
Musikkvitenskap 164 4,40 % 0,40 %
Øvrige fag 645 17,40 % 1,70 %
Samfunnsvitenskap Pedagogikk og utdanning 1 593 20,80 % 4,20 %
Økonomisk-administrative fag 1 026 13,40 % 2,70 %
Tverrfaglig samfunnsforskning 969 12,60 % 2,60 %
Statsvitenskap 822 10,70 % 2,20 %
Rettsvitenskap 670 8,70 % 1,80 %
Sosialforskning 521 6,80 % 1,40 %
Sosiologi 473 6,20 % 1,20 %
Samfunnsøkonomi 452 5,90 % 1,20 %
Geografi 357 4,60 % 0,90 %
Sosialantropologi 263 3,40 % 0,70 %
Øvrige fag  530 6,90 % 1,40 %
Medisin og helsefag Samfunnsmedisin 1 617 14,00 % 4,30 %
Psykologi 1 341 11,60 % 3,50 %
Biomedisin 1 219 10,60 % 3,20 %
Psykiatri 698 6,10 % 1,80 %
Nevrologi 655 5,70 % 1,70 %
Hjerte, kar og luftveier 620 5,40 % 1,60 %
Generell medisin 577 5,00 % 1,50 %
Onkologi 544 4,70 % 1,40 %
Sykepleie 537 4,70 % 1,40 %
Idrettsforskning 474 4,10 % 1,30 %
Øvrige fag 3 246 28,20 % 8,60 %
Naturviten-skap Geofag 2 294 25,00 % 6,10 %
Biologi 2 230 24,30 % 5,90 %
Fysikk 1 423 15,50 % 3,80 %
Tverrfaglig naturvitenskap og medisin 1 185 12,90 % 3,10 %
Matematikk 804 8,80 % 2,10 %
Informatikk 750 8,20 % 2,00 %
Kjemi 476 5,20 % 1,30 %
Teknologi Materialteknologi 712 12,20 % 1,90 %
Datateknikk og datavitenskap 666 11,40 % 1,80 %
Elektronikk og kybernetikk 543 9,30 % 1,40 %
Tverrfaglig teknologi 482 8,30 % 1,30 %
Energi 464 7,90 % 1,20 %
Bygg og konstruksjonsteknikk 458 7,90 % 1,20 %
Marin og maritim teknologi 432 7,40 % 1,10 %
Miljøteknologi og industriell økologi 390 6,70 % 1,00 %
Anvendt geologi og petroleumsfag 345 5,90 % 0,90 %
Kjemisk teknologi 338 5,80 % 0,90 %
Øvrige fag 1 007 17,30 % 2,70 %

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

NTNU bidrar til nesten halvparten av publiseringen i teknologi

De ulike institusjonene og sektorene har ulik fagprofil og bidrar til ulike andeler av publiseringen innen fagområdene. Dette er vist i figur 6.2d, basert på tall for 2019. Universitets- og høgskolesektoren bidrar samlet til 96 prosent av den vitenskapelige publiseringen i humaniora. Sektorens andel er lavest i medisin og helsefag med 58 prosent. Tallene for samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap og er henholdsvis 84, 77 og 75 prosent.

Instituttsektorens andel er høyest i naturvitenskap og teknologi med 21 prosent, og lavest i humaniora med 3 prosent. Helseforetakene bidrar til 35 prosent av den vitenskapelige publiseringen i medisin og helsefag, mens andelene naturlig nok er svært lave i de andre fagområdene.

Når det gjelder enkeltinstitusjonene vist i figur 6.2d, har Universitetet i Oslo høyest andel i humaniora med 27 prosent og lavest i teknologi med 7 prosent. For Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er forskjellene enda større. Andelen av den nasjonale publiseringen er høyest i teknologi med 41 prosent og ligger mellom 8 og 17 prosent i de andre fagområdene. Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet har mer balanserte fagprofiler, men begge har lavest andel i teknologi med 3 prosent. De øvrige universitetene og høgskolene bidrar til betydelige andeler av publiseringen i samfunnsvitenskap og humaniora, henholdsvis 45 og 39 prosent, mens andelen i de andre fagområdene ligger mellom 16 og 24 prosent.

Figur 6.2d Vitenskapelig publisering i Norge etter institusjon, institusjonstype og sektor. Relativ fordeling av publikasjonene (publiseringspoeng) etter fagområde. 2019.

imagelcby.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Sterkere konsentrering i enkelte fag

Tabell 6.2e viser tilsvarende indikatorer som figur 6.2d, men per fagfelt (de største innen hvert fagområde). Noen fag skiller seg ut ved at spesielt høye andeler av publiseringen er knyttet til spesifikke institusjoner, institusjonsgrupper eller sektorer. Det indikerer at forskningen på nasjonalt nivå er sterkere konsentrert enn tilfellet er i andre fag. Blant annet ser vi at i rettsvitenskap, sosialantropologi og arkeologi bidrar Universitetet i Oslo til over 40 prosent av den norske publiseringen. I flere teknologiske fag har Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet andeler på 40 prosent eller mer, det gjelder blant annet kjemisk teknologi, marin teknologi, elektronikk og kybernetikk og materialteknologi. Videre ser vi at i mange samfunnsvitenskapelige disipliner og noen humanistiske står øvrig UoH-sektor, det vil si de nyere universitetene samt høgskolene, for mer enn 40 prosent av publiseringen. Dette gjelder blant annet teologi og religionsvitenskap og økonomisk-administrative fag hvor andelen er nesten 70 prosent. Det er også to fag innen medisin og helsefag hvor andelen til øvrig UoH-sektor er spesielt høy: idrettsfag og sykepleie, henholdsvis 66 og 57 prosent. I en del klinisk medisinske fag bidrar helseforetakene til om lag halvparten av den nasjonale publiseringen, det gjelder blant annet onkologi, hjerte, kar og luftveier samt nevrologi. I noen naturvitenskapelige og teknologiske fag ser vi at instituttsektoren er spesielt stor bidragsyter, det gjelder spesielt miljøteknologi og industriell økologi og geofag hvor sektoren står for henholdsvis 42 og 34 prosent av publiseringen. Også i enkelte samfunnsvitenskapelige disipliner bidrar instituttsektoren mye, blant annet i statsvitenskap og samfunnsøkonomi.

Tabell 6.2e Vitenskapelig publisering i Norge etter institusjon, institusjonstype og sektor. Relativ fordeling av publikasjonene (publiseringspoeng) etter fagfelt. 2019. 1

  NPI Fagfelt UiO NTNU UiB UiT Øvrig UoH Helse-foretak Institutt-sektor
 Humaniora Teologi og religionsvitenskap 17 % 2 % 5 % 4 % 69 % 2 % 0 %
Historie 21 % 14 % 12 % 7 % 40 % 0 % 6 %
Lingvistikk 36 % 10 % 8 % 16 % 29 % 1 % 0 %
Filosofi og idéhistorie 35 % 7 % 24 % 9 % 22 % 0 % 2 %
Medier og kommunikasjon 22 % 8 % 18 % 6 % 42 % 0 % 3 %
Tverrfaglig humanistisk 23 % 6 % 12 % 8 % 45 % 0 % 6 %
Litteraturvitenskap 31 % 10 % 10 % 10 % 37 % 0 % 2 %
Arkeologi og konservering 40 % 18 % 12 % 10 % 9 % 0 % 11 %
Nordisk 24 % 12 % 6 % 13 % 44 % 0 % 0 %
Musikkvitenskap 32 % 8 % 6 % 2 % 49 % 1 % 3 %
Øvrig 23 % 17 % 10 % 14 % 32 % 0 % 4 %
Samfunnsvitenskap Pedagogikk og utdanning 17 % 11 % 4 % 6 % 57 % 1 % 4 %
Økonomisk-administrative fag 4 % 14 % 1 % 3 % 69 % 0 % 8 %
Tverrfaglig samfunnsforskning 10 % 9 % 4 % 4 % 50 % 1 % 22 %
Statsvitenskap 27 % 6 % 9 % 3 % 27 % 0 % 28 %
Rettsvitenskap 43 % 1 % 15 % 11 % 22 % 1 % 7 %
Sosialforskning 8 % 11 % 7 % 7 % 44 % 15 % 9 %
Sosiologi 19 % 9 % 4 % 3 % 40 % 1 % 23 %
Samfunnsøkonomi 12 % 8 % 4 % 2 % 47 % 0 % 27 %
Geografi 12 % 10 % 11 % 7 % 38 % 0 % 23 %
Sosialantropologi 41 % 9 % 19 % 7 % 14 % 1 % 9 %
Øvrige fag 19 % 15 % 6 % 6 % 34 % 1 % 19 %
Medisin og helsefag Samfunnsmedisin 14 % 10 % 8 % 8 % 22 % 25 % 13 %
Psykologi 21 % 12 % 12 % 5 % 23 % 19 % 9 %
Biomedisin 25 % 9 % 12 % 7 % 9 % 32 % 6 %
Psykiatri 20 % 9 % 10 % 4 % 8 % 41 % 9 %
Nevrologi 23 % 11 % 10 % 4 % 4 % 45 % 3 %
Hjerte, kar og luftveier 20 % 7 % 9 % 6 % 2 % 54 % 3 %
Generell medisin 17 % 7 % 8 % 5 % 10 % 43 % 10 %
Onkologi 19 % 6 % 10 % 6 % 4 % 54 % 1 %
Sykepleie 9 % 7 % 4 % 3 % 57 % 19 % 1 %
Idrettsforskning 4 % 11 % 2 % 4 % 66 % 12 % 1 %
Øvrige fag 18 % 6 % 9 % 6 % 10 % 42 % 9 %
Naturvitenskap Geofag 21 % 12 % 17 % 6 % 11 % 0 % 34 %
Biologi 15 % 12 % 11 % 8 % 22 % 5 % 28 %
Fysikk 34 % 22 % 17 % 5 % 12 % 0 % 10 %
Tverrfaglig naturvitenskap/medisin 17 % 13 % 11 % 7 % 14 % 20 % 17 %
Matematikk 23 % 33 % 14 % 4 % 18 % 1 % 7 %
Informatikk 21 % 26 % 14 % 2 % 25 % 3 % 10 %
Kjemi 32 % 28 % 8 % 10 % 9 % 3 % 10 %
Teknologi Materialteknologi 12 % 46 % 2 % 1 % 17 % 0 % 23 %
Datateknikk og datavitenskap 10 % 32 % 10 % 4 % 31 % 2 % 11 %
Elektronikk og kybernetikk 10 % 48 % 1 % 4 % 21 % 2 % 14 %
Tverrfaglig teknologi 7 % 31 % 2 % 4 % 38 % 3 % 15 %
Energi 4 % 41 % 2 % 2 % 29 % 0 % 22 %
Bygg og konstruksjonsteknikk 3 % 44 % 1 % 4 % 24 % 0 % 24 %
Marin og maritim teknologi 1 % 49 % 0 % 4 % 23 % 0 % 23 %
Miljøteknologi og industriell økologi 6 % 27 % 3 % 3 % 19 % 1 % 42 %
Anvendt geologi og petroleumsfag 3 % 29 % 9 % 3 % 29 % 0 % 28 %
Kjemisk teknologi 5 % 59 % 10 % 0 % 6 % 1 % 19 %
Øvrige fag 7 % 43 % 1 % 3 % 21 % 2 % 22 %

1 Bare de 10 største fagfeltene i hvert fagområde (målt i publiseringsvolum) er vist separat i tabellen.

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Medisinsk forskning mest sitert

Siteringsindeksen for norsk forskning som ble presentert i kapittel 6.1 representerer et gjennomsnitt, men på fagområde- og fagfeltnivå varierer den mye.

I perioden 2015–2017 oppnådde artiklene innen medisin og helsefag høyest relativ siteringsindeks, se figur 6.2e. I gjennomsnitt ble artiklene sitert 74 prosent mer enn verdensgjennomsnittet, og andelen høyt siterte artikler (10-prosentil) var 17 prosent. De andre fagområdene ligger en del lavere, spesielt teknologi hvor siteringsindeksen var 109 og andelen høyt siterte artikler 10 prosent. Siteringsindeksen for naturvitenskap var 139, her var andelen høyt siterte artikler 14 prosent. Tallene for samfunnsvitenskap var henholdsvis 143 og 13 prosent. Når det gjelder dette fagområdet, bør det imidlertid legges til at bare en relativt liten andel av publiseringen er dekket av databasen (primært artikler i internasjonale tidsskrifter, mens øvrig publisering, slik som i bøker og i norske tidsskrifter, ikke inngår). Tilsvarende begrensning gjelder i enda større grad for humaniora, og derfor er tall for fagområdet ikke vist i figuren.

Figur 6.2e Relativ siteringsindeks og andel høyt siterte artikler (10-prosentil) etter fagområde. 2015–2017

imageabxm.png

Kilde: NIFU. Data: Web of Science.

Store forskjeller mellom fagfelt

Også på fagfeltnivå er det store forskjeller. Figur 6.2f viser siteringsindeksen for de største enkeltdisiplinene målt i publiseringsvolum (mer enn 400 tidsskriftsartikler i perioden) for artiklene publisert i perioden 2015–2017.

I medisin og helsefag er artiklene innen idrettsforskning og hjerte, kar og luftveier spesielt mye sitert, disse oppnådde en siteringsindeks på henholdsvis 209 og 194, mens andelen høyt siterte artikler var 21 og 22 prosent. Ingen andre fag, uavhengig av fagområde, oppnådde tilsvarende høye verdier. Også publikasjonene i flere andre kliniske disipliner ble mye sitert. Dette er altså fagfelt hvor norsk forskning utmerker seg ved publisering av relativt mange artikler som har oppnådd stor innflytelse målt i siteringshyppighet.

I naturvitenskap har spesielt artiklene innen fysikk og geofag høy siteringsindeks, henholdsvis 162 og 159, i begge fagene var 18 prosent av artiklene høyt siterte. I motsatt ende av skalaen finner vi kjemi med en siteringsindeks på 90 og 6 prosent høyt siterte artikler. I teknologi er det ingen fag med spesielt høy siteringsindeks, men best ut kommer miljøteknologi og industriell økologi med en indeks på 139. I samfunnsvitenskap utmerker pedagogikk og utdanning seg med en indeks på 166 og 16 prosent høyt siterte artikler.

Figur 6.2f Relativ siteringsindeks og andel høyt siterte artikler (10-prosentil) for utvalgte fagfelt1. 2015–2017

imagerd05c.png

1 Fagfelt med mer enn 400 artikler i løpet av perioden.

Kilde: NIFU. Data: Web of Science.

Publisering med åpen tilgang

Mer publisering med åpen tilgang

I de senere årene har det vært økende oppmerksomhet om å gjøre offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig. Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter hadde dette som et tema og beskrev mulige virkemidler for å gjøre forskningen mer tilgjengelig. Høsten 2018 lanserte Norges forskningsråd sammen med en rekke andre forskningsråd «Plan S». Dette er et initiativ for å gjøre publikasjoner finansiert av offentlige midler åpent tilgjengelige. Forskningsrådet vil stille krav om full og umiddelbar åpen publisering for utlysninger fra og med 2021.

Åpen publisering

Utviklingen mot mer åpen publisering har imidlertid pågått lenge, og en stadig større del av publikasjonene er åpent tilgjengelige.  Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenenester i høyere utdanning og forskning har identifisert hvilke norske publikasjoner som er åpent tilgjengelige. Utgangspunktet er data over rapporterte vitenskapelige artikler registrert i Cristin. Disse dataene er sammenholdt med andre datakilder med informasjon om åpen publisering slik som Directory of Open Access Journals (DOAJ), Scopus og Unpaywall. Analysen omfatter kun tidsskriftspublisering. For monografier og antologiartikler finnes det foreløpig ikke gode datakilder for å identifisere publikasjonenes status med hensyn til åpen tilgang. Plan S omfatter også bare tidsskriftspublisering, og koalisjonen av forskningsråd planlegger i løpet av 2021 å utvikle en egen veileder om åpen tilgang for monografier og bokkapitler.

Antallet norske vitenskapelige artikler med åpen tilgang er nesten tredoblet i perioden 2013–2019. Antallet utgjorde 6 400 i 2013, og har steget år for år til 17 200 i 2019. Til sammenligning økte det totale antallet artikler med knapt 40 prosent i samme periode. En stadig større andel av den norske publiseringen er dermed åpent tilgjengelig. I 2013 hadde 39 prosent av artiklene åpen tilgang, mens andelen utgjorde 76 prosent i 2019. Med andre ord var tre fjerdedeler av publikasjonene åpent tilgjengelige i 2019 (figur 6.2g).

Økningen omfatter alle de ulike typene åpen publisering. Andelen med gull åpen tilgang har steget fra 15 prosent i 2013 til 29 prosent i 2019. For hybrid-publisering er andelene henholdsvis 5 og 13 prosent. Når det gjelder grønn åpen publisering, skilles det mellom artikler som faktisk er gjort tilgjengelige gjennom vitenarkiv (mørk grønn) og avleverte artikler som ennå ikke er åpent tilgjengelige (lys grønn). Totalt har andelen for de to typene grønn publisering økt fra 19 prosent i 2013 til 34 prosent i 2019. For siste år (2019) er de lyse grønne artiklene i flertall; det skyldes at utgivere setter sperrefrist for når artiklene kan frigis. Samlet sett har det altså skjedd en stor drening både mot økt publisering i gull-tidsskrifter, frikjøp av artikler og deponering av artikler i vitenarkiver.

Tallene som presenteres her vil endres over tid. Eksempelet ovenfor illustrerer én grunn til dette, en annen grunn er at etter-arkivering av publikasjoner tilbake i tid forekommer. Videre endrer noen tidsskrifter status til gull åpen tilgang, noe som også kan endre statusen til tidligere publiserte artikler.

Figur 6.2g Norsk vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total norsk tidsskriftspublisering. 2013–2019.

imageqe7v.png

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall.

Økningen omfatter alle fagområder. Figur 6.2h viser andelen åpen publisering per fagområde i 2019. Det er relativt små forskjeller i den totale andelen åpen publisering, men andelen er noe høyere i naturvitenskap enn i de andre fagområdene. Andelen med gull åpen tilgang viser derimot større variasjoner, fra 17 prosent i teknologi til 36 prosent i naturvitenskap. Den lave andelen i teknologi kompenseres imidlertid av en høy andel grønn publisering i dette fagområdet.

Figur 6.2h Norsk vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total norsk tidsskriftspublisering etter fagområde. 2019.

imagemxqbk.png

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall.

På institusjonsnivå er det imidlertid betydelige forskjeller, særlig i andelen grønn publisering. Dette er vist i figur 6.2i for de 10 største institusjonene (målt i artikkeltall). For Universitetet i Bergen har hele 91 prosent av artiklene en type åpen tilgang. I motsatt ende av skalaen finner vi Universitetet i Stavanger med 52 prosent. Tallene her reflektere trolig at det er forskjeller mellom institusjonene i hvilken grad policyer for åpen publisering har blitt implementert lokalt. Samtidig viser de underliggende dataene at institusjonene kan få betydelig drahjelp fra medforfattere ved norske og utenlandske institusjoner, slik at tallene ikke er et direkte mål på institusjonenes egeninnsats.

Figur 6.2i Vitenskapelig publisering med ulike typer åpen tilgang. Andel av total tidsskriftspublisering per institusjon.1 2019.

imagevdjeq.png

1 Bare de ti største institusjonene målt i antall artikler er vist i figuren. En komplett oversikt for UoH-sektoren kan finnes i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020.

Kilde: Unit. Data: Cristin, Scopus, DOAJ, Unpaywall

 

Kjønnsbalanse og publisering

Dette avsnittet omtaler hvordan den vitenskapelige publiseringen fordeler seg på kjønnsnivå. Analysen er basert på data på individnivå registrert i Cristin og omfatter både universitets- og høgskole- og instituttsektoren, inkludert helseforetakene.

Kvinneandelen har økt over tid

Tall for 2019 viser at kvinner totalt utgjorde 44 prosent av de publiserende forskerne i Norge (det vil si personer som har publisert minst én vitenskapelig publikasjon i 2019). Det vil si at av om lag 26700 forskere var 11700 kvinner. Kvinneandelen har økt langsomt over tid. I 2011 var 39 prosent av de publiserende forskerne kvinner. I løpet av perioden på åtte år har dermed andelen steget med fem prosentpoeng. Kvinnenes andel av publiseringspoengene ligger imidlertid lavere, men har økt fra 32 prosent i 2011 til 36 prosent i 2019.

Forskjellen i andelene mellom publiserende forskere og publiseringspoeng impliserer at kvinner i gjennomsnitt publiserer mindre enn sine mannlige kolleger. Noe av forklaringen er at det er relativt sett flere kvinner i de yngre aldersgruppene hvor publiseringsfrekvensen er lavere både for menn og kvinner. Videre er kvinneandelen blant professorene lav, og denne gruppen har høyest produktivitet. Dersom en hadde inkludere variabler som sektor, institusjonstype, fagfelt, alder og stilling i denne type analyser, ville kjønnsforskjellene i publisering blitt mindre. [4]

Kvinner på fremmarsj

Selv om kvinner fremdeles ligger bak menn når det gjelder publisering, er det altså en positiv utvikling å spore. Dette vises også ved at antallet kvinnelige publiserende forskere har økt med 4500 personer fra 2011 til 2019, noe som utgjør en vekst på hele 62 prosent. Tilsvarende tall for menn er 3800 og 34 prosent. I perioden har det altså blitt 650 flere kvinnelige publiserende forskere enn mannlige og målt som relativ økning har kvinnene nesten dobbel så høy vekstrate som menn.

Store kjønnsforskjeller mellom fag

Når det gjelder kjønnsfordeling, er det norske forskningsystemet kjennetegnet av en tydelig horisontal segregering. Denne segregeringen på fagnivå vises også når det gjelder vitenskapelig publisering. Det er relativt få kvinnelige publiserende forskere innen teknologifag, mens kvinner er i klart flertall innen en del andre disipliner. Dette fremgår av tabell 6.2f, som viser kvinneandelen blant de publiserende forskerne i 2019.
I 39 av totalt 87 fagfelt er kvinnene i flertall (bare de største er vist i tabell 6.2.f). Kvinner er spesielt godt representert i humaniora og medisin og helsefag. Her er kvinnene i flertall i majoriteten av fagene. Samtidig er det store forskjeller innad i fagområdene. Mens kvinneandelen for eksempel er 62 prosent i lingvistikk, er den bare 24 prosent i filosofi og idéhistorie. I medisin og helsefag er kvinneandelen spesielt høy i sykepleievitenskap (88 prosent). I samfunnsvitenskap ser vi også stor variasjon på disiplinnivå, fra 68 prosent i sosialforskning til 27 prosent i samfunnsøkonomi. I naturvitenskap og teknologi er det imildertid en sterk overvekt av menn. I noen disipliner som matematikk og marin og maritim teknologi ligger kvinneandelen under 20 prosent.

Tabell 6.2f Kvinneandeler av publiserende forskere etter fagfelt, 2019. 1

  Fagfelt Antall publiserende forskere Andel kvinner
Humaniora Lingvistikk 201 62 %
Øvrige fag 377 60 %
Tverrfaglig humanistisk forskning 160 60 %
Nordisk 90 59 %
Arkeologi og konservering 131 55 %
Litteraturvitenskap 135 49 %
Medier og kommunikasjon 141 47 %
Teologi og religionsvitenskap 222 39 %
Musikkvitenskap 84 38 %
Historie 165 26 %
Filosofi og idéhistorie 146 24 %
Samfunnsvitenskap Sosialforskning 416 68 %
Pedagogikk og utdanning 1 126 65 %
Sosiologi 260 55 %
Tverrfaglig samfunnsforskning 647 53 %
Sosialantropologi 115 52 %
Øvrige fag 284 51 %
Geografi 222 44 %
Rettsvitenskap 295 43 %
Statsvitenskap 381 37 %
Økonomisk-administrative fag 663 34 %
Samfunnsøkonomi 295 27 %
Medisin og helsefag Sykepleie 488 88 %
Samfunnsmedisin 1 152 60 %
Psykiatri 460 55 %
Onkologi 494 54 %
Psykologi 878 54 %
Generell medisin 514 53 %
Biomedisin 1 219 51 %
Nevrologi 561 46 %
Hjerte, kar og luftveier 502 43 %
Idrettsforskning 326 40 %
Øvrige fag 2 942 39 %
Naturvitenskap Tverrfaglig naturvitenskap/medisin 1 097 50 %
Biologi 2 079 43 %
Geofag 1 516 34 %
Kjemi 395 32 %
Informatikk 550 25 %
Fysikk 743 22 %
Matematikk 416 17 %
Teknologi Miljøteknologi og industriell økologi 252 37 %
Tverrfaglig teknologi 291 29 %
Materialteknologi 532 29 %
Kjemisk teknologi 206 28 %
Øvrige fag 787 26 %
Bygg og konstruksjonsteknikk 296 26 %
Datateknikk og datavitenskap 556 26 %
Energi 275 24 %
Anvendt geologi og petroleumsfag 225 22 %
Marin og maritim teknologi 306 18 %
Elektronikk og kybernetikk 450 15 %
  Total 26 727 44 %

1 Bare de 10 største fagfeltene i hvert fagområde (målt i publiseringsvolum) er vist separat i tabellen.

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

Store individuelle variasjoner

Publisering på individnivå er svært skjevfordelt. En liten andel av forskerne er ekstremt produktive, mens mange publiserer lite. Gjennomsnittstallene over antall publiseringspoeng per person er derfor sterk påvirket av denne skjefordelingen. For å vurdere betydningen av denne faktoren på kjønnsnivå, har vi derfor gjort en analyse hvor forskerne fordeles i prosentilgrupper etter publiseringsvolum (antall publiseringspoeng).

Analysen viser at de 10 prosent mest produktive forskerne totalt bidro til hele 42 prosent av publiseringspoengene i Norge i 2019. Det er betydelig flere menn enn kvinner i denne gruppen av høypubliserende forskere (7 prosent av kvinnene og 12 prosent av mennene), se figur 6.2j. Det er også klart flere menn enn kvinner i den neste gruppen (80-90 prosentilen). Mye av kjønnsforskjellene i de gjennomsnittlige tallene for publiseringspoeng, kan derfor forklares med denne faktoren.

Blant de lite publiserende forskerne er kvinnene i overvekt, mens det er små kjønnsforskjeller i de mellomliggende gruppene. Bruker en median som mål snarer enn aritmetisk gjennomsnitt, er derfor kjønnsforskjellene i publiseringsvolum mindre.

Rammene for rapporten tillater ikke en utdypende diskusjon av årsakene til disse kjønnsforskjellene i publisering. Som vi har sett er forskjeller mellom kvinner og menn i stillings- og aldersfordeling, faktorer som spiller. Spesielt vil ledere for større forskningsgrupper ofte være involvert i og bidra til mange publikasjoner, og blant disse lederne finnes mange menn. For å oppnå de publiseringsnivåer som toppforskerne har, kreves videre en ekstraordinær innsats og tidsbruk. I denne gruppen finner vi trolig mange som også bruker mye av fritiden sin til forskning, på bekostning av andre ting. En slik prioritering er kanskje noe menn i større grad enn kvinner er villige eller har mulighet til å gjøre.

Figur 6.2j Publisering etter prosentilgrupper (basert på publiseringspoeng) og kjønn 2019.

imagejmlwae.png

Kilde: NIFU. Data: Cristin.

 

*****

[1] Analysen tar utgangspunkt i dagens organisasjonsstruktur som er gitt «tilbakevirkende kraft». Det vil si at tallene til for eksempel Høgskolen på Vestlandet omfatter de tidligere høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund.

[2] For en nærmere diskusjon av dette, se: Dag W. Aksnes (2018): Hvordan beregne siteringsindikatorer? Forskningspolitikk, 41 (1). http://fpol.no/hvordan-beregne-siteringsindikatorer/

[3] https://www.forskerforum.no/artikler-i-niva-2-tidsskrifter-blir-mest-sitert/

[4] For en nærmere analyse, se f.eks.: Rørstad, K. & Aksnes, D. W. (2015): Publication rate expressed by age, gender and academic position – A large-scale analysis of Norwegian academic staff. Journal of Informetrics, 9 (317–333).