Indikatorrapporten

I delkapitlet ser vi nærmere på stipendiat- og postdoktorstillinger i Norge, samt rekruttering av personale med doktorgrad fra utlandet. Vi benytter data fra Doktorgradsundersøkelsen, samt grunnlagsdata fra Forskerpersonalregisteret. Vi viser også til fjorårets tekst i Indikatorrapport om forskerrekruttering.

Avlagte doktorgrader 

Færre avlagte doktorgrader i 2021 

I 2021 ble det avlagt 1 601 doktorgrader ved norske universiteter og høgskoler. Det er 33 færre enn i 2020, som inntil videre blir stående som et rekordår med 1 634 avlagte doktorgrader.  

De siste 15 årene har det skjedd en dobling av doktorgrader avlagt ved norske læresteder. Økningen må ses i sammenheng med store endringer i norsk doktorgradsutdanning. Gradsstrukturen har blitt lagt om, flere læresteder har blitt akkreditert til å tildele doktorgrad, og bevilgningene til stipendiatstillinger har hatt stor vekst. 

Flere læresteder tildeler doktorgrad 

Breddeuniversitetene har en sentral posisjon i norsk doktorgradsutdanning, særlig Universitetet i Oslo og NTNU. I 2021 ble 52 prosent av doktorgradene avlagt ved en av disse to institusjonene. Antall avlagte doktorgrader ved de to institusjonene utgjør likevel en mindre andel av totalen nå, sammenlignet med rundt tusenårsskiftet. Samtidig har andelen økt ved øvrige læresteder.  

Noe av økningen blant de øvrige lærestedene skyldes aktivitet ved nye gradsgivende institusjoner. Antallet institusjoner med rett til å tildele doktorgrad har økt fra 10 til 22 i perioden 2000 til 2021. Likevel skyldes økningen blant de øvrige lærestedene først og fremst at de nye universitetene nå uteksaminerer betydelig flere doktorer enn da de var høgskoler. Dette må ses i sammenheng med at en større andel av stipendiatstillingene de senere årene er tildelt de nye universitetene.  

Figur 3.4a Antall avlagte doktorgrader etter gradsgivende institusjon. 1996–2021. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret  

Svak vekst blant flere store fagområder, mens teknologi fortsetter å øke 

Utviklingen i antall doktorer over tid er svært forskjellig mellom fagområdene. Medisin og helsefag har vokst mest siden midten av 1990-tallet og frem til i dag. Fagområdet passerte matematikk og naturvitenskap i antall doktorer mot slutten av 2000-tallet, og har hatt høyest antall doktorer hvert år siden den gang. Antall doktorer innenfor matematikk og naturvitenskap økte også betydelig igjennom 2000-tallet, men etter en nedgang i 2015 og 2016 har antallet vært relativt stabilt de siste årene. Samtidig har samfunnsvitenskap passert matematikk og naturvitenskap, og er nå det nest største fagområde målt i antall doktorgrader.  

Blant de som årlig disputerer innenfor teknologi var antallet svært stabil frem til 2010, men siden den gang har fagområdet hatt en betydelig vekst. De siste fire årene har teknologifagene ligget på et nivå like under matematikk og naturvitenskap.   

Figur 3.4b Antall avlagte doktorgrader etter fagområde. 1996–2021.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret  

Fortsatt skjev kjønnsfordeling innenfor flere fagområder  

Andelen kvinner som avlegger doktorgrad har økt jevnt og trutt over lang tid, og de siste ti årene har kjønnsfordelingen vært svært jevn blant doktorene samlet sett.  

Figur 3.4c Antall avlagte doktorgrader etter kjønn. 1996–2021.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret  

Selv om kjønnsfordelingen har blitt jevn samlet sett, er det store skjevheter innenfor flere fagområder. I medisin og helsefag, som også er det største fagområde, har det vært en overvekt av kvinner hvert år siden 2006. I 2021 var 66 prosent av doktorene innenfor dette fagområde kvinner, og 34 prosent menn.  

Innenfor teknologi er kjønnsfordelingen omvendt. Andelen menn blant doktorene i teknologifagene har vært mellom 70 og 80 prosent gjennom det meste av 2000- og 2010-tallet. I 2021 var 71 prosent av doktorene menn. Den samme skjevheten i kjønnsfordelingen ser vi innenfor matematikk og naturvitenskap. Her har mennene utgjort omtrent 60 til 70 prosent av doktorene hvert år gjennom 2000- og 2010-tallet. I 2021 var 61 prosent av doktorene innen matematikk og naturvitenskap menn, og 39 prosent kvinner.  

Det er en jevnere kjønnsfordeling innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap. Andelen kvinner blant doktorene i humaniora og kunstfag har stort sett ligget mellom 45 og 55 prosent siden tusenårsskiftet. Innenfor samfunnsvitenskap utgjorde kvinnene omkring 40 prosent ved tusenårsskiftet, men fra 2004 har de stort sett stått for mellom 50 og 60 prosent av disputasene innenfor fagområdet. Kjønnsfordelingen har også vært relativt jevn over tid innenfor landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, men her er antallet doktorer betydelig lavere, noe som bidrar til mer variasjon fra år til år.  

Figur 3.4d Andel kvinner blant doktorene etter fagområde. 1996–2021.  

Kilde:Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret  

Matematikk, naturvitenskap og teknologi har de yngste doktorene 

Gjennomsnittsalderen blant doktorene har vært svært stabil i mange år. Stort sett hvert år siden 1990-tallet har den vært mellom 37 og 38 år ved disputas. I 2021 var gjennomsnittsalderen 37 år. Kvinnene var fortsatt eldst, i gjennomsnitt 38 år, mens de mannlige doktorene var to år yngre. 

Gjennomsnittsalderen varierer likevel mye mellom fagområdene. Doktorene var yngst innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap og teknologi, henholdsvis 33 og 34 år i snitt i 2021. Innenfor medisin og helsefag og humaniora og kunstfag finner vi de eldste doktorene, der var de i gjennomsnitt 40 år når de avla graden. Gjennomsnittsalderen blant doktorene innenfor samfunnsvitenskap var 39 år i 2021.  

Tabell 3.4a Gjennomsnittsalder ved disputas etter fagområde. 1996–2021.

Kilde:Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret  

Innenfor noen fagområder er det tydelige kjønnsforskjeller i gjennomsnittsalderen ved disputas over tid. De kvinnelige doktorene innenfor samfunnsvitenskap har vært ett til to år eldre enn deres mannlige kollegaer stort sett hvert år siden midten av 1990-tallet. Innenfor teknologi har mennene ofte hatt den høyeste gjennomsnittsalderen i samme periode. Blant de andre fagområdene har det vært mindre avstand i gjennomsnittsalder mellom kjønnene over tid.  

Utenlandske statsborgere utgjør over halvparten av doktorene innenfor flere fagområder 

Andel utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad ved norske læresteder har økt betydelig siden midten av 1990-tallet. I 2021 var andelen den høyeste noensinne, 44 prosent. Noen fagområder har en betydelig større andel doktorer med utenlandsk statsborgerskap enn andre. Det gjelder særlig teknologi, matematikk og naturvitenskap og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. De siste ti årene har over halvparten av doktorene vært utenlandske statsborgere innenfor disse tre fagområdene, og 2021 var andelen omtrent 60 prosent.  

Innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og kunstfag og medisin og helsefag har andelen doktorer med utenlandsk statsborgerskap ligget på et lavere nivå over tid. I 2021 utgjorde denne gruppen omtrent en tredjedel av doktorene innenfor hvert av de tre fagområdene.  

Figur 3.4e Andel doktorer med utenlandsk statsborgerskap etter fagområde. 1996–2021.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret 

Siden 2010 er halvparten av doktorene med utenlandsk statsborgerskap fra europeiske land, mens 30 prosent er fra Asia og 12 prosent fra afrikanske land. 

Figur 3.4f Doktorer med utenlandsk statsborgerskap etter verdensdel og fagområde. 2010-2021. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret 

Fagområdeprofilen viser at statsborgere fra europeiske land avlegger flest doktorgrader i matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag, med henholdsvis 34 og 24 prosent. For kandidater fra asiatiske land er teknologi førstevalget med 38 prosent, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 29 prosent. Afrikanske statsborgere fordeler seg jevnere, med 20 til 26 prosent hver innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap.   

Enkelte land utmerker seg blant de utenlandske statsborgerne. Siden 2010 har 653 personer med statsborgerskap fra Tyskland avlagt doktorgrad ved et norsk lærested, og 568 personer fra Kina. Deretter følger Iran (347) og India (318).  

Tabell 3.4b Doktorgrader avlagt ved norske læresteder etter kandidatens statsborgerskap, alle fagområder. 2010–2021. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret 

Doktorene med utenlandsk statsborgerskap er yngre enn de norske 

Doktorenes gjennomsnittsalder ved disputas er lavere for de utenlandske statsborgerne sammenlignet med de norske. Tabell 3 viser gjennomsnittsalder fordelt på fagområde og statsborgerskap i to tre-årsperioder. De utenlandske doktorene har vært yngre enn de norske innenfor alle fagområder i begge periodene. Samtidig ser vi at aldersforskjellen mellom norske og utenlandske statsborgere er minimal innenfor de fagområdene som har en høy andel utlendinger blant doktorene. 

Tabell 3.4c Gjennomsnittsalder ved disputas etter statsborgerskap (utenlandsk/norsk). 2016–2018 og 2019–2021. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå, doktorgradsregisteret