Indikatorrapporten

Avlagte doktorgrader

Her ser vi nærmere på avlagte doktorgrader i Norge, særlig doktorgrader avlagt i 2025. Denne delen belyser også tema som kjønn og statsborgerskap for de som disputerer, samt fagområde for graden og gradsgivende institusjon.

Høyt antall doktorgrader for andre år på rad

De siste årene har antallet avlagte doktorgrader ligget relativt stabilt rundt 1 600 årlig, men i 2024 og 2025 har antallet vært på et betydelig høyere nivå, se figur 3.4a. Hele 1 878 doktorgrader ble avlagt ved norske læresteder i 2025.

Den store økningen fra 2023 til 2024, og som fortsetter i 2025, kan ha flere forklaringer. Antallet aktive doktorgradsavtaler økte med over 20 prosent fra 2016 til 2022, derfor er det også naturlig at antallet ferdige kandidater vil være på et høyere nivå i en periode. Deler av økningen i nye avtaler kan knyttes til at Kunnskapsdepartementet fordelte 200 rekrutteringsstillinger med oppstart i koronaårene 2020/2021.Det kan også være noe etterslep fra pandemien da mange stipendiater rapporterte at de ble forsinket (Tilstandsrapport for høyere utdanning 2025, kapittel 13). Antall nye doktorgradsavtaler ved lærestedene har vært på et lavere nivå de siste par årene, noe som kan medføre at antall avlagte grader trolig går noe ned etter hvert. Se nærmere i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2026 på hkdir.no.

Figur 3.4a viser også hvordan de avlagte gradene fordeler seg etter fagområde. I 2025 er medisin og helsefag fortsatt det største fagområde (28 prosent), deretter følger samfunnsvitenskap (24 prosent), matematikk og naturvitenskap (19 prosent) og teknologi (18 prosent).

Figur 3.4a Antall avlagte doktorgrader etter fagområde. 2000–2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13522

Stabil kjønnsfordeling blant de nye doktorene

Blant de nye doktorene i 2025 var det 998 kvinner og 880 menn, det tilsvarer en kvinneandel på 53 prosent. Kvinner kom i flertall blant nyutdannede doktorer for første gang i 2014, se figur 3.4b. Siden den gang har det vært god balanse mellom kjønnene når alle fagområder ses samlet.

Figur 3.4b Avlagte doktorgrader etter kjønn. Andel kvinner. 1990–2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13522

Kvinner står for 1 av 3 avhandlinger innen teknologi

Kvinner har styrket sin posisjon innenfor alle fagområdene over tid. Vi ser samtidig store forskjeller mellom fagområdene. Kjønnsbalanse defineres gjerne som en andel av hvert kjønn mellom 40 og 60 prosent. Selv om andelen kvinner som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi har doblet seg siden år 2000, er dette fremdeles et svært mannsdominert fagområde. I 2025 sto kvinnene for 33 prosent av avhandlingene innenfor teknologi.

Siden tusenårsskiftet har andelen kvinner økt mye innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap. Her dominerer nå kvinnene, og har stått for mer enn 60 prosent av avhandlingene flere år på rad.

Innenfor humaniora og kunstfag samt matematikk og naturvitenskap er kjønnsfordelingen noe jevnere, henholdsvis 54 og 45 prosent kvinner i 2025. Matematikk og naturvitenskap har tradisjonelt vært et mannsdominert fagområde, men de siste tre årene har kvinneandelen ligget på et noe høyere nivå enn tidligere.

Figur 3.4c Andel doktorgrader avlagt av kvinner etter fagområde¹. 2000–2025.

¹ Matematikk og naturvitenskap inkluderer her landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13522

4 av 10 er utenlandske statsborgere

Andelen utenlandske statsborgere blant de som avlegger doktorgrad i Norge har økt over tid, se figur 3.4d. Fra 2025 blir statsborgerskap hentet fra folkeregisteret. Ved dobbelt statsborgerskap, bruker vi det norske. Tidligere ble opplysninger om statsborgerskap hentet fra lærestedenes rapportering. På 1990-tallet var andelen mellom 10 og 15 prosent, mens den økte betydelig utover 2000-tallet. Siden 2018 har de utenlandske statsborgerne hvert år utgjort vel 40 prosent av de som avlegger doktorgrad i Norge.

I motsetning til doktorene med norsk statsborgerskap, der kvinnene er i flertall, er mannlige doktorer i flertall blant de utenlandske statsborgerne. Blant de utenlandske doktorene i 2025 var 56 prosent menn og 44 prosent kvinner. Kjønnsfordelingen blant doktorene med norsk statsborgerskap var 41 prosent menn og 59 prosent kvinner.

Figur 3.4d Avlagte doktorgrader etter statsborgerskap på disputastidspunkt. Antall norske og utenlandske og andel utenlandske. 1990–2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13522

Utenlandske statsborgere i flertall innenfor MNT-fagene

Gjennom 1990-tallet og frem mot tusenårsskiftet var omfanget av utenlandske doktorander relativt lavt innenfor alle fagområder. Siden den gang har internasjonaliseringen i norsk doktorgradsutdanning utviklet seg ulikt mellom fagområdene. Fra midten av 2000-tallet har andelen utenlandske doktorander økt betydelig innenfor MNT-fagene teknologi og matematikk og naturvitenskap, mens de andre fagområdene har hatt en svakere vekst i andel utenlandske statsborgere, se figur 3.4e.

Utenlandske statsborgere er i flertall blant de som avlegger en doktorgrad innenfor teknologi (66 prosent) og matematikk og naturvitenskap (56 prosent),  2025. Humaniora og kunstfag hadde også en relativt høy andel i 2025, 47 prosent av de nye doktorene var utenlandske statsborgere. Andelen var lavere innenfor samfunnsvitenskap (32 prosent) og medisin og helsefag (18 prosent) i 2025.

Figur 3.4e Avlagte doktorgrader etter fagområde. Andel avlagt av utenlandske statsborgere. 1990–2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13522

Flest utenlandske statsborgere fra Europa og Asia

Blant utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge, er det flest personer fra Europa og Asia. Dette er også de regionene som har økt mest over tid. Se utviklingen i antall doktorgrader blant de utenlandske statsborgerne etter region for statsborgerskap i figur 3.4f.

Tyskland og Kina har over tid vært de to største enkeltlandene. Videre viser tabell 3.4a at de største landene i 2025, i tillegg til Tyskland og Kina, var Iran, India og Italia.

Figur 3.4f Antall doktorgrader avlagt av utenlandske statsborgere etter region. 2000–2025.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13593

Tabell 3.4a Doktorgrader etter statsborgerskap, land med flest forekomster. 2021–2025. Antall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

To læresteder står for over halvparten av doktorgradene

De aller fleste doktorgradene blir tatt ved et universitet, 94 prosent i 2025, og blant disse blir et flertall avlagt ved breddeuniversitetene. Figur 3.4g viser tall for lærestedene for de siste 5 årene.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Oslo er størst, over halvparten av doktorgradene blir avlagt her. Etter økningen i antall avlagte doktorgrader ved disse to lærestedene fra 2023 til 2024, ligger fortsatt NTNU på samme nivå i 2025, mens UiO går noe tilbake.  

Antall avlagte doktorgrader ved høgskolene har økt flere år på rad. Fra 2024 til 2025 flater veksten ut.

Figur 3.4g Antall avlagte doktorgrader etter gradsgivende institusjon¹. 2021–2025.

¹ Fikk universitetsstatus i 2025, for 2021–2024 gjelder tallene Høgskolen i Innlandet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 13592