Indikatorrapporten

For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man som omtalt i kapittel 5.1 søke direkte om patent til Patentstyret eller man kan søke om patent gjennom Det Europeiske patentkontoret (EPO). Når patentet er godkjent i EPO kan man søke validering i Norge gjennom Patentstyret. I dette delkapitlet ser vi nærmere på søknadene mottatt av Patentstyret levert av norske og utenlandske søkere som søker om immateriell beskyttelse i Norge. Vi ser både på søknadene sendt direkte til Patentstyret og søknadene levert gjennom EPO-systemet. Det er verdt å merke seg at statistikken omtalt i dette delkapittelet ikke inkluderer søknader om immateriell beskyttelse som norske søkere kun sender til utlandet.

Lavere patenteringsaktivitet i Norge i 2022

Patentstyret mottok i 2022 det laveste antallet patentsøknader siden 2012. Nedgangen var på 11 prosent fra 2021. Det kom færre søknader fra både norske og utenlandske søkere. Det er sammensatte grunner for at oppfinnere velger eller lar være å søke om patentbeskyttelse. Men det er et par viktige aspekter å vurdere når man ser på årlige patentdata. Det ene er at nivået for antall patentsøknader gjenspeiler den kreative aktiviteten som allerede har skjedd – det andre er at det også sier noe om patentsøkerens vurdering av markedet.

Når det gjelder det første, er antall aktører som søker om patentbeskyttelse i 2022 i sluttfasen av en FoU- eller innovasjonsprosess. Disse prosessene har tatt fra ett til flere år. På denne måten kan man si at et år med lav eller høy patentsøknadsinngang speiler et kreativt aktivitetsnivå som allerede har vært. Færre innsendte patentsøknader i 2022 kan være en etterdønning av pandemien fordi arbeidet rundt oppfinnelser ble forsinket eller lagt på is, og effekten av aktivitet som uteble er først synlig nå. Det kan også være at økonomiske vanskeligheter gjør at noen velger å gå frem uten å sikre seg patent siden det kan bli for kostbart.

Det andre aspektet har med oppfinnerens vurdering av markedet å gjøre. Oppfinnere bærer gjerne kostnadene knyttet til patentprosessen og senere den årlige avgiften for å beholde rettigheten til patentet, så lenge de ser reelle muligheter for å hente inn investeringen. Ifølge tall fra WIPO (World Intellectual Property Organization) nådde antallet innsendte patentsøknader nye høyder i 2022. Tallene fra Patentstyret viser at få av disse søknadene ble sendt til Norge, hvilket betyr at oppfinnerne ikke ser behovet for å søke patentbeskyttelse i det norske markedet. Dette kan skyldes at aktørene mener at markedet er for lite til å hente inn sine investerte midler eller at de i liten grad fryktet at konkurrenter vil utfordre deres oppfinnelse dette året.

Tabell 5.2a Antall patentsøknader. 2015–2022.

Kilde: Patentstyret

Behov for patentsikring blant tekniske konsulenter i Norge

En oversikt over antall patentsøknader i perioden 2015–2022 viser at foretakene i næringen arkitekter og tekniske konsulenter er de mest ivrige patentsøkerne. De sto bak hver fjerde patentsøknad sendt av norske foretak i denne perioden. De aller fleste søknadene kommer fra undergruppen tekniske konsulenter. Jobber man i et teknisk konsulentmiljø er sjansene større for at man arbeider med å finne løsninger som kan trenge beskyttelse gjennom en immateriell rettighet. Denne tendensen har holdt seg over mange år. Det som har forandret seg er at aktørene innen forskning og utviklingsarbeid har overgått maskinindustrien i antall forsøk på å sikre seg patentrettigheter. Se figur 5.2a.

Figur 5.2a Antall patentsøknader etter viktige næringer. 2015-2022.

Kilde: SSB, Statistikk om patenter, design og varemerke.  

Rekordmange varemerkesøknader kom gjennom Madridprotokollen i 2022

Patentstyret tok imot 17 696 søknader om registrering av varemerker, noe lavere enn 2021 da antall søknader nådde sitt aller høyeste. Det er fortsatt det nest høyeste antallet i perioden. Det høye nivået skyldes utelukkende utenlandske søkere. Utenlandske aktører kan søke om varemerkebeskyttelse i Norge ved å søke direkte til Patentstyret eller ved å validere sine varemerker gjennom Madridprotokollen, en internasjonal ordning som gjelder for 122 land og gjør det mulig å søke om varemerke i flere land samtidig. Tallene viser at det kom 11 590 varemerkesøknader gjennom denne protokollen i 2022, det var 5,0 prosent høyere enn året før.

Pågangen fra norske søkere var imidlertid lavere. Til sammen sendte disse 3 111 varemerkesøknader.  Dette utgjør 18 prosent av alle søknader om varemerke mottatt i 2022 og var 21 prosent færre enn 2021. Man må tilbake til 2004 for å finne lavere tall.

I motsetningen til aktivitet rundt patentregistreringer som tar lengre tid og er mer kompleks er prosessene rundt varemerkebeskyttelse for det meste raskere og enklere. Derfor kan antall søknader om registrering av varemerke gir oss et mer aktuelt innblikk om innovativt aktivitetsnivå.

Tabell 5.2b Antall varemerkesøknader. 2015–2022.

Kilde: Patentstyret

Laveste nivå på varemerkesøknader fra norske foretak siden 2013

Antall søknader om varemerkebeskyttelse fra norske foretak utgjorde 91 prosent av hele den norske søknadsmassen om varemerkeregistrering. De øvrige 9 prosent ble sendt av norske private personer. I 2022 var antallet søknader inngitt av norske foretak på sitt laveste nivå siden 2013, året tellingen om søknader om varemerkeregistrering fra norske foretak startet hos Statistisk sentralbyrå. Fallet var på 12 prosent fra 2021.

Figur 5.2b viser næringene med flest norske søknader til Patentstyret. Det er andre næringer som dominerer for varemerke og design enn for patenter. Mens søkere om patenter er mest opptatt av å beskytte en løsning, er søkere om varemerke og design mer opptatt av hva deres produkt eller tjeneste representerer, altså som profilering eller markedsføring.

Det er derfor ikke uventet at det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2022, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, en næring som også har mange patentsøknader. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men har få patentsøknader. Fra næringen IT-tjenester kommer det også en del varemerkesøknader.

Figur 5.2b Antall varemerkesøknader etter størrelsesgruppe. 2015–2022.

Kilde: SSB, Statistikk om patenter, design og varemerke

Designsøknader i Norge

Patentstyret mottok 1 198 søknader for designbeskyttelse i 2022, dette var 7,3 prosent lavere enn året før. Designbeskyttelse søkes i mindre omfang enn både patenter og varemerker.

Nasjonale aktører sendte til sammen 155 søknader, dette var 27 prosent færre enn i 2021. Blant norske søkere var 95 prosent av designsøknadene sendt av foretak, mens de resterende 5 prosent sendt av personer uten foretakstilknytting.

Utenlandske søkere foretrekker å søke gjennom det internasjonale Haag-systemet. Med denne ordningen kan søkere velge Norge ett av flere land de trenger å søke designbeskyttelse i. I 2022 kom det 902 søknader via dette systemet, som er et noe høyere antall enn året før.

Tabell 5.2c Antall designsøknader. 2015–2022.

Kilde: Patentstyret

Designbeskyttelse søkes mest innen næringene agentur- og engroshandel, som vist i fig. 5.2c. Deretter kommer grupperingen arkitekter og tekniske konsulenter samt faglig, vitenskapelig og tekniske virksomhet ellers.

Figur 5.2c Antall designsøknader for viktige næringer. 2015–2022.

Kilde: SSB, Statistikk om patenter, design og varemerke