Indikatorrapporten

Immaterielle rettigheter i Norge

For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man søke direkte om patent til Patentstyret eller kan man søke om patent gjennom Det Europeiske patentkontoret (EPO). Når patentet er oppnådd i EPO kan man søke validering i Norge gjennom Patentstyret. I dette delkapitlet ser vi nærmere på søknadene mottatt av Patentstyret levert av norske og utenlandske søkere som søker om immateriell beskyttelse i Norge. Både søknader som sendes direkte til Patentstyret og leverte gjennom EPO systemet er inkludert.

Høyere søknadsinngang om patent- og varemerkesøknader i 2021

Patentstyret mottok flere søknader om patenter og varemerker i 2021 enn i 2020. Det er for tidlig å si om de høyere søknadstallene innebærer en tilbakevending til normale nivåer når det gjelder sikring av immaterielle rettigheter. I en krisesituasjon oppstår usikkerhet og det påvirker beslutninger rundt den løpende driften. Pandemien førte blant annet til at mange prosjekter ble satt på vent. I 2020 falt både antall patent- og varemerkesøknader med henholdsvis 6 og 3,6 prosent. Men i løpet av 2021 ble det stadig tydeligere at næringslivet i store trekk klarte å leve med pandemien. I et slikt scenario blir det lettere å sette i gang parkerte prosjekter. Det er muligens noe av det vi ser i 2021-tallene.

Antall søknader om registrering av varemerke økte kraftig og var på sitt høyeste noensinne i 2021, i overkant av 18 tusen søknader. Nivået for antall patentsøknader er mye lavere, men også dette antallet var høyere enn 2020. Antall søknader om designregistrering var imidlertid nærmest uendret.

Å beskytte en oppfinnelse gjennom patenter er en komplisert prosess og sjansene for å få gjennomslag er lave. Patentstyret anslo at i snitt kun 1 av 4 patentsøknader blir et patent. Imidlertid er prosessen for å sikre varemerker er raskere og mindre kostbar enn for patenter, derfor er måling av antall søknader om varemerke en indikator som kan vise innovativ aktivitet i markedet relativt raskt. Et varemerke kan brukes til å introdusere nye produkter eller tjenester i markedet. Dette kan være nyttig både for nye og for eksisterende foretak som ønsker å tilpasse sine produkter og tjenester til nye markeder og vil støtte sin strategi med en varemerkebeskyttelse. Varemerker anvendes også av etablerte aktører ved utvidelser av produkter og tjenester, eller til å synligjøre utviklingen av et eksisterende merke.

Like mange designsøknader

Antall mottatte designsøknader var på omtrent samme nivå som i 2020. Pågangen fra både norske og utenlandske søkere har holdt seg relativt stabilt over flere år og var tilsynelatende lite påvirket av pandemien. En designsøknad kan inneholde flere design. Terskelen for å få godkjent designsøknadene er mye lavere enn for patent og varemerke. Patentstyret godkjenner årlig rundt 90 prosent av alle designsøknadene.

Flere ville ta patent i Norge i 2021

Etter lavere patenteringsaktivitet i 2020 økte søknadsinngangen i 2021. Patentstyret mottok til sammen 1 580 patentsøknader i 2021, det var 9 prosent flere enn året før. Av disse var 57 prosent levert inn av norske søkere.

Utenlandske søkere sendte også inn flere patentsøknader. De aller fleste benyttet seg av ordningen Patent Cooperation Treaty (PCT). Søknadsinngangen gjennom denne veien var 10 prosent høyere i 2021. Resten av den utenlandske søknadsmassen kommer direkte til patentkontoret og er en mindre utbredt måte å søke på. Det ble innlevert 22 prosent flere søknader enn i fjoråret gjennom denne kanalen. Fordelingen mellom norske og utenlandske søkere har holdt seg stabil på henholdsvis 60 og 40 prosent over flere år.

Et nærmere blikk på norske foretak viser at antall innsendte patentsøknader var 15 prosent høyere i 2021 enn i 2020. Totalt var det 459 foretak som sendte inn 797 patentsøknader. Norske foretak hadde en andel på 89 prosent av alle nasjonale søknader sendt av innenlandske søkere.

Tabell 5.1a Antall patentsøknader etter søknadstype. 2015–2021.

År Totalt antall patent­
søknader
Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører Videreførte inter­nasjonale søknader (PCT) Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 1 805 1 122 127 525 860
2016 2 062 1 195 121 708 840
2017 2 062 1 107 136 766 807
2018 1 661 1 016 101 544 825
2019 1 531 883 88 560 752
2020 1 444 834 99 511 696
2021 1580 899 123 558 797

Kilde: Patentstyret

 

Tekniske konsulenter satser mest på patenter

Jobber man i et teknisk konsulentmiljø er sjansene større for at man arbeider med å finne løsninger som kan trenge beskyttelse gjennom en immateriell rettighet. Foretakene i næringen arkitekter og teknisk konsulenter sto for 25 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen, de fleste søknader kom fra undergruppen tekniske konsulenter. Rett etter finner man aktører innen maskinindustri som sto for 7 prosent av alle patentsøknadene sendte i periode 2015-2021. Dette viser tallene i figur 5.1a.

Figur 5.1a Patentsøknader etter viktige næringer. 2015–2021.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Statistikk om patenter, design og varemerke. Statistisk sentralbyrå.

Rekordmange varemerkesøknader i 2021

Varemerkebeskyttelse er den mest benyttede form for immaterielle rettigheter i Norge, både for innenlandske og utenlandske søkere. Et rekordantall varemerkesøknader ble innlevert til Patentstyret i 2021, en økning på 5 prosent fra tidligere toppnotering i 2017. Bare ett år etter et vanskelig 2020, preget av nedtur forårsaket av Covid-19 pandemien, er det tegn på fornyede innovative krefter blant foretak og private søkere. I hvert fall når det gjelder patenter og varemerker.

Det kom til sammen 18 142 varemerkesøknader til Patentstyret. Om lag 22 prosent kom fra norske søkere. Resten kom fra utenlandske aktører. Disse siste søker både direkte til Patentstyret eller gjennom validering av varemerke via Madridprotokollen og sto samlet for 78 prosent av alle varemerkesøknader rettet mot det norske markedet i 2021. Madridprotokollen er en internasjonal avtale som gjelder for 122 land og gjør det mulig å søke om varemerke i flere land samtidig.

Norske søkere sendte 1 prosent flere varemerkesøknader direkte til Patentstyret i 2021, etter to år med nedgang. De aller fleste søknadene ble sendt av norske foretak som sto bak 9 av 10 søknader om varemerkebeskyttelse.

Tabell 5.1b Antall varemerkesøknader etter søknadstype. 2015­-2020.

År Totalt antall varemerke-søknader Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører Internasjonale utpekninger i Norge via Madrid-protokollen Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 16 630 4 097 3 007 9 521 3 710
2016 15 702 4 265 3 302 8 133 3 841
2017 17 307 4 439 3 061 9 801 4 040
2018 17 384 4 771 2 799 9 714 4 161
2019 17 288 4 168 2 844 10 276 3 643
2020 16 660 3 862 3 031 9 767 3 359
2021 18 142 3 910 3 219 11 031 3 527

Kilde: Patentstyret

Varehandelen søker oftest om varemerke

Det norske næringslivet sto for 89 prosent av alle søknader om varemerke sendt i Norge i perioden 2015-2021. Figur 5.1b viser næringene med flest norske søknader til Patentstyret. Det er andre næringer som dominerer for varemerke og design enn for patenter. Mens søkere om patenter er mest opptatt av å beskytte en løsning, er søkere om varemerke og design mer opptatt av hva deres produkt eller tjeneste representerer, altså som profilering eller markedsføring.

Det er derfor ikke uventet at det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2021, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, en næring som også har mange patentsøknader. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men har få patentsøknader. Fra næringen IT-tjenester kommer det også en del varemerkesøknader.

Figur 5.1b Varemerkesøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Patentstyret

Designsøknader i Norge

Patentstyret mottok 1 292 søknader for designbeskyttelse i 2021, dette var 1 prosent flere enn året før. Designbeskyttelse søkes i mindre omfang enn både patenter og varemerker.

Nasjonale søkere sendte til sammen 211 søknader, 11 prosent færre enn i 2020. Blant norske søkere var 95 prosent av designsøknader sendt av foretak, det resterende 5 prosent ble sendt av personer uten foretakstilknytting.

Utenlandske søkere foretrekker å søke gjennom det internasjonale Haag-systemet. Med denne ordningen kan søkere velge Norge blant flere land de trenger å søke designbeskyttelse i. I 2021 kom det noe lavere antall søknader via dette systemet enn året før.

Tabell 5.1c Antall designsøknader etter søknadstype. 2015–2021.

År Totalt antall designsøknader Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske søkere Internasjonale utpekninger i Norge via Haag-overenskomsten Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 1 213 250 183 780 230
2016 1 229 240 157 832 185
2017 1 253 242 165 846 219
2018 1 154 242 181 731 206
2019 1 212 244 147 821 200
2020 1 279 236 163 880 213
2021 1292 211 209 872 200

Kilde: Patentstyret

Designbeskyttelse søkes mest innen næringene Agentur- og engroshandel, som vist i fig. 5.1c. Deretter kommer grupperingen arkitekter og tekniske konsulenter samt faglig, vitenskapelig og tekniske virksomhet ellers. Den samme figuren viser at flere foretak innen agentur- og engroshandel i gjennomsnitt sender flere designsøknader sammenlignet med for eksempel foretak innen detaljhandel.

Figur 5.1c Antall designsøknader etter utvalgte næringer. 2015–2021.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 15.32 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.