Indikatorrapporten
Immaterielle rettigheter i Norge
For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man søke om patent direkte til Patentstyret eller man kan søke om europeisk patent gjennom Det europeiske patentverket (EPO). Når patentet er validert i EPO, kan innehaveren få dette validert i Norge av Patentstyret. I dette delkapitlet ser vi nærmere på søknadene mottatt av Patentstyret levert av norske og utenlandske søkere som søker om immateriell beskyttelse i Norge.
Validering av patent
Patenter til validering og patentsøknader er to forskjellige indikatorer. Patenter til validering er patenter som er blitt tildelt av Det europeiske patentkontoret (EPO) i henhold til europeiske retningslinjer. EPO står dermed for godkjenningsprosessen. Patentstyret validerer disse patentene slik at de blir gjeldende i Norge. Når man snakker om patentsøknader, så menes det dokumentet som norske og utenlandske søkere sender til Patentstyret for å starte en prosess som kan resultere i et patent.
Effekter av koronapandemien på immaterielle rettigheter kan komme senere
Kriser som en pandemi kan by på mange utfordringer, men kan også være utgangspunktet for at nye ideer og nye løsninger blir satt ut i livet. Noe av dette kan kulminere i en immateriell rettighet som et patent, et registrert varemerke eller kanskje et nytt, registrert design.
Tallene fra koronapandemien 2020 viser midlertidig en negativ trend for norske søkere. Antall søknader om patenter, varemerker og designbeskyttelse har falt i 2020. Likevel er det ting som tyder på at historien ikke er ferdig fortalt. Prosessen rundt en patentbeskyttelse kommer ganske sent i en oppfinnelses liv. Kun tiden vil vise om flere oppfinnelser kommer som et resultat av viruspandemien. Et design vil i noen tilfeller også kunne trenge lengre tid før en søknad om beskyttelse er innlevert.
For varemerker kan det forventes en raskere økning i antall søknader. Prosessen med å registrere et varemerke er raskere og mindre kostbar enn for patenter. I tillegg viser tall fra SSB at flere foretak ble etablert i året 2020, (Statistikk om Nyetableringer. SSB). Noen av disse etableringene vil kunne føre til registrering av varemerker. Et varemerke kan brukes til å introdusere et produkt eller en tjeneste i markedet. En slik bruk vil kunne være nyttig for personer som starter for seg selv, for eksempel på grunn av usikker eller manglende jobb i koronapandemien. Også et foretak som må legge om sin produksjon for å tilpasse seg et nytt marked, kan blant annet få støtte til sin strategi med en varemerkebeskyttelse. En annen måte å anvende varemerker på, er når etablerte aktører vil synliggjøre innovasjoner i eksisterende produkter og tjenester, eller registrere et nytt navn på grunn av en fusjon eller viktige organisatoriske endringer. Disse siste anvendelsene er tegn på ekspansjon. I en vanskelig økonomisk periode vil mange slike prosjekter utsettes. Det vil kunne føre til lavere antall registrerte varemerker.
Patentsøknader
Færre patentsøknader levert i 2020
I pandemiåret 2020 fikk Patentstyret til sammen 1 444 patentsøknader, 6 prosent færre enn året før. Både innenlandske og utenlandske søkere hadde lavere tall. For norske søkere var det en nedgang på 6 prosent, og de sendte samlet 834 patentsøknader. Omtrent 83 prosent av alle disse søknadene ble innlevert av norske foretak. Resten kom fra privatpersoner som ikke er registrert som næringsdrivende. Norske foretak leverte 8 prosent færre patentsøknader i 2020.
Om patenter og Patent Coorperation Treaty (PCT)
Et patent gir enerett til å utnytte en konkret løsning på et teknisk problem. Patenter tildeles oppfinnelser som utgjør en praktisk løsning på et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Nye oppfinnelser kan både være nye produkter, prosesser eller anvendelser. Det kan ikke gis patent på en idé uten at man forklarer eller viser hvordan den kan gjennomføres i praksis; ei heller på et forretningskonsept.
Formålet med patentering er å stimulere til nyskaping og innovasjon gjennom en kombinasjon av tidsbegrenset enerett til oppfinnelser og offentliggjøring av informasjon om disse. Oppnådd patent gir rett til å hindre andre i å utnytte nye oppfinnelser som gir løsninger på et teknisk problem (foretaksperspektivet). Som motytelse må oppfinnelsen offentliggjøres.
Det er kostbart å utvikle et patent, og viljen til å investere i utvikling antas å være større når enerett kan oppnås, slik at innovasjon stimuleres. Et patent gir rett til å hindre andre i å utnytte oppfinnelser, men det er ikke ensbetydende med økonomisk gevinst. Dermed kan utvikling av patent gi negativ avkastning for søkeren. Samtidig kan ressursene som går til å utvikle et patent, omkostninger til prosessen fra søknad til tildeling samt kostnad og ressurser til å beskytte patentet gå på bekostning av ressurser til innovasjon og videreutvikling av produkter og tjenester og dermed virke hemmende på innovasjon. Disse forbeholdene må tas i betraktning når man bruker patentdata som en kilde til å forstå profil på og omfang av innovasjon.
Patent Cooperation Treaty (PCT): er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og gransking dersom man skal søke patent i flere land. Dekker 153 land.
Meddelt patent: Når patentgranskingen og godkjenningsprosessen er ferdig, blir patentet meddelt (kunngjort). Tiden fra søknadsinnlevering til patentet blir godkjent, kan variere alt fra to til ti eller flere år. Kompleksiteten i løsningen som det søkes patentbeskyttelse for, kan påvirke godkjenningens periode.
Hvorfor søke patent nasjonalt, når det er mulig å søke internasjonalt og dekke eget land og flere andre land i samme søknadsprosess? Det svares det på i denne fokusartikkelen fra Indikatorrapporten 2020 av Bjarne Kvam, Patentstyret.
Utenlandske aktører som søker om patentbeskyttelse i Norge, vil i de aller fleste tilfellene benytte seg av en internasjonal patentsøknad under Patentsamarbeidskonvensjonen (Patent Cooperation Treaty, PCT). Søknadsinngangen gjennom denne ordningen var 9 prosent lavere i 2020. Resten av den utenlandske søknadsmassen kommer direkte til Patentstyret. Dette er en mindre utbredt måte å søke på, men det ble mottatt 11 prosent flere søknader via denne ordningen enn året før.
Tabell 5.1a Antall patentsøknader etter søknadstype. 2015–2020.
| År | Totalt antall patent søknader |
Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere | Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører | Videreførte internasjonale søknader (PCT)¹ | Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF) |
| 2015 | 1 805 | 1 122 | 127 | 525 | 860 |
| 2016 | 2 062 | 1 195 | 121 | 708 | 840 |
| 2017 | 2 062 | 1 107 | 136 | 766 | 807 |
| 2018 | 1 661 | 1 016 | 101 | 544 | 825 |
| 2019 | 1 531 | 883 | 88 | 560 | 752 |
| 2020 | 1 444 | 834 | 99 | 511 | 696 |
¹ Patent Cooperation Treaty (PCT) er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og gransking dersom du skal søke patent i flere land. Dekker 153 land. Norge er en del av ordningen.
Kilde: Patentstyret
Færre patentsøknader i 2020 enn i 2015
En direkte sammenligning mot 2015 viser at 20 prosent færre patentsøknader fant veien til Patentstyret i året 2020, hvis man teller søknadsmassen fra både norske og utenlandske aktører. Bildet er imidlertid mer nyansert i en seksårsperiode, ifølge tabell 5.1a.
Utenlandske søkere kan få patentsøknader behandlet av Patentstyret ved å søke direkte (nasjonal søknad) eller ved å gå veien om en internasjonal patentsøknad (PCT-søknad). Det siste alternativet er hyppigst brukt av utenlandske aktører, og innebærer at søkeren velger Norge som ett av flere land de ønsker patentbeskyttelse i.
I 2020 kom det 511 PCT-søknader, det var 35 prosent av alle patentsøknadene mottatt av Patentstyret. Før 2008 var det derimot langt mer utbredt med PCT-søknader, da var det vanlig å motta rundt 4 000 utenlandske søknader årlig gjennom PCT-systemet. På den tiden utgjorde disse omtrent 76 prosent av alle søknadene. Søknadsinngangen fra utlandet endret seg drastisk etter Norges tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) 1. januar 2008. Etter dette har de fleste utenlandske aktørene i stedet søkt direkte til EPO og deretter fått patentene validert i Norge.
Når det gjelder direkte (nasjonale) søknader fra utenlandske aktører, var det 22 prosent færre søknader i 2020 enn i 2015, og de sto for kun 7 prosent av søknadsinngangen i 2020.
Tekniske konsulenter satser mest på patenter
Jobber man i et teknisk konsulentmiljø, er sjansene større for at en del av arbeidet går ut på å finne løsninger som kan trenge en immateriell rettighet, dette ifølge tallene fra Patentstyret koblet mot foretaksregistrene. Foretakene i næringen arkitekter og teknisk konsulenter sto for 25 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen; de fleste søknadene kom fra undergruppen tekniske konsulenter. Dernest kommer aktører innen maskinindustri som sto for 7 prosent av alle patentsøknadene innlevert i seksårsperioden 2015–2020. Det viser tallene over patentsøknader i denne perioden, illustrert i figur 5.1a.
Figur 5.1a Patentsøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.
Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå og Patentstyret
Varemerkesøknader
Mindre pågang av varemerkesøknader blant norske foretak i 2020
Varemerkebeskyttelse er den mest søkte formen for immaterielle rettigheter i Norge, både for innenlandske og utenlandske søkere. I pandemiåret mottok Patentstyret 16 660 søknader om varemerke. Dette var 4 prosent lavere enn fjorårets tall. Søknadsinngangen blant norske søkere var 7 prosent lavere enn i 2019.
Om varemerker og Madridprotokollen
Et varemerke er et særpreget kjennetegn på en vare og/eller tjeneste. Et varemerke registreres for en rekke typer kjennetegn på produkter, men først og fremst tjenester. Varemerkebeskyttelse dekker kjennetegn i form av figurer, ordmerker og slagord. Den har vokst med utviklingen i markedet til også å inkludere blant annet bevegelsesmerker og lydmerker (se Patentstyrets hjemmeside). Foretak bruker varemerker hovedsakelig i forbindelse med lanseringer av nye produkter og tjenester for å beskytte et særpreg i produktet eller tjenesten. Varemerkeregistrering er en annerledes, men komplementær innovasjonsindikator for de mer tradisjonelle patentindikatorene. Der patentindikatorer oftest blir brukt til å måle teknologisk oppfinnsomhet, vitner varemerkeregistreringer om endringsprosesser som foretas nærmere markedet.
Varemerkeregistrering kan ikke brukes ukritisk som innovasjonsindikator. En problemstilling er at varemerker i utstrakt grad blir brukt i ikke-innovativt øyemed, for eksempel innenfor restaurantbransjen, hvor innovasjonsgrad ikke nødvendigvis er fremtredende. Dessuten blir varemerker brukt i ikke-kommersielle sammenhenger.
Madridprotokollen: En internasjonal avtale som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Dekker 122 land.
De aller fleste søknadene om varemerkeregistreringer levert til Patentstyret av innenlandske søkere kommer fra norske foretak. De sto for hele 87 prosent av alle varemerkesøknader fra norske søkere i 2020. Imidlertid kom det 8 prosent færre søknader fra denne gruppen søkere i 2020 enn i 2019.
Utenlandske søkere bruker for det meste en internasjonal registreringsordning (Madridprotokollen) for å sikre seg varemerkerettigheter i Norge. Gjennom denne ordningen kom det 5 prosent færre søknader etter rekordhøyt antall på 10 275 søknader i 2019. Madridprotokollen er en internasjonal avtale som gjelder for 122 land og gjør det mulig å oppnå registrering av et varemerke i flere land basert på én internasjonal søknad/registrering.
Tabell 5.1b Antall varemerkesøknader etter søknadstype. 2015-2020.
| År | Totalt antall varemerke-søknader | Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere | Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører | Internasjonale utpekninger i Norge via Madrid-protokollen¹ | Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF) |
| 2015 | 16 630 | 4 097 | 3 007 | 9 521 | 3 710 |
| 2016 | 15 702 | 4 265 | 3 302 | 8 133 | 3 841 |
| 2017 | 17 307 | 4 439 | 3 061 | 9 801 | 4 040 |
| 2018 | 17 384 | 4 771 | 2 799 | 9 714 | 4 161 |
| 2019 | 17 288 | 4 168 | 2 844 | 10 276 | 3 643 |
| 2020 | 16 660 | 3 862 | 3 031 | 9 767 | 3 359 |
¹ Madridprotokollen er en internasjonal avtale administrert av WIPO (World Intellectual Property Organization) som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Norge er en del av ordningen
Kilde: Patentstyret
Varehandelen søker mest om registrering av varemerker
Det norske næringslivet sto for 89 prosent av alle søknader om registrering av varemerke sendt i Norge i perioden 2015–2020. Figur 5.1b viser næringene med flest søknader til Patentstyret. Det er andre næringer som dominerer for varemerke og design enn for patenter. Mens patentsøkere er mest opptatt av å beskytte en teknisk løsning, er søkere som vil registrere varemerker og design, mer opptatt av hva deres produkt eller tjeneste representerer og synliggjøring av disse i markedet.
Det er derfor ikke uventet at det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2020, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, en næring som også har mange patentsøknader. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men den har få patentsøknader. Fra næringen IT-tjenester kommer det også en del varemerkesøknader.
Figur 5.1b Varemerkesøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.
Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.
Kilde: SSB og Patentstyret
Designsøknader i Norge
Patentkontoret mottok 1 279 søknader om registrering av design i 2020, dette var 6 prosent flere enn året før. Dette skyldes høyere pågang fra utenlandske søkere. Designregistrering søkes i mindre omfang enn både patenter og varemerker. Antallet designsøknader er langt lavere enn antallet søknader om varemerkeregistrering og lidt mindre end patentsøknader.
Om design og Haag-overenskomsten
Design refererer til utseendet og formen til et produkt eller en del av et produkt. Design kan beskytte form og utseende på et produkt, deler av produktet, utseendet til ikke-fysiske gjenstander, et ornament eller et interiørmessig arrangement.
Design kan være en integrert del av utvikling og gjennomføring av produktinnovasjoner. Endringer i design som ikke medfører en vesentlig endring i et produkts funksjonelle egenskaper, betraktes likevel ikke som produktinnovasjon. Endringer i design vil ofte karakteriseres som markedsinnovasjon.
Haag-overenskomsten: En internasjonal ordning der man ved hjelp av en søknad kan få vern for designet sitt i landene som er medlemmer av ordningen. Dekker 90 land.
Nasjonale aktører sendte til sammen 236 søknader, 3 prosent færre enn i 2019. I denne gruppen finner man norske foretak som i 2020 sendte 7 prosent flere søknader for å sikre seg enerett på sine design.
Utenlandske søkere foretrekker å søke gjennom det internasjonale Haag-systemet (se faktaboksen). Med denne ordningen kan søkere velge Norge blant flere land. Søkere velger land alt etter hvor de ønsker designregistrering. I 2020 kom det 7 prosent flere søknader via dette systemet enn året før.
Flere utenlandske aktører søkte om designregistrering i Norge i perioden 2015–2020
Til sammen økte antall designsøknader med 5 prosent fra 2015 til 2020. Tabell 5.1c viser en stadig vekst, med unntak av en nedgang i 2018. Årsaken til veksten er søknader som gjøres gjeldende i Norge gjennom det internasjonale Haag-systemet. I 2020 kom det 880 søknader via dette systemet, det høyeste antallet i perioden 2015 til 2020 og en økning på nesten 13 prosent siden 2015.
Ni av ti søknader om designbeskyttelse sendes av foretak, de resterende 10 prosent av privatpersoner uten foretakstilknytting.
Tabell 5.1c Antall designsøknader etter søknadstype. 2015–2020.
| År | Totalt antall designsøknader | Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere | Nasjonale søknader innlevert av utenlandske søkere | Internasjonale utpekninger i Norge via Haag-overenskomsten¹ | Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF) |
| 2015 | 1 213 | 250 | 183 | 780 | 230 |
| 2016 | 1 229 | 240 | 157 | 832 | 185 |
| 2017 | 1 253 | 242 | 165 | 846 | 219 |
| 2018 | 1 154 | 242 | 181 | 731 | 206 |
| 2019 | 1 212 | 244 | 147 | 821 | 200 |
| 2020 | 1 279 | 236 | 163 | 880 | 213 |
¹ Haag-systemet er et internasjonalt system for designregistrering; en ordning som Norge er medlem av. Den gir mulighet til å søke designregistrering i flere stater samtidig, med kun én søknad. Per 2015 var det mulig å søke i 65 land. En godkjent søknad gir norske borgere og bedrifter enerett til å bruke beskyttet design kommersielt.
Kilde: Patentstyret
Designbeskyttelse søkes mest innen næringene agentur- og engroshandel, ifølge figur 5.1c. Deretter følger grupperingene arkitekter og tekniske konsulenter samt faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers. Videre viser figuren at flere foretak innen agentur- og engroshandel søker flere ganger sammenlignet med for eksempel foretak innen detaljhandel.
Figur 5.1c Antall designsøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.
Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.
Kilde: SSB og Patentstyret