Indikatorrapporten

Immaterielle rettigheter i Norge

For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man søke direkte om patent til Patentstyret eller man kan søke om patent gjennom Det Europeiske patentkontoret (EPO). Når patentet er oppnådd i EPO, kan man søke validering i Norge gjennom Patentstyret.

Validering av patenter

I dette delkapitlet ser vi nærmere på patentsøknader levert direkte til Patentstyret i Norge, inkludert videreførte internasjonale søknader. Sistnevnte kommer for det meste fra utenlandske søkere som bruker «Patent Cooperation Treaty» (PCT), en ordning som forenkler innlevering og gransking av søknader om patentbeskyttelse i flere land samtidig. Noen få norske aktører velger å benytte seg av denne ordningen, og i 2019 sto de for 5 prosent av alle innleverte patentsøknader til Patentstyret.

En patentsøknad viser innovasjonsvilje

Patentsøknader er interessante å analysere fordi det ligger et innovativt arbeid bak hver søknad. Selv om innsatsen ikke alltid resulterer i et patent, sier antall sendte søknader noe om viljen til å utfordre dagens løsninger. Denne indikatoren fanger selvsagt ikke opp alle forsøk fra alle oppfinnere. Det er for eksempel kjent at mange foretak bevisst velger å ikke patentere. Det kan være dyrt og tidkrevende å forsvare et patent dersom andre prøver å kopiere oppfinnelsen. I en del tilfeller kan teknologiutviklingen skje så raskt at en løsning er utdatert allerede når patentet blir tildelt.

Patentsøknader i Norge

Det var til sammen 1 531 patentsøknader som fant veien til Patentstyret i 2019, 8 prosent færre enn året før. Det skyldes lavere søknadsinngang fra både norske og utenlandske søkere.

Norske søkere sendte til sammen 13 prosent færre patentsøknader, og de sto for 58 prosent av alle patentsøknadene mottatt av Patentstyret i 2019, noe lavere enn 61 prosent året før.

Søkere kan være personer eller foretak. Det kom færre patentsøknader fra norske foretak, tallet var 9 prosent lavere enn i 2018. Blant alle norske søkere sto næringslivet bak 8 av 10 patentsøknader. De resterende 20 prosent kom fra enkeltpersoner som ikke er registrert som næringsdrivende. I alt sendte 452 foretak til sammen 752 patentsøknader i Norge i 2019.

Lavere søknadsinngang 2015–2019

Et lengre tidsperspektiv tyder på redusert søknadsaktivitet i Norge når det gjelder patenter, både fra norske og utenlandske aktører. Tabellen 5.3a viser at Patentstyret fikk til sammen 15 prosent færre patentsøknader i 2019 enn i 2015.

Utenlandske søkere kan gå gjennom saksbehandling hos Patentstyret både ved å søke direkte eller ved å bruke PCT-ordningen. Det siste alternativet er hyppigst brukt av utenlandske aktører og innebærer at søkeren velger Norge som et av flere land de ønsker patentbeskyttelse i. I 2019 kom det 560 PCT-søknader, dette utgjorde 37 prosent av alle patentsøknadene mottatt av Patentstyret. Før 2008 var det langt mer utbredt med PCT-søknader, da var det vanlig å motta årlig rundt 4 000 utenlandske søknader gjennom PCT-systemet. På den tiden utgjorde disse omtrent 76 prosent av alle søknadene. Søknadsinngangen fra utlandet endret seg drastisk etter at Norge sluttet seg til Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) 1. januar 2008. Etter dette har de fleste utenlandske aktører i stedet søkt direkte til Det europeiske patentkontoret og fått patentene validert i Norge. Når det gjelder direkte søknader fra utenlandske aktører, var det 32 prosent færre søknader i 2019 enn i 2015, og de sto for kun 6 prosent av søknadsinngangen i 2019.

Flere godkjente utenlandske patenter i Norge

Til tross for at færre utenlandske søkere sender søknader direkte til Patentstyret, kan man ikke konkludere med at det er mindre interesse for å sikre patentrettigheter i Norge. Et klart tegn på dette er den enorme pågangen i antall innvilgede patenter til validering som Patentstyret har fått de siste årene.

Når prosessen fra søknad til godkjent patent er ferdig, får oppfinneren en enerett til sin oppfinnelse eller den nye løsningen. Eneretten gjelder en begrenset periode opp til 20 år. Med godkjenningen følger et meddelt patent. Patentstyret står for valideringen av utenlandske meddelte patenter som man ønsker å gjøre gjeldende i Norge. I 2019 var det rekordmange slike patenter til validering. Antallet var 8 163 patenter, 20 prosent flere enn året før, ifølge Patentstyret.

Et slikt globalisert miljø av sikrede rettigheter kan by på flere utfordringer og hindre for aktører som ikke har patenter. Selv om det ennå ikke finnes et patent som gjelder for hele verden, har ordninger som «Patent Treaty Cooperation» bidratt til at det er enklere å få patent i flere land samtidig. Dersom en norsk aktør utvikler en løsning som viser seg å ligne på noen andres, vil det oppstå en tvist om hvilken søker som fikk patent først. Hvis løsningen er patentert, vil bruken av den tekniske løsningen bli blokkert i alle landene der konkurrenten har sikret seg enerett. Hvis patentet har blitt validert i Norge, blokkeres bruken her også. Å bruke en løsning som er patentert av en annen part, kan bli kostbart dersom saken tas til retten. I tilfeller der den tekniske løsningen er avgjørende for en aktør, må aktøren søke om en lisensavtale eller kjøpe rettigheten til patenteieren.

Tabell 5.3a Antall patentsøknader. 2015–2019.

År Totalt antall patent­
søknader
Nasjonale søknader inngitt av innenlandske søkere Nasjonale søknader inngitt av utenlandske aktører Videreførte inter­nasjonale søknader (PCT)* Av søknader i alt: Fra ­norske foretak
2015 1 805 1 120 129 525 860
2016 2 062 1 195 121 708 840
2017 2 062 1 107 136 766 807
2018 1 661 1 016 101 544 825
2019 1 531 883 88 560 752

* Patent Cooperation Treaty (PCT) er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og gransking dersom du skal søke patent i flere land. Dekker 153 land. Norge er en del av ordningen.

Kilde: Patentstyret

Tekniske konsulenter søker flest patenter

Foretakene i næringsgrupperingen arkitekter og tekniske konsulenter sto for 25 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen, de fleste søknadene kom fra undergruppen tekniske konsulenter. Deretter kom aktører innen maskinindustri med 7 prosent. Det viser en analyse basert på femårsperioden 2015–2019.

Figur 5.3a Antall patentsøknader etter viktige næringer. 2015–2019.

image1efv.png

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Varemerkesøknader i Norge 2019

Varemerkebeskyttelse er den mest søkte formen for immaterielle rettigheter i Norge, både for innenlandske og utenlandske søkere. Det finnes mange typer aktører som søker om varemerker. Det kan være alt fra personer som ønsker å opprette en frivillig organisasjon, til gründere som må ha et unikt navn på den nyeste elbilen. For foretakene er det blitt avgjørende å skille seg fra konkurrentene i markedet. Dette kan gjøres via navnsetting og utforming av varer og tjenester, men også gjennom å tilby kundene positive opplevelser i tillegg. Et eksempel er en produsent av sportsklær som tilbyr sine kunder å trene med stil. Dette kan bidra til å bygge et solid omdømme og til merkevarebygging, noe som viser seg å selge. En slik oppbygging krever strategiske grep. I denne konteksten spiller eierskapet til varemerker en viktig rolle. I bransjer der det kan være lett å kopiere en teknisk løsning, vil varemerkebygging være mer avgjørende for å beholde posisjonen og kundene enn å eie et patent.

I 2019 ble det sendt til sammen 17 288 søknader om varemerke til Patentstyret. Dette var nesten like mange som året før. Søknadsinngangen fra norske søkere var 13 prosent lavere enn i 2018, da antall innenlandske søknader var på sitt aller høyeste. Det norske næringslivet sendte 3 prosent flere søknader og hadde en andel på 87 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen.

Utenlandske søkere bruker for det meste Madridprotokollen for å sikre seg varemerkerettigheter i Norge. Gjennom denne protokollen kom det et rekordhøyt antall på 10 264 søknader i 2019, dette var 6 prosent flere søknader enn året før. Madridprotokollen er en internasjonal avtale som gjelder for 122 land og gjør det mulig å søke om varemerke i flere land samtidig.

Stabil søknadsinngang om varemerke fra 2015 til 2019

I femårsperioden 2015–2019 var det en stabil søknadsinngang innen varemerkeregistrering. Patentstyret mottok 4 prosent flere varemerkesøknader i 2019 sammenlignet med i 2015. Det var også noe større pågang fra utenlandske søkere som bruker Madridprotokollen. Patentstyret fikk gjennom denne kilden 8 prosent flere søknader om varemerke i 2019 sammenlignet med i 2015. Til tross for svingninger gjennom perioden har andelen søknader via Madridprotokollen holdt seg på 52–59 prosent av alle leverte varemerkesøknader. Tabell 5.3b viser utviklingen for ulike typer søkere i femårsperioden.

Foretakene i næringslivet sto bak 9 av 10 søknader om varemerke og sendte 2 prosent færre søknader i 2019 enn i 2015.

Tabell 5.3b Antall varemerkesøknader. 2015–2019.

År Totalt antall varemerke-søknader Nasjonale søknader inngitt av innenlandske søkere Nasjonale søknader inngitt av utenlandske aktører Internasjonale utpekninger i Norge via Madrid-protokollen* Av søknader i alt: Fra norske foretak
2015 16 630 4 097 3 007 9 521 3 710
2016 15 702 4 265 3 302 8 133 3 841
2017 17 307 4 439 3 061 9 801 4 040
2018 17 384 4 771 2 799 9 714 4 161
2019 17 288 4 168 2 844 10 276 3 643

* Madridprotokollen er en internasjonal avtale administrert av WIPO (World Intellectual Property Organization) som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Norge er en del av ordningen. Den dekker 122 land.

Kilde: Patentstyret

Varehandelen søker mest om å få registrere varemerke

Det norske næringslivet sto for 89 prosent av alle søknader om varemerke sendt i Norge i perioden 2015–2019. Figur 5.3b viser næringene med flest norske søknader til Patentstyret. Det er andre næringer som dominerer for varemerke og design enn for patenter. Mens søkere om patenter er mest opptatt av å beskytte en løsning, er søkere om varemerke og design mer opptatt av hva deres produkt eller tjeneste representerer.

Det er derfor ikke uventet at det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2019, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader. I tillegg er det en god del søknader som gjaldt faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, en næring som også har mange patentsøknader. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men har få patentsøknader. Fra næringen IT-tjenester kommer det også en del varemerkesøknader.

Figur 5.3b Antall varemerkesøknader etter størrelsesgruppe. 2015–2019.

image27zi.png

Kilde: Patentstyret

Designsøknader i Norge

For å få designbeskyttelse må designet være helt nytt og annerledes. Det gjelder ikke bare produkter eller utseendet til produkter. Man kan også søke om designvern for skrifttyper, grafiske symboler, emballasje og utstyr. Designrettigheten gjelder for 5 år fra den dagen søknad er mottatt. Om nødvendig kan man forlenge det ytterligere i inntil 25 år mot en avgift. I noen tilfeller er det viktig å rettslig eie utseendet til for eksempel en stol. Å produsere stoler er relativt enkelt etter at man har funnet eller kopiert måten den er laget på. Det som stopper andre fra å produsere den samme varen, er at noen allerede har fått enerett til å produsere den. Én av flere fordeler ved å eie et design er muligheten til å inngå en lisensavtale der man får inntekter når andre produserer eller selger varer som bruker det beskyttede designet.

Færre søknader om designbeskyttelse enn patenter og varemerker

Patentkontoret mottok 1 212 søknader om designbeskyttelse i 2019, dette var 5 prosent flere enn året før. Norske foretak sendte 5 prosent færre søknader i 2019. Designbeskyttelse søkes i mindre omfang enn både patenter og varemerker.

Tabell 5.3c viser en oversikt over designsøknader i perioden 2015–2019. Antall designsøknader har vært relativt stabilt de siste årene, både for søkere i Norge og de utenlandske. Nasjonale aktører har sendt nesten samme antall søknader hvert år siden 2015. Innen denne gruppen finner man norske foretak som sendte 13 prosent færre designsøknader enn i 2015. Utenlandske søkere foretrekker å søke gjennom det internasjonale Haag-systemet. Med denne ordningen kan søkere velge Norge blant flere land de trenger å søke designbeskyttelse i. I 2019 kom det 5 prosent flere søknader via dette systemet enn i 2015.

Tabell 5.3c Antall designsøknader. 2015–2019.

År Totalt antall designsøknader Nasjonale søknader inngitt av innenlandske søkere Nasjonale søknader inngitt av utenlandske søkere Internasjonale utpekninger i Norge via Haag-overenskomsten* Av søknader i alt: Fra norske foretak (i VoF)
2015 1 213 250 183 780 230
2016 1 229 240 158 832 185
2017 1 253 242 165 846 219
2018 1 154 242 181 731 206
2019 1 212 244 147 821 200

* Haag-overenskomsten er et internasjonalt ordning for designregistrering; en ordning som Norge er medlem av. Den gir mulighet til å søke designregistrering i flere stater samtidig, med kun én søknad. Den dekker 90 land.

Kilde: Patentstyret

Figur 5.3c viser at det søkes mest om designbeskyttelse i næringene Agentur- og engroshandel, Arkitekter og tekniske konsulenter samt innen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers. Videre viser figuren at flere foretak innen agentur- og engroshandel søker flere ganger sammenlignet med til eksempel foretak innen detaljhandel.

Figur 5.3c Antall designsøknader for viktige næringer. 2015–2019.

image4i0i.png

Kilde: Statistisk sentralbyrå