Indikatorrapporten

Immaterielle rettigheter i Norge

For å beskytte en oppfinnelse i Norge kan man søke om patent direkte til Patentstyret eller man kan søke om europeisk patent gjennom Det europeiske patentverket (EPO). Når patentet er validert i EPO, kan innehaveren få dette validert i Norge av Patentstyret. I dette delkapitlet ser vi nærmere på søknadene mottatt av Patentstyret levert av norske og utenlandske søkere som søker om immateriell beskyttelse i Norge.

Validering av patent

Effekter av koronapandemien på immaterielle rettigheter kan komme senere

Kriser som en pandemi kan by på mange utfordringer, men kan også være utgangspunktet for at nye ideer og nye løsninger blir satt ut i livet. Noe av dette kan kulminere i en immateriell rettighet som et patent, et registrert varemerke eller kanskje et nytt, registrert design.

Tallene fra koronapandemien 2020 viser midlertidig en negativ trend for norske søkere. Antall søknader om patenter, varemerker og designbeskyttelse har falt i 2020. Likevel er det ting som tyder på at historien ikke er ferdig fortalt. Prosessen rundt en patentbeskyttelse kommer ganske sent i en oppfinnelses liv. Kun tiden vil vise om flere oppfinnelser kommer som et resultat av viruspandemien. Et design vil i noen tilfeller også kunne trenge lengre tid før en søknad om beskyttelse er innlevert.

For varemerker kan det forventes en raskere økning i antall søknader. Prosessen med å registrere et varemerke er raskere og mindre kostbar enn for patenter. I tillegg viser tall fra SSB at flere foretak ble etablert i året 2020, (Statistikk om Nyetableringer. SSB). Noen av disse etableringene vil kunne føre til registrering av varemerker. Et varemerke kan brukes til å introdusere et produkt eller en tjeneste i markedet. En slik bruk vil kunne være nyttig for personer som starter for seg selv, for eksempel på grunn av usikker eller manglende jobb i koronapandemien. Også et foretak som må legge om sin produksjon for å tilpasse seg et nytt marked, kan blant annet få støtte til sin strategi med en varemerkebeskyttelse. En annen måte å anvende varemerker på, er når etablerte aktører vil synliggjøre innovasjoner i eksisterende produkter og tjenester, eller registrere et nytt navn på grunn av en fusjon eller viktige organisatoriske endringer. Disse siste anvendelsene er tegn på ekspansjon. I en vanskelig økonomisk periode vil mange slike prosjekter utsettes. Det vil kunne føre til lavere antall registrerte varemerker.

Patentsøknader

Færre patentsøknader levert i 2020

I pandemiåret 2020 fikk Patentstyret til sammen 1 444 patentsøknader, 6 prosent færre enn året før. Både innenlandske og utenlandske søkere hadde lavere tall. For norske søkere var det en nedgang på 6 prosent, og de sendte samlet 834 patentsøknader. Omtrent 83 prosent av alle disse søknadene ble innlevert av norske foretak. Resten kom fra privatpersoner som ikke er registrert som næringsdrivende. Norske foretak leverte 8 prosent færre patentsøknader i 2020.

Om patenter og Patent Coorperation Treaty (PCT)

Utenlandske aktører som søker om patentbeskyttelse i Norge, vil i de aller fleste tilfellene benytte seg av en internasjonal patentsøknad under Patentsamarbeidskonvensjonen (Patent Cooperation Treaty, PCT). Søknadsinngangen gjennom denne ordningen var 9 prosent lavere i 2020. Resten av den utenlandske søknadsmassen kommer direkte til Patentstyret. Dette er en mindre utbredt måte å søke på, men det ble mottatt 11 prosent flere søknader via denne ordningen enn året før.

Tabell 5.1a Antall patentsøknader etter søknadstype. 2015–2020.

År Totalt antall patent­
søknader
Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører Videreførte inter­nasjonale søknader (PCT)¹ Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 1 805 1 122 127 525 860
2016 2 062 1 195 121 708 840
2017 2 062 1 107 136 766 807
2018 1 661 1 016 101 544 825
2019 1 531 883 88 560 752
2020 1 444 834 99 511 696

¹ Patent Cooperation Treaty (PCT) er en internasjonal søknadsordning for patent. Ordningen forenkler innlevering og gransking dersom du skal søke patent i flere land. Dekker 153 land. Norge er en del av ordningen.

Kilde: Patentstyret

Færre patentsøknader i 2020 enn i 2015

En direkte sammenligning mot 2015 viser at 20 prosent færre patentsøknader fant veien til Patentstyret i året 2020, hvis man teller søknadsmassen fra både norske og utenlandske aktører. Bildet er imidlertid mer nyansert i en seksårsperiode, ifølge tabell 5.1a.

Utenlandske søkere kan få patentsøknader behandlet av Patentstyret ved å søke direkte (nasjonal søknad) eller ved å gå veien om en internasjonal patentsøknad (PCT-søknad). Det siste alternativet er hyppigst brukt av utenlandske aktører, og innebærer at søkeren velger Norge som ett av flere land de ønsker patentbeskyttelse i.

I 2020 kom det 511 PCT-søknader, det var 35 prosent av alle patentsøknadene mottatt av Patentstyret. Før 2008 var det derimot langt mer utbredt med PCT-søknader, da var det vanlig å motta rundt 4 000 utenlandske søknader årlig gjennom PCT-systemet. På den tiden utgjorde disse omtrent 76 prosent av alle søknadene. Søknadsinngangen fra utlandet endret seg drastisk etter Norges tilslutning til Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) 1. januar 2008. Etter dette har de fleste utenlandske aktørene i stedet søkt direkte til EPO og deretter fått patentene validert i Norge.

Når det gjelder direkte (nasjonale) søknader fra utenlandske aktører, var det 22 prosent færre søknader i 2020 enn i 2015, og de sto for kun 7 prosent av søknadsinngangen i 2020.

Tekniske konsulenter satser mest på patenter

Jobber man i et teknisk konsulentmiljø, er sjansene større for at en del av arbeidet går ut på å finne løsninger som kan trenge en immateriell rettighet, dette ifølge tallene fra Patentstyret koblet mot foretaksregistrene. Foretakene i næringen arkitekter og teknisk konsulenter sto for 25 prosent av hele den innenlandske søknadsmassen; de fleste søknadene kom fra undergruppen tekniske konsulenter. Dernest kommer aktører innen maskinindustri som sto for 7 prosent av alle patentsøknadene innlevert i seksårsperioden 2015–2020. Det viser tallene over patentsøknader i denne perioden, illustrert i figur 5.1a.

Figur 5.1a Patentsøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Patentstyret

Varemerkesøknader

Mindre pågang av varemerkesøknader blant norske foretak i 2020

Varemerkebeskyttelse er den mest søkte formen for immaterielle rettigheter i Norge, både for innenlandske og utenlandske søkere. I pandemiåret mottok Patentstyret 16 660 søknader om varemerke. Dette var 4 prosent lavere enn fjorårets tall. Søknadsinngangen blant norske søkere var 7 prosent lavere enn i 2019.

Om varemerker og Madridprotokollen

De aller fleste søknadene om varemerkeregistreringer levert til Patentstyret av innenlandske søkere kommer fra norske foretak. De sto for hele 87 prosent av alle varemerkesøknader fra norske søkere i 2020. Imidlertid kom det 8 prosent færre søknader fra denne gruppen søkere i 2020 enn i 2019.

Utenlandske søkere bruker for det meste en internasjonal registreringsordning (Madridprotokollen) for å sikre seg varemerkerettigheter i Norge. Gjennom denne ordningen kom det 5 prosent færre søknader etter rekordhøyt antall på 10 275 søknader i 2019.  Madridprotokollen er en internasjonal avtale som gjelder for 122 land og gjør det mulig å oppnå registrering av et varemerke i flere land basert på én internasjonal søknad/registrering.

Tabell 5.1b Antall varemerkesøknader etter søknadstype. 2015­-2020.

År Totalt antall varemerke-søknader Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske aktører Internasjonale utpekninger i Norge via Madrid-protokollen¹ Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 16 630 4 097 3 007 9 521 3 710
2016 15 702 4 265 3 302 8 133 3 841
2017 17 307 4 439 3 061 9 801 4 040
2018 17 384 4 771 2 799 9 714 4 161
2019 17 288 4 168 2 844 10 276 3 643
2020 16 660 3 862 3 031 9 767 3 359

¹ Madridprotokollen er en internasjonal avtale administrert av WIPO (World Intellectual Property Organization) som gjør det enklere og billigere å søke internasjonal varemerkeregistrering i flere land samtidig. Norge er en del av ordningen

Kilde: Patentstyret

Varehandelen søker mest om registrering av varemerker

Det norske næringslivet sto for 89 prosent av alle søknader om registrering av varemerke sendt i Norge i perioden 2015–2020. Figur 5.1b viser næringene med flest søknader til Patentstyret. Det er andre næringer som dominerer for varemerke og design enn for patenter. Mens patentsøkere er mest opptatt av å beskytte en teknisk løsning, er søkere som vil registrere varemerker og design, mer opptatt av hva deres produkt eller tjeneste representerer og synliggjøring av disse i markedet.

Det er derfor ikke uventet at det var agentur- og engroshandel som søkte mest om varemerkebeskyttelse i perioden 2015–2020, mens detaljhandel er næringen med nest flest søknader. I tillegg er det en god del søknader i faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers, en næring som også har mange patentsøknader. Nærings- og nytelsesmiddelindustrien er også en betydelig søkergruppe hva varemerkebeskyttelse angår, men den har få patentsøknader. Fra næringen IT-tjenester kommer det også en del varemerkesøknader.

Figur 5.1b Varemerkesøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og Patentstyret

Designsøknader i Norge

Patentkontoret mottok 1 279 søknader om registrering av design i 2020, dette var 6 prosent flere enn året før. Dette skyldes høyere pågang fra utenlandske søkere. Designregistrering søkes i mindre omfang enn både patenter og varemerker. Antallet designsøknader er langt lavere enn antallet søknader om varemerkeregistrering og lidt mindre end patentsøknader.

Om design og Haag-overenskomsten

Nasjonale aktører sendte til sammen 236 søknader, 3 prosent færre enn i 2019. I denne gruppen finner man norske foretak som i 2020 sendte 7 prosent flere søknader for å sikre seg enerett på sine design.

Utenlandske søkere foretrekker å søke gjennom det internasjonale Haag-systemet (se faktaboksen). Med denne ordningen kan søkere velge Norge blant flere land. Søkere velger land alt etter hvor de ønsker designregistrering. I 2020 kom det 7 prosent flere søknader via dette systemet enn året før.

Flere utenlandske aktører søkte om designregistrering i Norge i perioden 2015–2020

Til sammen økte antall designsøknader med 5 prosent fra 2015 til 2020. Tabell 5.1c viser en stadig vekst, med unntak av en nedgang i 2018. Årsaken til veksten er søknader som gjøres gjeldende i Norge gjennom det internasjonale Haag-systemet. I 2020 kom det 880 søknader via dette systemet, det høyeste antallet i perioden 2015 til 2020 og en økning på nesten 13 prosent siden 2015.

Ni av ti søknader om designbeskyttelse sendes av foretak, de resterende 10 prosent av privatpersoner uten foretakstilknytting.

Tabell 5.1c Antall designsøknader etter søknadstype. 2015–2020.

År Totalt antall designsøknader Nasjonale søknader innlevert av innenlandske søkere Nasjonale søknader innlevert av utenlandske søkere Internasjonale utpekninger i Norge via Haag-overenskomsten¹ Av innenlandske søkere: Fra norske foretak (i VoF)
2015 1 213 250 183 780 230
2016 1 229 240 157 832 185
2017 1 253 242 165 846 219
2018 1 154 242 181 731 206
2019 1 212 244 147 821 200
2020 1 279 236 163 880 213

¹ Haag-systemet er et internasjonalt system for designregistrering; en ordning som Norge er medlem av. Den gir mulighet til å søke designregistrering i flere stater samtidig, med kun én søknad. Per 2015 var det mulig å søke i 65 land. En godkjent søknad gir norske borgere og bedrifter enerett til å bruke beskyttet design kommersielt.

Kilde: Patentstyret

Designbeskyttelse søkes mest innen næringene agentur- og engroshandel, ifølge figur 5.1c. Deretter følger grupperingene arkitekter og tekniske konsulenter samt faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet ellers. Videre viser figuren at flere foretak innen agentur- og engroshandel søker flere ganger sammenlignet med for eksempel foretak innen detaljhandel.

Figur 5.1c Antall designsøknader etter utvalgte næringer. 2015–2020.

Figuren er interaktiv. Hold musepekeren over feltene for detaljer.

Kilde: SSB og Patentstyret