Indikatorrapporten

Dette delkapittelet handler om FoU-personalet i Norge og hvor mange FoU-årsverk som utføres, noe som igjen sier noe om hvor mye av sin arbeidstid FoU-personalet faktisk bruker til FoU. Utførte FoU-årsverk er den mest nøyaktige måten å måle menneskelige ressurser til FoU på, mens antall ansatte som deltar i FoU er sentralt når vi skal se på kjennetegn ved populasjonen. De to statistikkene kompletterer hverandre og gir et tydeligere bilde av den totale FoU-innsatsen. Hvordan fordeler FoU-årsverkene og FoU-personalet seg på de forskningsutførende sektorene, ulike fagområder og stillingskategorier? Hva koster et FoU-årsverk? Hvor stor andel av forskerpersonalet har doktorgrad? Vi vil forsøke å svare på disse spørsmålene i den videre teksten. Kapittelet inneholder også et dypdykk om forskere/faglig personale med utenlandsk doktorgrad.

Endringer i de forskningsutførende sektorenes rammebetingelser og tekniske endringer

Felles for de forskningsutførende sektorene er at det i perioden 2003 til 2023 er satset på forskning, blant annet ved at det er ansatt flere personer med doktorgrad. Les mer om sektorinndelingen i FoU-statistikken i kapittel 1. I løpet av de siste 20 årene har det skjedd flere større organisatoriske endringer, spesielt i universitets- og høgskolesektoren, men også i instituttsektoren, som påvirker sammensetningen av FoU-personalet. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også forskerpersonalet, blant annet gjennom hvem som kan få sikkerhetsklarering. Vi ser nærmere på noen av disse endringene nedenfor[1].

Endringer i universitets- og høgskolesektoren

I universitets- og høgskolesektoren er strukturreformen i 2016 sentral. Reformen førte til flere fusjoner av ulike typer høyere utdanningsinstitusjoner. Flere høgskoler har også fått universitetsstatus etter 2005, og institusjonene har bygget opp forskningskompetansen og -aktiviteten i forbindelse med universitetssøknadene. I 2023 var det 10 universiteter og 9 vitenskapelige høgskoler (6 statlige og 3 private). I tillegg er 11 akkrediterte høgskoler inkludert i Forskerpersonalregisteret, sammen med to høgskoler med akkrediterte studietilbud, og Universitetssenteret på Svalbard.

Satsingen på økt forskningskompetanse, spesielt ved høgskolene, har ført til flere ansatte i stillinger med mer tid til FoU, som professorer, førsteamanuenser, stipendiater og postdoktorer. Kunnskapsdepartementet har bidratt  gjennom øremerkede rekrutteringsstillinger. Den siste store satsingen på rekrutteringsstillinger kom under pandemien i 2020, da det ble fordelt 200 ekstra stipendiatstillinger. I 2024 ble øremerkingen av rekrutteringsstillinger fjernet, og det er nå opp til institusjonene å dimensjonere sine doktorgradsutdanninger.

Med den nye Universitets- og høyskoleloven i 2024 kom krav til norskkompetanse og språkopplæring for fast ansatte. Endringer i forskriften for ansettelser i undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsstillinger i akademia har dessuten tydeliggjort forskjellene mellom forsker- og undervisningsstigene.

De to til tre siste årene har universitets- og høgskolesektoren fått det trangere økonomisk, blant annet har rammebevilgningene gått litt ned. Institusjonene legger ned studier, og noen steder også institutter. Det er ingen automatikk i å få erstattet personer som slutter eller går av med pensjon, og enkelte institusjoner har også gitt sluttpakker eller gjennomført nedbemanninger.[2]

Landets seks universitetssykehus inngår også i universitets- og høgskolesektoren. Før 2007 inngikk universitetssykehusene rent praktisk i statistikkinnsamlingen ved de medisinske fakultetene ved de fire eldste universitetene, men fra og med 2007 rapporterer alle helseforetak inn sin FoU-aktivitet gjennom ressursmålingen i helseforetakene[3].

Endringer i instituttsektoren

Instituttsektoren består av institutter/konsern som mottar grunnbevilgning fra Forskningsrådet. I tillegg finnes flere forskningsinstitutter som mottar driftsbevilgning direkte fra departementene, samt offentlige institusjoner med FoU, men som har et annet hovedformål, dvs. helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og forskningsutførende museer og ideelle organisasjoner og sentre.

I instituttsektoren har det også vært flere organisatoriske endringer i løpet av de siste 20 årene. Flere forskningsinstitutter har fusjonert til større enheter, slik tilfellet er for NORCE, NIBIO og Nofima. Fem samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter har dessuten fusjonert med høyere utdanningsinstitusjoner i løpet av de siste 20 årene. Et eksempel på dette er opprettelsen av Senter for velferdsforskning (SVA) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), hvor Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Velferdsforskningsinstituttet (NOVA), By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR) og Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) fusjonerte med høgskolen.

Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, herunder private, ideelle sykehus som har avtale med et helseforetak, ble inkludert i instituttsektoren i 2007. Personalet som deltar i FoU ved disse institusjonene ble inkludert i Forskerpersonalregisteret i 2008. Flere private, ideelle sykehus og behandlingsinstitusjoner er inkludert i FoU-statistikken etter 2008, men disse har gjennomgående få forskere/faglig ansatte.

Endringer i næringslivet

I næringslivet har bruken av innleid FoU-personale økt, og i kapittel 1.2 ble det vist til at dette spesielt gjelder tjenesteytende næringer som IT-tjenester, finansiering og forsikring, arkitekter og tekniske konsulenter, forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare), utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester og data- og elektronisk industri.

Nøkkeltall om FoU-personalet i Norge

Mer enn to tredjedeler av FoU-personalet er forskere/faglig personale

I 2023 deltok 98 700 personer i FoU i Norge. Av disse var 69 900 forskere/faglig personale, mens 28 800 var ansatt i teknisk-administrative stillinger. Både i næringslivet og universitets- og høgskolesektoren deltok i overkant av 42 000 personer i FoU, mens instituttsektoren var betydelig mindre med 14 500. Samlet utgjorde FoU-personalet 3,5 prosent av alle sysselsatte i Norge dette året.

Forskere/faglig personale utgjorde 71 prosent av FoU-personalet i 2023, se tabell 1, noe som er samme andel som i 2021, men en liten vekst fra 68 prosent i 2017. I universitets- og høgskolesektoren utgjorde forskere/faglig personale 74 prosent, mens andelen i næringslivet var 70 prosent. Instituttsektoren hadde den laveste andelen forskere/faglig personale, 64 prosent, mens andelen var 66 prosent i helseforetakene sett under ett.

FoU-personalet i Norge i 2023 utførte til sammen 54 600 FoU-årsverk. Av disse ble 49 prosent utført i næringslivet, 32 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 19 prosent i instituttsektoren. Andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale var 75 prosent, noe som innebærer at dette personalet i gjennomsnitt bruker mer av sin arbeidstid til FoU enn det teknisk-administrative personalet. Andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale er gjennomgående høyere for alle de tre forskningsutførende sektorene.

Tabell 3.1a Nøkkeltall for FoU-personalet i Norge. 2023.

¹ Helseforetakene er i FoU-statistikken delt mellom universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus).

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-personalet i instituttsektoren bruker høyest andel av arbeidstiden til FoU

Det ble utført flest FoU-årsverk i næringslivet både i 2017 og 2023, se figur 3.1a. Nest flest FoU-årsverk ble utført i universitets- og høgskolesektoren, mens instituttsektoren hadde færrest. Omtrent like mange personer deltok i FoU i næringslivet og universitets- og høgskolesektoren begge årene.

Det er vekst i både FoU-årsverk og FoU-personalet i alle tre FoU-utførende sektorer fra 2017 til 2023. I næringslivet har andelen forskere/faglig personale økt merkbart fra 62 prosent i 2017 til 70 prosent i 2023. Dette skyldes delvis en omlegging av statistikkgrunnlaget, ved at forskere/faglig personale rapporteres inn basert på stilling og arbeidsoppgaver, og ikke lengre etter utdanningsnivå. I universitets- og høgskolesektoren har andelen forskere/faglig personale gått litt ned, fra 75 prosent i 2017 til 74 prosent i 2023. I instituttsektoren har det også vært en nedgang i andelen forskere/faglig personale, fra 67 prosent i 2017 til 64 prosent i 2023.

Ser vi utførte FoU-årsverk og antall FoU-personale i sammenheng, kan vi si noe om hvor stor andel av sin arbeidstid FoU-personalet i gjennomsnitt bruker til FoU. Forskere/faglig personale som deltok i FoU i næringslivet i 2023 brukte i gjennomsnitt 67 prosent av arbeidstiden til FoU, mot 64 prosent i 2017. For det teknisk-administrative personalet som deltok i FoU-aktivitet i næringslivet var andelen 50 prosent i 2017 og 55 prosent i 2023. I universitets- og høgskolesektoren brukte forskere/faglig personale i gjennomsnitt 45 prosent av arbeidstiden til FoU, mot 46 prosent i 2017. Professorer og førsteamanuenser deler tiden sin mellom forskning og undervisning, i tillegg til noe administrasjon og formidling, mens lektorer primært driver undervisning. Postdoktor, forsker, stipendiat og vitenskapelig assistent er mer rendyrkede FoU-stillinger. Samlet stod stipendiater, postdoktorer, forskere og eksternt finansiert personale for litt under 70 prosent av forskerårsverkene i universitets- og høgskolesektoren, mens fast ansatt vitenskapelig personale lønnet over institusjonenes basisbevilgning, herunder professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, faglig leder og universitets- og høgskolelektor, sto for ca. 30 prosent av forskerårsverkene. Det faste vitenskapelige personalet bruker i gjennomsnitt et sted mellom 13 og 30 prosent av sin arbeidstid på FoU, i motsetning til stipendiater, postdoktorer og forskere som oppgir å bruke mellom 60 og 70 prosent av arbeidstiden på FoU (Wendt, Gunnes, Østby, & Fossum, 2021).

Nedgang i FoU-tid for teknisk/administrativt personale

Samtidig har FoU-andelen for det teknisk-administrative personalet ved universitetene og høgskolene gått ned fra 34 til 31 prosent mellom 2017 og 2023. I perioden etter 2017 har det vært en betydelig vekst i antall saksbehandlerstillinger ved universitetene og høgskolene med 1 300 nye tilsatte. Samtidig har tekniske stillinger kun økt med 370 nye stillinger. Ansatte i administrative stillinger deltar i mindre grad i FoU enn teknikere ved laboratorier og lignende, og en høy vekst i administrative stillinger bidrar til at den gjennomsnittlige tiden brukt til FoU for det teknisk-administrative personalet synker.

Figur 3.1a Antall personer som deltok i FoU og utførte FoU-årsverk etter stillingskategori og sektor. 2017 og 2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

I instituttsektoren har FoU-andelen for forskere/faglig personale økt litt, fra 78 prosent i 2017 til 79 prosent i 2023, mens den er den samme begge år for det teknisk-administrative personalet, 64 prosent. FoU-personalet i instituttsektoren brukte den høyeste andelen av sin arbeidstid til FoU, noe som ikke er overraskende, gitt at forskerne ved forskningsinstituttene har FoU som sin hovedoppgave.

FoU-årsverk koster mest i næringslivet

Hvor mye koster et FoU-årsverk? Dette vil variere med sammensetningen av personalet og lønnsnivået i virksomhetene. Ved universitetene og høgskolene utfører for eksempel stipendiater og postdoktorer mange FoU-årsverk, og dette er stillinger med relativt lav lønn. Lønnsutgiftene per FoU-årsverk vil dermed kunne være lavere i denne sektoren. Andre driftsutgifter enn lønn er også av betydning. Fagfelt hvor mye av forskningen foregår i laboratorier vil kunne ha høyere driftsutgifter grunnet drift og vedlikehold av slike fasiliteter. Deler av næringslivet har høye driftsutgifter til materiale, utstyr og liknende. Næringslivets driftsutgifter inkluderer også utgifter til innleid FoU-personale. Vi vil videre i denne delen referere til driftsutgifter, som er summen av utgiftene til lønn og annen drift, og så dele dette på antall FoU-årsverk. Dermed finner vi hva et FoU-årsverk faktisk koster i de ulike sektorene.

Driftsutgiftene per FoU-årsverk for alle de forskningsutførende sektorene samlet var 1 620 000 kroner i 2023. Et FoU-årsverk i næringslivet kostet om lag 1 680 000 kroner. Samlet for instituttsektoren var årsverksprisen 1 624 000 kroner. Her er det forskjell på institutt-typene. FoU-årsverksprisen var 1 820 000 kroner for de næringslivsrettede og 1 529 000 kroner for de offentlig rettede. Et FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren kostet om lag 1 525 000 kroner.

Driftsutgifter per forskerårsverk er høyest ved universitetssykehusene

FoU-årsverksprisen for forskere/faglig personale er høyere enn driftsutgifter til FoU per utførte FoU-årsverk, siden lønns- og øvrige driftsutgifter for det teknisk-administrativt personale fordeles på forskerårsverkene. Institusjoner med mye støttepersonale vil dermed få betydelig høyere årsverkspriser, se figur 3.1b. Den gjennomsnittlige årsverksprisen for FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale i Norge i 2023 var 2 162 000 kroner.

Høyest årsverkspris per forsker/faglig personale finner vi ved universitetssykehusene, 2 798 000 kroner. Disse institusjonene har en høy andel støttepersonale, og i tillegg driftsutgifter til medisinske laboratorier og lignende. Lavest årsverkspris per forsker/faglig ansatt finner vi ved universitetene og høgskolene; 1 774 000 kroner. Her utføres som nevnt tidligere en stor andel av FoU-årsverkene av personer i rekrutteringsstillinger, det vil si stipendiater og postdoktorer, med lav lønn.

Figur 3.1b Driftsutgifter per FoU-årsverk og forskerårsverk etter sektor. 2023. Kroner per årsverk.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Årsverksprisen for forskere/faglig personale i næringslivet i 2023 var 2 272 000 kroner mens den for instituttsektoren var 2 378 000 kroner. Instituttsektoren har en høyere andel teknisk-administrativt personale som deltar i FoU enn det foretak i næringslivet rapporterer om. FoU-årsverksprisen for forskere/faglig personale er høyere for næringslivsrettede institutter, det vil si institutter som betjener næringslivet, enn de offentlig rettede instituttene, hvor FoU-aktiviteten primært er rettet mot offentlige virksomheter, (henholdsvis 2 507 000 kroner og 2 309 000 kroner).

Flest forskere/faglig personale og størst vekst innenfor samfunnsvitenskap

I universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren tilordnes FoU-personalet til fagområder basert på arbeidsstedets fagtilknytning, etter mestkriteriet (les mer om inndeling i fagområder og mestkriteriet i kapittel 1). I figur 3.1c ser vi nærmere på fordelingen av forskere/faglig personale etter fagområder. Vi har også tatt med næringslivet, selv om FoU-personalet her ikke fordeles etter fagområde, for å vise totalt antall forskere/faglig personale i alle tre sektorer. Antall forskere/faglig personale i næringslivet har økt mer i perioden 2013 til 2023 enn i universitets- og høgskolesektoren, men noe av veksten skyldes endring i rapporteringen av dette personalet. Instituttsektoren har vokst betydelig mindre enn de to andre sektorene.

Figur 3.1c Forskere/faglig personale i Norge etter sektor og fagområde. 2013, 2018 og 2023. Antall og andeler.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

I universitets- og høgskolesektoren har antall forskere/faglig personale innenfor samfunnsvitenskap vokst mest, fra 6 400 i 2013 til 10 100 i 2023. Nest størst vekst ser vi innen medisin og helsefag.

I instituttsektoren har veksten blant forskere/faglig personale vært størst innenfor matematikk og naturvitenskap. I denne sektoren ser vi imidlertid en nedgang for landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin og samfunnsvitenskap i tiårsperioden. Nedgangen innenfor samfunnsvitenskap henger sammen med at fem samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter har fusjonert med institusjoner i universitets- og høgskolesektoren; dette er også medvirkende til veksten innenfor samfunnsvitenskap i denne sektoren. Nedgangen i landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin kan relateres til endring i fagklassifiseringen for ett eller flere institutter.

Den prosentvise fordelingen av forskere/faglig personale etter fagområde viser at samfunnsvitenskap har økt sin andel i universitets- og høgskolesektoren med 5 prosentpoeng i perioden 2013 til 2023, mens andelen har gått ned i alle andre fagområder med unntak av landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin. For instituttsektoren har andelen forskere/faglig personale innenfor matematikk og naturvitenskap økt fra 15 til 21 prosent i perioden. Teknologi vokser også. I instituttsektoren ser vi dermed en klar dreining mot MNT-fag de siste 10 årene.

Samfunnsvitenskap er nå større enn medisin og helsefag

Veksten i forskere/faglig personale de siste 20 årene er i stor grad drevet av samfunnsvitenskap og medisin og helsefag, se figur 3.1d. Vi har her slått sammen forskere/faglig personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren per fagområde, og ser nærmere på utviklingen i perioden 2003 til 2023. Samfunnsvitenskap og medisin og helsefag var omtrent like store i starten av perioden. Etter at helseforetakene ble inkludert i sin helhet i FoU-statistikken i 2008, universitetssykehusene i universitets- og høgskolesektoren og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus i instituttsektoren, var medisin og helsefag det største fagområdet frem til 2021. Etter 2021 har samfunnsvitenskap hatt flest forskere/faglig personale. Matematikk og naturvitenskap og teknologi har i perioden 2003 til 2023 vært om lag like store. Det er imidlertid dobbelt så mange forskere/faglig personale innenfor matematikk og naturvitenskap i universitets- og høgskolesektoren som i instituttsektoren i hele perioden. Fagområdet teknologi var omtrent like stort i begge sektorer i begynnelsen av perioden, men etter 2016 har antall forskere/faglig personale økt mer i universitets- og høgskolesektoren enn instituttsektoren

Figur 3.1d Antall forskere/faglig personale i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2003–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin har vært det minste fagområdet i hele perioden 2003 til 2023, og antall forskere/faglig personale har gått ned i perioden. Nest minste fagområde har i perioden vært humaniora og kunstfag, men her har det vært en merkbar vekst, spesielt etter 2016.

Utfordringer med sammenligning av stillingsnivå

Forskerpersonalregisteret inneholder informasjon om alle som deltar i FoU ved universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. Her registreres opplysninger om stilling, herunder også stillingsnivå. Dette gjør det mulig å se nærmere på stillingsstrukturene i institusjonene som omfattes av Forskerpersonalregisteret, selv om en sammenligning av stillingsstrukturer og stillingsnivå på tvers av til dels svært ulike typer institusjoner med ulike arbeidsoppgaver og hierarkier er utfordrende.

Universitetene og høgskolene har felles stillingssystem for de vitenskapelige stillingene som professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, universitets- og høgskolelektor, postdoktor og stipendiat. For det teknisk-administrative personalet er det imidlertid forskjeller mellom statlige og private institusjoner.

Helseforetakene har felles system for å rapportere leger, forskere og støttepersonale til SSB, slik at man kan sammenligne disse institusjonene innbyrdes. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til å sammenligne helseforetakene med universitetene og høgskolene. SSB gjør derfor en nivåinndeling av forskerstillinger, etter modell av instituttsektoren.

Instituttsektoren består av til dels svært heterogene institutter og institusjoner. Statlige forskningsinstitutter bruker samme stillingskoder som universitetene og høgskolene, slik at disse er sammenlignbare. Flere av de øvrige forskningsinstituttene deler sine forskere inn i tre nivåer, etter modell av de samfunnsvitenskapelige instituttene, mens andre har helt egne systemer. I tillegg kommer institusjoner som statlige forvaltningsorganer med FoU og museer. I instituttsektoren er det dermed utfordringer med å sammenligne institutter og institusjoner med hverandre, og det blir enda mer utfordrende å sammenligne forskerpersonalet i instituttsektoren med andre sektorer. I Forskerpersonalregisteret er forskerpersonalet i instituttsektoren derfor nivåinndelt i forsker 1, forsker 2 og forsker 3, der forsker 1 har forskerkompetanse på professornivå (stillingskode 1183) og flere av disse har bistilling som professor II ved universiteter og høgskoler. Forsker 2 har doktorgrad, mens forsker 3 ikke har det.

En tredeling av forskere/faglige stillinger er tatt i bruk for universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. I tillegg kommer rekrutteringsstillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent, se faktaboks om stillingsnivåer i forskerpersonalet nedenfor.

Flest personer på stillingsnivå 1 ved de eldste universitetene

Vi ser i figur 3.1e nærmere på stillingsstrukturen ved ulike institusjonstyper. Vi har valgt å skille mellom de fire eldste universitetene, det vil si Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU, og de seks nye universitetene (per 2023), høgskoler, helseforetak og instituttsektoren. De fire eldste universitetene hadde flest forskere/faglig personale på stillingsnivå 1, det vil si professor og dosent. Nest flest forskere/faglig personale på toppnivå finner vi i instituttsektoren. Ved helseforetakene har vi valgt å slå sammen stillingsnivå 1 og 2, ettersom avdelingsoverleger ofte rapporteres inn med stillingstittel, som avdelingssjef, seksjonsleder o.l., og det dermed ikke er like enkelt å identifisere disse.

Stillingsnivå 2, det vil si stillinger med krav til doktorgrad, er størst ved nesten alle institusjonstypene, med unntak av høgskolene, hvor stillingsnivå 3 er størst. Høgskolene har flest tilsatte i lektorstillinger, en stillingstype som ikke krever doktorgrad. Ettersom undervisningen ved norske universiteter og høgskoler skal være forskningsbasert, har ansatte i universitets- og høgskolelektorstillinger avsatt tid til FoU, men andelen er betydelig lavere enn for professorer og førsteamanuenser (Wendt, Gunnes, Østby, & Fossum, 2021).

Postdoktorstillinger er vanligst ved de fire eldste universitetene, men stillingen benyttes også ved alle de andre institusjonstypene. De fire eldste universitetene har også flest stipendiater, fulgt av de nye universitetene.

Figur 3.1e Stillingsnivå¹ ved universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. Antall og andeler. 2023.

¹ Avdelingsoverleger og overleger er slått sammen i stillingsnivå 2 ved helseforetakene.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Antallet ansatte ved de ulike institusjonstypene varierer. For å kunne sammenligne strukturene, er det hensiktsmessig å se på prosentvis fordeling. Høyest andel ansatte på stillingsnivå 1 hadde instituttsektoren i 2023, fulgt av de fire eldste universitetene. De fire eldste universitetene hadde imidlertid den desidert høyeste andelen stipendiater, som utgjorde nær en tredjedel av forskerne/det faglige personalet. Til sammenligning var én av fem ansatte ved et av de nye universitetene stipendiat, og om lag 15 prosent ved høgskolene og helseforetakene. Under 10 prosent av de ansatte i instituttsektoren var tilsatt i stipendiatstilling. Postdoktorene utgjorde 10 prosent av de ansatte ved de fire eldste universitetene, og under 5 prosent ved alle de andre institusjonstypene.

Høgskolene hadde den høyeste andelen av forskerne/det faglige personalet på nivå 3, det vil si i undervisnings- og forskningsstillinger som ikke krever doktorgrad. Det er her først og fremst snakk om universitets- og høgskolelektorer[4].

Flest forskere/faglig personale med doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren

Kunnskapsdepartementet er i Systemmeldingen (Kunnskapsdepartementet, 2025) opptatt av forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet. I meldingen sier departementet at «Forskerkompetanse og -kapasitet er ikke bare nødvendige betingelser for produksjonen av forskning, men også for bruken av den» og videre at «i forvaltning og næringsliv er bruken av forskning høyere blant ansatte med forskerutdanning enn blant ansatte uten tilsvarende kompetanse» ((OECD, 2024) (Thune, Simensen, & Guldbrandsen, 2021) i Systemmeldingen).

Antallet avlagte doktorgrader har økt fra 723 i 2003 til 1612 i 2023, og veksten i antall doktorgrader har vært en ønsket utvikling fra myndighetene, «drevet av styringssignaler, øremerket finansiering og regelverk» (Systemmeldingen s. 83). Flertallet av de som har avlagt doktorgrad i Norge deltar i FoU, men det er også noen som ikke gjør det. For eksempel finnes det lærere med doktorgrad ved videregående skoler, og det er leger og annet helsefaglig personale med doktorgrad ved helseforetakene og i helsesektoren for øvrig som ikke deltar i FoU. Det samme gjelder jurister med doktorgrad som jobber som advokater eller dommere. Vi ser nærmere på ferdige ph.d.-kandidaters videre karriere under overskriften «Karriere og mobilitet» i kapittel 3.4.

Videre i denne delen vil vi se på forskere/faglig personale med doktorgrad som deltar i FoU i en av de tre forskningsutførende sektorene. Universitets- og høgskolebibliotekene er ikke med i figurene i dette delkapittelet, slik at totalt antall personale med doktorgrad er litt lavere enn offisielle tall.

Vi ser av figur 3.1f at antall personer med doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet er mer enn doblet mellom 2003 og 2023, fra 9 000 til nærmere 25 000. Veksten er størst ved universitetene, men dette har sammenheng med at Norge har fått seks nye universiteter mellom 2003 og 2023. Merk at frem til og med 2005 er forskere/faglig personale med doktorgrad ved universitetssykehusene inkludert ved universitetene.

I instituttsektoren er antallet forskerpersonale med doktorgrad mer enn doblet i perioden 2003 til 2023. Ved enkelte av forskningsinstituttene blir det nå knapt ansatt nye personer i forskerstilling uten at de har avlagt doktorgrad.

Antallet forskere/faglig personale med doktorgrad i næringslivet har økt fra 1 090 i 2003 til 3 125 i 2023. Den prosentvis største veksten finner vi dermed i næringslivet. Men her er andelen av forskerne/det faglige personalet med doktorgrad fremdeles lav, se figur 3.1g, ettersom antall forskere/faglig personale uten doktorgrad har økt like mye.

Figur 3.1f Forskere/faglig personale i Norge med doktorgrad etter sektor/institusjonstype¹. 2003–2023.

¹ Inndelingen i institusjonstype gjelder den status institusjonene hadde i det aktuelle året. Statlige vitenskapelige høgskoler inkluderer også kunsthøgskoler. Statlige høgskoler omfatter i tillegg til de tidligere 26 statlige høgskolene også Politihøgskolen, Universitetssenteret på Svalbard, Forsvarets høgskole (fra 2007) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS (fra 2019). Private høgskoler inkluderer MF vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen, Handelshøyskolen BI, VID vitenskapelig høgskole, Dronning Mauds minne høgskole for førskolelærerutdanning (fra 2007), Høyskolen Kristiania (fra 2013), Lovisenberg diakonale høgskole (fra 2013) og Oslo Nye Høyskole (fra 2023). Universitetssykehusene inngår før 2007 i universiteter. FoU-personalet ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus er inkludert i sin helhet i 2008.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høyest doktorgradsandel ved universitetene

Universitetene har hatt den høyeste doktorgradsandelen i hele perioden 1977 til 2023, se figur 3.1g. Vi har her valgt å se på utviklingen i doktorgradsandel for de lengste tidsseriene som er tilgjengelig elektronisk. Doktorgradsandelen er beregnet som antall personer med doktorgrad delt på antall forskere/faglig ansatte, eksklusive stipendiater og vitenskapelige assistenter. I 1977 var doktorgradsandelen 40 prosent ved universitetene, mot 66 prosent i 2003 og 72 prosent i 2023. Høyeste doktorgradsandel ved universitetene finner vi i 2015, før den gikk litt ned som en følge av strukturendringene i 2016, da flere høgskoler fusjonerte med NTNU og Universitetet i Tromsø. Kunsthøgskolen i Bergen gikk inn i Universitetet i Bergen i 2017. Doktorgradsandelen gikk også litt ned da OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus i 2018. Begge disse institusjonene hadde lavere doktorgradsandel enn de eldre universitetene. Statlige vitenskapelige høgskoler hadde den nest høyeste doktorgradsandelen både i 1977 og 2003, men ble i 2005 forbigått av de private høgskolene.[5]

Størst vekst i doktorgradsandelen i instituttsektoren

I 2023 hadde instituttsektoren den nest høyeste doktorgradsandelen, tett fulgt av helseforetakene. Universitetssykehusene er før 2007 inkludert under de medisinske fakultetene ved de fire eldste universitetene, mens øvrige helseforetak ikke ble inkludert i Forskerpersonalregisteret i sin helhet før i 2008. Det er flere forskere/faglig personale med doktorgrad ved universitetssykehusene enn ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus, og vi ser derfor en liten nedgang i doktorgradsandelen for helseforetakene i 2008, da alle helseforetak ble inkludert i Forskerpersonalregisteret.

Størst vekst i doktorgradsandelen etter 1995 finner vi i instituttsektoren. Her hadde 25 prosent av forskerne en doktorgrad i 1995, mot 68 prosent i 2023. Nest størst vekst finner vi ved de statlige høgskolene fra 10 prosent i 1995 til 48 prosent i 2023.

Før 1994 var kun de regionale høgskolene inkludert i datagrunnlaget. Doktorgradsandelen ved disse institusjonene varierte mellom 10 og 20 prosent i perioden 1977 til 1995. Fra og med 1995 dekker statlige høgskoler de 26 statlige høgskolene, og antallet institusjoner som inngår i kategorien blir lavere i tråd med fusjonene som har skjedd i sektoren.[6]

Figur 3.1g Doktorgradsandel etter sektor/institusjonstype. 1977–2023.

¹ Inndelingen i institusjonstype gjelder den status institusjonene hadde i det aktuelle året. Statlige vitenskapelige høgskoler inkluderer også kunsthøgskoler. Statlige høgskoler omfatter før 1995 de regionale høgskolene, deretter de 26 tidligere statlige høgskolene, samt Politihøgskolen, Universitetssenteret på Svalbard (1993), Forsvarets høgskole (fra 2007) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS (fra 2019). Private høgskoler inkluderer MF vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen, Handelshøyskolen BI (fra 1981), VID vitenskapelig høgskole, Dronning Mauds minne høgskole for førskolelærerutdanning (fra 2007), Høyskolen Kristiania (fra 2013), Lovisenberg diakonale høgskole (fra 2013) og Oslo Nye Høyskole (fra 2023). Universitetssykehusene inngår før 2007 i universiteter. FoU-personalet ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus er inkludert i sin helhet i 2008.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Lav doktorgradsandel i næringslivet

I 1997 hadde 7 prosent av forskerne/det faglige personalet i næringslivet en doktorgrad. I 2013 hadde andelen økt til 11 prosent, og dette er samme andel som i 2023. Faglig personale i næringslivet som har doktorgrad, men som er tilsatt ved enheter som ikke utfører FoU, eller ikke deltar i FoU selv, fanges heller ikke opp i tallgrunnlaget, ettersom FoU-undersøkelsen kartlegger enheter som utfører FoU, og hvor de rapporterer inn egne ansatte som deltar i FoU.

FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet

Størst vekst både i FoU-årsverk og FoU-personale i tjenesteytende næringer

I 2023 ble det utført 26 700 FoU-årsverk i norske foretak, mot 23 700 to år tidligere, se figur 3.1h. Veksten er størst i de tjenesteytende næringene, med over 2 100 FoU-årsverk. I industrien økte antall FoU-årsverk med 550, mens det ble utført 260 flere FoU-årsverk i andre næringer, som her inkluderer fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet.

Figur 3.1h FoU-årsverk og FoU-personale i næringslivet etter hovednæring.¹ 2021 og 2023.

¹ Hovednæringene er i SN2007 A-B D-F andre næringer, C industri og G-N tjenesteyting.    

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07964

Antall personer som deltok i FoU i næringslivet totalt økte fra 39 600 i 2021 til 42 200 i 2023. Også for FoU-personalet var veksten størst for de tjenesteytende næringene med 2 400 personer, og 270 flere personer i andre næringer. I industrien deltok nær 100 færre personer i FoU i 2023 enn i 2021. Ettersom antall FoU-årsverk innen industrien har økt i perioden, innebærer dette at FoU-personalet som deltar i FoU her, brukte mer av sin arbeidstid til FoU i 2023 enn i 2021.

I 2021 brukte FoU-personalet ved de tjenesteytende næringene om lag 62 prosent av sin arbeidstid til FoU. Andelen har økt til 65 prosent i 2023. Tilsvarende økte FoU-andelen fra 60 til 65 prosent for FoU-personalet i industrien i samme periode. Andre næringer har den laveste FoU-andelen for FoU-personalet, men også her er det vekst i tid brukt til FoU, fra 46 prosent i 2021 til 49 prosent i 2025.

Forskning og utviklingsarbeid har vokst betydelig etter 2013

I figur 3.1i har vi valgt ut de 10 næringene med flest utførte FoU-årsverk i 2023, og sett på gjennomsnittlig årlig realendring de siste 10 årene. IT-tjenester, med nær 6 800 FoU-årsverk, og arkitekter og tekniske konsulenter med 2 800, var de to største tjenesteytende næringene i 2023 målt i utførte FoU-årsverk. I industrien var data- og elektronisk industri størst med 2 000 FoU-årsverk, fulgt av petroleums-, kullvare- og kjemisk industri med 1 000 FoU-årsverk. Blant andre næringer var bergverksdrift og utvinning størst med 1 100 FoU-årsverk. Mesteparten av dette var utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester.

Figur 3.1i Antall FoU-årsverk for utvalgte næringer i 2023 og gjennomsnittlig årlig endring fra 2013 til 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07964

Størst gjennomsnittlig årlig vekst fra 2013 til 2023 av de utvalgte næringene finner vi for forskning og utviklingsarbeid, med 12 prosent vekst. Deretter følger IT-tjenester med 9 prosent og arkitekter og tekniske konsulenter med 7 prosent. For øvrige utvalgte næringer ligger veksten mellom 1 og 4 prosent.

Gjennomsnittlig årlig vekst for antall utførte FoU-årsverk i næringslivet samlet i perioden 2013–2023 var på 5 prosent. Tjenesteytende næringer økte med 7 prosent, industrien med 3 prosent og andre næringer med 4 prosent. Ni næringer hadde større vekst enn gjennomsnittet på 5 prosent: Fiske, fangst og akvakultur (9 %), beklednings-, lær- og lærvareindustri (8 %), trelast- og trevareindustri (6 %), kraftforsyning (10 %), transport og lagring (13 %), IT-tjenester (9 %), Informasjonstjenester (8 %), hovedkontortjenester og administrativ rådgivning (10 %) og forskning og utviklingsarbeid (12 %). Næringene med størst vekst i siste del av perioden, det vil si fra 2021 til 2023, var IT-tjenester, arkitekter og tekniske tjenester, agentur og engroshandel, forskning og utviklingsarbeid, bergverksdrift og utvinning, samt data- og elektronisk industri, alle med en vekst på mer enn 200 FoU-årsverk i toårsperioden.

Nedgang i antall FoU-årsverk i flere næringer fra 2013 til 2023

Samtidig har det vært nedgang i antall FoU-årsverk i tiårsperioden 2013–2023 innenfor seks næringer; tekstilindustri, papir- og papirvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer, film- og TV-produksjon, musikkutgivelse, radio- og fjernsynskringkasting, telekommunikasjon og annen forretningsmessig tjenesteyting. Flere næringer har også hatt nedgang i FoU-årsverk fra 2021 til 2023, og størst har nedgangen vært for forlagsvirksomhet, telekommunikasjon, maskinindustri, næringsmiddel- og drikkevareindustri og finansiering og forsikring, alle med en nedgang på minst 100 FoU-årsverk i toårsperioden

Tjenesteytende næringer hadde høyest andel av FoU-personalet med høyere grads utdanning

I 2007 hadde 66 prosent av FoU-personalet i næringslivet høyere grads utdanning (det vil si på mastergrads- og doktorgradsnivå). I 2023 hadde andelen sunket til 65 prosent. Tjenesteytende næringer har i hele perioden hatt den høyeste andelen FoU-personale med høyere grads utdanning, se figur 3.1j. Andelen har imidlertid sunket jevnt i perioden, fra 77 prosent i 2007 til 70 prosent i 2023. I industrien hadde 54 prosent av FoU-personalet høyere grads utdanning i 2007. Andelen økte til 56 prosent i 2014, før den gikk ned til 50 prosent i årene 2016 til 2018. I 2023 var andelen FoU-personale med høyere grads utdanning i industrien økt til 55 prosent. I andre næringer hadde 67 prosent av FoU-personalet høyere grads utdanning i 2007. Dette er samme andel som i 2023. Andelen FoU-personale med høyere grads utdanning i andre næringer sank imidlertid merkbart mellom 2013 og 2019 ned til 56 prosent, før den igjen økte etter 2019.

Figur 3.1j Andel av FoU-personalet i næringslivet med høyere grads utdanning etter hovednæring. 2007–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07968

Jo større foretak, jo høyere andel av FoU-personalet har høyere grads utdanning

Andelen FoU-personale med høyere grads utdanning (inkludert doktorgrad) varierer med foretakets størrelse, se figur 3.1k. Jo flere sysselsatte, jo høyere andel av personalet som deltar i FoU har høyere grads utdanning. Dette ser ut til å gjelde for alle foretak med flere enn 50 sysselsatte. Lavest andel av FoU-personalet med høyere grads utdanning finner vi for foretak med 20–49 sysselsatte, fulgt av foretak med mellom 10 og 19 sysselsatte. Dette kan innebære at i store foretak med mange ansatte er det først og fremst de som har høyere grads utdanning som deltar i FoU, mens i små foretak deltar alle ansatte i alle de ulike arbeidsoppgavene.

Figur 3.1k Andel av FoU-personalet med høyere utdanning etter foretakets størrelse. 2007–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07968

Størst vekst i antall personer med doktorgrad i tjenesteytende næringer

Flest forskere/faglig personale med doktorgrad som deltar i FoU i næringslivet finner vi i 2023 i de tjenesteytende næringene, og det er også her veksten har vært størst, se figur 3.1l. Antallet har økt fra 440 i 2007 til 1 640 i 2023. Imidlertid hadde industrien flest FoU-personale med doktorgrad i 2007; rundt 560. Her er antallet nær doblet i perioden, til 1 010. I andre næringer har antall FoU-personale med doktorgrad økt fra 300 til 480 i perioden mellom 2007 og 2023.

Figur 3.1l Antall FoU-personale i næringslivet med doktorgrad etter hovednæring. 2007–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07968

Ser vi på doktorgradsandelen, det vil si andelen av forskere/faglig personale som har doktorgrad, i næringslivet samlet, finner vi at den har ligget stabilt rundt 10 prosent i hele perioden 2007 til 2023, se figur 3.1m. Tjenesteytende næringer har ligget litt under gjennomsnittet med en doktorgradsandel på 6 til 9 prosent. I industrien har doktorgradsandelen ligget litt over gjennomsnittet; mellom 11 og 15 prosent. For andre næringer har det imidlertid vært en stor nedgang i doktorgradsandelen, fra 26 prosent i 2007 til 16 prosent i 2023. Det har vært en vekst i FoU-personale med mastergrad/hovedfag, mens FoU-personale med doktorgrad har vært mer stabilt over tid, dermed har doktorgradsandelen gått ned.

Figur 3.1m Doktorgradsandel i næringslivet etter hovednæring. 2007–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07968

Høyest doktorgradsandel for foretak med over 500 sysselsatte

Ser vi nærmere på doktorgradsandelen etter størrelsen på foretaket, finner vi ikke den samme sammenhengen som for forskere/faglig personale med høyere grads utdanning. Foretak med over 500 sysselsatte hadde riktignok den høyeste doktorgradsandelen i hele perioden, og lå på 14 prosent i 2023. Samtidig hadde foretak med mellom 100 og 199 sysselsatte den lavest doktorgradsandelen i perioden 2007 til 2023; her hadde 9 prosent av forskerne/det faglige personalet med høyere grads utdanning en doktorgrad i 2023. Foretak med 10–19 sysselsatte og foretak med 200 til 499 sysselsatte har vekslet på å ha den nest høyeste doktorgradsandelen etter 2012, før dette lå foretak med 20–49 sysselsatte høyest.

Doktorgradsandelen svinger mer fra år til år for de ulike foretaksstørrelsene enn hva tilfellet var for andelen av personalet med høyere grads utdanning. Dette har sammenheng med at det er betydelig færre ansatte med doktorgrad, slik at små endringer i sammensetningen av personalet slår tydeligere ut.

Figur 3.1n Doktorgradsandel i næringslivet etter størrelsen på foretaket. 2007–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07968

Innleid FoU-personale i næringslivet

I FoU-statistikken avgrenses næringslivets FoU-personale til foretakenes egne ansatte som utfører FoU, men foretakene kan i tillegg leie inn personale som deltar i FoU. Dette innleide personalet telles ikke som FoU-personale i næringslivet, men de inngår som en del av foretakets egenutførte FoU, og kartlegges derfor som et tillegg til den ordinære FoU-kartleggingen. I fjorårets utgave av Indikatorrapporten ble dette omtalt i et eget dypdykk, og vi viderefører deler av dette dypdykket i årets rapport.

Mest innleie i tjenesteytende næringer

I 2023 deltok 42 200 personer i FoU i næringslivet. I tillegg kommer nær 6 700 innleid personale som deltok i FoU, noe som tilsvarer 16 prosent av det totale FoU-personalet. Det innleide FoU-personalet utførte 4 090 FoU-årsverk. Antallet innleid FoU-personale har økt fra 5 040 i 2018, se figur 3.1o. I årene fra 2018 til 2022 har innleide FoU-årsverk tilsvart 13–14 prosent av egne FoU-årsverk, mens andelen var 15 prosent i 2023.

Flest innleid FoU-personale finner vi i de tjenesteytende næringene; om lag 75 prosent av det innleide personalet var sysselsatt her. Dette gjelder for hele perioden 2018 til 2023. Innleid FoU-personale i tjenesteytende næringer har økt med 1 300 personer mellom 2018 og 2023. Innleie har også økt i de to andre hovednæringene, men her er veksten mer beskjeden. For industrien, som har det nest høyeste antall innleid FoU-personale i perioden, har innleie økt med 140 personer fra 2018 til 2023, mens veksten i andre næringer har vært på 200 personer.

Figur 3.1o Antall innleid FoU-personale etter hovednæring. 2018–2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13626

Innleid FoU-personale i tjenesteytende næringer deltar i større grad i FoU enn i øvrige næringer

I hvilken grad det innleide personalet deltar i FoU varierer mellom hovednæringene. Innleid FoU-personale i de tjenesteytende næringene utførte 3 300 FoU-årsverk i 2023, og brukte om lag 65 prosent av sin arbeidstid til FoU. Tilsvarende utførte det innleide FoU-personalet i industrien 500 FoU-årsverk, noe som tilsier at de brukte om lag 49 prosent av arbeidstiden til FoU. Innleid personale i andre næringer brukte 48 prosent av arbeidstiden til FoU, og utførte 280 FoU-årsverk.

IT-tjenester sto for en tredjedel av næringslivets innleide FoU-personale i 2023

Næringslivets innleide FoU-personale er i stor grad konsentrert i noen næringer; IT-tjenester, forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare), finansiering og forsikring og arkitekter og tekniske konsulenter. IT-tjenester sto for en tredjedel av næringslivets innleide FoU-personale i 2023, slik de også gjorde i 2022.

Innleid FoU-personale brukte i gjennomsnitt 0,6 årsverk til FoU i 2023. I figur 3.1p har vi sett på de ti enkeltnæringene med mest innleid FoU-personale i 2023, og har i tillegg inkludert næringen forskning og utviklingsarbeid. Figuren viser antall innleid FoU-personale, hvor mange årsverk disse utfører og hvor stor andel av arbeidstiden det innleide FoU-personalet i de ulike næringene bruker til FoU (FoU-andel). Det innleide FoU-personalet i forlagsvirksomhet hadde den høyeste FoU-andelen i 2023, 77 prosent, tett fulgt av personalet i data- og elektronisk industri med 76 prosent. I IT-tjenester, næringen med mest innleid FoU-personale, brukte dette personalet 66 prosent av arbeidstiden til FoU. Innenfor bergverksdrift og utvinning, informasjonstjenester og finansiering og forsikring brukte det innleide personalet om lag to tredjedeler av arbeidstiden til FoU. Lavest FoU-andel av de utvalgte næringene hadde kraftforsyning (32 prosent) og maskinindustri (39 prosent), mens innleid FoU-personale innenfor forskning og utviklingsarbeid brukte 54 prosent av sin arbeidstid til FoU.

Figur 3.1p Antall innleid FoU-personale, FoU-årsverk utført av innleid FoU-personale og FoU-andel for innleid FoU-personale for utvalgte næringer. 2023.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13626

Dypdykket i Indikatorrapporten 2024 slo fast at innleid FoU-personale er dyrere enn eget FoU-personale. Det dreier seg gjerne om konsulenter med spesialkompetanse og høye honorarer, men også IT-personale fra lavkostland. Store foretak leide i større grad inn FoU-personale; blant foretak med minst 500 sysselsatte oppga halvparten at de hadde innleid FoU-personale i 2023. Totalt leide en tredjedel av foretakene inn personale dette året.

FoU-personale og FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren

NTNU og Universitetet i Oslo de største enkeltinstitusjonene

I 2023 deltok over 41 000 personer i FoU i universitets- og høgskolesektoren, og det ble utført 17 400 FoU-årsverk. Målt i antall FoU-årsverk var NTNU den største enkeltinstitusjonen i universitets- og høgskolesektoren i 2023, tett fulgt av Universitetet i Oslo. Ved begge institusjoner ble det utført om lag 3 100 FoU-årsverk. Det er like mange FoU-årsverk som ved de seks universitetssykehusene samlet. Tredje største universitet var Universitetet i Bergen, fulgt av Universitetet i Tromsø, NMBU og OsloMet.

Samlet ble 80 prosent av FoU-årsverkene i universitets- og høgskolesektoren utført av forskere/faglig personale i 2023. Universitetssykehusene skiller seg ut fra øvrige institusjoner i sektoren ved at en stor del av FoU-årsverkene utføres av støttepersonale, om lag 50 prosent.[7]

Hvor stor andel av FoU-årsverkene som utføres av annet personale, som her primært dreier seg om personale i teknisk-administrative stillinger, avhenger av hvordan institusjonene er organisert. I henhold til Frascati-manualen beregnes det ikke FoU-årsverk for teknisk-administrativt personale tilsatt ved institusjonenes sentrale administrasjon. For institusjoner som har en stor sentraladministrasjon, og få teknisk-administrative ansatte ved fagavdelingene, vil det bli beregnet få FoU-årsverk for dette personalet.

Lavest andel FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale ved universitetene og høgskolene finner vi ved NMBU, 76 prosent. Dette er ikke overraskende, ettersom de har klinikkvirksomhet knyttet til veterinærhøgskolen, og dessuten mye teknisk personale knyttet til dyrehold. Også Universitetet i Oslo har en høy andel FoU-årsverk utført av teknisk-administrativt personale; 20 prosent. Universitetet har blant annet en tannklinikk knyttet til Odontologisk fakultet.

Figur 3.1q Antall FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren etter institusjon¹ og stillingskategori. 2023.

¹ Øvrige læresteder omfatter Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Høgskolen i Molde, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Østfold, Samisk høgskole, Politihøgskolen, UNIS, Forsvarets høgskole, KRUS, MF vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen, Dronning Mauds minne høgskole, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og Oslo Nye Høyskole.

Kilde: SSB, Forskerpersonale, tabell 13911

Ved alle universiteter som tidligere var statlige høgskoler er andelen FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale høyere enn 90 prosent. Flere av disse universitetene har store sentrale administrasjoner. Handelshøyskolen BI skiller seg ut ved at alle FoU-årsverk ved institusjonen i 2023 ble utført av forskere/faglig personale. Dette skyldes at alt teknisk-administrativt personale er registrert ved den sentrale administrasjonen dette året og dermed ikke teller med i FoU-årsverkene.

Størst vekst i antall forskere/faglig personale i samfunnsvitenskap og medisin og helsefag

Målt i antall forskere/faglig personale, var samfunnsvitenskap det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2023, tett fulgt av medisin og helsefag. Det har vært vekst i alle fagområdene mellom 2003 og 2023. Medisin og helsefag var størst fra 2003 frem til strukturendringene i 2016. Etter dette har samfunnsvitenskap vært det største fagområdet i sektoren, se figur 3.1r. Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin har vært det minste fagområdet i hele perioden, mens humaniora og kunstfag er nest minst. Matematikk og naturvitenskap og teknologi har vært jevnstore i hele perioden.

Samfunnsvitenskap har vokst mest i perioden med en gjennomsnittlig årlig realvekst på 4,5 prosent. Den nest største veksten hadde medisin og helsefag (3,9 prosent), fulgt av teknologi (3,1 prosent). Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin hadde den laveste veksten med 1,3 prosent, mens humaniora og kunstfag var nest lavest med 1,7 prosent. Matematikk og naturvitenskap hadde en gjennomsnittlig årlig realvekst på 2,0 prosent forskere/faglig personale i perioden 2003 til 2023.

Figur 3.1r Antall forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter fagområde. 2003–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale, tabell 13944 (delvis)

Høyest professorandel innenfor humaniora og kunstfag

Stillingsstrukturen for forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren er ulik innenfor de seks fagområdene, se figur 3.1s. Humaniora og kunstfag hadde den høyeste professorandelen i 2023, 22 prosent, fulgt av samfunnsvitenskap og matematikk og naturvitenskap, begge med 19 prosent. Humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap hadde den høyeste andelen førsteamanuenser, nær hver fjerde forsker/faglig personale innenfor disse fagområdene var tilsatt i denne stillingen. Disse to fagområdene hadde også høyest andel universitets- og høgskolelektorer, begge med 18 prosent. Dernest fulgte medisin og helsefag med 12 prosent.

Høyest andel stipendiater finner vi innenfor matematikk og naturvitenskap (36 prosent), fulgt av teknologi (34 prosent) og landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin (29 prosent). Matematikk og naturvitenskap hadde også den høyeste andelen postdoktorer, 13 prosent, fulgt av teknologi med 8 prosent postdoktorer. MNT-fagene har flest eksternt finansierte prosjekter, hvor postdoktor- og stipendiatstillinger inngår i prosjektene, og det er derfor ikke overraskende at vi også finner en høy andel rekrutteringsstillinger her. For de øvrige fagområdene lå andelen postdoktorer mellom 5 og 7 prosent. MNT-fagene er også fagområdene hvor den høyeste andelen av stipendiatene og postdoktorene forlater akademia; les mer om dette under overskriften «Karriere og mobilitet» i kapittel 3.4.

Leger og psykologer ved universitetssykehus utgjorde 22 prosent av personalet innenfor medisin og helsefag i 2023.

Figur 3.1s Forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter stilling og fagområde. 2023. Antall og andeler.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

I figur 3.1t viser vi sammensetningen av personalet innenfor hvert fagområde i perioden 2003 til 2023. Antall professorer/dosenter og førsteamanuenser/førstelektorer har vokst jevnt innenfor alle fagområdene i perioden, det samme gjelder antall stipendiater.

Innenfor humaniora og kunstfag har det vært størst vekst i antall stipendiater, førsteamanuenser/-lektorer og professorer/dosenter mellom 2003 og 2023. Samtidig har det vært nedgang i personale i øvrig fast vitenskapelig stilling, det vil primært si universitets- og høgskolelektorer og amanuenser. Størst gjennomsnittlig årlig vekst i perioden 2003 til 2023 ser vi for postdoktorer og stipendiater, begge stillinger med over 4 prosent. Blant de faste vitenskapelige stillingene har den gjennomsnittlige årlige endringen vært størst for professorene med 2 prosent vekst.

Samfunnsvitenskap har hatt den største veksten i antall forskere/faglig personale av alle fagområdene, og veksten har vært størst for førsteamanuenser/-lektorer, professorer/dosenter og stipendiater. Det var 1 770 flere førsteamanuenser/-lektorer tilknyttet fagområdet i 2003 enn det var i 2023, og 1 210 flere professorer/dosenter, samtidig som antall stipendiater har økt med 1 170. Den gjennomsnittlig årlige endringen er imidlertid størst for postdoktorene, hvor antallet har økt fra 70 til 470 i perioden.

Figur 3.1t Antall forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter stilling og fagområde¹. 2003–2023. Velg fagområde i nedtrekksmenyen.

¹ Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin er slått sammen med matematikk og naturvitenskap.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Matematikk og naturvitenskap har hatt en mer moderat vekst enn samfunnsvitenskap. Her har antall professorer/dosenter kun økt med 150 og antall førsteamanuenser/-lektorer med 120 mellom 2003 og 2023. Samtidig ser vi en nedgang på i overkant av 100 personer øvrige faste vitenskapelige stillinger. Også her var den gjennomsnittlig årlige veksten størst for postdoktorene, 4,6 prosent. Antallet postdoktorer har økt fra 220 til 540 i perioden.

For teknologifagene har veksten vært størst for stipendiater, med 670 flere, og førsteamanuenser/-lektorer som har økt med 330. Samtidig har det vært en nedgang for øvrig faste vitenskapelige stillinger med 30 personer. Den gjennomsnittlige årlige veksten i teknologi er størst for postdoktorene (6 prosent) og forsker/ vitenskapelig assistent (4,7 prosent).

Innenfor medisin og helsefag har veksten vært spesielt stor for forskere/ vitenskapelig assistent, med 1 700 flere personer i 2003 enn i 2023 og en gjennomsnittlig årlig vekst på 10 prosent. Veksten har primært skjedd ved helseforetakene i siste del av perioden. Nest størst vekst finner vi for stipendiatene, som har økt med 900 i perioden, og førsteamanuensene, som har blitt 700 flere.

Færrest professorer og førsteamanuenser per stipendiat innenfor medisin og helsefag

Forholdstallet mellom antall stipendiater og ansatte i professor- og førsteamanuensisstilling er interessant med tanke på å si noe om veilederkapasiteten i de ulike fagområdene. I 2003 var det 3,7 professorer og førsteamanuenser per stipendiat innenfor humaniora og kunstfag. 20 år senere var forholdstallet sunket til 2,5. Dette innebærer at veksten i stipendiatstillinger er større enn veksten i potensielle veiledere. Tilsvarende har antall professorer og førsteamanuenser per stipendiat i samfunnsvitenskap økt fra 2,1 til 2,2, mens innenfor matematikk og naturvitenskap har forholdstallet gått ned fra 1,5 til 1,0. I teknologi har forholdstallet ligget mellom 0,8 og 1,1 i perioden 2003 til 2023, mens innenfor medisin og helsefag har forholdstallet ligget mellom 0,9 og 0,6. Det er dermed indikasjoner på at det er mest press på veiledere for ph.d.-kandidatene innenfor MNT-fagene og medisin og helsefag.

Stipendiater den største stillingsgruppen ved universitetene og høgskolene

Stipendiatene var den største stillingsgruppen ved universitetene og høgskolene i 2023. Slik har det vært siden 2008, se figur 3.1u. Universitets- og høgskolelektorene var den største stillingsgruppen i 2007, og var nest størst frem til 2021, da førsteamanuensene overtok andreplassen. Mens det har vært en jevn vekst i antall førsteamanuenser i perioden 2011 til 2023, i tråd med at forskerkompetansen i sektoren har økt, har det kun vært en moderat vekst i antall universitets- og høgskolelektorer.

Antall professorer/dosenter og antall førsteamanuenser har lenge fulgt samme vekstkurve. I perioden 2010 til 2016 var det noen flere professorer/dosenter enn førsteamanuenser, før antall førsteamanuenser vokste forbi professorene/dosentene etter 2017, samtidig som veksten i antall professorer/dosenter har avtatt. Dette har sammenheng med at professorene som har gått av med pensjon hovedsakelig er erstattet av førsteamanuenser, som må kvalifisere seg til professorstilling.

Etter 2015 har antall førstelektorer stått mer eller mindre stille. Med den nye universitets- og høgskoleloven som kom i 2024 er forskerstigen og underviserstigen ved universitetene og høgskolene, med toppstillingene professor og dosent, tydeligere definert. Det blir interessant å følge med på om dette fører til at antall førstelektorer igjen øker.

Figur 3.1u Antall forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler etter stillingsgruppe. 2007–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale, tabell 14027

Utdannings- og rekrutteringsstillingene postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent er alle åremålsstillinger med tidsavgrensede kontrakter. Det er dermed lettere å regulere bruken av disse stillingene i økonomisk utfordrende perioder. Antall stipendiater har økt kraftig mellom 2015 og 2021, men fra 2021 til 2023 er antall stipendiater redusert med 100. For postdoktorene ser vi en vekst frem til 2022, før antallet synker litt i 2023. Vitenskapelig assistent har i hele perioden vært den minste stillingen, og antallet har ikke økt nevneverdig. Fra 2022 til 2023 har antallet gått merkbart ned, men dette ser ut til å skyldes at enkelte institusjoner har tatt i bruk andre stillingskoder enn vitenskapelig assistent for sine deltidsansatte studentassistenter.[8] Vi ser en nedgang blant både postdoktorer og stipendiater fra 2022 til 2023 som antyder at institusjonene enten venter med å tilsette i ledige stillinger, eller i mindre grad enn før bruker disse stillingene. Det er først og fremst utdannings- og rekrutteringsstillinger finansiert over institusjonenes basisbevilgning som har gått ned mellom 2022 og 2023.

Forskerstillingen kan være fast, men den kan også være en midlertidig stilling knyttet til et prosjekt. Vi ser at i perioden 2007 til 2023 har antall postdoktor- og forskerstillinger fulgt hverandre, men etter 2017 har det blitt flere forskere enn postdoktorer.

Flest professorer i samfunnsvitenskapelige fag

I 2023 var det 4 700 professorer i Norge, se figur 3.1v. Dette er en vekst på over 2 000 professorer fra 2003, og 100 flere enn i 2021. Hvilke kvalifikasjoner som kreves for å bli professor reguleres i forskrift til universitets- og høyskoleloven, og det er mer vanlig å få stillingen gjennom professoropprykk enn ved tilsetting. Tidligere undersøkelser (Frølich et al., 2019; Øye, 2025) har vist at om lag to tredjedeler av professorene har fått stillingen gjennom professoropprykk. Når en professor går av med pensjon, tilsettes ofte en erstatter som førsteamanuensis, og så må vedkommende kvalifisere seg til professor.

I 2023 var 37 prosent av professorene tilknyttet miljøer i samfunnsvitenskapelige fag. 18 prosent av professorene var tilknyttet et humaniora-miljø, mens 16 prosent var tilsatt innenfor matematikk og naturvitenskap, 15 prosent innenfor medisin og helsefag og 11 prosent innenfor teknologi. Kun 2 prosent var tilsatt innenfor landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin.

I 2003 var 24 prosent av professorene ved et samfunnsvitenskapelig miljø, mens 23 prosent var tilknyttet miljøer innenfor matematikk og naturvitenskap og 21 prosent var innenfor humaniora og kunstfag. Samfunnsvitenskap har hatt den største veksten i antall professorer i perioden 2003 til 2023 med over 1 100 nye professorer, fulgt av humaniora og kunstfag med 300 nye professorer. Fra 2021 til 2023 har antall professorer gått ned både innenfor matematikk og naturvitenskap og medisin og helsefag, mens antallet var det samme begge år for teknologi[9]. Landbruks-, fiskerifag og veterinærmedisin har hatt en liten vekst.

Figur 3.1v Antall professorer etter fagområde. 2003–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Midlertidigheten ved universiteter og høgskoler redusert fra 2016 til 2023

I 2023 var 13 prosent av det vitenskapelige personalet, eksklusive åremålsstillinger som stipendiat, vitenskapelig assistent, postdoktor og faglig leder, ved landets universiteter og høgskoler midlertidig tilsatt, herunder i vikariater og andre midlertidige hjemler. Dette er en nedgang fra 18 prosent i 2016, og er i tråd med regjeringens politikk om å redusere midlertidigheten i universitets- og høgskolesektoren. Åremålsstillinger som stipendiat, postdoktor, vitenskapelig assistent og faglig leder er ikke inkludert i denne statistikken. Figur 3.1w viser andelen av kvinner og menn som er midlertidig tilsatt i utvalgte stillinger ved universiteter og høgskoler.

Både for kvinnelige og mannlige professorer/dosenter er andelen midlertidig tilsatte lav, mellom 2 og 5 prosent i perioden 2016 til 2023. Mellom 2016 og 2020 var en noe høyere andel kvinnelige professorer/dosenter midlertidig tilsatt enn hva tilfellet var for mannlige, men etter 2020 har andelen vært den samme. Det er sjelden at professorer tilsettes midlertidig, ettersom professorkompetanse er noe som følger individene. Imidlertid kan det dreie seg om gaveprofessorater og lignende, hvor professorene tilsettes på åremål med ekstern finansiering.

En noe høyere andel av førsteamanuensene/førstelektorene er midlertidig tilsatt; 8 prosent kvinner og 7 prosent menn i 2016, og 6 prosent av begge kjønn i 2023. Høyest andel midlertidig tilsatte førsteamanuenser ser vi i 2018 og 2019 med 10 prosent. Det er mer vanlig å tilsette førsteamanuenser i vikariater, for eksempel ved forskningstermin eller sykdomsfravær.

Figur 3.1w Andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høgskoler i utvalgte stillinger etter kjønn. 2016–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale, tabell 14027

Blant universitets- og høgskolelektorene er andelen midlertidig tilsatte betydelig høyere enn for professorer/dosenter og førsteamanuenser/førstelektorer. I 2016 gjaldt dette 22 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene. Deretter økte andelen til 26 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene i 2018, før andelen midlertidig tilsatte sank frem mot 2023, da 17 prosent av de kvinnelige og 20 prosent av de mannlige universitets- og høgskolelektorene var midlertidig tilsatt. Universitets- og høgskolelektorstillingen ble tidligere brukt som midlertidig «ventestilling» for tidligere stipendiater som ventet på en ledig førsteamanuensisstilling, og noen institusjoner opererte med gjennomføringsstipend i form av et helt eller halvt års (midlertidig) stilling som universitets- og høgskolelektor for stipendiater som fullførte doktorgraden på normert tid. Det er også vanlig å tilsette universitets- og høgskolelektorer midlertidig for å dekke undervisningsbehov som ikke kan dekkes ved hjelp av timelærere.

Midlertidigheten er høyest for forskerstillinger

Forskerstillingen har den høyeste andelen midlertidig tilsatte i hele perioden 2016 til 2023. I 2016 var 61 prosent av de kvinnelige forskerne og 67 prosent av de mannlige midlertidig tilsatt. Andelen midlertidig tilsatte for denne stillingsgruppen har imidlertid sunket betraktelig i perioden, og i 2023 var andelen midlertidig tilsatte 36 prosent for kvinnene og 34 prosent for mennene. Mange forskerstillinger er knyttet til eksternt finansierte prosjekt, eller gjort avhengig av at forskeren selv skaffer finansiering til egen stilling i form av bidrag- og oppdragsmidler. Disse stillingene er registrert som faste stillinger, men er det i praksis ikke.

Midlertidigheten for ansatte i vitenskapelige stillinger er altså betydelig redusert fra 2016 til 2023, og spesielt gjelder dette for forskerstillingene. Det ser dessuten ikke ut til å være store systematiske forskjeller i midlertidigheten for kvinner og menn i de utvalgte stillingene; bruken av midlertidighet er knyttet til stilling og ikke kjønn.

Doktorgradsandelen blant professorene på 95 prosent

Universitets- og høgskolesektoren hadde flest ansatte med doktorgrad av de forskningsutførende sektorene i 2023, se tidligere i dette kapittelet. Doktorgradsandelen i sektoren varierer imidlertid med stilling, fagområde og institusjonstype, noe vi vil se nærmere på.

I 2023 hadde 95 prosent av professorene doktorgrad, se figur 3.1x. Doktorgradsandelen for professorer har økt fra 83 prosent i 2003.

Figur 3.1x Doktorgradsandel i universitets- og høgskolesektoren etter stilling. 2003–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

I henhold til Universitets- og høyskolelovens § 3-7 kreves det doktorgrad innen relevant fagområde for å innfri kravene til professorkompetanse, sammen med utdanningsfaglig kompetanse og vesentlige bidrag til forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå, i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder innen fagområdet. For enkelte fagfelt, spesielt innen humaniora og kunstfag, kan kompetanse på tilsvarende nivå som doktorgrad, dokumentert enten ved vitenskapelig arbeid eller kunstnerisk arbeid av samme omfang og kvalitet, erstatte kravet om doktorgrad. Nytt i 2024 er at det også kreves norskferdigheter på nivå B2 for å bli professor. Flertallet av professorene i Norge har fått stillingen gjennom kompetanseopprykk, og flertallet av de som tilsettes direkte i professorstilling kommer fra utlandet (Øye, 2025).

Blant førsteamanuensene hadde 92 prosent doktorgrad i 2023. Her gjelder de samme kravene til doktorgrad, og tilsvarende kompetanse for vitenskapelig og kunstnerisk arbeid, som for professorene. Det er ikke vanlig å bli tilsatt som førsteamanuensis uten at man har disputert for en doktorgrad, enten i Norge eller utlandet. Unntaket er innenfor kunstfagene, herunder musikk, arkitektur og design. Muligheten til å få opprykk fra lektorstilling til førsteamanuensis ved avlagt doktorgrad ble beholdt i universitets- og høyskoleloven fra 2024. En kartlegging gjort av NIFU i 2018 viste at om lag 15 prosent av førsteamanuensene hadde fått stillingen gjennom opprykk (Frølich, et al., 2019).

Dosent og førstelektor blir rendyrkede undervisningsstillinger?

I 2005 hadde over halvparten av dosentene doktorgrad. Denne stillingen er de senere årene rendyrket som undervisningsstilling, og doktorgradsandelen hadde sunket til 30 prosent på 2010-tallet og ytterligere ned til 20 prosent på 2020-tallet. Om lag 10 prosent av førstelektorene og universitets- og høgskolelektorene har også doktorgrad i 2023. Denne andelen har økt fra 2003, da 3 prosent av universitet- og høgskolelektorene og 7 prosent av førstelektorene hadde doktorgrad. Dette kan skyldes at førstelektorer med doktorgrad har valgt å fokusere på undervisning, og valgt undervisningsstilling fremfor forskerstilling. Den økte andelen universitets- og høgskolelektorer med doktorgrad kan skyldes at disse er midlertidig tilsatte i denne stillingen for å dekke undervisningsbehov, eller i påvente av en ledig stilling som postdoktor eller førsteamanuensis.

Samtlige postdoktorer har doktorgrad, det er et krav for å bli tilsatt i denne stillingen. Andelen er imidlertid ikke 100 prosent i alle årene. Dette skyldes at det er mulig å bli tilsatt i stillingen når avhandlingen er godkjent, men før man har disputert. Vanligvis gjelder dette under 10 personer hvert år.

I 2023 hadde 77 prosent av de ansatte i forskerstilling doktorgrad. Forsker 2 (stillingskode 1109), som i utgangspunktet krever doktorgrad, er den mest brukte forskerstillingen i sektoren. Det er også flere forskere med forskningskompetanse på professornivå (stillingskode 1183).

Ved universitetssykehusene hadde nær 60 prosent av legene og psykologene som deltar i FoU en doktorgrad. Tidligere var det et krav om at overleger ved et universitetssykehus hadde doktorgrad. Selv om det ikke lenger er slik, tar mange leger doktorgrad som en del av spesialiseringen til overlege.

FoU-personale og FoU-årsverk i instituttsektoren

Instituttsektoren består av flere ulike typer institusjoner, hvor kjernen er forskningsinstitutter hvor FoU er hovedoppgaven. I tillegg kommer forskningsinstitutter som får driftsbevilgning direkte fra departementene, som Havforskningsinstituttet, STAMI, Simula og FFI, og offentlige institutter med FoU, men med annet hovedformål, som Norsk polarinstitutt, Meteorologisk institutt og SSBs forskningsavdeling. Siste gruppe består av øvrige FoU-enheter, som helseforetak uten universitetssykehusfunksjon, forskningsutførende museer og ideelle organisasjoner og sentre (side 6 (Kunnskapsdepartementet, 2020)). Les mer om instituttsektoren i kapittel 1.4.

FoU-statistikk for instituttsektoren presenteres gjerne etter institutt-type, det vil si om instituttene er næringslivsrettede eller offentlig rettede, eller instituttgruppe. Sistnevnte gjelder forskningsinstitutter som er underlagt retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern, og bygger på inndelingen i forskningsarenaer. Les mer om denne inndelingen i siste del av kapittel 1.4.

Offentlig rettede institutter utfører flest FoU-årsverk

I 2023 ble det utført 10 519 FoU-årsverk i instituttsektoren. Dette er en vekst på nær 3 300 FoU-årsverk fra 2003. To tredjedeler av FoU-årsverkene ble utført ved offentlig rettede forskningsinstitutter, og totalt 68 prosent av FoU-årsverkene ble utført av forskerpersonale.

De offentlig rettede forskningsinstituttene har en høyere andel teknisk-administrativt personale som deltar i FoU enn hva tilfellet er for de næringslivsrettene, 66 prosent mot 73 prosent. Andelene har vært relativt stabile mellom 2003 og 2023.

Sterk vekst i forskere med doktorgrad i instituttsektoren

I 2023 var det 3 050 forskere med doktorgrad ved de offentlig rettede forskningsinstituttene, eksklusive helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, og 1 600 forskere uten doktorgrad. I tillegg kommer 740 personer i rekrutteringsstilling, som her omfatter postdoktorer, stipendiater og vitenskapelig assistent/ forskningsassistenter. Samtidig var det 1 740 forskere med doktorgrad ved de næringslivsrettede instituttene, og 790 uten, i tillegg til 110 personer i rekrutteringsstilling.

I figur 3.1y har vi sett på sammensetningen av personalet i instituttsektoren i perioden 1977 til 2023. Vi ser at i begynnelsen av perioden var forskere uten doktorgrad i flertall. Antallet forskere med doktorgrad har økt kraftig etter 2010, og antall forskere uten doktorgrad har gått ned i samme periode. Forskere med doktorgrad utgjorde 13 prosent av forskerpersonalet ved de næringsrettede forskningsinstituttene i 1977, mot 11 prosent ved de offentlig rettede. I 2003 hadde andelen forskere med doktorgrad økt til 35 prosent for de næringsrettede og 32 prosent for de offentlig rettede, og i 2023 var andelen henholdsvis 66 og 56 prosent forskere med doktorgrad.

De offentlig rettede instituttene har i større grad rekrutteringsstillinger enn de næringslivsrettede instituttene. Postdoktorer, stipendiater og vitenskapelige assistenter utgjorde 14 prosent av forskerpersonalet ved de offentlig rettede forskningsinstituttene i 2023, mot 4 prosent ved de næringslivsrettede.

Figur 3.1y Forskerpersonale i instituttsektoren, ekskl. helseforetak, etter instituttype og stillingskategori. 1977–2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale, tabell 13944 (delvis)

Høyest andel forsker 1 ved miljøinstituttene

Teknisk-industrielle institutter, med 2 070 forskere, var den største av de fire instituttgruppene i 2023, se figur 3.1z. Dernest fulgte miljøinstituttene med 980 forskere, primærnæringsinstituttene med 880 og de samfunnsvitenskapelige instituttene med 850. Andre institusjoner med FoU utgjør imidlertid den største gruppen i instituttsektoren. Her inngår forskningsinstitutter som får driftsbevilgning direkte fra departementene, offentlige institutter med FoU men med annet hovedformål og øvrige FoU-enheter, forskningsutførende museer og ideelle organisasjoner og sentre. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjon er i figuren skilt ut som en egen instituttgruppe.

Forsker 2-nivået er størst ved alle instituttgruppene, med unntak av øvrige helseforetak, hvor det er flest leger/psykologer. Flertallet av disse vil imidlertid bli tilordnet stillingsnivå 2. Miljøinstituttene hadde den høyeste andelen forsker 1 i 2023, 26 prosent, tett fulgt av de teknisk-industrielle instituttene med 24 prosent. Høyest andel forsker 3 hadde andre institusjoner med FoU (25 prosent) og de teknisk-industrielle instituttene (19 prosent).

Det er relativt få postdoktorer i instituttsektoren, ettersom dette er en stilling som her primært er knyttet til forskningsprosjekter. Miljøinstituttene, primærnæringsinstituttene og andre institusjoner med FoU hadde alle rundt 4 prosent postdoktorer blant sine forskere, mens postdoktorene ved de teknisk-industrielle instituttene utgjorde under én prosent. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner hadde den høyeste andelen stipendiater og vitenskapelige assistenter, 17 prosent, mens stipendiatene utgjorde 11 prosent av forskerpersonalet ved andre institusjoner med FoU. De samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene hadde begge 9 prosent stipendiater. Samlet hadde helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og andre institusjoner med FoU den høyeste andelen rekrutteringspersonale med henholdsvis 19 og 15 prosent. De teknisk-industrielle instituttene hadde kun 3 prosent rekrutteringspersonale med hovedstilling i disse instituttene i 2023.

Figur 3.1z Forskerpersonale i instituttsektoren etter stilling og instituttgruppe. Doktorgradsandel i prosent. 2023. Antall og andeler.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

FoU-personale i helseforetakene

Som beskrevet i kapittel 1.5, omfatter helseforetakene, eller spesialisthelsetjenesten, offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. I FoU-statistikken er helseforetakene delt mellom universitets- og høgskolesektoren, det vil si de seks helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner, og instituttsektoren, hvor øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus inngår.

Utviklingen i antall FoU-årsverk i helseforetakene er allerede beskrevet i kapittel 1.5, og vi vil i denne delen omtale FoU-personalet.

Overlegene utgjør den største gruppen av forsker/faglig personale ved helseforetakene

Overlegene er den største stillingsgruppen som deltar i FoU ved helseforetakene i hele perioden 2009 til 2023, se figur 3.1æ. Avdelingsoverleger og seksjonsleger er her slått sammen med overlegene. Antall overleger som deltok i FoU vokste jevnt mellom 2013 og 2017, før antallet stagnerte og deretter gikk litt ned etter 2019. Antallet assistentleger, som her dreier seg om assistent-leger eller leger i spesialisering som deltar i FoU, har vært relativt stabilt i perioden 2009 til 2021. Også her har det vært en nedgang fra 2021 til 2023. Psykologene er den minste gruppen av kliniske stillinger ved helseforetakene. Antall psykologer som deltok i FoU økte fra 190 i 2009 til 340 i 2019, før antallet sank til om lag 230 i 2023.

Figur 3.1æ Antall forskere/faglig personale¹ ved helseforetakene. 2009–2023.

¹ Stillingskategorien forsker omfatter her forskere og seniorforskere, men også personale med doktorgrad tilsatt i andre typer stillinger, som prosjektleder, spesialrådgiver, farmasøyt, fysiker, sykepleier, enhetsleder, spesialingeniør og seksjonsleder.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Antall postdoktorer var høyest i 2017 med 335 personer. Deretter har det vært en nedgang frem til 2023 med over 100 postdoktorer. Antall stipendiater/vitenskapelige assistenter har i perioden 2009 til 2023 økt med nær 300 personer. Det høyeste antallet stipendiater finner vi i 2017, før antallet går litt opp og ned frem til 2023. Samtidig har antall personer i forskerstilling ved helseforetakene økt merkbart etter 2017, fra 670 til nær 1700 i 2023.

Vi ser en nedgang i deltakelse i FoU for alle kliniske stillinger etter perioden 2017–2019. Samtidig øker antall personer i forskerkategorien. I 2023 hadde 17 prosent av personalet i forskerkategorien grunnutdanning som lege, mens 21 prosent hadde annen grunnutdanning innen medisin og helsefag, og 5 prosent var psykologer. Nær 40 prosent hadde grunnutdanning fra andre fagfelt, samtidig mangler vi opplysninger om grunnutdanning for 18 prosent av forskerkategorien. Vi har oversikt over personale med legeutdanning fra utlandet, slik at flertallet av de vi mangler opplysninger om har annen utdanning fra utlandet. Blant postdoktorene var 17 prosent leger og 4 prosent psykologer, mens 18 prosent hadde bakgrunn fra andre medisinske fag. En fjerdedel hadde grunnutdanning fra andre fagfelt. Vi mangler opplysninger om grunnutdanning for 35 prosent av postdoktorene.

Storparten av FoU-personalet ved helseforetakene er ved et universitetssykehus

Totalt deltok over 8 000 personer i FoU ved helseforetakene i 2023. Av disse var 6 000 ved et universitetssykehus og 2 000 ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Om lag to tredjedeler av FoU-personalet ved helseforetakene var forskere eller i kliniske stillinger. I figur 3.1ø ser vi sammensetningen av FoU-personalet i helseforetakene i perioden 2008 til 2023 etter type helseforetak.

Ved universitetssykehusene ser vi en nedgang i FoU-personalet i perioden 2010 til 2012. Denne nedgangen skjedde primært blant overleger og støttepersonale. Deretter har FoU-personalet økt relativt jevnt frem til 2021. Fra 2022 til 2023 ser vi igjen en liten nedgang og det er antall overleger og støttepersonale som deltar i FoU som går ned. Samtidig er det også noe nedgang blant assistentleger og psykologer. Antall personer i forskerkategorien økte fra 440 i 2008 til 1 400 i 2023, mens antall postdoktorer i samme periode har økt fra 120 til 180.

Figur 3.1ø FoU-personale ved helseforetak etter type helseforetak og stilling¹. 2008–2023.

¹ Stillingskategorien forsker omfatter her forskere og seniorforskere, men også personale med doktorgrad tilsatt i andre typer stillinger, som prosjektleder, spesialrådgiver, farmasøyt, fysiker, sykepleier, enhetsleder, spesialingeniør og seksjonsleder.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

FoU-personalet ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus økte jevnt i perioden 2008 til 2018. Deretter gikk antallet litt ned før det igjen økte fra 2022 til 2023. Antall overleger og støttestillinger gikk ned mellom 2008 og 2018, sammen med assistentleger og psykologer. Samtidig økte antall personer i forskerkategorien fra 60 i 2008 til 290 i 2023. Det er få postdoktorer ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Veksten fra 2022 til 2023 kommer primært for støttepersonale, forskerkategorien og overlegene. Det er i samme periode nedgang både for antall assistentleger og stipendiater.

Helse Sør-Øst er nesten tre ganger så stor som Helse Vest

Helse Sør-Øst er den desidert største av helseregionene, målt i antall forskere/faglig personale som deltar i FoU. Om lag halvparten av FoU-personalet i helseregion Sør-Øst var tilsatt ved Oslo Universitetssykehus HF.

Høyest andel forskere/postdoktorer hadde Helse Sør-Øst, fulgt av Helse Nord. Helse Midt-Norge hadde den laveste andelen. Helse Sør-Øst hadde den høyeste andelen stipendiater, 17 prosent, mens Helse Midt-Norge kun hadde 2 prosent stipendiater/vitenskapelige assistenter blant sitt forskerpersonale.  Her har helseforetak i Helse Midt-Norge hatt en litt annen modell ved samarbeidsprosjekter med universitetene, ved at forskere, postdoktorer og stipendiater har vært tilsatt ved universitetet, og ikke i helseforetaket. I andre helseregioner er det vanligere at dette personalet tilsettes direkte i helseforetaket.

Andelen overleger som deltok i FoU i 2023 var høyest for Helse Midt-Norge, 62 prosent, fulgt av Helse Vest med 49 prosent, Helse Nord med 41 prosent og Helse Sør-Øst med 32 prosent. Helse Nord hadde den høyeste andelen assistentleger som deltok i FoU, 15 prosent, mens i Helse Midt-Norge utgjorde denne gruppen 10 prosent, mot 8 prosent i Helse Vest og 5 prosent i Helse Sør-Øst. Psykologene sto for mellom 4 og 6 prosent av forskerne/det faglige personalet i alle helseregionene. Ser vi på det kliniske FoU-personalet samlet, utgjorde disse 78 prosent ved Helse Midt-Norge, 61 prosent ved både Helse Nord og Helse Vest og 40 prosent ved Helse Sør-Øst.

Figur 3.1å Forskere/faglig personale som deltar i FoU ved helseforetakene etter helseregion. 2023. Antall og andeler.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høyest doktorgradsandel ved universitetssykehusene

Samlet hadde 60 prosent av forskerne/det faglige personalet ved universitetssykehusene en doktorgrad i 2023, mot 46 prosent ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Dette er en merkbar vekst fra 2013, da doktorgradsandelen var 55 prosent ved universitetssykehusene og kun 35 prosent ved øvrige helseforetak og private ideelle sykehus. Figur 3.1aa viser doktorgradsandelen for utvalgte stillinger i 2013 og 2023.

Høyest doktorgradsandel finner vi for forskerkategorien i 2023. Her hadde 82 prosent av forskerne ved universitetssykehusene og 87 prosent av forskerne ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus en doktorgrad.

Figur 3.1aa Doktorgradsandel ved helseforetakene for utvalgte stillinger etter type helseforetak. 2013 og 2023.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Overlegene ved universitetssykehusene har en betydelig høyere doktorgradsandel enn tilsvarende ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus, 62 mot 45 prosent i 2023. Doktorgradsandelen for denne stillingstypen har imidlertid gått noe ned ved universitetssykehusene, mens den har økt ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Vi antar at underrapportering av doktorgrader avlagt i utlandet kan være en medvirkende årsak til nedgangen i doktorgradsandel ved universitetssykehusene.

Også blant assistentleger og psykologer er det en høyere andel som har doktorgrad ved universitetssykehusene enn hva tilfellet er for øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Veksten i doktorgradsandel for disse stillingstypene har vært høyere ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus, slik at disse nå nærmer seg universitetssykehusene. Spesielt gjelder dette for psykologene.

Noter:

[1] Noen av endringene er omtalt nærmere i kapittel 1.

[2] Se for eksempel https://www.khrono.no/dette-er-noe-nytt-sluttpakker-og-oppsigelser-i-akademia/876078.

[3] https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/forskning-og-innovasjon-i-naeringslivet/artikler/ressursbruk-til-forskning-i-helseforetakene-i-2023

[4] Vitenskapelige høgskoler ansetter i universitetslektorstillinger (stillingskode 1009), mens statlige høgskoler og andre høgskoler bruker høgskolelektorstillingen (1008).

[5] Dette skjedde samtidig som Norges landbrukshøgskole fikk universitetsstatus. I 1977 var MF vitenskapelig høgskole, NLA høgskolen og Misjonshøgskolen i Stavanger (nå en del av VID) de eneste private høgskolene som var inkludert i Forskerpersonalregisteret. Handelshøyskolen BI ble inkludert i 1981, Diakonhjemmet høgskole i 1997, Dronning Mauds minne i 2007, Haraldsplass diakonale høgskole (nå VID), Lovisenberg diakonale høgskole, Westerdahls og Høyskolen Kristiania i 2013. Siste private høgskole som ble inkludert var Oslo Nye Høyskole i 2023.

[6] Statlige høgskoler omfatter her også statlige utdanningsinstitusjoner som ikke er universiteter eller vitenskapelige høgskoler, det vil si Politihøgskolen (fra 1997), Forsvarets høgskole (fra 2007), Universitetssenteret på Svalbard (fra 1993) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS (fra 2019).

[7] En del av dette støttepersonalet er klassifisert som forskere/faglig personale i Forskerpersonalregisteret, i og med at de har doktorgrad, se omtale tidligere i kapittelet.

[8] Ved Universitetet i Bergen er for eksempel mange av de tidligere vitenskapelige assistentene rapportert som fagkonsulenter i 2023. Hos DBH og i Forskerpersonalregisteret er fagkonsulent definert som en administrativ stilling.

[9] Merk at fagområde ikke er en statisk variabel i FoU-statistikken. Miljøene kan bytte fagområde fra et år til et annet; det er for eksempel ikke uvanlig at et miljø ett år oppgir at de har hovedtyngden av FoU-aktiviteten innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, mens de noen år senere oppgir å ha hovedtyngden innenfor informatikk (som er klassifisert innenfor matematikk og naturvitenskap). FoU-personalets fagtilknytning følger i FoU-statistikken enhetens fagklassifisering.