Indikatorrapporten

FoU-årsverk er også et mål på hvor stor andel av sin arbeidstid FoU-personalet faktisk bruker til FoU. Utførte FoU-årsverk er den mest nøyaktige måten å måle menneskelige ressurser til FoU på, mens antall ansatte som deltar i FoU er sentralt når vi skal se på kjennetegn ved populasjonen. De to statistikkene kompletterer hverandre og gir et tydeligere bilde av den totale FoU-innsatsen.

2024 er et mellomår uten spørreundersøkelse for universitets- og høgskolesektoren og helseforetakene, og vi har derfor færre detaljer for fordeling av FoU-årsverk. Imidlertid utarbeides det komplett statistikk for FoU-personalet hvert år, og vi vil i årets indikatorrapport fokusere mer på FoU-personalet enn FoU-årsverkene de utfører.

Endringer i de forskningsutførende sektorenes rammebetingelser

I fjorårets Indikatorrapport redegjorde vi for de viktigste endringene i de forskningsutførende sektorenes rammebetingelser de siste 20 årene. Les mer om sektorinndelingen i FoU-statistikken i faktaboksen «Nasjonal sektorinndeling i FoU-statistikken» i kapittel 1. Det har ikke vært mange endringer fra 2023 til 2024, men det kan være verdt å merke seg at resultatbasert finansiering for universitetene og høgskolene blir endret fra og med 2025, slik at det nå kun gis uttelling for antall ph.d.-kandidater som fullfører og for gjennomføringsandel og endring i avlagte studiepoeng blant studenter. Publiseringspoeng og ekstern finansiering tas ut fra beregningene for universitetene og høgskolene. For instituttsektoren og helseforetakene benyttes fremdeles publiseringspoeng og ekstern finansiering til å omfordele midler.

Forskning er fremdeles et satsingsområde, både for institusjonene og sektordepartementene. Institusjonene ansetter fortsatt flere med doktorgrad, både fra Norge og utlandet, for å styrke forskerkompetansen. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker også forskerpersonalet, blant annet gjennom hvem som kan få sikkerhetsklarering. Samarbeid med enkelte land har blitt mer utfordrende, kanskje spesielt med USA, som norske forskere tradisjonelt har samarbeidet mye med. Også for land som Kina, Russland, Israel og Iran er det større utfordringer enn tidligere.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) skriver i sin Tilstandsrapport for høyere utdanning at bemanningen ved de norske høyere utdanningsinstitusjonene har gått ned etter 2022 (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2026), noe SSB også ser i sine tall for universitets- og høgskolesektoren. Det er nedgang i antall personer som deltar i FoU i instituttsektoren og næringslivet fra 2023 til 2024, mens det i helseforetakene er vekst. Vi har for første gang i FoU-statistikkens historie en nedgang i totalt antall FoU-årsverk utført i Norge fra 2023 til 2024.

Mer enn to tredjedeler av FoU-personalet er forskere

I 2024 deltok 95 700 personer i FoU i Norge. Dette er en nedgang fra 98 000 personer i 2023. Forskere/faglig personale utgjorde 67 700 personer i 2024, noe som var over 2 000 færre enn året før. Totalt var det 28 000 personer i teknisk/administrative stillinger i 2024, men her var nedgangen fra 2023 betydelig mindre, kun 100 personer. Samlet utgjorde FoU-personalet 3,4 prosent av alle sysselsatte i Norge i 2024. Andelen er på nivå med de andre nordiske landene, men høyere enn gjennomsnittet for EU 27-landene på 2,2 prosent.

Forskere/faglig personale utgjorde 71 prosent av FoU-personalet i 2024, se tabell 3.1a, noe som er samme andel som i 2023. I universitets- og høgskolesektoren utgjorde forskere/faglig personale 75 prosent, mens andelen i næringslivet var 68 prosent. Instituttsektoren hadde den laveste andelen forskerpersonale, 65 prosent.

Personalet som deltok i FoU i Norge i 2024 utførte til sammen 52 400 FoU-årsverk, en nedgang fra 54 600 FoU-årsverk i 2023. Av disse ble 49 prosent utført i næringslivet, 32 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 19 prosent i instituttsektoren, noe som gir samme prosentvise fordeling som i 2023.

Tabell 3.1a Nøkkeltall for forskerpersonalet i Norge. 2024.

 ¹ Helseforetakene er i FoU-statistikken delt mellom universitets- og høgskolesektoren (universitetssykehusene) og instituttsektoren (øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus).

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Sammensetningen av FoU-personalet har endret seg en del siden 1970-tallet, se figur 3.1.a. I 1970 deltok 17 000 personer i FoU i Norge. Da var universitets- og høgskolesektoren størst med 40 prosent av FoU-personalet, instituttsektoren nest størst med 33 prosent og næringslivet minst med 27 prosent. 25 år senere, i 1995, var antall FoU-personale økt til 40 900. Dette året ble alle statlige høgskoler inkludert i FoU-statistikken, og datainnsamlingen for næringslivet ble endret, slik at det også er tekniske årsaker til at antall FoU-personale økte med 20 prosent fra 1993 til 1995. I 2015 deltok 76 600 personer i FoU, og vi ser en nær dobling på 20 år. Høyest antall personer som deltok i FoU finner vi i 2023 med 98 000 personer, før antallet går litt ned igjen i 2024.

Lavest vekst i instituttsektorens FoU-personale

Universitets- og høgskolesektoren var den største FoU-utførende sektoren, målt i antall FoU-personale, fra 1970 til midten av 2010-tallet. Etter dette har næringslivet og universitets- og høgskolesektoren vært omtrent like store. Instituttsektoren var større enn næringslivet frem til midten av 1980-tallet. Deretter var næringslivet og instituttsektoren om lag like store i 10 år, før næringslivet gikk forbi i 1995. Der både næringslivet og universitets- og høgskolesektoren har hatt en sterk vekst siden 1990-tallet, har veksten i instituttsektoren vært betydelig mindre. I 2024 jobbet 43 prosent av FoU-personalet i universitets- og høgskolesektoren, 42 prosent i næringslivet og 15 prosent i instituttsektoren.

Figur 3.1a Antall FoU-personale i Norge etter sektor og stillingskategori. 1970–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Det er først og fremst antall forskere/faglig personale som har vokst de siste 40 årene. Tilbake i 1970 var det flere i teknisk/administrative stillinger som deltok i FoU enn forskere/faglig personale. Dette endret seg utover 1980-tallet, og fra og med 1985 har det vært flere forskere/faglig personale enn teknisk/administrativt personale i norsk forskning.

Opplysninger om forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, inkludert helseforetakene, er hentet fra Forskerpersonalregisteret. For det teknisk/administrative personalet hentes opplysningene for universiteter, høgskoler og helseforetak fra Forskerpersonalregisteret, mens det for forskningsinstituttene innhentes via FoU-statistikkens spørreskjema. Opplysninger om FoU-personalet i næringslivet hentes i sin helhet fra FoU-statistikkens spørreskjema.

Teknologi størst i instituttsektoren, samfunnsvitenskap størst i universitets- og høgskolesektoren

Forskerpersonalet i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren fordeles etter fagområde i Forskerpersonalregisteret. Fagområdetilhørighet tilordnes arbeidsstedet etter mestkriteriet på bakgrunn av svar i FoU-statistikkens spørreskjema. Figur 3.1b viser fordeling etter fagområde i 2014, 2019 og 2024. Vi har tatt med næringslivet i figuren for å vise antallet forskere/faglig personale i denne sektoren. Det har i perioden vært tilnærmet nullvekst i antall FoU-personale i instituttsektoren, mens det i universitets- og høgskolesektoren har vært en betydelig vekst, spesielt i første del av perioden. Det er først og fremst samfunnsvitenskap og til en viss grad medisin og helsefag som vokser i universitets- og høgskolesektoren.

I 2024 var teknologi det største fagområdet i instituttsektoren med 30 prosent av FoU-personalet, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 21 prosent og medisin og helsefag med 19 prosent. Størsteparten av FoU-personalet innenfor medisin og helsefag i denne sektoren er ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus. Fordelingen på fagområder har endret seg noe fra 2014 til 2024. Vi ser at andelen FoU-personale i matematikk og naturvitenskap har økt i perioden, mens andelen har gått merkbart ned for landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin. Dette kan ha sammenheng med fusjoner av forskningsinstitutter mellom 2014 og 2024, herunder NIBIO og NORCE.

I universitets- og høgskolesektoren var samfunnsvitenskap det største fagområdet i 2024 med 32 prosent av FoU-personalet. Nest største fagområde i denne sektoren var medisin og helsefag, med 31 prosent. Den prosentvise fordelingen av FoU-personalet etter fagområde i universitets- og høgskolesektoren er relativt stabil i perioden 2014 til 2024, men vi ser en liten vekst i andelen innenfor samfunnsvitenskap.

Medisin og helsefag og samfunnsvitenskap de største fagområdene i Norge

Ser vi universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren samlet, er medisin og helsefag det største fagområdet med 28 prosent av FoU-personalet, tett fulgt av samfunnsvitenskap med 27 prosent i 2024. Teknologi sto for 15 prosent, matematikk og naturvitenskap for 14 prosent og humaniora og kunstfag for 11 prosent. Landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin var det minste fagområdet med 4 prosent. Andelene var de samme i 2019, mens vi ser at mellom 2014 og 2019 vokser samfunnsvitenskap med 3 prosentpoeng på bekostning av humaniora og kunstfag, teknologi og medisin og helsefag, som alle går ned med ett prosentpoeng i perioden.

Vi ser tydelige tegn til «arbeidsdeling» mellom instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. Over halvparten av FoU-personalet innenfor landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin var tilsatt i instituttsektoren. Det samme var 45 prosent innenfor teknologi og 35 prosent innenfor matematikk og naturvitenskap. Universitets- og høgskolesektoren dominerer innenfor samfunnsvitenskap (89 prosent), medisin og helsefag (84 prosent) og humaniora og kunstfag (83 prosent).

Figur 3.1b Forskere/faglig personale i Norge etter sektor og fagområde. Antall og andeler. 2014, 2019 og 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Mer enn en fjerdedel av FoU-personalet i Norge har doktorgrad

I 2024 hadde 26 prosent av FoU-personalet i Norge doktorgrad. Øvrige forskere/faglig personale, som har høyere grads utdanning, sto for 44 prosent av FoU-personalet, mens teknisk/administrativt personale, også omtalt som støttepersonale, utgjorde 29 prosent[1]. Her er det imidlertid store forskjeller i personalsammensetningen i de utførende sektorene, se figur 3.1c.

Instituttsektoren, her uten helseforetak uten universitetsfunksjon og private ideelle sykehus, hadde den høyeste andelen forskere/faglig personale med doktorgrad, 42 prosent, mens teknisk/administrativt personale utgjorde 34 prosent. I figurene 3.1c til 3.1g omfatter instituttsektoren kun forskningsinstitutter underlagt retningslinjer for statlig finansiering, samt andre institusjoner med FoU. Helseforetakene presenteres for seg. I universitets- og høgskolesektoren utgjorde forskere/faglig personale med doktorgrad 40 prosent av FoU-personalet, mens teknisk/administrativt personale utgjorde 23 prosent, noe som er den laveste andelen av de tre institusjonstypene som utgjør akademia (det vil si universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene). Helseforetakene hadde 37 prosent forskere/faglig personale med doktorgrad og 35 prosent i støttestillinger.

Næringslivet skiller seg markant fra akademia hva angår utdanningsnivå. Her hadde kun 8 prosent av FoU-personalet doktorgrad, mens teknisk/administrativt personale utgjorde 32 prosent. Forskere/faglig personale uten doktorgrad er den desidert største gruppen i næringslivet, med 61 prosent av FoU-personalet.

Figur 3.1c FoU-personale i Norge etter sektor og utdanningsnivå. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Over halvparten av forskere/faglig personale med doktorgrad jobber i universitets- og høgskolesektoren

Ser vi kun på forskere/faglig personale med doktorgrad, finner vi at 54 prosent av dette personalet jobber i universitets- og høgskolesektoren, mens 20 prosent er tilsatt i instituttsektoren. Om lag like mange forskere/faglig personale med doktorgrad deltar i FoU ved helseforetakene, som det er forskere/faglig personale med doktorgrad i næringslivet, se figur 3.1d.

Figur 3.1d FoU-personale med doktorgrad etter sektor. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Nær en av tre forskere/faglig personale med doktorgrad i norsk akademia har avlagt doktorgraden i utlandet

Det er flere menn med doktorgrad blant det norske FoU-personalet enn det er kvinner, men forskjellene minker. I kapittel 3.4 kan dere se at det de senere årene har vært flere kvinner enn menn som avlegger doktorgrad i Norge. Samtidig kommer det flere menn enn kvinner til Norge med utenlandsk doktorgrad. Forskere/faglig personale med doktorgrad fra utlandet utgjorde 29 prosent av forskerpersonalet med doktorgrad i instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren, inkludert helseforetakene, i 2024. Blant kvinnene i universitets- og høgskolesektoren hadde 25 prosent doktorgrad fra utlandet, mens det samme gjaldt 33 prosent av mennene. I instituttsektoren hadde 26 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene med doktorgrad avlagt doktorgraden i utlandet.

Høyere andel menn med doktorgrad blant forskerpersonalet i akademia

Figur 3.1e viser fordelingen av FoU-personalet etter sektor og utdanningsnivå, fordelt på kvinner og menn. Det er betydelig flere menn enn kvinner i næringslivet, og det er flere menn med doktorgrad i denne sektoren. Om vi ser på den prosentvise fordelingen etter kjønn, er det små forskjeller i næringslivet. Andelen av kvinnelige forskere/faglig personale med doktorgrad er faktisk litt høyere enn for mennene, mens andelen teknisk/administrativt personale er tilnærmet lik.

Figur 3.1e FoU-personale etter utdanningsnivå, sektor og kjønn. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Målt på denne måten finner vi større kjønnsforskjeller i akademia, det vil si i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og helseforetakene. Her er andelen mannlige forskere/faglig personale med doktorgrad betydelig høyere enn for kvinnene. Spesielt for helseforetakene og universitetene og høgskolene er det store forskjeller mellom kjønnene. Dette skyldes at det er mange godt voksne menn med doktorgrad ved disse institusjonene – i 1990 utgjorde kvinner 16 prosent av de som avla doktorgrad i Norge, mens andelen hadde økt til 35 prosent i 2000. Det er først etter 2014 at kvinnene har utgjort om lag halvparten av de som avlegger doktorgrad i Norge. I tillegg er det en spesielt høy andel kvinner blant det teknisk/administrative personalet ved både universitetene, høgskolene og helseforetakene.

Få kvinner med doktorgrad i næringslivet

Den høyeste andelen FoU-personale med doktorgrad finner vi for kvinner ved universitetene og høgskolene, se figur 3.1f. Over halvparten av kvinnene med doktorgrad befinner seg ved disse institusjonene. Det er også mange kvinner med doktorgrad i instituttsektoren og ved helseforetakene, men få i næringslivet. For menn med doktorgrad ser vi at en høyere andel deltar i FoU i næringslivet. Her er andelen ved universitetene og høgskolene litt lavere enn for kvinnene, mens den er betydelig lavere ved helseforetakene. Mannlige forskere/faglig tilsatte uten doktorgrad er i stor grad tilsatt i næringslivet, over 70 prosent. For kvinnene i samme kategori, er om lag halvparten ved et universitet og en høgskole, mens om lag en tredjedel er i næringslivet. For det teknisk/administrative personalet er over 60 prosent av mennene i næringslivet, mens andelen er omtrent like store for instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren. For kvinner i teknisk/administrative stillinger er over 40 prosent ved et universitet eller en høgskole, 20 prosent er ved et helseforetak og 15 prosent i instituttsektoren. Om lag 25 prosent jobber i næringslivet.

Figur 3.1f FoU-personale etter sektor, kjønn og utdanningsnivå. Prosent. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Størst gjennomsnittlig årlig vekst i forskere/faglig personale med doktorgrad ved høgskolene etter 2018

I 2018 deltok 20 600 forskere/faglig personale med doktorgrad i FoU i Norge. 6 år senere har antallet økt til 25 200. Veksten er størst ved universitetene, hvor det var om lag 1 300 flere personer med doktorgrad i 2024. Vi har her valgt å se på perioden etter at OsloMet og Universitetet i Sørøst-Norge fikk universitetsstatus.

Figur 3.1g Antall forskere/faglig personale med doktorgrad i Norge etter sektor og institusjonstype. 2018–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Størst gjennomsnittlig årlig vekst i antall forskere/faglig personale med doktorgrad etter 2018 finner vi ved høgskolene og i næringslivet, begge med 6 prosent. Både ved Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, som begge har jobbet mot universitetsstatus, har andelen ansatte med doktorgrad økt merkbart fra 2018 til 2024. Det samme er tilfelle ved flere av de private høgskolene. Deretter følger helseforetakene med 4 prosent og instituttsektoren med 3 prosent. Lavest gjennomsnittlig årlig vekst finner vi ved universitetene, 2 prosent. I 2018 var 47 prosent av forskere/faglig personale tilsatt ved et universitet, mens andelen i 2024 var 44 prosent. Høgskolene har økt sin andel fra 9 til 11 prosent i perioden, mens helseforetakene hadde samme andel begge år, 13 prosent. Næringslivet har økt sin andel av forskere/faglig personale med doktorgrad fra 11 til 13 prosent, mens instituttsektoren har hatt en liten nedgang, fra 21 til 20 prosent.

Færre ansatte i akademia i stillinger som ikke krever doktorgrad

Universiteter, høgskoler, instituttsektoren og helseforetakene omtales gjerne under samlebetegnelsen akademia. Disse institusjonene er forskningsintensive og har, som vi har sett over, mange ansatte med doktorgrad. Figur 3.1h viser sammensetningen av stillinger i akademia i perioden 2013 til 2024. Det har vært en relativt jevn vekst i antall forskere/faglig personale frem til 2021, før veksten flater ut, for så å gå ned i 2024. Det er først og fremst stillinger som krever doktorgrad som har vokst, herunder forsker med doktorgrad (63 prosent vekst fra 2013 til 2024), førsteamanuensis (59 prosent vekst) og professor (33 prosent vekst), i tillegg til antall leger og psykologer som deltar i FoU ved helseforetakene. Den eneste stillingsgruppen hvor det er færre personer i 2024 enn i 2013 er forsker uten doktorgrad/vit.ass., hvor det har vært en nedgang på nærmere 20 prosent. Det har samtidig vært en relativt stor vekst i antall stipendiater, med 32 prosent.

Nedgangen fra 2023 til 2024 er størst for stillingene universitets- og høgskolelektor (7 prosent), postdoktor (6 prosent), forsker uten doktorgrad/vit.ass. (5 prosent) og stipendiat (3 prosent). Men også antall førsteamanuenser har gått ned. De senere årene har de fleste institusjonene tilsatt i stilling som førsteamanuensis heller enn professor, og så har man måttet kvalifisere seg til professor gjennom professoropprykksordningen. En viss andel av førsteamanuensene vil kvalifisere til professor hvert år, så selv om det tilsettes nye førsteamanuenser, vil det totale antallet likevel kunne gå noe ned.

Figur 3.1h Antall forskere/faglig personale i norsk akademia etter stilling. 2013–2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Utfordringer med sammenligning av stillingsnivå

Forskerpersonalregisteret inneholder informasjon om alle som deltar i FoU ved universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. Her registreres opplysninger om stilling, herunder også stillingsnivå. Dette gjør det mulig å se nærmere på stillingsstrukturene i institusjonene som omfattes av Forskerpersonalregisteret, selv om en sammenligning av stillingsstrukturer og stillingsnivå på tvers av ulike typer institusjoner med ulike arbeidsoppgaver og hierarkier er utfordrende.

Universitetene og høgskolene har felles stillingssystem for de vitenskapelige stillingene som professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, universitets- og høgskolelektor, postdoktor og stipendiat. For det teknisk/administrative personalet er det imidlertid forskjeller mellom statlige og private institusjoner.

Helseforetakene har felles system for å rapportere leger, forskere og støttepersonale som deltar i FoU til SSB, slik at man kan sammenligne disse institusjonene innbyrdes. Det er imidlertid noen utfordringer knyttet til å sammenligne helseforetakene med universitetene og høgskolene. SSB gjør derfor en nivåinndeling av forskerstillinger, etter modell av instituttsektoren.

Instituttsektoren består av til dels svært heterogene institutter og institusjoner. Statlige forskningsinstitutter bruker samme stillingskoder som universitetene og høgskolene, slik at disse er sammenlignbare. Flere av de øvrige forskningsinstituttene deler sine forskere inn i tre nivåer, etter modell fra de samfunnsvitenskapelige instituttene, mens andre har helt egne systemer. I tillegg kommer institusjoner som statlige forvaltningsorganer med FoU og museer. I instituttsektoren er det dermed utfordringer med å sammenligne institutter og institusjoner med hverandre, og med andre sektorer.

I Forskerpersonalregisteret er forskerpersonalet i instituttsektoren derfor nivåinndelt i forsker 1, forsker 2 og forsker 3, der forsker 1 har forskerkompetanse på professornivå (stillingskode 1183) og flere av disse har bistilling som professor II ved universiteter og høgskoler. Forsker 2 har doktorgrad, mens forsker 3 ikke har det. En tredeling av forskere/faglige stillinger er tatt i bruk for universiteter, høgskoler, helseforetak og i instituttsektoren. I tillegg kommer rekrutteringsstillinger som postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent (vit.ass.), se faktaboks om stillingsnivåer i forskerpersonalet nedenfor.

Høyest andel ansatte i toppstilling i instituttsektoren

Universitetene har flest forskere/faglig personale blant institusjonstypene i akademia, totalt 15 400 personer i 2024. Instituttsektoren, utenom helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, utgjorde 8 000 forskere/faglig personale, mens 5 900 var ved en høgskole og 5 800 ved et helseforetak. Sammensetningen av personalet varierer imidlertid i de fire institusjonskategoriene.

I 2024 var det 3 070 personer i toppstilling, det vil si professorer og dosenter, ved universitetene, mens det var 980 ved høgskolene, se figur 3.1i. Samtidig var det 2 300 forsker 1, som er toppstillingen i instituttsektoren, og tilsvarer forskningskompetanse på professornivå[2]. Ser vi på den prosentvise fordelingen, er andelen forskere/faglig personale i toppstilling høyest i instituttsektoren; 29 prosent.

Ved helseforetakene utgjør avdelingsoverleger og tilsvarende toppstillingene. Her er tallene imidlertid noe usikre, slik at vi her har valgt å slå disse sammen med øvrige overleger i figuren. Hele 66 prosent av forskere/faglig personale som deltok i FoU ved helseforetakene var tilsatt på stillingsnivå 2, som her omfatter overleger og forskere med doktorgrad. I instituttsektoren utgjør forskere med doktorgradskompetanse hele 42 prosent av forskerne/det faglige personalet. Slår vi sammen stillingsnivå 1 og 2, har instituttsektoren den høyeste andelen forskere/faglig personale på stillingsnivå 1 og 2 (71 prosent). Ved universitetene og høgskolene utgjør disse to stillingsgruppene til sammen rundt halvparten av forskerpersonalet.

Figur 3.1i Forskere/faglig personale i norsk akademia etter institusjonstype og stillingsnivå. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Universitetene har den høyeste andelen ansatte i stipendiatstilling, 24 prosent, fulgt av helseforetak og høgskoler, begge 14 prosent. I instituttsektoren er om lag 6 prosent ansatt i stipendiatstilling. Postdoktorene utgjorde 7 prosent av personalet ved universitetene, men under 5 prosent ved de øvrige institusjonstypene. Vitenskapelige assistenter, eller forskningsassistenter, er den minste stillingsgruppen i figuren, og utgjorde kun 1 prosent av forskerne/det faglige personalet.

FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet

I det følgende ser vi på FoU-personalet i næringslivet og hvor mye arbeidstid som brukes på FoU. FoU-årsverk måler arbeidsinnsatsen som brukes på FoU, mens FoU-personale viser hvor mange personer som deltar i FoU-arbeidet. Vi ser på utviklingen over tid, forskjeller mellom næringer, samt utdanningsnivået blant FoU-personalet. Delkapittelet omtaler FoU-personale som er ansatt i foretakene. Innleid FoU-personale er ikke inkludert i tallene.

Færre FoU-årsverk og FoU-personale i næringslivet i 2024

I 2024 ble det utført 25 600 FoU-årsverk i norsk næringsliv. Dette er 4 prosent færre enn året før. Samtidig gikk antallet personer som jobbet med FoU ned med 4 prosent, til 40 400 personer.

Tjenesteytende næringer sto for størstedelen av nedgangen. Disse næringene utførte 15 600 FoU-årsverk i 2024, 5,0 prosent færre enn i 2023, mens FoU-personalet falt med 7 prosent. I industrien gikk antallet FoU-årsverk ned med 3 prosent, mens FoU-personalet var omtrent uendret.

Til tross for nedgangen fra 2023 til 2024 har næringslivet økt både FoU-årsverkene og FoU-personalet betydelig siden 2008, se figur 3.1j. Antallet FoU-årsverk har økt med 60 prosent, mens FoU-personalet har økt med 72 prosent. Tjenesteytende næringer har drevet mye av veksten.

Figur 3.1j Antall FoU-personale og FoU-årsverk i næringslivet. 2008–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Tjenesteytende næringer har hatt den sterkeste veksten i FoU-personalet siden 2008. Antallet økte fra 11 800 personer i 2008 til 23 500 i 2024. I industrien økte antallet fra 9 900 til 12 400 personer i samme periode. Fra 2023 til 2024 falt FoU-personalet i tjenesteyting, mens bergverksdrift og utvinning økte.

Figur 3.1k Antall FoU-personale i næringslivet etter hovednæring. 2008–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

FoU-årsverk per FoU-personale varierer mellom næringene

Antall utførte FoU-årsverk måler arbeidsinnsatsen i form av tiden FoU-personalet bruker på FoU. I næringslivet samlet gikk antall FoU-årsverk per person i FoU-personale ned fra 0,64 i 2014 til 0,57 i 2018, før det økte til 0,63 i 2024. Utviklingen var særlig tydelig i industrien, der forholdstallet gikk fra 0,63 i 2014 til 0,58 i 2018, og deretter opp til 0,64 i 2024. Tjenesteyting hadde en lignende utvikling og lå høyest i 2024, med 0,66 FoU-årsverk per FoU-personale. Andre næringer (inkl. bergverksdrift og utvinning) lå noe lavere, med 0,46 FoU-årsverk per FoU-personale i 2024, mot 0,56 i 2014.

Figur 3.1l FoU-årsverk per person i FoU-personale etter hovednæring¹. 2014, 2018 og 2024.

¹ Andre næringer omfatter fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon samt bygge- og anleggsvirksomhet.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Det har vært større vekst for antall FoU-personale enn utførte FoU-årsverk mellom 2014 og 2018, noe som forklarer nedgangen i FoU-årsverk per FoU-personale.

IT-tjenester dominerer FoU i tjenesteytende næringer

FoU-aktiviteten i tjenesteytende næringer er konsentrert i noen få næringer. IT-tjenester sto for nær 40 prosent av FoU-årsverkene i 2024. Til sammen sto arkitekt- og tekniske konsulenttjenester og forlagsvirksomhet og IT-tjenester for om lag 70 prosent av FoU-årsverkene i tjenesteytende næringer.

Figur 3.1m Prosentvis fordeling av FoU-årsverk i tjenesteytende næringer. 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Høyt utdanningsnivå blant FoU-personalet i næringslivet

Nær to av tre personer som jobbet med FoU i næringslivet i 2024, hadde høyere grads utdanning, inkludert doktorgrad. 8 prosent av samlet FoU-personale hadde doktorgrad. Andelen med høyere grads utdanning var høyere i tjenesteytende næringer enn i industrien, med henholdsvis 68 og 56 prosent. Bergverksdrift og utvinning, hovedsakelig utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, skilte seg ut med 82 prosent med høyere grads utdanning og 16 prosent med doktorgrad.

Figur 3.1n Andel FoU-personale i næringslivet etter utdanningsnivå og hovednæring. 2024.

Kilde: SSB; FoU-statistikk 

De største foretakene har høyest andel høyt utdannet FoU-personale

Andelen FoU-personale med høyere grads utdanning varierer med foretakets størrelse. Forskjellene er tydeligst blant foretak med minst 50 sysselsatte. I foretak med 50–99 sysselsatte hadde 56 prosent av FoU-personalet høyere grads utdanning i 2024. Andelen var 66 prosent i foretak med 100–199 sysselsatte, 69 prosent i foretak med 200–499 sysselsatte og 71 prosent i foretak med minst 500 sysselsatte.

Blant de mindre foretakene var forskjellene små. Om lag 59 prosent av FoU-personalet hadde høyere grads utdanning både i foretak med 10–19 og 20–49 sysselsatte. Tjenesteytende næringer skiller seg ut med høye andeler i alle størrelsesgrupper. Der hadde 63 prosent av FoU-personalet i foretak med 10–19 sysselsatte høyere grads utdanning, mot 78 prosent i foretak med minst 500 sysselsatte.

De største foretakene skilte seg også ut med høyest doktorgradsandel. I foretak med minst 500 sysselsatte hadde 11 prosent av FoU-personalet doktorgrad, mot 8 prosent i næringslivet samlet.

Forskere og faglig personale utfører mesteparten av FoU-arbeidet

Forskere og faglig personale utgjorde 68 prosent av FoU-personalet i næringslivet i 2024. De utførte samtidig 74 prosent av FoU-årsverkene. Dette innebærer at denne personalgruppen bruker en større andel av arbeidstiden sin på FoU enn hva tilfellet er for øvrig FoU-personale. Andelen forskere/faglig personale var særlig høy i tjenesteytende næringer, der forskere/faglig personale utførte 75 prosent av FoU-årsverkene. I industrien var tilsvarende andel 71 prosent.

FoU-personale og FoU-årsverk i universitets- og høgskolesektoren

I FoU-statistikken omfattet universitets- og høgskolesektoren i 2024 ti universiteter og 23 høgskoler, hvorav seks statlige og tre private vitenskapelige høgskoler, åtte statlige høgskoler og seks private høgskoler med og uten statsstøtte, i tillegg til seks universitetssykehus.

Samfunnsvitenskap var det største fagområdet i universitets- og høgskolesektoren i 2024, med 9 700 forskere/faglig personale, se figur 3.1o. Nest størst var medisin og helsefag med 9 500. Her utgjør forskere/faglig personale ved universitetssykehusene 48 prosent.

Over halvparten av forskere/faglig personale i humaniora og kunstfag i førstestilling

Ser vi på sammensetningen av personalet, finner vi at humaniora og kunstfag hadde høyest andel i toppstilling som professorer/dosenter, 23 prosent. Innenfor samfunnsvitenskap, matematikk og naturvitenskap og landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin var hver femte forsker/faglig ansatte professor eller dosent. Lavest andel professorer/dosenter finner vi for medisin og helsefag (ekskl. universitetssykehusene), se figur 3.1p. Størst andel førsteamanuenser har humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap, begge 24 prosent. Ser vi på samlet andel førstestilling, det vil si professor, dosent, førsteamanuensis og førstelektor, hadde humaniora og kunstfag den høyeste andelen (52 prosent), fulgt av samfunnsvitenskap med 49 prosent og landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin med 40 prosent. Lavest andel hadde matematikk og naturvitenskap med 35 prosent ansatte i førstestilling i 2024.

Postdoktorstillingen er mest brukt innenfor matematikk og naturvitenskap, her er 12 prosent av forskerne/det faglige personalet i denne stillingen. Tilsvarende utgjorde postdoktorene 8 prosent innenfor landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin, og kun 5 prosent innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap.

Figur 3.1o Antall forskere/faglig personale i universitets- og høgskolesektoren etter stilling og fagområde. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Teknologi og matematikk og naturvitenskap har høyest andel stipendiater

Størst andel ansatte i stipendiatstilling har teknologi (36 prosent) og matematikk og naturvitenskap (33 prosent), mens humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap har den laveste andelen, begge med 19 prosent. Vi har sett på forholdstallet mellom antall personer med doktorgrad og antall stipendiater – dette sier noe om veilederkapasiteten innenfor de ulike fagområdene. I 2024 var det det tre professorer, dosenter, førsteamanuenser, forskere med doktorgrad og postdoktorer per stipendiat innenfor humaniora og kunstfag. For samfunnsvitenskap var forholdstallet 2,8, mens det innenfor medisin og helsefag var 2,2. Det laveste forholdstallet finner vi ikke overraskende innenfor teknologi (1,4) og matematikk og naturvitenskap (1,8). Disse to fagområdene har høyest andel stipendiater og samtidig lavest andel ansatte i førstestilling.

Universitets- og høgskolelektorstillingene er mest brukt innenfor medisin og helsefag (24 prosent) og samfunnsvitenskap (21 prosent), minst innenfor matematikk og naturvitenskap (6 prosent). Det er flere profesjonsutdanninger med kortere tradisjon for forskning innenfor helsefag og samfunnsvitenskap (Frølich, et al., 2016), og i disse feltene er det vanlig med mange universitets- og høgskolelektorer med nærhet til praksisfeltet, selv om det også her er ansatt flere med forskerutdanning de senere årene.

Figur 3.1p Forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler (eksklusive universitetssykehus) etter stilling og fagområde. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Antall professorer har aldri vært høyere

Fra 2013 til 2024 har det ved universitetene og høgskolene vært størst vekst i antall førsteamanuenser, fulgt av stipendiater og professorer, se figur 3.1q. Det har aldri vært så mange professorer i Norge som i 2024, og antallet nærmer seg nå 5 000. Antall førsteamanuenser var på det høyeste i 2023, og har etter dette gått ned, fra 5 340 til 5 230. Antall dosenter/førstelektorer nådde topp-punktet i 2019, og har etter dette gått litt ned, men holdt seg stabilt rundt 1210 personer fra 2021 til 2024. Antall universitets- og høgskolelektorer har gått ned siden toppåret 2022, og det var 250 færre personer i denne stillingen i 2024 enn to år tidligere.

Stillinger med høy andel FoU, som stipendiat og postdoktor, hadde det høyeste antallet i 2022, og har etter dette gått ned. Størst nedgang ser vi for stipendiatene. Det var 380 færre stipendiater i 2024 enn i 2022. Mens antall forskere uten doktorgrad har gått ned etter 2022, har antall forskere med doktorgrad i universitets- og høgskolesektoren økt i hele perioden 2013 til 2024.

Figur 3.1q Antall forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler etter stilling. 2013–2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høyest andel av arbeidstiden til FoU innenfor teknologi

Forskere og faglig personale ved universitetene og høgskolene brukte i gjennomsnitt 45 prosent av sin arbeidstid til FoU i 2024. FoU omfatter arbeid knyttet direkte eller indirekte til forskning og utviklingsarbeid og arbeid om søknader om midler til FoU. I tillegg tas en andel av faglig veiledning av ph.d.-kandidater og mastergradskandidater med, såfremt veiledningen kan knyttes til egen FoU-aktivitet. Tidsbruksundersøkelser for å kartlegge arbeidstiden til forskere og faglig personale ved norske universiteter og høgskoler gjennomføres hvert 4–5 år, og den siste undersøkelsen ble gjennomført i 2025, se nærmere om resultatene fra tidsbruksundersøkelsen 2025 hos SSB. FoU-andelene som er benyttet i FoU-statistikken for 2024 er hentet fra den forrige undersøkelsen, som ble gjennomført i 2021, og FoU-koeffisientene vil først bli oppdatert for FoU-statistikken for 2025.

Figur 3.1r viser sammenhengen mellom antall forskere/faglig personale og antall utførte FoU-årsverk innenfor hvert av de seks fagområdene ved universitetene og høgskolene. Vi ser at det er flest forskere/faglig personale innenfor samfunnsvitenskap, og det er også her det utføres flest FoU-årsverk. Forskere/faglig personale i samfunnsvitenskap brukte i gjennomsnitt 43 prosent av sin arbeidstid til FoU. Høyest andel tid til FoU finner vi innenfor teknologi, 58 prosent, fulgt av matematikk og naturvitenskap med 53 prosent. Dette er fagområder med mange stipendiater, postdoktorer og forskere, som har høy andel tid til FoU. Humaniora og kunstfag hadde den laveste andelen tid til FoU, 33 prosent. Spesielt innenfor kunstfagene er det mye kunstnerisk virksomhet, som ikke regnes som FoU. En god del av aktiviteten innenfor tidsbrukskategorien «museum og samlinger», det vil si forvaltningsoppgaver og arbeid medgått til samlingsarbeid og utstillinger, faller også innenfor humaniora og kunstfag, og er med på å redusere FoU-tiden. Det er dessuten en relativt høy andel universitets- og høgskolelektorer i humaniora og kunstfag; stillinger med FoU-andel under 20 prosent. Innenfor samfunnsvitenskap brukte forskerne/det faglige personalet om lag 42 prosent av arbeidstiden til FoU, mens andelen var 43 prosent innenfor medisin og helsefag. I disse to fagområdene er det også mange ansatte i universitets- og høgskolelektorstillinger, og færre stipendiater og postdoktorer.

Vi ser at FoU-andelen for forskerne/det faglige personalet ved universitetene og høgskolene henger tett sammen med sammensetningen av personalet. Der det er mange ansatte i stillinger med høy FoU-andel, blir gjennomsnittlig arbeidstid medgått til FoU naturlig nok høyere. Flere av stillingene med høy FoU-andel har imidlertid relativt lav gjennomsnittslønn, slik at FoU-lønna blir lavere.

Figur 3.1r Antall forskere/faglig personale og FoU-årsverk utført av forskere/faglig personale ved universiteter og høgskoler etter fagområde. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale og FoU-statistikk

FoU-personale og FoU-årsverk i instituttsektoren

Instituttsektoren består av flere ulike typer institusjoner, hvor kjernen er forskningsinstitutter hvor FoU er hovedoppgaven. I tillegg kommer forskningsinstitutter som får driftsbevilgning direkte fra departementene, som Havforskningsinstituttet, STAMI, Simula og FFI, og offentlige institutter med FoU, men med annet hovedformål, som Norsk polarinstitutt, Meteorologisk institutt og SSBs forskningsavdeling. Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus inngår også i instituttsektoren. En siste gruppe består av andre institusjoner med FoU, herunder forskningsutførende museer som ikke er universitetsmuseer og ideelle organisasjoner og sentre (side 6 i Strategi for helhetlig instituttpolitikk (Kunnskapsdepartementet, 2020)).

FoU-statistikk for instituttsektoren presenteres gjerne etter institutt-type, det vil si om instituttene er næringslivsrettede eller offentlig rettede, eller instituttgruppe. Sistnevnte gjelder forskningsinstitutter som er underlagt retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern, og bygger på inndelingen i forskningsarenaer. Les mer om denne inndelingen i kapittel 1.4 FoU i instituttsektoren.

Størst nedgang i FoU-årsverk for teknisk-industrielle institutter og andre institusjoner med FoU

I 2024 ble det utført totalt 10 000 FoU-årsverk i instituttsektoren. Tallet omfatter FoU-årsverk utført av både forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale. Dette er en nedgang på litt over 500 FoU-årsverk fra 2023. Nedgangen er størst for andre institusjoner med FoU, det vil si institusjoner som ikke er med i ordningen for statlig grunnbevilgning, og teknisk-industrielle institutter, se figur 3.1s. Dette er de to største områdene i instituttsektoren målt i antall FoU-årsverk. Samtidig er det en liten vekst for miljøinstituttene og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner.

For øvrig ser vi at det kun har vært mindre endringer i antall FoU-årsverk i de ulike arenaene i instituttsektoren mellom 2013 og 2020. Deretter er det vekst for de teknisk-industrielle instituttene, andre institusjoner med FoU og miljøinstituttene under pandemien, før antall FoU-årsverk går ned for alle unntatt miljøinstituttene og helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner fra 2023 til 2024.

Figur 3.1s Antall totale FoU-årsverk i instituttsektoren etter område og institutt-type. 2013–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Flest forskere ved de teknisk-industrielle instituttene

Antall forskere og sammensetningen av personalet innenfor de ulike instituttgruppene varierer noe. Flest forskere finner vi i 2024 ved de teknisk-industrielle instituttene, over 2 600 forskere, fulgt av andre institusjoner med FoU med 2 300. De samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene var minst med henholdsvis 850 og 990 forskere, mens det var 1 250 forskere/faglig personale ved helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og 1 260 ved primærnæringsinstituttene.

For instituttene som mottar grunnbevilgning fra Forskningsrådet er mønsteret ganske likt; her utgjør forskere med doktorgrad mellom 76 og 80 prosent av personalet. Den nest største personalgruppen er forskere uten doktorgrad med rundt 15 prosent. Stipendiatene utgjorde om lag 5 prosent, mens andelen postdoktorer varierte mellom 1 og 4 prosent. Postdoktor er en stilling som tradisjonelt tilhører universitets- og høgskolesektoren. I instituttsektoren har denne stillingen tidligere vært knyttet til forskningsfinansiering fra Forskningsrådet eller EU.

For helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og private, ideelle sykehus, var leger og psykologer i klinisk stilling den største stillingsgruppen med litt over halvparten av personalet som deltok i FoU i 2024. Forskere med doktorgrad utgjorde 22 prosent, mens stipendiatene sto for 19 prosent. Ved andre institusjoner med FoU utgjorde forskere med doktorgrad litt over halvparten av forskerpersonalet, mens forskere uten doktorgrad sto for 30 prosent og stipendiatene 14 prosent. Om lag 4 prosent var i postdoktorstilling. Andre institusjoner med FoU er en svært heterogen gruppe, blant annet inngår museer utenfor universitetene og høgskolene, hvor personalet som deltar i FoU har andre stillingstitler enn forsker. Disse er her kategorisert som forskere/faglig personale med og uten doktorgrad.

Figur 3.1t Forskere/faglig personale i instituttsektoren etter stilling og gruppe av institutter. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Høyest andel forsker 1 innenfor matematikk og naturvitenskap og teknologi

Forskerpersonalet i instituttsektoren kan også fordeles etter fagområde, og her er det større forskjeller enn det var for instituttgruppene. Flest forskere finner vi ikke overraskende innenfor teknologi (3 060), hvor de teknisk-industrielle instituttene og flere institusjoner kategorisert under «andre institusjoner med FoU» hører hjemme, fulgt av matematikk og naturvitenskap (1 950) og medisin og helsefag (1 520). Medisin og helsefag domineres av helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner, men også Folkehelseinstituttet og Statens Arbeidsmiljøinstitutt inngår her. De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene er alle kategorisert innenfor samfunnsvitenskap, i tillegg til enkelte enheter fra «andre institusjoner med FoU», herunder SSBs forskningsavdeling. Primærnæringsinstituttene er delt mellom matematikk og naturvitenskap og landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin. Humaniora og kunstfag i instituttsektoren består i stor grad av museer utenfor universitetene.

Ser vi hele instituttsektoren under ett, var 25 prosent forsker 1 med forskningskompetanse på professornivå, 39 prosent var forsker 2 og 18 prosent var forsker 3. Her er det til dels store forskjeller mellom fagområdene. Høyest andel forsker 1 finner vi innenfor landbruksfag, fiskerifag og veterinærmedisin (36 prosent), samt teknologi og matematikk og naturvitenskap, begge med 32 prosent. Lavest andel forsker 1 hadde humaniora og kunstfag, men dette skyldes at museene, som i liten grad har rene forskerstillinger, utgjør en stor del av dette fagområdet.

Innenfor medisin og helsefag utgjorde leger og psykologer 43 prosent av forskerpersonalet, mens 10 prosent var forsker 1 og 16 prosent var forsker 2. Fagområdet hadde den høyeste andelen stipendiater; 21 prosent. Kun samfunnsvitenskap hadde en tilsvarende høy andel stipendiater med 19 prosent.

Figur 3.1u Forskere/faglig personale i instituttsektoren etter stilling og fagområde. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Størst vekst i antall forskere med doktorgrad

I perioden 2013 til 2024 har det vært en betydelig vekst i antall forskere med doktorgrad i instituttsektoren, se figur 3.1v. I 2013 var det om lag like mange forskere med doktorgrad som det var forskere uten doktorgrad i sektoren, mens det i 2024 var mer enn dobbelt så mange forskere med doktorgrad som det var forskere uten. I dag ansettes det omtrent ikke forskere uten doktorgrad i instituttsektoren.

Antall stipendiater har vært relativt stabilt i perioden 2013 til 2024, med en liten vekst fra 2014 til toppåret 2021. Da var det 570 stipendiater i instituttsektoren. Antall postdoktorer har vært enda mer stabilt, her var det flest postdoktorer i 2020 med i underkant av 300.

Samlet var det en liten nedgang i antall forskere i instituttsektoren fra 2023 til 2024. Det har vært nedgang i antall stipendiater, postdoktorer og forskere uten doktorgrad fra 2023 til 2024, mens antall forskere med doktorgrad øker.

Figur 3.1v Forskere/faglig personale ved forskningsinstitutter og andre enheter i instituttsektoren etter stilling. 2013–2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

FoU-årsverk og FoU-personale i helseforetakene

Som beskrevet i kapittel 1.5, omfatter helseforetakene, eller spesialisthelsetjenesten, offentlige sykehus organisert som helseforetak og private, ideelle sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. I FoU-statistikken er helseforetakene delt mellom universitets- og høgskolesektoren, det vil si de seks helseforetakene med universitetssykehusfunksjoner, og instituttsektoren, hvor øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus er plassert.

Størst vekst for FoU-årsverk utført av støttepersonale ved universitetssykehusene

Totalt ble det utført i underkant av 4 200 FoU-årsverk ved helseforetakene i 2024. Universitetssykehusene sto for 77 prosent av disse årsverkene, noe som er om lag samme andel som i 2013. 76 prosent av FoU-årsverkene utført av forskere/faglig personale (forskerårsverk) og 79 prosent av FoU-årsverk utført av teknisk/administrativt personale, ofte kalt støttepersonale, i helseforetakene ble utført ved et universitetssykehus.

Figur 3.1w viser utviklingen i antall FoU-årsverk utført av henholdsvis forskere/faglig personale og støttepersonale ved universitetssykehusene og øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus fra 2013 til 2024. Gjennomsnittlig årlig realvekst i antall totale FoU-årsverk i perioden var 3,1 prosent for universitetssykehusene og 3,2 prosent for øvrige helseforetak og private ideelle sykehus. Størst gjennomsnittlig årlig vekst finner vi for støttepersonale ved universitetssykehusene, 4,4 prosent, og lavest vekst hadde forskere/faglig personale ved universitetssykehusene, 2,1 prosent. Forskere/faglig personale ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus vokste gjennomsnittlig med 3,8 prosent per år, mens støttepersonalet ved samme institusjonstype økte i gjennomsnitt hvert år med 2,5 prosent.

Figur 3.1w FoU-årsverk ved helseforetakene etter type helseforetak og stillingskategori. 2013–2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk

Stor vekst i FoU-personalet ved universitetssykehusene fra 2023 til 2024

I 2024 brukte FoU-personalet som deltok i FoU ved universitetssykehusene om lag 48 prosent av sin arbeidstid til FoU. Tilsvarende brukte FoU-personalet ved øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus 45 prosent av arbeidstiden til FoU. Merk at kun personale som deltar i FoU er rapportert inn til SSB, slik at det finnes mange flere leger, psykologer og støttepersonale ved helseforetakene som ikke deltar i FoU. Disse har pasientbehandling som sin hovedarbeidsoppgave.

Vi ser av figur 3.1x at antall personer som deltar i FoU ved helseforetakene har vokst merkbart i perioden 2013 til 2024, spesielt ved universitetssykehusene. Her har det vært en spesielt stor vekst fra 2023 til 2024, og veksten i FoU-personalet er betydelig høyere enn tilsvarende for FoU-årsverkene. Dette innebærer at FoU-personalet ved universitetssykehusene bruker mindre av sin arbeidstid på FoU i 2024 enn de gjorde i 2023; da lå FoU-andelen ved universitetssykehusene på 51 prosent.

I 2013 brukte FoU-personalet ved universitetssykehusene 52 prosent av arbeidstiden til FoU. Tilsvarende andel for øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus var 49 prosent dette året. Andelen tid brukt til FoU har gått ned mellom 2013 og 2024 for begge typer helseforetak. Dette innebærer at flere personer deltar i FoU enn tidligere, men at de bruker en mindre andel av arbeidstiden til FoU.

Figur 3.1x FoU-personale og FoU-årsverk etter type helseforetak. 2013 til 2024.

Kilde: SSB, FoU-statistikk og Forskerpersonale

Antall forskere med doktorgrad vokser mest i helseforetakene

Leger og psykologer som deltar i FoU er den største personalgruppen i helseforetakene, med rundt 3 000 personer i 2024. Antall leger/psykologer vokste betydelig fra 2013 til 2017, før veksten stagnerte og nådde en topp i 2020, under pandemien. Det ble tilført mye midler til medisinsk forskning under og rett etter pandemien, noe som også førte til flere forskere ved helseforetakene i dette tidsrommet. Antall leger/psykologer som deltar i FoU har gått ned fra 2020 til 2023, for så å øke mellom 2023 og 2024.

Antall forskere med doktorgrad som deltar i FoU ved helseforetakene har vokst betydelig mellom 2013 og 2024. Veksten er størst etter 2018, og nådde en topp under pandemien. Personale i støttestilling, og som har en doktorgrad, er inkludert i gruppen «forsker med doktorgrad» i figur 3.1y. Figuren viser at antall stipendiater i helseforetakene har holdt seg stabilt i perioden 2013 til 2023, og har vokst litt fra 2023 til 2024. Antall postdoktorer har gått litt ned, mens antall forskere uten doktorgrad/vit.ass. gikk ned fra 2016 til 2023, for så å øke med over 300 personer i 2024.

Figur 3.1y Forskere/faglig personale ved helseforetakene etter stilling. 2013–2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Flest forskere/faglig personale i helseregion Sør-Øst

Nær 60 prosent av forskerne/det faglige personalet i helseforetakene var tilsatt ved helseforetak i helseregion Sør-Øst i 2024. Her finner vi to universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus, i tillegg til store sykehus som Sykehuset i Innlandet HF, Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus HF, Diakonhjemmet sykehus AS, Lovisenberg sykehus, Sunnaas sykehus HF og Frambu. Nest størst var helseregion Vest, fulgt av helseregion Midt-Norge og helseregion Nord. Helseregion Vest har også to universitetssykehus, Stavanger universitetssykehus HF og Helse Bergen HF, mens Midt-Norge har St. Olavs hospital og helseregion Nord har Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.

Sammensetningen av personalet i de ulike helseregionene varierer. Høyest andel forskere og stipendiater finner vi i helseregion Sør-Øst. Denne regionen har også den høyest andelen støttepersonale. Helse Midt-Norge har valgt en modell der de ved samarbeidsprosjekter med NTNU, tilsetter stipendiater og forskere ved NTNU og ikke ved helseforetaket, og de har dermed færre forskerstillinger enn øvrige helseregioner.

Universitetssykehusene har flere ansatte i forsker-, postdoktor- og stipendiatstillinger enn øvrige helseforetak og private, ideelle sykehus. Vi finner blant annet Institutt for Kreftforskning, med 7 avdelinger og mer enn 300 ansatte, ved Oslo Universitetssykehus HF, men det er også andre store forskningsgrupper på ulike medisinske felt ved universitetssykehusene.

Figur 3.1z Forskere/faglig personale ved helseforetakene etter stilling og helseregion. Antall og andeler. 2024.

Kilde: SSB, Forskerpersonale

Noter: 

[1] FoU-personalet kategoriseres etter stilling. Det vil derfor være personer med doktorgrad også blant det teknisk/administrative personale. I 2024 hadde om lag 8 prosent av det teknisk/administrative personalet i universitets- og høgskolesektoren doktorgrad.

[2] Forsker 1 mangler undervisningskompetanse, og kan derfor ikke helt sidestilles med professorer/dosenter.