Indikatorrapporten

Datagrunnlag

Kapittel 5 om immaterielle rettar byggjer på ein integrasjon av nasjonale og internasjonale datasett der ein dokumenterer bruken av immaterielle rettar (IPR) i Noreg i 25-årsperioden, f.o.m. januar 2000 t.o.m. ultimo desember 2024. Analysen dekkjer tre hovudtypar av IPR: patent, varemerke og design.

Dette gjeld søknader som anten vart innleverte direkte til Patentstyret (NIPO) eller vart validerte for rettsvern i Noreg etter å ha gått gjennom internasjonale eller regionale ordningar. Det er to hovudkjelder. Nasjonale søknader frå Patentstyret er den primære kjelda til informasjon om IPR-bruk i Noreg. NIPO-data blir henta inn både direkte (kurert data) og indirekte (snapshot data) av allmenntilgjengelege saker per mars 2025.

Internasjonale patentsøknader blir henta frå PATSTAT (Patstat 2024 Autumn), som gir brei dekning av internasjonale søknader og valideringar, inkludert europeiske og PCT[1]-baserte prosessar. Kapittelet byggjer elles på data rapportert direkte av EPO[2] (EPO Patent Index 2024).

Kapittelet koplar også inn andre datakjelder. For å kople føretaksinformasjon mot patentsøknader brukar kapittelet verksemdsdata frå Brønnøysundregistera (https://virksomhet.brreg.no/). Sentralitetsindeksen frå SSB (https://www.ssb.no/befolkning/folketall/artikler/sentralitetsindeksen) er brukt for å måle geografisk sentralitet på kommunenivå.

Søknadskanalar

Det er viktig å skilje mellom dei ulike søknadskanalane. Dei ulike måtane ein kan søkje på, har ulike fristar. Dette gjer at oppdatert informasjon frå søknadene vil vere tilgjengeleg til ulike tider, avhengig av kva kanal ein brukar. Dette gjeld særleg patentsøknader, der det er til dels store forskjellar om ein søkjer nasjonalt eller internasjonalt.

Figuren nedanfor viser hovudvegane inn til det norske patentsystemet. Søknaden kan leverast som nasjonal førstesøknad, eller han kan komme via internasjonale (PCT) eller regionale (EP[3]) fasar og seinare bli fasa inn i Noreg.

Søknader frå utanlandske aktørar kjem ofte inn via PCT- eller EP-systemet, og blir deretter fasa inn for nasjonal behandling eller validering. Søknader med norsk opphav blir oftare levert direkte til Patentstyret som førstesøknad.

For varemerke og design er søknadsvegane enklare og består hovudsakleg av anten nasjonal søknad eller internasjonal registrering (t.d. via Madrid- eller Haag-systemet).

Figur 9.6a Patentering i Noreg: Ulike søknadsvegar som endar hos Patentstyret.

Kjelde: Patentstyret

Klassifisering av aktive og ikkje-aktive saker

Ei utfordring med å bruke patentindikatorar er at dei ikkje alltid viser den nyaste utviklinga. Dette kjem av at nye patentsøknader blir gjorde tilgjengelege for offentlegheita med ei viss forseinking. Patentsøknader blir som hovudregel gjorde tilgjengelege for offentlegheita først 18 månader etter innlevering. Prosessfristar, som styrer offentleggjering, kan variere mellom kva kanal søknaden går gjennom, om det er nasjonale, PCT, eller EP.  Mange EP-patent blir validerte i Noreg først etter at dei er kunngjorde av EPO, noko som ofte skjer minst tre–fem år etter første innlevering eller seinare.

Det betyr at søknadsåret og året for «innsteg i Noreg» ofte er ulike, noko som gir forseinka oppteljing i norsk statistikk. Dette fører til systematisk underrapportering dei siste åra, slik at søknadsstatistikken for det siste eitt–to åra vil vere kunstig låg. Dette krev varsam tolking av tidstrendar. Problemet er særleg gjeldande for indikatorar som viser talet på søknader per år, fordelt på land, teknologi eller sektor. Nedgangen mot slutten av tidsseriar betyr ikkje nødvendigvis fall i faktisk aktivitet, men at mange saker enno ikkje er synlege.

Kapittel 5 inkluderer derfor også ikkje-publiserte patentsøknader. Datagrunnlaget består av alle publiserte norske patentsøknader og patent, supplert med ikkje-publiserte søknader som framleis er under behandling på uttrekkstidspunktet. På grunn av publiserings- og behandlingstid, særleg for PCT-søknader, er det ikkje heilt eintydig når ein ikkje-publisert søknad skal telje med. Derfor tek vi med både 2021 og 2025 for dei ikkje-publiserte søknadene for å sikre så komplette data som mogleg for 2022, 2023 og 2024. Desse sakene inneheld statusdata, hendingar og IPC-klassifikasjonar som gjer det mogleg å følgje behandlingsløpet fram til tidspunktet for datauttak. Rapporten brukar forskjellen mellom aktive og inaktive søknader for å gjere statistikken så oppdatert som mogleg. I neste avsnitt forklarer vi nokre av dei viktigaste definisjonsvala brukt i rapporten.

Definisjonar og metodeval

• IPR-bruk i Noreg blir definert som alle søknader til patent, varemerke og design som blir behandla eller validert for vern i Noreg.
• Norske saker er definerte som søknader der minst éin søkjar (eigar/innehavar) har adresse i Noreg.
• Tidsmerking av saker er basert på innkomstdato (datoen søknaden blir motteken av Patentstyret).
• EPA-saker (europeiske søknader) blir registrerte i datasettet først når dei går inn i nasjonal fase (validering).
• Aktive og inaktive søknader:
  • Aktive saker blir definerte som:
    • søknader som framleis er under behandling per mars 2025
    • kunngjorde patent
    • saker utan endeleg avsluttande status
    • upubliserte saker (2021–2025) som ein reknar med representerer pågåande aktivitet
  • Ikkje-aktive saker omfattar:
    • bortlagde, trekte eller endeleg avslåtte søknader
    • patentsøknader som er lagde bort eller på annan måte avslutta utan å bli publiserte før mars 2025
  • Nokre analysar brukar fraksjonsteljing:
    • Viss ein søknad har fleire søkjarar, fordeler ein éi eining likt mellom dei. Viss ein søknad fell inn under fleire teknologiar, sektorar eller geografiar, blir han fordelt proporsjonalt. Her er eit døme på fraksjonsteljing av ein patentsøknad:
      • Ein patentsøknad med fem søkjarar der tre har norsk adresse, gir ein norsk del på 60 %. Fig 5.1a er basert på fraksjonsteljing av søkjarar.
      • Det er dessutan brukt ei fraksjonsteljing av teknologi-fotavtrykket til patentsøknaden. Teknologidelen blir berekna som del av totale IPC-klassar. La oss tenkje at patentsøknaden er klassifisert i 12 IPC-klassar, og at desse klassane er fordelte på tre teknologiområde: seks i maskinteknikk, fire i instrument og to i elektronikk. Då blir patentsøknaden tald som 50 % maskinteknikk, 33 % instrument og 17 % elektronikk.
      • Det betyr at når vi vil vite kor mykje norske aktørar søkjer patentvern i ulike teknologiar, blir den norske delen (0,6) i dømet fordelt på teknologiområda, slik at søknaden bidreg med 0,30 til maskinteknikk, 0,20 til instrument og 0,10 til elektronikk.

Regionar

Regioninndelinga følgjer SSBs sentralitets-, bu- og arbeidsmarknadsregionar, og reflekterer tilgangen til byar og arbeidsmarknader, frå Oslo-regionen til regionar med svært små sentrum.

• Sentralitet 1 – Oslo bu- og arbeidsmarknadsregion
• Sentralitet 2 – Regionar med større byar og omland
• Sentralitet 3 – Regionar med mellomstore byar og omland
• Sentralitet 4 – Regionar med små byar
• Sentralitet 5 – Regionar med småsentrum
• Sentralitet 6 – Regionar med sentrum under 1000 innbyggjarar

Klassifisering

Rapporten brukar følgjande korrespondansar mellom IPR-klassar og overordna teknologiområde, produktkategoriar og tenestesektorar for å forenkle og samordne presentasjonen av statistikk. For patent brukar ein WIPOs etablerte teknologikonkordrekne (IPC–teknologifelt), medan for design (Locarno) og varemerke (Nice) har vi utvikla syntetiske inndelingar som reflekterer produkttype og tenesteområde, med hjelp frå ChatGPT.

Varemerke: I rapporten brukar vi ei forenkla inndeling av varemerke basert på Nice-klassifikasjonen, som kategoriserer varer og tenester knytte til merke. For å vise tydeleg kva nærings- og forbruksområde søknadene gjeld, er klassane grupperte i seks overordna teneste- og vareområde. Inndelinga er utvikla med hjelp av ChatGPT.

Tabell 9.6a Varemerkeklassifisering

Design: I rapporten brukar vi ei forenkla inndeling av design basert på Locarno-klassifikasjonen som klassifiserer registreringane etter type fysiske produkt. For analyseformål er Locarno-klassane grupperte i seks hovudkategoriar som speglar sentrale produktområde innanfor forbruk, industri og kultur. Inndelinga er utvikla med hjelp av ChatGPT.

Tabell 9.6b Designklassifisering

Patent: I rapporten brukar vi ei standardisert inndeling av patent i 35 teknologiområde, basert på ein korrespondansetabell mellom IPC-klassar og teknologi utvikla av WIPO[4] og EPO. Denne inndelinga er integrert i PATSTAT-databasen og gir eit konsistent grunnlag for å analysere teknologisk innhald i patentsøknader. Sjå meir i dette dokumentet. 

Tabell 9.6c Teknologiområder gruppert etter WIPO-baserte teknologikategoriar

Næringsområde: Norske føretak er klassifiserte etter næringsområdet i føretaka. Kategoriseringa er basert på NACE Rev 2 og aggregert som vist under.

Tabell 9.6d Aggregerte næringsområde

Notar:

[1] Patent Cooperation Treaty

[2] European Patent Office

[3] European Patent

[4] World Intellectual Property Organization