FoU i næringslivet
Dette delkapittelet presenterer næringslivets bruk av ressurser til forskning og utviklingsarbeid (FoU) målt i FoU-utgifter. Vi omtaler status for 2023 og utviklingen over tid. Delkapittelet belyser utgifter til egenutført FoU etter næring og sysselsetting, samt aspekter som utgiftsart, finansiering, type FoU og FoU-samarbeid. Egenutført FoU omfatter både FoU utført for egen bruk i foretaket og FoU utført på oppdrag for andre. Kjøp av FoU-tjenester inngår ikke i næringslivets FoU-utgifter (utgifter til egenutført FoU), men omtales separat i slutten av delkapittelet.
Næringslivet er den største FoU-utførende sektoren i Norge, og sto for halvparten av Norges FoU-utgifter i 2023. Foretak med minst 10 sysselsatte utførte FoU for 47 milliarder kroner i 2023, viste FoU-undersøkelsen. Dette er en nominell økning på 4,3 milliarder kroner fra 2022, tilsvarende en realvekst på 4 prosent. Næringslivet hadde også en vekst i utførte FoU-årsverk, en oppgang på 6 prosent. Til sammen ble det utført 26 700 FoU-årsverk i 2023. Dette omfatter FoU-årsverk utført av foretakenes egne ansatte. FoU-årsverk utført av innleid personale er ikke inkludert.
Hvert år sendes FoU-undersøkelsen til foretak med 10 eller flere sysselsatte. Undersøkelsen for 2023 omfattet også foretak med 5–9 sysselsatte. Disse foretakene rapporterte FoU-utgifter på 3,3 milliarder kroner og 2000 FoU-årsverk. Dette er en nedgang sammenliknet med 2022. Med mindre det er spesifisert, gjelder tall for næringslivet for foretak med 10 eller flere sysselsatte.
Les mer om næringslivets FoU-personale og FoU-årsverk i kapittel 3.1.
FoU-undersøkelsen i næringslivet dekker foretak med minst 10 sysselsatte i industri, tjenesteyting og andre næringer (inkl. akvakultur og utvinning av råolje og naturgass). Enkelte næringer med mange foretak og lite FoU inngår ikke i undersøkelsen, blant annet landbruk, skogbruk, detaljhandel, reiseliv og enkelte andre tjenestenæringer. Alle foretak med minst 50 sysselsatte er inkludert og det trekkes sannsynlighetsutvalg av foretak med 10–49 sysselsatte. Usikkerheten er derfor noe større blant små foretak enn blant store foretak.
Undersøkelsene for 2021, 2022 og 2023 dekker også foretak med 5–9 sysselsatte, som tidligere var med annet hvert år. Foretak med 5–9 sysselsatte er dekket i følgende år: 2006, 2008, 2010, 2012, 2015, 2017, 2019, 2021, 2022 og 2023. Det trekkes sannsynlighetsutvalg av disse foretakene, noe som øker usikkerheten på samme måte som for foretak med 10–49 sysselsatte. Av hensyn til sammenlignbarhet over tid gjelder næringslivets tall i dette kapittelet foretak med minst 10 sysselsatte, med mindre annet er oppgitt.
Se nærmere om FoU-undersøkelsen i metodevedlegget. FoU-statistikk for næringslivet finner du også i Indikatorrapportens tabelldel A.6 og på SSBs nettsider om temaet.
Lang periode med realvekst i næringslivets FoU-utgifter
Det har vært realvekst i næringslivets FoU-utgifter fem år på rad, og den årlige realveksten har variert fra 2 til 5 prosent. I tyveårsperioden 2003–2023 har det vært realvekst i alle år unntatt 2004, 2009, 2010 og 2018, se figur 1.2a. I denne perioden har det vært gjennomsnittlig årlige realvekst på nesten 3 prosent. Det har i all hovedsak vært en tilsvarende utvikling for utførte FoU-årsverk, og den gjennomsnittlige årlige veksten for denne indikatoren var nesten 4 prosent i perioden.
Nedgangen i FoU-utgifter i 2009 og 2010 må ses i sammenheng med finanskrisen. I 2018 var den nominelle veksten svakere enn for de foregående årene, og på grunn av prisveksten ble det realnedgang.
Figur 1.2a Utgifter til egenutført FoU i næringslivet1. 2003–2023. Kroner og årlig realendring i prosent. Løpende og faste 2015-priser.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk
For å si noe om FoU-innsats innen ulike typer næringsaktivitet, klassifiseres foretakene eller bedriftene etter hva slags næring de opererer innenfor. FoU-statistikken bruker standard næringsgruppering 2007 (SN2007) for å dele inn i tre hovednæringer og herunder flere enkeltnæringer. De tre hovednæringene er industri, tjenesteyting og andre næringer. Andre næringer består av følgende enkeltnæringer: Fiske, fangst og akvakultur, bergverksdrift og utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet.
FoU-utgifter etter hovednæring
I dette avsnittet ser vi på fordelingen av næringslivets FoU-utgifter etter foretakenes næringsplassering. Foretakene kan deles inn i tre hovednæringer; industri, tjenesteytende næringer og andre næringer, se nærmere om næringsinndelingen i faktaboksen over.
Tjenestenæringene har bidratt mye til veksten over tid
De siste 20 årene (2003–2023) er det særlig de tjenesteytende næringene som har bidratt mye til veksten i næringslivets FoU-innsats. Over tid har det vært en vridning fra industri til tjenestenæringer, særlig i første halvdel av tyveårsperioden. Tjenestenæringene sto for en tredjedel av næringslivets FoU-utgifter i 2003, mens andelen gradvis har økt til godt over halvparten. De siste årene, 2020–2023, har derimot tjenestenæringenes andel vært stabil på 58 prosent. Industrien har hatt tilsvarende nedgang over tid. Andre næringer har i hele perioden 2003–2023 stått for 9–12 prosent av næringslivets FoU. Her inngår blant annet utvinning av råolje og naturgass, akvakultur og kraftforsyning.
Tjenestenæringene utførte FoU for 27 milliarder kroner i 2023
Foretak i tjenesteytende næringer utførte FoU for 27,4 milliarder kroner i 2023, mens industriforetakene utførte FoU for 14,2 milliarder kroner. Resten av næringslivets FoU ble utført i andre næringer, dette utgjorde 5,4 milliarder kroner. Både tjenestenæringene og andre næringer hadde realvekst i 2023, mens industrien hadde en liten realnedgang. I 2022 hadde derimot industrien litt høyere realvekst enn tjenestenæringene.
FoU-utgifter etter næring
Den følgende delen presenterer utgifter til egenutført FoU fordelt på ulike næringer innunder hovednæringene. Tjenestenæringene presenteres først, deretter industri og andre næringer. FoU-utgiftene er fordelt etter næringsfordelingen for foretakenes bedrifter siden et foretak kan ha bedrifter i ulike næringer. Omtalen gjelder bedrifter i foretak med minst 10 sysselsatte.
Undersøkelsesenheten i FoU-undersøkelsene er foretaket, det vil si den juridiske enheten. For å gi et bilde av hvilke næringer FoU-aktiviteten faktisk foregår i, brukes bedriftsfordelte tall for detaljerte næringer. Det er foretakene som mottar undersøkelsen, og de blir bedt om å fordele FoU-utgifter og FoU-personale på sine bedrifter/underenheter. Et foretak kan være delt opp i flere bedrifter. En bedrift er geografisk avgrenset med hovedaktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Noen foretak har bedrifter i ulike næringer, også på tvers av hovednæringene industri, tjenesteyting og andre næringer. Dette fører til at tallene for hovednæringer er litt ulike avhengig av om enheten er foretak eller bedrift.
Figur 1.2b Utgifter til egenutført FoU i tjenesteytende næringer1, 2. 2022–2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Bedriftsfordelte tall.
2 Næringen forskning og utviklingsarbeid er ekskl. næringsrettede forskningsinstitutter som tilhører instituttsektoren.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07963
IT-tjenester har størst bidrag til tjenestenæringenes vekst
Tjenestenæringene hadde en nominell vekst på nesten 2,8 milliarder kroner fra 2022 til 2023. Næringen IT-tjenester har størst bidrag til denne veksten, med en nominell vekst på 1,2 milliarder kroner i 2023, eller realvekst på 7 prosent. Det er andre år på rad næringen har vekst på minst 1 milliard kroner. IT-tjenester er enkeltnæringen med mest FoU blant tjenestenæringene og i næringslivet samlet sett, og i 2023 utgjorde FoU-utgiftene 10,7 milliarder kroner. I næringen inngår programmeringstjenester for kundespesifisert programvare og konsulentvirksomhet vedrørende maskinvare, programvare og informasjonsteknologi.
Arkitekter og tekniske konsulenter hadde en nominell vekst på nesten 450 millioner kroner i 2023. Mesteparten av FoU-aktiviteten foregår innen teknisk konsulentvirksomhet og teknisk prøving og analyse. Det er også noen tjenestenæringer med nominell vekst på litt over 200 millioner kroner: agentur- og engroshandel, informasjonstjenester og utgivelse av programvare (inngår i næringen forlagsvirksomhet). Blant de nevnte næringene var den prosentvise veksten størst i informasjonstjenester, med en realvekst på 29 prosent. FoU-utgiftene i informasjonstjenester utgjorde 820 millioner kroner i 2023. Mye av veksten i agentur- og engros skyldes endring i næringsplassering. Næringen informasjonstjenester omfatter blant annet databehandlings- og hostingvirksomhet og drift av nettsteder. Bedriftene i agentur- og engroshandel driver videresalg av varer som andre har produsert. Mye av næringens FoU-aktivitet er innenfor produktene som videreselges, og kan derfor være innenfor mange ulike produktområder.
Andre år på rad med realnedgang for telekommunikasjon
Det ble utført FoU for 450 millioner kroner i næringen telekommunikasjon i 2023. For andre år på rad har næringen realnedgang på over 20 prosent. Det har vært flere år med realnedgang i løpet av siste tiårsperioden, og det er en av få næringer med lavere FoU-innsats i 2023 enn i 2013. Næringen har også over tid hatt en nedgang i den samlede sysselsettingen, viser tall fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling.
Telekommunikasjon omfatter levering av telekommunikasjon og tilhørende tjenester. Aktivitetene i næringen er relatert til overføringen av innhold, ikke selve produksjonen av innholdet. Overføringen kan være basert på kabel, trådløs eller satellitt, og det omfatter blant annet mobilnett og internettilgang.
Realnedgang i næringen forskning og utviklingsarbeid for første gang på 10 år
Næringen forskning og utviklingsarbeid hadde realnedgang på 4 prosent i 2023. Dette er første år med realnedgang siden 2013. Nedgangen skyldes i stor grad at noen bedrifter med mye FoU ikke lenger er med i FoU-statistikkens populasjon på grunn av for få sysselsatte i 2023. Det er også noen foretak med mye FoU som har flyttet over til andre næringer. Bedriftene i næringen som var med i undersøkelsen både for 2022 og 2023 hadde en realvekst på 6 prosent.
Det har vært en betydelig vekst i næringen over et lengre tidsperspektiv. FoU-utgiftene utgjorde nesten 2,2 millioner kroner i 2023, en tredobling siden 2013, justert for lønns- og prisvekst. Næringen har også vokst i omfang ved at antall bedrifter har økt fra 2013 til 2023. Det er relativt få bedrifter i næringen, men en stor andel av dem har FoU. Bidraget til næringslivets FoU-utgifter er stort sammenliknet med hvor få bedrifter det er. Nesten 1 prosent av bedriftene i FoU-statistikkens populasjon tilhørte næringen forskning og utviklingsarbeid, og de sto for nesten 5 prosent av næringslivets FoU-utgifter.
Næringen består av bedrifter med FoU som hovedaktivitet, først og fremst innen naturvitenskap og teknikk. Næringen omfatter FoU innen en rekke ulike områder. For mer informasjon om næringen, se dypdykket «FoU i næringen forskning og utviklingsarbeid». Næringsrettede forskningsinstitutter er ikke inkludert her, de inngår i instituttsektoren (se kapittel 1.4).
Figur 1.2c Utgifter til egenutført FoU i industrinæringer1. 2022–2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Bedriftsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07963
I industrien har næringen data- og elektronisk industri mest FoU
Innenfor industrien er det data- og elektronisk industri som har mest FoU, med 3 milliarder kroner i FoU-utgifter i 2023. Dette utgjorde 21 prosent av industriens FoU-utgifter eller 6 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter. Næringen har hatt nominell økning på 360 millioner kroner fra 2022 til 2023, tilsvarende en realvekst på 7 prosent. I hele tiårsperioden 2013–2023 har dette vært næringen med klart høyest FoU-utgifter blant industrinæringene. Data- og elektronisk industri omfatter produksjon av blant annet elektroniske komponenter, sensorer, mikrobrikker, navigering og måleinstrumenter.
Det er flere industrinæringer med 1–2 milliarder kroner i FoU-utgifter i 2023: næringsmiddel- og drikkevareindustri, petroleums-, kullvare- og kjemisk industri, metallvareindustri, elektroteknisk industri og maskinindustri. Blant disse er det bare metallvareindustri som hadde realvekst fra 2022 til 2023. Det er fjerde år på rad med realvekst for denne næringen. Metallvareindustri omfatter ulik bearbeiding av metaller og produksjon av «rene» metallprodukter som f.eks. metallkonstruksjoner, deler og forskjellige metallvarer.
Elektroteknisk industri har fått høyere andel av industriens FoU
De siste årene har elektroteknisk industri hatt en betydelig vekst i FoU-utgiftene. I perioden 2013–2021 sto næringen for om lag 5–7 prosent av industriens FoU-utgifter, mens andelen var 13 prosent i 2022. I 2023 ble andelen redusert til 10 prosent, som følge av nedgang i FoU-utgiftene. Bedriftene i næringen utførte FoU for 1,5 milliarder kroner i 2023. Elektroteknisk industri omfatter produksjon av forskjellig elektrisk utstyr for å generere, distribuere og bruke elektrisk strøm, slik som elektromotorer, generatorer, batterier, akkumulatorer, ledninger og kabler.
Maskinindustri og transportindustri ellers har fått lavere andel av industriens FoU
Noen næringer har over tid fått en lavere andel av industriens FoU. I 2013 sto Maskinindustri for 15 prosent av industriens FoU-utgifter, i 2023 var andelen redusert til 9 prosent. Den største nedgangen var i 2015, 2022 og 2023. FoU-utgiftene utgjorde 1,3 milliarder kroner i 2023.
Også transportmiddelindustri ellers (inkludert bygging av skip og oljeplattformer) har hatt en gradvis nedgang av industriens FoU. Fra å utgjøre 6–7 prosent i perioden 2013–2015, var andelen ned til 2 prosent i 2023. FoU-utgiftene i denne næringen utgjorde 340 millioner kroner i 2023. Justert for lønns- og prisvekst er dette en halvering av FoU-utgiftene sammenliknet med 2013.
Figur 1.2d Utgifter til egenutført FoU i andre næringer1. 2022–2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Bedriftsfordelte tall.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07963
Innen andre næringer er det FoU-vekst for olje og gass og kraftforsyning
Hovednæringen andre næringer består av næringer som ikke er industri eller tjenesteyting. Her utførte næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester FoU for 2,7 milliarder kroner i 2023, 770 millioner kroner mer enn året før. Dette er en realvekst på 32 prosent, den største årlige realveksten næringen har hatt i tiårsperioden 2013-2023. Mange av årene har hatt betydelig realnedgang, og det er en samlet realnedgangen fra 2013 til 2023 på 3 prosent. Næringen sto for halvparten av FoU-utgiftene i Andre næringer i 2023. Det utgjorde 6 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter.
Næringen kraftforsyning har langt mindre FoU enn olje- og gassnæringen. FoU-utgiftene utgjorde 640 millioner kroner i 2023, en nominell økning på 240 millioner kroner. Over tid har næringen hatt en sterk vekst, og justert for lønns- og prisvekst er FoU-utgiftene i 2023 omtrent tre ganger så høye som i 2013. En annen næring som har hatt mer enn tredobling av FoU-utgiftene på de ti årene, er fiske, fangst og akvakultur. I denne næringen ble det utført FoU for 1,5 milliarder kroner i 2023, og mesteparten av FoU-aktiviteten foregår innen fiskeoppdrett.
FoU-utgifter etter sysselsettingsgrupper
FoU-innsatsen varierer med foretakenes størrelse, målt i antall sysselsatte. Store foretak har naturlig nok større mulighet til å ha stor FoU-innsats enn små foretak. Likevel betyr små foretak mye for næringslivets samlede FoU siden det finnes så mange små foretak i Norge.
Under en tredjedel av næringslivets FoU foregikk i foretak med minst 500 sysselsatte
Foretak med minst 500 sysselsatte utførte FoU for 13,8 milliarder kroner i 2023, dette utgjorde 29 prosent av næringslivets samlede FoU-utgifter (for foretak med minst 10 sysselsatte). Dette er betydelig lavere enn ti år tidligere, i 2013 sto de største foretakene for 44 prosent av næringslivets FoU-utgifter. Nedgangen skyldes at andre størrelsesgrupper har hatt stor vekst både i antall foretak og i FoU-utgifter fra 2013 til 2023, særlig foretak med 200–499 sysselsatte og foretak med 20–49 sysselsatte. Foretak med minst 500 sysselsatte har svakere utvikling. Justert for lønns- og prisvekst er det en realvekst på under 1 prosent. Det har vært realnedgang flere av årene i tiårsperioden for denne gruppen, men det har også vært år med realvekst, deriblant i 2022 og 2023.
Selv om de største foretakene sto for en mindre del av næringslivets FoU i 2023 enn ti år tidligere, viser figur 1.2e at dette fortsatt er den av sysselsettingsgruppene med høyest utgifter. Det er særlig de største industriforetakene som har mye FoU, og de sto for nesten halvparten av FoU-utgiftene til foretak med minst 500 sysselsatte.
Foretak med minst 500 sysselsatte hadde kraftig vekst i 2023
Som nevnt over har foretak med minst 500 sysselsatte hatt flere år med realnedgang siden 2013, mens det var kraftig vekst fra 2022 til 2023. Gruppen hadde en nominell vekst på 2,2 milliarder kroner i 2023, tilsvarende en realvekst på 12 prosent. I 2022 var den nominelle veksten på nesten 1,1 milliard kroner, en realvekst på 2 prosent. FoU-utgiftene i 2023 utgjorde 13,8 milliarder kroner.
Blant foretak med minst 500 sysselsatte var det realvekst i alle tre hovednæringene, industri, tjenesteyting og andre næringer. Det var industriforetakene som bidro mest til størrelsesgruppens vekst, med en nominell økning på rundt 1,2 milliarder kroner.
Foretak med 10–49 sysselsatte og 200–499 sysselsatte hadde også realvekst i 2023.
Figur 1.2e Utgifter til egenutført FoU etter foretakenes næring og sysselsetting. 2023. Kroner.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07967
Mye FoU i små tjenesteytende foretak
Det finnes mange små foretak i tjenesteytende næringer og de står for mye av næringslivets FoU, se figur 1.2e. Tjenesteytende foretak med 10–49 sysselsatte utførte FoU for nesten 11 milliarder kroner i 2023, dette utgjorde tre fjerdedeler av all FoU i denne størrelsesgruppen. Dette er enda tydeligere blant foretak med 5–9 sysselsatte, der tjenesteytende foretak sto for 82 prosent av sysselsettingsgruppens FoU-utgifter.
Mellomstore foretak med realnedgang i 2023
Gruppene av foretak med 50–99 og 100–199 sysselsatte hadde realnedgang i 2023. Noe av nedgangen skyldes at enkelte foretak har flyttet over i andre størrelsesgrupper på grunn av endring i sysselsetting, dette gjelder særlig foretak med 100–199 sysselsatte. Mange av foretakene hatt vekst i sysselsetting, men det også noen med nedgang.
Realnedgang for foretak med 5-9 sysselsatte i 2022 og 2023
Foretak med 5–9 sysselsatte utførte FoU for 3,3 milliarder kroner i 2023. Dette er en nominell nedgang på 230 millioner kroner fra 2022, tilsvarende en realnedgang på 12 prosent. Det er andre år på rad denne størrelsesgruppen har realnedgang. I begge årene er det særlig foretak i tjenesteyting som har bidratt til denne nedgangen, mens de små industriforetakene har hatt realvekst begge årene.
FoU-utgifter etter utgiftsart
FoU-utgiftene kan deles inn i ulike utgiftsarter, for næringslivet kan man skille mellom lønnsutgifter til ansatt FoU-personale, utgifter til innleid FoU-personale, andre driftsutgifter og kapitalutgifter (investeringer i varige driftsmidler som vitenskapelig utstyr, maskiner, bygg og anlegg). Se faktaboks om utgiftsarter tidligere i kapittel 1.
Nesten to tredjedeler av FoU-utgiftene er lønnsutgifter
I næringslivet samlet er nesten to tredjedeler av FoU-utgiftene lønnsutgifter til ansatt FoU-personale. Dette er lik andel lønnsutgifter som i instituttsektoren, mens universitets- og høgskolesektoren har noe lavere andel. Det har vært relativt stabilt over tid, og i årene 2013–2023 har andelen variert mellom 62 og 65 prosent. Lønnsutgiftene til FoU-personale utgjorde 30,4 milliarder kroner i 2023 (foretak med minst 10 sysselsatte).
Figur 1.2f viser forholdet mellom de ulike utgiftsartene i de tre hovednæringene i 2023. Tjenestenæringene er samlet sett mest arbeidsintensive og lønnsutgifter og utgifter til innleid FoU-personale utgjør en stor andel av FoU-utgiftene. I industri og andre næringer utgjorde derimot andre driftsutgifter og kapitalutgifter en større del av FoU-utgiftene enn i tjenestenæringene. Driftsutgifter til FoU består av lønnsutgifter og annen drift (splittet opp i innleid FoU-personale og andre driftsutgifter).
Figur 1.2f Utgifter til egenutført FoU etter utgiftsart og foretakenes næring 1,2,3. 2023. Prosent og kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
2 Annen drift er splittet opp i utgifter til innleid FoU-personale og andre driftsutgifter.
3 Kapitalutgifter er investeringer i varige driftsmidler som maskiner, utstyr, instrumenter, bygg og anlegg.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07967
Tjenesteytende næringer er de mest arbeidsintensive
Tjenestenæringenes FoU-aktivitet er samlet sett langt mer arbeidsintensive enn industri og andre næringer, men brutt ned på enkeltnæringer ser vi store variasjoner. Følgende næringer er spesielt arbeidsintensive ved at lønnsutgifter og utgifter til innleid FoU-personale utgjør en stor del av FoU-utgiftene: forlagsvirksomhet (inkludert utgivelse av programvare), IT-tjenester, informasjonstjenester og finansiering og forsikring. I disse næringene utgjør andre driftsutgifter og kapitalutgiftene om lag en tiendedel av FoU-utgiftene.
Noen tjenesteytende næringer skiller seg ut ved å ha høye andre driftsutgifter, altså utgifter til materiale, utstyr og liknende. Her inngår utstyr med kort levetid, mens utstyr med levetid på mer enn ett år regnes som kapitalutgifter. Følgende næringer har høye andre driftsutgifter: agentur- og engroshandel, arkitekter og teknisk konsulentvirksomhet og forskning og utviklingsarbeid. Disse næringene omfatter mange ulike typer aktiviteter. I næringen forskning og utviklingsarbeid går i overkant av en tredjedel av FoU-utgiftene til andre driftsutgifter og kapitalutgifter.
Foretakene leide inn FoU-personale for 5,9 milliarder kroner
Næringslivets utgifter til innleid FoU-personale utgjorde nesten 5,9 milliarder kroner i 2023 (foretak med minst 10 sysselsatte). Dette er en nominell økning på 1,2 milliarder kroner fra 2022, eller en realvekst på 17 prosent. Det er særlig foretak med 10–49 sysselsatte og minst 500 sysselsatte som bidro mye til veksten. Brutt ned på næring ser vi stor vekst i utgiftene til innleid personale for mange ulike næringer. Det er flere næringer som hadde nominell vekst på minst 100 millioner kroner i 2023: IT-tjenester, finansiering og forsikring, arkitekter og tekniske konsulenter, forlagsvirksomhet (inkl. utgivelse av programvare), utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester og data- og elektronisk industri.
Det kan være vanskelig for foretakene å skille mellom innleid FoU-personale og kjøp av FoU-tjenester. Innleide FoU-personer skal være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet, altså arbeide sammen med foretakets eget FoU-personale og være underlagt foretakets styring. Dette kan for eksempel være konsulenter. Kjøp av FoU-tjenester innebærer derimot at andre utfører FoU på oppdrag fra foretaket uten å være integrert i foretakets egen FoU-aktivitet. Det finnes gråsoner fordi det kan variere hvor tett integrert innleid FoU-personale er i foretakets eget FoU-arbeid. Det samme kan sies om kjøp av FoU-tjenester. Grensen opp mot innleid FoU-personale kan være uklar dersom det er svært tett oppfølging av foretaket som utfører FoU-tjenestene. Egenutført FoU inkluderer utgifter til innleid FoU-personale. Utgifter til innkjøpt FoU inngår derimot ikke i egenutført FoU, og omtales i slutten av kapittel 1.2.
Små foretak bruker mye innleid FoU-personale
Mange små foretak leier inn arbeidskraft til FoU. Foretak med 5–9 sysselsatte leide inn FoU-personale for 720 millioner kroner i 2023, altså 22 prosent av deres FoU-utgifter. I foretak med 10–19 og 20–49 sysselsatte utgjorde utgifter til innleid FoU-personale henholdsvis 15 og 14 prosent.
Større foretak bruker også innleid FoU-personale. I foretak med minst 500 sysselsatte gikk 13 prosent av FoU-utgiftene til å leie inn FoU-personale i 2023. Dette utgjorde 1,9 milliarder kroner. Andelen var 10–11 prosent for foretak med 50–499 sysselsatte.
Utgifter til innleid FoU-personale mer enn doblet på ti år
Næringslivets utgifter til innleid FoU-personale har mer enn doblet seg fra 2013 til 2023, justert for lønns- og prisvekst. Foretak med minst 10 sysselsatte leide inn FoU-personale for 1,8 milliarder kroner i 2013 nominelt, og ti år etter har dette økt til 5,9 milliarder kroner i 2023. Det er tjenesteytende næringer som har bidratt mest til veksten, særlig IT-tjenester, finansiering og forsikring og forlagsvirksomhet (inkludert utgivelse av programvare). Industri og andre næringer har også hatt vekst over tid, men har i hele perioden hatt et langt lavere nivå enn tjenestenæringene.
Realnedgang i kapitalutgifter
Næringslivets driftsutgifter til FoU økte fra 2022 til 2023, mens det var en nedgang i kapitalutgiftene (investeringer i varige driftsmidler). Realnedgangen i kapitalutgifter er 29 prosent, etter en realvekst på 53 prosent i 2022. Det er særlig to næringer som har hatt kraftig vekst i 2022 og kraftig nedgang i 2023: elektroteknisk industri og fiske, fangst og akvakultur.
Kapitalutgiftene er en type utgift som kan variere mye fra år til år, med store enkeltinvesteringer. I tillegg utgjør kapitalutgiftene en relativ liten del av FoU-utgiftene i næringslivet, dermed kan årlige svingninger gi store prosentvise utslag. Kapitalutgiftene utgjorde 2,2 milliarder kroner i 2023, 5 prosent av FoU-utgiftene i næringslivet. I noen næringer utgjorde kapitalutgiftene rundt en femtedel av FoU-utgiftene i 2023, men i de fleste næringene er andelen langt under en tiendedel.
FoU-type
FoU kan deles inn i tre FoU-typer: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. I næringslivet er mesteparten av FoU-aktiviteten utviklingsarbeid, mens grunnforskning utgjør klart lavest andel av FoU-aktiviteten.
79 prosent av driftsutgiftene til FoU gikk til utviklingsarbeid
Næringslivets driftsutgifter til utviklingsarbeid utgjorde 35,3 milliarder kroner i 2023, tilsvarende 79 prosent av alle driftsutgiftene til FoU (foretak med minst 10 sysselsatte). Anvendt forskning utgjorde 7,8 milliarder kroner og grunnforskning 1,6 milliarder kroner. Til sammen utgjorde disse to typene forskning for 21 prosent av driftsutgiftene til FoU.
Næringslivets FoU er altså hovedsakelig utviklingsarbeid, å bruke eksisterende kunnskap for å utvikle eller forbedre produkter og prosesser. Det er verdt å merke at det kan være vanskelig for respondentene å skille mellom de tre FoU-typene, særlig anvendt forskning og utviklingsarbeid. Dermed blir fordelingen påvirket av respondentenes tolkning og hva slags informasjon de har tilgjengelig. Se nærmere om definisjonen av FoU og FoU-typene tidligere i kapittelet.
Variasjon i andel forskning i ulike næringer
Næringene har til dels svært ulik fordeling mellom forskning og utviklingsarbeid, og andelen forskning varierer fra noen få prosent til nesten halvparten av driftsutgiftene til FoU. Forskningen er i all hovedsak anvendt forskning, mens grunnforskning utgjør en liten andel i alle næringer. Figur 1.2g viser fordelingen for de næringene som hadde minst 500 millioner kroner i driftsutgifter til FoU. Blant disse store næringene er andelen forskning høyest for metallindustri, petroleums- og kullvareindustri og fiske, fangst og akvakultur.
Figur 1.2g Andel driftsutgifter til FoU i næringslivet etter FoU-type. Næringer med minst 500 millioner kroner i driftsutgifter til FoU. 20231, 2.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Bedriftsfordelte tall.
2 Næringen forskning og utviklingsarbeid er ekskl. næringsrettede forskningsinstitutter som tilhører instituttsektoren.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 11137
Realvekst for anvendt forskning i 2023
Næringslivet utførte anvendt forskning for 7,8 milliarder kroner i 2023, en nominell vekst på 2,2 milliarder kroner sammenliknet med to år tidligere, 2021. Justert for lønns- og prisvekst gir dette en realvekst på 22 prosent. Det er næringen IT-tjenester som bidro mest til veksten, med en nominell økning på 750 millioner kroner. Næringen hadde enda større vekst i utviklingsarbeid, med en nominell økning på 1,4 milliarder kroner. Dette er næringen med klart mest FoU i næringslivet, og mesteparten av FoU-aktiviteten er utviklingsarbeid.
Det også andre næringer med store bidrag til veksten i næringslivets anvendte forskning. Næringen arkitekter og tekniske konsulenter hadde vekst på 350 millioner kroner, fiske, fangst og akvakultur økte med 230 millioner kroner og i metallvareindustrien økte anvendt forskning med 190 millioner kroner.
Nedgang i andel anvendt forskning siste ti årene
I et lengre tidsperspektiv har andelen anvendt forskning i næringslivet blitt redusert, mens utviklingsarbeid har økt tilsvarende. I 2013 sto anvendt forskning for 21 prosent av driftsutgiftene til FoU, i 2023 var andelen redusert til 17 prosent. I 2019 og 2021 var andelen enda litt lavere, 15-16 prosent.
Mye av veksten i næringslivets utviklingsarbeid skyldes stor vekst i næringer med høy andel utviklingsarbeid i hele perioden 2013-2023, dette gjelder særlig IT-tjenester.
Flere næringer har økt andelen utviklingsarbeid betydelig i perioden 2013-2023, dette gjelder blant annet utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester og fiske, fangst og akvakultur. Noe av dette skyldes endringer i hvordan FoU-aktivitet klassifiseres. Respondenter kan endre sin tolkning av forskningstypene over tid, eller foretak kan endre rapportering når en ny person besvarer undersøkelsen. Tolkning av hva som er forskning kan også variere med hva slags næringsaktivitet foretakene har.
Produkt- og prosessrettet FoU
FoU kan ha som mål å utvikle nye produkter og prosesser eller forbedre eksisterende produkter og prosesser, dette gjelder uavhengig av om det er utviklingsarbeid eller forskning. I FoU-undersøkelsen blir respondentene bedt om å fordele FoU-utgiftene på produkt/prosess og forbedring/utvikling. Mesteparten av næringslivets FoU-aktiviteter har til hensikt å utvikle eller forbedre produkter, men det finnes også FoU som er mer fokusert på prosesser (produksjonsprosesser og produksjonsteknikker).
Halvparten av næringslivets FoU gikk til utvikling av nye produkter
I foretakene med minst 10 sysselsatte var 49 prosent av driftsutgiftene til FoU rettet mot å utvikle nye produkter (varer eller tjenester) i 2023. Dette utgjorde 21,9 milliarder kroner. Forbedring av eksisterende produkter utgjorde 30 prosent av driftsutgiftene. Til sammen rapporterte altså foretakene at over tre fjerdedeler av næringslivets FoU var rettet mot produkter. Slik FoU kan være rettet mot varer eller tjenester og deres kvalitet og bruksmåte.
Resten av næringslivets FoU-aktivitet har til hensikt å utvikle eller forbedre prosesser, altså produksjonsprosesser og produksjonsteknikker. Dette utgjorde en femtedel av næringslivets driftsutgifter til FoU i 2023. Prosessrettet FoU kan være rettet mot innsatsfaktorer som materialer, utstyr og energi. Det kan også være systemer for produksjonsstyring og administrative rutiner.
Figur 1.2h Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter produkt- og prosessrettet FoU1. 2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 11140
Det kan være vanskelig for respondentene å vurdere hvordan foretakets FoU-utgifter fordeler seg på produkt/prosess og utvikling/forbedring. Resultatene viser hvordan foretakene selv har vurdert sin FoU. Dette gjør det også utfordrende å vurdere utvikling over tid, siden noe av utviklingen kan skyldes endringer i respondenters tolkning.
Mye utvikling av nye produkter i små foretak
I små foretak er mer av FoU-aktiviteten rettet mot utvikling av nye produkter enn i store foretak. Figur 1.2i viser hvordan driftsutgiftene til FoU fordeler seg mellom produkt/prosess og utvikling/forbedring. I de minste foretakene med 5–9 sysselsatte ble 64 prosent av driftsutgiftene rettet mot utvikling av nye produkter, og denne andelen synker ettersom størrelsen på foretakene øker. I de største foretakene, med minst 500 sysselsatte, var 40 prosent av driftsutgiftene rettet mot utvikling av nye produkter. Denne tendensen er spesielt tydelig innen tjenesteyting.
Figur 1.2i Driftsutgifter til FoU i næringslivet etter produkt- og prosessrettet FoU og foretakenes sysselsetting. 2023.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 11140
De største foretakene har mye prosessrettet FoU
Andelen prosessrettet FoU er høyest i foretak med minst 500 sysselsatte, der foretakene samlet sett rapporterte at en tredjedel av driftsutgiftene til FoU var prosessrettet. Det var litt mer forbedring av eksisterende prosesser enn utvikling av nye prosesser, dette gjelder særlig blant tjenesteytende foretak med minst 500 sysselsatte. I industri og andre næringer hadde denne størrelsesgruppen omtrent like mye FoU rettet mot utvikling og forbedring av prosesser. Det er verdt å merke at det er relativt få foretak med minst 500 sysselsatte, og dermed blir resultatene i stor grad påvirket av hva enkeltforetak rapporterer.
I noen næringer var halvparten av FoU-aktiviteten prosessrettet
Næringene har til dels svært forskjellig fordeling mellom produkt- og prosessrettet FoU. I enkelte næringer er en stor andel av FoU-aktiviteten prosessrettet. I industrien skiller metallindustrien seg ut med spesielt høy andel prosessrettet FoU, med 67 prosent. I tjenestenæringene har finansiering og forsikring høyest andel, med 53 prosent prosessrettet FoU. I hovednæringen andre næringer har alle enkeltnæringene omtrent halvparten prosessrettet FoU. Det gjelder blant annet utvinning av råolje- og naturgass og utvinningstjenester med 52 prosent og fiske, fangst og akvakultur med 50 prosent. De andre næringene har også høy andel, altså kraftforsyning, vann, avløp, renovasjon og bygge- og anleggsvirksomhet. Dette gjelder hele tiårsperioden 2013–2023.
Mer utvikling av nye produkter over tid
Andelen FoU rettet mot utvikling av nye produkter har økt gradvis fra 42 prosent i 2013 til 49 prosent i 2023. De andre typene FoU har variert med noen få prosentpoeng fra år til år. En av næringene med gradvis vridning fra forbedring av produkter til å utvikle nye produkter er IT-tjenester. I 2013 var 43 prosent av driftsutgiftene til FoU rettet mot å utvikle nye produkter, denne andelen var økt til 60 prosent i 2023.
Finansiering av FoU
FoU kan finansieres med foretakets egne midler eller med eksterne midler (bidrag eller oppdrag). Egenutført FoU omfatter både FoU foretakene utfører for egen bruk og FoU utført som oppdrag for andre. I spørreskjema blir foretakene spurt om hvordan utgiftene til egenutført FoU ble finansiert.
Mest egenfinansiering av FoU
I likhet med tidligere år er bruk av egne midler den viktigste finansieringen for foretakenes FoU-innsats i 2023. Dette utgjorde 36 milliarder kroner, eller 77 prosent av de totale FoU-utgiftene. Egne midler omfatter egenkapital, inntjening og lån.
For de største foretakene var egenfinansiering av særlig stor viktighet. Foretakene med minst 500 sysselsatte finansierte 84 prosent av sin FoU-virksomhet på denne måten.
Figur 1.2j Næringslivets utgifter til egenutført FoU etter finansieringskilde1. 2022 og 2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07969
Utenlandske midler dekker drøyt en tiendedel av FoU-utgiftene
De øvrige FoU-utgiftene finansieres fra utenlandsk kapital, ekstern privat norsk finansiering og offentlig finansiering, se figur 1.2j. Kapital fra utlandet utgjorde 11 prosent i 2023. Offentlig finansiering (inklusivt SkatteFUNN) sto for 9 prosent og ekstern privat norsk finansiering 3 prosent. Denne finansieringsstrukturen er omtrent lik som i 2022.
Mesteparten av utenlandske midler kommer fra eget konsern
Det meste av den utenlandske finansieringen er fra utenlandske foretak i eget konsern. 4,6 milliarder kroner kommer fra disse foretakene i 2023, som er nær 10 prosent av de totale FoU-utgiftene. Finansiering fra EU-institusjoner bidro med 410 millioner kroner, og andre utenlandske foretak/institusjoner finansierte FoU for 340 millioner kroner.
Norsk finansiering fra næringsliv og offentlige midler
Ekstern privat norsk finansiering omfatter både foretak i samme konsern og øvrige foretak/institusjoner. 900 millioner kroner kom fra norske foretak i eget konsern, og 630 millioner kroner fra øvrige foretak.
Offentlig finansiering, inklusive SkatteFUNN, utgjorde i underkant av 4,1 milliarder kroner. Av dette kom 1,9 milliarder kroner fra SkatteFUNN-ordningen. Dette er basert på hva foretakene oppgir til SSB i FoU-undersøkelsen. Se faktaboks om SkatteFUNN-tall nedenfor.
Offentlig finansiering er viktig for små foretak
Betydningen av offentlig finansiering og SkatteFUNN ser ut til å være av størst for de minste foretakene for så å synke med foretakenes størrelse. For foretakene med 10–19 sysselsatte var det samlede bidraget 18 prosent, mens det var 4 prosent for de med minst 500 sysselsatte. Den lave andelen blant store foretak må ses i sammenheng med at foretak bare får skattefradrag av FoU-kostnader inntil 25 millioner kroner. De minste foretakene, med 5–9 sysselsatte, fikk 25 prosent av FoU-utgiftene finansiert med offentlige midler og SkatteFUNN. Merk at SkatteFUNN her er slått sammen med offentlig finansiering, mens andre steder i kapittelet er SkatteFUNN klassifisert under andre nasjonale kilder. Figur 1.2k viser finansieringsstrukturen i de ulike sysselsettingsgruppene.
Figur 1.2k Finansiering av egenutført FoU etter finansieringskilde og foretakenes sysselsetting. 2023. Prosent og kroner.
1 Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak. Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07969
SkatteFUNN-tallene fra FoU-undersøkelsen avviker i absolutte verdier fra Skattedirektoratets ligningstall. Dette skyldes blant annet at FoU-undersøkelsen bare omfatter foretak med minst 10 sysselsatte. Mange foretak med mindre enn 10 sysselsatte mottar SkatteFUNN-støtte, men dette omfattes altså ikke av FoU-undersøkelsen. FoU-undersøkelsen dekker heller ikke alle næringer. For SkatteFUNN-foretak som er med i FoU-undersøkelsen, kan beløp også være ført i forskjellige år og ulikt beløp kan være rapportert til FoU-undersøkelsen av forskjellige grunner. I FoU-undersøkelsen blir foretakene bedt om å oppgi finansiering av egenutført FoU fra SkatteFUNN.
Forskjellig finansiering i næringene
Innenfor næringene er det forskjeller når det gjelder finansieringskilder. Totalt har industrinæringene dekket 77 prosent av FoU-innsatsen gjennom egne midler, mens andelen for tjenesteytende næringer var 75 prosent. For andre næringer var graden av egenfinansiering enda høyere. Disse næringene dekket hele 86 prosent av sitt kapitalbehov gjennom egne midler. Dette er 7 prosentpoeng mer enn det som var gjeldende for 2022. For bedrifter innen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester var andelen hele 93 prosent. Figur 1.2l viser hvordan graden av egenfinansiering varierer blant næringer med minst 500 millioner kroner i FoU-utgifter.
Figur 1.2l Finansiering av egenutført FoU etter finansieringskilde og næring. Næringer med FoU-utgifter på minst 500 millioner kroner. 2023. Prosent og kroner. 1, 2, 3
1 Foretak med minst 10 sysselsatte. Bedriftsfordelte tall.
2 Ekstern privat norsk finansiering består av norske foretak i eget konsern og andre norske foretak. Utlandet består av utenlandske foretak i eget konsern, andre utenlandske foretak, EU-finansiering og øvrig utenlandsk finansiering.
3 Næringen forskning og utviklingsarbeid er ekskl. næringsrettede forskningsinstitutter som inngår i instituttsektoren.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07965
Det er store forskjeller i viktigheten av utenlandsk kapital for de enkelte næringene, men hovednæringene industri og tjenesteyting fikk samlet sett finansiert 12 prosent av sine FoU-kostnader med utenlandske midler. For andre næringer derimot var denne finansieringen av mindre viktighet, da de fikk dekket 5 prosent fra andre land. Næringen utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester finansierte kun 2 prosent av sin FoU-virksomhet fra utlandet. Selv om industri og tjenestenæringer har lik andel utenlandsk finansiering samlet sett, er det variasjoner mellom enkeltnæringer.
Offentlig finansiering, inklusivt SkatteFUNN, er av omtrent samme viktighet for de tre hovednæringene, men innenfor de enkelte næringene er det store variasjoner. For FoU som utføres av bedrifter innen hovedkontortjenester og administrativ rådgivning er det offentlige av stor betydning, da hele 21 prosent av deres FoU-utgifter ble dekket gjennom offentlige ordninger, inklusivt SkatteFUNN. Det andre ytterpunktet er flere næringer med mindre enn 10 prosent, blant annet utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester som kun fikk finansiert 2 prosent av sin FoU gjennom offentlig finansiering (inkl. SkatteFUNN). Andre steder i kapittelet er SkatteFUNN klassifisert under andre nasjonale kilder.
Samarbeid om FoU
FoU-undersøkelsen kartlegger foretakenes FoU-samarbeid, både type samarbeidspartnere og geografisk plassering. Samarbeid innebærer her aktiv deltakelse i felles FoU-aktiviteter, mens rent kjøp/salg av FoU-tjenester ikke omfattes.
Universiteter og høgskoler var mest utbredte FoU-samarbeidspartner i 2023
36 prosent av foretakene med egenutført FoU oppga at de hadde FoU-samarbeid med andre aktører i 2023, dette utgjorde rundt 1 000 foretak i FoU-statistikkens populasjon. De mest utbredte samarbeidspartnerne er universiteter og høgskoler, og 42 prosent av foretakene med FoU-samarbeid oppga disse samarbeidspartnerne. Andre utbredte samarbeidspartnere er forskningsinstitutter, leverandører og klienter/kunder. Dette har vært de vanligste samarbeidspartnerne i hele perioden 2013-2023.
Figur 1.2m viser hvor stor andel av foretakene med samarbeid som samarbeider med forskjellige aktører i 2023, både for næringslivet samlet og de tre hovednæringene. Tjenestenæringene hadde stort omfang av samarbeid med klienter og kunder, mens leverandører var hyppigste samarbeidspartner i industri og andre næringer. Andre næringer har høy andel foretak med samarbeid for flere av samarbeidspartnerne. Denne hovednæringen har langt færre foretak enn industri og tjenestenæringer. Merk at et foretak kan ha samarbeid med flere aktører, så andelene kan ikke summeres.
Figur 1.2m Andel av foretak med FoU-samarbeid etter type samarbeidspartnere1 og foretakenes næring2. 2023.
1 Et foretak kan ha samarbeid med flere aktører og andelene kan derfor ikke summeres.
2 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 11142
Mest samarbeid med norske aktører
To tredjedeler av foretakene med FoU-samarbeid rapporterte at de samarbeidet med aktører lokalt eller regionalt i Norge i 2023. Halvparten av foretakene samarbeidet med aktører i Norge for øvrig. Det var mindre utbredt med nordisk samarbeid enn samarbeid med andre europeiske land. I næringslivet samlet rapporterte 19 prosent at de hadde samarbeid med aktører i Norden og 28 prosent hadde samarbeid med aktører i Europa for øvrig. Dette gjelder for de fleste næringer og størrelsesgrupper. Den geografiske fordelingen av samarbeidspartnere er ganske lik i de tre hovednæringene, se figur 1.2n.
Figur 1.2n Andel av foretak med FoU-samarbeid etter samarbeidspartnernes geografiske plassering1 og foretakenes næring2. 2023.
1 Et foretak kan ha samarbeid med flere aktører og andelene kan derfor ikke summeres.
2 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 11144
Høyest andel foretak med FoU-samarbeid blant de største foretakene
Andelen foretak med FoU-samarbeid øker med foretakenes størrelse. Dette gjelder både i 2023 og mesteparten av tiårsperioden 2013–2023. Blant foretakene med mindre enn 50 sysselsatte hadde omtrent en tredjedel av foretakene med FoU som rapporterte FoU-samarbeid i 2023. Denne andelen blir gradvis høyere ettersom antall sysselsatte øker. I gruppen av foretak med minst 500 sysselsatte rapporterte 55 prosent at de hadde FoU-samarbeid. Det finnes mange små foretak i næringslivet og relativt få store foretak. Målt i antall foretak i stedet for prosent, er det derfor klart flest små foretak med samarbeid.
Næringslivets kjøp av FoU-tjenester
Mange foretak kjøper FoU-tjenester av andre, som regel i tillegg til å ha egen FoU-aktivitet. Innkjøpt FoU inngår ikke i utgifter til egenutført FoU som er omtalt hittil i kapittelet. Dersom foretakene i stedet leier inn FoU-personale, regnes det som utgift til egenutført FoU, ikke innkjøpt FoU.
Foretakene kjøpte FoU-tjenester for 9,7 milliarder kroner i 2023
Mange foretak kjøper FoU-tjenester av andre, som regel i tillegg til å ha egen FoU-aktivitet. Næringslivet kjøpte FoU-tjenester for 9,7 milliarder kroner i 2023 (foretak med minst 10 sysselsatte). Dette er lavere enn i 2022, med en realnedgang på 7 prosent. I tillegg kjøpte foretak med 5–9 sysselsatte FoU-tjenester for nesten 580 millioner kroner i 2023, en realnedgang på 22 prosent.
Det var realnedgang både i industrien og tjenestenæringene. Nedgangen er størst for enkeltnæringene farmasøytisk industri og forlagsvirksomhet (inkludert utgivelse av programvare). Andre næringer hadde derimot en realvekst på 2 prosent. Det er næringene utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester og kraftforsyning som bidro til veksten i Andre næringer.
Innkjøpt FoU har hatt svakere utvikling enn innleid FoU-personale
I løpet av tiårsperioden 2013–2023 hadde innkjøpt FoU en realvekst på 15 prosent. Dette er en svakere utvikling enn for utgifter til innleid FoU-personale som har blitt mer enn doblet på de ti årene (justert for lønns- og prisvekst). I 2013 var utgiftene til innkjøpt FoU mer enn tre ganger så høye som utgiftene til innleid FoU-personale, mens forskjellen har blitt mindre over tid. Innkjøpt FoU utgjorde 9,7 milliarder kroner i 2023 mot 5,9 milliarder kroner til innleid FoU-personale. Se mer om utgifter til innleid FoU-personale lenger opp i kapittelet.
Utenlandsk næringsliv leverer nesten halvparten av innkjøpt FoU
Foretakene i norsk næringsliv kjøper mye FoU-tjenester fra foretak i utlandet, både fra eget konsern og andre foretak. Kjøp fra utenlandsk næringsliv utgjorde 47 prosent av utgiftene til innkjøpt FoU i 2023. Andre utenlandske foretak og utenlandske forskningsinstitutter og universiteter og høgskoler er eneste aktører med vekst i 2023, se figur 1.2o.
Figur 1.2o Næringslivets utgifter til kjøp av FoU-tjenester fra ulike aktører1. 2022 og 2023. Kroner.
1 Foretak med minst 10 sysselsatte.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07970
Nedgangen i kjøp fra forskningsmiljøer fortsetter i 2023
Næringslivet kjøpte FoU-tjenester fra norske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler for nesten 1,3 milliarder kroner i 2023, ifølge resultatene fra FoU-undersøkelsen. Dette er en realnedgang på 9 prosent fra 2022. I tiårsperioden 2013-2023 har det vært en samlet realnedgang på 33 prosent, med realnedgang i syv av årene.
Kjøp fra utenlandske forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler har hatt realvekst fra 2022 til 2023, men for tiårsperioden 2013–2023 samlet var det en realnedgang på 25 prosent. Foretakene rapporterte 245 millioner kroner i 2023. Figur 1.2o viser at dette er klart lavere enn kjøp fra andre typer FoU-leverandører.
De største foretakene kjøper mye FoU av andre
De store foretakene med minst 500 sysselsatte kjøpte FoU-tjenester for nesten 4,1 milliard kroner i 2023, dette gjelder særlig de største foretakene i industri og andre næringer. De store tjenesteytende foretakene kjøpte til sammenlikning mindre FoU-tjenester. I tjenestenæringene hadde derimot små foretak mye innkjøpt FoU og det er en jevnere fordeling mellom størrelsesgruppene, se figur 1.2p. Utgifter til egenutført FoU er også jevnere fordelt mellom størrelsesgruppene i tjenestenæringene enn i industri og andre næringer.
Figur 1.2p Utgifter til kjøp av FoU-tjenester i næringslivet etter foretakenes næring og sysselsetting. 2023. Kroner.
Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 07970
To næringer hadde innkjøpt FoU for mer enn 1 milliard kroner i 2023: utvinning av råolje og naturgass og utvinningstjenester (2,5 milliarder kroner) og forskning og utviklingsarbeid (1 milliard kroner). Begge disse hadde realvekst fra 2022 til 2023.
