Indikatorrapporten

Horisont Europa er EUs 9. rammeprogram for forskning og innovasjon. Siden oppstarten i 1984 har rammeprogrammene vært i kontinuerlig endring, fra opprinnelig å være sentrert rundt forskning og teknologisk utvikling til å etter hvert støtte opp under hele det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet. Norge har helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 vært et assosiert land med fulle rettigheter til å delta i rammeprogrammene, på lik linje med land innenfor EU. Horisont Europa startet opp i 2021 og skal vare frem til 2027. 

Med noen begrensinger er Horisont Europa åpen for deltakelse fra hele verden. Land som velger å assosiere seg til hele eller deler av rammeprogrammet, slik som Norge, betaler for å delta. Partnere fra disse landene får dekket prosjektkostnadene ved deltakelse på lik linje med medlemsland. Land som hverken er medlemsland eller assosiert til programmet kalles tredjeland. Tredjeland som er lav- og mellominntektsland får dekket kostnader ved deltakelse, mens andre tredjeland er velkomne til å delta, men må dekke egne kostnader. Den omfattende deltakelsen fra forskningsmiljøer og næringsliv i store deler av verden gjør Horisont Europa til Norges viktigste arena for internasjonalt forsknings- og innovasjonssamarbeid, også utover Europa. 

Norske resultater i Horisont Europa  

Resultatene fra Horisont Europa rapporteres aggregert, det vil si samlet fra oppstarten i 2021 til og med oppdateringen av Kommisjonens database eCorda per april 2025. 

Norske forskere gjør det godt i Horisont Europa 

I henhold til resultater som var kommet inn i eCorda per april 2025, viser nøkkelindikatorene følgende: 

Deltakelsesvolum – det er totalt kommet inn 102 763 søknader, hvor av 16 810 er innstilte for finansiering så langt i Horisont Europa. Av disse har 7 037 søknader og 1 557 innstilte prosjekter norsk deltakelse. Det betyr at 7 prosent av alle søknadene har norsk deltakelse, mens den norske representasjonen i de innstilte prosjektene er på 9 prosent. 

Økonomisk retur – Norske aktører har innhentet nesten 1,5 milliarder euro (eller cirka 15,7 milliarder kroner) fra utlysningene i Horisont Europa. Den norske returandelen, som ligger på 3,18 prosent, viser hvor stor andel av de utlyste midlene som går til norske aktører. Returandelen er samtidig et mål på hvor konkurransedyktig de norske miljøene har vært. Regjeringens ambisjon er at norske aktører skal hente tilbake 2,8 prosent av de utlyste midlene i Horisont Europa (Regjeringen 2021). 

I tabell 4.6a vises utviklingen i norsk retur og returandeler per år isolert sett for siste halvdel av Horisont 2020 og starten av Horisont Europa.  

Tabell 4.6a Utviklingen i norsk retur og returandeler¹. 2016–2023. Per år isolert. Mill. euro og prosent. 

¹ Til forskjell fra samme tabell i fjorårets Indikatorrapport brukes her kontraktsigneringsår for både Horisont 2020 og Horisont Europa.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda 

Resultater i tabell 4.6a er fra Horisont 2020 (2014-2021) og Horisont Europa (2021-2023). Resultatene er fra signerte prosjekter per kontraktsigneringsår. Beløpene er uperiodiserte, dvs. at hele beløpet til et prosjekt er rapportert på kontraktsigneringsåret og ikke fordelt på årene som prosjektet løper. År 2021 inneholder resultater fra begge rammeprogrammene. 

Tilgang på forskning og innovasjon – Totalt sett har norske aktører fått tilgang på forskning og innovasjon verdt 9,0 milliarder euro (eller cirka 96 milliarder kroner) fra Horisont Europa, målt ved det samlede budsjettet for prosjekter med norsk deltakelse. Utover de midlene som har gått direkte til Norge inkluderer beløpet også midler som har gått til aktører fra andre land i samarbeidsprosjekter med Norge. 

Suksessrate – Den norske suksessraten, dvs. andelen av søknadene med minst én norsk deltaker som har blitt innstilte for finansiering, er så langt i Horisont Europa på 22 prosent. Tilsvarende tall for alle søknadene som har kommet inn til Horisont Europa er 16 prosent. 

I tabell 4.6b vises utviklingen i suksessratene for henholdsvis søknader med norsk deltakelse og for alle søknadene som har kommet inn til rammeprogrammet i perioden 2016–2023. 

Tabell 4.6b Utviklingen i suksessrater¹ for hhv. Norge og alle land. 2016–2023. Per år isolert. 

¹ Suksessratene er beregnet med utgangspunkt i signerte prosjekter. I samme tabell i fjorårets indikatorrapport ble innstilte prosjekter brukt som grunnlag for utregningen av suksessraten.

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

I tabell 4.6b brukes kontraktsigneringsår som årsdimensjon. År 2021 inneholder resultater fra begge rammeprogrammene. 

Andelen av alle søknader som har blitt innstilte for finansiering er høyere i Horisont Europa enn i Horisont 2020. I tillegg har suksessraten for søknadene med norsk deltakelse styrket seg i forhold til gjennomsnittet for alle søknadene som har kommet inn. 

Uttelling innenfor søyler og delprogram 

Av de 1,5 milliard euro som Norge har mottatt hittil fra Horisont Europa kommer 71 prosent fra søyle 2 globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv, 23 prosent fra søyle 1 fremragende forskning og 5 prosent fra søyle 3 innovativt Europa. Til sammenligning fordeler de utlyste midlene seg med henholdsvis 61 prosent i søyle 2, 25 prosent i søyle 1 og 10 prosent i søyle 3. 

Tabell 4.6c Norske resultater per delprogram i Horisont Europa. 2021–april 2025. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

61 prosent av midlene som er tildelt Norge i Horisont Europa kommer fra ordinære utlysninger, 24 prosent fra utlysninger i partnerskapene og 5 prosent fra utlysninger innenfor samfunnsoppdragene. 10 prosent av midlene har gått til den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations). Midlene til CEPI rapporteres på Norge fordi CEPIs hovedkontor ligger her. Dette er midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land enn Norge til gode. 

Norske aktører har innhentet mest midler fra delprogrammet klynge 5 (CL5) klima, energi og mobilitet med 357 millioner euro. Deretter følger klynge 1 helse (CL1) (251 millioner euro), samt klynge 6 mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i infrastrukturprogrammet (195 millioner euro) og klynge 4 digitalisering, næringsliv og romvirksomhet (185 millioner euro).  

Særlig høy norsk returandel finner vi i klynge 1 helse, hvor 5,1 prosent av de utlyste midlene har gått til norske miljøer. Over halvparten av disse midlene er tildelt CEPI. Innenfor henholdsvis klynge 5 klima, energi og mobilitet, klynge 6 mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø samt i infrastrukturprogrammet og i økosystemer for innovasjon har norske aktører mottatt rundt 4 prosent av alle de utlyste midlene.           

Den norske suksessraten, målt mot suksessraten for alle søknadene som har kommet inn, er relativt sett høyest innenfor helse, infrastruktur, i klima, energi og mobilitet, samt i mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø og i programmet Det europeiske forskningsområdet (ERA). Suksessraten er et mål på søknadskvalitet. 

Via virkemiddelet samfunnsoppdrag er norske aktører samlet sett tildelt 70 millioner euro, og har oppnådd en returandel på 2,9 prosent. Av dette kommer 27 millioner euro fra samfunnsoppdraget hav, noe som utgjør 6,0 prosent av alle utlyste midler i dette samfunnsoppdraget. Tilsvarende tall for klimatilpasning er 10 millioner euro og 2,1 prosent. 

Instituttene og UoH-sektoren henter mest midler fra Horisont Europa 

Store satsinger på tvers av sektorene er nødvendige for å nå EUs ambisiøse målsettinger om grønn og digital omstilling og bærekraftig konkurranseevne, og for å møte store samfunnsutfordringer og oppfylle bærekraftsmålene. 

Per april 2025 har 1 612 ulike norske organisasjoner deltatt i søknadene, og 624 i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. Samlet sett har 41 prosent av disse organisasjonene deltatt i mer enn én søknad, mens 31 prosent deltar i mer enn ett prosjekt så langt. Det er imidlertid store variasjoner mellom organisasjonene, avhengig av hvilken FoU-sektor de tilhører. Mens hele 86 prosent av universitetene og høgskolene har søkt mer enn en gang, har bare 37 prosent av næringslivsorganisasjonene gjort det samme. 

Dersom aktører fra ulike sektorer deltar i europeiske prosjekter, vil dette også bidra til at resultater fra forskning og innovasjon blir mer relevante og at de tas raskere i bruk i samfunnet (Regjeringen 2021). De norske deltakelsene fordeler seg på de største FoU-sektorene på følgende måte:  

• Universiteter og høgskoler: 4 196 deltakelser i søknadene og 848 i de innstilte prosjektene.
• Institutter: 2 737 deltakelser i søknadene og 736 i de innstilte prosjektene
• Næringslivet: 2 493 deltakelser i søknadene og 584 i de innstilte prosjektene. 

Med 40 prosent av de norske deltakelsene i søknadene har universitets- og høgskolesektoren langt flere deltakelser enn de øvrige FoU-sektorene. Instituttsektoren og næringslivssektoren har begge rundt en fjerdedel av de norske deltakelsene i søknadene hver. Norsk universitets- og høgskolesektor er mest aktiv i MSCA (Marie Skłodowska-Curie-aktiviteter), hvor det også er flest deltakelser i søknadene til Horisont Europa totalt sett. 

Figur 4.6a Norske deltakelser i søknader til Horisont Europa etter sektor. 2021–april 2025. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.  

Det er søknader med deltakelse fra offentlig sektor, fra instituttene og fra sektoren Øvrige[1] som har oppnådd de høyeste suksessratene, dvs. som oftest har blitt innstilte for finansiering. Rundt hver tredje til fjerde deltakelse i søknadene fra disse FoU-sektorene er med i prosjekter som er innstilte for finansiering. Terskelen for å få innstilt en søknad varierer betydelig fra delprogram til delprogram, og påvirkes blant annet av antall søkere og størrelsen på budsjettet i utlysningene.  

Instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren har mottatt tilnærmet like mye midler og har også de høyeste andelene av EU-midlene til Norge, med 32 prosent hver. Næringslivet har 18 prosent.

Instituttene har konkurrert seg til 464 millioner euro, universitetene og høgskolene 463 millioner euro og næringslivet 262 millioner euro. CEPI, som har mottatt 140 millioner euro alene, tilhører sektoren Øvrige. Midlene som Forskningsrådet har mottatt fra EU er hovedsakelig midler til de samfinansierte partnerskapene, dvs. midler som lyses ut igjen sammen med nasjonale midler.

FoU-sektorene følger her inndelingen i Forskningsrådets organisasjonsregister, hvor helseforetakene er skilt ut som en egen FoU-sektor.   

Figur 4.6b Midler til Norge fra Horisont Europa fordelt på FoU-sektorene. I innstilte prosjekter. 2021–april 2025.

 Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.       

Det er instituttene som har mottatt det aller høyeste beløpet fra Horisont Europa per FoU-årsverk (for forskere/faglig personale). Instituttene har mottatt 45 000 euro per FoU-årsverk, noe som er godt over dobbelt så mye som universitets- og høgskolesektoren med 26 000 euro per FoU-årsverk. For næringslivet er beløpet 10 000 euro per FoU-årsverk. 

Figur 4.6c Midler til Norge (innstilte prosjekter) fra Horisont Europa normalisert mot FoU-årsverk per FoU-sektor. 2021–april 2025. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda. 

Kilde: FoU-årsverk: Statistisk sentralbyrå, 2022.      

I regjeringens strategi for norsk deltakelse i Horisont Europa og det europeiske forskningsområdet oppfordres det til å utnytte mulighetene for økt samarbeid på tvers av sektorene i Horisont Europa ved å koble ulike sektorer og aktører sammen. Det er også et mål å nå ut til bredere grupper av deltakere og brukere. 

Tallene viser at instituttene lykkes godt, samtidig som instituttene er viktige pådrivere når det gjelder å ta med seg andre norske aktører i sine søknader. Det gjelder spesielt næringslivet. Instituttene innehar også over halvparten av alle norske koordinatorroller i samarbeidsprosjektene. Samarbeidsprosjekter er prosjekter hvor det deltar flere enn én organisasjon. De fleste prosjektene i Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Unntak er prosjekter med kun én deltaker (organisasjon). Det gjelder individuelle stipendier i Det europeiske forskningsrådet (ERC) og i Marie Sklodowska-Curie-aktiviteter (MSCA), samt prosjekter i EIC-Accelerator og EU Woman Tech hvor det deltar bare én bedrift i hvert prosjekt. 

Tall så langt i Horisont Europa viser at instituttene samarbeider med én eller flere norske næringslivsaktører i litt over hvert fjerde av sine 543 samarbeidsprosjekter. Tilsvarende samarbeider næringslivet med ett eller flere institutter i 44 prosent av sine 331 samarbeidsprosjekter. Instituttene og næringslivet er dermed hverandres største samarbeidspartnere i Horisont Europa. 

Universitetene og høgskolene samarbeider mest med instituttene, dvs. i litt over hvert fjerde av deres 388 samarbeidsprosjekter. Tilsvarende samarbeider de med næringslivet i hvert femte samarbeidsprosjekt. For offentlig sektor er instituttene og næringslivet de største samarbeidspartnerne.

Enkeltaktører med høy deltakelse 

SINTEF er den største norske aktøren i Horisont Europa, i likhet med i tidligere rammeprogram. Hittil har SINTEF innhentet 203 millioner euro via 267 deltakelser i de signerte prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU (136 millioner euro, 222 deltakelser), Universitetet i Oslo (124 millioner euro, 207 deltakelser) og Universitet i Bergen (54 millioner euro, 86 deltakelser).  

Figur 4.6d Topp 20 norske organisasjoner med høyest retur i Horisont Europa. Millioner euro. I signerte prosjekter.

Kilde: Norges forskningsråd basert på EU-kommisjonen, eCorda. April 2025.

Blant de norske næringslivsaktørene er det Ruter AS og Alma Clean Power AS som har innhentet mest midler fra Horisont Europa, begge med rundt 7 millioner euro hver. DNV AS har flest deltakelser med 19, mens Telenor ASA og Equinor Energy AS har 13 deltakelser hver. 

Den globale vaksinekoalisjonen CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations) har mottatt 140 millioner euro via 4 prosjekter. Dette er cofund-midler som fordeles ut igjen, og som kommer flere land enn Norge til gode. 

SINTEF koordinerer 66 samarbeidsprosjekter, som utgjør nesten en tredjedel av alle de norske koordinatorene. Deretter følger NTNU med 25 koordinatorer og Norwegian Research Centre AS (NORCE) med 16. 

Norge samarbeider mest med Tyskland 

EUs rammeprogram gir norske aktører mulighet til å involvere seg i europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid. Gjennom dette samarbeidet får aktørene ny kunnskap, tilgang til utvidede nettverk, markeder og relevant infrastruktur samt anledning til å måle seg med de beste i Europa innen ulike fagfelt. Det igjen fører til verdiskaping, økt innovasjonsevne og forbedrede produkter, prosesser og tjenester. 

Utlysningene tar ofte utgangspunkt i utfordringer som krever tverrfaglig samarbeid, og de fleste prosjektene som finansieres av Horisont Europa er samarbeidsprosjekter. Samarbeidsprosjektene skal blant annet bidra til å løse globale utfordringer og til å oppfylle FNs bærekraftmål. I samarbeidsprosjektene deltar det aktører fra ulike sektorer, og prosjektene må ha deltakelse fra minimum tre ulike land.[2]  

Norge samarbeider så langt med totalt 121 av de 173 forskjellige landene (inkludert autonome regioner) som har deltatt i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. 

De største landene i rammeprogrammet, dvs. Tyskland, Spania, Italia, Frankrike, Nederland, Belgia og Storbritannia står til sammen bak rundt halvparten av alle deltakelsene i prosjektene.  

Landene med flest deltakelser i Horisont Europa er i hovedsak de mindre landenes viktigste samarbeidspartnere, også Norges. 

Figur 4.6e Norges topp 20 samarbeidsland i Horisont Europa. I innstilte prosjekter. 2021–april 2025. 

Kilde: Norges forskningsråd basert på Kommisjonens database, eCorda.       

Norge har samarbeidet aller mest med Tyskland i prosjektene i Horisont Europa. Deretter følger Spania, Italia, Frankrike, Nederland og Belgia. Det er samarbeid med Tyskland i rundt 82 prosent av de norske samarbeidsprosjektene, mens det samme samarbeidet utgjør 23 prosent av de tyske samarbeidsprosjektene. Spania har styrket sitt samarbeid med Norge betydelig i løpet av de siste 5–10 årene, og er nå Norges viktigste samarbeidsland sammen med Tyskland. Spania har også styrket sin deltakelse generelt i rammeprogrammet, og er nest etter Tyskland det landet som deltar i flest innstilte prosjekter i Horisont Europa så langt. 

Storbritannia er Norges sjuende største samarbeidsland målt ut fra antall felles prosjekter sammen med Norge. I tidligere rammeprogram har Storbritannia vært Norges største samarbeidsland, sammen med Tyskland. Britisk deltakelse i Horisont Europa har vært betydelig redusert grunnet Brexit. I de første tre årene av Horisont Europa deltok britiske deltakere på tredjelandsvilkår[3], men fra 1. januar 2024 ble Storbritannia assosiert til Horisont Europa. 

I Horisont Europas arbeidsprogram for 2023–2024 ble det oppfordret til internasjonalt samarbeid med tredjeland i 22 prosent av utlysningene i søyle 2 globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv. 

Panoramalandene er land som er omfattet av regjeringens såkalte Panoramastrategi for forsknings- og høyere utdanningssamarbeid. Det gjelder Kina, Sør-Afrika, Brasil, USA, Canada, Japan, India, Sør-Korea og Russland (suspendert). USA deltar i langt flere prosjekter i Horisont Europa enn noen av de andre panoramalandene, og Norge samarbeider klart mest med USA blant disse landene. Det er 169 amerikanske deltakelser i 101 felles innstilte prosjekter med Norge. Det tilsier norsk representasjon i nesten annethvert samarbeidsprosjekt som USA har deltatt i så langt. Norges samarbeid med USA har styrket seg i Horisont Europa. Nå er det samarbeid med USA i over 9 prosent av alle de norske samarbeidsprosjektene, mot i underkant av 6 prosent i Horisont 2020. Samarbeidet med Japan og India har også styrket seg noe i Horisont Europa. På den andre siden er samarbeidet med Sør-Afrika og Kina litt svekket. 

EU og Den afrikanske union har inngått en partnerskapsavtale og styrker samarbeidet, også innenfor forskning og innovasjon. Målsettingen er å finne lokale løsninger på globale utfordringer, som ofte rammer Afrika hardest. Det er egne Afrika-initiativ i Horisont Europa hvor det i arbeidsprogrammene for 2021–2022 og 2023–2024 til sammen er satt av 750 millioner euro i 70 utlysninger som retter seg mot samarbeid med afrikanske land. Samtlige afrikanske land får finansiert prosjektdeltakelsen i Horisont Europa-prosjektene fra EU. 

Det deltar så langt 49 forskjellige afrikanske land i de innstilte prosjektene i Horisont Europa. 29 av disse landene samarbeider med norske aktører. Norge samarbeider med en eller flere afrikanske aktører i totalt 84 prosjekter. 9 av disse er innenfor de samfinansierte partnerskapene. Norges viktigste afrikanske samarbeidsland er Sør-Afrika, som er et panoramaland. Sør-Afrika deltar sammen med Norge i 26 felles prosjekter. Deretter følger Etiopia (15 felles prosjekter), Tunisia og Uganda (begge 13 felles prosjekter), Kenya (12 felles prosjekter), Tanzania (11 felles prosjekter) og Ghana (10 felles prosjekter). Aller størst samarbeid har Norge med afrikanske land innenfor klynge 1 helse, deretter i klynge 5 klima, energi og mobilitet og i klynge 6 mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø. 

EUs rammeprogram bidrar mest til målet om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne 

I figur 4.6f vises finansiering fra henholdsvis EUs rammeprogram til norske aktører og fra Forskningsrådet per område i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) i 2023. Andelen av midlene som kommer fra EU varierer mellom områdene, avhengig av tilgjengeligheten av midler både i Forskningsrådet og fra EUs rammeprogram, samt hvor konkurransedyktige norske miljøer er i rammeprogrammet.  

Figur 4.6f Finansiering per LTP-område. 2023.

Kilde: Norges forskningsråd og Kommisjonens database, eCorda. 

Tallene i figur 4.6f er generert fra Forskningsrådets merkesystem, og beløpene er periodiserte. Av midlene som rapporteres for EU i 2023 kommer cirka to tredjedeler fra utlysninger i Horisont Europa og resten fra Horisont 2020. I figuren er enkelte virkemidler ekskludert ved beregning av Forskningsrådets midler, dvs. der hvor lignende virkemidler ikke finnes i EUs rammeprogram.[4]

Det er innenfor LTP-området styrket konkurransekraft og innovasjonsevne at finansieringen fra EU er aller størst. Nesten en tredjedel av de samlede midlene til EU og Forskningsrådet innenfor dette LTP-området kommer fra EU. EUs rammeprogram er ikke bare et forskningsprogram, men også et innovasjonsprogram. Deltagelsen i rammeprogrammet skal bl.a. bidra til å styrke norsk næringslivs internasjonale konkurransekraft. Norsk næringsliv har innhentet mest midler via samarbeidsprosjektene i søyle 2 globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv i Horisont Europa. Også innenfor LTP-områdene klima, miljø og energi samt samfunnssikkerhet og beredskap kommer nesten en tredjedel av de samlede midlene til EU og Forskningsrådet fra EU. 

Noter: