Indikatorrapporten

Utdanningen av arbeidskraften er et viktig bidrag fra høyere utdanningsinstitusjoner til forsknings- og innovasjonssystemet. Kandidater som går ut av høyere utdanning bidrar med kompetanse og kvalitet til blant annet forvaltning, rettsvesen, helsevesen, skole og næringsliv. Gradsutdanninger representerer et spesielt viktig ledd i utdanningssystemet, og er hovedkilden til den spesialiserte utdanningen av arbeidskraften i Norge. Gradsutdanninger i dette kapittelet deles inn i fire overordnede kategorier (se faktaboks).

For å gå videre i FoU-systemet er det vanligvis nødvendig å ta universitets- og høgskoleutdanning på masternivå, og vi vil derfor legge mindre vekt på 3-årige bachelorutdanninger i dette kapittelet. Utdanninger uten gradsoppnåelser, slik som enkeltemner og årsstudium, er ikke inkludert i kapittelet.  

I Langtidsplanen for forsking og høyere utdanning 2023–2032 (Regjeringen.no) legges det særlig vekt på tre viktige kompetansebehov: 

• Samfunnet preges i dag av rask digital utvikling og omstilling, og det stilles dermed større krav til IKT og annen teknisk kompetanse.
• Et behov for flere utdannede innenfor viktige profesjonsutdanninger, blant annet lærerutdanninger. 
• Norge opplever en eldrebølge og vil i de kommende årene ha økende behov for utdannede innenfor helse.  

I dette kapittelet har vi valgt å se på tre temaer som er relevante for dimensjoneringen av FoU-systemet.  

• Rekruttering til gradsutdanninger 
• Den overordnede studentmassen 
• Fullføring av gradsutdanninger 

Delkapitlene følger den naturlige strukturen i utdanningsløpet, og rekrutteringen inn i FoU-systemet. Til slutt presenteres noen indikatorer for utdanningsnivået i OECD-landene og hvordan Norge plasserer seg her. 

Rekruttering til gradsutdanninger

Rekrutteringen av nye studenter gir den tidligste indikasjonen på endringer i studentmassen. Siden studentmassen som helhet er sammensatt av studenter fra flere årskull, vil endringer vises saktere der.

66 000 nye gradsstudenter i 2024

I 2020 var det en topp i rekrutteringen til gradsutdanninger på universitets- og høgskolenivå, med 68 000 nye studenter. Fra 2020 til 2023 ble det observert en tydelig nedgang i rekrutteringen til om lag 60 000 nye studenter. Sammenlignet med 2020 er dette en nedgang på cirka 12 prosent og man må tilbake til 2018 for å finne et år med tilsvarende lavt rekrutteringsnivå. I 2024 har det derimot vært en stor økning i rekrutteringen, og det ble rekruttert 66 000 nye studenter til gradsutdanninger på universitets- og høgskolenivå. 2024 er da det første året hvor vi ser en økning i rekrutteringen til gradsutdanninger på universitets- og høgskolenivå siden 2020. Til tross for den store økningen i 2024 er rekrutteringen fortsatt lavere enn i 2020.

Figur 3.3a Antall nye gradsstudenter etter type gradsutdanning. 2005–2024.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Rekruttering til mastergradsutdanninger 

Der det var et bunnpunkt i 2023 i rekrutteringen til gradsutdanninger som helhet, finner vi bunnpunktet for mastergradene samlet sett i 2022. Siden 2022 har det vært en økning i rekrutteringen av mastergradsstudenter. Veksten kan tilskrives en stor økning i rekrutteringen til 2-årige mastergrader, hvor antall nye studenter økte med omtrent 23 prosent fra 2022 til 2024. Dette tilsvarer om lag 3 500 flere nye studenter. Til sammenligning er 5-årige mastergrader den eneste gradsutdanningen hvor rekrutteringen har gått ned siden 2022. I 2022 ble det rekruttert om lag 8 000 nye studenter på 5-årige mastergrader, mens samme tall i 2024 lå på 7 000. Til sammenligning var det i 2020 nesten 9 000 nye studenter på 5-årige mastergrader. Det gir en nedgang på over 20 prosent mellom 2020 og 2024. Denne nedgangen kan i stor grad tilskrives en stor nedgang i rekrutteringen til lærerutdanningene. 

Flest rekruttert til økonomisk-administrative fag på mastergradsutdanninger

I 2024 ble det rekruttert et rekordhøyt antall gradsstudenter på masternivå til økonomisk-administrative fag, med over 4 000 rekrutterte studenter. Dette er det høyeste antallet i tidsperioden, og økonomisk- administrative fag er fagfeltet der det ble rekruttert flest nye mastergradsstudenter i 2024.

Tekniske fag har siden 2005 hatt en relativt stabil økning i nye mastergradsstudenter, med unntak av pandemiåret 2020, hvor man så en stor topp. Etter flere år med nedgang deretter (2021–2023), ble det for første gang observert en betydelig økning igjen i 2024. I 2024 lå antallet rekrutterte studenter på 3 700. Med unntak av 2020, er 2024 dermed året da det ble rekruttert flest nye mastergradsstudenter til tekniske fag.

Høsten 2017 ble grunnskolelærerutdanningene lagt om fra fireårige til femårige integrerte masterutdanninger, noe som førte til at lærerutdanningene fikk endret definisjon til mastergrad. Det samme skjedde med lektorutdanningen for 8.–13. trinn i 2014 (se kapittel 1.3 i Tilstandsrapport for høyere utdanning 2024 (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2024)). Dette medførte en kraftig økning i rekrutteringen til lærerutdanningene på mastergradsnivå fra 2016 til 2017, og fram til 2019. Siden har det vært en stor nedgang i antall rekrutterte lærerstudenter hvert år, men i 2024 var det for første gang siden 2018 igjen en økning i rekrutteringen. Til tross for denne økningen, var rekrutteringen til lærerutdanningene fortsatt lavere i 2024 enn i 2017. Det er også verdt å merke seg at denne økningen står i kontrast til søkertallene fra 2024, siden det var en reduksjon i antall søkere til lærerutdanningene. Dette tyder på at økningen skyldes endringer i opptaket av søkere, og ikke endringer i søkermassen. En mulig årsak til endringen er fjerningen av karakterkrav ved lærerutdanninger og sykepleierutdanninger i 2024[1] (Regjeringen, 2025).

Siden 2013 har det vært en gradvis og stabil økning i rekrutteringen til sykepleiefag på mastergradsnivå. I 2023 ble det rekruttert nær 1 900 studenter. Til sammenligning lå antallet på drøye 100 nye mastergradsstudenter i 2005. I 2024 var det dog en reduksjon i antall rekrutterte studenter på litt over 10 prosent, til i underkant av 1 700. Sammenlignet med 2005 har rekrutteringen likevel mer enn ti-doblet seg. Denne økningen skyldes at tilbudet innen mastergradsutdanninger har vært i endring de siste 10–15 årene, hvor det har kommet en rekke nye studieretninger og spesialiseringer. Tidlig på 2010-tallet var det kun to enkeltutdanninger på mastergradsnivå innenfor sykepleiefag. Disse var 2-årig masterutdanning i jordmorfag og 2-årig master i sykepleievitenskap. Fra 2012 og utover har det gradvis kommet flere masterutdanninger innen sykepleiefag. Høsten 2017 ble det første kullet tatt opp til 2-årig master i helsesykepleiefag, og dette har siden blitt en av de større enkeltutdanningene innenfor sykepleiefag, selv om studentmassen varierer noe fra år til år. I tillegg har det kommet masterutdanninger i spesialsykepleie og fagspesifikke utdanninger innen de såkalte ABIOK-fagene (anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie). 

Figur 3.3b Antall nye gradsstudenter på masternivå etter utvalgte fagfelt. 2005–2024.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Stor andel utenlandske statsborgere rekruttert til naturvitenskapelige fag

Andelen utenlandske statsborgere rekruttert til mastergradsutdanninger i Norge har variert i perioden 2005–2024, men det er ingen klar trend i endringene over tid. I 2024 lå andelen utenlandske statsborgere blant nye masterstudenter på 8 prosent (figur 3.3c). Dette tilsvarer om lag 2 500 rekrutterte utenlandske statsborgere til norske mastergradsutdanninger i 2024. Til sammenligning lå samme andel på 6 prosent i 2005, og 9 prosent i 2015.

Figur 3.3c Andel nye gradsstudenter på masternivå etter statsborgerskap. 2005–2024.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

På tvers av fagfeltene kan man se tydelige forskjeller i rekrutteringen av utenlandske statsborgere. Blant annet er det høy representasjon i rekrutteringen av utenlandske statsborgere i fagfeltene naturvitenskapelige og tekniske fag. I naturvitenskapelige fag hadde hele 14 prosent av de rekrutterte masterstudentene utenlandsk statsborgerskap, og i tekniske fag var andelen tett opp mot 10 prosent.

Figur 3.3d Andel nye utenlandske gradsstudenter i utvalgte fagfelt på masternivå. 2022–2024.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Studentmassen

I dette delkapittelet ser vi på utviklingen i hele studentmassen, og ikke bare nye studenter. Slik kan vi se dimensjoneringen av hele det høyere utdanningstilbudet i Norge, med et ekstra fokus på gradsstudenter på masternivå. Det gir en indikasjon på hvordan ressursene i utdanningssystemet utnyttes, og hvilken tilgang både arbeidsmarkedet og forskningsmiljøene kan forvente på personer med høyere utdanning i tiden fremover.

Dimensjonering av høyere utdanning handler både om å tilpasse kapasiteten til studentenes etterspørsel og samfunnets behov for kompetanse. Et viktig mål på dimensjoneringen er hvordan den totale studentmassen fordeler seg på fagfeltene, som kan gi et helhetlig bilde av hvordan utdanningssystemet har endret seg over tid. Selv om vi i dette kapittelet benytter en egendefinert fagfeltinndeling (se faktaboks «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Mastergradsutdanninger»), er den totale studentmassen i figur 3.3e vist etter fagfeltfordelingen slik den forekommer i NUS-klassifikasjonen. Dette fordi den egendefinerte fagfeltfordelingen ikke inkluderer alle fagfelt, og ved å benytte oss av NUS-inndelingen blir det mulig å summere studentmassen til én total og å illustrere utviklingen i hele studentmassen fordelt på fagfelt over tid.

Høsten 2024 var det 61 500 studenter i fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag, noe som gjorde dette til det mest populære fagfeltet målt i antall studenter. Deretter fulgte fagfeltet økonomiske og administrative fag med om lag 60 300 studenter.

I takt med at det i hele perioden 2005–2024 har blitt flere universitets- og høgskolestudenter i Norge (figur 3.3f), er det naturlig at antallet studenter øker i de fleste fagfeltene. I hele denne perioden har det vært flest studenter i helse-, sosial- og idrettsfag, med et lite unntak under Koronapandemien i 2020 og 2021 da det var flest studenter i økonomisk og administrative fag. Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har i hele perioden vært det 3. største fagfeltet.

Allerede i 2011 var det flere enn 50 000 studenter i helse-, sosial- og idrettsfag, mens det ble mer enn 50 000 studenter i økonomiske og administrative fag og naturvitenskapelige fag i 2015 og i 2018 i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (figur 3.3e).

Figur 3.3e Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter fagfelt¹. 2005–2024.

¹ Øvrige fagfelt inkluderer fagfeltene allmenne fag, primærnæringsfag og samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Høsten 2024 var det registrert nær 302 000 studenter ved universiteter og høgskoler i Norge – 2 800 flere enn året før. I perioden 2005–2024 har den totale studentmassen økt jevnt, med unntak av større svingninger under pandemiårene. Sammenlignet med 2005 var det 90 000 flere studenter i 2024, tilsvarende en vekst på 43 prosent (figur 3.3f). 

Figur 3.3f Antall studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge etter type utdanning. 2005–2024.

Alle mastergrader omfatter summen av 2- og 5-årige masterutdanninger.
Studenter i alt omfatter alle studenter registrert ved universiteter og høgskoler, både gradsstudenter og ikke-gradsstudenter. Summen av antallet gradsstudenter vil derfor ikke summeres til studenter i alt.
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Økende andel studenter på mastergradsutdanninger

De siste ti årene har det særlig blitt flere gradsstudenter registrert på mastergradsutdanninger. Høsten 2024 var det tilnærmet 86 000 studenter, mot rundt 60 500 i 2015. Det tilsvarer en økning på 42 prosent. Denne utviklingen henger sammen med at stadig flere studenter fortsetter på en masterutdanning etter endt bachelor og dermed oppholder seg lengere i utdanningssystemet enn tidligere. En vesentlig del av økningen, særlig fra 2017, må også ses i sammenheng med omleggingen av femårige integrerte lærerutdanninger.   Andelen studenter på mastergradsutdanninger har derfor gått fra å utgjøre om lag 23 prosent av studentmassen i 2015 til litt over 28 prosent i 2024. 

Antallet studenter på bachelorgradsutdanninger har også økt fra om lag 124 000 i 2015 til 136 000 i 2024. Veksten har imidlertid vært mer moderat enn for mastergradsutdanningene, og sett opp mot den samlede studentmassen har andelen bachelorstudenter holdt seg stabil på 45–46 prosent. Det har derimot vært en nedgang i andel  blant de ikke-gradsgivende utdanningene. I 2015 var det 29 prosent av den totale studentmassen som gikk på ikke-gradsgivende utdanninger, i 2024 var dette tallet 24 prosent. Slike utdanninger består ofte av studenter på årsstudier, enkeltemner og videreutdanninger som senere kan inngå i en bachelorgrad eller bygges inn i et masterløp. Likevel er ikke disse studiene strukturert som en grad.  De ikke-gradsgivende utdanningene kan også omfatte deltidsstudenter eller studenter som tidligere har fullført en grad og nå tar enkeltemner eller videreutdanning uten mål om en full grad.

Figur 3.3g Andel gradsstudenter etter type gradsutdanning¹. 2005–2024.

¹ Bachelor inkluderer 3-årige bachelorutdanninger, master inkluderer 2-årige (1,5-årige) masterutdanninger og 5-årige masterutdanninger, profesjon inkluderer 5,5-6-årige profesjonsutdanninger.
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Lærerutdanninger på vei ned, men fortsatt størst på masternivå

På masternivå var de tre største av de utvalgte fagfeltene, målt i antall studenter høsten 2024, lærerutdanninger, tekniske fag og økonomisk-administrative fag.  Samlet utgjorde disse 47 prosent av studentmassen på masternivå. Lærerutdanningene var størst med om lag 15 400 studenter, etterfulgt av tekniske fag med 13 300 studenter og økonomisk-administrative fag med 12 500.

Figur 3.3h Antall gradsstudenter på masternivå, etter utvalgte fagfelt¹. 2005–2024.

 ¹ Fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Mastergradsutdanninger».

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

De siste ti årene har antall studenter på masterutdanninger økt innen nesten alle de utvalgte fagfeltene, men lærerutdanningene skiller seg spesielt ut. Som vist i figur 3.3g har dette fagfeltet gått fra å være relativt lite til å bli det største på mastergradsnivå. Utviklingen henger sammen med omleggingen til femårige masterutdanning for grunnskolelærere. Etter toppåret 2021 har imidlertid studentmassen falt med nærmere 14 prosent.

I likhet med lærerutdanningene har også mastergradsutdanningene i sykepleiefagene gått fra å være små på masternivå til å bli et større fagfelt. Felles for de to er dermed at de har utviklet seg fra å være utdanninger som nesten utelukkende var på bachelornivå, til å få en betydelig del av studentmassen på mastergradsnivå. Veksten i sykepleiefagene var særlig tydelig etter 2015, og 2024 var et toppår med 4 200 registrerte studenter. Dette er en økning på nærmere 300 prosent på ti år. Veksten kan forklares med utvidelsen av mastertilbudet i sykepleierfagene, omtalt i tidligere under rekruttering.

I 2005 var økonomisk-administrative og naturvitenskapelige fag omtrent jevnstore fagfelt på masternivå, med henholdsvis 4 200 og 3 600 studenter. I 2024 har bildet endret seg. De økonomisk-administrative fagene har hatt en kraftig og vedvarende vekst, og studentmassen på masternivå i 2024 var på litt over 12 500. De naturvitenskapelige fagene har hatt en svakere utvikling. Etter en moderat men gradvis vekst fram til 2015 – da antallet passerte 4 800 studenter – har det vært tilnærmet ingen endring de siste årene.

I likhet med de naturvitenskapelige fagene, har det siden 2015 vært lite endring i studentmassen i samfunnsfagene. Det var et midlertidig unntak i pandemiårene, hvor antallet økte. I 2024 lå antallet studenter på 5 800, som er tilsvarende nivå som i 2015. 

Informasjons- og datateknologi har bidratt mest til økningen blant de tekniske fagene på masternivå

Det er informasjons- og datateknologi som har bidratt mest til økningen i studentmasse på masternivå blant de tekniske fagene de siste ti årene. Dette er en faggruppe som berører de kompetansebehovene Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning trekker fram som særlig viktige i møte med samfunnets digitale omstilling. Det er også denne faggruppen som har blitt størst blant de tekniske fagene, med nærmere 5 200 studenter høsten 2024. Det tilsvarer en prosentvis økning på 119 prosent sammenlignet med 2015. Etter lite vekst i 2022 og 2023, var det en stor økning i 2024 på om lag 10 prosent sammenlignet med året før, eller tilnærmet 450 studenter. De andre faggruppene innen de tekniske fagene har samlet sett hatt en svakere vekst på omtrent 9 prosent siden 2015.

Figur 3.3i Antall gradsstudenter på masternivå¹ i tekniske fag, etter utvalgte faggrupper. 2005–2024.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Størst andel utenlandske statsborgere i naturvitenskapelige fag på masternivå i 2024

I 2024 var det tilnærmet 5 900 studenter på mastergradsutdanninger med utenlandsk statsborgerskap. Dette tilsvarer nærmere 7 prosent av studentene på masterutdanningene. Figur 3.3i viser hvordan andelen utenlandske statsborgere på masternivå fordeler seg på de ulike fagfeltene i 2024. Innen de naturvitenskapelige fagene var andelen høyest, hvor 13 prosent av studentene var utenlandske statsborgere. Deretter følger samfunnsfagene og de tekniske fagene med henholdsvis 9 og 8 prosent. Innen lærerutdanningene (det største av de utvalgte fagfeltene samlet sett) var andelen utenlandske statsborgere kun på 2 prosent.

Figur 3.3j Andel utenlandske statsborgere på masternivå¹ etter utvalgte fagfelt². 2024.

¹ Masternivå inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² Fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Mastergradsutdanninger».
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Fullførte gradsutdanninger i Norge

I denne delen ser vi nærmere på fullførte gradsutdanninger ved universiteter og høgskoler i Norge, med særskilt søkelys på fullførte mastergrader. Både Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (Meld. St. 5) (Regjeringen.no) og Kompetansebarometer 2024 (NHO) peker på kompetansebehov framover, både i antall mastergrader og innenfor hvilke fag og fagfelt. Kompetansebarometeret viser i tillegg til forskjellige kompetansebehov i ulike deler av landet.

Nær 60 000 fullførte gradsutdanninger

Antall fullførte gradsutdanninger ved norske universiteter og høgskoler har økt med 150 prosent de siste tjue årene – fra 22 400 i studieåret 2004/05 til 56 600 i 2023/24. Ser vi 10 år tilbake ble det fullført 41 000 gradsutdanninger, det vil si at det har vært en økning på 38 prosent fra 2014/15 til 2023/24 (figur 3.3k).

Figur 3.3k Antall fullførte gradsutdanninger¹ ved universiteter og høgskoler i Norge. Studieårene 2004/05–2023/24.

¹ Fullførte gradsutdanninger inkluderer 3-årige bachelorutdanninger, 2-årige (1,5-årige) masterutdanninger, 5-årige masterutdanninger, 5,5-6-årige profesjonsutdanninger og utdanninger på doktorgradsnivå.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Økningen i fullførte grader følger studentutviklingen beskrevet tidligere (figur 3.3f) – flere studenter på de ulike gradsutdanningene gir flere fullførte grader. Vi så tidligere at det har vært en gradvis økning av studenter på 2-årige mastergradsutdanninger de siste årene, og den samme tendensen ser vi på fullførte 2-årige mastergrader. For 5-årige mastergradsutdanninger peker det i motsatt retning – noe færre gradsstudenter på dette utdanningsløpet de siste årene har ført til en stagnasjon, og i 2023/24 en liten nedgang, i fullførte 5-årige mastergradsutdanninger. Verdt å merke seg er den litt større økningen i antall gradsstudenter på 3-årige bachelorutdanninger fra høsten 2023 til høsten 2024 – det vil trolig slå ut på fullførte bachelorgrader om et par år.

Ser vi samlet sett på mastergradsutdanninger ble det fullført 5 900 gradsutdanninger på dette nivået i studieåret 2004/05. Tjue år senere og i studieåret 2023/24 ble det fullført 21 400 masterutdanninger.

Kvinner står for 60 prosent av fullførte mastergrader

Blant alle fullførte mastergrader i studieåret 2023/24, ble hele 6 av 10 utdanninger fullført av kvinner. Med unntak av studieåret 2004/05 og 2005/06, har kvinneandelen vært mellom 56 og 59 prosent de siste tjue årene (figur 3.3l).

Ser vi utelukkende på fullførte 5-årige mastergradsutdanninger så har andelen kvinner gått fra 44 prosent til 60 prosent – en økning på 16 prosentpoeng i perioden 2004/05 til 2023/24. For 2-årige mastergradsutdanninger har økningen vært på 6 prosentpoeng – fra 54 prosent i studieåret 2004/05 til 60 prosent i 2023/24.

Figur 3.3l Antall fullførte mastergradsutdanninger¹ ved universiteter og høgskoler i Norge og andel kvinner. Studieårene 2004/05–2023/24. 

¹ Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

1 av 6 fullfører en mastergrad i økonomisk-administrative fag

Om lag 3 700 mastergrader ble fullført i fagfeltet økonomisk-administrative fag i studieåret 2023/24, noe som tilsvarer 17 prosent av alle fullførte gradsutdanninger på masternivå. I fagfeltene lærerutdanninger og tekniske fag ble det fullført henholdsvis 3 100 og 3 000 mastergrader dette studieåret – noe som utgjorde 15 og 14 prosent (figur 3.3m). Som vi har sett tidligere øker antallet studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge – ikke bare i form av flere studenter – men også at studenter blir værende lenger i universitets- og høgskoleutdanning og fortsetter på masternivå. Dette slår ut i et stadig større antall studenter i et flertall av fagfeltene (figur 3.3e). En tilsvarende tendens ser vi blant fullførte utdanninger på mastergradsnivå – flere fullføringer i de fleste fagfelt.

Likevel forutser vi en kommende nedgang i fullførte lærerutdanninger på masternivå framover, siden rekrutteringen på dette feltet i form av nye studenter og studenter samlet sett har sett en kraftig nedgang de siste årene (figur 3.3b).

Figur 3.3m Antall fullførte mastergradsutdanninger¹ ved universiteter og høgskoler i Norge, etter utvalgte fagfelt². Studieårene 2014/15–2023/24. 

¹ Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² Fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Mastergradsutdanninger».

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Flest utenlandske statsborgere fullfører i tekniske fag og naturvitenskapelige fag

Rundt 11 prosent av alle fullførte mastergradsutdanninger (21 400) i 2023/24 ble fullført av studenter med utenlandsk statsborgerskap – noe som utgjorde 2 400 mastergrader. Blant disse er fordelingen på fagfelt en ganske annen enn alle mastergrader sett under ett (figur 3.3n).

Flest utenlandske statsborgere fullfører mastergradsutdanning i fagfeltene tekniske fag og naturvitenskapelige fag. I 2023/24 ble 460 av de 2 400 mastergradene fullført av utenlandske statsborgere, tatt i tekniske fag (19 prosent) og 400 i naturvitenskapelige fag (17 prosent). Ytterligere 13 prosent av mastergradene ble fullført i økonomisk-administrative fag.

Figur 3.3n Antall fullførte mastergradsutdanninger¹ blant utenlandske statsborgere ved universiteter og høgskoler i Norge etter utvalgte fagfelt². Studieårene 2014/15–2023/24. 

¹ Fullførte mastergradsutdanninger inkluderer 2-årige (1,5-årige) og 5-årige masterutdanninger.
² Fagfelt er omtalt nærmere i faktaboksen «Fagfelt i Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Mastergradsutdanninger».

Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Blant utenlandske statsborgere som fullførte en mastergradsutdanning finner vi altså at 36 prosent av utdanningene ble fullført – samlet sett – i tekniske fag og naturvitenskapelige fag. Tilsvarende andel blant alle studentene som fullførte en mastergrad dette året var på 22 prosent.

Siden norske statsborgere fullførte hele 89 prosent av alle fullførte mastergrader i 2023/24, vil tall og andeler for norske statsborgere som fullførte en mastergradsutdanning ligge tett opptil alle fullførte mastergradsutdanninger på dette nivået.

Norge har høyere andel med mastergrad som høyeste fullførte utdanning enn gjennomsnittet i OECD-landene

Befolkningens utdanningsnivå brukes ofte som et mål på humankapitalen – et mål på den kunnskapen og de ferdighetene som ligger tilgjengelig i befolkningen og i arbeidsstyrken. OECDs (Organisation for Economic Cooperation and Development) publikasjon Education at a Glance presenterer blant annet indikatorer for utdanningsnivået i OECD-landene.

Som et gjennomsnitt for alle OECD-landene hadde 15 prosent av befolkningen i aldersgruppen 25–64 år en mastergrad eller tilsvarende nivå som sin høyeste fullførte utdanning. Norge ligger noe over dette nivået, med 17 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe med utdanning på mastergradsnivå. Som vist i figur 3.3n er andelen i Norge på linje med de øvrige nordiske landene.

OECD peker på at forskjeller mellom land kan skyldes en rekke faktorer, blant annet ulik utforming av utdanningssystemene, hvor sterkt yrkesfaglige løp står, arbeidsmarkedets behov, tradisjoner for livslang læring og variasjoner i hvor vanlig det er å ta videreutdanning etter noen år i arbeidslivet.

Figur 3.3o Andel personer 25–64 år med utdanning på masternivå som høyeste utdanningsnivå i OECD-land. 2024.¹

¹ Referanseår er forskjellig fra 2024 for Island (2023), USA (2023) og Chile (2022).

Kilde: OECD, Education at a Glance 2025 (tabell A1.1).

Lav andel STEM-fag i Norge sammenlignet med OECD, men høy på helse og utdanning

Fordelingen av høyeste fullførte utdanning etter fagfelt varierer mellom OECD-landene, som vist i Figur 3.3o. Ifølge Education at a Glance 2025 er naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk (STEM) samlet sett det mest populære fagfelt blant personer med høyere utdanning i OECD-landene[2]. I gjennomsnitt har 26 prosent av de med høyere utdanning i OECD-landene bakgrunn fra et STEM-fag. I Norge er andelen lavere, med 21 prosent, noe som plasserer landet blant de med lavest andel STEM-utdannede. Samtidig, som vist tidligere i kapittelet , har det vært vekst innen de tekniske fagene, særlig informasjons- og datateknologi på masternivå, mens naturvitenskapelige fag har hatt en mer stabil utvikling både i studentmassen og fullførte utdanninger. Norge har derimot en høyere andel med utdanning innen helse- og velferdsfag (20 prosent) enn OECD-gjennomsnittet på 13 prosent – blant de høyeste i OECD. Også andelen med utdanning innen pedagogikk, på 15 prosent, er høyere enn OECD-gjennomsnittet.

Figur 3.3p Personer 25–64 år med høyeste fullførte utdanning på universitets- og høgskolenivå i OECD-land etter fagfelt (ISCED¹). 2024.²

¹ ISCED – International Standard Classification of Education. Naturvitenskap, teknologi, ingeniør og matematikk (STEM) i figuren refererer til ISCED-fagfeltet Science, technology, engineering and mathematics (STEM). Humaniora (unntatt språkfag), samfunnsvitenskap og journalistikk = Arts and humanities (except languages), social sciences, journalism and information. Pedagogikk = Education. Økonomi, administrasjon og juridiske fag = Business, administration and law. Helse og velferdsfag = Health and welfare og Andre fagfelt = Other fields
² Referanseåret er ulikt fra 2024: 2022 for Chile, 2021 for Canada, Danmark, Irland og Storbritannia, 2017 for USA.
Kilde: OECD, Education at a Glance 2025 (tabell A1.3).

Noter:

[1] Fra opptaket høsten 2025 ble nivåkrav fjernet på alle sykepleierutdanningene, og det ble åpnet for at lærerutdanningene kunne søke dispensasjon fra karakterkravene. Men allerede høsten 2024 ble det åpnet for lokale opptak uten særskilte karakterkrav til studieplasser som sto ledige etter det ordinære opptaket for både sykepleie- og lærerutdanningene.

[2] Høyere utdanning inkluderer her ISCED-nivåene 5–8, se faktaboks for nærmere informasjon.