Utviklingen i menneskelige ressurser til FoU
Det er de enkelte forskerne som utfører FoU-aktiviteten og står for verdens vitenskapelige gjennombrudd og transformative ideer. Data over hvem disse personene er, har fått økt oppmerksomhet de senere år. Dette omfatter mangfoldsaspektet, fagtilknytning, arbeidsforhold og ikke minst mobilitetsmønstre. I dette delkapittelet presenterer vi internasjonale sammenligninger av FoU-årsverk. Datakildene er først og fremst OECDs Main Science and Technology Indicators, det nyetablerte forskerkarriereobservatoriet ReICO, samt EUs She Figures.
6,3 millioner forskerårsverk i OECD
Når det gjelder menneskelige ressurser samler FoU-statistikken inn data om både antall hoder/personer som deltar i FoU og hvor mange årsverk knyttet til FoU som disse personene utfører. Dataene samles inn på ulike måter i landene. Den viktigste datakilden er nok FoU-undersøkelsene, men noen land bruker også registerdata slik Norge gjør for offentlig sektor og universitets- og høgskolesektoren. Det er også store forskjeller i hvor mye FoU-aktivitet de enkelte personene utfører. Avhengig av forskningssystem, sektorenes størrelse og innretning er personene også involvert i andre ting enn FoU som for eksempel undervisning, utredning, dataproduksjon, ordinær oppgradering av produkter og innføring av kjent/etablert teknologi. FoU-årsverkene gir derfor et mer nøyaktig bilde av hvor mye FoU personene i et land utfører. FoU-årsverkene kan skilles i forskere/faglig personale og teknisk/administrativt personale. Vi ser her nærmere på årsverkene utført av forskere/faglig personale (forskerårsverk) siden det er her vi har mest komplette tall.
I OECD-landene totalt ble det utført nær 6,3 millioner forskerårsverk i 2022. Hvis vi legger til forskerårsverkene til landene utenfor OECD som også samles inn av organisasjonen kommer vi opp i nærmere 10 millioner forskerårsverk. Som med FoU-utgiftene er det også her en klar konsentrasjon av antall forskerårsverk. Se gjerne kakediagrammet 2.1h i fjorårets Indikatorrapport som viste at Kina alene sto for 1/3 av forskerårsverkene og at Kina og USA til sammen stod for halvparten av forskerårsverkene.
Høy konsentrasjon av forskere blant sysselsatte i barometerlandene
Av figur 2.3a under fremkommer det at Norge ligger høyt med 18 forskerårsverk per 1000 sysselsatte. Dette er samtidig lavere enn barometerlandene som alle skårer enda høyere på indikatoren. I USA lå noen få plasser bak Norge på denne indikatoren, mens antallet er langt lavere i Kina med 10 forskerårsverk per 1000 sysselsatte.
Figuren viser også vekst i antallet forskerårsverk i den siste tiårsperioden. Den norske veksten er på nivå med EU 27-landene med 44 prosent, mens OECD-gjennomsnittet var noe lavere. Veksten i USA lå over OECD-gjennomsnittet, men under veksten i Norge. Land som utmerker seg med en særlig høy vekst i antall forskerårsverk er Hellas, Ungarn, Polen, Kina, Tyrkia og Chile. Den laveste veksten finner vi i Japan med 6 prosent fra 2013 til 2023. Finlands vekst er heller ikke veldig høy med 19 prosent i tiårsperioden. Ellers er veksten lav også for Latvia, Romania og Sør-Afrika.
Figur 2.3a Forskerårsverk i utvalgte land. Per 1000 sysselsatte i 2023 (venstre akse) og vekst 2013–2023 (høyre akse).
Kilde: OECD – MSTI
Norge satser mye på utdanning og har høyt utdanningsnivå
I gjennomsnitt bruker OECD-landene 4,7 prosent av BNP på utdanning (alle nivåer) i 2022. Norge skårer helt på topp på denne indikatoren med 6,2 prosent av fastlands-BNP på utdanning. I barometerlandene brukes det fra 4,7 prosent av BNP (Finland) til 5,3 prosent (Danmark og Sverige) (OECD, 2025, Education at a glance, figur C1.2). Kina brukte 4,2 prosent av sitt BNP på utdanning.
I figur 2.3b vises tall for utdanningsnivå for aldersgruppen 25 - 64 år. I OECD-landene har i gjennomsnitt 42 prosent av befolkningen høyere utdanning som sitt høyeste utdanningsnivå; Høyere utdanning inkluderer utdanning både av kort og lang varighet, bachelor, master og doktorgrad. Norge skårer, med 50 prosent av den voksne befolkningen med høyere utdanning, over dette gjennomsnittet. Blant barometerlandene er det kun Sverige som har et høyere utdanningsnivå enn Norge med 52 prosent, mens Østerrike hadde lavest nivå med 38 prosent. USA hadde også et høyt nivå med 51 prosent, mens en gruppe av 25 EU-land hadde et gjennomsnittlig høyere utdanningsnivå på 39 prosent. Frankrike ligger litt høyere og Tyskland noe lavere enn dette.
Figur 2.3b Andel av befolkningen mellom 25 og 64 år med høyere utdanning i utvalgte land. 2024.
Kilde: OECD Education at a glance 2025
Du kan lese mer om Education at a glance og hvordan Norge er plassert sammenlignet med OECD-land i kapittel 3.3 Utdanning.
Nye tall over alle som tar doktorgrad
Offentlige investeringer i høyere utdanning har gitt en klar vekst i den delen av arbeidsstokken med høyest formell utdanning; personer med doktorgrad. Det har vært interesse for å fremme gode og forutsigbare karriereveier for doktorandene og for mangfold i dette personalet. Det er i kjølvannet av dette at OECD og EU i samarbeid har lansert forskerkarriereobservatoriet ReICO, se nærmere i faktaboksen under.
ReICO er resultatet av et samarbeid mellom OECD og EU for å samle inn og presentere data om forskerkarrierer i forsknings- og innovasjonssystemet. Observatoriet har som ambisjon å gi politikere, forskningsorganisasjoner og analytikere de best tilgjengelige data om menneskelige ressurser til FoU og innovasjon, arbeidsmarked, karriereveier og mobilitet. Dataene skal legge grunnlaget for best mulige analyser og politikk på feltet. Observatoriet er organisert som et seksårig prosjekt og betaversjonen ble lansert i juni 2025.
ReICO bygger på ulike nasjonale og internasjonale kilder fra Eurostat og OECD, samt innsamling av nye data fra landene som deltar i ReICO-samarbeidet. Dette omfatter primært medlemsland i OECD og EU. Parallelt med datapresentasjonen pågår et omfattende arbeid med å forbedre definisjoner, identifisere de beste datakildene, standardisere og utvikle indikatorer og metoder, samt utarbeide relevante analyser.
Dataene inkluderer tall over alle personer med henholdsvis doktorgrad og mastergrad. Sentrale variabler er kjønn, alder, fagfelt, lønn, næring og sektor for personer mellom 25 og 64 år.
Det er viktig å være klar over at landene bruker ulike kilder for de samme indikatorene. For enkelte land er data fra spørreundersøkelser sentrale. For små land er det mer vanlig å benytte registerkoblinger. I større land brukes i større grad data fra arbeidskraftsundersøkelsen (Labour force survey, LFS). Arbeidsmarkedsdataene er vanskeligere å bryte ned på kjønn, alder, sektor, fagområde og lønn for mindre land. De norske dataene er fremskaffet ved hjelp av ny kobling av tilgjengelige registerdata som omfatter både arbeidsmarkedsdata og utdanningsstatistikk.
Hos OECD finner du informasjon om ReICO. Dataene er sortert tematisk og etter land.
Norske doktorgradstall i ReICO
Fra FoU-statistikken har vi opplysning om personer med doktorgrad som deltar i FoU i Norge. Totalt var det 24 730 personer som deltok i FoU i 2023 som hadde en doktorgrad (SSB, tabell 14572). Disse tallene omtales i kapittel 3 av rapporten. Antallet omfatter alle FoU-utførende sektorer og alle aldersgrupper. For næringslivet stammer tallene fra FoU-undersøkelsen, mens det for de to andre sektorene er Forskerpersonalregisteret som er datakilde.
En annen inngang til opplysninger om forekomsten av doktorgrader er å bruke SSBs utdanningsstatistikk. Her fremgår det at totalt 50 441 personer (over 16 år) i Norge hadde en doktorgrad i 2023 (tabell 11293). Dette tallet viser at flertallet med doktorgrad i Norge ikke jobber direkte med FoU. Det er viktig å være klar over at det i dette tallet inngår imputerte opplysninger, eller beregnede data, for en del innvandrere som tilsier at de har en doktorgrad. Disse vil det ikke være mulig å koble andre registerdata til. SSB mangler utdanningsopplysninger for mer enn 18 prosent av innvandrerne over 15 år i registerdataene.
ReICO-dataene omfatter altså alle personer som har en doktorgrad, ikke kun de som arbeider med FoU. For Norge inkluderer ReiCO-tallene 41 891 personer med en doktorgrad i 2023. Det er to hovedgrunner til at antallet er lavere enn de 50 441 med en doktorgrad i utdanningsstatistikken (tabell 11293). For det første er imputerte verdier ekskludert i ReICO-tallene, siden vi kan ikke koble data til imputerte verdier. For det andre er personer over 64 år ikke inkludert. For norske data er det vanlig å se på antall sysselsatte mellom 25 og 74 år, men i internasjonale sammenligninger er uttrekket uten de mellom 64 og 74 år. Dette henger sammen med en lavere pensjonsalder i flere land.
Høyest andel med doktorgrad i Sveits
For OECD-landene samlet har om lag 1 prosent av befolkningen mellom 25 og 64 år en doktorgrad. Andelen er langt høyere i USA og Tyskland, henholdsvis 2,5 og 1,5 prosent. Tall for Kina er ikke enkelt tilgjengelige, men den store satsingen på utdanning og forskning etter 1995 og den dominerende posisjonen landet har med hensyn til vitenskapelig publisering, indikerer et høyt antall personer med doktorgrad i befolkningen.
I følge National Bureau of Statistics of China ble det i 2023 uteksaminert 87 126 doktorander i Kina. I USA ble det ifølge National Center for Science and Engineering Statistics uteksaminert 57 864 doktorander samme år. I forhold til befolkningstallet er nivået på uteksaminerte doktorander i 2023 dermed mer enn dobbelt så høyt i USA.
I figur 2.3c ser vi på antall med doktorgrad blant de sysselsatte i aldersgruppen 25 til 64 år. Det fremgår at Norge har en relativt høy andel med doktorgrad; nærmere 15 personer per 1000 sysselsatte. Men flere land har en høyere andel og aller flest med en doktorgrad finner vi i Sveits der antallet er mer enn dobbelt så høyt som i Norge, noe som kan henge sammen med at Sveits hadde høyest andel grunnforskning av BNP som vi så tidligere i kapittelet. Blant de nordiske landene er det Sverige som har det høyeste antallet personer med doktorgrad med 22 per 1000 sysselsatte. Danmark er så vidt over nivået i Norge, mens antallet i Island og Finland er litt under.
Figur 2.3c Antall personer med doktorgrad per 1 000 sysselsatte (25 til 64 år) i utvalgte land. Andel kvinner (høyre akse). 2023.
Kilde: ReICO 2025
Kjønnsbalanse blant doktorene for de fleste landene
I figur 2.3c inngår også informasjon om kjønnsbalanse, i form av andelen kvinner blant de sysselsatte med doktorgrad. Kvinneandelen ligger for de aller fleste land innenfor det som ofte regnes som kjønnsbalanse, nemlig mellom 40 og 60 prosent av hvert kjønn. Kun 9 land har en lavere kvinneandel enn dette, og ingen land har en høyere kvinneandel. Norge ligger med 46,2 prosent kvinner om lag midt i bildet. Kvinneandelen blant de som avla en doktorgrad i Norge i 2023 var på 54 prosent. Det ligger med andre ord an til at andelen kvinner blant de som har doktorgrad i Norge vil øke ytterligere i årene som kommer.
Over halvparten av de med doktorgrad i Norge er ikke-norske
ReICO-tallene for alle med en doktorgrad i Norge i 2023 viser at 53 prosent av disse ikke var født i Norge. Blant de med mastergrad var andelen ikke-norske lavere med 29 prosent. Tallene bekrefter at arbeidsmarkedet for de med en doktorgrad er svært internasjonalt. Det er ikke uvanlig å arbeide i utlandet i perioder av karrieren. Doktorgradsinnehaverne kan være født i et land, avlegge master- og/eller doktorgraden i et annet land og arbeide i et tredje land. Tallene tyder på at Norge er netto mottaker av personer med en doktorgrad. Mobilitet er et felt ReICO ønsker å kartlegge nærmere.
Den økonomiske avkastningen av en doktorgrad er lav i Norge
ReICO-dataene inkluderer også informasjon om inntekt. For Norge er tallene basert på kobling med data fra den såkalte A-meldingen. Dette er en månedlig melding fra arbeidsgiver om inntekt, arbeidsforhold og skatt til NAV, SSB og Skatteetaten.
Figur 2.3d viser tall for alle land som har rapportert data til ReICO og vi ser at Norge ligger høyt på denne indikatoren. Kun i USA og Sveits tjener de med doktorgrad mer enn i Norge.
Figur 2.3d Gjennomsnittlig brutto årsinntekt for ansatte med doktorgrad i land som har rapportert data. 2023.
Kilde: ReICO 2025
ReICO-dataene inkluderer også tall for de med mastergrad. Dersom lønnstallene for de med doktorgrad sammenholdes med tilsvarende tall for de med mastergrad fremgår det av figur 2.3e at nivået så vidt ligger høyere for de med doktorgrad i Norge. Forholdstallet for Norge på 1,03 indikerer at lønnen for de med doktorgrad ligger 3 prosent høyere enn for ansatte med mastergrad. Norge ligger dermed lavest blant landene i figur 2.3e. I motsatt ende av skalaen ligger Tyrkia og Indonesia der lønnsnivået for de med en doktorgrad ligger 40 prosent høyere enn for de med mastergrad.
Figur 2.3e Gjennomsnittlig brutto årsinntekt for ansatte med doktorgrad sammenlignet med mastergradsinnehavere i utvalgte land. 2023.
Kilde: ReICO 2025
I Norge er de fleste med en doktorgrad ansatt i næringslivet
Henger den lave avkastningen av doktorgraden i Norge sammen med hvor de med doktorgrad arbeider? Er det for eksempel få som arbeider i næringslivet? Fra FoU-statistikken vet vi at blant de som deltar i FoU i næringslivet ligger doktorgradsandelen stabilt lavt omkring 10 prosent av FoU-personalet
ReICO-tallene inneholder også informasjon fra enkelte land om sektortilhørighet for ansatte med en doktorgrad. Av figur 2.3f ser vi at foretakssektoren er arbeidsplass for omkring 40 prosent av de ansatte for alle land (også Norge). Små lønnsforskjeller mellom ansatte med en doktorgrad og en mastergrad henger med andre ord ikke sammen med at få med doktorgrad arbeider i næringslivet, men har antagelig mer å gjøre med en flat lønnsstruktur.
Portugal har en annen sektorprofil der de fleste med en doktorgrad arbeider i universitets- og høgskolesektoren. Den norske sektorfordelingen for ansatte med en doktorgrad ligner fordelingen i Danmark, Finland og Storbritannia også for de andre sektorene med omkring 25 prosent ansatt i offentlig sektor og omkring 30 prosent i universitets- og høgskolesektoren og 2–3 prosent i privat-ikke-forretningsmessig sektor.
Figur 2.3f Ansatte med doktorgrad i utvalgte land etter sektor. 2023.
Kilde: ReICO 2025
Kjønnsbalanse på doktorgradsnivå i Europa
Det finnes flere internasjonale initiativ for å fremme kjønnsbalanse innen forskning og innovasjon. EU-publikasjonen She Figures har i mange år vært en viktig kilde til sammenlignbar statistikk og analyser om kjønnsbalanse og likestillingsmål innenfor forskning og innovasjon blant landene i Europa, se nærmere i faktaboksen. Arbeidet gir kunnskapsgrunnlag for å støtte utviklingen av strategier for å fremme likestilling innen forskning og innovasjon.
She Figures er Europakommisjonens viktigste rapport for overvåkning av kjønnsbalanse innen forskning og innovasjon. Rapporten har blitt utgitt hvert tredje år siden 2003 og presenterer en lang rekke indikatorer om kjønnsbalanse innen utdanning, forskerkarriere og videre deltakelse i arbeidslivet. Nytt i 2024-rapporten (European Commission, Directorate-General for Research and Innovation, 2025) er She Figures Index som gir et samlet mål på fremgang mot kjønnsbalanse i forskning og innovasjon for EU-landene. Norge inngår ikke i indeksen.
I 2024 inngår data om totalt 44 land: EU 27, Storbritannia, Island, Norge, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Moldova, Nord-Makedonia, Albania, Serbia, Tyrkia, Ukraina, Kosovo, Georgia, Armenia, Færøyene, Israel og Tunisia. I tillegg er det, der det er tilgjengelig, samlet inn data for G20-landene.
Rapporten inneholder en rekke indikatorer som måler kjønnsbalanse innen forskning og innovasjon i ulike samfunnssektorer, på ulike fagområder og stillingsnivåer. Blant de viktigste datakildene finner vi Eurostat, OECD, Women in Science-databasen (data fra She Figures’ nasjonale statistikkorrespondenter), PATSTAT (patenter), EC MORE (karriereutvikling og forskermobilitet) og Scopus (vitenskapelig publisering og forfatterskap). I tillegg er det brukt webscraping for å samle informasjon om forskningsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoners tiltak knyttet til likestilling.
Blant EU-landene var 48 prosent av de nye doktorandene kvinner i 2021 (siste år med oppdaterte tall i She Figures) og 51 prosent i Norge. Blant landene som inngår i She Figures har Japan og Bosnia-Hercegovina de laveste kvinneandelene på under 40 prosent, mens Albania, Kypros og Montenegro ligger høyeste med kvinneandeler over 60 prosent. Kjønnsforskjellene består dersom man ser på fagfordeling. Kvinner er for eksempel underrepresentert innenfor IKT og teknologi og overrepresentert innenfor pedagogikk.
Selv om det er kjønnsbalanse blant de med høyere utdanning, er det mindre sannsynlig at kvinner jobber som forskere. Andelen kvinner som jobber som forskere har ligget på 41 prosent for EU-landene siden 2017. Kvinner er også underrepresentert blant selvstendig næringsdrivende forskere og i IKT-yrker (25 prosent kvinner i 2021). I She Figures betegnes dette som bekymringsfullt, gitt den store betydningen disse områdene har for samfunnsutviklingen.
2/3 av europeiske forskere er menn
I EU-landene er 34 prosent av forskerpersonalet kvinner (2021). Den relativt lave kvinneandelen i Tyskland og Frankrike på 29 prosent veier her tungt. Den høyeste kvinneandelen i forskerpersonalet finner vi i land som Nord-Makedonia, Serbia og Montenegro med over 50 prosent. Se kvinneandelen blant forskerne for alle land som er med i She Figures i figur 2.3g.
I Norden har Island den høyeste kvinneandelen med 45 prosent. I Norge er 39 prosent av forskerpersonalet kvinner. Tilsvarende andeler for de øvrige nordiske landene er 35 prosent i Danmark, 34 prosent i Sverige og 33 prosent i Finland.
Figur 2.3g Andel kvinner blant forskerpersonale. 2021.
Kilde: She Figures 2024
Kvinnelige forskere er underrepresentert i næringslivet
Likt som i Norge, er kvinner også internasjonalt relativt godt representert i universitets- og høgskolesektoren og i offentlig sektor, men klart underrepresentert i næringslivet. På EU-nivå står kvinnene for 44 prosent av forskerne i universitets- og høgskolesektoren og 45 prosent i offentlig sektor, mens de kun utgjør 22 prosent i næringslivet i 2021.
Kvinnelige forskere er underrepresentert i næringslivet i nesten alle landene som presenteres i She Figures (dvs. under 40 prosent kvinner). Kun Nord-Makedonia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro har en kvinneandel på over 40 prosent blant forskerpersonale i næringslivet. I Norge ligger andelen kvinnelige forskere på 23 prosent i næringslivet. I universitets- og høgskolesektoren er kvinneandelen 51 prosent, og i offentlig sektor 50 prosent. For Norge inngår her den næringslivsrettete delen av instituttsektoren i næringslivet, mens offentlig sektor består av øvrig instituttsektor. Dette innebærer at kvinneandelen er litt høyere for næringslivet i disse tallene enn i omtalen i kapittel 1, og offentlig sektor har en litt høyere kvinneandel enn instituttsektoren.
For EU totalt øker antallet kvinnelige forskere raskere enn antallet mannlig forskere innenfor alle sektorer. I perioden 2013 til 2021 økte antall kvinnelige forskere mer enn dobbelt så raskt som menn innenfor universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor. For Norges del har også antall kvinnelige forskere økt raskere enn antall menn i universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor i perioden 2013 til 2021, mens utviklingen i næringslivet er tilnærmet lik mellom kjønnene.
Det er også flere kvinner i de yngre aldersgruppene i både universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor i de fleste EU-landene. Det gir et potensial for ytterlige vekst i andelen kvinner lenger opp i stillingshierarkiet der kvinner i dag er underrepresentert.
Les mer om kjønnsbalansen innenfor de ulike sektorene i kapittel 4 i She Figures 2024. Her finnes også figurer som viser kjønnsfordelingen innenfor alle sektorer (figur 4.5–4.7) og vekstrate for antall menn og kvinner etter sektor (figur 4.8–4.10).
Fortsatt ulikhet på høyeste karrierenivå og innen teknologiske fag i de fleste land
Kvinnene representerer over halvparten av studentene på bachelor- og masternivå (55 prosent), 48 prosent blant doktorandene og 47 prosent av den akademiske arbeidsstokken for grad C (postdoktornivået), 42 prosent på grad B-nivå (førsteamanuenser) og 30 prosent for grad A (professornivå). Dette er totaltall for EU-landene i siste tilgjengelige år, 2021 eller 2022. Se forklaring av nivåinndelingen i faktaboksen under.
På det øverste nivå (grad A) er det ganske god representasjon innenfor humaniora og samfunnsvitenskap (34 prosent), mens det er få kvinner innenfor naturvitenskap og teknologiske fag (20 prosent) i Europa.
For EU 27-landene totalt økte andelen kvinner i grad A-stillinger fra 27,6 til 29,7 prosent fra 2019 til 2022. For Norge var veksten noe høyere disse årene; fra 32,7 til 36,1 prosent (2024-tallet er på 38,5 prosent for Norge).
Den akademiske arbeidsstokken i Eurostats She Figures er basert på en inndeling etter følgende kriterier:
Grad A: Den høyeste graden/stillingen forskning normalt utføres på i et institusjonelt system.
Grad B: Alle forskere som arbeider i stillinger som ikke er like selvstendige (senior) som grad A, men langt mer selvstendig enn nylig kvalifiserte doktorander (grad C).
Grad C: Den første graden/stillingen en nylig avlagt doktorgradskandidat normalt blir rekruttert til i et institusjonelt system.
Grad D: Enten høyere grads studenter som ennå ikke har avlagt doktorgraden, men som jobber med forskning, eller forskere som jobber i stillinger som normalt ikke krever en doktorgrad.
Fortsatt lavere sannsynlighet for at kvinner oppnår grad A-stilling
Glass Ceiling Index (GCI) viser forholdet mellom andelen kvinner i alle akademiske stillinger (A, B og C) mot andelen kvinner i grad A-stilling i et gitt år. En CGI med verdien 1 indikerer at kvinner og menn har like sjanser til å bli forfremmet. En verdi lavere enn 1 betyr at kvinner er overrepresentert i grad A-stillinger, mens en verdi høyere enn 1 indikerer at kvinner er underrepresentert i grad A-stillinger.
GCI på EU-nivå har ligget på 1,42 siden 2019, se figur 2.3h. Det betyr at det fortsatt er mye lavere sannsynlighet for at kvinner når grad A-stillinger sammenlignet med menn. GCI har blitt lavere blant de fleste EU-land og assosierte land sammenlignet med 2019, men ingen land har GCI under 1. I Norge har GCI også gått noe ned i samme periode, fra 1,38 i 2019 til 1,35 i 2022.
Figur 2.3h Glass Ceiling Index 2019 og 2022.
Kilde: She Figures 2024
Skjev kjønnsbalanse innenfor lederskap blant mange europeiske land
På europeisk nivå er det også søkelys på kvinners deltakelse i ledende stillinger. Andelen kvinner som ledet en institusjon i universitets- og høgskolesektoren var 26 prosent i 2022 og har dermed økt med 2 prosentpoeng fra 2019. I Norge lå andelen langt over dette nivået med 41 prosent kvinner i 2022. Blant landene som blir presentert i She Figures 2024, er det kun Island, Latvia, Irland, Nederland, Tyrkia og Norge som har en kvinneandel på over 40 prosent blant lederne i universitets- og høgskolesektoren.
Når det gjelder andelen kvinner i vitenskapelige og administrative styrer var 38 prosent av medlemmene på europeisk nivå kvinner. Norge lå langt høyere med nær 52 prosent av styremedlemmene. De andre nordiske landene har også god kjønnsbalanse på denne indikatoren, lavest ligger Danmark med 44 prosent.
