Indikatorrapporten

Tall over statlige bevilgninger til FoU skiller seg fra tallene som viser offentlig finansiering av FoU omtalt i kapittel 2.1. Bevilgningstallene er mer oppdaterte, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter. Samtidig er de forbundet med større usikkerhet. Blant annet har landene ulike budsjettsystemer og det er heller ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU, se nærmere i faktaboksen om Statsbudsjettanalyse versus FoU-statistikk i kapittel 4.1. 

Japan, Sør-Korea og Tyskland bevilger mest

Tall over bevilgningene til FoU viser at Japan, Sør-Korea og Tyskland ligger helt i toppen, se figur 2.2a. Disse landene skårer også høyt på utført FoU. Deres FoU-bevilgninger som andel av BNP ligger mellom 1,4 prosent for Japan ned til 1,0 prosent for Tyskland. For Japan og Tyskland innebærer dette imidlertid nedgang i andelen sammenlignet med nivået i 2021. Også Island og Østerrike har FoU-bevilgninger tilsvarende nesten 1 prosent av BNP i 2024.

Norge bevilget 0,85 prosent i 2024, og ligger på en 11. plass blant landene i figuren. Dette er den nest laveste plasseringen blant barometerlandene. Kun Sverige har en noe lavere andel enn Norge. Blant de 38 landene i figuren bevilger hele 23 land en mindre andel i 2024 enn i 2021. Hellas og Ungarn har hatt de største reduksjonene i andelen disse årene, mens Slovenia, Østerrike, Litauen og Latvia har økt sine andeler mest.

Figur 2.2a FoU-bevilgninger over statlige budsjetter som andel av BNP i utvalgte land. 2021 og 2024.

Kilde: OECD – MSTI

Endring i FoU-bevilgninger

For OECD-landene totalt har det etter en realvekst i statlige FoU-bevilgninger på nær 15 prosent fra 2019 til 2020 vært en langt svakere utvikling etter 2020. I 2023 var det en vekst på 0,7 prosent, mens det i 2024 var en realnedgang på nesten 2 prosent. Volummessig er det først og fremst utviklingen i Japan som påvirker nedgangen i OECD-området i 2024.

Av figur 2.2b ser vi at omtrent like mange land har vekst og nedgang i sine FoU-budsjetter. Veksten er aller høyest i Litauen, Latvia og Tyrkia. Også for Østerrike, Finland og Danmark var det tydelig vekst i FoU-bevilgningene. Norge befinner seg her blant landene med en nedgang i FoU-bevilgningene. Nedgangen har sammenheng med indeksen som OECD bruker for Norge.[1] Størst nedgang var det i Romania, Japan og Ungarn.

Figur 2.2b Utvikling i FoU-bevilgninger over statlige budsjetter i utvalgte land. 2024. Faste 2020-priser.

Kilde: OECD – MSTI

FoU-bevilgninger til militære formål

På grunn av den globale sikkerhetspolitiske situasjonen har vi i de siste utgavene av Indikatorrapporten undersøkt nærmere hvordan landene bruker FoU til militære formål, slik de kommer frem i statsbudsjettallene. Som beskrevet i forrige utgave av Indikatorrapporten er det imidlertid en del usikkerhet knyttet til disse tallene som følge av hemmelighold omkring offentlige anskaffelseskontrakter der militære formål ikke alltid kan identifiseres. Utgifter til klassifisert militær FoU er antagelig heller ikke rapportert. Mange land unnlater helt å spesifisere FoU-tall for militære formål. Israel rapporter for eksempel ikke dette.

Det er også reelle forskjeller mellom landene i hvordan militær forskning er innrettet. Mens det i noen land i hovedsak er private foretak som står bak FoU-innsatsen, er det i andre land vanlig at staten har en mer aktiv rolle i militær forskning. Det siste gjelder for eksempel i USA, noe tallene i figur 2.2c viser tydelig. I USA går over halvparten av de offentlige FoU-bevilgningene til militære formål. Deretter følger Sør-Korea og Storbritannia med rundt 16 prosent, Polen med 10 prosent og Frankrike og Tyskland med nær 8 prosent. Blant landene i figuren ligger Norge med 3,6 prosent av offentlige FoU-bevilgninger til militære formål i 2024 i den øvre halvdelen, og med en høyere andel enn barometerlandene. Den norske andelen utgjorde 3,3 prosent i 2023.

Figur 2.2c FoU til militære formål over statlige budsjetter. Andel (venstre akse) og vekst (høyre akse) i utvalgte land. 2024. 

Kilde: OECD – MSTI

Figur 2.2c viser også om landene har realvekst i sine bevilgninger til militær FoU. Dette gjelder for 2/3 av landene i figuren. USAs vekst var i 2024 beskjeden på 1,4 prosent. Dette er en klar nedgang fra 2023 da veksten lå over 19 prosent. Forventninger fra USA om at andre NATO-land skal øke sine militære budsjetter kan spille inn her.

Land med særlig høy vekst i FoU-bevilgninger til militære formål er Tyskland med nær dobling av utgiftene, tilsvarende en vekst på nær 70 prosent. Også Latvia, Slovenia, Nederland, Japan, Belgia, Tsjekkia og Italia har høy vekst. To land med svært små bevilgninger til militær FoU, men med høy vekst er Østerrike og Kroatia. Den norske veksten i militær FoU utgjorde 4,4 prosent, mens vi tidligere i kapittelet har sett at det var nedgang i totale bevilgninger til FoU.

Blant landene med nedgang i militære FoU-bevilgninger finner vi Polen. Det hører med til bildet at landet hadde en stor vekst og firedobling i andelen til militær FoU året før.

Bevilgninger til andre sosioøkonomiske formål

Militære formål er bare ett av flere sosioøkonomiske formål landene rapporterer FoU-bevilgninger etter. For en komplett oversikt over de enkelte landenes sosioøkonomiske bevilgningsprofil, se kapittel 2.2 i fjorårets Indikatorrapport (figur 2.2c). Vi ser i år på områdene energi og miljø, lærestedenes grunnbudsjetter (General University Funds, GUF), utdanning totalt og helse.

Vi har sett at totalt var det en nedgang i OECD-landenes samlede bevilgninger til FoU på -1,9 prosent. Fordelingen på store områder viser at især bevilgninger til FoU innen energi og miljø har gått ned i 2024. Som for totaltallene er det utviklingen i Japan som påvirker mye her. Også innenfor helse var det en nedgang i 2024. Her er det utviklingen i USA som har hatt størst betydning.

For GUF var det en realvekst på nær 2,3 prosent i 2024. Her er det mange store land som bidrar til den positive utviklingen, for eksempel Frankrike, Tyskland, samt Polen og Tyrkia. For utdanning ser vi at det var en topp under koronapandemiårene 2021 og 2022, mens utviklingen i 2024 viser en svak, men positiv vekst. Det har vært en betydelig nedgang i Tyskland, og både Italia og Ungarn har også opplevd reduksjoner, mens USA har hatt en markant vekst. De forsvarsrelaterte FoU-bevilgningene var positive i 2024, men på et langt lavere nivå enn i 2023. Se nærmere om hvilke land som hadde vekst i militære bevilgninger til FoU i figur 2.2c over.

Figur 2.2d FoU-bevilgninger over statlige budsjetter etter utvalgte sosioøkonomiske mål¹ og totalt i OECD. 2013–2024.

¹ Estimerte totaltall for OECD. Land som kun har rapportert enkeltår er tatt ut for alle år. For land som mangler opplysninger for inntil 2 år er tidsserien for landet fremskrevet med samme beløp som sist rapporterte. GUF= General University Funds, lærestedenes grunnbudsjetter.

Kilde: OECD – MSTI

Noter:

[1] OECDs indeks avviker enkelte år mye fra den indeksen vi bruker i norsk FoU-statistikk.