Indikatorrapporten

Utviklingen i statlige bevilgninger til FoU

Tall over statlige bevilgninger til FoU er mer oppdaterte (2025-tall) enn FoU-statistikken som er presentert i kapittel 2.1, fordi de hentes ut fra landenes statsbudsjetter som omhandler fremtidig forventet bruk av offentlige midler. Samtidig er de forbundet med større usikkerhet, det er ikke gitt at bevilgninger til FoU faktisk brukes til FoU. Forholdet mellom statsbudsjettanalyse og FoU-statistikken er nærmere beskrevet i faktaboks i kapittel 4.1. OECDs sist oppdaterte tall kom i mars 2026 (OECD, 2026). Basert på tall fra 9 land (herunder Norge), var det en realnedgang i OECD i offentlige bevilgninger til FoU på rundt 4 prosent i 2025, etter en vekst på 0,7 prosent i 2024. En vridning i bevilgningene fra energi og miljø til forsvar ble også fremhevet. Neste oppdatering fra OECD vil komme i mars 2027. Eurostat har flere oppdaterte tall for statlige bevilgninger til FoU for 2025 og vi baserer oss derfor på denne datakilden i det følgende delkapittelet.

Japan, Sør-Korea, Island og Tyskland bevilger mest

Samlet sett hadde om lag halvparten av landene nedgang i offentlige bevilgninger til FoU som andel av BNP fra 2022 til 2025, se figur 2.2a. Japan, Sør-Korea, Island og Tyskland bevilget aller mest til FoU som andel av BNP i 2025. Dette er land som også skårer høyt på utført FoU. Deres FoU-bevilgninger som andel av BNP ligger mellom 1,3 prosent for Japan ned til 1,0 prosent for Tyskland. For alle landene i toppen innebærer dette imidlertid en nedgang sammenlignet med nivået i 2022. Størst var nedgangen for Japan som reduserte andelen fra 1,6 prosent og i Sør-Korea der andelen gikk ned fra 1,3 prosent av BNP i 2022 til 1,0 prosent i 2025. Også Finland var blant landene som bevilget mer enn 1 prosent av BNP til FoU i 2025, en økning fra 0,9 prosent i 2022.

Norge som bevilget 0,82 prosent i 2025 ligger på en 11. plass blant landene i figuren. Av barometerlandene er det kun Sverige som har en lavere andel enn Norge. Slovenia, Bulgaria og de baltiske landene har økt sine andeler mest, mens Japan, Sør-Korea og Hellas hadde den sterkeste nedgangen.

Figur 2.2a FoU-bevilgninger over statlige budsjetter som andel av BNP i utvalgte land. 2022 og 2025.

Kilde: Eurostat

Endring i FoU-bevilgninger

For EU 27-landene samlet var det høy realvekst i statlige FoU-bevilgninger i 2020 og 2021, deretter har bevilgningene ligget på om lag samme nivå i faste priser. Men fra 2024 til 2025 var den en liten realnedgang på 0,7 prosent.

Av figur 2.2b ser vi at flertallet av landene i figuren hadde vekst i sine FoU-budsjetter fra 2024 til 2025. Veksten er aller høyest i Latvia, Portugal og Estland. Også for Finland (14 prosent), Østerrike (7 prosent) og Danmark (6 prosent) var det tydelig vekst i FoU-budsjettene. Norge har her en noe lavere vekst på 2,2 prosent.[1] Nedgangen har sammenheng med indeksen som OECD bruker for Norge.[2] Landene med størst nedgang i figuren var Romania, samt Spania, Ungarn, Italia og Hellas.

Figur 2.2b Utvikling i FoU-bevilgninger over statlige budsjetter i utvalgte land. 2024–2025. Realendring i PPP euro.

Kilde: Eurostat

FoU-bevilgninger til militære formål

På grunn av den globale sikkerhetspolitiske situasjonen har vi i de siste utgavene av Indikatorrapporten sett nærmere på landenes bruk av FoU-bevilgninger til forsvarsrelaterte formål slik de fremkommer i tall i statsbudsjettene.

Det er en del usikkerhet knyttet til disse tallene. For eksempel kan offentlige anskaffelseskontrakter med militære formål ikke alltid identifiseres. Det eksisterer antagelig en del underrapportering pga. hemmelighold og mange land unnlater å spesifisere FoU-bevilgningene til militære formål. Bevilgningene kan også være klassifisert under andre sosioøkonomiske formål som industriell produksjon og teknologi, eller generell kunnskapsutvikling. Det er også reelle forskjeller mellom landene i hvordan militær forskning er innrettet. Mens det i noen land i hovedsak er private foretak som står bak FoU-innsatsen, er det i andre land vanlig at staten har en mer aktiv rolle i militær forskning. Tallene i figur 2.2c må derfor tolkes med varsomhet.

Den høyeste andelen FoU til forsvarsrelaterte formål finner vi i Luxembourg og Tyskland med rundt 9 prosent, deretter følger Frankrike (8,4 prosent), Polen (6,7 prosent) og Romania med knapt 6 prosent. For EU 27-landene samlet står denne typen FoU for 5,7 prosent av de totale statlige bevilgningene til FoU. Denne andelen er sterkt påvirket av at store land som Tyskland og Frankrike rapporterer høye andeler. For EU 27-landene totalt har andelen økt fra 3,9 prosent i 2021. Størst var økningen fra 2024 til 2025 i disse årene.

Norges ligger med 4,6 prosent av det totale FoU-budsjettet til forsvarsrelatert FoU i det øvre sjiktet blant landene i figuren. Nederland og Sverige har også over 4 prosent, mens Danmark og Østerrike rapporterer henholdsvis 0,4 og 0,2 prosent til denne typen FoU. Østerrike er ikke medlem av NATO, noe som kan være en del av forklaringen på den lave andelen i landet. 

I figur 2.2c inngår også en markør for vekst i statlige bevilgninger til forsvarsrelatert FoU fra 2024 til 2025. For EU 27-landene samlet var det en realvekst på nær 15 prosent, det er først og fremst veksten i Tyskland (21 prosent) som bidrar til dette. Aller sterkest har veksten i denne typen bevilgninger vært i Kroatia, Luxembourg og Litauen, alle med over 100 prosent realvekst. Finlands vekst var også svært høy på 90 prosent. Norge kommer her ut med en vekst på 28 prosent. I Sverige og Nederland var veksten på 18 prosent, mens Danmark hadde lite vekst (under 3 prosent).

Seks land har realnedgang i bevilgningene til forsvarsrelatert FoU; herunder Østerrike, Frankrike og Tyrkia. Nedgangen i Tyrkia kan fremstå som overraskende. Landet rapporterte om en andel av statlige bevilgninger til forsvarsrelatert FoU på nesten 12 prosent i 2021, mens andelen var under 4 prosent i 2025. Bruddet i satsingen på forsvarsrelatert FoU kom i 2023. Om dette gjelder en omkoding, flytting av denne typen finansiering, omklassifisering mellom formål, eller andre forhold, er usikkert.

Figur 2.2c FoU til forsvarsrelaterte formål over statlige budsjetter. Andel av totale statlige bevilgninger (venstre akse) og vekst (høyre akse) i utvalgte land. Andel i 2025. Realendring 2024–2025.  

Kilde: Eurostat

Bevilgninger etter andre sosioøkonomiske formål

Militære formål er bare ett av flere sosioøkonomiske formål landene rapporterer FoU-bevilgninger etter. Vi har sett at totalt var det en realnedgang i EU 27-landenes samlede bevilgninger til FoU på -0,7 prosent i 2025. Av figur 2.2d ser vi at nedgangen sprer seg på 9 av 14 formål. Det har eksempelvis vært stor nedgang innenfor både energi og miljø. I tillegg har det vært en særlig stor nedgang i transport, telekommunikasjon og annen infrastruktur som samlet utgjør store beløp. Også nedgangen innenfor utforskning og utnyttelse av verdensrommet utgjør store pengebeløp.

Vi ser at forsvarsrelatert FoU hadde den høyeste veksten blant de sosioøkonomiske formålene i EU 27-landene i 2025 og forsvar er nå det femte største formålet, rett etter helse. Også for lærestedenes grunnbevilgninger (GUF – General University Funds) (realvekst på 1 prosent), generell kunnskapsproduksjon utenom GUF og industriell produksjon og teknologi (begge nær 3 prosent) har det vært positiv vekst i 2025.

Figur 2.2d FoU-bevilgninger over statlige budsjetter etter sosioøkonomiske mål1 i EU 27-landene. Mill. PPP euro i 2025 (venstre akse) og realvekst 2024–2025 (høyre akse).

1 GUF= General University Funds, lærestedenes grunnbudsjetter.

Kilde: Eurostat

Noter:

[1] I kapittel 4.1 var det samme år en realnedgang i statsbudsjettet på 2,6 prosent fra 2024 til 2025. Det skyldes at den nasjonale statsbudsjettanalysen inkluderer EU-kontingenten og det benyttes en annen fastprisindeks.

[2] For Norge er utviklingen i faste priser påvirket av at Eurostats fastprisindeks (basert på utviklingen i økonomien totalt) avviker noe fra «FoU-indeksen» Norge bruker nasjonalt (basert på næring Forskning og utvikling) og den OECD bruker for Norge (og Canada) der utvinning av olje og gass utgjør en stor andel av BNP. Her er deflatoren for priser på innenlandsk sluttetterspørsel benyttet for å eliminere effekten av eksportprisene på olje og gass. SSBs og OECDs indeks er for de fleste år relativt like. SSB er i kontakt med Eurostat og OECD angående samordning av fastprisindeksen for Norge.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 16. november 2026, kl. 01.10 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.