Indikatorrapporten
Publisert 9. nov. 2026
Utviklingen i internasjonale FoU-utgifter
Kunnskap er i dag under press fra mange hold, helt fra påvirkningen av kunstig intelligens på kunnskapsproduksjon til unges synkende leseferdigheter (Utdanningsdirektoretet). Geopolitiske forhold påvirker kunnskapsproduksjonen slik at en større andel av FoU-aktiviteten rettes mot forsvarsrelatert FoU. Dette gjør at ulike sikkerhetsaspekter ved forskningen blir viktigere. Når forskning i økende grad begrunnes med konkurransekraft, sikkerhetsaspekter og teknologiske utvikling, setter det også balansen mellom langsiktig grunnforskning og forskning på samfunnsutfordringer under press. Samtidig ser mange også til FoU som løsning på utfordringeneNivået på et lands FoU-aktivitet er påvirket av mange ulike forhold. Økonomiske forhold er naturlig nok viktige for forskjeller mellom land. Rike land investerer mer i FoU enn fattige land.
Foretakssektorens investeringer i FoU følger som regel de økonomiske konjunkturene i større grad enn hva tilfellet er med offentlige investeringer som noen ganger brukes som motkonjunkturtiltak, slik vi så det under koronapandemien. I tillegg legger historiske forutsetninger, utdanningsnivå og den politikk og de virkemidler som myndighetene legger til grunn i forskningspolitikken føringer på FoU-aktiviteten. I årets Indikatorrapport ser vi blant annet nærmere på betydningen av næringsstruktur for FoU-aktiviteten og på konsentrasjon av FoU i foretakssektoren, samt myndighetenes bruk av skatteinsentiver for å øke FoU-aktiviteten.
Store samfunnsutfordringer påvirker også omfang og retning av FoU-aktiviteten. For tiden vokser de militære FoU-budsjettene mer enn øvrig FoU. Forskningssikkerhet har blitt viktig. Myndighetene i mange land knytter forskning og teknologisk utvikling tettere opp mot nasjonal og økonomisk sikkerhet. Dette utfordrer balansen mellom forskningssamarbeid for å løse store samfunnsoppgaver, teknologisk suverenitet og forskningens åpenhet (OECD, 2025).
Den svake veksten i OECD-landenes FoU fortsetter i 2024
Det har vært årlig realvekst i OECD-landenes FoU-utgifter siden finanskrisen i 2009, se figur 2.1a. Under koronapandemien i 2020 var veksten lavere, under 2 prosent, deretter steg veksten til nærmere 6 prosent i 2021, for deretter å gå noe ned. I 2024 (foreløpige tall) var realveksten i FoU-aktiviteten på 2,6 prosent. Dette er det laveste nivået etter korona-pandemien, svakt ned fra en realvekst på 2,8 prosent i 2023.
Siden 2016 har foretakssektoren hatt den sterkeste veksten blant de FoU-utførende sektorene i OECD-landene, men dette gjelder ikke for 2024, da var realveksten på 2,7 prosent og det er i offentlig sektor vi finner den sterkeste realveksten på 3,1 prosent. Veksten var høyere i 2023 med 3,4 prosent. I universitets- og høgskolesektoren var veksten i 2024 på 1,9 prosent og med unntak av under koronapandemien må vi tilbake til 2016 for å finne en lavere vekst i denne sektoren. Se nærmere om internasjonal sektorinndeling i faktaboksen under.
Figur 2.1a Realvekst i FoU-utgifter i OECD-landene etter sektor. 2008–2024. Faste PPP$ 2020-priser.
Kilde: OECD – MSTI
FoU-statistikken samles inn og presenteres etter forskningsutførende sektorer i henhold til retningslinjer i OECDs Frascati-manual (2015). Datainnsamlingen er tilpasset de enkelte sektorenes begrepsbruk og regnskapssystemer. Sektorinndelingen gir også et rammeverk for analyse av finansieringsstrømmene mellom sektorene. Det er viktig at inndelingen er stabil og sammenlignbar mellom land og over tid. Den internasjonale sektorinndelingen er nært knyttet til nasjonalregnskapets kategorisering av institusjonelle enheter (SNA 2008 som nå finnes i oppdatert versjon SNA 2025). Universitets- og høgskolesektoren er et unntak, da den kan gå på tvers av denne kategoriseringen. FoU-statistikken skiller mellom følgende FoU-utførende sektorer:
Foretakssektoren (Business enterprise sector): I Norge omfatter foretakssektoren i tillegg til næringslivet også enheter i instituttsektoren som hovedsakelig betjener næringslivet, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter og bransjeinstitutter.
Offentlig sektor (Government sector): Offentlig sektor omfatter i Norge enheter i instituttsektoren som er departementstilknyttede institusjoner, samt andre offentlige eller halvoffentlige institusjoner og offentlig rettede oppdragsinstitutter.
Privat ikke-forretningsmessig sektor (Private non-profit sector; PNP sector): Institusjoner av PNP-karakter er fåtallige og små i Norge. I rapporteringen til OECD og annen internasjonal statistikk inkluderes disse derfor i offentlig sektor.
Universitets- og høgskolesektoren (Higher education sector): Universitets- og høgskolesektoren er identisk i nasjonal og internasjonal statistikk, og består av universiteter, høgskoler og universitetssykehus.
I norsk FoU-statistikk går hovedskillet mellom tre FoU-utførende sektorer: Næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren (se faktaboks i kapittel 1.1), men i internasjonale sammenligninger grupperes enhetene etter internasjonal sektorinndeling.
PPP (purchasing power parity) er en prisnivåindikator. Omregningen av utgifter ved hjelp av PPP sikrer sammenlignbarheten på tvers av land gjennom å korrigere for forskjeller i prisnivå og valutakurser. I kapittelet benytter vi PPP$ og euro. OECD oppfordrer til forsiktighet i sammenligninger av FoU-utgifter i PPP (kjøpekraftspariteter), særlig for land som ikke er medlem av OECD eller EU da disse tallene har gjennomgått store revisjoner de senere år. Se også omtale av PPP i rapportens metodevedlegg.
Mest FoU i foretakssektoren
Foretakssektoren står for nesten tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten (73,3 prosent) i OECD-landene, andelen har økt fra 69 prosent i 2015. Blant landene som satser mest på FoU er det foretakssektoren som står for mesteparten av FoU-aktiviteten.
Figur 2.1b FoU-utgifter i OECD-landene etter FoU-utførende sektor. 2024 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
I figur 2.1b er andelen FoU i foretakssektoren aller høyest i Israel med nesten 94 prosent, etterfulgt av Taiwan med 86 prosent og Irland med 85 prosent. I USA og Kina er andelen henholdsvis 77 og 78 prosent. I EU-landene sto foretakssektoren for 66 prosent av FoU-aktiviteten.
Blant barometerlandene har Sverige den høyeste andelen FoU i foretakssektoren med 73 prosent. De andre barometerlandene har i underkant av 70 prosent, med den laveste andelen i Danmark (63 prosent). I Norge står foretakssektoren for en enda lavere andel: knapt 56 prosent av FoU-utgiftene i Norge kommer fra sektoren. Dette innebærer samtidig en økning fra 2015 da 53 prosent av Norges FoU-aktivitet ble utført i denne sektoren.
Det norske paradokset og næringsstrukturen
Til tross for lave investeringer i FoU skårer Norge høyt på indikatorer som økonomisk vekst, levestandard og produktivitet. Som i mange EU-land har produktivitetsveksten i Norge vært lavere de siste årene (OECD, 2025, figur 4.1). En del av det tilsynelatende misforholdet mellom FoU-nivået og øvrige indikatorer forklares gjerne med at vår næringsstruktur har mye aktivitet i næringer som verken er høyteknologiske eller har mye FoU internasjonalt.
For å se nærmere på næringenes FoU-intensitet, måler man gjerne FoU-utgiftenes andel av bearbeidingsverdi. Dette omfatter verdiskapingen i en enkelt bedrift, ofte kalt bruttoprodukt, tilsvarende «FoU-andel av BNP» på næringsnivå. FoU-intensiteten varierer en god del, både mellom næringer og ulike land. OECD har gjort beregninger for å øke sammenliknbarheten av enkeltnæringers FoU-utgifter på tvers av land, se nærmere om ANBERD-databasen i faktaboksen under.
Tabell A.5.14 i tabelldelen av rapporten gir en oversikt over FoU som andel av bearbeidingsverdi for næringer i Norge og utvalgte OECD-land. Dette er beregnet ved hjelp av FoU-tall fra ANBERD-databasen (Analytical Business Enterprise Research and Development) og bearbeidingsverdi fra STAN-databasen (Structural Analysis). I tabellen er også OECDs klassifisering av næringers FoU-intensitet (fra høy til lav) lagt inn. På detaljert næringsnivå er data for flere land konfidensielle, også for Norge, slik at representativiteten er svakere for en del næringer. Det er også til dels betydelige variasjoner i FoU-intensitet mellom landene for samme næring i en del tilfeller. Det kan være vanskelig å avgjøre om dette skyldes reelle forskjeller eller inkonsistens i data (manglende samsvar mellom FoU-utgifter og bearbeidingsverdi). Dataene gjelder for 2022.
Norsk foretakssektor har lav FoU-intensitet
Når alle landene rangeres etter foretakssektorens FoU-intensitet i 2022, er Norge på en 17. plass av de 19 landene i tabell A.5.14 i rapportens tabelldel. I Norge utgjorde foretakssektorens FoU-utgifter 0,93 prosent av samlet bearbeidingsverdi. Nederlands andel var 1,65 prosent, mens de øvrige barometerlandene (Sverige, Danmark, Finland og Østerrike) hadde mer enn en dobbelt så høy andel som Norge.
Det er Sverige som har den mest FoU-intensive foretakssektoren blant barometerlandene, med 2,79 prosent. Dette plasserer Sverige på 4. plass blant landene i tabellen, med Sør-Korea, Belgia og USA på de tre øverste plassene. Blant landene i figuren har Norge hatt den sterkeste nedgang fra første til siste perioden, mens USA har vokst mest.
Figur 2.1c FoU-utgifter som andel av bearbeidingsverdi for utvalgte OECD-land i foretakssektoren.1 2018 og 2022 eller sist tilgjengelige år. Prosent.
1 Referanseår varierer mellom landene. For USA er 2021 brukt i noen næringer. Bare land med tall i begge utgaver er med.
Kilde: OECD-beregninger basert på OECDs ANBERD-database, OECDs struktur analyse (STAN), OECD MSTI
Norsk foretakssektor har mye FoU i enkelte lav-intensive næringer
Til tross for den svake plasseringen til den norske foretakssektoren under ett, er det mange enkeltnæringer der Norge rangerer høyt i internasjonale sammenligninger. Det er først og fremst sammensetningen av næringer som medfører at foretakssektoren samlet kommer svakt ut. I Norge utføres en betydelig andel av FoU-aktiviteten i næringer med lav FoU-intensitet.
I figur 2.1d fremkommer det at de ti næringene med de høyeste FoU-utgiftene står for om lag 79 prosent av foretakssektorens FoU i Norge, og i åtte av dem er Norge rangert nummer 6 eller bedre. IKT- og informasjonstjenester (10,1 milliarder kroner), og forskning og utviklingsarbeid (8,4 milliarder) er de største, Norge rangerer som henholdsvis nummer fire og nummer seks blant landene med rapporterte tall i disse næringene.
Samtidig er det næringer med mye FoU der Norge rangerer lavt. Bergverksdrift og utvinning, som omfatter olje- og gassutvinning, har FoU-utgifter på 2,2 milliarder kroner, her er Norge nummer 17 av 19 land, med en FoU-intensitet på kun 0,10 prosent. Denne næringen har stor bearbeidingsverdi, men lav FoU-intensitet, hvilket bidrar til å trekke ned FoU-utgiftene for foretakssektoren samlet. I varehandel og kraftforsyning er Norge nummer 15.
Figur 2.1d FoU-utgifter og rangering etter FoU-intensitet i foretakssektoren per næring. 2022 eller sist tilgjengelige år. Mill. kr og plassering (1 = høyest).
Kilde: OECD-beregninger basert på OECDs ANBERD-database, OECDs struktur analyse (STAN), OECD MSTI
I jordbruk, skogbruk og fiske ble det utført FoU for 1,4 milliarder kroner i 2022. Det meste foregår innen fiske, nærmere bestemt akvakultur. Næringen er klassifisert av OECD som en næring med lav FoU-intensitet, noe som også gjenspeiles i Norge. FoU-intensiteten var 1,5 prosent, noe som gir Norge 3. plass blant landene i tabellen med oppgitt verdi.
Finansiering og forsikring er en annen næring med lav FoU-intensitet, men med mye FoU i Norge. Næringens FoU-utgifter var 2 milliarder kroner eller 1,19 prosent av bearbeidingsverdi. Dette er noe høyere enn i de fleste andre land, og Norge rangeres her på 6. plass.
Høy FoU-intensitet i norsk data- og elektronisk industri
Blant næringene med høy FoU-intensitet har Norge mye FoU innen data- og elektronisk industri. FoU-utgiftene utgjorde 18,1 prosent av bearbeidingsverdi, noe som gir Norge en 10. plass blant landene med oppgitt verdi. Dette er omtrent samme nivå som i Danmark (17,3 prosent) og Nederland (17,2 prosent), men lavere enn i Finland med 26 prosent og Østerrike med 32 prosent. I Sverige er denne næringen mindre FoU-intensiv, med 13 prosent.
Det er også to næringer der Norge er rangert helt på topp med den høyeste FoU-intensiteten: metallvareindustri og elektroteknisk industri. Disse næringene har henholdsvis ‘medium-lav’ og ‘medium–høy’ FoU-intensitet. FoU-utgiftene utgjorde omkring 1,7 milliarder kroner i hver av næringene. Elektroteknisk industri var på 9. plass i 2018 og har altså blitt en langt mer FoU-intensiv næring i Norge.
Hva betyr bedriftenes størrelse for FoU-aktiviteten?
Det er en ganske klar sammenheng mellom antall ansatte i foretak og størrelsen på FoU-aktiviteten. Dette er beskrevet for norsk næringsliv i tidligere årganger av Indikatorrapporten (2021 og 2023). FoU-aktiviteten er spredt på mange foretak der de fleste har ganske lite FoU, men i land med mange store foretak, kan disse stå for en stor andel av landets FoU. I Norge er det generelt mange små og mellomstore bedrifter og dette kan være med på å forklare den lave FoU-intensiteten i foretakssektoren.
Lavest konsentrasjon av FoU i norsk foretakssektor
I barometerlandene sto foretak med minst 250 ansatte i 2024 for en varierende andel av foretakssektorens FoU. Den laveste andelen finner vi i Norge med 50 prosent, etterfulgt av 65 prosent i Finland, 67 prosent i Nederland, 74 prosent i Østerrike (2023), 76 prosent i Danmark (2023), mens foretakene med minst 250 sysselsatte sto for hele 84 prosent av foretakssektorens FoU i Sverige (2023).
Hvis vi ser på de ti foretakene med høyest FoU-aktivitet i foretakssektoren, viser figur 2.1e at Norge med 21 prosent har den laveste andel FoU blant sine største foretak, sammenlignet med de andre landene i figuren. Andelen i Norge har gått noe ned de siste årene, for så å øke svakt i 2024. Irland hadde den høyeste andelen blant landene i figuren med 50 prosent. Den irske andelen var enda høyere i 2022 og 2023, og andelen er påvirket av en stor andel store utenlandske foretaks FoU-aktivitet i landet. I Sverige sto de største FoU-foretakene for 53 prosent av sektorens FoU i 2023, og i Danmark for 48 prosent i 2024. I begge land var andelen mer enn dobbelt så høy som i Norge.
I Norge er med andre ord FoU-aktiviteten mer spredt på flere foretak enn i de andre landene i figuren. Vi har i Indikatorrapporten omtalt dette tidligere som at Norge mangler store FoU-lokomotiv i næringslivet. Se også utgave nr. 4/2026 av Forskningspolitikk for en nærmere analyse av sentralitet i de utvalgte landenes næringsliv.
Figur 2.1e Andel FoU-utgifter i de ti største foretakene i foretakssektoren i utvalgte land. 2024 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: Data fra nasjonale statistikkbyråer
Økt bruk av skatteinsentiver for å stimulere næringslivets FoU
Bruken av skatteinsentiver for FoU ser ut til å være det foretrukne virkemiddelet for å øke FoU i OECD-landene. Bruken av slike insentiver var rekordhøy i 2024. De utgjør nå i gjennomsnitt 60 prosent av den offentlige støtten for å øke næringslivets FoU, se figur 2.1f. Den tilsvarende andelen i 2004 var på 28 prosent (OECD, 2026).
Bak tallene ligger en lang rekke forskjellige ordninger, med ulike tak, regler og omfang for fradrag. I 2025-utgaven av Indikatorrapporten ble det trukket frem at bruken av direkte finansiering kan være mer effektivt enn skatteinsentiver for miljøinnovasjon (Measuring Science and Innovation for Sustainable Growth, OECD 2025). Når myndighetene ønsker å øke FoU-aktiviteten innenfor et særskilt felt, kan de direkte finansieringsordningene være mer effektive, mens skatteinsentiver overlater til foretakene selv å bestemme hva slags FoU-aktivitet de ønsker å prioritere.
Figur 2.1f Direkte offentlig finansiering og skatteinsentiver for FoU i foretakssektoren i OECD-landene som andel av BNP (venstre akse). Andel skatteinsentiver (høyre akse). 2004–2024.
Kilde: OECD, R&D Tax Incentives Database
Figur 2.1g viser andel direkte finansiering og skatteinsentiver for FoU i foretakssektoren som andel av BNP i ulike land. Norge befinner seg omtrent midt i bildet for den totale støtten, men andelen direkte støtte på 60 prosent er relativt høy sammenlignet med de andre OECD-landene. Her kan finansieringen av næringslivsrettede forskningsinstitutter spille inn. Andre land der direkte støtte utgjør en høy andel av støtten til foretakssektoren er Tyskland og Finland, begge med over 80 prosent direkte støtte. Sverige har med 73 prosent også en høy andel direkte støtte, mens situasjonen er omvendt i Danmark; her utgjør skatteinsentivene nesten 60 prosent av støtten til næringslivet.
Figur 2.1g Direkte offentlig finansiering og skatteinsentiver for FoU i foretakssektoren i OECD-landene som andel av BNP. 2004–2024.
Kilde: OECD, R&D Tax Incentives Database
Stor norsk universitets- og høgskolesektor
Universitets- og høgskolesektoren er nest største FoU-utførende sektor i de fleste land. I OECD totalt står sektoren for 15,8 prosent av FoU-utgiftene, se figur 2.1b. I Norge er andelen nær dobbelt så stor med nesten 32 prosent. Andre land med en stor andel FoU i denne sektoren er Canada og Australia med 34 prosent, Danmark (35 prosent), Sør-Afrika (36 prosent), Litauen (44 prosent) og Latvia (47 prosent). I Danmark henger den høye andelen sammen med at store forskningsinstitutter ble fusjonert inn i universitetene rundt 2007. I de andre barometerlandene varierer universitets- og høgskolesektorens andel av total FoU mellom 22 prosent i Sverige og 25 prosent i Nederland. Både Canada og Australia har tradisjonelt vært økonomier basert på naturressurser som krever mindre FoU-innsats enn avansert industri eller farmasøytisk industri. Dette kan vi kjenne igjen fra norsk næringsliv.
Fordelingen av aktiviteten mellom de FoU-utførende sektorene er også et resultat av forskningspolitiske valg om offentlige forskningsmidler skal brukes i universitets- og høgskolesektoren eller til å bygge opp store private eller offentlige forskningsinstitutter. Sverige valgte etter krigen å samle forskningen i universitetene, mens Norge bygde opp en stor instituttsektor (Arnold, E. m. fl, 2007).
Mindre FoU i offentlig sektor
Offentlig sektor står i gjennomsnitt for 8,7 prosent av FoU-aktiviteten i OECD-landene. Denne andelen har gått gradvis ned siden 2014 da den utgjorde 10,7 prosent. Andelen er noe høyere i Norge, som har den høyeste andelen blant barometerlandene med nær 12 prosent i 2024. Her inngår blant annet offentlig rettet del av instituttsektoren, samt helseforetak uten universitetssykehusfunksjon. De ulike landenes innretning av privat og offentlig sektor i sine forskningssystemer påvirker nivået på FoU-aktiviteten i de ulike sektorene og gjør at tallene ikke alltid er meningsfulle å sammenligne på tvers av land.
PNP står for 2 prosent av FoU-aktiviteten i OECD
Privat-ikke-forretningsmessig sektor (PNP) er den minste FoU-utførende sektoren i alle land. I gjennomsnitt står den for drøyt to prosent i OECD-landene. Blant landene i figuren er det kun i Sør-Afrika, Australia og USA at andelen utgjør 3–4 prosent. Norge rapporterer i likhet med mange andre land ikke tall for utført FoU i PNP-sektoren. Enheter som har en sektoriell institusjonstilknytning til denne sektoren i Norge, utfører lite egen FoU og denne har vært inkludert i offentlig sektor i internasjonal rapportering.
Kina er verdens største FoU-nasjon siden 2024
Figur 2.1h viser de seks landene med høyest absolutte FoU-utgifter, samt totalen for EU 27-landene. De tre øverste kurvene viser Kina, USA og EU 27-landene. Vi ser at Kina har gått fra å være på nivå med EU-landene i 2014 til å ha tatt igjen USA i løpet av en tiårsperiode. Også i USA har FoU-utgiftene vokst i samme periode, men altså ikke like mye som i Kina. Målt i PPP$ som er den vanlige måten å sammenligne makroøkonomiske størrelser internasjonalt utgjør USAs FoU-utgifter nå 96 prosent av Kinas FoU-utgifter, samme andel som Kinas FoU utgjorde av USAs FoU året før. Ti år tidligere var Kinas andel under 72 prosent av FoU-utgiftene i USA. EU-landene har den klart laveste veksten av de tre. Mens de i 2014 hadde nesten like høye FoU-utgifter som Kina utgjør FoU-utgiftene i EU 27-landene 52 prosent av Kinas FoU i 2024.
På de neste plassene finner vi Japan, Tyskland, Sør-Korea og Storbritannia (2023). Sterkest vekst blant disse finner vi i Sør-Korea som i 2024 har nesten like høye FoU-utgifter som Tyskland.
Figur 2.1h FoU-utgifter blant landene med høyest FoU. 2014–2024. Faste 2015-priser.
Kilde: OECD – MSTI
Er det endringer i verdens fordeling av FoU-aktivitet i vente?
Vi har sett at oppbremsingen av FoU-veksten i OECD-landene fortsatte i 2024 (2,6 prosent) sammenlignet med årene før pandemien da veksten lå rundt fem prosent årlig. På 2000-tallet har det skjedd en geografisk vridning i verdens FoU-aktivitet. Mens Europas og USAs andeler har gått ned har Asias andel av verdens FoU vokst. Mest bemerkelsesverdig er endringen for Kina. Landet har hatt en formidabel vekst gjennom mange år som henger sammen med en langsiktig, planmessig satsing på utdanning, FoU og innovasjon. Veksten ser ut til å fortsette. Kinas stormaktsstilling innen forskning reflekteres også i deres store andel av verdens vitenskapelige publikasjoner som er beskrevet i kapittel 5 av Indikatorrapporten.
Etter mange år med store FoU-investeringer i USA har den nåværende administrasjonen signalisert skepsis mot forskning. Administrasjonen har avsluttet og fryst tilskudd, forsinket utbetalinger og foreslått store kutt i den offentlige finansieringen. Det er midlertid kongressen som vedtar bevilgningene og for 2026 ble de foreslåtte kuttene i hovedsak avvist. Bevilgningene til NSF National Science Foundation, NHI National Institute for Health og statlige universiteter. Innstramningene får store konsekvenser for grunnforskning og finansiering av statlige universiteter og ph.d.-programmer. Årelange kliniske studier har blitt ødelagt av brudd i datainnhentingen. Mangfold i forskerpersonalet er truet og mange forskere ønsker å forlate USA. På bakgrunn av endringene kan vi forvente en nedgang i FoU-aktiviteten i USA.
Bekymringer i EU
Flere land i Asia har hatt sterkere vekst i FoU-utgiftene enn tradisjonelle FoU-stormakter som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Det har ført til en bekymring i EU for at europeisk økonomi sakker akterut sammenlignet med både USA og Kina. Dette er tema i den mye omtalte Draghi-rapporten fra 2024 (The future of European competitiveness). Her er noen av anbefalingene at EU-landene må investere massivt i innovasjon, grønn omstilling og digitalisering. Rapporten peker også på at EU-landene har for mye byråkrati, fragmenterte markeder, for lite kapital og er for avhengig av andre land innen kritiske teknologier. Anbefalingene i rapporten er imidlertid ikke enkle å gjennomføre, og i hvert fall ikke på kort sikt. Mer satsing på FoU omtales som en del av løsningen, men også dette er et vanskelig mål. Allerede i 2020 satte EU målet om å bruke 3 prosent av BNP på FoU, et mål de ikke har klart å nå og som antagelig er for lavt, all den tid andre land satser mye mer. Den nylig utgitte Science, Research and Innovation (STI)-rapporten til EU-kommisjonen konkluderer med at EU-landene har en sterk kunnskapsbase, men at den er under press fra andre globale aktører, at forskningssystemets strukturer er fragmenterte mellom land, regioner og institusjoner, og at landene har problemer med å skalere forskning og innovasjon til markedsledelse, teknologisk anvendelse og produktivitetsvekst (EU Commission, 2026).
Hvilke land har den høyeste veksten?
Figur 2.1i viser gjennomsnittlig årlig realvekst i den siste tiårsperioden 2014–2024 som søyle, samt veksten fra 2023 til 2024 (indikatormerke). Den høyeste realveksten i tiårsperioden finner vi i Tyrkia med nærmere 11 prosent årlig vekst, etterfulgt av Kroatia, Kina og Israel med en årlig vekst på rundt 9 prosent. Alle disse landene har en betydelig høyere vekst enn OECD- og EU 27-landene samlet sett, med henholdsvis 3,7 og 2,4 prosent. I et såpass langt tidsperspektiv har de aller fleste land en gjennomsnittlig årlig realvekst. Men vi ser at tre land hadde realnedgang hvert år i perioden; Costa Rica, Sør-Afrika og Luxembourg. Norge ligger med en realvekst på 2,4 prosent i perioden i den nedre enden av skalaen på en 28. plass av 44 land.
Vi ser av figuren at veksten i FoU-utgiftene siste år spriker mer enn gjennomsnittet for den siste tiårsperioden. Norge er et av 14 land med realnedgang i 2024 (-4,6 prosent). Også Irland, Island og Canada hadde en klar realnedgang sammenlignet med 2023 på omkring 5–6 prosent. Tyskland, Storbritannia og Sverige hadde i samme periode alle en liten realnedgang på opp mot 1 prosent, mens både Danmark og Østerrike hadde realvekst i FoU-utgiftene i 2024 på henholdsvis 1,7 og 0,6 prosent.
I USA begynte den nye administrasjonen sitt arbeid i 2025, dermed vises ikke de negative signalene når det gjelder FoU-aktiviteten seg i 2024-tallene. USAs FoU-utgifter hadde i gjennomsnitt fem prosent realvekst årlig mellom 2014 til 2024, og 3,4 prosent i 2024. Dette er lang svakere enn veksten i 2024 i Kina (9,8 prosent), men sterkere enn gjennomsnittet for EU-landene (0,4 prosent).
Figur 1.2i Gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-utgiftene i utvalgte land. Fra 2023 til 2024 og 2014–2024 eller siste tilgjengelige år.1
1 New Zealand og Sveits: 2015-2023. Argentina, Singapore og Sør-Afrika: 2022-2023. Storbritannia, Sør-Afrika og Singapore: 2014-2023.
Kilde: OECD – MSTI
FoU-andel av BNP er lav i Norge
FoU-andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er en hovedindikator for å måle FoU-aktivitet. Indikatoren gir et enkelt bilde av hvor mye et land bruker på FoU sammenlignet med andre formål. Indikatoren er samtidig et grovt mål og påvirket av landenes økonomiske aktivitet. For Norge gir svingninger i olje- og gassprisene store utslag på BNP-nivået. I tider der BNP er høyt får vi en lavere FoU-andel av BNP og omvendt.
Mange land har etablert nasjonale målsettinger om FoU-aktivitet knyttet til BNP. EU-landene har som nevnt hatt som mål å bruke tre prosent av BNP på FoU siden 2002. Først skulle målet nås i 2010, deretter i 2020 og nå er målet satt til 2030, men det er fortsatt et stykke igjen til dette. Siden 2019 har andelen ligget rundt 2,1 prosent for EU-landene. FoU-andelen i EU 27-landene gikk ned fra 2,15 prosent i 2023 til 2,13 prosent i 2024. I Finland er målet satt enda høyere, til 4 prosent av BNP innen 2030, etter mange år med lavere andeler. Andelen i Finland er nå på vei opp og lå på 3,2 prosent i 2024 opp fra 3,1 prosent i 2023.
I Norge har vekslende regjeringer holdt fast på målet for norsk FoU-innsats til å utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der 1 prosent skal være finansiert av det offentlige, resten av næringslivet og øvrige kilder, se Langtidsplan for forskning og høyere utdanning hos regjeringen.no. Med en FoU-andel på under 1,8 prosent i 2024 er det fortsatt en lang vei til dette målet er nådd. I kapittel 1 ble det anslått at vi måtte ha satset 67 milliarder kroner mer enn i 2024 for å nå dette målet. Med veksten i BNP øker beløpet.
For OECD-landene totalt er FoU-andel av BNP med 2,7 prosent i 2023 høyere enn i EU 27 (2,1 prosent), se figur 2.1j. Blant barometerlandene er det Sverige og Østerrike som har de høyeste FoU-andelene av BNP med henholdsvis 3,6 og 3,3 prosent i 2024, deretter følger Finland og Danmark med 3 prosent, Nederland med 2,3 prosent. Til sammenligning var andelen i Norge 1,8 prosent.
For flertallet av landene i figuren har FoU-andelen av BNP gått opp de siste ti årene. Særlig gjelder dette de tre landene som bruker aller mest av sitt lands BNP på FoU; Israel, Sør-Korea og Taiwan, samt Belgia og Argentina, sistnevnte fra et lavt nivå. I Norge har andelen variert mer i ti-årsperioden enn i de andre landene, mye påvirket av svingninger i BNP-nivået.
I 2024 hadde USA fortsatt en høy FoU-andel av BNP på 3,4 prosent, et nivå USA har ligget på siden 2020. I Kina har andelen økt gradvis de senere årene og lå på 2,7 prosent i 2024, det høyeste nivået for landet noensinne. Tilbake i 2017 hadde for øvrig Kina og Norge nøyaktig samme FoU-andel av BNP på 2,08 prosent.
Figur 2.1j FoU-utgiftenes andel av BNP i utvalgte land. 2014 og 2024 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
FoU per innbygger
Et annet mål for å sammenligne nivået på FoU-aktivitet på tvers av land er å justere for befolkningsstørrelse: FoU-utgifter per innbygger. Av figur 2.1k ser vi at mange av landene som bruker mest på FoU som andel av BNP også ligger høyt på denne indikatoren. De aller høyeste FoU-utgiftene per innbygger finner vi i Israel, Taiwan, Sør-Korea og USA. Norge ligger som nummer 17 blant landene i figuren, en nedgang på to plasser sammenlignet med 2023-tallene. Nivået i Norge er over gjennomsnittet for OECD- og EU 27-land, men barometerlandene bruker alle mer enn Norge på FoU per innbygger. Norges relativt lave skår her henger sammen med det lavet nivået på FoU-utgifter i foretakssektoren. Vi ser at Kina ligger lavt på denne indikatoren til tross for landets enorme FoU-aktivitet målt i absolutte tall. Potensialet for ytterligere vekst i Kina er med andre ord til stede.
Figur 2.1k FoU-utgifter per innbygger i utvalgte land. 2024 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD - MSTI
Norge har høy andel offentlig finansiering av FoU-aktiviteten
Oddetallsår er hovedår for oppdatering av FoU-statistikken, kun få land har tall over FoU-aktivitetens finansiering for 2024. Vi viser derfor til fjorårets Indikatorrapport som viser tall for finansiering av FoU i 2023. Finansieringskildenes fordeling er en relativt stabil størrelse som er påvirket av hvor FoU-aktiviteten skjer. For land der foretakssektoren står for en stor andel av FoU-aktiviteten er som regel finansieringen fra denne sektoren høy, fordi sektoren finansierer en stor andel av egen FoU. I gjennomsnitt finansierte foretakssektoren 86 prosent av egen FoU-aktivitet i OECD i 2023. I Norge var den tilsvarende andelen 78 prosent. For Norge inngår den næringslivsrettede delen av instituttsektoren i foretakssektoren og bidrar til høy offentlig andel i Norge sammenlignet med andre land. Det er også andre land som har forskningsinstitutter i foretakssektoren, men andelen forskningsinstituttene utgjør er antagelig ganske stor i Norge (OECD, 2023).
Når det gjelder offentlig finansiering av total FoU hadde Norge i 2023 den fjerde høyeste andelen med 43 prosent, mens barometerlandenes andel lå mellom 29 prosent i Nederland og 22 prosent i Sverige. I Kina, Japan og Taiwan bidrar offentlige kilder med mellom 15 og 17 prosent.
Forskningen er kjennetegnet av utstrakt samarbeid på tvers av både sektorer og land. Samarbeid er bra for forskningens kvalitet, for å løse felles samfunnsutfordringer og for bidrag til innovasjon. Men det knytter seg flere dilemmaer til dette samarbeidet. I dag ser vi økte spenninger rundt geopolitikk og handel som også får konsekvenser for forskningen. I stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker verden, Meld. St. 14 (2024–2025) er det formulert et mål om at samarbeidet skal være så åpent som mulig, men også så lukket som nødvendig gitt trusler om utenlandsk innblanding og trusler mot forskningens frihet. Det er viktig å finne en balanse i arbeidet med forskningssikkerhet. For mye åpenhet gir stor risiko for kunnskapslekkasje, mens for mye sikkerhet kan øke byråkrati, hindre innovasjon og fordelaktig samarbeid.
I kapittel 5 ser vi at det er tegn til en utflating av det internasjonale samarbeidet i vitenskapelige publikasjoner. Det har kommet en økt årvåkenhet om sikkerhetsdilemmaer på den internasjonale dagsordenen. Samtidig er samarbeid med verdens største forskningsnasjon Kina svært viktig. Landet står for store bidrag til forskning, blant annet innenfor klima, energi og helse. Se også fokusartikkelen Når forskning møter sikkerhetspolitikk: Norsk forskningssamarbeid med Kina, Russland, Iran og Nord-Korea i kapittel 5.
Det er ikke nytt at FoU-aktiviteten er relatert til sikkerhet. Målingen av FoU-aktivitet startet etter at andre verdenskrig viste hvor viktig slik aktivitet var for utfall av krigen og for økonomisk vekst. I tillegg er FoU i mange land tett knyttet til militær utvikling, det gjelder for eksempel i USA og Israel. De siste årene har forskning med både sivil og militær anvendelse (dual use) fått økt forskningspolitisk betydning. Det er vanskelig å måle hva som er hva. OECD anslår at i de senere årene at forsvarsbudsjettene øker mer enn dobbelt så mye som annen FoU, se nærmere om bevilgninger til ulike sosioøkonomiske formål i kapittel 2.2.
Mange land forbinder nå STI-politikk (Science, Technology and Innovation) med generell politikk for økonomisk sikkerhet, konkurranse, samt utvikling og beskyttelse av kritiske teknologier. Myndighetene forsøker å balansere beskyttelse av sensitive teknologiområder med å søke strategiske partnerskap for forskningssamarbeidet og beskytte forskning og forskningssamarbeid på måter som ikke kompromitterer forskningskvalitet, undergraver innovasjon, eller ødelegger samarbeid om å løse globale utfordringer (OECD Science, Technology and Innovation Outlook 2025).
I Norge har for eksempel Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet gitt Norges forskningsråd og HK-dir ulike oppgaver knyttet til forskningssikkerhet. For Forskningsrådet er dette knyttet til søknadsbehandling, prosjektoppfølging og rådgivning, mens HK-dir har oppgaver knyttet til utarbeiding av retningslinjer for forskningsutførende enheter. Institusjonene har i dag selv ansvar for egne retningslinjer for å håndtere risiko. På oppdrag fra HK-dir kommer NIFU i november 2026 med en rapport om hvordan forskningsinstitusjonene arbeider med forskningssikkerhet.
OECD kartlegger medlemslandenes policy-initiativ på feltet for å støtte læring mellom land og utvikling av best practice. Det er registrert en stor økning i antall initiativ og land som har slike verktøy (OECD, 2025). De siste fem årene har OECD registrert en overgang til modning av feltet. Det har vært en utvikling fra kampanjer og mer enkeltstående initiativ til mer strukturerte og formelle verktøy, 70 prosent av OECD-landene har nå slike verktøy.
Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. november 2026, kl. 06.24 CET