Utviklingen i internasjonale FoU-utgifter
Et lands FoU-aktivitet er påvirket av mange ulike faktorer. Særlig viktig er økonomiske trender. Rike land investerer relativt mer i FoU enn fattige land. Særlig foretakssektorens FoU-investeringer følger økonomiske konjunkturene, mens offentlige investeringer noen ganger brukes som motkonjunkturtiltak, dette så vi blant annet under koronapandemien.
Geopolitiske konflikter påvirker også FoU-investeringene. For tiden vokser militærindustrien og det offentlige satser mer på forsvar. I tillegg påvirker store samfunnsutfordringer som klimaendringene omfang og retning på FoU-aktiviteten. Med koronapandemien som bakteppe har OECD omtalt den aktuelle politikkutviklingen innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon som en «securitisation». Beredskap og langsiktige investeringer i forskning, kompetanse og infrastruktur blir viktigere. Det blir også det internasjonale samarbeidet samtidig som det påvirkes av økte geopolitiske spenninger (OECD, 2023). Balansen mellom åpenhet for å løse store samfunnsoppgaver og teknologisk suverenitet og sikkerhet blir viktige temaer fremover.
Kapittelet inkluderer en faktaboks om bidrag fra FoU og innovasjon til grønn omstilling.
Litt svakere vekst i FoU-utgiftene i OECD i 2023
Det har vært realvekst i OECD-landenes FoU-utgifter siden finanskrisen i 2009. Under koronapandemien i 2020 var veksten lavere, med under 2 prosent, men etter dette har veksten i FoU-utgiftene fortsatt. I 2023 var det en vekst i OECD-landenes samlede FoU-utgifter på 2,8 prosent, dette er noe svakere enn veksten i 2022 (3,4 prosent) og i 2021 (5,8 prosent).
Siden 2016 er det i foretakssektoren vi finner den sterkeste veksten blant de FoU-utførende sektorene i OECD og sektoren leder fortsatt an med 3,1 prosent realvekst i FoU-utgiftene i 2023 (se nærmere om internasjonal sektorinndeling i faktaboksen under). I offentlig sektor var veksten i FoU-utgiftene på over 2,8 prosent, mens universitets- og høgskolesektoren hadde den laveste veksten med 2,2 prosent i 2023.
Figur 2.1a Realvekst i FoU-utgifter i OECD-landene etter sektor. 2007–2023. Faste 2007-priser.
Kilde: OECD – MSTI
FoU-statistikken samles inn og presenteres etter forskningsutførende sektorer i henhold til retningslinjer i OECDs Frascati-manual (2015). Datainnsamlingen er tilpasset de enkelte sektorenes begrepsbruk og regnskapssystemer. Sektorinndelingen gir også et rammeverk for analyse av finansieringsstrømmene mellom sektorene. Det er viktig at inndelingen er stabil og sammenlignbar mellom land og over tid. Sektorplasseringen bestemmes av eierform og kontroll, se Figure 3.1 Decision tree i manualen. Den internasjonale sektorinndelingen er nært knyttet til nasjonalregnskapets kategorisering av institusjonelle enheter (SNA 2008 som nå finnes i oppdatert versjon SNA 2025). Universitets- og høgskolesektoren er et unntak, da den kan gå på tvers av denne kategoriseringen. FoU-statistikken skiller mellom følgende FoU-utførende sektorer:
Foretakssektoren (Business enterprise sector): I Norge omfatter foretakssektoren i tillegg til næringslivet også enheter i instituttsektoren som hovedsakelig betjener næringslivet, næringslivsorienterte oppdragsinstitutter og bransjeinstitutter.
Offentlig sektor (Government sector): Offentlig sektor omfatter enheter i instituttsektoren som er departementstilknyttede institusjoner, samt andre offentlige eller halvoffentlige institusjoner og offentlig rettede oppdragsinstitutter.
Privat ikke-forretningsmessig sektor (Private non-profit sector; PNP sector): Institusjoner av PNP-karakter er fåtallige og små i Norge. I rapporteringen til OECD og annen internasjonal statistikk inkluderes disse derfor i offentlig sektor.
Universitets- og høgskolesektoren (Higher education sector): Universitets- og høgskolesektoren er identisk i nasjonal og internasjonal statistikk, og består av universiteter, høgskoler og universitetssykehus.
I norsk FoU-statistikk går hovedskillet mellom tre FoU-utførende sektorer: Næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren (se faktaboks i kapittel 1.1), men i internasjonale sammenligninger grupperes de etter internasjonal sektorinndeling.
Mest FoU i foretakssektoren
Foretakssektoren står for nesten tre fjerdedeler av FoU-aktiviteten (73,5 prosent) i OECD-landene, andelen har økt fra 2015 da den var 69 prosent. Blant landene som satser mest på FoU er det foretakssektoren som står for mesteparten av FoU-aktiviteten.
Figur 2.1b Andel FoU-utgifter i OECD-landene etter FoU-utførende sektor. 2023 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
Blant landene i figur 2.1b er andelen FoU i foretakssektoren aller høyest i Israel med 93 prosent, etterfulgt av Irland med 87 prosent og Taiwan med 85 prosent. I USA og Kina er andelen omkring 78 prosent.
Blant barometerlandene har Sverige den høyeste andelen FoU i foretakssektoren med 74 prosent. De andre barometerlandene har i underkant av 70 prosent, mens Danmark har 62 prosent. I Norge står foretakssektoren for den laveste andelen med 57 prosent av FoU-utgiftene. Dette innebærer samtidig en økning fra 2018 da kun 52 prosent av Norges FoU-aktivitet ble utført i denne sektoren. Norges lave FoU-utgifter i foretakssektoren henger sammen med flere ting, men særlig næringsstrukturen blir gjerne trukket frem som en forklaring. Norge har lite virksomhet innenfor næringer med mye FoU (se tabell A.5.14). I tillegg har vi mange små og mellomstore bedrifter, men få store forskningstunge konsern slik vi finner i mange andre land.
Stor norsk universitets- og høgskolesektor
Universitets- og høgskolesektoren er nest største FoU-utførende sektor i de fleste land. I OECD totalt står den for 15,8 prosent av FoU-utgiftene. I Norge er andelen nær dobbelt så stor med 31 prosent. Andre land med en stor andel FoU i denne sektoren er Canada og Australia med 34 prosent, Danmark (35 prosent), Sør-Afrika (36 prosent), Litauen (43 prosent) og Latvia (45 prosent). I Danmark henger den høye andelen sammen med at store forskningsinstitutter ble fusjonert inn i universitetene rundt 2007. Både Canada og Australia har tradisjonelt vært økonomier basert på naturressurser som krever mindre FoU-innsats enn avansert industri eller farmasøytisk industri. Dette kan vi kjenne igjen fra norsk næringsliv.
Fordelingen av aktiviteten mellom de FoU-utførende sektorene er også et resultat av en bevisst forskningspolitikk der offentlige forskningsmidler heller kan ha blitt brukt i universitets- og høgskolesektoren enn til å bygge opp store private forskningsinstitutter som for eksempel Max Planck i Tyskland eller TNO (Nederlandse Organisatie voor Toegepast Natuurwetenschappelijk Onderzoek) i Nederland.
Offentlig sektor står for 8,5 prosent av FoU-aktiviteten i OECD-landene totalt. Andelen er noe høyere i Norge, som har den høyeste andelen FoU i denne sektoren blant barometerlandene med nær 12 prosent. Her inngår blant annet offentlig rettet del av instituttsektoren, samt helseforetak uten universitetssykehusfunksjon. De ulike landenes innretning av privat og offentlig sektor i sine forskningssystemer vil påvirke nivået på FoU-aktiviteten i de ulike sektorene og gjør det ikke helt rett frem å sammenligne.
Privat ikke-forretningsmessig sektor er den minste FoU-utførende sektoren i alle land. I gjennomsnitt står den for to prosent i OECD-landene. Blant landene i figuren er det kun i Sør-Afrika, Australia og USA at andelen utgjør 3–4 prosent. Norge rapporterer i likhet med mange andre land ikke tall for utført FoU i PNP-sektoren.
PPP (purchasing power parity) er en prisnivåindikator. Omregningen av utgifter ved hjelp av PPP sikrer sammenlignbarheten på tvers av land gjennom å korrigere for forskjeller i prisnivå og valutakurser. I kapittelet benytter vi PPP$. OECD oppfordrer til forsiktighet i sammenligninger av FoU-utgifter i PPP (kjøpekraftspariteter), særlig for land som ikke er medlem av OECD eller EU da disse tallene har gjennomgått store revisjoner de senere år. Se også omtale av PPP i rapportens metodevedlegg.
Hvilke land har høyest FoU-utgifter?
Figur 2.1c viser de seks landene med høyest absolutte FoU-utgifter, samt totalen for EU 27-landene. De tre øverste kurvene viser USA, Kina og EU 27-landene. Vi ser at Kina har gått fra å være på nivå med EU-landene i 2013 til nesten å ha tatt igjen USA i løpet av en tiårsperiode. Også i USA har FoU-utgiftene vokst i samme periode, men altså ikke like mye som i Kina. Målt i PPP$, som er den vanlige måten å sammenligne makroøkonomiske størrelser internasjonalt, utgjør Kinas FoU-utgifter nå 96 prosent av USAs FoU-utgifter. Ti år tidligere var andelen under 72 prosent. EU-landene har den klart laveste veksten av de tre. Mens EU i 2013 hadde nesten like høye FoU-utgifter som Kina utgjør FoU-utgiftene i EU 27-landene 62 prosent av Kinas FoU i 2023.
På de neste plassene finner vi Japan, Tyskland, Sør-Korea og Storbritannia. Sterkest vekst av disse finner vi i Sør-Korea som i 2023 har nesten like høye FoU-utgifter som Tyskland.
Figur 2.1c FoU-utgifter blant landene med høyest FoU-utgifter. 2013–2023. Faste 2015-priser.
Kilde: OECD – MSTI
Er det endringer i verdens fordeling av FoU-aktivitet i vente?
Vi har sett at FoU-veksten i OECD-landene bremset noe i 2023 (vekst på 2,8 prosent) sammenlignet med årene før pandemien da den lå rundt fem prosent årlig. På 2000-tallet har det skjedd en geografisk vridning i verdens FoU-aktivitet. Mens Europas og USAs andeler har gått ned har Asias andel av verdens FoU vokst. Mest bemerkelsesverdig er endringen for Kina. Landet har hatt en formidabel vekst gjennom mange år, som henger sammen med en langsiktig planmessig satsing på utdanning, FoU og innovasjon. Veksten ser ut til å fortsette. Kinas stormaktsstilling innen forskning reflekteres også i deres store andel av verdens vitenskapelige publikasjoner som er beskrevet i kapittel 6 av Indikatorrapporten.
Etter mange år med store FoU-investeringer i USA signaliserer den nåværende administrasjonen skepsis mot forskning og har innført store kutt i den offentlige finansieringen, særlig i helseforskningen. US National Science Foundation (NSF), som høsten 2025 er stengt på grunn av nedstengingen av statsapparatet, finansierer amerikansk grunnforskning. Det vil komme store kutt i overheadkostnader som forskningsinstituttene kan få dekket. NSF er også rammet av nedbemanning. Kuttene kan få betydelige konsekvenser for statlige universiteter, og det blir stadig vanskeligere å opprettholde forskningsaktivitet innen enkelttema som mangfold og klima. Som følge av disse endringene er det grunn til å forvente en nedgang i forsknings- og utviklingsaktiviteten i USA.
Flere land i Asia har hatt sterkere vekst enn tradisjonelle FoU-stormakter som Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Dette har ført til en bekymring i EU for at europeisk økonomi sakker akterut sammenlignet med både USA og Kina. Dette er tema i den mye omtalte Draghi-rapporten fra 2024 (The future of European competitiveness). Her er noen av anbefalingene at EU-landene må investere massivt i innovasjon, grønn omstilling og digitalisering. Rapporten peker også på at EU-landene har for mye byråkrati, fragmenterte markeder, for lite kapital og er for avhengig av andre for kritisk teknologi.
Hvilke land har den høyeste veksten?
Romania har høyest realvekst i FoU-aktiviteten i 2023 (vel 14 prosent), etterfulgt av Tyrkia (13 prosent), Spania (9 prosent), Kina (nær 9 prosent) og Polen (8 prosent). Alle disse landene har en betydelig høyere vekst enn OECD- og EU 27-landene samlet sett, med henholdsvis 2,8 og 2,6 prosent. I den andre enden av skalaen finner vi åtte land med realnedgang i FoU-aktiviteten, blant annet Storbritannia med en nedgang på 2,4 prosent og Frankrike med en nedgang på – 0,6 prosent.
Norge befinner seg også i den nederste delen av figuren med en realvekst på beskjedne 0,3 prosent. Norge har dermed den svakeste veksten blant barometerlandene. På topp ligger Danmark med 7,1 prosent, etterfulgt av Nederland med 5,3 prosent og Sverige med 3,7 prosent. Finlands vekst på 2,8 prosent er på nivå med OECD-gjennomsnittet, Østerrike ligger noe lavere.
Figur 2.1d viser gjennomsnittlig årlig realvekst i den siste tiårsperioden. For de fleste av landene er veksten lavere siste år. Land med stor nedgang er Irland (her har FoU-utgiftene svingt mye som følge av investeringer fra store IKT-selskap), Storbritannia, Kroatia, Litauen, Tsjekkia og Taiwan. Land med sterkere vekst i 2023 enn i gjennomsnittet for den foregående tiårsperioden er Argentina, Romania, Spania og Danmark. For Kina er veksten stabil, mens den for USA og dermed også for OECD-landene samlet har gått ned. For EU 27-landene er veksten også stabil.
Figur 2.1d Gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-utgiftene i utvalgte land. 2023 og 2013–2023 eller siste tilgjengelige år.
1 New Zealand og Sveits: 2021–2023. Sør-Afrika og Singapore: 2021–2022. Sveits: 2011–2023. Sør-Afrika og Singapore: 2013–2022.
Kilde: OECD – MSTI
FoU som andel av BNP
FoU-andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er den viktigste indikatoren for å måle FoU-aktivitet. Indikatoren gir et enkelt bilde av hvor mye et land bruker på FoU sammenlignet med andre formål. Indikatoren er samtidig påvirket av landenes økonomiske aktivitet. For Norge gir svingninger i olje- og gassprisene store utslag på BNP-nivået. I tider der BNP er høyt får vi en lavere FoU-andel av BNP og omvendt.
Mange land har etablert nasjonale målsettinger om FoU-aktivitet knyttet til BNP. EU-landene har siden 2002 hatt som mål å bruke 3 prosent av BNP på FoU. Først skulle målet nås i 2010, deretter i 2020 og nå er målet satt til 2030, men det er fortsatt et stykke igjen til dette; siden 2019 har andelen ligget rundt 2,1 prosent for EU-landene. I Finland er målet satt enda høyere. Der er det tverrpolitisk enighet om å bruke fire prosent av BNP på FoU innen 2030, etter mange år med lavere andeler. I Norge har vekslende regjeringer tallfestet målet for norsk FoU-innsats til å utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, der 1 prosent skal være finansiert av det offentlige, resten av næringslivet og øvrige kilder, se Langtidsplan for forskning og høyere utdanning hos regjeringen.no.
For OECD-landene totalt er FoU-andelen av BNP med 2,7 prosent i 2023 høyere enn i EU 27 (2,1 prosent). Blant barometerlandene er det Sverige og Østerrike som har de høyeste FoU-andelene av BNP med henholdsvis 3,5 og 3,2 prosent i 2023, deretter følger Finland og Danmark med knapt 3 prosent, Island med 2,6 prosent, Nederland med 2,2 prosent og Norge med 1,9 prosent. For flertallet av barometerlandene har FoU-andelen av BNP gått opp eller ligget stabil de siste ti årene. I Norge har andelen variert mer enn i de andre landene, mye påvirket av svingninger i BNP-nivået. Finland har også hatt en nedgang fra svært høyt nivå (3,7 prosent i 2010), deretter vekst fra 2015.
Figur 2.1e FoU-utgiftenes andel av BNP i utvalgte land. 2013 og 2023 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
Sveits bruker mest på grunnforskning
I FoU-undersøkelsene blir respondentene i de FoU-utførende enhetene (se nærmere i metodedelen av rapporten) bedt om å fordele sin FoU-aktivitet på tre forskningstyper etter hvor anvendt forskningen er. Mens grunnforskning er uten direkte anvendelsesmål, er anvendt forskning rettet mot bestemte mål eller anvendelser, og utviklingsarbeid er aktivitet rettet mot å løse konkrete problemer ved prosesser og produkter. Se nærmere om FoU-typene i faktaboksen «OECDs definisjon av FoU» i starten av kapittel 1.
Ikke alle land rapporterer på FoU-art, Sverige har kun gjort det fra 2021 og Tyrkia fra 2023. Av landene i figur 2.1f er det Sveits som bruker den høyeste andelen av landets BNP på grunnforskning med nesten 0,9 prosent, etterfulgt av Sør-Korea (0,74 prosent), Østerrike (0,61 prosent) og Danmark med 0,60 prosent. Sverige brukte 0,49 prosent. Norge brukte 0,31 prosent på grunnforskning og befinner seg dermed i nedre halvdel av landene i figuren, andelen var omtrent den samme (0,29 prosent) i 2013. Blant landene som tydeligst har økt sin grunnforskningsandel finner vi Danmark, Slovenia, Polen og Kina, mens land der andelen har gått ned er Frankrike, Tsjekkia, Israel, Estland, Belgia, Irland og Argentina. Det kan være mange årsaker til endringer i denne indikatoren; FoU-utgiftene generelt kan ha gått opp eller ned totalt eller i en enkelt sektor, FoU-innsatsen kan ha blitt mer eller mindre rettet mot anvendt forskning eller utviklingsarbeid, eller BNP-nivået kan ha endret seg.
Figur 2.1f Grunnforskningens andel av BNP i utvalgte land. 2013 og 2023 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
FoU per innbygger
Et annet mål for nivået på FoU-aktiviteten er hvor mye FoU-utgiftene utgjør per innbygger. Av figur 2.1g ser vi at mange av landene som bruker mest på FoU som andel av BNP også ligger høyt på denne indikatoren. Aller mest bruker Israel, Taiwan, Sveits og USA. Norge ligger som nummer 15 blant landene i figuren. Dette er over gjennomsnittet for OECD-land og EU 27-land. Blant barometerlandene ligger Norge nederst på denne indikatoren, rett bak Finland. Norges relativt lave skår henger sammen med at vi bruker lite i foretakssektoren per innbygger. Langt ned på listen finner vi noen av landene som hadde sterkest vekst, blant annet Tyrkia og Romania.
Figur 2.1g FoU-utgifter per innbygger i utvalgte land. 2023 eller sist tilgjengelige år.
Norge har høy andel offentlig finansiering av FoU-aktiviteten
Finansieringskildenes fordeling er påvirket av hvor FoU-aktiviteten skjer. For land der foretakssektoren står for en stor andel av FoU-aktiviteten er som regel finansieringen fra denne sektoren høy, fordi sektoren finansierer en stor andel av egen FoU. I gjennomsnitt finansierer foretakssektoren 86 prosent av egen FoU-aktivitet i OECD.
Finansiering av total FoU fra offentlige kilder utgjorde 23 prosent for OECD-landene samlet, se figur 2.1h. OECD-gjennomsnittet havner i den lavere enden av skalaen, siden andelen er sterkt påvirket av andelen offentlig finansiering i USA som utgjorde 19 prosent i 2023.
Norge har den fjerde høyeste andelen offentlig finansiering av FoU med 43 prosent, kun Argentina, Sør-Afrika og Luxembourg hadde en høyere andel. Barometerlandenes andel ligger mellom 29 prosent i Nederland og 22 prosent i Sverige. I Kina, Japan og Taiwan bidrar offentlige kilder med mellom 15 og 17 prosent.
Figuren inkluderer også andelen offentlig finansiering av FoU i foretakssektoren. Det er ingen klar trend at en høy andel offentlig finansiering av FoU totalt også impliserer en høy andel offentlig finansiering av FoU i foretakssektoren. Andelen offentlig finansiering henger nok mer sammen med andelen FoU utført i de ulike forskningsutførende sektorene. For OECD-landene samlet lå andelen offentlig finansiering av foretakssektorens FoU på 5 prosent og den har ligget på dette nivået de senere årene. I Norge var andelen dobbelt så høy med nær 10 prosent. Dette er også en høyere andel enn i barometerlandene. I Danmark utgjorde andelen offentlig finansiering av foretakssektorens FoU-utgifter kun to prosent.
Den høye norske andelen av offentlig finansiering i næringslivet henger til en viss grad sammen med at næringslivsrettet del av instituttsektoren inngår i foretakssektoren i internasjonal rapportering, se nærmere om internasjonal sektorinndeling lenger opp.
Figur 2.1h Andel FoU-utgifter finansiert av offentlige kilder totalt og i foretakssektoren. 2023 eller sist tilgjengelige år.
Kilde: OECD – MSTI
Dette er tema i en ny flaggskip-publikasjon fra OECD som ble lansert i oktober 2025. Rapporten er særlig relevant fordi forskning og innovasjon både kan løse og har bidratt til mange av dagens utfordringer knyttet til klima, miljø og overforbruk. OECDs hovedformål er å bidra til stabil økonomisk vekst, men også til bærekraftig utvikling og gode levekår i medlemslandene. OECD produserer statistiske data, økonomiske analyser og faktabaserte vurderinger for å informere politikkutforming. Den nye rapporten er ment å være et referanseverk for politikere, forskere og allmennheten og har følgende hovedmål:
- Kartlegge og definere «grønn» forskning og innovasjon.
- Gi det statistiske hovedbildet av STI (Science, Technology, Innovation)-systemets rolle som katalysator for grønn omstilling ved hjelp av totalt 144 ulike indikatorer.
- Identifisere kunnskapshull og nye målinger.
Nedenfor gir vi en oppsummering av rapportens hovedfunn.
Grønn innovasjon akselererer
Rapporten viser tydelige tegn til at grønn omstilling finner sted:
Kommersielle indikatorer
- Varemerker for klimarelaterte varer og tjenester har tredoblet seg i USA (fra 1 til 4 prosent) og nesten firedoblet seg i Europa (fra 2,6 til 9,7 prosent) siden 2000.
- Tre fjerdedeler av landene har økt andelen av miljøteknologi-startups, og disse tiltrekker seg 17 prosent av total venturekapital.
- I slutten av 2024 var det nesten 58 millioner elektriske biler i verden, en tredobling siden 2021.
Vitenskapelige indikatorer
- Nær 28 prosent av all vitenskapelig publisering bidrar til bærekraftsmål innenfor energi og miljø.
- Internasjonalt vitenskapelig samarbeid er høyere for energi- og miljøforskning enn andre felt.
- Lavkarbon-patenter siterer seks ganger så mange vitenskapelige publikasjoner som høykarbonpatenter.
- 16 prosent av startups innen energi og bærekraft er grunnlagt av forskere med en doktorgrad.
Bedriftsinnovasjon
- Over 40 prosent av innovative bedrifter i OECD-land har introdusert minst én miljøinnovasjon de siste tre årene, med Canada og Sør-Korea som ledende land.
Kinas fremvekst utfordrer Vesten
Kina har etablert seg som global leder innen grønn teknologi:
- Landet har 40 prosent av verdens mest siterte vitenskapelige publikasjoner innen energi og miljø (opp fra 15 prosent i 2012).
- 25 prosent av kinesiske PCT-patentsøknader [1] er miljørelaterte (mot bare 10 prosent i USA).
- Landet har 70 prosent av global produksjon av seks nøkkelteknologier for ren energi.
Offentlig støtte: Behov for økt satsing
Kun 8 prosent av OECD-landenes FoU-budsjetter går til energi- eller miljømål. Rapporten viser at:
- Det har vært underinvestering i flere tiår, men trenden er nå positiv.
- Direkte finansiering er mer effektivt enn skattelettelser for miljøinnovasjon (OECDs microBeRD-prosjekt). Aller viktigst er en god balanse mellom virkemidlene.
- Norge topper skatteinsentiv-ordninger med over 25 prosent av støtten til dette feltet. Det viser pilotstudien SUPRINNO (Australia, Canada, Nederland, Frankrike, Norge) som måler offentlig støtte til innovasjon på programnivå.
Samfunnets holdninger: Optimisme med forbehold
Teknologiske innovasjoner gjør fornybar energi og elbiler stadig mer konkurransedyktige, men det er fortsatt et gap mellom forbrukerpreferanser og faktisk atferd.
- Bare 35 prosent av respondentene i OECD-land vurderer klimaendringer som svært viktige (lavere enn personlig sikkerhet og økonomi).
- Folk er optimistiske til vitenskap og teknologi som løsning på miljøutfordringer.
- Det er et gap mellom hva publikum ønsker forskere skal fokusere på og hva de oppfatter at forskere faktisk fokuserer på. Folk mener regjeringene ikke gjør nok for klimaet.
- 73 prosent vurderer produkters miljøpåvirkning som viktig ved kjøp, men bare 25 prosent reflekterer over dette i praksis.
Inntog av kunstig intelligens (KI)
Rapporten refererer flere steder til KI-baserte metoder, blant annet i analysen av hvordan firmaer fremstiller seg på nett og kartlegging av offentlige forskningsprosjekters bidrag til FNs bærekraftsmål (OECDs Fundstat-prosjekt). Resultatene viser at finansiering av prosjekter knyttet til energi og miljø har økt fra 2015, men ligger fortsatt bak mål knyttet til økonomisk vekst og helse og at små bedrifter er mindre miljøengasjerte enn store bedrifter.
Norge i rapporten
Norge kommer godt ut av flere målinger:
- Med nesten 5 prosent av totale patenter rettet mot teknologi for klimatilpasninger er Norge i tet på denne indikatoren.
- Norge er også på topp når det gjelder andelen elektriske biler av nybilsalget med over 90 prosent (opp fra 20 prosent i 2015).
- Canada, Norge og Litauen er landene med høyest fokus på mål knyttet til energi og miljø med over 20 prosent av den totale finansieringsporteføljen (Fundstat).
Rapporten presenterer Canadas og Norges nasjonale målinger av henholdsvis ren teknologi og tematisk innretning av FoU innenfor energi og miljø (basert på SSBs tabell 11483). Videre omtales Norges forskningsråds utvikling av maskinlæringsalgoritmer for å klassifisere prosjekter etter EUs grønne taksonomi.
Fremtidige utfordringer
Rapporten kommer på et kritisk tidspunkt:
- EUs Draghi-rapport understreker behov for økt europeisk konkurransekraft mot USA og Kina.
- Global rivalisering kan påvirke internasjonalt forskningssamarbeid.
- Signaler fra USA tyder på redusert prioritering av både forskning og energiomstilling.
Alt dette er med på å påvirke og utfordre den rollen STI har for energi, klima og miljø fremover. Et godt kunnskapsgrunnlag på feltet vil ikke bli mindre viktig fremover for å måle fremskritt/stagnasjon på sentrale områder.
Veien videre
Rapporten anbefaler at fremtidige målinger skal:
- Inkludere alle sektorer og inkludere implementering av ny/miljøvennlig teknologi.
- Fange opp STIs påvirkning på økonomi og miljø.
- Bygge inn evaluering av politikkutforming.
Rapporten kan leses her: Measuring Science and Innovation for Sustainable Growth (OECD).
[1] Patent Cooperation Treaty (PCT) er en internasjonal avtale om patentsamarbeid på tvers av medlemslandene. Avtalen forenkler prosessen med å søke patent i flere land. Se kapittel 5.1 for mer om dette.
