Indikatorrapporten

Internasjonalt eksisterer det en rekke målinger og rangeringer av innovasjonsevne og konkurransedyktighet. Tabell 7.4a gir en oversikt over noen av de mest kjente.

Komposittindikatorer forenkler kompliserte forhold, som gjør sammenligninger mulig, men har også sine begrensninger. For eksempel er samleindikatorene som ligger til grunn for rangeringene gjerne uvektede, noe som gjør at de ikke tar hensyn til at noen av indikatorene kan være viktigere enn andre når man ser på hvor innovativt et land faktisk er. Tabellen viser at landenes plassering varierer noe, avhengig av land- og indikatorutvalg, vekting og andre metodiske forhold. Derfor er det nyttig å se på en rekke forskjellige målinger. Det er naturligvis slik at selv om målingene og rangeringene inkluderer viktige indikatorer for innovasjonsevne og konkurransedyktighet er det mange forhold som ikke er inkludert, og andre igjen er vanskelige å måle eller kvantifisere.

Tabell 7.4a Ulike indikatorsystem for innovasjon, konkurranseevne, utdanningsnivå og levekår. 2023–2025. 

¹ Fra sammenligningen mellom EU-medlemmer og europeiske naboland.

² Rangering for innovasjonsevne (Innovation Capability), rapporten inneholder også rangering for Key Technologies og Sustainability.

I listen over indikatorer vist over, er noen mer direkte relatert til innovasjon enn andre. På innovasjonsindeksene ligger Norge litt bak teten og stort sett bak Barometerlandene.

European Innovation Scoreboard

EU-kommisjonen gir hvert år ut en oversikt over sentrale indikatorer for innovasjon i det såkalte European Innovation Scoreboard (EIS) (European Commission: Directorate-General for Research and Innovation, 2025). Hensikten er for enkeltland å kunne vurdere relative styrker og svakheter i deres nasjonale innovasjonssystem og identifisere utfordringer, ved hjelp av et bredt utvalg indikatorer knyttet til innovasjonsevne.

Norge er en sterk innovatør

Basert på EIS’ samleindeks, grupperes landene i fire kategorier: innovasjonsledere (med poengsum over 125 prosent av EU-gjennomsnittet), sterke innovatører (100–125), moderate innovatører (70–100) og framvoksende innovatører (under 70).

I 2025 ble Norge rangert som nummer 9 i sammenligning med EU27 og de europeiske nabolandene, to plasser ned fra året før. Med en poengsum på 121,6 prosent plasseres Norge i gruppen sterke innovatører sammen med landene Irland, Belgia, Luxemburg, Østerrike, Island, Tyskland, Frankrike og Estland.

Etter samleindeksen er det Sveits som troner øverst (139,8 prosent) med Sverige (138,1) og Danmark (135,0) på de neste plassene. Sverige overtar andreplassen fra Danmark og er tilbake der de var i 2019. Deretter følger Nederland på 4. plass (129,1), Finland på 6. plass (125,3) mens Østerrike havner på en 11. plass (114,0).

Tross en liten nedgang i Norges samleindeks siden 2024 (på 0,9 prosentpoeng) har Norge hatt en økning på 13 prosentpoeng siden 2018. Det er en sterkere vekst enn Barometerlandene, selv om de også har hatt bra vekst i samme periode. Det er også så vidt over veksten i EU som helhet på 12,6 prosentpoeng siden 2018 (endring er målt som forskjellen mellom 2025 og 2018, relativt til EU-snittet i 2018). For EU, som for Norge, var veksten størst mellom 2021 og 2022. Siden da har utviklingen vært svak. Svært få av EU27 og nabolandene har hatt negativ vekst i perioden 2018 til 2025, men Sveits er ett av dem (-1,7 prosentpoeng). Luken opp til Sveits er derfor i ferd med å lukke seg.

Figur 7.4a Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2025 etter samleindeks. EU27 (2025) = 100. Kart.

Figur 7.4b Landenes plassering i European Innovation Scoreboard (EIS) 2025 etter samleindeks. EU27 (2025) = 100.

Norges styrker og svakheter

På dimensjonsnivå gjør Norge det særlig godt på koblinger («linkages»), med en poengsum på 240 prosent av EU-gjennomsnittet. Dette er den høyeste poengsummen for landene i EU27 og nabolandene. De tre enkeltindikatorene som inngår i denne dimensjonen er innovative små og mellomstore bedrifter som samarbeider med andre, offentlig-privat sampublisering og jobb-til-jobb-mobilitet for menneskelige ressurser i vitenskap og teknologi (HRST).

Dårligst gjør Norge det innen dimensjonen intellektuelle eiendeler der poengsummen er 48 prosent av gjennomsnittet. Her rangeres Norge som nummer 30 av de 39 landene som sammenlignes. Denne dimensjonen er basert på enkeltindikatorene for Patent Cooperation Treaty (PCT): patentsøknader, varemerkesøknader og designsøknader.

Figur 7.4c Samleindeks og dimensjoner for Norge. Poengsum i prosent av EU-gjennomsnittet i 2025 (EU27 = 100).

De ulike dimensjonene er som nevnt basert på 2–3 ulike enkeltindikatorer. Dersom vi ser på enkeltindikatorene hver for seg, skårer Norge særlig godt på offentlig-privat sampublikasjon (459 prosent av EU-gjennomsnittet), internasjonal vitenskapelig sampublikasjon (261 prosent) og arbeidsproduktivitet (256 prosent). Størst positiv utvikling siden 2018 har Norge hatt innen nettsky-bruk, ressursproduktivitet og internasjonal vitenskapelig sampublikasjon.

Svakest er Norge på eksport av medium- og høyteknologiske produkter, der vi nok en gang får poengsum 0, samt på design- (10 prosent) og varemerkesøknader (41 prosent). Størst negativ utvikling sees innen FoU-utgifter i offentlig sektor, små og mellomstore bedrifter med produktinnovasjon og patentsøknader.

Sør-Korea på topp blant globale konkurrenter

Blant de globale konkurrentene er det Sør-Korea som har høyest poengsum, med en samleindeks på 135,2. Det er litt bak Sveits og Sverige og så vidt foran Danmark. Nest høyest poengsum har Kina og Canada, begge på 118,5, og altså litt bak Norge i gruppen sterke innovatører. Også USA (113) og Australia (111,1) skårer høyere enn EU-gjennomsnittet. Samtlige av disse fem landene har i tillegg hatt høyere vekst enn EU27 siden 2018. Aller høyest ligger Kina med en vekst på 44,8 prosentpoeng[3]. Det betyr at disse landene øker avstanden ned til EU-gjennomsnittet.

Figur 7.4d EIS sampleindeks for globale konkurrenter. EU27 (20025) = 100. Kart.

Global Innovation Index

Global Innovation Index (GII) rangerte i 2025 Norge som nummer 20 av 139 land etter sin samleindeks (World Intellectual Property Organization (WIPO), 2025)​. Det er opp én plassering fra i fjor, men én plassering under rangeringen fra 2023.

De siste ti årene har Norges plassering på denne rangeringen endret seg lite og ligget stabilt rundt en 20. plass. Det samme har Østerrikes. Rangeringen for Finland, Danmark og Nederland har vært noe høyere; generelt har disse blitt rangert blant de ti beste, mens Sverige de aller fleste årene er rangert som nummer to etter Sveits.

Norges resultat blir vurdert til å være på nivå med det som kan forventes etter landets utviklingsnivå. Det samme gjelder Østerrike, mens de andre Barometerlandene gjør det bedre enn forventet.  

Ser vi nærmere på rangeringen for hver av søylene, ser vi at Norge rangeres som beste nasjon når det gjelder infrastruktur. Det er særlig enkeltindikatorene for elektrisitetsproduksjon per capita og andel energiforbruk fra lavkarbonkilder som teller positivt her. Norge rangeres også høyt (som nummer 9) for søylen som kalles institusjoner. Her teller rettsstaten positivt sammen med offentlig effektivitet og stabile rammevilkår for næringslivet.

I det hele rangeres Norge bedre på innsatsfaktorer enn på resultater, selv om rapporten anser Norge som ett av landene som har et balansert system med henblikk på disse dimensjonene.

I 2025 er Norge for første gang inne på listen over land der de 100 største innovasjonsklyngene ligger. Den norske klyngen ligger i Oslo og rangeres som nummer 85 av 100. Alle Barometerlandene har innovasjonsklynger inne på listen, Sverige og Nederland med to klynger hver og Danmark, Finland og Østerrike med én hver. For tredje år på rad er det Kina som har høyest antall innovasjonsklynger inne blant de 100 største (24) mens USA kommer på andreplass (22). Inkluderingen av risikokapitalavtaler har bidratt til noen endringer i denne listen i 2025, noe som har gagnet USA.

Andre indikatorer

Den tyske Innovation Indicator-rapporten (Frietsch, et al., 2024) dekker 35 land og har tre ulike rangeringer: én for innovasjonsevne, én for sentrale teknologier og én for bærekraft. I 2024 rangerte indikatoren for innovasjonsevne Sveits på topp med 71 poeng og Norge på 16. plass med 37. Alle Barometerlandene rangeres høyere enn Norge etter denne indikatoren, og særlig Danmark gjør det bra (68 poeng). Det gjelder også de to andre rangeringene, sentrale teknologier og bærekraft, der Norge ble rangert henholdsvis som nummer 18 og 11.

Norge skårer ikke lenger høyest på levekår 

Blant rangeringene som er tatt med i tabell 7.4a er det flere som bare er indirekte relatert til innovasjon. Her omtaler vi to av dem i korthet.

Norge lå lenge på førsteplass på FNs Human Development Indeks (UNDP, 2025). I 2020 lå Norge fortsatt på topp, men måtte i 2022 se seg slått av Sveits. Også i 2025-rapporten ligger Norge på andreplass, med samme poengsum som Sveits, mens det er Island som har overtatt førsteplassen.

Etter å ha blitt rangert som nummer én i World Happiness Report i 2017, har Norges plassering gått ned til syvende plass i 2025 (Happier Lives Institute, 2025) (Helliwell, et al., 2025). Det er samme plassering som i 2024, men én plass opp fra resultatet i 2022-rapporten. Siden 2018 er det Finland som har tatt topplasseringen i denne rangeringen, og også de andre nordiske landene gjør det svært godt.

Noter: