Immaterielle rettigheter
Immaterielle rettigheter (IPR) har lenge vært brukt som mål på resultater av forskning og innovasjonsvirksomhet. Blant disse er patentbaserte indikatorer best kjent og mest etablerte. Patenter har vært brukt i over 50 år i indikatorsammenheng og er særlig egnet for å monitorere FoU-intensiv innovasjon i mer tradisjonell forstand i industrien ((Griliches, 1990), (Mezzanotti & Simcoe, 2023), (Iversen, Raknerud, Klemetsen, & Bye, 2025)). Tjenesteytende næringer har imidlertid vokst betydelig de senere år, og med det også kritikken av at innovasjon som ikke omsettes i patenter blir oversett (Beneito, 2006). Varemerker og design er kjennetegnsrettigheter som nå brukes i større grad som komplementære indikatorer for å fange opp innovasjon og konkurransefortrinn utenfor industrien (EPO/EUIPO, 2025). Designrettigheter, som beskytter utseendet og den visuelle utformingen av produkter, gir en indikasjon på aktiviteter i bransjer der form og funksjon er viktige konkurransefortrinn. Men det er først og fremst varemerker, som beskytter unike og gjenkjennelige tegn knyttet til foretak, produkter eller tjenester, som i økende grad brukes som indikator for mer tjenesteorientert innovasjon (Mendonca, Pereira, & Godinho, 2004).
Analyser av patenterings- og kjennetegnsstatistikk kan belyse opphav og anvendelse av nyvinninger i en økonomi. I dette kapittelet presenterer vi indikatorer knyttet til beskyttelse av immaterielle rettigheter i Norge.
Bidragsytere:
Eric Iversen, NIFU
Claudia Barrios, SSB
Erik Fjærli, SSB
Figur S5. IPR-søknader i Norge per år. Totalt antall søknader (kolonner) og vektet1 antall søknader med minst én norsk aktør (linjer). 2000–2024.2
1 Se metodedelen om fraksjonstelling for beskrivelse av hvordan antallet er vektet.
2 Figuren er et stablet søylediagram som viser antall søknader i Norge per år, fordelt på rettighetstype (patent, varemerke og design). Datagrunnlaget omfatter publiserte saker etter leveransedato. I tillegg er upubliserte patentsøknader tatt med fra de siste 3 årene (2022–2024). For å få så komplette data som mulig bygger datagrunnlaget på upubliserte patentsøknader innlevert i perioden 2021 til og med mars 2025. Årsaken er at søknader går gjennom et behandlingsløp, hvor publiserings- og behandlingstid er forskjellig fra sak til sak og derfor må upubliserte søknader på begge sider av en gitt tidsperiode være en del av datagrunnlaget for å få så komplette data som mulig. Figuren inkluderer aktive, innvilgede, avsluttede og utløpte saker. Figuren ekskluderer dermed søknader som er trukket eller ugyldige, samt søknader som ble levert før 2022 men ennå ikke var publisert (som antas for å være døde).
Kilde: Patentstyret, sammenstilt av NIFU
