Hovedfunn og perspektiver
Bidragsytere: Redaksjonskomiteen med hjelp av kapittelforfatterne
Økonomiske utsikter internasjonalt
Hva vi kan forvente skjer i forsknings- og innovasjonssystemet framover avhenger i stor grad av økonomien. Internasjonalt er de økonomiske utsiktene usikre. I USA gir politisk innblanding i sentralbankens og statistikkbyråets virksomhet mindre tillit til landets institusjoner. Sammen med amerikansk proteksjonisme og økende geopolitisk uro utgjør dette en risikofaktor for verdensøkonomien.
Det er særlig utviklingen i de tre store handelsområdene USA, Asia (særlig Kina) og EU (samt Storbritannia) som er viktige for Norge.
USA. Reversert globalisering i kombinasjon med tolldrevet prisstigning vil i verste fall i en periode kunne gi stagflasjonsimpulser (prisstigning og stagnasjon samtidig). Hvor dette ender og hvor negativ effekt man får, er for tidlig å si.
Kina og framvoksende økonomier. Kina viser svakere vekst og har i tillegg i lengre tid hatt utfordringer i eiendomsmarkedet. Også andre framvoksende økonomier viser ifølge SSBs konjunkturtendenser tegn til lavere vekst. USAs handelskrig, særlig mot noen land, har medført økt samarbeid mellom land som er rammet av særlig høye tollsatser, både politisk, på energiområdet og gjennom handel. Redusert eksport til USA vil gi et globalt tilbudsoverskudd, noe som både kan være en fordel for Europa gjennom billigere import av forbruksvarer, men også en ulempe gjennom konkurranse. I konflikten med USA har Kina nå spilt råvarekortet: Eksportkontroll av viktige metaller er et sterkt virkemiddel og man skal ikke se bort ifra at USA og Kina vil komme til enighet.
EU og Storbritannia. Draghi-rapporten fra september 2024 om EU-landenes konkurransekraft viste til nødvendigheten for EU av å iverksette kraftige tiltak og foreta massive investeringer i teknologi og innovasjon. SSB viser i sin konjunkturrapport for 2. kvartal 2025 også til strukturelle svakheter og peker på at veksten er lav og fallende både i EU, Storbritannia og andre europeiske land utenfor EU. Tollsatsene er fremdeles ikke helt avklart og indirekte effekter gjennom den globale økonomien usikre. Krigen i Ukraina og økt behov for forsvarsinvesteringer legger også press på offentlige utgifter.
Oppgang i norsk økonomi. Ifølge SSB har norsk økonomi vært i klar oppgang i 2025. Samtidig spår SSB at veksten hos våre handelspartnere blir lavere de neste årene, men til tross for usikkerheten internasjonalt, forventer SSB likevel at man også vil se høyere reallønn, lavere renter og økt offentlig etterspørsel de neste årene, og dermed økt økonomisk aktivitet i Norge.
Det er likevel grunn til å minne om at Norge er en liten, åpen økonomi med stort behov for å importere både forbruksvarer og vareinnsats i hjemmeproduksjonen. Som råvareprodusent er vi svært utsatt for konjunktursvingninger internasjonalt. Skulle det gå dårlig med verdensøkonomien vil det få negative konsekvenser også for «annerledeslandet».
Et system i endring
I Indikatorrapporten ser vi på hele det norske forsknings- og innovasjonssystemet, og på hvordan Norge hevder seg internasjonalt. De siste årene har vi kanskje sett slutten på realvekst i offentlige FoU-investeringer. Både i Norge og internasjonalt er det næringslivet som har drevet veksten innen FoU. Dermed kan vi forvente at profilen på norsk forskning i større grad vil styres av næringslivets behov. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen fordrer også nye prioriteringer, og det internasjonale forskningssamarbeidet dras i flere retninger. Dermed kan vi forvente at utviklingen i FoU-systemet – slik det fanges opp i Indikatorrapporten – i større grad vil påvirkes av endrede globale politiske og økonomiske forhold, og i mindre grad enn tidligere av forskningspolitikken i snever forstand.
I det følgende drar vi fram de viktigste hovedfunnene fra årets rapport.
Forskning og utvikling i Norge (kapittel 1)
Totale FoU-utgifter i Norge utgjorde i 2023 nær 95 milliarder kroner. Korrigert for lønns- og prisstigningen var det om lag nullvekst i midlene fra året før. Den gjennomsnittlige årlige realveksten i perioden 2013–2023 var på 3,1 prosent, med sterkest vekst i næringslivet.
I 2023 var det næringslivets FoU som vokste mest (nær 4 prosent realvekst) og næringslivet sto for 50 prosent av FoU-utgiftene. Universitets- og høgskolesektoren har i perioden 2013–2023 hatt en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,0 prosent, men hadde i 2023 en realnedgang på 4,2 prosent. I perioden 2013–2023 har den gjennomsnittlige årlige veksten vært svakest i instituttsektoren (0,6 prosent) og i 2023 var det en liten realnedgang (-0,8 prosent).
FoU-andelen av brutto nasjonalprodukt (BNP) utgjorde 1,85 prosent i 2023, opp fra 1,55 prosent i 2022. Økningen henger sammen med svingninger i olje- og gasspriser som ga et rekordhøyt BNP-nivå i 2022 og nedgang i 2023.
Næringslivets andel av finansieringen av FoU var i 2023 for første gang siden 2005 like høy som den offentlige med 43 prosent. Finansiering fra andre kilder utgjorde 5 prosent (inkludert SkatteFUNN i næringslivet) og 9 prosent kom fra utenlandske kilder.
Internasjonal FoU (kapittel 2)
Veksten i internasjonal FoU fortsetter, men med en realvekst i OECD-landene på 2,8 prosent er den i 2023 på et litt lavere nivå enn i 2022 (3,5 prosent). For OECD-landene er det foretakssektoren[1] som de senere år har stått for den sterkeste veksten i FoU-utgiftene, etterfulgt av universitets- og høgskolesektoren og offentlig sektor. I 2023 hadde imidlertid offentlig sektor sterkere vekst enn universitets- og høgskolesektoren.
Foretakssektoren står for 73 prosent av all FoU i OECD-landene. I Norge står sektoren for 57 prosent, som er lavere enn i de såkalte barometerlandene (Danmark, Finland, Nederland, Sverige og Østerrike).
Kina har i lang tid hatt sterk vekst i FoU-utgiftene. I 2023 var Kinas FoU-utgifter tilnærmet like store som USAs (96 prosent, målt i kjøpekraftsjusterte priser). Dette er opp fra 72 prosent i 2013, selv om veksten også i USA har vært sterk. EU 27-landene har ikke økt sin FoU-innsats i samme grad. Andre land med sterk vekst i FoU-utgiftene de senere årene er Romania, Tyrkia, Spania og Polen, mens Frankrike og Storbritannia har hatt nedgang. Norge hadde i 2023 svakere vekst enn barometerlandene.
Når det gjelder FoU-utgiftenes andel av BNP ligger Norge i 2023 midt på treet blant OECD-land og andre land OECD samler inn statistikk fra. Aller mest bruker Israel, Sør-Korea og Taiwan. Disse bruker mellom 4 og 6 prosent av sitt BNP på FoU. Om FoU-aktiviteten relateres til innbyggertallet skårer Norge høyere, men også her er en lav andel FoU i foretakssektoren med på å trekke Norges plassering ned.
I gjennomsnitt står offentlige kilder for 23 prosent av finansieringen av FoU-aktiviteten i OECD-landene i 2023. I Norge er andelen langt høyere med 43 prosent.
I 2024 er det fire land som bevilger mer enn 1 prosent av BNP til FoU over statlige budsjetter: Japan, Sør-Korea, Tyskland og Island. Norge ligger her på en 11. plass.
I OECD-landene hadde 42 prosent av befolkningen mellom 25 og 64 år høyere utdanning i 2024. I Norge var andelen på 50 prosent. Norge og barometerlandene har blant verdens høyeste andeler av forskere blant de sysselsatte: Mellom 18 forskerårsverk per 1000 sysselsatte i Norge og 22 i Danmark i 2023. Aller høyest ligger Taiwan (med 26).
Tall fra den nye ReICO-databasen viser at lønnsnivået blant de med doktorgrad er høyt i Norge, men at lønnsnivået i liten grad overstiger lønnsnivået blant de med en mastergrad.
Tall fra She Figures viser at kjønnsbalansen forbedrer seg på mange målinger i EU-land og assosierte land, men fortsatt er det skjevheter med færre kvinnelige forskere innenfor teknologiske fag og på de høyeste stillingsnivåene.
Mennesker i FoU (kapittel 3)
I 2023 var det 98 700 personer som jobbet med FoU i Norge. Disse utførte totalt 54 596 FoU-årsverk. Både i næringslivet og i universitets- og høgskolesektoren deltok i overkant av 42 000 personer i FoU, mens instituttsektoren var betydelig mindre med 14 500. Samlet utgjorde FoU-personalet 3,5 prosent av alle sysselsatte i Norge dette året.
Sammensetningen av forskere/faglig personale har endret seg de siste tjue årene: Antallet med doktorgrad har økt i alle sektorer, og doktorgradsandelen har også økt med unntak av i næringslivet. Kvinneandelen har gått opp, og var i 2023 på 53 prosent i universitets- og høgskolesektoren, 47 prosent i instituttsektoren og 22 prosent i næringslivet. Andelen forskere med innvandrerbakgrunn har steget fra 19 prosent i 2007 til 35 prosent i 2023. Samfunnsvitenskap har passert medisin og helsefag som det største fagområde i institutt- og universitets- og høgskolesektoren, med om lag 11 000 forskere/faglig personale i 2023.
Det mest populære fagfeltet målt i antall studenter var i 2024 helse-, sosial- og idrettsfag. I Norge er andelen utdannede innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk lav sammenlignet med øvrige OECD-land, mens andelen innen helse og utdanning er høyere enn OECD-gjennomsnittet.
I 2024 ble det satt norsk rekord i antall avlagte doktorgrader med hele 1 850 avlagte grader, noe som kan ha sammenheng med et etterslep fra covid-19-pandemien. Det er jevn kjønnsbalanse blant de nye doktorene, og andelen utenlandske statsborgere har siden 2018 vært stabil rundt 40 prosent.
Det største arbeidsmarkedet for arbeidstakere med doktorgrad i Norge var i 2021 i undervisningssektoren, som inkluderer universiteter og høgskoler. Nest størst var næringen forretningsmessig tjenesteyting, som illustrerer at private foretak, spesielt innenfor konsulentvirksomhet, forskning og utvikling og ingeniørvirksomhet, i økende grad ansetter doktorander for å støtte innovasjon og tilby spesialisert ekspertise.
Bevilgninger og virkemidler (kapittel 4)
Statsbudsjettanalysen gir de nyeste tilgjengelige estimatene for offentlig finansiert FoU, men det hefter flere antakelser rundt disse – og det er større usikkerhet knyttet til budsjettdata enn til FoU-statistikken.
Bevilgninger til FoU i statsbudsjettet for 2025 er anslått til nær 49 milliarder kroner. Det er en realnedgang på anslagsvis 3 prosent sammenlignet med vedtatt statsbudsjett for 2024. Statsbudsjettene fra 2013 til 2017 hadde stor og ganske jevn vekst i bevilgningene til FoU, men dette har flatet ut etter 2017 hvor det har vært flere år med realnedgang.
De offentlige bevilgningene til FoU er beregnet å utgjøre 0,90 prosent av BNP i 2025, som er noe under målet om én prosent fra Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. FoU-andel av de totale bevilgningene over statsbudsjettet er beregnet til 3,60 prosent for 2025, som er det laveste nivået målt for denne indikatoren siden 2005.
Nedgangen i FoU-bevilgningene i 2025 kommer i første rekke av lavere kontingent for deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon, og tekniske forhold som følge av overgang til bruttobudsjettering av Forskningsrådet. Denne overgangen slår også ut i 2024-tallene i kapittel 4.3 om tildelinger fra Norges forskningsråd, som gjør at tallene presentert for 2024 her ikke er sammenlignbare med tall for tidligere år.
Investeringer til universitetsbygg og bevilgninger til FoU med forsvarsformål får økte bevilgninger i 2025. Forsvarsdepartementets FoU-bevilgninger har en realvekst på rundt 28 prosent, mye knyttet til å støtte opp om forsvarets langtidsplan.
Den norske returandelen i Horisont Europa ligger per april 2025 på 3,18 prosent, og norske aktører har hentet inn nesten 1,5 milliarder euro fra utlysningene i Horisont Europa. Den norske suksessraten har siden 2016 ligget høyere enn suksessraten for alle land samlet, og var i 2023 på 26 prosent. Universitets- og høgskolesektoren deltar i flest søknader, og deltok i 40 prosent av de norske søknadene fra 2021 til april 2025. Når det kommer til midler fra Horisont Europa er det instituttsektoren som har hentet hjem mest, med 464 millioner euro i samme periode. Universitets- og høgskolesektoren ligger like bak med 463 millioner euro.
Immaterielle rettigheter (kapittel 5)
Norsk patentering i Europa (via European Patent Office (EPO)) har økt med 60 prosent de siste ti årene, opp til 817 søknader i 2024 (EPO Patent Index). Siden 2020 har veksten vært i snitt 5,8 prosent per år, og det største tekniske området er materialhåndtering, inkludert robotikk og laste-/losseutstyr.
Norge sto for en liten andel av alle europeiske søknader i 2024, med 0,41 prosent av søknadene. Men justert for befolkning er intensiteten høyere: Norge ligger på 16. plass med 147 søknader per million innbyggere – rett etter Frankrike og foran USA. Sverige, Finland og Danmark ligger på topp med 468–426 søknader per million innbyggere.
Det er likevel fremdeles Patentstyret som er størst når det gjelder beskyttelse av immaterielle rettigheter i Norge. Norske aktører søkte om cirka 7 340 nasjonale patenter i perioden 2017–2024. Aktiviteten nådde en topp i 2017–2018 med 259–311 patentsøknader per kvartal. Effekten av Covid-19-pandemien inntraff i tredje og fjerde kvartal i 2020 med 86 og 131 allment tilgjengelige søknader, men nivået økte igjen i 2021–2022 til rundt 140–150 i kvartalet.
Nasjonalt utgjør mekanisk teknologi 56 prosent av søknadene, med håndtering (14 prosent) og spesialmaskiner (16 prosent) som de største underkategoriene. Den norske teknologiprofilen skiller seg altså fra den europeiske, som har større vekt på materialhåndtering hos EPO.
Tallene her er hentet fra 2025-utgaven av kapittel 5, men kapittelet er enda ikke publisert. Det er forventet publisert mot slutten av året.
Vitenskapelig publisering (kapittel 6)
I 2024 bidro forskere i Norge til om lag 24 000 artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dette gjør Norge til verdens 33. største forskningsnasjon målt i antall publikasjoner. Justert for befolkningens størrelse rangerer Norge imidlertid blant de mest produktive forskningslandene i verden – kun Sveits og Danmark har høyere publikasjonsrate. Norsk forskning oppnår også relativt høy vitenskapelig innflytelse i form av siteringshyppighet med en siteringsindeks som ligger 18 prosent over verdensgjennomsnittet (2022–2023).
En stadig større andel av de norske vitenskapelige publikasjonene er åpent tilgjengelige. I 2024 var 81 prosent av tidsskriftartiklene publisert med åpen tilgang, mot bare drøyt en tredjedel i 2013. I tillegg er ytterligere 5 prosent deponert[2] og vil bli gjort tilgjengelige på et senere tidspunkt. Norge nærmer seg dermed målet om full åpen tilgang for alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler.
Internasjonalt samarbeid står sentralt i mye av norsk forskning og har økt betydelig det siste tiåret. I 2024 hadde 58 prosent av publikasjonene medforfattere fra institusjoner i andre land, mens denne andelen lå på 40 prosent i 2011.
USA og Storbritannia er Norges viktigste samarbeidspartnere i forskning. I 2024 var Kina den sjette største samarbeidsnasjonen, men de siste to årene har det vært en markant nedgang i omfanget av det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet.
Innovasjon i Norge og Europa (kapittel 7)
Når det kommer til innovasjon, ligger Norge stabilt på et nivå som anses som forventet i forhold til utviklingsnivå[3]. Det viser komposittindikatorene fra European Innovation Scoreboard og Global Innovation Index. Det samme gjelder Østerrike, mens land som Sverige, Danmark, Finland og Nederland ligger foran og i gruppen av land som gjør det bedre enn forventet. Disse komposittindikatorene favner både innsatsfaktorer og resultater, og Norge gjør det generelt bedre på innsatsfaktorer enn på resultater.
Framtidsperspektiver for norsk FoU
Sett i lys av de hovedtrekkene vi har nevnt over er det noen trender det blir spesielt interessant å følge med på framover.
I Norge, som ellers i OECD, er det særlig i næringslivet det har vært vekst i FoU de siste årene, og i 2023 bidro næringslivet for første gang på mange år med mer finansiering til FoU enn det offentlige. Det skjer etter en utflating i de offentlige bevilgningene de siste årene. Økt global usikkerhet både økonomisk og sikkerhetsmessig, skaper også usikkerhet om næringslivets kapasitet til å investere i FoU. Den foreløpige FoU-statistikken for 2024 som nettopp ble publisert[4] tyder på at veksten i norsk FoU er over, også i næringslivet. Endringer i norsk næringsstruktur vil uansett påvirke behovet for kompetanse framover, og vil dermed påvirke hvilke fag eller tema som opplever vekst eller fall, både i UH-sektor og instituttsektor.
2024 var et rekordår for avlagte doktorgrader i Norge etter en lang periode med vekst. Veksten har likevel flatet ut de siste årene og det høye antallet i 2024 er sannsynligvis et unntakstilfelle delvis forårsaket av pandemien. Framover er det grunn til å tro at antallet avlagte doktorgrader vil gå ned, siden det har vært en tydelig nedgang i antallet nye doktorgradsavtaler etter toppen i 2021. Det blir viktig å følge med på denne utviklingen nå som institusjonene har strammere økonomi samtidig som øremerkingen av rekrutteringsstillinger er fjernet. Et annet spørsmål det er interessant å se på er om en nedgang i antallet doktorgrader vil påvirke fagområdene ulikt. I dag er det medisin og helsefag som er størst, med samfunnsfag på andreplass.
Årets rapport viser at norsk forskning fremdeles utvikler seg til å bli mer internasjonal; andelen forskere med utenlandsk bakgrunn økte, norske fagmiljøer gjør det fremdeles godt i Horisont Europa og andelen vitenskapelige publikasjoner med internasjonalt samarbeid har økt. Tradisjonelt har USA vært verdens største forskningsnasjon og var Norges viktigste samarbeidsland også i 2024. Hva vil skje med dette samarbeidet nå som USA har signalisert mindre interesse for forskning innen flere fagfelt av stor betydning for norsk forskning? Og hva vil den sterke framveksten av Kina som forskningsnasjon ha å si for Norge? Kina har allerede i flere år vært ledende når det gjelder antall vitenskapelige publiseringer og tok i 2023 så å si igjen USA i kjøpekraftsjusterte FoU-utgifter. Trenden tyder på at Kina vil gå forbi USA allerede i 2024. Over tid har det vært en stor økning i det norsk-kinesiske samarbeidet, og Kina er Norges største samarbeidsland innen fagområdet realfag og teknologi, men i 2024 ser vi en markant nedgang i samarbeidet. Det blir spesielt viktig å følge med på utviklingen her og hvordan disse endringene vil påvirke det norske FoU-systemet.
Noter:
[1] Den internasjonale sektorinndelingen i kapittel 2 skiller seg fra inndelingen i norsk FoU-statistikk, som brukes i resten av rapporten. I den nasjonale inndelingen er instituttsektoren en egen sektor, mens den internasjonalt er delt mellom offentlig sektor og foretakssektoren. I statistikk for OECD-landene er forskningsinstituttene dermed inkludert i foretakssektoren mens disse, i norsk FoU-statistikk, ikke er inkludert som del av næringslivssektoren. Internasjonalt eksisterer det også en fjerde FoU-utførende sektor; privat ikke-forretningsmessig sektor, men slike institusjoner er fåtallige og små i Norge og rapporteres ikke som egen sektor.
[2] Deponerte artikler vil bli gjort åpent tilgjengelige via egenarkivering (grønn åpen tilgang) etter en sperrefrist.
[3] «Performance in line with level of development» er et mål på et lands forhold mellom Global Innovation Index poengsum og BNP per innbygger.
