Indikatorrapporten

I 2023 utgjorde FoU-utgiftene i instituttsektoren 17,8 milliarder kroner. Dette ga en vekst på nesten 900 millioner fra fjoråret, tilsvarende rundt 5 prosent nominelt. Korrigert for prisveksten, gir dette likevel en realnedgang på 0,8 prosent sammenlignet med 2022.  

Figur 1.4a viser utviklingen av FoU-utgiftene i en tjueårsperiode tilbake til starten av 2000-tallet i både løpende og i faste priser, fordelt på drifts- og kapitalutgifter. I tillegg viser figuren utviklingen i antall FoU-årsverk. Det fremkommer at de løpende FoU-utgiftene har hatt en jevn stigning, men korrigert for prisveksten ser det likevel ut til at utviklingen har flatet noe ut i de senere årene. Variasjonen i veksten har også sammenheng med at det i enkelte år har vært større investeringer som har ført til at kapitalkostnadene har variert langt mer enn driftsutgiftene fra år til år. Enkelte større investeringer i 2021 og påfølgende normale kapitalutgifter året etter, bidro til at det ble en realnedgang i sektorens samlede FoU-utgifter i 2022. I 2023 var kapitalutgiftene tilbake til et normalt nivå, og realnedgangen skyldes at veksten ikke har holdt tritt med prisstigningen i sektoren. Instituttsektoren er for øvrig den minste av de tre utførende sektorene, og står for litt mindre enn en femtedel av Norges samlede FoU-utgifter i 2023.  

Figur 1.4a FoU-utgifter i instituttsektoren etter utgiftstype i løpende og faste 2015-priser (venstre akse) og antall FoU-årsverk utført i instituttsektoren (høyre akse). 2003–2023. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13509, 13519

Jevnere vekst for FoU-årsverkene 

Om vi bare ser på driftsutgiftene, beløp de seg til 17,1 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer en økning på 720 millioner kroner, eller 4,4 prosent nominelt, fra fjoråret. Mens lønnskostnadene økte med 8,1 prosent, ble andre driftskostnader redusert med 2,7 prosent nominelt, og samlet sett og justert for den høye prisveksten, ble det likevel en realnedgang på 1,4 prosent.  At FoU-utgiftene i sektoren har hatt en realnedgang til tross for en stor nominell vekst, innebærer at prisveksten i samme periode var enda høyere (5,9 prosent).  Utviklingen i FoU-årsverk viser likevel at aktiviteten har økt. I 2023 nådde FoU-årsverkene sitt høyeste nivå noensinne, med over 10 500 utførte FoU-årsverk. Det var om lag 160 flere enn i 2022, og tilsvarer en vekst på 1,5 prosent. Mens det har vært en noe ujevn utvikling i FoU-utgiftene de siste fem årene, med en nedgang på 1,5 prosent i faste priser, viser derimot utviklingen av FoU-årsverkene en jevnere vekst, med rundt 12 prosent økning i samme periode. Se nærmere om FoU-årsverk i kapittel 3 om menneskelige ressurser til FoU.  

Finansiering av FoU i instituttsektoren 

Instituttsektoren utfører FoU-oppdrag for både offentlige, næringslivet og utenlandske organisasjoner og foretak, og får dermed sin finansiering fra en rekke ulike kilder i tillegg til grunnbevilgning fra Forskningsrådet. I 2023 finansierte offentlige kilder 69 prosent av FoU-aktiviteten i sektoren. Norges forskningsråd sto alene for 4,7 milliarder kroner, tilsvarende 26 prosent av all FoU i sektoren. Andre offentlige kilder, utenom Forskningsrådet, finansierte nesten 7,7 milliarder kroner, tilsvarende 43 prosent. Norsk næringsliv bidro med om lag 2,5 milliarder kroner, eller 14 prosent av FoU-midlene. I tillegg kom 2 milliarder kroner fra utenlandske kilder, tilsvarende 11 prosent av FoU-finansieringen. 

Sammenlignet med situasjonen for ti år siden finansierer offentlige kilder i 2023 en større andel av instituttsektorens FoU. Økningen har særlig skjedd gjennom Norges forskningsråd, som har økt sin andel fra 23 til 26 prosent. Samtidig har næringslivets andel falt betydelig, fra 20 prosent for ti år siden, til 14 prosent i 2023.  

Figur 1.4b FoU-utgifter i instituttsektoren, etter finansieringskilde. 2013–2023. Kroner.  

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

De utenlandske kildenes andel har hatt en svakt synkende trend, fra en andel på 10–11 prosent i starten av perioden til 9 prosent i 2022. I 2023 økte imidlertid finansieringen fra utlandet betraktelig og utgjorde 2 milliarder kroner. Dette tilsvarer en nominell vekst på om lag 430 millioner kroner eller hele 28 prosent. Dermed utgjorde utenlandske kilder igjen 11 prosent av finansieringen i 2023.   

Finansieringen fra utlandet er faktisk den eneste som har hatt realvekst fra 2022, og korrigert for prisveksten var realveksten på hele 21 prosent. Mer enn halvparten av finansieringen fra utlandet kom fra EU-midler (52 prosent). EU-finansieringen har økt markant gjennom perioden og har for mange institutter blitt en viktig finansiør av forskning i sektoren. Av den totale finansieringen fra utlandet bidro utenlandske bedrifter med en femtedel og utenlandske læresteder med ca. 15 prosent, mens nordiske organisasjoner bidro med 6 prosent, som i beløp utgjorde ca. 120 millioner kroner.  

Figur 1.4c FoU-utgifter i instituttsektoren finansiert av utenlandske eller internasjonale kilder. 2023. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk 

Fagområder og utviklingen over tid 

Instituttsektoren er sammensatt og omfatter ulike institusjonstyper og favner over mange fagfelt. Den dekker alle de seks fagområdene i FoU-statistikken. Mest FoU er det imidlertid innenfor det teknologiske fagområdet, som sto for en tredjedel av sektorens driftsutgifter til FoU i 2023. Totalt utførte instituttsektoren teknologisk FoU for i underkant av 5,7 milliarder kroner. Selv om teknologi har vært det klart største fagområdet i sektoren og hatt størst vekst i volum gjennom perioden, har likevel fagområdets relative andel gått ned. Fra å utgjøre 35 prosent av sektorens totale FoU for ti år siden, utgjør teknologi 33 prosent i 2023. Samtidig har matematikk og naturvitenskap, som er det nest største fagområdet, vokst med 6 prosentpoeng, fra 18 prosent i 2013 til 24 prosent i 2023. 

Figur 1.4d Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren, etter fagområde. 2013–2023. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13516

En heterogen sektor 

Flere ulike typer institusjoner er klassifisert som en del av instituttsektoren. Kjernen i sektoren består av forskningsinstitutter, der FoU er hovedoppgaven. Samtidig utføres det også betydelig FoU ved institusjoner som har andre primære formål. Instituttsektoren omfatter både offentlig og privat eide enheter, og er organisert som enten stiftelser eller aksjeselskaper. Det er stor variasjon i både faglig innretning og i hvem som finansierer FoU-virksomheten. En fellesnevner er at ingen enheter i instituttsektoren betaler ut utbytte. 

I FoU-statistikken for instituttsektoren rapporterte om lag 135 enheter FoU-aktivitet i 2023. Rundt en tredjedel, 42 enheter, er forskningsinstitutter der FoU er kjernevirksomheten. Disse instituttene er underlagt Retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern (regjeringen.no) og mottar grunnbevilgning fra Norges forskningsråd.  

I tillegg til forskningsinstituttene omfattet sektoren i 2023 nærmere 80 andre institusjoner. Disse har svært varierende omfang av FoU. Gruppen inkluderer både private og offentlige aktører, blant annet statlige forvaltningsetater der FoU er en viktig oppgave, helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og ideelle sykehus, samt museer utenfor universitetssektoren som også regnes som en del av instituttsektoren.  

FoU i instituttsektoren – hovedgrupper og utvikling 

I 2023 ble 61 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektoren utført ved institutter som er underlagt retningslinjer for statlig grunnfinansiering til forskningsinstitutter og forskningskonsern, se figur 1.4e. Forskningsinstituttenes andel var også 61 prosent i 2022, og har ligget på dette nivået gjennom hele perioden tilbake til 2013. Instituttene deles inn i følgende fire grupper:

• Miljøinstitutter
• Primærnæringsinstitutter
• Samfunnsvitenskapelige institutter
• Teknisk-industrielle institutter

Nedenfor følger en kort beskrivelse av de fire gruppene. Figur 1.4e viser FoU-utgiftene i sektoren etter instituttgruppe i faste priser og andel av total FoU for årene 2013-2023. For en fordeling av enhetene på instituttgrupper, se tabell B.3 i tabelldelen av rapporten. 

Figur 1.4e FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter. 2013–2023. Kroner. Faste 2015-priser og andel av total FoU i sektoren. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Teknisk-industrielle institutter 

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for bevilgningene til de teknisk-industrielle instituttene.  Her finner vi store institutter som SINTEF og deler av NORCE. 

De teknisk-industrielle instituttene er den klart største instituttgruppen og rapporterte FoU-aktivitet for 5,5 milliarder kroner i 2023, som var 31 prosent av totalen i instituttsektoren. Det var en realnedgang i FoU-utgiftene på nesten 3 prosent fra året før. 

Finansieringen av de teknisk-industrielle instituttene skiller seg fra de øvrige gruppene, ved at de har langt mer finansiering fra næringslivet (29 prosent) og utlandet (19 prosent), enn fra offentlige kilder. Mens 33 prosent kom fra Norges forskningsråd, finansierte andre offentlige etater kun 12 prosent av FoU-utgiftene (figur 1.4f)

FoU-aktiviteten er i stor grad teknologirettet: 81 prosent av driftsutgiftene gikk til teknologi og 16 prosent til matematikk og naturvitenskap (se figur 1.4g). 

Miljøinstituttene 

Klima- og miljødepartementet har ansvar for bevilgningene til miljøinstituttene. De største instituttene er Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA), samt miljøforskningen ved NORCE. 

Totale FoU-utgifter utgjorde nesten 2 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarte en realvekst på nesten 6 prosent fra året før. Miljøinstituttene sto for 11 prosent av sektorens totale FoU, en andel som har økt fra å utgjøre 8 prosent for ti år siden.  

Mer enn to tredeler (68 prosent) av FoU-finansieringen kom fra offentlige kilder, og finansiering fra Norges forskningsråd utgjorde 37 prosent av disse. Utenlandske kilder sto for 14 prosent, mens næringslivet bidro med 12 prosent. 

Faglig sett dominerer matematikk og naturvitenskap, som utgjorde 76 prosent av FoU-utgiftene, mens samfunnsvitenskap sto for 16 prosent. 

Primærnæringsinstitutter 

Primærnæringsinstituttene sorterer under både Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. De største instituttene i denne gruppen er NIBIO og Nofima. 

Med FoU-utgifter på 1,8 milliarder kroner i 2023 er dette den tredje største gruppen. Sammenlignet med 2022 var dette en realnedgang på nesten 3 prosent i FoU-utgifter. Primærnæringsinstituttenes sto for 10 prosent av den totale FoU-aktiviteten i sektoren, en andel som har holdt seg stabil det siste tiåret, med unntak av 2021, da den økte til 14 prosent. 

Nesten 70 prosent av finansieringen kom fra offentlige kilder, hvorav Norges forskningsråd sto for om lag 40 prosent. Næringslivet bidro med 17 prosent og utenlandske kilder med 8 prosent. 

FoU-utgiftene fordelte seg hovedsakelig på landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin (41 prosent) samt matematikk og naturvitenskap (37 prosent). 

Samfunnsvitenskapelige institutter 

Kunnskapsdepartementet har ansvar for finansieringen av denne gruppen, som består av relativt små institutter. Blant de største er Institutt for fredsforskning (PRIO) og NTNU Samfunnsforskning, samt samfunnsvitenskapelige miljøer ved NORCE og SINTEF. 

Totale FoU-utgifter var på 1,5 milliarder kroner i 2023, som var nullvekst sammenlignet med året før. FoU ved de samfunnsvitenskapelige instituttene utgjør 9 prosent av samlet FoU i sektoren, en andel som har vært relativ stabil gjennom hele tiårsperioden. 

Nesten 80 prosent av midlene kom fra offentlige kilder, hvorav Norges forskningsråd sto for 51 prosent, og øvrige offentlige kilder for de resterende 29 prosent. Næringslivet bidro med 6 prosent og utenlandske kilder med 10 prosent. 

Instituttene brukte 82 prosent av FoU-midlene innen samfunnsvitenskap, og 10 prosent på medisin og helsefag.  

Figur 1.4f FoU-utgifter i instituttsektoren etter gruppe av institutter og finansieringskilde. 2023. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13517

Andre institusjoner 

Denne gruppen omfatter institusjoner utenfor ordningen for statlig grunnfinansiering fra Forskningsrådet. Den inkluderer både forskningsmiljøer med FoU som del av kjernevirksomheten og enheter der FoU utgjør en mindre andel av aktiviteten. Eksempler på store aktører er Forsvarets forskningsinstitutt, Havforskningsinstituttet, Folkehelseinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norges geologiske undersøkelse.  

I 2023 brukte disse institusjonene nesten 5,7 milliarder kroner på FoU, en realnedgang på 1,1 prosent fra året før. Hele 76 prosent av finansieringen kom direkte fra departementer og etater, mens 11 prosent kom fra Norges forskningsråd. Totalt sett ble 87 prosent av FoU-utgiftene finansiert av offentlige kilder. Næringslivet bidro med 4 prosent av FoU-utgiftene, mens utenlandske kilder finansierte 6 prosent. Disse institusjonene utgjorde 32 prosent av sektorens totale FoU-aktivitet i 2023, men andelen har variert noe gjennom det siste tiåret. 

Disse institusjonene dekker samtlige fagområder, og med unntak av humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap er fordelingen relativt jevn. I 2023 var imidlertid de tre største områdene landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin, teknologi og matematikk og naturvitenskap like store og utgjorde 21 prosent hver. Medisin og helsefag var noe mindre med en andel på 17 prosent, mens samfunnsvitenskap og humaniora og kunstfag var de to minste, med andeler på henholdsvis 12 og 8 prosent av driftsutgiftene til FoU.  

Helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner 

Blant helseforetak uten universitetssykehusfunksjoner og ideelle sykehus gjennomføres full FoU-undersøkelse kun for oddetallsår. I 2023 utgjorde FoU-utgiftene i underkant av 1,3 milliarder kroner. Det tilsvarer en realvekst på 2,5 prosent sammenlignet med 2022 (estimert beløp), og utgjør 7 prosent av den totale FoU-aktiviteten i sektoren. All FoU i denne gruppen klassifiseres som medisin og helsefag. 

Figur 1.4g Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren etter fagområde og instituttgruppe. 2023. Kroner. 

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13516

Mest FoU innenfor helse og omsorg, energi og klima 

De prioriterte tema- og teknologiområdene som har sin forankring i regjeringens langtidsplan for forskning og utdanning (regjeringen.no), omfatter mange forskningsfelt og fagområder (se også faktaboksen «Kartlegging av langtidsplanens innsatsområder» i kapittel 1.1). Det er også stor variasjon i områdenes størrelse og det illustrerer godt bredden i forskningsaktivitet i instituttsektoren. Figur 1.4h viser driftsutgiftene til FoU innenfor de tema- og teknologiområdene som er dekket av FoU-statistikken for årene 2019, 2021 og 2023.  

Temaområdene skal i utgangspunktet ikke overlappe. Til sammen utgjorde de nesten 13,8 milliarder kroner i 2023, noe som medfører at hele 81 prosent av FoU-aktiviteten i instituttsektorens var knyttet til ett av disse temaområdene. At majoriteten av FoU-aktiviteten i sektoren er tematisk rettet, illustrerer også at sektorens FoU i stor grad er anvendt og rettet mot samfunnsrelevante problemstillinger, i tråd med sektorens formål.  

Figuren viser at det største temaområdet er helse og omsorg, med FoU-utgifter på nesten 2,7 milliarder kroner i 2023. Området utgjør samtidig 16 prosent av instituttsektorens totale driftsutgifter til FoU. Til sammenligning utgjør fagområdet medisin og helse knapt 2,4 milliarder kroner, altså noe mindre enn det bredere temaområdet som også inkluderer omsorgsfeltet. 

Energi er det nest største temaområdet, med FoU-utgifter på rundt 2,4 milliarder kroner i 2023, som samtidig tilsvarer 14 prosent av sektorens samlede FoU. Deretter følger klima og miljø med ressurser til FoU på henholdsvis 1,7 og 1,5 milliarder kroner, som utgjør 10 og 9 prosent av sektoren totale FoU-aktivitet. 

De såkalte «blå» områdene (fiskeri, havbruk, marin og maritim) har tradisjonelt vært store i instituttsektoren, og totalt sett beløp de seg til i underkant av 3,1 milliarder kroner som tilsvarer rundt 18 prosent av sektorens totale FoU. Blant de blå områdene er marin det største, og det var også det fjerde største i sektoren, med FoU-utgifter på 1,5 milliarder kroner i 2023. Tidligere var marin større enn både klima og miljø, men har i de senere årene fått redusert ressursene, mens andre områder har økt. 

Blant teknologiområdene er IKT det klart største med FoU-utgifter på omtrent 1,6 milliarder kroner i 2023, tilsvarende 9 prosent av sektorens totale FoU. Bioteknologi er også et viktig område, og utgjorde nesten 1,1 milliarder kroner. De mindre og mer spesialiserte områdene nye materialer og nanoteknologi hadde langt lavere omfang, og beløp seg til henholdsvis 260 og 110 millioner kroner. 

Siden disse tema- og teknologiområdene er prioritert, kan det forventes at de har fått større ressurser og hatt større vekst enn resten av sektoren. Fra 2021 til 2023 økte driftsutgiftene til FoU for hele instituttsektoren med 13 prosent nominelt. De tre største områdene hadde også en betydelig vekst, særlig klima, med en økning på 24 prosent. Helse og omsorg, samt energi hadde vekst på nivå med gjennomsnittet. Flere andre områder hadde også betydelig vekst denne perioden, utviklingsforskning med hele 85 prosent, havbruk med 32 prosent og utdanningsforskning med 26 prosent. Teknologiområdet IKT hadde også en større vekst enn gjennomsnittet og FoU-utgiftene der økte med 24 prosent nominelt.  

Når over 80 prosent av FoU-utgifter er innenfor et prioritert temaområde, kan det ikke forventes at alle vokser mer enn gjennomsnittet. Vekst i ett område skjer derfor på bekostning av et annet, noe statistikken også gjenspeiler.  

Figur 1.4h Driftsutgifter til FoU i instituttsektoren, etter tematiske områder. 2019–2023. Kroner.

Kilde: SSB, FoU-statistikk, tabell 13711

Nøkkeltall 2024 – vekst i inntektene, men negative driftsresultater

I det følgende delkapittelet omtales ikke hele instituttsektoren slik denne er definert i FoU-statistikken. Vi omtaler her kun de forskningsinstituttene som er omfattet av retningslinjer for statlig grunnbevilgning. Omtalen gjelder instituttenes økonomi, driftsresultater og andre opplysninger – men ikke FoU-statistikk – med hovedvekt på 2024 og utviklingen i siste femårsperiode. 

Driftsinntekter i 2024

I 2024 hadde forskningsinstituttene, (det vil si nøkkeltallsinstituttene, se faktaboksen under), samlede driftsinntekter på i alt 14 milliarder kroner. Dette var en vekst på 630 millioner kroner fra 2023 som tilsvarer en nominell økning på 4,7 prosent. Justert for prisveksten på 3,1 prosent (KPI) gir dette en samlet realvekst på 1,6 prosent.

Alle de fire instituttgruppene hadde vekst i inntektene fra 2023, men det var stor variasjon blant gruppene. Størst vekst hadde de teknisk-industrielle instituttene med om lag 410 millioner kroner, tilsvarende 6,4 prosent. Deretter fulgte primærnæringsinstituttene og miljøinstituttene med nominelle vekster på henholdsvis 4,5 og 4 prosent. De samfunnsvitenskapelige instituttene hadde en minimal vekst på kun 1 million kroner (0,1 prosent nominelt) fra året før. Dette medfører at de samfunnsvitenskapelige instituttene hadde realnedgang, mens de øvrige tre hadde realvekst.

Ser vi femårsperioden 2020–2024 under ett, hadde instituttene samlet en vekst i inntektene på 30 prosent. Miljøinstituttene utmerket seg med en vekst på hele 48 prosent, men en del av veksten må tilskrives en utvidelse av gruppen ved at et nytt institutt ble inkludert i 2022. Primærnæringsinstituttene hadde den nest største veksten med 30 prosent, og de to øvrige instituttgruppene hadde begge en vekst på 25 prosent i denne perioden. Til sammenligning økte prisene (KPI) 19 prosent i samme periode, og dermed hadde samtlige instituttgrupper realvekst i driftsinntektene.

Figur 1.4i  Driftsinntekter etter instituttgruppe. 2020–2024.

Kilde: SSB

Tre av fire instituttgrupper hadde negative driftsresultat i 2024

Til tross for at instituttene samlet sett hadde realvekst i driftsinntektene, endte de opp med negative driftsresultat i 2024, på 17 millioner kroner totalt. Tre av de fire instituttgruppene hadde negative driftsresultat, og det var kun de teknisk-industrielle instituttene som endte opp med et positivt resultat (108 millioner kroner). Verst gikk det for miljøinstituttene med et negativt driftsresultat på 61 millioner kroner, deretter fulgte de samfunnsvitenskapelige instituttene med minus 55 millioner, mens primærnæringsinstituttenes driftsresultat endte på minus 10 millioner kroner. De teknisk-industrielle instituttenes driftsresultat endte som nevnt positivt på 108 millioner kroner.

Konsekvensene av et dårlig økonomisk resultat har naturligvis størst betydning for det enkelte instituttet, og det er ingen trøst i at instituttgruppen går med pluss. 2024 var et dårlig år for mange av instituttene og flesteparten, cirka 65 prosent, endte med et negativt driftsresultat. Verst gikk det med de miljø- og samfunnsvitenskapelige instituttene hvor kun et fåtall av instituttene hadde positive driftsresultat. For primærnæringsinstituttene var det kun ett institutt som hadde negativt driftsresultat, men de øvrige instituttene i denne gruppen hadde kun svake positive resultater. De teknisk-industrielle instituttene skilte seg ut fra de andre gruppene, ved at flestepartene av instituttene endte med positive driftsresultat, og kun to endte med negativt driftsresultat. Samlet sett hadde ingen av instituttene noen gode driftsresultat. De endte enten negativt eller med beskjedne driftsresultat.

Figuren under viser instituttgruppenes driftsresultater som andel av samlede driftsinntekter for de siste fem årene. Gjennom perioden har instituttenes driftsresultat blitt gradvis dårligere. I 2020 hadde samtlige av gruppene positive men beskjedne resultater, mens i 2024 var det kun de teknisk-industrielle instituttene som endte med positive driftsresultat.

Figur 1.4j Driftsresultat som andel av driftsinntekter etter instituttgrupper. 2020–2024.

Kilde: SSB

Offentlige inntekter øker, mens næringslivet trekker ned

Forskningsinstituttenes inntekter kommer hovedsakelig fra Norges forskningsråd, øvrig offentlig forvaltning, næringslivet og utenlandske kilder, og med førstnevnte kilde som den største. 

De totale inntektene fra Norges forskningsråd, både grunnfinansiering, oppdrags- og bidragsinntekter, utgjorde vel 4,6 milliarder kroner i 2024. Dette var en vekst på om lag 115 millioner kroner fra fjoråret, eller cirka 2,5 prosent nominelt. Offentlig forvaltning bidro med nesten 3,9 milliarder kroner, en nominell vekst på cirka 5,5 prosent fra 2023. Inntektene fra næringslivet, som sakte, men sikkert har gått nedover siden 2022, utgjorde knappe 2,5 milliarder i 2024, nesten 100 millioner mindre enn foregående år, eller en reduksjon på cirka 3,5 prosent nominelt.

Inntektene fra utlandet fortsatte å stige i 2024, som de har gjort de siste årene, og beløp seg til i overkant av 2,2 milliarder kroner, eller nesten 300 millioner kroner mer enn året før, tilsvarende en nominell vekst på 15 prosent. Mesteparten, om lag 250 millioner kroner, av veksten kan imidlertid tilskrives EU-institusjoner. Inntektene fra restkategorien andre kilder, som blant annet består av stiftelser, fond og andre forskningsinstitutter, beløp seg til om lag 840 millioner kroner, som var en vekst på hele 16 prosent fra foregående år.

Figur 1.4k Driftsinntekter etter finansieringskilder. 2020–2024.

Kilde: SSB

Ser vi hele femårsperioden under ett, har inntektene samlet sett økt med nesten 30 prosent nominelt. Justert for prisveksten [1] i samme periode, gir dette en realvekst på mer enn 10 prosent. Inntektene fra Norges forskningsråd har økt hvert år, og de siste fem årene med nesten 34 prosent. De øvrige inntektene fra offentlig forvaltning (departementer og direktorater) økte nesten like mye, med knappe 29 prosent i samme periode. Inntektene fra næringslivet har derimot vært synkende de siste årene og faktisk blitt redusert med rundt 8 prosent siden 2020. Dette til forskjell fra de utenlandske inntektene som har økt med mer enn 80 prosent siden 2020, og utgjør nå nesten like mye som inntektene fra næringslivet. Av de utenlandske inntektene er EU-midler særlig viktige og de har økt fra å utgjøre rundt 33 prosent i 2020 til 50 prosent i 2024.

Selv om «andre inntekter» er den minste av inntektskildene, har disse midlene hatt den største relative veksten, og har doblet seg siden 2020, fra rundt 420 til 840 millioner kroner i 2024.

Årsverk og kvinneandeler

Antall årsverk er et annet mål på den faglige aktiviteten ved forskningsinstituttene. I 2024 utførte forskere og andre faglige ansatte om lag 4 930 årsverk ved instituttene. Dette var en liten vekst på rundt 80 årsverk, tilsvarende 1,7 prosent sammenlignet med 2023. Med en så lav vekst i antall årsverk, er det ikke overraskende at veksten i driftsinntektene var beskjeden. Veksten var størst for miljøinstituttene, med nesten 50 årsverk, tilsvarene 4,5 prosent. For primærnæringsinstituttene økte årsverkene med om lag 2,5 prosent, mens de samfunnsvitenskapelige instituttene og de teknisk-instituttene hadde langt svakere vekst på henholdsvis 0,9 og 0,3 prosent fra året før.

Figur 1.4l Antall årsverk utført av forskere/faglig personale etter instituttgruppe. 2020–2024.

Kilde: SSB

Det overordnede bildet om vi ser på femårsperioden 2020–2024, viser at mesteparten av veksten i årsverk kan tilskrives miljøinstituttene. De teknisk-industrielle instituttene har hatt liten endring, mens de øvrige to kun har hatt svak vekst.

Figur 1.4m Andel kvinner blant forskere/faglig personale etter instituttgruppe. 2020–2024.

Kilde: SSB

Figur 1.4m viser kvinneandelen blant årsverk utført av forskere/faglig personale etter instituttgrupper i den siste femårsperioden. Kvinneandelen for instituttene samlet var 42 prosent i 2024, og andelen har steget svakt, men jevnt siden 2020 da den var 39 prosent. Tre av de fire instituttgruppene har kjønnsbalanse (det vil si minimum 40 prosent av hvert kjønn), og kvinner er i flertall ved både de samfunnsvitenskapelige instituttene og primærnæringsinstituttene hvor de utgjør henholdsvis 56 og 53 prosent i 2024. For miljøinstituttene er det også kjønnsbalanse, og kvinner utgjør der 47 prosent. Med andre ord er det kun de teknisk-industrielle instituttene, hvor kvinner utgjør 31 prosent, som ikke har kjønnsbalanse. For denne gruppen av institutter har kvinneandelen holdt seg lavt på rundt 30 prosent. Utsiktene for å oppnå kjønnsbalanse for de teknisk-industrielle instituttene ser med andre ord dårlige ut både på kort og lang sikt.

Kjønnsbalanse blant styre og ledelse ved instituttene?

Ved innhenting av nøkkeltallsopplysninger for instituttene, samles det også inn data om øverste leder, forskningsledelse og styresammensetning, fordelt etter kjønn. Basert på disse opplysningene har vi laget en figur som viser andel kvinner blant øverste leder/direktør, forskningsledelse og styremedlemmer for hver av instituttgruppene.

Noe av det interessante her er at kjønnssammensetningen blant ledelsen er på omtrent tilsvarende nivå som for de faglige ansatte (figur 1.4n). Det er god kjønnsbalanse for de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene, hvor kvinner utgjør rundt halvparten, mens kvinneandelen er langt lavere ved primærnæringsinstituttene og de teknisk-industrielle. Ved de teknisk-industrielle instituttene er kun 27 prosent av øverste leder kvinner (3 av 11), mens ved primærnæringsinstituttene har kun ett av fire institutter en kvinnelig direktør. Til gjengjeld har noen av de aller største instituttene kvinnelige direktører. Når det gjelder forskningsledelse, er kvinner i flertall ved de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene, og ved rundt halvparten av primærnæringsinstituttene. For de teknisk-industrielle instituttene utgjør kvinnelige forskningsledere en tredjedel, som er på tilsvarende nivå som for forskerne de er ledere for (figur 1.4n).

Figur 1.4n Andel kvinner blant øverste leder, forskningsledelse og styremedlemmer ved forskningsinstituttene. 2024.

Kilde: SSB

Når det kommer til styresammensetningen, er det god kjønnsbalanse for samtlige av instituttgruppene på aggregert nivå, og kvinneandelen ligger mellom 44 og 53 prosent. Dette er som forventet og i tråd med forskrift (lovdata.no) for kjønnssammensetning i styrer som tilsier at alle styrer skal ha god balanse mellom kjønnene.

Noter: