Tildelinger fra Norges forskningsråd
Norges forskningsråd er et strategisk organ for finansiering av forskning, utvikling og forskningsbasert innovasjon. Forskningsrådet mottar bevilgninger over statsbudsjettet som det videre lyser ut gjennom konkurranser der forskningsmiljøer konkurrerer om forskningsfinansiering. I 2025 blir nærmere 11 milliarder kroner i rene forskningsbevilgninger kanalisert gjennom Forskningsrådet, som tilsvarer 22 prosent av regjeringens bevilgninger til FoU (se kapittel 4.1 Bevilgninger til FoU over statsbudsjettet).
Forskningsrådet finansierer forskning innen alle disipliner og fagfelt, der prosjektene kan løpe over ett eller flere år. I dette kapittelet vises periodiserte tall for Forskningsrådets tildelinger siste ti år, fra 2015 til 2024.
Dataene i dette kapittelet er hentet fra Forskningsrådets datavarehus i august/september 2025, men stopper i 2024. Når vi snakker om Forskningsrådets tildelinger mener vi alle Forskningsrådets utbetalinger, gjerne fordelt på år. Inkludert i disse er instituttenes grunnbevilgninger, som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Universitets- og høgskolesektorens grunnbevilgninger går derimot ikke via Forskningsrådet, og for å gi et bedre sammenligningsgrunnlag mellom sektorene blir derfor grunnbevilgningene ofte ekskludert. Dette kan du velge selv i figurene.
Når det kommer til sektor og fylke, er fordelingen av Forskningsrådets tildelinger basert på prosjektansvarlig organisasjon. Det betyr at alle midlene til et prosjekt tilordnes den prosjektansvarlige organisasjonens fylke og sektor, og fordelingen tar ikke hensyn til at noe av midlene kan benyttes til forskning som utføres av samarbeidspartnere.
I 2024 gikk Forskningsrådet fra netto- til bruttobudsjettering. Dette medførte at regnskapsåret ble avsluttet betydelig tidligere, hvor fristen for godkjenning og bokføring av inngående faktura flyttet seg fra medio februar til 12. desember. Som følge av dette er kun omtrent 10 kalendermåneder inkludert i dataene for utbetalinger i 2024, og disse er derfor betydelig lavere enn tidligere år og ikke direkte sammenlignbare. Nedgangen i 2024 gjenspeiler altså ikke en tilsvarende nedgang i Forskningsrådets aktivitet.
Andel tildelinger av Forskningsrådets total kan være en mer robust indikator for 2024-tall, og derfor blir andeler også vist dette kapittelet. Det er likevel viktig å merke seg at også dette størrelsesforholdet kan påvirkes av budsjettovergangen, ettersom det er noe variasjon i hvor mye prosjektene er påvirket. I 2024 skulle cirka 35 prosent av Forskningsrådets prosjekter levere årlige prosjektregnskapsrapporter. Slike prosjekter vil ikke få utbetalt prosjektmidlene for tredje tertial, altså om lag en tredjedel av prosjektets årlige midler, før rapporten er behandlet og godkjent – typisk i januar og februar. Fordi fristen for bokføring ble flyttet til 12. desember rekker man ikke lenger å få disse midlene talt med for inneværende år, og disse prosjektene vil altså ha en betydelig lavere utbetaling i 2024 enn tidligere år.
Hvorvidt et prosjekt skal levere prosjektregnskapsrapport avhenger av type prosjekt. De aller fleste innovasjonsprosjekter skal for eksempel levere en slik rapport, og det er derfor rimelig å anta at disse i større grad har vært påvirket av budsjettovergangen. Forskerprosjekter derimot, leverer vanligvis ikke prosjektrapport.
I dataene presentert i dette kapittelet er det for 2021 og 2022 store utslag i tildelingene fra Forskningsrådet. De økte tildelingene som særlig gir utslag i 2021 var et resultat av tiltakspakker som kom i forbindelse med koronakrisen. Disse tiltakene var i stor grad rettet mot næringslivet. I 2022 ser man derimot en markant reduksjon i tildelingene. Denne var delvis et resultat av tiltakene Forskningsrådets interimsstyre gjorde i 2022 for å forbedre likviditeten i Forskningsrådet.
Instituttsektoren er fortsatt størst
I 2024 tildelte Forskningsrådet totalt 9,1 milliarder kroner til FoU-prosjekter og grunnbevilgninger. Dette tilsvarer en realnedgang på 24 prosent fra 2023, da Forskningsrådet tildelte 11,5 milliarder kroner, begge beløp i løpende priser. Denne store nedgangen gjenspeiler likevel ikke en tilsvarende nedgang i aktivitetsnivået i Forskningsrådets portefølje: I 2024 gikk Forskningsrådet fra netto- til bruttobudsjettering (se faktaboksen «Viktig informasjon om 2024-tallene»), som medførte at kun omtrent 10 kalendermåneder ble inkludert i dataene for utbetalinger i 2024, og disse er derfor betydelig lavere enn tidligere år og ikke sammenlignbare.
Figur 4.3a viser Forskningsrådets tildelinger fra 2015 fram til 2024. Instituttsektoren mottok mest i 2024 med 4,2 milliarder kroner i tildelinger inkludert grunnbevilgninger, foran universitets- og høgskolesektoren som mottok 3,1 milliarder (uten grunnbevilgninger). Disse to sektorene utgjorde rundt 76 prosent av Forskningsrådets tildelinger i hele perioden.
Instituttenes grunnbevilgninger kanaliseres gjennom Forskningsrådet, og utgjør en betydelig andel av instituttsektorens tildelinger. Foruten disse ville instituttsektoren mottatt mindre midler fra Forskningsrådet enn universitets- og høgskolesektoren. Grunnbevilgninger er midler som i all hovedsak går til de 33 instituttene som er omfattet av Retningslinjer for statlig grunnbevilgning til forskningsinstitutter og forskningskonsern. I tillegg er Retur-EU-ordningen inkludert[1]. Totalt utgjorde grunnbevilgningene til instituttsektoren 1,9 milliarder kroner i 2024. Se også hvordan midlene fordeler seg ved å velge vekk grunnbevilgningene i figur 4.3a.
Næringslivet mottok 1,1 milliarder kroner fra Forskningsrådet i 2024, noe som tilsvarer en andel på 12 prosent av de totale tildelingene. Dette er en betydelig nedgang fra 2023, da næringslivets andel var på 16 prosent med 1,8 milliarder. Det er vanskelig å si om denne nedgangen er reell, da sektorene er påvirket ulikt av Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering: Det er særlig prosjekter som skal levere årlige prosjektregnskapsrapporter som har reduserte utbetalinger som følge av budsjettovergangen i 2024 (se faktaboksen «Viktig informasjon om 2024-tallene»). Dette gjaldt om lag 35 prosent av alle forskningsrådsfinansierte prosjekter i 2024, men for næringslivet var denne andelen betydelig høyere – omtrent 80 prosent. Det er derfor rimelig å anta at tallene for næringslivet i større grad har vært påvirket av budsjettovergangen, noe som kan være med på å forklare den tilsynelatende sterke nedgangen i andel forskningsrådsmidler til næringslivet.
Figur 4.3a Tildelinger fra Forskningsrådet etter sektor. 2015–20241. Med og uten grunnbevilgning. Løpende og faste 2015-priser2. Tildelinger i kroner og andeler i prosent.
1 Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
2 Prisindeksene for FoU for 2022, 2023 og 2024 er foreløpige.
Kilde: Forskningsrådet
De siste årene har de største sektorene opplevd en realnedgang i tildelinger fra Forskningsrådet. Universitets- og høgskolesektoren, næringslivet og helseforetakene har hatt reell nedgang hvert år siden 2021, mens instituttsektoren (ekskludert grunnbevilgninger) har hatt flatere utvikling.
Omtrent 1 prosent av tildelingene fra Forskningsrådet siste tiår har gått til prosjektansvarlige tilhørende kategorien utlandet. Tildelingene til utlandet går i hovedsak til kontingenter og internasjonale infrastrukturer Norge er medlem av. En forklaring på hvorfor det ikke er flere prosjektansvarlige registrert som utenlandske finnes i faktaboksen «Regler for utenlandsk eierskap av foretak som søker midler fra Forskningsrådet» i kapittel 4.3 i Indikatorrapporten 2024.
Teknologi størst, men taper terreng
Figur 4.3b viser Forskningsrådets tildelinger siste 10 år fordelt på fagområder. Teknologi har vært fagområdet som har mottatt mest tildelinger fra Forskningsrådet gjennom hele tiårsperioden, men tildelingene har minket betydelig siden toppåret i 2021 med en realnedgang på 19 prosent i perioden 2021–2023, ekskludert grunnbevilgninger. Andel tildelinger kan være en mer robust indikator for å følge utviklingen videre fra 2023 til 2024, og også her gikk teknologi noe ned. Som beskrevet i faktaboksen «Viktig informasjon om 2024-tallene», vil prosjekter som skal levere prosjektregnskapsrapport være hardere rammet av budsjettovergangen, og for teknologiprosjektene gjelder dette 58 prosent av prosjektene. Dette var fagområdet med høyest andel slike prosjekter, noe som kan være en årsak for lavere andel tildelinger til teknologi i 2024.
Matematikk og naturvitenskap er det nest største fagområdet, og har vokst gradvis i tiårsperioden fram til toppåret i 2022 (ekskludert grunnbevilgninger). Samfunnsvitenskap er det tredje største fagområdet, med en ganske stabil andel de aller siste årene.
Figur 4.3b Tildelinger fra Forskningsrådet etter fagområde. 2015–2024.1 Løpende og faste 2015-priser.2 Tildelinger i kroner og andeler i prosent.
1 Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
2 Prisindeksene for FoU for 2022, 2023 og 2024 er foreløpige.
Kilde: Forskningsrådet
Figur 4.3c viser hvordan Forskningsrådets tildelinger fordeler seg på fag innen hver sektor, for tiårsperioden sett under ett. Ser vi nærmere på de tre største sektorene ser vi at alle fagområder er representert i alle sektorer, men med store variasjoner. I næringslivet utgjør teknologi den klart største andelen av alle tildelinger fra Forskningsrådet, med 76 prosent ekskludert grunnbevilgninger. Teknologi er også størst i instituttsektoren, men her utgjør andelen 37 prosent for hele tiårsperioden. I instituttsektoren har matematikk og naturvitenskap vokst fra 19 prosent av tildelingene i 2015 til å bli nest største fagområde med en andel på 29 prosent i 2024. Samtidig som denne andelen har økt har andelen teknologi holdt seg stabil i instituttsektoren, mens landbruks- og fiskerifag har tapt størst andel (fra 16 prosent i 2015 til 8 prosent i 2024).
I universitets- og høgskolesektoren er det matematikk og naturvitenskap som har utgjort den største andelen av Forskningsrådets tildelinger i tiårsperioden, med 28 prosent for perioden sett under ett. Andelen samfunnsvitenskap har vokst gjennom tiårsperioden, og er i 2024 nest størst med 25 prosent. Humaniora er representert i alle sektorer, men over 80 prosent av all humanioraforskningen finansiert av Forskningsrådet er utført i universitets- og høgskolesektoren.
Figur 4.3c Tildelinger fra Forskningsrådet etter fagområde og sektor, samlet for 2015–2024.
Kilde: Forskningsrådet
Søknadstypene har ulike formål
Forskningsrådet har mange ulike strategiske oppgaver i det norske forsknings- og innovasjonssystemet, slik det er beskrevet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, tildelingsbrev m.m. Forskningsrådet skal støtte fremragende grunn- og anvendt forskning, forskning og innovasjon i næringslivet, og legge grunnlag for samarbeid og kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøer og brukere av forskning i både næringslivet og offentlig sektor. I tillegg skal Forskningsrådet være med å støtte infrastrukturtiltak, og store senterordninger innenfor fremragende forskning, forskningsdrevet innovasjon og miljøvennlig energi. Forskningsrådet lyser ut midler gjennom ulike «søknadstyper» som forskerprosjekt, innovasjonsprosjekt osv. Disse søknadstypene er innrettet for å møte de nevnte strategiske oppgavene, og har ulike formål og ulike målgrupper. Se faktaboksen for beskrivelse av de ulike søknadstypene.
Forskerprosjekt
Kan søke: Godkjente forskningsorganisasjoner.
Formål: Å fremme fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder.
Prosjektene skal bidra til viktig ny innsikt i den internasjonale kunnskapsfronten, og kan være med eller uten ambisjoner om anvendelse på kort eller lang sikt.
Innovasjonsprosjekt
Kan søke: Bedrifter og offentlig sektor utenom forskningsorganisasjoner.
Formål: Verdiskaping og fornyelse i næringsliv og offentlig sektor.
Prosjektene skal bidra til økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv, styrke omstillingsevne i norsk økonomi og offentlig sektor samt å bedre samspill og kunnskapsoverføring på tvers av aktører.
Kompetanse- og samarbeidsprosjekt
Kan søke: Godkjente forskningsorganisasjoner i samarbeid med offentlig sektor, næringsliv, andre offentlige organisasjoner og/eller private organisasjoner.
Formål: Utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse og kompetansemiljøer som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer.
Prosjektene skal: Stimulere og støtte samarbeid mellom forskningsmiljøene og de som representerer den samfunnsutfordringen det søkes om midler til.
Koordinerings- og støtteaktivitet
Kan søke: Godkjente forskningsorganisasjoner, næringsliv, offentlig sektor, frivillig sektor og sammenslutninger.
Formål: Finansiere planlegging av, samarbeid om, koordinering av og formidling fra FoU-aktiviteter.
Prosjektene skal for eksempel støtte opp om mobilitet, nasjonale og internasjonale nettverk, publisering, dialog og formidling knyttet til FoU-aktiviteter.
Kommersialiseringsprosjekt
Kan søke: Teknologioverføringskontorer (TTO), godkjente forskningsorganisasjoner og mikroselskaper med utspring fra forskningsorganisasjoner og/eller TTO.
Formål: Å fremme økt kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning i Norge.
Prosjektene skal avklare usikkerhet knyttet til den kommersielle anvendelsen av lovende forskningsresultater, spørsmål som ved å forbli uløst, hindrer prosjektet i å komme videre i kommersialiseringen.
Forskningssenter
Kan søke: Godkjente forskningsorganisasjoner. Mange utlysninger krever samarbeid med næringsliv eller aktører i offentlig sektor.
Formål: Konsentrert og langsiktig satsing for å styrke og videreutvikle fremragende og nyskapende forsknings- og innovasjonsmiljøer eller for å bygge opp forskningsmiljøer på strategisk viktige områder.
Forskningssenter er ramme for utlysing innenfor flere ulike senterordninger som enten skal støtte de beste miljøene og lede til grensesprengende forskning og nyskapende innovasjon eller styrke prioriterte områder.
Forskningsinfrastruktur
Kan søke: Godkjente forskningsorganisasjoner og offentlig finansierte forvaltere av forskningsinfrastruktur som samarbeider nært med norske forskningsorganisasjoner.
Formål: Fremme og styrke infrastruktur som bidrar til nyskapende forskning og utvikling.
Prosjektene skal føre til at norske forskningsmiljøer og næringsliv har tilgang til relevant og oppdatert infrastruktur som understøtter forskning av høy kvalitet.
Internasjonale utlysninger
Internasjonale prosjekter er en samling av ulike prosjekter der norske forskere inngår i internasjonale forskningssamarbeid, og Forskningsrådet er ansvarlig for å finansiere den norske deltagelsen. Hovedsakelig er det snakk om bilaterale prosjekter for å styrke forskningssamarbeidet mellom Norge og ett annet enkelt land, eller deltagelse i bi- eller multilaterale europeiske partnerskapsprosjekter.
Forskerprosjektene utgjør en tredjedel
Figur 4.3d viser hvordan Forskningsrådets tildelinger fordeler seg på de ulike søknadstypene. Forskerprosjekt er den klart største søknadstypen målt i tildelinger gjennom hele perioden, med en andel på 32 prosent av Forskningsrådets tildelinger i 2024 – når grunnbevilgninger holdes utenfor. Denne andelen har minket gjennom tiårsperioden, med en total nedgang på 8 prosentpoeng siden 2015. Utlysningene for forskerprosjekt retter seg mot forskere i ulike stadier av karrieren, med mål om å fremme fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder.
Nest største søknadstype i 2024 er for første gang kompetanse- og samarbeidsprosjekt, med en andel på 19 prosent. Denne søknadstypen har hatt sterk vekst over tiårsperioden, hvor andelen har økt med 11 prosentpoeng siden 2015. Dette er prosjekter der godkjente forskningsinstitusjoner samarbeider med næringsliv, offentlig sektor eller andre for å utvikle ny kunnskap og bygge kompetanse for å møte samfunnsutfordringer.
Bekrivelsen av prosjektene er basert på informasjon fra Forskningsrådets Prosjektbank.
Prosjektet «Frontend end transducer technology for next generation cardiovascular ultrasound probes» er et forskningsrådsfinansiert innovasjonsprosjekt innen fagområdet teknologi. Bedriften GE Vingmed Ultrasound AS i Horten har fått tildelt 7,3 millioner kroner i perioden 2021–2025 til å forbedre bildekvaliteten fra ultralydsystemer brukt i hjertediagnostikk. Forskningen skal legge til rette for at bedriften kan ta i bruk en ny type transduser som har større båndbredde. Dette vil forbedre oppløsningen i ultralydbildene som tas av ultralydapparatene de produserer.
Prosjektet «Indigenous language resilience: From learners to speakers» er et forskningsrådsfinansiert forskerprosjekt innen fagområdet humaniora. Professor Pia Lane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har fått 10 millioner kroner over perioden 2023–2028 til å undersøke hvilke faktorer som påvirker bruken av urfolksspråk som samisk. Målet for prosjektet er å få en dypere forståelse av hvorfor og på hvilke måter noen går fra å lære et språk til å bli aktive språkbrukere. I tillegg til å være viktig for bevaring og revitalisering av samisk og andre urfolksspråk vil denne kunnskapen være relevant for fremmedspråkundervisning i skolen.
Prosjektet «Energy: Pressure on land under growth» er et forskningsrådsfinansiert kompetanse- og samarbeidsprosjekt innen fagområdet matematikk og naturvitenskap. Seniorforsker Brett Sandercock ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim har fått 25,4 millioner kroner over perioden 2021–2026 til å utvikle et planleggingsverktøy for å bedre balansere behovet for arealer til grønn energiproduksjon mot tap av biologisk mangfold som resultat av arealbruken. De skal vurdere forskjellige typer grønn energiproduksjon i forhold til arealbehov, effekt på karbonbudsjett, levetid av energianleggene, påvirkning på rødlistede arter og habitater samt se på økonomiske insentiver og utvikle anbefalinger for beslutningstagere. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NTNU, CICERO, fem miljøgrupper og NVE.
Prosjektet «The sea is the walls of my home» er et forskningsrådsfinansiert prosjekt av typen koordinerings- og støtteaktivitet, innen fagområdet humaniora. Træna kommune har fått 220 000 kroner over perioden 2024–2026 i formidlingsstøtte for å lage en kort dokumentarfilm om Jann Sandøys liv og oppvekst på Træna, i samarbeid med NTNU og Helgeland Museum. Filmen vil fokusere på kystidentitet, læring på tvers av generasjoner, levende kulturarv, bærekraftige framtidsvisjoner og havkompetanse. Dokumentaren skal øke samfunnets bevissthet om havets verdi, og inspirere til adferdsendring for en bærekraftig framtid.
Prosjektet «A Norwegian Argo Infrastrucutre – a contribution to the European and global Argo infrastructure» er et forskningsrådsfinansiert forskningsinfrastrukturprosjekt innen fagområdet matematikk og naturvitenskap. Havforskningsinstituttet i Bergen har fått tildelt 60 millioner kroner over perioden 2018–2027 for å etablere et havobservasjonssystem i de nordiske havområdene. Det norske systemet er en del av et globalt system som samler data fra alle verdens hav. Systemet er basert på havbøyer som beveger seg opp og ned i vannmassene og samler inn data om temperatur, trykk, oksygennivå, saltnivå og andre biogeokjemiske parametere. Bøyene sender data regelmessig inn via satellitter slik at disse blir tilgjengelige nesten umiddelbart. Dataene er åpent tilgjengelige via nettsiden til prosjektet og er viktige for forskning, overvåkning og klimamodellering.
Tredje største søknadstype er innovasjonsprosjekt, med en andel på 16 prosent av Forskningsrådets tildelinger i 2024 – når grunnbevilgninger er ekskludert. Søknadstypen var nest størst i flere år, men andelen har minket siden toppåret 2021. Da var det kraftig vekst for innovasjonsprosjekter, i stor grad grunnet næringsrettede pandemitiltak, men siden da har det vært realnedgang for disse prosjektene. Budsjettovergangen i 2024 kan også ha bidratt til en tilsynelatende større nedgang for denne søknadstypen i 2024 (se for øvrig faktaboksen «Viktig informasjon om 2024-tallene»). Innovasjonsprosjekter retter seg mot både offentlig sektor og næringslivet, hvor næringslivet helt klart er største sektor med 84 prosent av tildelingene. Denne andelen er riktignok redusert noe – fra 95 prosent i 2015 – etter hvert som innsatsen rettet mot innovasjon i offentlig sektor har økt.
Figur 4.3d Forskningsrådets tildelinger etter søknadstype. 2015–2024.1 Løpende og faste 2015-priser.2 Tildelinger i kroner og andeler i prosent.
1 Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
2 Prisindeksene for FoU for 2022, 2023 og 2024 er foreløpige.
Kilde: Forskningsrådet
Langtidsplanens mål og prioriteringer
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal sette kursen for politikkutviklingen i forskning og høyere utdanning, og viser hva regjeringen mener bør prioriteres de kommende årene. Forskningsrådet bruker planen som en rettesnor for hvilke prosjekter som støttes og hvordan pengene fordeles. Den gjeldende langtidsplanen er for tiårsperioden 2023–2032 og trådte i kraft i 2023, men Forskningsrådets tildelinger bakover i tid er også kartlagt i henhold til denne – slik at man kan følge utviklingen for langtidsplanens prioriteringer også før 2023. Denne fordelingen av tildelinger er gjort etter en skjønnsmessig vurdering, og kategoriene er overlappende slik at beløp ikke kan summeres på tvers av kategorier.
Den gjeldende langtidsplanen har tre overordnede mål og seks tematiske prioriteringer.
De tre overordnede målene:
- Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
- Miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft
- Høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning
De tematiske prioriteringene:
- Hav og kyst
- Helse
- Klima, miljø og energi
- Muliggjørende og industrielle teknologier
- Samfunnssikkerhet og beredskap
- Tillit og fellesskap
Figur 4.3e viser Forskningsrådets satsing på langtidsplanens mål og prioriteringer, som andel av de totale tildelingene. Når vi ekskluderer grunnbevilgninger har de fleste mål og prioriterte områder økt sin andel av Forskningsrådets totale investeringer i løpet av tiårsperioden. Unntaket er hav og kyst, som har ligget stabilt de siste årene. Også helse har ligget ganske stabilt.
Gjennom tiårsperioden har i gjennomsnitt 57 prosent av Forskningsrådets tildelinger, ekskludert grunnbevilgninger, svart til det overordnede målet styrket konkurransekraft og innovasjonsevne. Denne andelen har vokst gradvis gjennom tiårsperioden fram til toppåret i 2022. I gjennomsnitt har 46 prosent av tildelingene svart til målet om høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning.
Når det kommer til de tematiske prioriteringene, er det muliggjørende og industrielle teknologier Forskningsrådet satser mest på. Dette kan ses i sammenheng med at teknologi også er fagområdet med mest tildelinger.
Den tematiske prioriteringen som har hatt den største relative veksten i tiårsperioden, ekskludert grunnbevilgninger, er tillit og fellesskap, hvor andelen nesten har doblet seg. Prioriteringen kom først med i den nyeste langtidsplanen, med virkning fra 2023. Prioriteringen med minst tildelinger er samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er et område Forskningsrådet jobber med å styrke forskningen på, og i 2025 vedtok Forskningsrådet å opprette et nytt porteføljestyre for forsvar, nasjonal sikkerhet og beredskap. I stortingsmeldingen Sikker kunnskap i en usikker tid (Meld. St. 14 (2024–2025)) fikk Forskningsrådet også nye roller og oppdrag i lys av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen. Blant annet skal det utredes hvordan Forskningsrådets virkemidler kan utvikles til å omfatte midler til skjermet og gradert FoU, og Forskningsrådet skal ha en funksjon som koblingsmekanisme mellom sivil og militær side. I statsbudsjettet for 2025 for Forsvarsdepartementet var det også lagt inn en budsjettøkning til FoU på over 500 millioner, som signaliserer et generelt FoU-løft.
Figur 4.3e Forskningsrådets tildelinger1,2 fordelt på langtidsplanens mål og prioriteringer3, som andel av Forskningsrådets totale tildelinger. 2015–2024.4
1 Et prosjekt kan inngå under flere av målene og prioriteringene, og samme tildeling kan slik bidra til flere kategorier. Det er derfor ikke mulig å summere beløpene over flere kategorier, fordi slike tildelinger da vil telles flere ganger.
2 Grunnbevilgninger er inkludert.
3 Merk at det ikke er en egen kategori for mål to, miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, da denne er fanget opp i de tematiske prioriteringene i Forskningsrådets statistikk.
4 Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
Kilde: Forskningsrådet
Mest midler til porteføljen banebrytende forskning
Forskningsrådet har siden 2019 organisert tildelingene sine i porteføljer, en oppdeling som sist ble oppdatert 1. januar 2024. Siden de nåværende porteføljestyrene kun har hatt ansvar for tildelingene i 2024 presenter vi her kun 2024-data, ekskludert grunnbevilgninger.
Forskningsrådets investeringsvirksomhet er nå strukturert i 11 samordnede porteføljer med hvert sitt porteføljestyre. Midlene de ulike porteføljestyrene har til disposisjon varierer, og bestemmes av hva departementene har tildelt de ulike ansvarsområdene. I 2024 varierte porteføljestyrenes egne midler fra 13 millioner kroner (samisk samfunn og kultur) til 1,2 milliarder kroner (banebrytende forskning).
Forskningsrådet skal gi råd og følge opp forskningspolitikken, og investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter er den viktigste måten å følge opp politikken på. Forskningsrådets styrestruktur må dermed innrettes slik at den ivaretar sentrale mål og hensyn i norsk forskningspolitikk.
Forskningsrådet la i 2019 om virksomheten fra organisering med fire divisjonsstyrer og mer enn 40 programmer med hvert sitt styre til et mer helhetlig styringskonsept med 15 porteføljestyrer (i tillegg ble porteføljestyret for Samisk samfunn og kultur oppnevnt i 2022). Porteføljestyring skulle imøtekomme anbefalingene fra Produktivitetskommisjonen (Finansdepartementet, 2016) og Områdegjennomgangen av Forskningsrådet fra 2017 (Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet, 2017) om å sikre at de beste og mest relevante prosjektene ble finansiert, og som samlet sett ville gi best måloppnåelse. Den nye styringsmetoden skulle også bidra til å realisere Forskningsrådets satsinger og ivareta departementenes tildelinger til forskning og innovasjon på en mer helhetlig måte.
Omleggingen var en stor overgang. For å følge opp og lære underveis initierte Forskningsrådet en følgeevaluering av innføring av porteføljestyring (Menon Economics, 2023), som ble avsluttet i 2023.
Ny porteføljestruktur
I 2024 ble antallet porteføljestyrer redusert fra 16 til 11. Bakgrunnen for å redusere antall styrer var flere: Mange samfunnsutfordringer går på tvers av fag og sektorer, og det er behov for å se dem i sammenheng. Det var også ønskelig med bedre samspill og samarbeid både mellom porteføljestyrene og mellom Forskningsrådets styre og porteføljestyrene, samt behov for forenkling og effektivisering. Den nye inndelingen skulle sikre at Forskningsrådet ble godt rustet til å følge opp og videreutvikle norsk FoU og innovasjon og forsknings- og innovasjonspolitikk, herunder målene og prioriteringene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (LTP). Inndelingen i porteføljestyrer kunne likevel ikke ha et én-til-én-forhold til prioriteringene i LTP; til det er flere av prioriteringene for sammensatte faglig og tematisk. I inndelingen av styrene ble det derfor i tillegg lagt vekt på tema, fag, felles mål, bredde, samt et ønske om å unngå kompleksitet i styreinndelingen. Men organisering og inndeling kan ikke svare på alle utfordringer. Tverrgående perspektiver som for eksempel klima og miljø må ivaretas i flere styrer.
Porteføljestyrene har 10–14 medlemmer, og er bredt sammensatt av personer fra universitets- og høgskolesektor, instituttsektor, næringsliv, offentlig sektor, m.m. Alle styrene har ett eller flere medlemmer fra utenlandske institusjoner. I tillegg har alle styrene én eller flere observatører, oppnevnt av departementene.
Porteføljestyring
Forskningsrådet skal gjennom porteføljestyring utvikle sin totale prosjektportefølje strategisk og helhetlig for samlet sett å oppnå målene som regjeringen har satt for Forskningsrådet (mål- og resultatstyring (MRS)), bidra til mål og prioriteringer i LTP og realisere Forskningsrådets strategi.
Porteføljestyring er ikke et mål i seg selv, men en metode for å nå målene på best mulig måte. Porteføljestyrenes mandat og et sett porteføljedokumenter utgjør porteføljestyrenes verktøy for styring av porteføljen. Det overordnede styringsdokumentet for hvert porteføljestyre er porteføljeplanen. Porteføljestyrene har et helhetsansvar innenfor sitt område, noe som innebærer å gi råd til Forskningsrådets styre og andre porteføljestyrer om den samlede innsatsen innenfor ansvarsområdet, og å se egne beslutninger om tildelinger og investeringsplaner i lys av både Forskningsrådets samlede investeringer og internasjonale investeringer (i praksis midler fra EUs rammeprogram) innenfor porteføljeområdet. Porteføljene er ikke gjensidig utelukkende; mange porteføljer har en viss grad av overlapp med andre porteføljer. For eksempel sto porteføljestyret for helses egne investeringer for 20 prosent av FoU-innsatsen innen helseporteføljen, som vist i figur 4.3f. Styrene for banebrytende forskning, innovasjon og muliggjørende teknologier var blant de største øvrige bidragsyterne til helseporteføljen i 2024. Midler til prosjekter finansiert av EU utgjorde 36 prosent av denne porteføljen.
Porteføljestyrenes egne prioriteringer og tiltak iverksettes gjennom treårige investeringsplaner som oppdateres årlig. Investeringsplanen operasjonaliserer porteføljeplanen ved å gi en oversikt over fremtidige utlysninger som planlegges med bruk av porteføljestyrets egne midler, og baseres på årlig porteføljeanalyse, strategiske diskusjoner i porteføljestyret, føringer i tildelingsbrev fra departementene og antatt tilgjengelige midler i perioden planen gjelder for. Porteføljestyrene rapporterer årlig til Forskningsrådets styre om egen aktivitet og porteføljens måloppnåelse.
Forskningsrådet har nå vunnet erfaring med denne formen for helhetlig styring. Følgeevalueringen viste blant annet at innføringen av porteføljestyring har bidratt til en større bevissthet rundt hvordan Forskningsrådets midler skal innrettes og investeringer ses mer i sammenheng og med et strategisk blikk. Det gjenstår fortsatt arbeid, som tilstrekkelig systemstøtte og gode nok data til å se internasjonale og nasjonale investeringer i sammenheng. I tillegg kan føringer eller begrensede midler på enkelte områder gjøre det vanskelig å innfri alle målsetninger.
Porteføljestyrenes ansvarsområder skal i utgangspunktet ikke overlappe, men samme prosjekt kan likevel dekke flere ansvarsområder. For eksempel kan en investering i et prosjekt innen helseinnovasjon treffe både porteføljen innovasjon og porteføljen helse. Det betyr at midlene porteføljestyrene investerer innen eget ansvarsområde også kan telles for andre porteføljestyrers ansvarsområder. Figur 4.3f viser fordelingen av investeringer gjort av porteføljestyrene innen eget ansvarsområde (egne investeringer), investeringer gjort av andre porteføljestyrer og investeringer fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (EU-innsats) innen porteføljens ansvarsområde. Fordi det er overlapp kan samme investering vises for flere porteføljer, og derfor kan man ikke summere tildelinger på tvers av porteføljer.
Som tidligere beskrevet var 2024 et ekstraordinært år, med lavere tildelinger som følge av Forskningsrådets budsjettomlegging. EU-innsatsen blir ikke påvirket av dette, noe som har ført til økt andel EU-innsats i 2024. For eksempel utgjør EU-innsatsen nesten halvparten av alle investeringene i forskningssystemet i 2024 (47 prosent), mens i 2023 var denne andelen 27 prosent.
Porteføljen med de høyeste egne investeringene i 2024 er banebrytende forskning. Den omfatter langsiktig og grunnleggende forskning med høy kvalitet, uavhengig av fag og tema. Denne porteføljen har en relativt høy andel egne investeringer, som til dels kan forklares med at det også er porteføljen med mest egne midler. Nest høyest egne investeringer har innovasjon. Porteføljen omfatter innovasjon, verdiskaping og omstilling i næringsliv, offentlig sektor og i forskningen over hele landet, og gjelder alle fagområder og temaer.
Når man ser på hvor stor andel av Forskningsrådets totale investeringer som er porteføljestyrets egne, ligger energi og transport høyest med 60 prosent egne investeringer. Porteføljen omfatter satsing på miljøvennlig energi, lavutslipp, petroleum, maritim næring og transport. Av andre porteføljestyrer er det innovasjon som investerer mest i energi og transport.
Forskningssystemet er den porteføljen Forskningsrådet samlet sett investerer mest i, men porteføljestyrets egne investeringer er bare fjerde høyest. Det kan forklares med at porteføljen dekker områder som er grunnleggende og felles for hele forskningssektoren, og derfor vil investeringene fra alle porteføljestyrer falle inn under dette området. Porteføljen omfatter forskningsinfrastruktur og internasjonalt samarbeid, i tillegg til felles retningslinjer for åpen forskning, inkludert deling og gjenbruk av forskningsdata, kjønnsbalanse og mangfold. Det er en trend at de porteføljene som får mest investeringer fra andre porteføljestyrer er de som er mindre tematisk rettet og mer generelle.
Figur 4.3f Investeringer fra Forskningsrådet og EU fordelt på Forskningsrådets porteføljer1, ekskludert grunnbevilgninger. 2024.
1 Et prosjekt kan inngå under flere av porteføljene, og samme tildeling kan slik bidra til flere porteføljer. Det er derfor ikke mulig å slå sammen beløpene for flere porteføljer, fordi slike tildelinger da vil telles flere ganger.
Kilde: Forskningsrådet
Stabil geografisk fordeling
Figur 4.3g viser Forskningsrådets tildelinger fordelt på fylker, med eller uten grunnbevilgninger. Fordelingen har holdt seg ganske stabil i tiårsperioden, og samsvarer i stor grad med plasseringen av de største universitetene og forskningsinstituttene. Ekskludert grunnbevilgninger er Universitetet i Oslo den største enkeltinstitusjonen målt i tildelinger, og bidrar i stor grad til at Oslo ligger øverst i fylkesfordelingen. I Trøndelag dominerer NTNU og SINTEF, som begge er betydelige mottakere av tildelinger fra Forskningsrådet. I Vestland er Universitetet i Bergen og NORCE de helt klart største mottakerne av tildelinger. I Akershus er de største mottakerne Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, samt forskningsinstituttene NIBIO og IFE.
Den geografiske fordelingen av Forskningsrådets tildelinger er basert på prosjektansvarlig organisasjon, slik at alle midlene til et prosjekt tilordnes den prosjektansvarlige organisasjonens fylke. Den tar altså ikke hensyn til at noe av midlene kan benyttes til forskning som utføres av samarbeidspartnere i andre fylker.
Figur 4.3g Forskningsrådets tildelinger etter fylke (inkludert Svalbard). 2015–2024.1 Løpende og faste 2015-priser.2 Tildelinger i kroner og andeler i prosent.
1 Forskningsrådets overgang fra netto- til bruttobudsjettering i 2024 medfører at 2024-tall ikke er sammenlignbare med tidligere år. Se faktaboks «Viktig informasjon om 2024-tallene».
2 Prisindeksene for FoU for 2022, 2023 og 2024 er foreløpige.
Kilde: Forskningsrådet
Grønn plattform
Grønn plattform er en særegen satsing, og er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Ordningen skal bidra til å akselerere den grønne omstillingen i eksisterende næringsliv, eller legge grunnlag for fremvekst av nytt bærekraftig næringsliv og nye grønne verdikjeder. Den oppfordrer også til samarbeid mellom næringsliv og forskningsorganisasjoner.
Grønn plattform ble våren 2020 lansert som del av regjeringen Solbergs tredje tiltakspakke med økonomiske tiltak som følge av koronapandemien. Gjennom Grønn plattform ønsket regjeringen å utløse mer og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter. Ordningen administreres og finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD).
Grønn plattform ble første gang lyst ut i 2021, med én milliard kroner fordelt over tre år fra NFDs budsjett. Fra dette ble tolv konsortieprosjekter innenfor energi, industri, sirkulær- og bioøkonomi satt i gang. I 2022 ble 750 nye millioner kroner lyst ut, og ytterligere 630 millioner kroner i 2023. Samlet har dette gitt en portefølje på 32 Grønn plattform-prosjekter. I 2025 ble inntil 824 millioner nye kroner lyst ut, med prosjektstart i 2026.
Prosjektene som får støtte er større 3-årige prosjekter. De skal dekke hele verdikjeden fra forskning og kunnskapsproduksjon til testing, kommersialisering og industrialisering av bærekraftige, grønne produkter og tjenester. Forventningene om verdiskaping og gevinster for klima og miljø er store.
I 2025 initierte NFD en evaluering av Grønn plattform, for å ha et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan videre innrette ordningen. Blant annet skal miljøgevinster og spredningseffekter for et utvalg prosjekter evalueres. Det er Samfunnsøkonomisk analyse AS som utfører evalueringen, som er forventet ferdig høsten 2026.
Forskningsrådets rådgivningsrolle
I tillegg til tilskuddsforvaltning er forskningspolitisk rådgivning en viktig oppgave for Forskningsrådet. Økt kunnskapsgrunnlag står sentralt i denne oppgaven, og nasjonale evalueringer av fag og tema er blant de viktigste kildene til slik kunnskap.
Gjennom 30 år har fagevalueringene utviklet seg fra å kun vurdere forskningskvaliteten i hver disiplin til å også understøtte og gjenspeile den strategiske styringen på organisasjonsnivå. Les mer om hvordan fagevalueringene har utviklet seg og hvordan de kan bidra til fag- og organisasjonsutvikling ved norske forskningsinstitusjoner i fokusartikkelen under.
Autonomi innenfor trangere rammer: Fagevaluering som strategisk verktøy i en ny forskningspolitisk kontekst
Les mer i denne fokusartikkelen.
Noter:
[1] EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har. Retur-EU er en kompensasjonsordning for norsk deltakelse i Horisont Europa, og skal kompensere for noe av gapet mellom EUs finansiering og faktiske kostnader (se Forskningsrådets infoside om Retur-EU). I 2022 ble Retur-EU omgjort fra en forskuddsvis til en etterskuddsvis utbetaling, noe som medførte at det ikke var utbetalinger fra ordningen i 2022. Utbetalingene fordeles nå dessuten over tre år.