Indikatorrapporten

I dette kapittelet beskriver vi kjennetegn ved foretakene som mottar støtte rettet mot næringslivets forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i form av tilskudd fra Forskningsrådet og regionale forskningsfond, SkatteFUNN og Innovasjon Norge, innovasjonsrettet støtte fra Siva og støtte fra EUs forskningsprogrammer Horisont 2020 og Horisont Europa (EUs rammeprogrammer). Analysen omfatter kun foretak registrert i Norge[1] og dokumenterer endringer både over 1-års- og 5-års perioder. Alle endringer i støttebeløp er beregnet i faste 2017-priser og viser realvekst eller -nedgang.

Tabell 1 viser at antall mottakere og det totale støttebeløpet fra Norges forskningsråd har gått ned i 2024, sammenlignet med både ett og fem år tidligere. Dette innebærer en betydelig realnedgang også i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak, som nå ligger på rundt 1,4 millioner kroner. Beløpet er lavere enn tilsvarende støtte fra EUs programmer og Innovasjon Norge, som begge har hatt en positiv utvikling de siste årene.

Når det gjelder SkatteFUNN, har antall mottakere og det totale støttebeløpet vært tilnærmet uendret fra 2023 til 2024 (med en liten realøkning av støttebeløp på 3 prosent). Sammenlignet med 2019 har det derimot vært en nedgang på hele 29 prosent både for antall mottakere og støttebeløp, mens gjennomsnittlig skattefradrag per foretak har hatt en svak realnedgang i samme periode (bare på 1,3 prosent). Til tross for denne nedgangen, er SkatteFUNN fortsatt den største støtteordningen rettet mot FoU og innovasjon i 2024. Samtidig, om vi ser på andre støtteordninger i form av tilskudd til norske foretak, har støtte til energieffektivisering fra Enova overgått SkatteFUNN i støttebeløp i 2023, og fortsatt å øke i 2024.[2]

Mens støttebeløp og antall mottakere har også hatt realnedgang for Siva sammenlignet med 2023, ligger disse på et høyere nivå sammenlignet med 2019.

Tabell 4.5a Antall foretak, totalt støttebeløp og støttebeløp per foretak etter virkemiddelaktør. Verdier i 2024 i løpende priser (mill. NOK) og endringer fra 2023 og fra 2019 i faste 2017-priser (prosent).

¹ Bare støtte fra Siva som foretakene får i form av «innovasjonstilskudd» er rapportert her. Den gjelder medlemmer i inkubatorer og næringshager som benytter seg av rådgivning og hjelp til nettverksutvikling som de får dekket av inkubator eller næringshage.

Kilde: Nærings- og forskningspolitiske virkemidler, Statistisk sentralbyrå.

Både antall mottakere, totalt støttebeløp og gjennomsnittlig støttebeløp per foretak via Innovasjon Norge og EUs programmer har hatt en (real)økning fra 2023 til 2024. Men utviklingen over en 5-års periode er forskjellig for disse to virkemiddelaktørene. Innovasjon Norge har hatt en kraftig realøkning i totalt støttebeløp siden 2019. Samtidig har antall mottakere gått ned, noe som har bidratt til en økning på hele 62 prosent i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak over perioden. EUs programmer har også hatt en realøkning i totalt støttebeløp, på 15 prosent sammenlignet med 2019. Her har imidlertid antall mottakere økt enda mer, noe som har ført til en realnedgang på 8 prosent i gjennomsnittlig støttebeløp per foretak.

Relativt færre nye søkere i 2024 enn året før

Mens tabell 4.5a omfatter alle foretak som mottok FoU- og innovasjonsrettet tilskudd (både til løpende og nye prosjekter), viser tabell 4.5b kun antall foretak som har søkt og fått bevilgning til et nytt prosjekt i 2024. Disse er fordelt på to grupper: de som har hatt bevilgning fra minst en av aktørene i forrige 3-årsperiode og de som er nye mottakere i 2024. Videre sammenlignes andel nye mottakere i 2024 med tilsvarende andeler året før og 5 år tilbake.

Tabell 4.5b Antall foretak med bevilgning til nytt prosjekt i 2024 etter tidligere tildelinger.

¹ Foretak som hadde fått tildelt støtte i form av næringsrettet tilskudd til FoU og innovasjon i 2021–2023 fra minst en av virkemiddelaktørene i analysen.

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Tabellen viser at 1667 mottakere er nye i 2024, det vil si at cirka 1/3 del av foretakene som har søkt og fått tilskudd til FoU og innovasjon i 2024 har ikke hatt noe innovasjonsrettet støtte i perioden 2021–2023. Dette er en klar nedgang fra 2126 nye mottakere i 2023 som sto for 36,6 prosent av alle foretak med en bevilgning til nytt prosjekt i 2023. Fremdeles er det Innovasjon Norge som har den største andelen av nye søkere, selv om denne andelen gikk ned til cirka 40 prosent i 2024 sammenlignet med cirka 45 prosent i 2023 og cirka 51 prosent i 2019. Denne nedgangen vises enda tydeligere i figur 4.5a.

Andelen nye mottakere med bevilgning fra EUs programmer har også gått ned i 2024 etter noen år med økning siden starten av det nye programmet Horisont Europa (se figur 4.5a). I 2024 er den 17,3 prosent mot 26,6 prosent i 2023. SkatteFUNN og regionale forskningsfond har derimot økt sin andel av nye mottakere i 2024 både sammenlignet med året før og med fem år tilbake. Men fra figur 4.5a ser vi at det har vært både oppganger og nedganger innimellom.

For Siva avviker ikke andelen nye mottakere i 2024 vesentlig fra tidligere år, og ligger mellom nivåene registrert i 2019 og 2023. Andelen nye mottakere er fortsatt lavest for Forskningsrådet, med 14,1 prosent i 2024. Dette er lavere enn både året før og sammenlignet med nivået for fem år siden, men høyere enn i for eksempel 2022 (se figur 4.5a).

Figur 4.5a Andel nye mottakere (uten tildelt næringsrettet tilskudd i foregående 3-årsperiode). 2019–2024.

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Videre i dette delkapittelet viser figurene 4.5b–e fordelingene av foretak som mottar tilskudd fra Forskningsrådet, SkatteFUNN, Innovasjon Norge, Siva, regionale forskningsfond (RFF) og EUs forskningsprogrammer Horisont 2020 og Horisont Europa (EU) etter størrelse, alder, region og næring. Disse figurene viser at det er en betydelig forskjell mellom virkemidlene med hensyn til brukernes størrelse, alder, region og næring.

I figurene summeres altså andelene for hver virkemiddelaktør til 100 prosent, og en høy verdi for en kategori indikerer at en stor andel av virkemiddelaktørens mottakere befinner seg her. Antall støttemottakere vises ikke, og det vil være store forskjeller mellom de ulike virkemiddelaktørene.

Mikroforetak er store brukere av virkemidler

Figur 4.5b viser fordelingen av støttemottakere i 2024 etter foretakets størrelse målt ved antall ansatte. Figuren viser at mikroforetak med 0–4 ansatte utgjør den største gruppen av de som får støtte fra alle virkemiddelaktører omtalt her. Dette kan delvis forklares med at en stor andel av norske foretak er foretak med null ansatte[3] i populasjonen. Andelen med null ansatte samt med ukjent antall ansatte er spesielt høyt for Innovasjon Norge og Siva, noe som kan tilskrives ordningen med etablerertilskudd hos Innovasjon Norge og at Næringshage- og Inkubasjonsprogrammer hos Siva er for «startups». Forskningsrådets og EUs støttemottakere skiller seg derimot ut ved at de har en relativt høy andel store foretak (med 150 eller flere ansatte), sammenlignet med andre virkemiddelaktører.

Figur 4.5b Fordelingen av støttemottakere etter foretakets størrelse (i antall ansatte). 2024.

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Mange godt etablerte brukere av virkemidler

Figur 4.5c viser fordelingen av støttemottakere etter foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Figuren viser at de fleste nylig etablerte foretak (0–2 år etter stiftelsesår) bruker støtte fra Innovasjon Norge og Siva, mens det er godt etablerte foretak (15 eller flere år etter stiftelsesdato) som i stor grad får støtte fra Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer, regionale forskningsfond og SkatteFUNN. Dette kan delvis tilskrives Innovasjon Norges ordning med etablerertilskudd og innovasjonsrettet tilskudd fra Siva til bedrifter i næringshager og inkubatorer, som ofte er i etableringsfasen, mens det gjerne kan ta noen år å akkumulere tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å kunne starte et FoU-prosjekt med støtte fra Forskningsrådet, regionale forskningsfond eller EUs forskningsprogrammer.

Figur 4.5c Fordelingen av støttemottakere i 2024 etter foretakets alder (i antall år etter stiftelsen).

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Stor variasjon i bruk av virkemidler etter fylke

Når det gjelder foretakenes geografiske plassering, ser vi at Forskningsrådet, EUs forskningsprogrammer og SkatteFUNN har en stor andel av sine støttemottakere i Oslo, mens Innovasjon Norge, Siva og regionale forskningsfond har sine mottakere godt spredt over hele Norge (jf. figur 4.5d).

Figur 4.5d Fordelingen av støttemottakere i 2024 etter fylke.

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Noen bransjer er spesielt store brukere av virkemidler

Til slutt viser figur 4.5e fordelingen av støttemottakere i 2024 etter foretakets hovednæring. Den største andelen av mottakere av FoU- og innovasjonsrettet støtte finner vi i næringsgruppen faglig og vitenskapelig tjenesteyting. Dette gjelder alle virkemidler utenom SkatteFUNN-ordningen, som fortsatt er mest populær blant foretak i telekommunikasjon og IT-sektoren. Samtidig er denne sektoren nest største kunde hos de andre virkemiddelaktørene. EU har sammen med Forskningsrådet og RFF også hatt mange mottakere fra maskin- og teknologiindustri, prosessindustri, biotek- og helseindustri og fiskeri og havbruk i 2024 hvor den sistnevnte næringen har hatt en særlig synlig andel mottakere med støtte fra RFF. Mens Innovasjon Norge sammen med Siva har hatt en tung satsing på å støtte reiseliv og landbruk, har Siva også støttet flere foretak i bygg og anlegg og detaljhandel i 2024 sammenlignet med de andre virkemiddelaktørene.

Figur 4.5e Fordelingen av støttemottakere i 2024 etter foretakets hovednæring.^1,2

¹ Næringsgrupperingen er dokumentert i dypdykket «Bidrar virkemiddelapparatet til nytenking under krise?» fra Indikatorrapporten 2020. De næringsrettede forskningsinstituttene er ikke inkludert.
² Det registreres inntil tre næringskoder per foretak, men bare den første, som kalles hovednæring, er brukt her.

Kilde: SSB, Nærings- og forskningspolitiske virkemidler

Noter:

[1] Her og videre bruker vi organisasjonsform som registrert i SSBs Virksomhet- og Foretaksregister for å identifisere foretak fra næringslivet, med unntak for organisasjoner som er kategorisert som Instituttsektor i Forskningsrådets database (f.eks. Sintef). Enkeltmannsforetak (ENK) og personlige mottakere av støtte er ekskludert (de fleste av disse er mottakere av landbrukstilskudd fra Innovasjon Norge).

[2] Se statistikktabell 12639, SSB.

[3] Antall ansatte omfatter ikke eieren. Foretak med null ansatte kan altså antas å omfatte enpersonsforetak (men organisert som AS).