Indikatorrapporten

Det offentlige bevilger store summer for å støtte FoU og innovasjon i næringslivet. Dette fordi man antar at samfunnet er tjent med høyere investeringer i kunnskap enn det hver enkelt bedrift vil foreta ut fra egne interesser. Derfor er det viktig å måle om disse virkemidlene faktisk har noen effekt.

Forskningsrådet og Innovasjon Norge er to sentrale aktører i det norske innovasjonssystemet. I dette kapittelet oppsummerer vi derfor to analyser av innovasjonsvirkemidler: Resultatanalysen av Forskningsrådets virkemidler og en kundeundersøkelse som tar for seg Innovasjon Norges virkemidler.

Resultater av Forskningsrådets innovasjonsvirkemidler

Norges forskningsråd bevilger om lag 1,5 mrd. kroner årlig til forskningsprosjekter i virksomheter gjennom Innovasjonsprosjekt i Næringslivet (IPN). Formålet med IPN er å utløse forskningsbasert innovasjon og bærekraftig verdiskaping. På oppdrag fra Forskningsrådet gjennomfører Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) en resultatanalyse av IPN og andre virkemidler, jf. faktaboksen under. Dette kapittelet omhandler hovedresultater fra IPN-prosjektene, som utgjør den største søknadstypen i antall prosjekter, og hvor tilsvarende undersøkelser har blitt gjennomført over flere år. Se også faktaboks om spørreundersøkelsene lenger ned for mer informasjon.

Resultatanalysen bygger på flere datakilder, hvorpå to spørreundersøkelser står særlig sentralt. En undersøkelse sendes ut det året prosjektene avsluttes (omtalt som ettårsundersøkelsen) og en sendes ut fire år etter prosjektavslutning (omtalt som fireårsundersøkelsen).

De siste to undersøkelsene omfatter prosjekter som ble avsluttet i 2020 eller 2024. Svarraten er 55 prosent for fireårsundersøkelsen og 70 prosent for ettårsundersøkelsen.

Tabell 4.4a Prosjektinformasjon. Etter når prosjektene ble avsluttet. Beløp i faste 2024-kroner.

¹ Innvilget beløp per prosjekt er inflasjonsjustert basert på prosjektperiodens år, for å gi et beregnet beløp i 2024-kroner.
² Omfatter FR-støtte, egenfinansiering, private kilder, internasjonale kilder og andre offentlige kilder.
³ Antall prosjektpartnere omfatter både prosjektansvarlig og samarbeidspartnere.

Kilde: Forskningsrådet, bearbeidet av Samfunnsøkonomisk Analyse

Addisjonalitet

Offentlig FoU-støtte skal utløse forsknings- og utviklingsaktiviteter som ellers ikke ville skjedd. Dette kalles addisjonalitet. IPN-støtten skal frembringe nye eller forbedrede varer eller tjenester, virksomhetsinnovasjon eller kunnskap som kan komme til anvendelse på et senere tidspunkt eller av andre. Det er ikke mulig å vite akkurat hva som ville skjedd uten finansieringen fra Forskningsrådet. Å måle addisjonalitet er derfor ikke rett frem, men en måte er å spørre virksomhetene som har mottatt støtte hva som ville skjedd dersom de ikke fikk innvilget støtten.  

Spørreundersøkelsesdata indikerer at Forskningsrådet i stor grad støtter forskningsprosjekter som ellers ikke ville blitt igangsatt, eller som ville blitt igangsatt senere eller i et annet omfang. 54 prosent av respondentene i ettårsundersøkelsen (prosjekter avsluttet i 2024) oppgir at prosjektene sannsynligvis ikke ville blitt gjennomført uten støtte fra Forskningsrådet. 32 prosent oppgir at prosjektet ville blitt gjennomført på et senere tidspunkt og i mindre skala uten støtten, mens 15 prosent oppgir at prosjektet ville blitt igangsatt enten senere eller i en mer begrenset skala uten støtten. Tidligere igangsetting og økt omfang på FoU-investeringen er en form for addisjonalitet som betyr at eventuelle positive effekter kommer raskere til samfunnet enn ellers, selv om virksomheten etter hvert uansett vil igangsette forskningsprosjektet. Ingen respondenter har svart at prosjektet ville blitt gjennomført i samme omfang og etter samme tidsskjema uten støtten fra Forskningsrådet. Det er heller ingen som har svart at de ikke vet. Svarene er i tråd med tidligere undersøkelser og det er små forskjeller i svar ett år etter og fire år etter.

Tabell 4.4b Addisjonalitet. Fordelt på undersøkelse og etter år prosjektet ble avsluttet. 
«Hva tror du ville skjedd med FoU-prosjektet dersom Forskningsrådet ikke hadde bidratt med finansiering?»

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse, Samfunnsøkonomisk Analyse og Møreforsking (2024)

Vi har også med et spørsmål om alternativ bruk av virksomhetenes investeringer i prosjektet. Spørsmålet gir innsikt i hvorvidt den offentlige støtten bidrar til å utløse mer investeringer i FoU enn ellers eller om den offentlige støtten først og fremst påvirker innretningen på prosjektet. 20 prosent av respondentene i ettårsundersøkelsen oppgir at de ville brukt midlene på FoU-aktiviteter i tråd med formålet i prosjektet, mens 25 prosent oppgir at de ville brukt midlene på FoU med andre formål. 45 prosent oppgir at de ville brukt midlene på annet enn FoU. 10 prosent svarer at de ikke vet. Svarene tolkes som at den offentlige støtten utløser investeringer i FoU, men ikke så mye som bedriftenes egenfinansiering i prosjektene skulle tilsi.

De fleste er fornøyde med gjennomføringen og FoU-resultatene

Spørreundersøkelsene indikerer at de prosjektansvarlige virksomhetene er fornøyde med prosjektet. Tre av fire respondenter i fireårsundersøkelsen er svært fornøyd eller fornøyd med FoU-resultatene jf. tabell 4.4c. Svarene er i tråd med tidligere undersøkelser og det er små forskjeller mellom svar i ettårsundersøkelsen og fireårsundersøkelsen. De som ikke er fornøyd viser i åpne svar og intervju gjerne til utfordringer i samarbeidet med partnere, interne omprioriteringer, at metode eller resultater ikke ble som forventet eller ytre og uforutsette hendelser. Et fåtall svarer at de ikke vet eller at det er for tidlig å si.

Tabell 4.4c Tilfredshet med FoU-resultater.
«Alt i alt, hvordan vurderer virksomheten prosjektets vellykkethet med hensyn til FoU-resultatene i prosjektet?»

¹ Antallet som har besvart de enkelte spørsmålene kan variere noe mellom spørsmål.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse, Samfunnsøkonomisk Analyse og Møreforsking (2024)

Bidrar til innovasjon

Undersøkelsene indikerer at prosjektene har bidratt til innovasjon. Litt over halvparten (55 prosent) av respondentene oppgir at prosjektet har resultert i lansering av nye varer eller tjenester fire år etter prosjektavslutning. Ytterligere 25 prosent forventer lansering på et senere tidspunkt. For å få ytterligere innsikt i hva slags innovasjon som kommer ut av prosjektene, har vi også spurt om prosjektet har bidratt til leveranse av varer eller tjenester med høyere kvalitet og leveranse av varer eller tjenester som er mer bærekraftige, jf. tabell 4.4d. Flere respondenter oppgir at prosjektet har bidratt til varer eller tjenester av høyere kvalitet enn av mer bærekraftige varer eller tjenester.

En lavere andel oppgir å ha implementert nye eller forbedrede virksomhetsprosesser, jf. tabell 4.4d.

Tabell 4.4d Innovasjon. Fireårsundersøkelsen (prosjekter avsluttet i 2020).
«Har gjennomføringen av prosjektet resultert i …»

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse

Litt under halvparten vurderer prosjektet som kommersielt vellykket

48 prosent av respondentene er svært fornøyd eller fornøyd med de kommersielle resultatene fire år etter prosjektavslutning jf. tabell 4.4d. Andelen som er svært fornøyd eller fornøyd med de kommersielle resultatene er som i tidligere undersøkelser lavere enn andelen som er tilfreds med FoU-resultatene, noe som illustrerer utfordringer knyttet til kommersialisering av FoU-resultatene.

Andelen som er fornøyd med de kommersielle resultatene varierer noe fra år til år. Andelen som er fornøyd eller svært fornøyd er gjennomgående noe høyere fire år etter enn ett år etter. Også andelen som er misfornøyd er høyere fire år etter, mens andelen som oppgir at det er for tidlig å si er høyest ett år etter. Vi tolker dette som et uttrykk for at det tar tid før man kan vurdere den kommersielle betydningen av prosjektet.

Tabell 4.4e Tilfredshet med kommersielle resultater. Fireårsundersøkelsen (prosjekter avsluttet i 2020).
«Alt i alt, hvordan vurderer virksomheten prosjektets vellykkethet med hensyn til de kommersielle resultatene i prosjektet?»

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse

På spørsmål om de konkrete virkningene, oppgir 25 prosent at prosjektet har resultert i økte inntekter og 10 prosent at prosjektet har resultert i reduserte kostnader fire år etter prosjektavslutning. Flere forventer slike virkninger på sikt. Som for spørsmålet om fornøydhet med de kommersielle resultatene, er andelen som oppgir at prosjektet har resultert i økonomiske virkninger noe høyere fire år etter prosjektavslutning enn ett år etter.

Tabell 4.4f Økonomiske virkninger. Fireårsundersøkelsen (prosjekter avsluttet i 2020).
«Har eller forventes prosjektet å resultere i …»

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse

De som i fireårsundersøkelsen har oppgitt at prosjektet har eller ventes å resultere i økte inntekter eller reduserte kostnader ble spurt om å tallfeste virkningene. Om lag halvparten (29 av 60) av de som fikk dette oppfølgingsspørsmålet har tallfestet virkningene.

Basert på respondentenes estimater er forventet bedriftsøkonomisk avkastning beregnet til en nåverdi på 8,7 milliarder kroner, når vi legger til grunn en diskonteringsrente på syv prosent og inntektsperiode på opptil 15 år fra første inntektsgivende år. Dette er lavere enn i forrige måling, men det tredje høyeste nivået blant prosjekter avsluttet i perioden 2010–2020. I tabell 4.4g vises nåverdi for perioden 2014–2020.

Beregning av nåverdi

I fireårsundersøkelsen blir bedriftene bedt om å kvantifisere økonomiske resultater fra prosjektene. Respondenten får spørsmål om oppnådde og fremtidige salgsinntekter fra nye varer og tjenester, inntekter fra lisensiering av teknologi til andre virksomheter og kostnadsbesparelser fra nye prosesser. I tillegg bes virksomhetene om å oppgi eventuelle investeringer for å realisere kommersialisering, for eksempel til teknologiutvikling, produksjonskapasitet og distribusjon. Alle inn- og utbetalinger over tid utgjør prosjektenes kontantstrøm, som må gjøres sammenlignbare i tid ved å neddiskontere alle beløp til nåtidspunktet. Prosjektets nåverdi beregnes ved å summere de neddiskonterte verdiene av alle kontantstrømselementene. I beregning av nåverdien er det her benyttet en diskonteringsrente på 7 prosent. En såpass høy diskonteringsrente er brukt for å hensynta usikkerhet og at kunnskapen som utvikles er antatt å forringes over tid.

Som i tidligere undersøkelser er det et fåtall prosjekter som står for en vesentlig andel av forventet økonomisk avkastning. Over de fem siste årene finner vi at omtrent 10 prosent av prosjektene står for 75 prosent av beregnet nåverdi. I årets undersøkelse står to prosjekter for en tilsvarende stor andel (66 prosent) av nåverdien. I tabell 4.4g har vi angitt nåverdi uten disse to prosjektene i parentes. Uten disse to er estimert nåverdi på linje med tidligere år. Hadde vi lagt til grunn lengre tidshorisont for inntektene ville nåverdiene vært betydelig høyere. For det ene prosjektet, der respondenten forventer store fremtidige inntekter, har valg av tidshorisont stor betydning for beregningen av fremtidig avkastning. Nåverdiberegningen er altså svært sensitiv for forventninger fra enkeltprosjekter og forutsetningen om 15 års tidshorisont. Basert på de siste års undersøkelser finner vi at det særlig var virksomheter innen medisinske produkter, materialteknologi, logistikk og miljøteknologi som vurderte den langsiktige avkastningen som svært høy. I slike prosjekter er også risikoen høy og IPN-prosjektet dekker bare deler av kommersialiseringsløpet. Flere har også søkt om midler fra EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for eksempel.

Inntektsveksten eller kostnadsreduksjonene er i liten grad realisert, men basert på forventninger for kommende år. Det er mange usikkerhetsmomenter tilknyttet slike langsiktige økonomiske beregninger. Hvorvidt gevinstene blir realisert er derfor usikkert og må eventuelt undersøkes på et senere tidspunkt.

Tabell 4.4g Bedriftsøkonomisk avkastning. Fireårsundersøkelsen, etter året prosjektene ble avsluttet. Faste 2024-kroner.

¹ Antall som har svart ja på at de har eller forventer økte inntekter eller reduserte kostnader.
² Avkastningen er inntjening (bruttofortjeneste fra salg, lisensinntekter og kostnadsbesparelser) minus virksomhetens investeringer.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse

Det er mange faktorer som skal ligge til rette for at IPN-prosjektene skal gi økonomiske effekter for bedriftene og mange faktorer som kan vanskeliggjøre kommersialisering – også for bedrifter som er fornøyde med de forskningsmessige resultatene. Hvor godt en vare eller tjenester møter et behov i markedet og hva konkurrentene gjør vil ha stor betydning. Noen oppgir at markedsforholdene er endret siden de startet prosjektet. Spørreundersøkelsene indikerer også at mange har behov for mer testing og demonstrering. Enkelte har konkludert med at løsningen eller teknologien ikke kan kommersialiseres.

Både vellykkede og mindre kommersielt vellykkede prosjekter kan gi nytte for de involverte partnerne. Respondentene oppgir blant annet at prosjektene øker oppmerksomheten om forskning og utvikling, styrker både deres kompetanse i å gjennomføre FoU-prosjekter og samarbeid med nye og eksisterende samarbeidspartnere. Slike virkninger kan bidra til økt omstillings- og konkurranseevne på lengre sikt.

Indikerer positive virkninger også for andre

Økt velferd og positive miljøeffekter er en viktig del av begrunnelsen for offentlig FoU-støtte. Selv om det er vanskelig å avdekke realiserte samfunnseffekter fullt ut, gir resultatene fra undersøkelsene indikasjoner på slike virkninger. Mange prosjektansvarlige virksomheter oppgir at prosjektet har bidratt til kunnskaps- og/eller teknologiutvikling som omhandler mer effektiv ressursutnyttelse, klima og miljø. Over halvparten oppgir at prosjektene bidrar til kunnskaps- og/eller teknologiutvikling for «mer effektiv bruk eller gjenbruk, av ressurser». Slik har det også vært i tidligere undersøkelser. Noen av respondentene oppgir også at prosjektet har bidratt til kunnskaps- og/eller teknologiutvikling som omhandler økt sikkerhet/forebygging av ulykker, bedre helse/livskvalitet og bedre eller mer effektive offentlige tjenester.

Tabell 4.4h Bidrag til å løse store samfunnsutfordringer. Andel som har krysset av for ja.
«Har prosjektet bidratt til kunnskapsutvikling og/eller teknologiutvikling for … (flere svar er mulig).»¹

¹ Respondentene kan krysse av for flere bidrag. Summen av andelen kan derfor overstige 100 prosent.

Kilde: Samfunnsøkonomisk Analyse

Effekter av Innovasjon Norges virkemidler

Innovasjon Norge eies av Nærings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (49 prosent). Formålet er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge har kontorer i alle fylker og 31 kontorer i 24 land.

Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. I forlengelsen av hovedmålet er det formulert de tre delmål:

1. Flere gode gründere
2. Flere vekstkraftige bedrifter
3. Flere innovative næringsmiljøer

De største oppdragsgiverne er Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Men Innovasjon Norge får også oppdrag fra fylkeskommunene og flere andre departementer. De samlede økonomiske rammene utgjør om lag 8–10 mrd. kroner per år.

Innovasjon Norge tilbyr tre hovedtyper tjenester:

1. Finansielle tjenester, herunder ulike typer tilskudd, risiko og kommersielle lån samt garantier.
2. Kompetanse og rådgiving i form av ulike kurs (fysiske og digitale) og én-til-én-rådgiving.
3. Samarbeids/nettverkstjenester som klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og Bedriftsnettverk.

Innovasjon Norges oppdrag kan deles opp i fire hovedkategorier:

1. Innovasjons- og eksportoppdraget handler om å fremme nyskaping og øke norsk eksport gjennom rådgivning, nettverksbygging og finansielle virkemidler for å redusere risikoen.
2. Distriktsoppdraget har som formål å stimulere vekst og næringsutvikling i distriktene.
3. Landbruksoppdraget skal støtte landbruksbaserte virksomheter med innovasjon og omstilling, og bidra til bærekraftig utvikling i sektoren.
4. Bankoppdraget består av kommersielle lån og garantier.

I tillegg har Innovasjon Norge oppdrag knyttet til reiselivsnæringen, Norge som reisemål og forvaltningen av EØS-midler.

Innovasjon Norge gjennomfører selv kontinuerlig kundeundersøkelser og her oppsummeres noen av de siste resultatene fra førundersøkelsen og den årlige effektanalysen.

Utvikling i addisjonalitet

I Kunderesultatundersøkelsens «førundersøkelse» [1] som foretakene får umiddelbart etter de for eksempel har fått et tilsagn, blir foretakene spurt om hva de tror ville skjedd med prosjektet dersom de ikke hadde mottatt støtte fra Innovasjon Norge. Bistanden blir klassifisert som å ha «høy addisjonalitet» dersom foretaket oppgir at prosjektet ville blitt skrinlagt helt eller blitt gjennomført i redusert omfang og forsinket uten støtte. Addisjonaliteten er definert som middels dersom foretaket oppgir at bistanden kun har ført til at prosjektet enten har fått økt omfang eller blitt gjennomført raskere som følge av bistanden. Addisjonaliteten er definert som lav dersom foretaket oppgir at prosjektet ville blitt gjennomført i samme omfang og til samme tid, også uten støtte.    

Tabell 4.4i Andel respondenter som oppgir at bistand fra Innovasjon Norge gav middels og høy addisjonalitet for prosjektet fordelt på oppdrag. 

¹ I 2022 ble det benyttet en annen metodikk for å beregne generell addisjonalitet. Derfor er ikke verdiene i 2022 direkte sammenlignbar med de øvrige årene.

Kilde: Oslo Economics AS og Oxford Research AS 

Økt overlevelse med støtte

For å analysere hvorvidt gründere (nyetablerte foretak) med støtte fra Innovasjon Norge har større sannsynlighet for å overleve enn gründere uten støtte, sammenliknes andelen Innovasjon Norges kunder (nyetablerte foretak) som fortsatt er aktive etter 1–5 år med andelen aktive foretak med samme etableringsår som ikke har mottatt støtte (foretak i kontrollgruppen brukt i effektestimeringene)[2]. Estimatene viser at foretak som ble startet i 2017 og som har fått støtte av Innovasjon Norge, var overlevelsen etter 5 år 5,4 prosentpoeng høyere i referansegruppen enn i kontrollgruppen som ikke fikk støtte. 

Effektmåling

Hvert år gjøres det en analyse av effektene av Innovasjon Norge virkemidler[3]. Metoden benyttet i effektmålingene går ut på å sammenlikne utviklingen i utvalgte indikatorer for Innovasjon Norges kunder med en gruppe av liknende foretak, som ikke har mottatt støtte. Effektene er målt som forskjeller i gjennomsnittlig årlig vekst i den første treårsperioden etter støtte fra Innovasjon Norge (årlig mervekst i forhold til kontrollgruppen). Den siste effektmålingen er gjort på regnskapstall for perioden 2014–2023.  

Effektmålingene bekrefter at Innovasjon Norge bidrar til mervekst for sine kunder (foretak). Selv om punktestimatene (verdien) har endret seg noe fra år til år, kan det ikke sies at det har vært statistisk signifikante endringer. 

Det er særlig støtten til gründere[4] under innovasjonsoppdraget[5] som ser ut til å ha betydelig effekt. Dette drar opp den samlede effekten for hele porteføljen. Høyere estimerte effekter for gründere, sammenliknet med mer etablerte bedrifter, gjelder i hovedsak alle hovedoppdragene. 

Forskjellene mellom gründere og etablerte foretak er imidlertid noe mindre for bankoppdraget. Sammenliknet med de øvrige oppdragene gis støtte under bankoppdraget i større grad til etablerte foretak. Videre omfatter bankoppdraget kun lavrisikolån, mens risikolån ligger under innovasjonsoppdraget. Lavere estimater for bankoppdraget er derfor forventet. 

Målingene er ikke direkte sammenliknbare fra ett år til neste. Gjennom pandemien endret kundemassen sammensetning, ikke bare fordi Innovasjon Norge fikk ekstraordinære midler for å sikre likviditet og overlevelse gjennom krisen, men også betydelige budsjettøkninger i ordinære virkemidler. Når utvalget av kunder endres, endres også kontrollgruppen (som kundene er matchet med), og dette kan påvirke de årlige resultatene.  

Foretak som mottok ekstraordinære virkemidler notifisert under det midlertidige statsstøtteregelverket som ble innført under pandemien[6] er ikke tatt med i effektmålingene fordi de har et annet formål enn innovasjon og vekst (likviditet for overlevelse). Foretak som benyttet det landsdekkende innovasjonstilskuddet er imidlertid med i målingene, selv om det ofte omtales som en del av krisepakken. Det er med i målingene fordi det har samme formål som brede innovasjonspolitiske virkemidler og er gitt under det generelle gruppeunntaksregelverket (GBER), ikke det midlertidige kriseregelverket.  

Tabell 4.4j Effektindikatorer. Gründerbedrifter¹. Gjennomsnittlig årlig mervekst i prosentpoeng. 2014–2023.

***Estimat er statistisk signifikant med p-verdi lik 0,01 eller lavere
** Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,01 og 0,05
* Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,05 og 0,1
Ingen stjerner betyr at estimatet ikke er signifikant

¹ Gründere er foretak som var yngre enn 4 år da støtten ble mottatt. De øvrige er etablerte foretak.

Kilde: Oslo Economics AS 

Tabell 4.4k Effektindikatorer. Etablerte bedrifter. Gjennomsnittlig årlig mervekst i prosentpoeng. 2014–2023.

***Estimat er statistisk signifikant med p-verdi lik 0,01 eller lavere
** Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,01 og 0,05
* Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,05 og 0,1
Ingen stjerner betyr at estimatet ikke er signifikant

Kilde: Oslo Economics AS 

For delmålet Flere gode innovasjonsmiljøer er det som tidligere vanskelig å ta ut samlede effekttall på salgsinntekter, verdiskaping, produktivitet og årsverk. Det er derfor klyngeprogrammets bedrifter som er utgangspunktet for estimatene nedenfor. 

Tabell 4.4l Effektindikatorer og indikator for støttende analyser. Klyngeprogrammet. Gjennomsnittlig årlig mervekst i prosentpoeng. 

***Estimat er statistisk signifikant med p-verdi lik 0,01 eller lavere
** Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,01 og 0,05
* Estimat er statistisk signifikant med p-verdi mellom 0,05 og 0,1
Ingen stjerner betyr at estimatet ikke er signifikant

Kilde: Oslo Economics AS

Foretak som deltar i klyngeprogrammene har en betydelig høyere mervekst de tre første årene, sammenlignet med tilsvarende bedrifter som ikke benytter Innovasjon Norges tjenester. Hvorfor man ikke ser langtidseffektene er vanskeligere å si. Mye av den økte klyngeeffekten tas de første årene, men det er viktig å påpeke at forskjellen vedvarer, selv om den ikke øker i forhold til kontrollgruppen slik som de første årene. Om dette er resultat av at det er mange bedrifter med store omstillingsutfordringer som er i de klyngene som har fått støtte over tid, eller om det er effekten av klyngeprogrammet som avtar, er vanskelig å si. Estimatene vil også kunne endres som en følge av endringer i hvilke klyngeprosjekter som er i porteføljen og dermed og inngår i analysen. En grunn til svært positive verdier de første årene er antakelig en «catch-up-effekt», dvs. foretak som ble med i klynger fikk inspirasjon, samarbeidsmuligheter og kompetanse som de ikke ville ha hatt uten medlemskapet i klyngen. 

Noter:

[1]  Innovasjon Norges kundeundersøkelse sendes forløpende til bedrifter nå de har mottatt en tjeneste fra Innovasjon Norge (førundersøkelsen) og i forbindelse med prosjektslutt (etterundersøkelsen)

[2] Oslo Economics har koblet datasettet som brukes i effektestimeringene med kunngjøringer i Brønnøysundregistrene for å identifisere foretak med konkursåpning eller som er tvangsavviklet. Så sant ingen av de to tilstandene er observert regnes foretaket som aktivt.

[3] Statistisk sentralbyrå bistod i perioden 2014-2018 med operasjonalisering av og måling på styringsindikatorene. Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) overtok oppdraget etter SSB i 2018.  Fra og med 2023 er det Oslo Economics som gjør analysene.

[4] Av statistiske årsaker er delmål 1, flere gode gründere, definert som bedrifter under 4 år. Delmål 2 omfatter bedrifter som er fire år eller eldre.

[5] I effektmålingene tilordnes hvert foretak et hovedoppdrag på bakgrunn av hvilket oppdrag foretaket har mottatt størst beløp fra. Hovedoppdragene følger oppdragene fra departementer/fylkeskommuner.

[6] Temporary Framework for Covid 19 (2020 og 2021)