Indikatorrapporten

Innovasjon i norsk næringsliv, 2022–2024

Liten endring i innovasjonsaktiviteten

Den overordnete konklusjonen fra den norske innovasjonsundersøkelsen for 2022–2024 er at den samlede innovasjonsaktiviteten i næringslivet ikke er vesentlig endret i forhold til de to foregående periodene, 2018–2020 og 2020–2022.

Andelen foretak som innoverer økte noe i perioden 2022–2024. Samtidig er det flere foretak som introduserer innovasjoner med miljøfordeler, eller «grønne innovasjoner», og mange utfører tiltak for å begrense risikoene knyttet til sin forretningsdrift.

Etter en rekke år med pandemi, «strømkrise», «tollkrise», krig i Ukraina og andre uforutsette økonomiske hendelser, både i Norge og i verdensøkonomien, er andelen norske foretak som introduserte innovasjoner eller utførte innovasjonsaktivitet igjen oppe på om lag samme nivå som før.

Figur 6.1a Typer av innovasjonsaktivitet.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Andelen foretak med noen form for innovasjonsaktivitet i løpet av 2022–2024 gikk opp med 3 prosentpoeng, fra 57 til 60 prosent, i forhold til perioden 2020–2022. Andelen foretak med produktinnovasjoner og/eller innovasjon i forretningsprosesser, økte fra 52 til 57 prosent, noe som er ett prosentpoeng lavere enn perioden 2018–2020 og det samme som i 2016–2018.

Innovasjon i produkter, altså enten innen varer eller tjenester, er redusert med ett prosentpoeng, fra 33 til 32 prosent, noe som gitt feilmarginen i undersøkelsen er substansielt uforandret. Det samme kan sies for innovasjon i varer, opp fra 24 til 25 prosent, og innovasjon i tjenester, uforandret på 22 prosent. Andelen foretak med innovasjon i forretningsprosessen øker imidlertid signifikant, fra 42 til 49 prosent av de norske foretakene.

De forskjellige typene innovasjon i forretningsprosesser viser om lag det samme mønsteret. Disse dekker områder som produksjonsprosesser, logistikk, markedsprosesser, organisasjon og styring. Alle har gått noe opp siden forrige undersøkelse og alle er, som over, tilbake på om lag samme nivå som den siste undersøkelsen som ble gjennomført før covid-19 pandemien, gjeldende for perioden 2016–2018.

Figur 6.1b Typer av prosessinnovasjoner.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Tatt i betraktning usikkerheten i undersøkelsen er det dog ikke gitt at svingninger på disse nivåene kan tolkes substansielt, med mindre de inngår i en større trend, og sett under ett er det vanskelig å trekke sterkere konklusjoner om det overordnede nivået på innovasjonsaktiviteten enn at den i hovedsak er uendret sett over de tre siste undersøkelsene.

Mer krevende markeder kan gi mer innovasjon

Andelen innovatører som introduserer markedsnyheter, altså produktinnovasjoner som ikke allerede var tilgjengelig for foretakets marked, har økt i forhold til forrige undersøkelse. Dette indikerer samtidig at både antallet foretak med slik innovasjon og andelen som prosent av den totale populasjonen har økt noe i tandem med den totale andelen produktinnovatører.

Samtidig ser vi at andelen norske foretak som har introdusert innovasjoner for utenlandske markeder, skjønt innovasjonen kan også samtidig ha vært ny for et norsk marked, ikke har endret seg vesentlig. Sett under ett har antallet norske foretak med markedsny innovasjon for et utenlandsk marked vært mer eller mindre stabilt siden forrige undersøkelse.

Samlet sett er den klart sterkeste trenden i undersøkelsen at en nedgang for produktinnovasjon fra foretak som introduserte innovasjoner som bare var nye for foretakene selv, men ikke for markedet, veies opp av foretak med innovasjoner som var nye for lokale/regionale eller andre markeder i Norge.

Figur 6.1c Produktinnovasjoner, etter innovasjonenes nyhetsgrad.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Relatert til dette viser undersøkelsen at foretak som opererer i større markeder også har en større sjanse for å være innovative. Foretak som selger sine varer eller tjenester i hele Norge har en signifikant høyere andel innovatører enn foretak som opererer kun lokalt eller regionalt. Foretak som selger varer eller tjenester (også) i utlandet har igjen en høyere andel av innovatører enn foretakene som kun opererer i det nasjonale markedet.

Det er sannsynlig at det er lavere innovasjonsinsentiver for foretak med en utelukkende lokal/regional markedstilpassing enn for foretak som selger sine produkter i hele Europa eller i andre deler av verden. Samtidig kan foretak som innoverer ha større muligheter til å utvikle egenskaper ved sine produkter og tjenester som gjør dem i stand til å overkomme hindringer for en bredere markedsadgang. Innovasjon bidrar dermed til at disse foretakene kan konkurrere innenfor større geografiske markeder. Dette kan indikere en vekselvirkning, hvor foretak som innoverer har en større sjanse til å utvide sitt markedsområde og foretak med et bredt markedsområde i større grad må innovere for å håndtere konkurransen i markedene de opererer i.

Figur 6.1d Innovasjonsaktivitet, etter markedsorientering.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Innovasjoner utvikles i hovedsak av eget foretak

Vare- og tjenesteinnovasjonene utvikles primært internt i foretakene. Dette har vært tilfellet i alle de tidligere undersøkelsene, og denne trenden fortsetter for perioden 2022–2024. Totalt sett svarer over to tredjedeler av innovatørene at de i hovedsak utviklet innovasjonene sine i eget foretak. Denne andelen er omtrent lik for både vare- og tjenesteinnovatører og for foretakene som introduserte innovasjon i forretningsprosesser. For foretak som tilhører et konsern er det også vanlig å samarbeide med andre enheter innen samme konsern. For alle de tre hovedtypene av innovasjon er det om lag 30 prosent som rapporterer dette.

Figur 6.1e Hvem utviklet innovasjonene. 2022–2024.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Når det gjelder forretningsprosesser er bildet i hovedtrekk det samme som for varer og tjenester, men det er en signifikant forskjell når det kommer til innovasjoner som i hovedsak er utviklet av eget foretak i samarbeid med andre. Her er andelen av innovatørene som oppgir dette 20 prosent for både varer og tjenester, men bare 12 prosent for innovasjoner i forretningsprosesser.

Hindringer for innovasjon er lite viktige for foretak som ikke innoverer

Rene nivåtall for andelen foretak som rapporterer innovasjonsaktivitet sier imidlertid ikke så mye om hvordan norske foretak innoverer eller om hva som begrenser dem. Faktisk svarer over 9 av 10 foretak som ikke gjennomførte noen innovasjonsaktiviteter at de ikke var hindret fra å gjennomføre innovasjon i det hele tatt. 79 prosent svarte at de ikke hadde noe behov for innovasjon og 12 prosent at de lot være av strategiske eller andre forretningsmessige årsaker. Bare 9 prosent av ikke-innovatørene oppga at de forsøkte eller ønsket å gjennomføre innovasjonsaktiviteter, men ble hindret av mangel på ressurser; det være seg finansiering, kunnskap, personale eller andre begrensninger.

Figur 6.1f Viktigste årsak for foretaket til ikke å innovere (ytterligere) innovasjonsaktivitet.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Uten kontekst kan det tolkes positivt at foretak som ikke innoverer bare i liten grad opplever konkrete hindringer, men samtidig vet vi at det er de mest innovasjonsaktive foretakene som også er bevisste de faktorene som hindrer dem fra å innovere ytterligere eller fra å lykkes med sitt innovasjonsarbeid.

På den bakgrunnen stiller undersøkelsen også en rekke andre spørsmål som forsøker å kartlegge rammebetingelsene og miljøet for foretakenes forretningsdrift og innovasjonsaktivitet. Dette inkluderer informasjon om markeder, strategier, samarbeid, kunnskapsdeling, respons på uforutsette økonomiske hendelser, med mere.

Andelen innovasjonsaktive foretak som samarbeider går noe ned

Blant foretakene med innovasjonsaktivitet i perioden 2023-2024, samarbeidet 40 prosent med andre foretak eller andre organisasjoner og institusjoner. Slikt samarbeid kan omfatte både FoU og/eller andre innovasjonsaktiviteter. Dette utgjør en svak nedgang i forhold til de to forrige undersøkelsesperiodene, men er fortsatt høyere enn før pandemien. Både samarbeid om FoU og samarbeid om alle øvrige innovasjonsaktiviteter (utenom FoU) viser nedgang, men det er reduksjonen i andelen foretak som oppgir å ha samarbeidet om FoU som er mest markant.

I tillegg var det 5 prosent av foretakene med innovasjonsaktivitet som samarbeidet om andre forretningsaktiviteter, utenom FoU- eller innovasjonssamarbeid, mens 18 prosent av foretakene hadde slikt samarbeid i tillegg til annet FoU- og/eller innovasjonssamarbeid. Dette er uendret fra forrige undersøkelse. For foretak uten innovasjonsaktivitet var det 8 prosent, en nedgang på to prosentpoeng, som samarbeidet om andre forretningsaktiviteter i løpet av perioden.

Større foretak samarbeider oftere med andre enn mindre foretak. En mulig årsak til dette kan være at det å høste nytten av innovasjonssamarbeid er krevende, og større foretak har en større sjanse for å inneha både den nødvendige kompetansen og ressursene til å dra nytte av slikt samarbeid.

En annen mulighet kan være at større foretak rett og slett har flere forskjellige innovasjonsprosjekter i løpet av måleperioden og dermed flere og bredere kontaktflater med sjanse for at ett eller flere av disse vil involvere noen form for samarbeid.

Figur 6.1g Samarbeid om FoU, innovasjon og andre forretningsaktiviteter.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Fortsatt stillstand for kunnskapsprodusentene

Samarbeidsmønstrene for hvilke partnere norske foretak velger å samarbeide med er i all hovedsak uendret i forhold til de foregående undersøkelsene. Det samme er hvilken partner foretakene anser som viktigst for deres innovasjonssamarbeid.

FoU- og/eller innovasjonssamarbeid med leverandører finner sted hos 41 prosent av de samarbeidende foretakene og er den samarbeidsformen som er mest brukt av foretakene. Det er også den samarbeidspartneren som flest samarbeidende foretak anser som viktigst. Som andel av foretak med en gitt type samarbeid er det imidlertid foretak i eget konsern som oftest er angitt til å være den viktigste partneren. Hvis vi tar hensyn til at ikke alle foretak er konserntilknyttede, er det konserninterne samarbeidet både vanligst og viktigst for foretak i konsern.

Blant kunnskapsprodusentene har andelen som har samarbeid med forskningsinstituttene gått noe opp siden før covid-19 pandemien, mens det ikke er en substansiell endring for universiteter og høgskoler. Det er heller ingen særlig positiv utvikling å spore for kunnskapsprodusentene når det kommer til viktigheten av samarbeidet. Sjansen for at et foretak samarbeider med universiteter og høgskoler eller med forskningsinstitutter er betydelig lavere enn for samarbeid med kommersielle foretak. Samarbeid med offentlig sektor og ideelle organisasjoner forekommer dog fortsatt sjeldnere.

Figur 6.1h Samarbeidspartnere for FoU eller andre innovasjonsaktiviteter.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Internasjonalt samarbeid blir viktigere

Som andel av de innovasjonsaktive foretakene er det stillstand for samarbeid lokalt/regionalt i Norge og samarbeid i Norge for øvrig. Samarbeid med utlandet har imidlertid økt i begge de to siste undersøkelsene. Dette gjelder både samarbeid med aktører i Norden, i andre EU/EFTA-land og i resten av verden.

I absolutte tall er det en nedgang i antallet foretak som samarbeider i Norge, mens samarbeid med utlandet, sett under ett, øker noe.

Figur 6.1i Lokalisering av samarbeidspartnere for FoU og/eller andre innovasjonsaktiviteter.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Risiko og risikohåndtering for foretakene

Nytt i undersøkelsen denne gangen er et spørsmål om risikofaktorer for foretakenes forretningsdrift og deres respons på disse risikoene. Konkret er det spurt om foretakenes vurdering av 7 forskjellige risikoområder ved utløpet av 2024 og om foretakene har gjennomført tiltak i løpet av perioden 2022–2024 for å håndtere eller redusere disse faktorene.

Hyppigst rapportert er cybersikkerhet, IT-sikkerhet eller andre IT-risikofaktorer, hvor hele 75 prosent av foretakene i undersøkelsen svarer at dette var svært eller nokså viktig for foretaket og 64 prosent hadde utført tiltak knyttet til slike risikoer. Lavest rapportert er markedsadgang utenfor EU/EØS-området, hvor 23 prosent oppgir dette som en risiko, mens 9 prosent har gjennomført tiltak.

På mange måter er ikke disse resultatene direkte overraskende. Den norske næringsstrukturen er slik at vi har relativt få vareproduserende industriforetak som konkurrerer globalt og en relativt stor tjenesteytende sektor. Samtidig er IT så godt som en uunngåelig faktor i nesten all forretningsdrift, og forstyrrelser her kan påvirke store deler av næringslivet direkte.

Figur 6.1j Risikoer for foretakenes forretningsdrift. 2022–2024.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Nesten like lavt rapportert er også «naturkatastrofer eller andre naturlige fenomener». Dette vil omfatte klimaendringer, ekstremvær og liknende. Det er dessuten sannsynlig at en del respondenter har vurdert pandemien og liknende risikoer til å falle inn under denne kategorien. Til tross for at norske foretak ikke er så bekymret for farer fra naturen i forhold til farer fra datamaskinen er det likevel 26 prosent som opplever disse som en trussel og 10 prosent som har forsøkt å redusere eller avhjelpe dem.

En måte å gjøre det på kan være gjennom å introdusere grønne innovasjoner, mer om dette senere, og på den måten bidra til det grønne skiftet. Næringslivet vil per definisjon stort sett forsøke å gjøre det som lønner seg, og det å avhjelpe eller redusere miljømessige risikoer kan være en måte oppnå dette og som også kan ha positive ringvirkninger ut over de enkelte foretakene selv.

Kriser og risiko og kan også gjøre næringslivet sterkere

På samme måte som at det å oppleve risiko knyttet til forretningsdriften kan være et insentiv til innovasjon for å redusere eller håndtere slike risikofaktorer, er det viktig understreke at andelen   foretak som har eller ikke har gjennomført innovasjonsaktiviteter, i seg selv sier lite om de enkelte foretakenes innovasjonsevne, innovasjonsintensitet, tilpassingsevne eller deres motstandsdyktighet mot økonomiske sjokk og nedgangstider. Her har det engelske begrepet «resilience» fått økt oppmerksomhet i kjølvannet av covid-19, den økonomiske situasjonen i etterkant av gjenåpningen, og usikkerhet i verdensøkonomien generelt. Det er følgelig interessant å vite mer om hvem som vinner og hvem som taper på slike økonomiske sjokk.

Derfor spør innovasjonsundersøkelsen foretakene om de har opplevd eller gjennomført en rekke forretningsmessige endringer som en direkte følge av uforutsette økonomiske hendelser. Sammenliknet med de to forrige periodene ser vi en økning for de fleste «positive» endringene og en nedgang, eller et mer blandet bilde, for de negative. Hvis vi skiller på innovatører og ikke-innovatører er det også slik at de innovative foretakene i gjennomgående større grad rapporterer å ha opplevd alle de aktuelle effektene, særlig de positive.

Figur 6.1k Effekter av ekstraordinære økonomiske hendelser i foretakene.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Det bør nevnes at spørsmålet i de to seneste undersøkelsen er noe bredere formulert og også omfatter andre hendelser enn pandemien, mens det for 2018–2020 kun refererte til covid-19. I så måte kunne vi kanskje forventet en økning også på de negative effektene. Mulige forklaringer på dette kan inkludere at de foretakene som blir hardest rammet av pandemi, «strømkrise», «tollkrise», eller andre sjokk ikke har overlevd; og derfor ikke har deltatt i senere undersøkelser. Økningen av de positive effektene kan nok tilsvarende forklares med at spørsmålet nå omfatter andre økonomiske hendelser, som kraftig økte energipriser eller leverandørforstyrrelser. Deler av den observerte utviklingen kan dog sannsynligvis tilskrives at norske foretak har lært av en lengre periode med kraftig og raskt endrede økonomiske forutsetninger og dermed er mer motstandsdyktige og tilpassingsdyktige enn de var før pandemien. I alle fall de foretakene som fortsatt eksisterer og har lykkes.

Tilgangen på finansiering har snudd nedover

En annen indikator som kan si noe om optimismen i næringslivet og om rammebetingelsene for innovasjonsaktiviteten i Norge er hvordan foretakene har rapportert sin tilgang til ekstern finansiering. Etter en oppgang i forrige undersøkelse er det nå en klart lavere andel av foretakene med innovasjonsaktivitet som oppgir at de har forsøkt å hente inn ny kapital eller finansiering i perioden. En nedgang ses også for foretak uten innovasjonsaktivitet.

Dette gjelder både finansiering til gjengjeld for eierskap i foretaket (risikokapital, venturekapital, emisjonskapital, børsintroduksjon osv.) og finansiering som foretaket må betale tilbake (bank, privat lånekapital, obligasjonsfinansiering osv.)

Figur 6.1l Ekstern finansiering og innovasjon.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

På den ene siden kan det være naturlig med økt finansiell aktivitet i og etter en krise: For eksempel kan midlertidig omsetningsfall kompenseres med kreditt på kort sikt for å bedre likviditeten. Samtidig var rentene fortsatt svært lave i hoveddelen av den forrige perioden fra 2020–2022.

Andelen innovatører som rapporterte å ha brukt ekstern kapital til å finansiere innovasjonsaktivitet har også gått ned, omtrent i takt med nedgangen finansiering totalt sett. Utviklingen kan indikere at høyere kapitalkostnader har bidratt til lavere investeringsvilje enn i perioden etter pandemien, da rentene var lave og kapitaltilgangen god og at tilgangen på kapital er lavere enn i foregående periode.

Flere foretak introduserer grønnere innovasjoner

Innovasjonsundersøkelsen samler også inn informasjon om «grønne innovasjoner». Innovative foretak har blitt bedt om å oppgi om noen av deres innovasjoner har hatt en positiv miljøeffekt, og om denne effekten i så fall var betydelig. Foretakene har også blitt bedt om å angi hvilke positive miljøeffekter det er snakk om, basert på en rekke faste kategorier. Undersøkelsen klarlegger dessuten de forretningsmessige årsakene til at foretakene valgte å introdusere de grønne innovasjonene.

Figur 6.1m Typer av innovasjon med positiv miljøeffekt.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

I forhold til forrige undersøkelse økte andelen som introduserte innovasjoner med miljøfordeler fra 37 til 43 prosent. Dette inkluderer foretak som kun rapporterte en viss positiv miljøeffekt, men foretak som rapporterte betydelig positiv miljøeffekt økte også fra 13 til 17 prosent. Økningen gjelder både varer, tjenester og forretningsprosesser, og dette er andre undersøkelse på rad hvor en markert høyere andel blant foretakene oppgir å ha introdusert innovasjoner med miljøfordeler.

Figur 6.1n Innovasjoner med en betydelig positiv miljøeffekt, etter type miljøeffekt.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

At det å introdusere grønne innovasjoner blir stadig viktigere for foretakenes forretningsdrift understøttes også av at flere foretak rapporterer flere faktorer som svært viktige for deres beslutning om å introdusere dem. Det gjelder både fiskale, markedsmessige og regulatoriske faktorer. Å forbedre eller bygge foretakets omdømme er hyppigst rapportert, mens det å tilfredsstille leverandørkrav for å delta i offentlige anskaffelsesprosesser øker mest.

Hverken «grønnvasking» eller å «redde verden»

I forhold til forrige undersøkelse økte andelen innovatører som hadde innovasjoner med miljøfordeler, enten for foretaket selv eller for brukerne av foretakets produkter, fra 71 til 76 prosent. Dette inkluderer foretak som kun rapporterte «en viss positiv miljøeffekt», men foretak som rapporterte «betydelig positiv miljøeffekt» økte også fra 26 til 31 prosent av innovatørene. Dette er en fortsettelse av en klar trend som også var til stede i forrige undersøkelse.

Det finnes en forventning om at næringslivet skal bidra til «det grønne skiftet», men uten forretningsmessige insentiver kan det samtidig stilles spørsmålstegn ved hvorvidt dette er realistisk. Næringslivet består per definisjon av profittsøkende organisasjoner, hvilket innebærer at næringslivet stort sett forsøker å gjøre det som lønner seg. Det skal selvsagt ikke utelukkes at holdninger hos ledere eller andre uobserverbare faktorer kan påvirke, men innovasjonsundersøkelsen forsøker ikke å kartlegge slike mekanismer.

I et omstillingsperspektiv er dette spesielt interessant i tider med store økonomiske og forretningsmessige endringer. Ikke bare kan kriser åpne opp nye forretningsmuligheter gjennom at etablerte foretak faller fra eller taper konkurransekraft, men også økte produksjonskostnader kan tvinge fram «grønnere» produkter hvis etablerte produkter blir for dyre eller ikke lenger lønnsomme innenfor rammene av hva markedet vil akseptere.

Figur 6.1o Svært viktige faktorer for å introdusere innovasjoner med positiv miljøeffekt.

Kilde: Innovasjon i næringslivet, Statistisk sentralbyrå.

Resultatene gir også en viss støtte for slike mekanismer. Alle de fiskale og markedsmessige faktorene er jevnt over høyere rapportert som svært viktige grunner til at foretakene har introdusert innovasjoner med miljøfordeler, selv om det å «forbedre eller bygge foretakets omdømme» fortsatt er høyest rapportert og øker i forhold til forrige undersøkelse. Samtidig er «eksisterende eller forventet etterspørsel for innovasjoner med miljøfordeler» det eneste alternativet som ikke har gått opp i forhold til de to foregående undersøkelsene. Mest øker det å «tilfredsstille leverandørkrav for å delta i offentlige anskaffelsesprosesser», som nå er nest hyppigst rapportert å være svært viktig.

I så måte er det ikke overraskende at foretakets omdømme og etterspørsel, det være seg den markedsmessige eller den offentlige, er faktorene som hyppigst er svært viktige for beslutningen om å introdusere innovasjoner med miljøfordeler. Dette impliserer ikke nødvendigvis noen grønnvasking, bare at næringslivet stort sett forsøker å gjøre det som lønner seg. Om markedet etterspør grønne løsninger og samfunnet innretter seg slik at de kan frembringes med tilstrekkelig lønnsomhet, for eksempel gjennom å gjøre ikke-grønne løsninger dyrere eller mindre konkurransedyktige, så er det «grønnere» løsninger næringslivet kommer til å levere.

Vil du lese mer om innovasjon i næringslivet?

Meldinger ved utskriftstidspunkt 17. november 2026, kl. 15.48 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.