Spør KI-samtaleroboten vår

Porteføljeanalyse for Energi, transport og lavutslipp

Batteri og elektrifisering av transport

Store deler av dagens fossile energibruk vil kunne elektrifiseres, særlig innen transport. Tyngdepunktet på dette teknologiske deltemaet er knyttet til produksjon, lading, bruk og gjenvinning av batterier, samt sikkerhet. Det er også åpent for prosjekter rettet mot stasjonær batterielektrisk energilagring. Tilknyttede samfunnsvitenskapelige problemstillinger ligger under temaet Energiomstilling og virkninger for samfunn, klima og natur.

Figur 4-15. Figursett: Batterier og elektrifisering av transport

Tematikk i investeringsporteføljen (ENERGIX og FME)

Faglig og kommersielt er dette deltemaet svært sammensatt, og med god fordeling på de forskjellige virkemidlene i Forskningsrådet. En del av porteføljen er også rettet mot problemstillinger på relativt lave TRL-nivåer, noe som også gjenspeiles ved en viss andel forskerprosjekter, og fra og med 2022 samarbeidsprosjekter med lav teknologimodenhet.

Beskrivelse av prosjektporteføljen

Forskningsrådets totale portefølje på batteri og elektrifisering av transport var i 2021 på ca. 65 mill. kroner. Porteføljen har hatt en kraftig vekst siden 2015, særlig på innovasjonsprosjekter og PILOT-E.

Tyngdepunktet i batteriporteføljen er prosjekter rettet mot å få fram bærekraftige batterimaterialer som kan muliggjøre høyere energi- og effekttetthet, med akseptabel, pris, levetid og sikkerhet. PILOT-E-prosjektene er rettet mot å implementere de første batterielektriske løsningene innen godstransport, på byggeplasser og i nye maritime applikasjoner.

I 2021 ble det bevilget støtte til to batteriprosjekter gjennom første runde av Grønn plattform. Disse dekker både batterimaterialer, battericeller og batterisystemer.

De nye Grønn plattform-prosjektene vil først gi utslag på tallene i 2022.

Forventet utvikling fremover og betydning for porteføljen

  • Batteri er et energitema med raskt økende betydning, både for elektrifisering av transport, men også for energibalansering, effektstyring og frekvensregulering i et energisystem med stadig økende andeler variabel ikke-regulerbar fornybar kraft fra sol og vind.
  • Produksjon av batterimaterialer og battericeller er i Norge foreløpig på FoU-stadiet og på et tidlig kommersielt stadium, men det er økende aktivitet og sterk interesse for å etablere ny, framtidsrettet verdiskaping på dette området.
  • FME gir et beskjedent bidrag til forskningsaktiviteten på batteriområdet og det taler for en økt satsing på kompetanse/samarbeid- og innovasjonsprosjekter.
  • Basert på Norges sterke posisjon i maritim sektor, er det naturlig med en betydelig satsing rettet mot produksjon og bruk av store batterisystemer til framdrift av skip.
  • Norge har verdens høyeste andel elbiler og dette danner et godt grunnlag for innovasjoner og ny verdiskaping knyttet til både ladeinfrastruktur og integrering med kraftsystemet, og til storskala materialgjenvinning fra utrangerte batterisystemer.
  • Fordelingen mellom virkemidler er god, og reflekterer at forskningen adresserer teknologiutfordringer som ligger på ulike TRL-nivåer. Kommersialisering kan skje både i form av produksjon/installasjon i Norge og ved lisensiering/eksport av teknologi.

Temaanalyse: Batterier og elektrifisering av transport

Departementenes føringer, 21-strategier

NFD arbeider for tiden med en nasjonal batteristrategi. Den bygger i stor grad på et kunnskapsgrunnlag på batteri som er blitt utviklet av Prosess21.

Teknologiutvikling rettet mot reduserte utslipp av klimagasser i transportsektoren fremheves i tildelingsbrevene fra både SD og KLD.

Energi21:

  • Omverdensanalysen utført av Thema Consulting for Energi21 fremhever at “Batterimarkedet vokser raskt og Norge har stort potensial som vertsnasjon for batteriproduksjon”
  • I forbindelse med revidering av strategien i 2022 er det avholdt et eget arbeidsmøte med utvalgte miljøer og aktører."Klimavennlige energiteknologier til maritim transport" er ett av seks satsingsområder.

Overordnet politikk 

  • Norges ambisiøse mål og sterke incentiver for kjøp og bruk av elbiler.
  • Direktivet om CO2-utslipp fra nye, lette kjøretøy (2009) tvinger bilprodusentene til å selge økende andeler ladbare biler.
  • Offensiv nasjonal politikk for maritim elektrifisering.

Eksterne FoU- strategier og behov 

EU:

  • I 2021 ble EUs co-programmerte partnerskap BATT4EU etablert under rammeprogrammet Horisont Europa, med et budsjett fra kommisjonen på 925 mill. Euro. Dette matches med 925 mill. Euro i in-kind-budsjett fra bedrifter og forskningsorganisasjoner

Markedet 

/Teknologi 

  • Globalt har markedet for elbiler og ladbare hybrider vokst eksponentielt i perioden fom. 2010 tom. 2020 (IEA Global EV Outlook), til tross for pandemien. Ved utgangen av 2020 var 0,7 prosent av verdens bilpark ladbar, dvs. ca. 10 mill. kjøretøy. Den kraftige veksten er ventet å fortsette. 
  • Norge har hatt en tilsvarende vekstkurve, men på et mye høyere nivå og etter hvert dominert av helelektriske biler. Ca. 65 prosent av bilsalget er nå elbiler og markedsveksten er ventet å fortsette. Ca. 16 prosent av den norske bilparken er nå helelektriske kjøretøy.  
  • I Norge pågår det for tiden også en rask elektrifisering av bybusser, distribusjonslastebiler, bilferjer og andre skip, og det er ventet at utviklingen vil spre seg til stadig nye transportformer, både i Norge og internasjonalt. 

Kompetanse/fortrinn

  • Norge har sterk kompetanse innen prosess-, material- og maritim teknologi.
  • En rekke fortrinn for produksjon inn mot batterimarkedene, blant annet råvarer, tilgang til relativt billig vann- og vindkraft nord i landet, og et tørt og kaldt klima.

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. desember 2024, kl. 03.41 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.