Forskning, utvikling og innovasjon-verdikjede (FoUoI)
Porteføljen for energi, transport og lavutslipp strekker seg over hele FoUoI- verdikjeden med en tyngde på anvendt forskning. Forskningen i porteføljen retter seg mot hele prosessen fra strategisk grunn-forskning til næringsrelevant kompetanseoppbygging i forskningsmiljøene, og mot innovasjon og pilotering i næringslivet og offentlig sektor. Forskningen omfatter også kunnskapsutvikling for forvaltningen og andre deler av offentlig sektor.
Nærmere om relevante søknadstyper
Forskningsrådets investeringer gjøres gjennom utlysninger. Det benyttes et bredt spekter av søknadstyper som er rettet inn mot ulike faser av FoUoI-kjeden:
Radikalt nyskapende er grunnforskning med høy risiko og høyt potensial. Forskerprosjekter er strategisk grunnforskning uten krav til samfinansiering eller partnere. Kompetanse- og samarbeidsprosjekter er anvendt forskning med mål om å bygge kompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er 8-årige sentre med mål om å strukturere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv. Innovasjonsprosjekter er prosjekter hvor næringslivet eller offentlig sektor sitter i førersetet for å løse sine egne FoU-utfordringer, som regel i samarbeid med andre næringsaktører og forskningsmiljøer. PILOT-E er et "fast-track" virkemiddel fra forskning til kommersialisering, rettet mot næringlivet, i samarbeid med Innovasjon Norge og Enova. Pilot-T er en innovasjonssatsing med mål om å stimulere til næringsutvikling innenfor smarte transportløsninger. Ordningen forvaltes i samarbeid med Innovasjon Norge.
Utvikling i bruk av søknadstyper
En analyse av bruken av søknadstyper over tid indikerer derfor hvor i FoUoI-kjeden porteføljen har sitt tyngdepunkt. Figur 3-11 viser hvordan bruk av søknadstyper i totalporteføljen har utviklet seg i perioden 2013 til 2021.
Den store søknadstypen innovasjonsprosjekt og annen støtte, næringsliv (PILOT-E og -T) har vokst i andel fra 2016 og frem til 2021, og er bortimot doblet fra en andel på 18 til rundt 35 prosent. Dette omfatter innovasjonsprosjekter i næringslivet og i offentlig sektor. Samtidig har andelen grunnleggende forskning i forskerprosjekter hatt en tilsvarende relativ nedgang fra 25 til 14 prosent. Søknadstypen kompetanse- og samarbeidsprosjekt har hatt en svak økning i den samme perioden.
I forbindelse med Forskningsrådets omlegging og standardisering av søknadstypene, har samarbeidsprosjekt fra 2019 overtatt for det som tidligere ble utlyst som forskerprosjekt med krav om brukermedvirkning. Det er nødvendig å gå dypere inn i tallene for å se den reelle dreiningen i porteføljen og hvilke tiltak porteføljestyret kan iverksette for å opprettholde en ønsket balanse i porteføljen. I kapittel 4 har vi redegjort for investeringsporteføljens utvikling innen de ulike delområdene.
Det er også nødvendig å se dette i sammenheng med tildelingsbrevene fra departementene og på endringer i disse over tid. Her legges det i mange tilfeller føringer for hvor i FoUoI-kjeden midlene skal brukes. Samtidig legges det i økende grad forutsetninger om at forskningsmidlene skal bidra til løsninger som kan oppfylle Norges forpliktelser i Paris-avtalen og utslippsmål som nærmer seg raskt. Dette har bidratt til dreiningen vi ser over.