Forskerprosjekt for fornyelse

De utlyste midlene skal gå til den mest grensesprengende forskningen og den forskningen som har høyest vitenskapelig kvalitet, uavhengig av fag eller tema. Vi støtter de beste prosjektene innenfor både grunnleggende og anvendt forskning, som bidrar til å styrke vår nasjonale kunnskapsberedskap. Midlene skal særlig fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, og dristig og nyskapende forskning.

Prioritering mellom søknader
Kun søknader med karakter 6 eller 7 på samlet vurdering, samt karakter 6 eller 7 på vurderingskriteriet Excellence fra panelet kan få finansiering. Vi legger vekt på søknadenes rangering i panelene.

Midler med spesielle føringer
Innenfor temaområdet banebrytende forskning (FRIPRO) i de tre utlysningene Forskerprosjekt for fornyelse, Forskerprosjekt for unge talenter og Treårig Forskerprosjekt med internasjonal mobilitet, inngår midler fra Klimaforliket i Stortinget og Teknologiløftet i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning:

24 millioner til fornybar energi og fangst og lagring av karbondioksid
Dersom søknaden din er relevant for disse midlene, må du skrive ordet "Energy" i feltet "Andre relevante programmer/aktiviteter/prosjekter" i søknadsskjemaet.

25 millioner til grunnleggende IKT-forskning for digital transformasjon
Dersom søknaden din er relevant for disse midlene må du skrive ordet "ICT" i feltet "Andre relevante programmer/aktiviteter/prosjekter" i søknadsskjemaet.

Behandlingsprosedyre
Søknader om Forskerprosjekt for fornyelse som er relevante for midlene med spesielle føringer, vil i første omgang bli vurdert på lik linje med de andre søknadene om Forskerprosjekt for fornyelse til banebrytende forskning, innenfor de 900 millionene beskrevet ovenfor. De som når opp i denne konkurransen, vil få tildelt midler derfra. Deretter er det porteføljestyrene som tildeler midlene med spesielle føringer til relevante prosjekter.

Totalt lyser vi ut 150 millioner til Forskerprosjekt eller Kompetanse og samarbeidsprosjekt innenfor dette temaet.

For å bremse global oppvarming må utslipp av klimagasser reduseres, og matproduksjon må bli bedre tilpasset et klima i endring og bidra til å stanse tap av naturmangfold. Matsystemene bidrar med betydelige klimagassutslipp og har direkte innvirkning på tap av naturmangfold på verdensbasis.

Matsystemene gir oss tilgang på sunn og næringsrik mat, men Norge har likevel den høyeste forekomsten av fedme og overvekt i Norden. Ved å transformere matsystemene våre kan vi sikre et økonomisk, sosialt og folkehelse-, klima- og miljømessig fundament for framtiden.  

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til langsiktige og bærekraftige matsystemer, fremmer et konkurransedyktig norsk næringsliv og er med på å omstille matsystemer til å operere innenfor planetens tåleevne.

Temaet har som mål å gi kunnskap om hvordan de ulike leddene i matsystemene virker sammen, og hvilke deler av systemene som kan og bør transformeres. Prosjektene kan dekke matproduksjon fra sjø og/eller land. 

For å være aktuell for finansiering må søknaden

• ta for seg samspillet mellom ulike ledd i ett matsystem og/eller samspillet mellom ulike matsystemer
• ha en framtidsrettet innramming for en bærekraftig løsning og sees i større sammenheng enn en enkeltproduksjon alene 
• se matsystemene i sammenheng med naturmangfold og miljøgoder, klima og folkehelse
• skissere hvordan kunnskapsbaserte løsninger kan gi en mer bærekraftig og nyskapende produksjon
• være basert på systemtenkning

Systemtenkning er en helhetlig tilnærming til analyse av hvordan et systems bestanddeler henger innbyrdes sammen og fungerer over tid og i sammenheng med større systemer.

Oppskalering av ny kunnskap er sentralt også for å møte barrierer som eksisterer i de systemene vi har i dag. Systemtenkningen er ofte koblet sammen med ansvarlig forskning og innovasjon (RRI). Samskaping og samlæring som involverer befolkning og brukere, står sentralt.

Systemtenkning og RRI krever nye tilnærminger til kunnskapsproduksjon. Derfor er det behov for å integrere aspekter som folkehelse, natur, klima- og samfunnsperspektiver. Dette vil kreve samarbeid på tvers av sektorer og interessenter. For eksempel vil sult, fedme, forurensning, tap av biodiversitet, bruk av antibiotika, pesticider, klimagassutslipp, klimaendringer, arealkonflikter, dyrevelferd med mer alltid henge sammen.

Vi ønsker prosjekter som er basert på systemtenkning og inkluderer livsløpsanalyser, samt prosjekter som tar på seg en nasjonal rolle og involvere et bredt sett av aktører i de aktuelle matsystemene.

I relevansvurderingen vil vi også vektlegge:

• beskrivelse av delmål under de av FNs bærekraftmål som prosjektet bidrar til å nå
• tverrfaglighet innenfor alle fag og teknologier.
• ansvarlig forskning og innovasjon
• livsløpsanalyser
• rekrutteringsstillinger
• internasjonalt samarbeid

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Vi etterstreber en god bredde i tematikk og innretning/søknadstyper blant prosjektene som innstilles til bevilgning basert på føringene i utlysningen.  

Midlene skal gå til forskning på sirkulær økonomi som retter seg mot ett eller flere av de fire områdene plast, sirkulær bioøkonomi, forbruk og rammebetingelser. Samlet lyser vi ut 100 millioner kroner fordelt på to utlysninger: den du leser nå og Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv (lenken åpnes i nytt vindu). Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia. Utlysningene er samfinansiert med Handelens Miljøfond, og 20 millioner kroner er øremerket til prosjekter som omhandler plast.

Den store majoriteten av ressursene som benyttes i verden i dag, brukes kun én gang. I tillegg til de negative konsekvensene dette har for naturmangfold og miljø, fører dagens ressursuthenting og -prosessering til store klimagassutslipp. I en sirkulær økonomi er målet å bevare ressursene i omløp lengst mulig. Omleggingen til en sirkulær økonomi vil kreve omfattende omstilling blant annet når det gjelder ressursuttak, forretningsmodeller, produksjonsmønstre og forbrukeratferd.

For å være relevant må søknaden rette seg mot et eller flere av de fire områdene beskrevet nedenfor og bidra til kunnskapsoppbygging om norske forhold.

Plast
For å løse miljø- og klimautfordringene som plastforbruket fører til, trenger vi kunnskap og nytenkning på flere fronter. Økt kunnskap om forbruksmønstre og virkemidler for endring av atferd vil være viktig. Vi må utvikle og designe produkter som tåler langvarig bruk og gjenbruk og som deretter kan dekomponeres med tanke på reparasjon, ombruk og til slutt materialgjenvinning. Samtidig må vi utvikle teknologi som gjør det mulig å materialgjenvinne mer plast enn i dag. Blant annet må vi få oversikt over farlige stoffer som er tilsatt plasten og finne metoder for å fjerne disse. Vi trenger mer teknisk innsikt om resirkulerte plastkvaliteter som kan føre til økt anvendelse gjennom bedre forståelse av hvilke krav industrielle aktører stiller til den resirkulerte plasten.

Sirkulær bioøkonomi
Vi trenger kunnskap om fornybare og sirkulære alternativer som kan fremskynde overgangen fra fossilt til fornybart karbon for alle organiske kjemikalier og materialer, blant annet plast. Bioøkonomi favner all bærekraftig, effektiv og lønnsom produksjon, utnyttelse og foredling av fornybare biologiske ressurser til mat, fôr, ingredienser, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, fiber og andre produkter. Vi behøver også kunnskap på tvers av sektorgrenser som muliggjør industrielle symbioser ved at restråstoff fra én næring inngår som ressurs i en annen. All bruk av biologiske ressurser gir miljømessige fotavtrykk. Derfor trenger vi kunnskap for å utvikle de biobaserte næringene innenfor bærekraftige rammer, med minst mulig negative effekter på miljø, klima og økosystemer.

Forbruk
Dagens høye forbruk gjør det utfordrende å oppnå en sirkulær økonomi. Vi behøver mer kunnskap om hvilke forhold som påvirker forbrukernes holdninger og valg, og om hva som kan bidra til et lavere og mer ansvarlig forbruk. Det trengs også kunnskap om hvordan design av produkter, tjenester og systemer kan legge til rette for bærekraftig atferd, for eksempel etablering av utleie- og delingstjenester. Dessuten behøver vi kunnskap om hvordan vi kan øke gjenbruk og ombruk, blant annet ved å legge til rette for at produkter kan repareres og gjennom endring av forbrukeratferd. Når vi vurderer miljø- og klimabelastningen, er det viktig å ta utgangspunkt i et livsløpsperspektiv, og vi må se på ulike aktørers roller og ansvar i dette livsløpet – politikere, produsenter, forbrukere osv.

Rammebetingelser
Vi trenger kunnskap om hvordan rammebetingelser i form av lovverk, reguleringer og andre virkemidler (for eksempel skatter, avgifter, subsidier og produsentansvar) kan legge til rette for eksempelvis sirkulær ressursutnyttelse og økt bruk av resirkulerte/sekundære råvarer, og for å gjøre sirkulære forretningsmodeller mer konkurransedyktige. Vi vet at det kan være utfordrende at det er lite dialog innad i og mellom verdikjeder og fagdisipliner. Derfor er det behov for økt kunnskap om disse sektorovergripende utfordringene innenfor alle de tre områdene som er beskrevet ovenfor.

Med utgangspunkt i beskrivelsene over skal søknaden svare på en eller flere av disse forskningsutfordringene:

• Hvordan kan ny teknologi øke materialgjenvinning av plast?
• Hvordan kan resirkulert plast i økt grad erstatte jomfruelig plast?
• Hvordan kan bioøkonomien bidra til en miljø- og klimavennlig sirkulær økonomi?
• Hvordan kan forbruket av ressurser (blant annet plast) reduseres gjennom for eksempel nye sirkulære forretningsmodeller, delingstjenester, grønnere produktdesign og/eller endringer i forbrukeratferd?
• Hvordan kan rammebetingelsene tilpasses for å tilrettelegge for en sirkulær økonomi?

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt den svarer på de tematiske områdene og forskningsutfordringene beskrevet ovenfor.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Utlysningen er samfinansiert med Handelens Miljøfond som dermed har en rådgivende rolle i innstillingen av søknadene som omhandler plast og vil få innsyn i søknadene som er aktuelle for finansiering innenfor dette temaet. Forskningsrådet forutsetter at samtlige prosjektdeltakere leser utlysningen slik at de er kjent med mulig utlevering av taushetsbelagt informasjon til Handelens Miljøfond. Ved innsending av søknaden garanterer den administrativt ansvarlige for at samtlige prosjektdeltakere samtykker til at eventuell taushetsbelagt informasjon i søknaden kan deles med Handelens Miljøfond. Handelens Miljøfond er underlagt taushetsplikt om opplysningene de mottar.

Midlene skal gå til å øke vår kunnskap om hvordan grunnleggende verdier i det norske samfunnet utfordres og ivaretas. Dette handler blant annet om representativitet, demokrati, deltakelse og åpenhet, om ulike mediers rolle og om hvilke utfordringer og muligheter digitaliseringen av samfunnet gir. Problemstillinger som har blitt aktualisert i forbindelse med dagens krise knyttet til Covid-19, er spesielt relevante.

Søknaden må være tydelig relatert til de tematiske prioriteringene i kapittel 2.2. i porteføljeplanen for Demokrati, styring og fornyelse, om demokrati, styring, forvaltning og samfunnssikkerhet. 

Demokrati, styring og forvaltning
Grunnleggende strukturer og strukturelle endringer i samfunnet, både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt gir premisser for demokrati, offentlig styring og tjenesteproduksjon. Dette har ikke minst blitt tydeliggjort under koronapandemien. Pandemien har på ulike måter satt politiske prosesser, myndighetsutøvelse, forvaltning og tjenesteproduksjon under press. Den har vist hvor sårbare vi er, som individ og som samfunn, og hvor avhengig Norge og alle andre land er av et godt fungerende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Velferdssamfunnets miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraft reiser grunnleggende utfordringer og krever omstilling og innovasjon i både offentlig og privat sektor. Vi trenger kunnskap om offentlig sektors rolle og hvordan sektoren kan legge til rette for et samspill med privat og frivillig sektor, på en måte som gjør samfunnet rustet til å møte disse utfordringene.

Dette dreier seg blant annet om det politiske og administrative apparatets styringskapasitet og gjennomføringsevne, og om hvilke endringer og reformer som er nødvendige og ønskelige. Vi trenger bl.a. mer kunnskap om effekter av strukturreformer og endringsprosesser på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det er også behov for kunnskap om statlig politikk overfor kommunalt nivå, om det kommunale selvstyret og lokaldemokratiet, og om kommunenes rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenesteyter.  

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor demokrati, styring og forvaltning, må falle inn under minst ett av disse punktene:

• Internasjonalisering, stat og lokalforvaltning
• Helhet og sektorisering
• Regioner og urbanisering
• Velferdsstatens tjenester og tjenesteytere
• Likeverdig tjenestetilbud og effektivitet

Samfunnssikkerhet
Mange av utviklingstrekkene knyttet til epidemier, klimaendringer, digitalisering, økt flyt av varer og tjenester, migrasjon, politisk uro og endringer i kriminalitetsbildet fører til økt kompleksitet og nye avhengighetsforhold i samfunnet. Koronapandemien viser tydelig behovet for et godt og kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid med effektiv og god krisehåndtering på alle nivåer og blant alle aktører i samfunnet. Krisen viser hvordan lover og regler, beredskap og forsyningssikkerhet settes under press som følge av karantener, stengning av grenser og andre begrensninger i bruk av infrastruktur.

Vi har behov for kunnskap for å identifisere, forstå og håndtere risiko, trusler og sårbarhet i lys av samfunnsutviklingen. Vi har et særlig behov for kunnskap om hvordan samfunnet kan være forberedt på det usikre og ukjente i krisesituasjoner. Søknaden må være tydelig relatert til beskrivelser av perspektiver og temaområder i porteføljeplanen, inkludert forhold som har blitt spesielt aktualisert i forbindelse med dagens krise.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor samfunnssikkerhet må falle inn under minst ett av disse punktene:

• sosiale strukturer, verdier og tillit
• teknologi og samfunnssikkerhet
• nye aktører, organisasjonsformer og ansvarsforhold

Vi ønsker søknader som inkluderer problemstillinger knyttet til digitalisering og/eller IKT-sikkerhet innenfor disse tematiske prioriteringene.

For begge temaområdene gjelder
Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge

• tverrfaglig samarbeid
• nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Porteføljevurderinger
Blant de innvilgede søknadene, ønsker vi:

• prosjekter som tematisk supplerer, og ikke overlapper med, prosjekter som allerede er bevilget innenfor samme tema.
• at prosjekter innenfor både Demokrati, styring og forvaltning og samfunnssikkerhet er representert.

Midlene skal gå til forskning på den økonomiske håndteringen av koronakrisen i Norge og sammenligning med økonomiske tiltak som ble iverksatt ved tidligere kriser og med tiltak i andre land. Forskningen skal være relevant for norske myndigheter.

Koronapandemien har brakt verdensøkonomien inn i en situasjon som mangler sidestykke i moderne historie. Omfattende smitteverntiltak i mange land har medført at aktiviteter og virksomheter er blitt stengt ned eller begrenset. Den økonomiske aktiviteten falt markert i første halvår 2020, og arbeidsledigheten økte kraftig på kort tid.

For å begrense de økonomiske skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, ble det satt inn svært omfattende økonomiske mottiltak våren 2020. I en slik situasjon vil det være særlig stor usikkerhet knyttet til å forutsi hvordan tiltak virker, og tidspress kan føre til at effektene av tiltak ikke kan vurderes like grundig som ellers før de iverksettes.

Flere tiltak ble trappet ned gjennom sommeren, men enkelte nye tiltak ble satt inn høsten 2020. Kunnskap om hvordan tiltakene faktisk har virket, for eksempel hvordan bedrifter og husholdninger endrer atferd som følge av pandemien og tiltakene, vil være viktig for å vurdere hva slags tiltak som bør benyttes og når de bør settes inn i en eventuelt senere krise. Hva slags beslutningsgrunnlag det er behov for i en krisesituasjon, som tilgang til relevant data, kunnskap om aktørenes løpende vurderinger av situasjonen osv., vil være nyttig å ha kunnskap om for å møte framtidige kriser.

Økonomiske prognoser og beslutningsgrunnlag baserer seg ofte på observerte historiske sammenhenger i økonomiske størrelser, og det vil være nyttig å ha innsikt i om de sammenhengene som normalt styrer husholdningenes og bedriftenes atferd, ble endret gjennom pandemien.

En sammenligning av koronakrisen med andre kriser, kan gi økt forståelse for hvorfor ulike kriser må møtes på ulike måter, og dette vil også være viktig kunnskap når vi møter nye kriser senere. Det samme gjelder en sammenligning med hvordan krisen er blitt håndtert og hvilke effekter krisetiltakene har hatt på den økonomiske utviklingen i andre land.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst én av disse tematiske prioriteringene:

• analyser av den økonomiske håndteringen av koronakrisen i Norge, inkludert beslutningsgrunnlag i realtid og effektene av tiltakene som ble iverksatt
• sammenligning av koronakrisen i Norge og de økonomiske tiltakene som ble iverksatt med tidligere kriser, som finanskrisen i 2008/09 og oljeprisfallet i 2015/16

For begge prioriterte tema skal det gjøres sammenligning av økonomiske tiltak i Norge med tiltak i andre land.

For å være relevant må søknaden dessuten inkludere:

• en plan for dialog med sentrale brukere, som Finansdepartementet eller andre relevante departementer, gjennom hele prosjektperioden
• en plan for hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til beslutningstakere, forvaltning og allmenheten. Vi forventer at denne formidlingen skjer på norsk.

Vi vil arrangere årlige dialogmøter mellom forskere som mottar midler innenfor dette temaet og sentrale brukere av forskningen.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge

• samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
• internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Vi ønsker at begge de tematiske prioriteringene skal være representert blant de innvilgede søknadene.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap innen CO₂-håndtering. Søknader må samsvare med de tema som er beskrevet i CLIMITs programplan.

For å være aktuelle for finansiering må søknaden ha hovedvekt på samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot virkemiddelutforming, innovasjonsprosesser og forretningsmodeller som kan bidra til at CO₂-håndtering implementeres i stor skala. Prosjekter med samfunnsvitenskapelig forskning i samspill med teknologisk forskning er også relevante.

Søknader må knyttes til realisering av fullskala CO₂-håndtering og ha relevans for Langskip-prosjektet, BECCS, eller storskala hydrogenproduksjon kombinert med CO₂-håndtering. Vi vil vektlegge om søknaden inkluderer doktorgradsutdanning.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning på tematikk som er spesielt kontroversiell, og som derfor må gjøres uavhengig av brukermedvirkning og -finansiering for å sikre troverdigheten av resultatene.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må falle inn under temaet "Energipolitikk, økonomi og bærekraft".

Temaet er utdypet på side 5 i ENERGIX programplan og side 2 i vedlegg til programplanen. Søknader som faller inn under andre temaer i programplanen, er ikke relevante.

I tillegg må prosjektet være rettet mot spesielt kontroversielle temaer, hvor offentlig eller privat brukermedvirkning og -finansiering kan svekke troverdigheten av resultatene. Dette kan for eksempel være tilfelle på områder med sterke motstridende samfunnsinteresser eller miljøkonflikter.

I vedlegget "Relevance to the topic" må du redegjøre for hvorfor det er avgjørende å organisere prosjektet uavhengig av brukerne. Manglende interesse for samarbeid fra brukernes side, er ikke en tilstrekkelig begrunnelse. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål.

De fleste problemstillingene innenfor temaet Energipolitikk, økonomi og bærekraft er ikke spesielt kontroversielle. Da mener vi at brukerinvolvering er viktig og nødvendig for å sikre høy relevans i forskningen og effektiv spredning av resultatene. Vi oppfordrer prosjekter på slike temaer til å søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet med søknadsfrist 17.02.2021.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

De utlyste midlene skal gå til forskning rettet mot mer kostnadseffektiv, sikker og bærekraftig produksjon og bruk av ren hydrogen, se også informasjonssiden vår Forskningsrådets hydrogensatsing 2021 (åpnes i nytt vindu).

Søknader som faller inn under andre energirelaterte temaer er ikke relevante for finansiering på dette temaet.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge

• at det videre FoU-løpet fram mot realisering av ny og/eller forbedret teknologi er skissert.
• søknader med en beskrivelse av mulig framtidig verdiskaping (i prosjektbeskrivelsens pkt. 2.2).
• om relevante industrielle aktører som kan bidra til framtidig realisering av teknologien- er involvert, for eksempel gjennom deltakelse i prosjektets referansegruppe.
• om prosjektet inkluderer ph.d. eller postdok

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til prosjekter som bidrar til varige forbedringer i helsetilstanden for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland (LLMICs). Forskningen må være relevant for Bærekraftsmål 3 "God helse for alle" og  delmålene.

Prosjektene må vise at de har potensiale til å

1. bidra, direkte eller indirekte, til vesentlig reduksjon i sykdomsbyrden i LLMICs
2. redusere ulikhet i helse i LLMICs 
3. gi innsikt på et nivå som gjør den relevant for politikkutforming og praksis også utenfor de rammer og den kontekst forskningen ble utført i

En detaljert beskrivelse av disse punktene finnes i seksjon 2.1 av dokumentet "New Priorities on Global Health", se "Relevante planer" under.

Med lav- og lavere mellominntektsland mener vi her "least developed countries, other low income countries, and lower middle income countries and territories" slik de er definert i OECD DAC listen.

Prosjektene som er aktuelle for finansiering, kan omfatte alle de tematiske områdene som dekkes av Bærekraftsmål 3 og alle delmål. Likevel har implementeringsforskning en viss prioritet, da dette har betydelig potensiale for å fremme bærekraftige forbedringer i helsetilstand og reduksjon av ulikhet i helse i LLMICs, se under.

Implementeringsforskning er definert bredt og inkluderer forskning på intervensjoner med dokumentert effekt, og programmer og politikk med potensiale for betydelig reduksjon i sykdomsbyrde og ulikhet i helse. For en fullstending definisjon, se seksjon 3.3 i dokumentet "New priorities on Global Health".

Søknader må inkludere forskergrupper og forskningsorganisasjoner i LLMICs som samarbeidspartnere.  

Forskningsorganisasjoner i høyinntektsland og høyere mellominntektsland kan også være samarbeidspartnere i prosjektet, men kan maksimalt få 30 prosent av Forskningsrådets totale finansiering til prosjektet.

Vedlegget "Relevance to the topic" må svare tydelig og konkret på hvordan prosjektet vil oppfylle følgende krav for Likeverdig partnerskap:

• rettferdig fordeling av midler og institusjonelle kostnader med partnerinstitusjoner i LLMICs
• planer for likeverdig deling av kreditering, f.eks. vitenskapelige analyser, forfatterskap, intellektuelle rettigheter og formidling
• inkludering av konkrete planer for hvordan prosjektet vil bidra til å styrke individuell kompetanse og institusjonell kapasitet i partnerinstitusjoner i LLMICs
• beskrivelse av felles lederskap med prosjektledere fra LLMIC-institusjonene om det vitenskapelige innholdet i prosjektet

En fullstendig beskrivelse av disse punktene er gitt i seksjon 3.6 av dokumentet "New Priorities on Global Health".

For å være relevant må du i søknaden også beskrive graden av brukerinvolvering, kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse og innovasjon slik det er definert i dokumentet "New Priorities on Global Health".

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt alle punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Blant søknader som står likt etter at punktene ovenfor er vurdert, vil vi prioritere prosjekter:

• med implementeringsforskning
• med høyest karakter på vurderingskriteriet virkninger og effekter (impact)
• med minst én norsk partner i tillegg til søkerinstitusjonen
• som inkluderer en ph.d.-kandidat og/eller en postdoktor ved en norsk forskningsorganisasjon og/eller ved en institusjon i et LLMIC

Midlene skal gå til prosjekter innenfor konflikt, sikkerhet og sårbarhet, inklusive humanitære spørsmål.

Dette er midler som er øremerket utviklingsforskning, og som er bevilget til Forskningsrådet over bistandsbudsjettet. Søknadene må derfor oppfylle krav til bruk av såkalte "Official Development Assistance" (ODA)-midler. Kun forskning som er direkte og i hovedsak relevant for utfordringer knyttet til utviklingsland, oppfyller ODA-kravene. Kostnader kan godkjennes som ODA-midler selv om forskning gjennomføres utenfor utviklingslandene. Mer informasjon om ODA-midler finner du her.

Områdene og det geografiske fokusområdet er utdypet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, og i plandokumentene for NORGLOBAL2, UTENRIKS og Asia i endring.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må ha søkelys på utfordringer knyttet til OECD DAC-land i Asia og/eller i Afrika, knyttet til

• konflikt og sikkerhet
• økonomisk utvikling, fattigdom og sårbarhet
• humanitære spørsmål

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• beskrivelse av hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet
• internasjonale partnere
• rekrutteringsstillinger som ph.d. og/eller postdoktor

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til prosjekter innenfor Europaforskning.

Områdene og det geografiske fokusområdet er beskrevet i porteføljeplan for Global utvikling og internasjonale relasjoner, og utdypet i plandokumentene for UTENRIKS og Europa i endring.

6 millioner er øremerket til forskning på Ukraina, Georgia og Hviterussland, der prosjektet må inneholde samarbeidspartner i et av de nevnte landene. Se mer informasjon i kap. 3.4 i dokumentet Scientific and thematic priorities for The High North, Russia, and Eastern Europe.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse områdene:

• Drivkrefter, utviklingstrekk og utfordringer i Europas/EUs politiske utvikling
• Økonomisk utvikling, det indre marked og global konkurranse
• Verdigrunnlag under press
• EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Europas rolle i verden.
• Reformer, europeisk integrasjon og sikkerhetspolitikk knyttet til Georgia, Hviterussland og/eller Ukraina.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• beskrivelse av hvordan forskningsresultater skal kommuniseres til sentrale beslutningstakere, forvaltning og allmenhet
• internasjonale partnere

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Samlet lyser vi ut 85 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Marine økosystemer – tematisk åpen utlysning
Forskningsområdet Marine økosystemer er rettet mot å øke forståelsen av økosystemenes struktur, funksjon, variasjon og endring for å kunne forvalte norske kyst- og havområder på en langsiktig og bærekraftig måte. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.

Forurensning og annen økosystempåvirkning- Mineralutvinning på havbunnen og på land
Mineralutvinning på havbunnen og på land innebærer arealbeslag og deponering av avgangsmasse og kjemikalier til det marine miljø. Det er behov for kunnskap om spredning av avgangsmasse og tilhørende kjemikalier, og effekter av disse på marine økosystemer i sin helhet, samt effekter på enkeltarter, populasjoner og samfunn.

For å være relevant må prosjektet være knyttet til minst ett av følgende punkter:   

• utvikling av empiriske data og gode modeller for å beregne kjemiske, fysiske og biologiske prosesser i og rundt sjødeponi fra gruveindustri på land og effekter av disse prosessene på det marine miljø. Vi ønsker fokus på både drifts- og restitusjonsfasen av utvinningen.
• økt kunnskap om hvordan mineralutvinning på havbunnen og eventuelt tilhørende avgangsdeponi, både kystnært og til havs kan påvirke det marine økosystemet.

Forvaltning og samfunnsperspektiver - Kunnskapsbasert forvaltning av marine ressurser, økosystemer og økosystemtjenester
Ønsket om bærekraftig forvaltning av marine økosystemer krever en kunnskaps- og økosystembasert forvaltning med helhetlig tilnærming. Innenfor dette området ønsker vi økt kunnskap om hvilke faktorer som sikrer eller hindrer slik forvaltning av marine økosystemer og marine økosystemtjenester. Dette vil kunne omfatte studier av politikk, økonomi, lovverk – nasjonalt og internasjonalt, strategier, virkemidler, avtaler, barrierer og muligheter, holdninger og handlinger, kjønnsperspektiver og samfunnets evne til å utforme og gjennomføre endringer. Utfordringene er gjennomgående flerfaglige eller tverrfaglige, og de krever kunnskap fra både natur- og samfunnsvitenskap, og fra humaniora.

Søknader knyttet til forskningsbehov innenfor følgende tematikk er relevante:

1. Marine økosystemtjenester
2. Hav- og kystarealforvaltning
3. Utfordringer for forvaltningen i lys av klima- og andre miljøendringer

Forskningsbehovene er nærmere beskrevet i programplanen for MARINFORSK.

Relevans
Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger marin forskning, og det skal fremgå tydelig hvilke(t) av de tre forskningsområdene over, søknaden retter seg mot. Malen ligger nederst i utlysningen.

Når vi fastsetter relevanskarakter, vil vi også vektlegge rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor). 

Samlet lyser vi ut 80 millioner til dette temaet, fordelt på tre prioriterte områder og tre utlysninger. Søknader innenfor hvert prioritert område vil konkurrere på tvers av utlysningene.  Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Fiskehelse og fiskevelferd – tematisk åpen utlysning
Prosjekter innenfor dette forskningsområdet kan omfatte alle oppdrettsarter, og all forskning som kan bidra til økt kunnskap om og forståelse av oppdrettsorganismenes helse og velferd, vil være relevant. Forskningsområdet er nærmere beskrevet i programplanen for HAVBRUK.

Fôrer vi laksen til mangelsykdommer?
Mye av kunnskapen om laksens ernæringsbehov stammer fra forsøk utført under nær optimale betingelser, med hovedsakelig marine ingredienser i fôret og på fisk som det siden har blitt avlet på i flere generasjoner. I dag spiser laksen et fôr dominert av plantebaserte ingredienser, og nye produksjonsformer på land og i sjø har gjort at en økende andel av fisken lever store deler av livet i et helt annet miljø enn før. Forhøyet dødelighet i sjøen synes å henge sammen med at laksen blir håndtert mye og utsatt for et endret smittepress. Er ernæringsbehovene tilfredsstilt slik at laksen er robust nok til å takle de nye utfordringene?

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til grunnleggende kunnskap om sammensetningen av fremtidens fôr. For å være aktuell for finansiering må forskningen være rettet mot laksens ernæringsbehov i lys av nye fôrråvarer, nye produksjonsformer, nye behandlingsmetoder, økt håndtering og/eller interaksjon med fremavlet genetisk materiale for god velferd, helse og vekst.

Søknader som skal undersøke laksens behov for fett, protein, vitaminer eller mineraler, vil være mer relevante enn forskning på funksjonelle fôringredienser. Utlysningen koordineres med planlagte tiltak i Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfinansiering (FHF).

Verdikjede slam fra lukkede og semi-lukkede anleggstyper
Produksjon av større settefisk og annen landbasert produksjon vil resultere i økt slamproduksjon som gir utfordringer for avhending og bruk. Utviklingen av lukkede og semi-lukkede produksjonskonsepter åpner for lettere å kunne samle og utnytte avfall og sidestrømmer fra produksjonen og bidra til næringens bærekraft. Slammet må skilles fra oppdrettsmiljøet, samles, oppbevares, forbehandles og transporteres. Alle leddene i denne verdi- og logistikk-kjeden krever utvikling av tekniske løsninger tilpasset bruken av slammet. Dette gjelder både fôrteknologi, utfôringsteknologi, slamoppsamlingsteknologi og teknologi for oppkonsentrering og forprosessering. Utviklingen av en optimal verdikjede for anvendelse av slam fra fiskeproduksjonen har både teknologiske og regulatoriske begrensninger. De sistnevnte er som regel knyttet til komponenter i slammet som kan begrense anvendelsen av det.

Midlene skal gå til prosjekter som skal se på teknologiske løsninger for å kunne utnytte slam fra fiskeproduksjon. Prosjektene kan være transfaglige med involvering av brukere og myndigheter, i tillegg til teknologiutviklingen.

Relevans
Det må komme tydelig fram hvilket/hvilke av områdene søknaden retter seg mot. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger temaet havbruksforskning. Malen ligger nederst i utlysningen.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• relevant internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)

Samlet lyser vi ut 20 millioner til dette temaet, fordelt på to utlysninger. Dere velger utlysning basert på om det er behov for eller nyttig å ha med samarbeidspartnere utenfor akademia.

Som eksportnæring er norsk sjømat utsatt for endringer i det internasjonale markedet. COVID19-pandemien gir usikkerhet i verdenshandelen på grunn av endringer i forbrukeradferd og transportmønster, betydningen av nærmarkedet, ønsket om å beskytte sine egne (proteksjonisme), osv. Pandemien gir samtidig en unik mulighet til å studere hvordan en slik hendelse påvirker norsk sjømatsektor.

Midlene skal gå til forskning for å kunne identifisere, forstå og håndtere årsaker og ringvirkninger knyttet til denne og tilsvarende hendelser på kort og lang sikt, og for å forstå hvilke muligheter og utfordringer for omstilling og innovasjon som oppstår. Forskningen kan omfatte både nasjonale og internasjonale markeder og ulike typer sjømatprodukter. Vi ønsker gjerne prosjekter som har form av komparative studier på ulike produkter fra fiskeri og havbruk som kan bidra til å sikre en økonomisk bærekraftig sjømatnæring.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• relevant internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger (ph.d. eller postdoktor)

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.  

Midlene skal gå til prosjekter som bruker eksisterende helsedata, administrative registerdata og personopplysninger til å frambringe ny kunnskap for å møte helse- og velferdsutfordringer.

Med www.helsedata.no er det etablert en enklere og raskere oversikt over og tilgang til norske helsedata. Med Helseanalyseplattformen som åpner i 2021, legges det til rette for avanserte analyser på tvers av ulike kilder til helsedata og personopplysninger. Samlet informasjon om nasjonale løsninger, tjenester og samarbeidsflater som utvikles i regi av Direktoratet for e-helse finnes i vedlegget Helsedataprogrammet – Nye løsninger og tjenester og på Helsedataprogrammets nettside.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere, må ha hovedvekt på bruk av eksisterende data og de må falle innenfor ett eller flere av områdene:

1. Kvalitet, kompetanse og effektivitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene
2. Helsefremmende og forebyggende folkehelsetiltak
3. Diagnostikk, behandling eller rehabilitering av sykdommer

For å være relevante må prosjektene gjøre bruk av helsedata, løsninger og tjenester som tilbys på www.helsedata.no, www.helsenorge.no og/eller Helseanalyseplattformen.

Du må dessuten gjøre bruk av data fra flere norske kilder (registre, helseundersøkelser, egne data fra pågående eller avsluttede prosjekter med mer) eller data fra minst én offentlig norsk kilde brukt sammen med data fra andre land.

Vi vil også vektlegge om følgende er inkludert:

• helseøkonomiske perspektiver
• nasjonalt og/eller internasjonalt samarbeid
• tverrfaglighet, der samfunnsvitenskapelig og/eller humanistisk forskning inngår

Prosjektene må være begrunnet i brukeres behov. Du må beskrive hvem brukerne er, og hvordan de er involvert i planleggingen, gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt alle punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Porteføljevurderinger
Ved bruk av eksisterende kvalitetssikrede data forventer vi at mye god og nyttig forskning kan komme ut av et prosjekt med relativt lav budsjettramme.

Vi tilstreber en tematisk balanse som innebærer at flere søknader blir innvilget innenfor områdene 1 og 3 (anslagsvis fire søknader på hver), og færre søknader på område 2 (anslagsvis to søknader).

Midlene skal gå til prosjekter som styrker kunnskapen om klima- og jordsystemet.

Prosjektene skal bidra til økt forståelse av prosesser og samspill mellom komponentene i klimasystemet og til å anvende nye metoder eller videreutvikle modeller for å øke kunnskapen om klimavariasjoner på ulike tidsskalaer.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må omhandle sentrale prosesser og koblinger innenfor eller mellom et eller flere av disse punktene:

• atmosfære, hydrosfære, biosfære, geosfære og/eller kryosfære
• polarområdenes rolle, uforutsette klimaendringer, vippepunkter og globale koblinger
• hvordan politiske beslutninger, geopolitikk, teknologiske løsninger, ressursutvikling og menneskelig aktivitet påvirker klimasystemet på kort og lang sikt

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til prosjekter som gir ny innsikt for å opprettholde og forbedre plante- og jordhelse, dyrehelse og -velferd.

Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfeltet og å bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig utvikling for landbrukets tilpasning til klimaendringene. 

Kunnskapsnotatetene om plantehelse, dyrehelse og dyrevelferd og Nasjonalt program for jordhelse (lenkene åpnes i nytt vindu) har kartlagt kunnskapshull og forskningsbehov. Søknadene må dermed svare på de mer grunnleggende forskningsbehovene som er beskrevet i disse rapportene, og falle inn under minst ett av disse to områdene:

Plante- og jordhelse
Økt kunnskap er avgjørende for å produsere nok og sunn mat, redusere bruk av kjemiske plantevernmidler og minimere matsvinn. Spredning av planteskadegjørere over landegrenser og klimaendringer, er trusler mot plantehelsen i Norge og globalt. Vi trenger tiltak for å forhindre spredning av planteskadegjørere, og må utvikle gode strategier for å håndtere skadegjørere som allerede er etablert i Norge. God jordhelse innebærer økt vektlegging av liv i jord, organisk materiale og jordstruktur. Hvordan jorda drives med jordarbeiding og andre tiltak, påvirker både jord- og plantehelse.

Det er behov for både grunnleggende og anvendt forskning på sammenhengen mellom jordhelse, agronomisk drift, ulike driftsformer og plantehelse.

Dyrehelse og dyrevelferd
Norsk husdyrproduksjon har et fortrinn i god dyrehelse og dyrevelferd. Godt avlsarbeid, god kunnskap om fôring og drift, godt husdyrmiljø og systematisk bekjempelse av alvorlige dyresykdommer, har bidratt til dette. Nye dyrehelse- og velferdsutfordringer kan oppstå som følge av endrede driftsformer, klimaendringer og globalisering. For å sikre god dyrehelse og -velferd i husdyrproduksjonen også for fremtiden, trengs det kontinuerlig kunnskapsbygging, særlig grunnforskning.

For å være relevant for dette temaet, må du i søknaden vise til at dere vil forske på mulighetene for å identifisere og avdekke helse- og velferdsutfordringer i husdyrbesetninger på et tidlig tidspunkt, slik at god dyrehelse opprettholdes og mulighetene for å ivareta dyrenes adferdsbehov i praktisk husdyrhold styrkes.

 I relevansvurderingen vil vi også vektlegge:

• aktivt samarbeid med minst én annen nasjonal forskningsorganisasjon
• konkrete planer for internasjonalt samarbeid der det er relevant, for eksempel sampublisering eller mobilitet
• rekrutteringsstillinger

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaområdet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Ved prioritering mellom søknadene vil vi tilstrebe en best mulig balanse mellom de to tematiske områdene plante- og jordhelse og dyrehelse og -velferd.

Midlene skal brukes til å bygge kunnskap og nye metoder innenfor nanoteknologi, mikroteknologi og/eller avanserte materialer. 20 millioner er øremerket forskning knyttet til metodeutvikling gjennom avansert bruk av synkrotron- og nøytronkilder, inkludert fagområder også utenfor nanoteknologi og avanserte materialer.

Porteføljeplanen for muliggjørende teknologier er i utgangspunktet temanøytral, men følgende tema har likevel en viss prioritering:

• Medisin og helse
• Bioøkonomi
• Miljøvennlig energi og lavutslipp
• Bærekraft, miljø og klima

Søknadene må inkludere egne refleksjoner og relevante tiltak som bidrar til at forskningen som planlegges gjennomført, er i tråd med forventinger om ansvarlig forskning (RRI).

Du finner utdypende informasjon om tematiske prioriteringer og RRI i porteføljeplanen og i vedlegget "RRI-rammeverk".

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaområdet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal bidra til økt grunnleggende kunnskap om verdensrommet og jorda og til utviklingen av en ny generasjon romforskere. Midlene skal dessuten bidra til forskningsmessig utnyttelse av norsk romaktivitet spesielt knyttet til Norges deltakelse i European Space Agency (ESA), European Incoherent SCATter (EISCAT) og Nordic Optical Telescope (NOT).

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor dette temaet, må falle inn under minst ett av disse tre tematiske områdene:

• sol-jord fysikk med vekt på forståelse av grunnleggende prosesser i solen og dens atmosfære og hvordan solvind og solaktivitet påvirker jordas øvre atmosfære og det globale miljøet
• universets oppbygning og utvikling med vekt på forståelsen av fundamentale astrofysiske prosesser
• jordobservasjon fra satellitter med vekt på klimaovervåkning, ressurskartlegging, forurensning ved petroleumsvirksomhet, overvåkning og forvaltning av polarområdene

Områdene er utdypet i programplan for ROMFORSKNING.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• relevans for forskningsmessig utnyttelse av norsk romaktivitet spesielt knyttet ESA, EISCAT og/eller NOT
• rekrutteringsstillinger (ph.d.-er og/eller postdoktorer)

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til å bygge kunnskap som kan bidra til reduserte klimagassutslipp, energieffektivisering og redusert fotavtrykket i miljøet og til reduksjon av risikoen for storulykker og forbedret arbeidsmiljø knyttet til petroleumsindustrien på norsk sokkel.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere innenfor Petroleum må falle inn under minst ett av disse to områdene i porteføljeplanen:

• Reduksjon av klimagasser, energieffektivisering og miljø
• Storulykker og arbeidsmiljø

Bare søknader som tar for seg problemstillinger der samarbeid med industrien er særskilt krevende å få etablert eller ikke hensiktsmessig, er relevante. Relevansvedlegget må derfor gi et konkret og tydelige svar på hvordan prosjektet faller inn under ett av eller begge disse punktene:

• områder hvor det er interesse-konflikt, og hvor uavhengig forskning uten industrideltagelse vil være en styrke for forskningen
• områder der industrien ikke har stor egeninteresse av forskningen, men der samfunnseffektene er store og viktigere enn effektene for verdiskaping og nytte direkte hos industrien

Prosjekter der det er hensiktsmessig og en styrke å etablere samarbeid med industrien, skal søke på utlysningen Kompetansebyggende prosjekt for næringslivet med søknadsfrist 17.2.2021.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt punktene ovenfor er oppfylt. Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen. 

Midlene skal gå til prosjekter som vil bidra til ny forskningsbasert kunnskap for at den samiske folkegruppen skal kunne sikre og utvikle språket sitt, kulturen sin og samfunnet sitt.

Søknader innenfor hele programplanen er relevante, men vi ønsker spesielt å styrke forskning som faller inn under område 2 i programplanen: samisk identitet og samfunnsbygging.

I tillegg ønsker vi at minst ett av disse områdene er inkludert i prosjektet:

• Likeverd i samfunnet
• Likestilling mellom kjønn
• Kulturell resiliens

Områdene er utdypet i programplan for samisk III.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• samarbeid mellom institusjoner og/eller lokale eller regionale samiske forskningsmiljøer
• rekrutteringsstillinger
• om prosjektet ser på internasjonale komparative problemstillinger med utgangspunkt i eller i relasjon til samiske forhold

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til forskning om og for utdanningssektoren. Målet er å bygge kunnskap av høy kvalitet og relevans for politikkutforming, forvaltning og praksisfelt, og bidra til kunnskapsbasert utvikling.

Prosjekter som er aktuelle å finansiere må være relevant for minst ett av de fire områdene:

• A: Læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte
• B: Praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling
• C: Styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse
• D: Utdanning, samfunn og arbeidsliv

Områdene er utdypet i porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse i kap. 2.2. Siste avsnitt om område B i porteføljeplanen omhandler forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger og er ikke relevant for denne utlysningen. 

Det er åpent for prosjekter som ser på flere av områdene i sammenheng.

Vi etterspør forskning for og om hele utdanningssektoren og alle utdanningsnivåer, fra barnehage og skole til høyere utdanning og læring i og utenfor arbeidslivet. Også prosjekter som ser på overgangene mellom nivåene i utdanningsløpet og overgangen fra utdanning til arbeidsliv er relevante.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• aktivt samarbeid med minst én annen norsk forskningsorganisasjon
• aktivt internasjonalt samarbeid
• rekrutteringsstillinger
• tverr- eller flerfaglig samarbeid mellom to eller flere fag

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

• velferd, levekår og ulikhet
• omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv
• aktivt medborgerskap, migrasjon og institusjonenes rolle

Migrasjonsforskning må, i denne utlysningen, knyttes til integrering, velferd og arbeid for å være relevant.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vil vi også vektlegge:

• bruk av ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som skal øke inkludering i arbeids- og samfunnsliv og redusere ulikhet og ekskludering
• fler- og tverrfaglighet hvor rettsvitenskapelige, helsefaglige, teknologiske og/eller humanistiske perspektiver er inkludert
• aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Midlene skal gå til tjenesteforskning, slik det er beskrevet i porteføljeplanens vedlegg om Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester, kap. 3.1:

• helse- og omsorgstjenester
• arbeids- og velferdstjenester
• barne- og familievernet

Søknadene må i tillegg falle inn under minst ett av de seks tverrgående kunnskapsområdene beskrevet i det samme vedlegget (kap. 3.3).

Spesielt relevant er tjenesteforskning som har som mål å redusere utsatthet og ulikhet gjennom:

• å styrke inkluderingen i arbeids- og samfunnsliv for brukere med behov for samtidige tjenester, spesielt unge med psykiske lidelser og personer med muskel- og skjelettlidelser
• å legge spesiell vekt på helhetlig tjenestetilbud til utsatte og sårbare befolkningsgrupper

Søknader som omhandler overganger og samhandling mellom ulike tjenestetilbud, kan inkludere relevante helsetjenester, men søknader som omhandler helsetjenester alene, er ikke aktuelle for finansiering.

For å være relevant, må søknaden i tillegg være begrunnet i brukernes behov. Brukere kan i denne sammenhengen være pasienter, klienter og pårørende, befolkningen, ansatte i helse- og velferdstjenestene og forvaltning og myndigheter. Du må beskrive (i prosjektbeskrivelsens avsnitt 1.2)  hvem brukerne er, og hvordan de er involvert i planleggingen, gjennomføringen av prosjektet og i utnyttelsen av resultatene.

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans vil vi også vektlegge:

• bruk av ulike metoder for å måle effekter av tiltak og virkemidler som skal øke inkludering i arbeids- og samfunnsliv og redusere ulikhet og ekskludering,
• fler- og tverrfaglighet der samfunnsvitenskapelige, rettsvitenskapelige, helsefaglige, teknologiske og humanistiske perspektiver er inkludert,
• aktivt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

De utlyste midlene skal gå til å utfordre og utvide eksisterende kunnskapsgrunnlag når det gjelder forholdet mellom menneske og natur, og bidra med nye perspektiver og ny kunnskap på særlig samfunnsrelevante områder.

Et temaområde i porteføljeplanen for Velferd, kultur og samfunn er Medier, kultur og samfunnsutvikling. Innenfor dette, er forholdet mellom kultur og natur/helse, altså Menneske og natur, et prioritert tema. Forskningsmidlene vi her lyser ut skal gå til prosjekter som viser hvordan ny kunnskap om kulturelle fenomener kan bidra til å belyse og håndtere aktuelle samfunnsutfordringer innenfor dette temaet. Dette er nærmere beskrevet i porteføljeplanens vedlegg om Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL), kapittel 4.2.1, Menneske og natur. Søknadene må også reflektere SAMKUL-perspektivet generelt, se kapittel 4.1 og 4.2 i samme vedlegg.

Prosjektene må undersøke aktuelle samfunnsutfordringer knyttet til forholdet mellom kultur på den ene siden, og natur på den andre siden – det siste forstått både som ytre natur og miljø og menneskets egen natur. Gjennom analyser av historiske, språklige og kommunikative, religiøse, normative og estetiske dimensjoner skal prosjektene gi ny innsikt i samfunnsutfordringer på disse områdene, og hvordan de kan håndteres.

Skal søknaden vurderes som relevant for evt. bevilgning, må den i tillegg til å imøtekomme de tematiske føringene ovenfor, ha et tydelig innslag av humanistiske fag og perspektiver.

Søknaden må også inkludere:

• fler- eller tverrfaglighet,og/eller
• internasjonalt og nasjonalt samarbeid

Når vi fastsetter karakteren for søknadens relevans, vurderer vi hvor godt den oppfyller alle prioriteringene ovenfor.

Vedlegget "Relevance to the topic" er obligatorisk hvis du velger dette temaet. Malen ligger nederst i utlysningen.

Porteføljevurderinger
Søknader med prosjektleder som allerede har et pågående prosjekt innenfor SAMKUL, vil ikke bli prioritert.

Blant de innvilgede søknadene, ønsker vi prosjekter som tematisk supplerer, og ikke overlapper med, prosjekter som allerede har bevilgning innenfor samme tema.