Porteføljeplanen for Petroleum

Strukturelle prioriteringer

Forskning langs hele Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUoI)-verdikjeden
Porteføljen innenfor petroleum strekker seg over hele FoUoI-verdikjeden med en tyngde på anvendt forskning og innovasjon. Den samlede aktiviteten i porteføljen skal dekke strategisk grunnforskning, kunnskap- og kompetansebygging, anvendt forskning, teknologiutvikling og pilotering av teknologi.

Det er ønskelig å utvikle aktørbildet gjennom stor grad av samarbeid i prosjektporteføljen. Dette innebærer blant annet prioritering av prosjektsamarbeid mellom forskningsorganisasjoner og næringsliv. Innenfor utvalgte tematiske prioriteringer vil nærings- og samfunnsrettede forskningssentre spille en stor rolle. Dette er store og langsiktige prosjekter som er spesielt egnet for å løse komplekse og sammensatte problemstillinger. Forskningssentrene blir utfylt av kompetanse og samarbeidsprosjekter i bredden av de tematiske prioriteringene. Likeledes er en velfungerende verdikjede i næringslivet viktig, der teknologileverandører og sluttbrukere, som i stor grad er olje- og gasselskaper, forventes å samarbeide om forskningsutfordringene. Sluttbrukersegmentet er i endring ved at noen oljeselskaper utvider sin forretningsvirksomhet til å bli bredere energiselskaper.

Porteføljen vil også ha en viss andel strategisk grunnforskning som gjennomføres uten brukermedvirkning. Dette vil særlig gjelde temaer der samarbeid med næringslivet er særskilt krevende å få etablert eller ikke hensiktsmessig (f.eks. mulighet for interesse-konflikter).

Sikre at forskningsresultater kommer til anvendelse

Samfunnsmålene og de fleste av brukermålene i porteføljeplanen forutsetter at løsningene fra forskningen tas i bruk av næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig. Støtte til demonstrasjon og pilotering er porteføljens viktigste bidrag for å få ny teknologi klar for markedet. Tidlig involvering av sluttbrukere er en viktig faktor for å lykkes. Videre hviler et stort ansvar på prosjekteiere og samarbeidspartnere for å sørge for at forskningsresultatene blir anvendt, og i tillegg blir kommunisert til allmenheten på en forståelig måte. Klare planer for hvordan dette skal gjøres er en vesentlig del av søknadene og søknadsevalueringen.

Forskerrekruttering

Kompetansebehovet innenfor porteføljens område vil være stort i mange år fremover. Forskerrekruttering vil inngå som et viktig element i flere av utlysningene. Stipendiatenes karriereveier vil være både akademia, næringsliv og forvaltning. Samarbeidet med næringsliv og forvaltning må derfor være god.

Forskningsinfrastruktur

Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur investerer i infrastruktur for norske forskningsmiljøer og næringsliv. Ny infrastruktur bidrar til internasjonalt ledende forskning og innovasjon på områder som er viktige for samfunnet. Bruk av forskningsinfrastruktur er legitime kostnader innen alle FoU-prosjekter som administreres av Forskningsrådet.
God forskningsinfrastruktur er avgjørende innenfor petroleum. En kombinasjon av laboratoriearbeid med modellutvikling og simulering er nødvendig for å sikre pålitelige og gode resultater. Uttesting i laboratorieskala er viktig for å kunne realisere nye og forbedrete løsninger og for å redusere risiko for feil og mangler når næringslivet tar disse løsningene i bruk. I årene framover er det behov både for oppgradering av eksisterende utstyr og for helt nye laboratorier. Behovet for forskningsinfrastruktur omfatter også digitale løsninger som kan tilgjengeliggjøre den store datamengden på norsk sokkel som er bygd opp gjennom stor aktivitet i flere tiår og som også vil ha betydning for nye næringer.

Åpen forskning

Med åpen forskning endres måten forskningen utføres, deles og vurderes på, og potensialet for høy kvalitet og gjennomslag i samfunnet øker. Petroleumssektoren samler inn store mengder data på norsk sokkel i form av målinger og prøvemateriale. Tilgangen til disse dataene er av avgjørende betydning for offentlig petroleumsforskning. Delvis blir offentlig tilgang regulert gjennom petroleumsloven, og delvis tar bransjen selv initiativ til datadeling og digitalisering.

Porteføljen vil følge Forskningsrådets policy for åpen forskning[15]. Prinsippet "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig" vil bli praktisert. Det forventes spesielt at prosjekter ledet av forskningsorganisasjoner bidrar til åpen forskning, inkludert FAIR-prinsippene for datahåndtering (Findable, Accessible, Interoperable and Reusable), som bygger på nasjonale og internasjonale retningslinjer om forskningsintegritet og ansvarlighet. Dette innebærer blant annet åpen tilgang til publikasjoner, kildekoder og modeller og tilgjengeliggjøring av forskningsdata. Kravet om åpenhet må balanseres mot andre hensyn. Dette gjelder særlig for næringslivet, der det er viktig å ivareta markedsmessige fortrinn (eksempelvis hensyn til patentering av teknologi).

Samfunnsansvar og bærekraft

Ansvarlig forskning og innovasjon ("RRI – Responsible Research and Innovation") har de senere årene vokst fram som en viktig tilnærming i internasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk. Ny kunnskap, nye teknologier og innovasjoner må utvikles i samsvar med samfunnets verdier og omstillingen må skje på en inkluderende og rettferdig måte. Dette innebærer utvikling av nye samarbeidsprosesser der forskere i samspill med andre aktører tar et større ansvar for at forskningsresultater og teknologi blir til langsiktig gavn for samfunnet og for fremtiden de er med på å skape. Forskningsetikk, likestilling mellom kjønn, åpen forskning, vitenskapsopplæring/-utdanning er viktige elementer i dette. Porteføljen vil følge opp dette i tråd med punktene over og Forskningsrådets retningslinjer, slik som blant annet Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon.

Likeledes er det viktig at porteføljen bidrar til bærekraft. I dette ligger at Forskningsrådet skal bidra til kunnskap og løsninger som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle som lever i dag. Det bygger på en anerkjennelse av at vi har bare en klode, med begrensede ressurser og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. Vi skal arbeide med kunnskapsbaserte løsninger som møter de akutte klima- og miljøtruslene vi alle står overfor. De særnorske omstillingsbehovene er også sentrale.

Porteføljen har som ambisjon at forskning og innovasjon må sikre økonomisk aktivitet på lag med planetens tåleevne. I sum skal klima- og miljødimensjonen av bærekraft balanseres opp mot sosiale og økonomiske forhold som sikrer gode og anstendige liv for alle og i tråd med de globale bærekraftsmålene. Ettersom petroleum ikke er en fornybar ressurs, er aspektene rundt forsvarlig utvinning særlig viktig, slik dette er beskrevet i petroleumsloven[16].

[15]nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)

[16]Lov om petroleumsvirksomhet [petroleumsloven] - Lovdata

Meldinger ved utskriftstidspunkt 29. november 2022, 19.37 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.