Porteføljeplanen for Petroleum

Fremtidsblikk

I 2030 har norsk petroleumsindustri redusert sine klimagassutslipp med minst 50 prosent sammenlignet med 2005, og er på god vei til å nå målet om nullutslipp i 2050. Olje og gass fra norsk sokkel er konkurransedyktig på det internasjonale markedet, og de norske petroleumsressursene forvaltes effektivt og bærekraftig. Implementering av løsninger for avkarbonisering av petroleumsproduktene har kommet langt. Norsk sokkel preges av et industri- og energimangfold med god sameksistens. Det vil si at petroleum og andre energikilder stadig veves mer sammen. I tillegg har kompetanse og teknologi fra petroleumsindustrien vært en åpenbar forutsetning for fremdriften i nye næringer. Utslippsreduksjonen på norsk sokkel i 2030 er i hovedsak oppnådd ved hjelp av elektrifisering og energieffektivisering, men også karbonfangst og -lagring (CCS) begynner å bli viktig. Elektrisk kraft har erstattet mange av gassturbinene som ble benyttet offshore, og offshoreinstallasjonene er koblet til energisystemet på flere ulike måter. EUs energiomstilling har kommet langt, og norsk produksjon av gass er sentral for å ivareta energisikkerhet i Europa. Avkarbonisering av naturgass gjør at stadig mer av den norske gassen blir konvertert til andre energibærere som for eksempel blått hydrogen eller elektrisitet, hvor CCS har blitt brukt i avkarboniseringen.

Norsk sokkel har redusert kostnadene slik at den tåler prissvingninger og er konkurransedyktig. Plugging av brønner (P&A) som for noen år siden så ut til å bli svært dyrt, har blitt en betydelig mindre økonomisk bekymring på grunn av ny, kostnadseffektiv teknologi. Samtidig har flere ulike nyvinninger innenfor boring blitt tatt i bruk. Store deler av Norges olje- og gassproduksjon er flyttet fra innretninger over havoverflaten til havbunnen, og autonome systemer utfører stadig mer av prosessene, noe som har gitt stor innvirkning på installasjonenes energieffektivitet og kutt i CO2-utslipp. Frem mot 2030 har stadig mer av sokkelen blitt digitalisert og ny type kompetanse, bedriftsetableringer og rekruttering har fulgt med. Kunstig intelligens, robotikk, droner og digitale tvillinger er dagligdags, og datakraften er så stor at man nå kan løse tidligere uløselige problemer. Digitale teknologier, bedre datafangst, -behandling, og økt kompetanse og organisatorisk evne, har gitt bedre undergrunnsforståelse. Resultatet har blitt betydelig reserveerstatning og nye funn nær eksisterende felt, bedre brønnposisjonering, mer effektiv drenering av reservoarer, redusert vannproduksjon og mindre energibruk.

I 2030 gjennomføres petroleumsaktiviteten på norsk sokkel med lav påvirkning av marint miljø. Oljevernberedskapen er effektiv og forbedres kontinuerlig med innovative løsninger. Det har ikke vært storulykker eller større utslipp til havet det siste tiåret. Ny kunnskap og nye metoder er utviklet for å holde god kontroll på IKT-sikkerhet, samtidig er det utviklet nye måter for å inkludere mennesket i et stadig mer digitalisert arbeidsmiljø. Færre jobber offshore, og de som jobber der har et godt arbeidsmiljø med lavere risikoeksponering. Sektoren forstår stadig mer av helsekonsekvenser av arbeidet offshore, og reduserer kontinuerlig risiko for arbeidsrelatert sykdom. Norge er verdensledende på helse, miljø og sikkerhet, og trepartssamarbeidet fungerer godt.

Denne porteføljeplanen beskriver Forskningsrådets bidrag for å kunne nå dette fremtidsbildet. Planen beskriver tiltak, inkludert utlysning av midler, som skal iverksettes gjennom porteføljestyrets egne investeringer og tiltak som forventes iverksatt gjennom investeringer gjort av Forskningsrådets styre, andre porteføljestyrer eller andre finansieringskilder.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 4. desember 2022, 02.45 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.